Kartlegging og vurdering Akershus fylkeskommune 22.mars 2012

Transkript

1 Kartlegging og vurdering Akershus fylkeskommune 22.mars 2012 Del av etterutdanningsprogrammet Ny GIV, regning som grunnleggende ferdighet Gyldendal Kompetanse Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

6 Elevvurdering og tilpasset opplæring

7 Elevens forståelse av egen mestring

8 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem.

9 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når,074,700 lærerne snakker? Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i,848,088 gruppa/klassen din? Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

10

11 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

12 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

13 Opprettholdelse av motivasjon Skal en opprettholde elevens motivasjon når de møter utfordringer, trenger de hjelp og støtte fra et arbeidsfellesskap

14 Refleksjon: Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i arbeidet med denne gruppen elever? Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i de gruppene/klassene der disse elevene til vanlig går?

15 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

16 Vurderingskultur Hva kan elevene? Vi må finne ut av hva de mestrer og som vi kan bygge videre på Ikke bare fokusere på det de ikke kan

17 Kartlegging noen verktøy

18 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

19 Noen aktuelle kartleggingsprøver: M testen (PPT, trinn) Alle Teller (Matematikksenteret, trinn) Kartleggeren (Fagbokforlaget) Regnetesten (Vox) Regning (Udir, Vg1)

20 Formål (Udir) Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag. Kartleggingsprøver er en del av underveisvurderingen. Obligatoriske kartleggingsprøver fra Udir: Tallforståelse og regneferdighet 2. trinn Regning Vg1 (elektronisk) Frivillige kartleggingsprøver fra Udir: Tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn

21 Kartleggingsprøve i regning Vg1 (Udir) Prøven gjennomføres tidlig i skoleåret i Vg1, og relaterer seg til kompetansemålene for 10. trinn. Prøven er utviklet med tanke på å identifisere enkeltelever med et grunnlag som er så mangelfullt at han eller hun sannsynligvis vil få problemer i sin videre faglige utvikling. En konsekvens av dette er at prøven er ganske lett for veldig mange elever. Prøven er ikke knyttet til læreplanen for et bestemt fag, men til grunnleggende regneferdighet slik dette er integrert i alle fags læreplaner Prøven er standardisert slik at om lag 20 % av elevene ligger under det som kalles bekymringsgrensen Bekymringsgrensen er normdefinert, og den er ikke basert på et eksplisitt kriterium for hva som kjennetegner en kritisk kompetanse.

22 Tabellen illustrerer at områdene tallforståelse og tallregning er utgangspunktet for andre grunnleggende regneferdigheter. Man kan kanskje si at dette ikke er en del av kompetansemålene for videregående opplæring, men resultatet fra denne kartleggingen viser med all tydelighet at et bevisst arbeid med å øve opp disse grunnleggende ferdighetene er helt nødvendig for de svakeste elevene. Veiledningens del 2 viser: -Hovedområder -Oppgaver -Spesifikke vansker som feilsvar kan avdekke

23 Alle Teller (Matematikksenteret, trinn) Målet er å diagnostisere elevenes misforståelser og misoppfatninger gjennom målrettede tester, samt hjelpe lærere slik at de unngår å skape nye misoppfatninger når nye begreper innføres. Tre hovedområder det måles progresjon på: - tallforståelse - forstå regneoperasjoner - beregninger

24 M testen (PPT, trinn) Hovedintensjonen med prøvene er at de skal dekke et behov for kartlegging/ diagnostisering i forbindelse med den svakere del av elevgruppen, men inneholder oppgaver som passer for alle elever. Del 1: Talloppfatning, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, prosentregning Del 2: Geometri, behandling av data, matematikk i dagliglivet, måling og enheter, grafer og funksjoner

25 Kartleggeren (Fagbokforlaget)

26

27

28

29

30 Kartlegging som grunnlag for planlegging av undervisning

31

32

33 Læringsmål

34 Læringsmål

35 Arbeid med grunnleggende ferdigheter i fag

36 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Læreplanene inneholder kompetansemål som angir hva elever og lærlinger skal mestre. I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål.

37 St. meld. nr.22 ( ) Motivasjon mestring - muligheter (SV) Det er ikke klart for alle skoler hva grunnleggende ferdigheter innebærer på ulike trinn Det er ikke bare snakk om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter på ulike nivåer for hvert trinn

38 Kompetansemål som inneholder regning som grunnleggende ferdighet Elevene skal kunne: -utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy (BA) -beregne pris på materialer, produkter og tjenester (DH) -måle elektriske størrelser på systemene og vurdere måleresultatene (EL) - setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene(hs) -beregne kostnader ved en medieproduksjon (MK) -foreta enkle beregninger av råvare- og materialforbruk, og kunne beregne utbyttet i produksjonsprosessen (NA) -følgje og justere reseptar og rekne ut mengder og kostnader (RM) - føre og avslutte enkle regnskap for små virksomheter og påpeke avvik mellom budsjett og regnskap (SS) - måle trykk, temperatur og mengde i forhold til en arbeidsoppgave og vurdere måleresultatet (TIP) Hva må elevene øve på i matematikkundervisningen slik at programfaglærerne skal greie å lære elevene dette?

39 Grunnleggende ferdigheter og matematikkfaget De grunnleggende ferdighetene er integrert i alle fag også i matematikk

40 Regning TIMSS viser at undervisningen i både naturfag og matematikk i Norge er preget av at elevene bruker mye tid på individuell oppgaveløsning, men med liten oppfølging fra lærerne. Både PISA og TIMSS viser dessuten at de norske lærerne ikke følger opp lekser i like stor grad som lærere i andre land (Kjærnsli mfl. 2007, Grønmo og Onstad 2009, 2010). Kilde: Udir

41 Grunnleggende ferdighet Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

42 Ny GIV i Akershusskolen Ny GIV og IKO-modellen Tredelt elevgruppe Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IV eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner Kritiske grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne) Tett oppfølging (i perioder)

43 Eksempel fra et annet fylke

44 En bedre skole Bodø Narvik vgs.

45 Bakgrunn Svake inngangskarakterer (PULS) Svake resultater på omfattende kartleggingsprøver Denne elevgruppen er ofte lei av teoretiske fag, og spesielt matematikk, fordi de har slitt med dette gjennom mange år. Matematikk e helt pyton, vi kan ikke matte Elevene velger yrkesfag fordi de vil jobbe med praktiske fag, noe som de ofte mestrer svært godt.

46 Hva gjorde vi da? Elever med stryk eller IV ble tilbudt intensivkurs. To dager i uken over tre uker. Deler av undervisningen har vært lagt utenfor elevenes skoletid.

47 Resultater? Opplegget og tanken var grei nok, og resultatet var også meget bra for de elevene som tok dette seriøst. MEN: Ikkeseriøse stilte ikke opp, det fristet mer å dra hjem sammen med de andre elevene. Det ble også tilbudt leksehjelp utenfor skoletid. Heller ikke dette var en suksess, da alt for få elever benyttet tilbudet. Vi må utnytte disse ressursene bedre!

48 Videre arbeid høsten 2011 Mange elever manglet helt grunnleggende ferdigheter Sprikende nivå Resultater under kritisk nivå krever oppfølging i små grupper Fant ny modell i samarbeid med kontaktlærerne

49 Elevene får tilbud 2 ganger 30 min pr. uke i gruppe på to/tre elever. Istedenfor å møte etter skoletid får de nå tilbud om å bli hentet ut av programfag (verksted), og har ikke med utstyr. Møter i lompen. En kort intensiv økt for så å vende tilbake til verkstedet. Alle elevene som fikk tilbud om kurs takket ja, og det har så langt vært et meget godt oppmøte og bare positive elever.

50 Gjennomføring Elevene får en kopp kakao, kaffe eller te. Felles bord, og jobber mye muntlig. Hvordan tenker de, hvilke strategier bruker, hva mangler? Alle elevene må være aktive gjennom hele økten. Vi bruker tavla for felles gjennomgang av enkelte emner.

51 Konkretiseringsmateriell for å gjøre undervisningen mer forståelig, mer interessant. Vi fører logg etter hver time i forhold til neste steg Hver time starter alltid med repetisjon av forrige times emne, og de ulike emnene repeteres jevnlig slik at læringen skal sitte.

52 Er det nok med kompetanse? Jarl Inge Wærness

53 Generell del av læreplanen Opplæringa skal medverke til ei karakterdanning som gir den einskilde kraft til å ta hand om eige liv, pliktkjensle for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet

54 Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

55 Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

56 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar Gjelder dette kun for flinke elever? Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

57 Kompetansemål kunst og håndverk Elevene skal kunne skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

58 Kompetansemål mat og helse Elevene skal kunne vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

59 Kompetansemål norsk Elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

60 Kompetansemål kroppsøving Elevene skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

61 Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

62 Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få karakter på sine holdninger som ansvarsfølelse, men en kan vurdere elevens anbefalinger og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

63 Hvordan får man de såkalt svake elevene til å oppleve seg som verdsatt?

64 Eksempel fra et annet fylke

65 Polarsirkelen videregående skole Sommerskole

66 Sommerskole Sommerskole før skolestart i fag der mange elever har svakt grunnlag Gjennomført første gang sommer 2010 de siste to ukene før skolestart. 15 elever i naturfag og 18 elever i matematikk Vi mener en av grunnene til få påmeldte i 2010 skyldes at tilbudet ble bestemt igangsatt veldig sent fra vår side. Dette førte til sein kontakt med ungdomsskolene. Frukt og grønt ble satt frem i klasserommet hver morgen. Miljøarbeider tok elevene med på ulike aktiviteter i den utvidede lunsjpausen. Evalueringen fra elevene ved kursslutt var overveldende positiv. Alle elever besto fagene på Vg1, bortsett fra en!

67

68 PISA: Er pendelen i ferd med å snu?

69

70 Oppgave Hva er din motivasjon for å delta på dette programmet? Noter stikkord Snakk med sidepersonen Sett opp personlige mål for hva du ønsker å lære Jarl Inge Wærness

71 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no