Kartlegging og vurdering

Transkript

1 Kartlegging og vurdering Akershus fylkeskommune, 7. februar 2013 Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

6 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

7 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

8 Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: - Knyttes til prestasjoner i fag - Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: - Knyttes til tilpasset opplæring - Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

9 Normbasert eller kriteriebasert vurderingskultur? Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem. Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

10 Elevens forståelse av egen mestring

11 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når lærerne snakker?,074,700 Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?,848,088 Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

12

13 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

14 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

15 Vurderingskultur Hva kan elevene? Vi må finne ut av hva de mestrer og som vi kan bygge videre på Ikke bare fokusere på det de ikke kan

16 Kartlegging noen verktøy

17 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

18 Noen aktuelle kartleggingsprøver: M testen (PPT, trinn) Alle Teller (Matematikksenteret, trinn) Kartleggeren (Fagbokforlaget) Regnetesten (Vox) Regning (Udir, Vg1)

19 Alle Teller (Matematikksenteret, trinn) Målet er å diagnostisere elevenes misforståelser og misoppfatninger gjennom målrettede tester, samt hjelpe lærere slik at de unngår å skape nye misoppfatninger når nye begreper innføres. Tre hovedområder det måles progresjon på: - tallforståelse - forstå regneoperasjoner - beregninger

20

21

22

23

24 Arbeid med grunnleggende ferdigheter i fag

25 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Læreplanene inneholder kompetansemål som angir hva elever og lærlinger skal mestre. I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål.

26 St. meld. nr.22 ( ) Motivasjon mestring - muligheter (SV) Det er ikke klart for alle skoler hva grunnleggende ferdigheter innebærer på ulike trinn Det er ikke bare snakk om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter på ulike nivåer for hvert trinn

27 Kompetansemål som inneholder regning som grunnleggende ferdighet Elevene skal kunne: -utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy (BA) -beregne pris på materialer, produkter og tjenester (DH) -måle elektriske størrelser på systemene og vurdere måleresultatene (EL) - setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene(hs) -beregne kostnader ved en medieproduksjon (MK) -foreta enkle beregninger av råvare- og materialforbruk, og kunne beregne utbyttet i produksjonsprosessen (NA) -følgje og justere reseptar og rekne ut mengder og kostnader (RM) - føre og avslutte enkle regnskap for små virksomheter og påpeke avvik mellom budsjett og regnskap (SS) - måle trykk, temperatur og mengde i forhold til en arbeidsoppgave og vurdere måleresultatet (TIP) Hva må elevene øve på i matematikkundervisningen slik at programfaglærerne skal greie å lære elevene dette?

28

29

30 Grisen vokser ikke fordi man veier den! Trude Slemmen 30

31 Kartlegging som grunnlag for planlegging av undervisning

32

33

34 Læringsmål

35 Læringsmål

36

37

38

39 Ny GIV i Akershusskolen Ny GIV og IKO-modellen Tredelt elevgruppe Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder)

40

41

42 Eleven identifiseres ut fra gitte kriterier. Data hentes automatisk fra VIGO/ skoleadm system

43

44 Det er læreren/rådgiveren som etter samtalen vurderer om eleven trenger tett oppfølging

45

46

47 Regning (sist gang) TIMSS viser at undervisningen i både naturfag og matematikk i Norge er preget av at elevene bruker mye tid på individuell oppgaveløsning, men med liten oppfølging fra lærerne. Både PISA og TIMSS viser dessuten at de norske lærerne ikke følger opp lekser i like stor grad som lærere i andre land (Kjærnsli mfl. 2007, Grønmo og Onstad 2009, 2010).

48 Nå: betydelig framgang Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn er bedre i 2011 enn de var i I tillegg er forskjellene mellom svake og sterke lesere redusert. Og guttene tar innpå jentene. Den negative trenden i norske elevers prestasjoner har snudd. I TIMSS (4. trinn og 8. trinn) etter 2003 og i PISA (10. trinn) etter 2006 har det vært bedring i prestasjonene i både matematikk og naturfag.

49 Lekser som stimulerer læring ikke til karaktersetting I 2011 følger lærerne på 8. trinn opp leksene i større grad enn de gjorde i 2003 og 2007, både ved å sjekke om leksene er gjort, og ved å bruke dem aktivt i elevdiskusjoner. Samtidig rapporterer lærerne at de i mindre grad enn før bruker leksene for å sette karakterer på elevene. Vi vurderer det som positivt at leksene i større grad blir brukt som et utgangspunkt til videre læring, og i mindre grad til formell vurdering av elevene.

50 Svikter skolen de flinke elevene? En stor utfordring for den norske skolen er å ta vare på de talentfulle elevene. På tross av framgangen fra 2003 har Norge fortsatt færre elever på 8. trinn som når opp til de høyeste kompetansenivåene i matematikk og naturfag enn det vi hadde i Den bedringen vi har målt etter 2003, gjelder i stor grad de faglig svake elevene. Det er positivt at vi har greid å løfte de svakeste elevene opp. Men skolen må også gi faglige utfordringer til de talentfulle elevene. I Kunnskapsløftet har alle elever krav på en tilpasset opplæring, ikke bare de som sliter faglig. For flinke elever kan mer algebra og fysikk i skolen bidra til å øke deres interesse for realfagene, og dermed sannsynligheten for at de velger slike fag senere i utdanningsløpet. Norge har stort behov for mennesker med høy realfaglig kompetanse.

51 Grunnleggende ferdigheter og matematikkfaget De grunnleggende ferdighetene er integrert i alle fag også i matematikk

52 Grunnleggende ferdighet Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

53 Eksempel fra et annet fylke

54 En bedre skole Bodø Narvik vgs.

55 Bakgrunn Svake inngangskarakterer (PULS) Svake resultater på omfattende kartleggingsprøver Denne elevgruppen er ofte lei av teoretiske fag, og spesielt matematikk, fordi de har slitt med dette gjennom mange år. Matematikk e helt pyton, vi kan ikke matte Elevene velger yrkesfag fordi de vil jobbe med praktiske fag, noe som de ofte mestrer svært godt.

56 Hva gjorde vi da? Elever med stryk eller IV ble tilbudt intensivkurs. To dager i uken over tre uker. Deler av undervisningen har vært lagt utenfor elevenes skoletid.

57 Resultater? Opplegget og tanken var grei nok, og resultatet var også meget bra for de elevene som tok dette seriøst. MEN: Ikkeseriøse stilte ikke opp, det fristet mer å dra hjem sammen med de andre elevene. Det ble også tilbudt leksehjelp utenfor skoletid. Heller ikke dette var en suksess, da alt for få elever benyttet tilbudet. Vi må utnytte disse ressursene bedre!

58 Videre arbeid høsten 2011 Mange elever manglet helt grunnleggende ferdigheter Sprikende nivå Resultater under kritisk nivå krever oppfølging i små grupper Fant ny modell i samarbeid med kontaktlærerne

59 Elevene får tilbud 2 ganger 30 min pr. uke i gruppe på to/tre elever. Istedenfor å møte etter skoletid får de nå tilbud om å bli hentet ut av programfag (verksted), og har ikke med utstyr. Møter i lompen. En kort intensiv økt for så å vende tilbake til verkstedet. Alle elevene som fikk tilbud om kurs takket ja, og det har så langt vært et meget godt oppmøte og bare positive elever.

60 Gjennomføring Elevene får en kopp kakao, kaffe eller te. Felles bord, og jobber mye muntlig. Hvordan tenker de, hvilke strategier bruker, hva mangler? Alle elevene må være aktive gjennom hele økten. Vi bruker tavla for felles gjennomgang av enkelte emner.

61 Konkretiseringsmateriell for å gjøre undervisningen mer forståelig, mer interessant. Vi fører logg etter hver time i forhold til neste steg Hver time starter alltid med repetisjon av forrige times emne, og de ulike emnene repeteres jevnlig slik at læringen skal sitte.

62 Polarsirkelen videregående skole Sommerskole

63 Sommerskole Sommerskole før skolestart i fag der mange elever har svakt grunnlag Gjennomført første gang sommer 2010 de siste to ukene før skolestart. 15 elever i naturfag og 18 elever i matematikk Vi mener en av grunnene til få påmeldte i 2010 skyldes at tilbudet ble bestemt igangsatt veldig sent fra vår side. Dette førte til sein kontakt med ungdomsskolene. Frukt og grønt ble satt frem i klasserommet hver morgen. Miljøarbeider tok elevene med på ulike aktiviteter i den utvidede lunsjpausen. Evalueringen fra elevene ved kursslutt var overveldende positiv. Alle elever besto fagene på Vg1, bortsett fra en!

64 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no