TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

Transkript

1 TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging

2 IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente elevdata Se side 2 for beskrivelse av elever i risikogruppe. Etter nasjonale prøver på 5.trinn Kartlegging Oppfølging Intervju med identifiserte elever Kartlegge i enkeltfag Drøftingsmøte i TOteam med kontaktlærer Tett oppfølging av elever i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Bruke intervjuguide for å sikre at de viktigste områdene blir kartlagt. Kartlegge eventuelt behov for spesialundervisning. Definere behov for tiltak, bli enige om ansvarsfordeling og frister. Intensivopplæring/kurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Viktig å dokumentere og evaluere tiltak. Definere langsiktig mål. Fortløpende Fortløpende

3 Identifisering Identifiseringen bør skje i etterkant av Nasjonale prøver på 5.trinn. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva kriterier for identifisering Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: a) Ligger på nivå 1 på Nasjonale prøver i regning eller lesing og/eller under kritisk grense på Alle teller eller leseprøve. b) Bekymringsfullt høyt fravær. Fravær kan blant annet være en indikator på mistrivsel. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Skolen har ansvaret for å påse at man får beskjed i etterkant av fraværet. Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger forsentkomming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen c) Lav grad av motivasjon for skolefagene. Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Når Etter resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning foreligger, høsten 5.trinn Hvem gjør det Det er viktig at arbeidet koordineres, at det er en tydelig ansvarsfordeling med definerte tidsfrister og at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles til de/den som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. Skolens ledelse beskriver hvem som har ansvar for identifiseringen (kontaktlærer, leseveileder, ressurslærer i matematikk e.a.) og har et tett samarbeid med denne / disse. Kartlegging Målene med kartleggingen er å iverksette relevante tiltak. En viktig faktor er å finne årsaken til elevens utfordringer, enten det gjelder faglig mestring eller fraværet. Er årsaken knyttet til faglig mestring, må elevens læreforutsetninger kartlegges videre. Skyldes identifiseringen fravær eller annet, må årsaken til dette kartlegges. Dersom identifiseringen skjer på grunnlag av svak mestring på Nasjonale prøver på 5.trinn, bør kontaktlærer gjennomføre en kartleggingssamtale etter et eget utviklet intervjuskjema. Vi må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement.

4 Hva finne svar på spørsmålene Hvordan trives eleven med skole og skolearbeid? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Hva er elevens mestringsnivå innen grunnleggende ferdigheter? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter osv.). Når Kartlegging starter med et elevintervju med utgangspunkt i eget skjema etter identifisering. Dette bør skje så fort som mulig etter at eleven er identifisert. Det er viktig at kartleggingen også følges opp med en faglig kartlegging i enkeltfag og eventuelt av de grunnleggende ferdigheter. Hvem gjør det Det vil være forskjellig fra skole til skole hvem som bør gjennomføre kartleggingssamtalen. Det mest naturlige vil være at kontaktlærer har ansvaret. Det viktigste er at man sikrer en sammenheng mellom identifiseringen, kartleggingen og oppfølgingen/tiltakene. Hvordan Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elever er å sikre en målrettet oppfølging i videre skolegang. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging. Kartleggingen må dokumenteres. Oppfølging Det er mange ulike tiltak som kan iverksettes, og dette vil variere fra elev til elev og fra skole til skole. Målet for tiltakene skal være å gi elever som sikter mot full kompetanse i videregående skole best mulige faglige forutsetninger. En viktig del av oppfølgingsarbeidet uansett elevgruppe, er samarbeid med hjemmet. Elevgruppen Tiltakene vil variere ut fra hva som er grunnen til at eleven er identifisert (høyt fravær, svake karakterer, tegn på mistrivsel osv.). Et tiltak som i større grad enn tidligere bør vurderes for denne elevgruppen er intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter, særlig lesing, skriving og regning. Dette er tiltak i Ny GIV-prosjektet som har gitt meget god effekt. Familien I familier der foresatte trenger bistand for å følge opp barnet, kan familieråd være et aktuelt tiltak.

5 IKO-modellen som «vaktbikkje» i skolehverdagen Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet i forbindelse med vurdering av resultatene av Nasjonale prøver på 5.trinn, vil det være en del elever som ikke fanges opp. Det er derfor viktig med et kontinuerlig arbeid med å identifisere elever som av ulike årsaker sliter med skolehverdagen. IKO-modellen er utviklet for å fange opp elever som ikke lenger har tilfredsstillende utbytte av den normale opplæringen (tilpasset opplæring). I dagens skole har svaret kanskje for ofte vært spesialundervisning. Tanken med IKO-modellen er at man først skal gå kritisk til verks og vurdere om eleven i første omgang trenger tett oppfølging med mål om igjen å kunne inngå i læringsfellesskapet på ordinært vis. I enkelte tilfeller vil tett, intensiv oppfølging ikke være nok, og spesialundervisning må utredes. IKO-modellen er i stor grad basert på at manglende mestring og mistrivsel ofte resulterer i lave ferdigheter og høyt fravær. Dette blir derfor to områder vi bør ha under jevnlig oppsikt. Det er viktig å ta raskt tak i problemer dersom vi skal klare å snu en negativ trend. En viktig del av IKOarbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system. I videregående skole har en god erfaring med en tredelt tilnærming; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. Denne tredelte tilnærmingen kan også fungere i grunnskolen, dersom man ser på resultater av nasjonale prøver i stede for karakterer.