Vi har de elevene vi har

Transkript

1 Vi har de elevene vi har Ungdomsskolekonferanse Gyldendal 28. oktober 2011 Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Tre mål for kvalitet i opplæringen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som blir anerkjent for videre studium eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

6 Fremmer læring: (St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen) Læringsrike jobber og videre utdanning Samfunnsdeltakelse Fullføring i videregående opplæring God faglig utvikling i grunnskolen Mestring Motivasjon for å lære fag Gode leseferdigheter Sosial utvikling God språkutvikling Tiltak Hemmer læring: Læringsfattige jobber Utstøting til trygd Frafall i videregående Svak faglig utvikling Skulk Nederlag Svak motivasjon i fag Lesevansker Atferdsvansker Forsinket språkutvikling

7 St. meld. nr.16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats ikke vente og se

8 Vi har de elevene vi har Men vet vi hvor de er?

9 Levekårsindeksen: Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de sju indikatorene for levekårsproblemer og består av de sju enkeltindikatorene dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, utdanningsnivå og overgangsstønad.

10 Levekår Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark 5,8 Nord-Trøndelag 5,8 Vest-Agder 6,0 Oslo 6,0 Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

11 Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød Hva er grunnen til at vi har svart slik? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i de forutsetninger vi har? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i måten vi jobber på? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i det vi ikke gjør?

12 Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark 5,8 Nord-Trøndelag 5,8 Vest-Agder 6,0 Oslo 6,0 Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

13 Endring Indeks 2007 Indeks Lesja 0,5 3, Vang -1 3,7 2, Gausdal 0,5 3,8 4, Skjåk 0,3 4 4, Sør-Fron Øystre Slidre 0,3 4 4, Lillehammer 0,3 4,3 4, Lom -0,6 4,3 3, Øyer 0,6 4,3 4, Etnedal 1,4 4,5 5, Vestre Slidre -0,1 4,7 4, Vågå -1,2 4,8 3, Nord-Fron 0,9 4,8 5, Ringebu -0,2 4,8 4, Lunner 0,5 5, Østre Toten -0,7 5, Nordre Land 0,3 5,8 6, Sør-Aurdal -1,4 6 4, Gran 0,4 6,2 6, Sel 0,7 6, Søndre Land -0,2 6,3 6, Nord-Aurdal -0,7 6,3 5, Dovre -0,9 6,5 5, Jevnaker -0,6 6,7 6, Gjøvik 0,6 7 7, Vestre Toten -0,3 7,3 7

14 Definisjon lav utdanning (SSB): Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen år

15 Indeks 2007 Utdanning 0512 Lesja 3, Vang 3, Gausdal 3, Skjåk Sør-Fron Øystre Slidre Lillehammer 4, Lom 4, Øyer 4, Etnedal 4, Vestre Slidre 4, Vågå 4, Nord-Fron 4, Ringebu 4, Lunner 5, Østre Toten 5, Nordre Land 5, Sør-Aurdal Gran 6, Sel 6, Søndre Land 6, Nord-Aurdal 6, Dovre 6, Jevnaker 6, Gjøvik Vestre Toten 7,3 5

16 Hva er et godt resultat? Nivå1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Added value INPUT OUTPUT

17 Tilpasset opplæring

18 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

19 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

20 Evaluering av Reform 97 (Peder Haug (2003)) Lærerne støtter, inkluderer og skaper trygge rammer for elevens læring Lærerne kvier seg for å stille faglige krav, særlig på ungdomstrinnet Læringsaktivitetene virker tilfeldige, med manglende oppsummeringer og sjeldne korrigerende tilbakemeldinger Lærerne ga ofte positiv tilbakemelding selv når det helt klart ikke var noe å gi ros for

21 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem.

22 Elevens forståelse av egen mestring

23 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når,074,700 lærerne snakker? Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i,848,088 gruppa/klassen din? Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

24

25 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

26 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

27 Hvilke mål har elevene? (Skaalvik og Skaalvik 2005) For å forstå elevenes motivasjon må vi kjenne deres mål. Når en elev er oppgaveorientert og målet er å lære mer, blir følelse av kompetanse avhengig av at han lærer, forstår og forbedrer seg i forhold til tidligere prestasjoner. For en elev som er egoorientert, blir derimot følelse av kompetanse mer avhengig av hvordan han presterer sammenlignet med andre. Han blir derfor opptatt av å sammenligne sine resultater med andres, og han er redd for å falle igjennom i konkurransen.

28 Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre

29 Virkninger av en konkurransepreget undervisning (Skaalvik og Skaalvik 2005) Elevene ser på evner som årsak til suksess og nederlag Elever som mislykkes med arbeidet, klandrer seg selv for det dårlige resultatet og ser på seg selv som mindre konkurransedyktige Elevene setter urealistiske høye mål Konkurranse forsterker de positive effektene av suksess (stolthet) og de negative effektene ved nederlag (skam, skyld) Istedenfor å se på feil som en naturlig del av læringsprosessen, blir det da viktig å unngå å gjøre feil

30 Opprettholdelse av motivasjon Skal en opprettholde elevens motivasjon når de møter utfordringer, trenger de hjelp og støtte fra et arbeidsfellesskap

31 Karaktergivingen har historisk hatt som funksjon å sortere elever bort fra skolen og dens skolefaglige læreprosesser (Erling Lars Dale 2008)

32

33

34 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

35 Kartleggingsprøver (Roe/Lie 2009) Er konstruert for å skille ut de elevene som skårer under en kritisk grense (bekymringsgrense), og som dermed gir grunn til spesiell bekymring. Flesteparten av elevene vil klare de fleste oppgavene på slike kartleggingsprøver, og derfor kan ikke resultatene si noe om det generelle nivået blant elevene på skolen.

36 Forside

37

38

39 Spørsmål: Har vi oversikt over elever som har faglige og sosiale utfordringer? Vet vi nok om hva disse utfordringene består av? Har vi gode opplegg som gjør at disse elevene opplever mestring?

40 Nasjonale prøver (Roe/Lie 2009) Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer På de nasjonale prøvene kan gjennomsnittsverdiene benyttes til meningsfulle sammenligninger, enten mellom skoler, eller endringer på en skole over år

41

42 Mål for kvalitet (?) Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Skolen skal ha et gjennomsnitt på 3.0 på nasjonale prøver

43 Hvilke mål har skolene? For å forstå skolenes motivasjon må vi kjenne deres mål. Når en skole er oppgaveorientert og målet er å lære mer, blir følelse av kompetanse avhengig av at skolen lærer, forstår og forbedrer seg i forhold til tidligere prestasjoner. For en skole som er egoorientert, blir derimot følelse av kompetanse mer avhengig av hvordan skolen presterer sammenlignet med andre. Skolen blir derfor opptatt av å sammenligne sine resultater med andres, og skolen er redd for å falle igjennom i konkurransen.

44 Hvor er vi? Oppnådd kompetanse Hvor skal vi? Neste kompetansenivå Hva gjør vi? Tiltaksbeskrivelse Har vi felles begreper? Har vi riktig kompetanse? INDIVIDUELLE HANDLINGER

45 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no