Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2)

Transkript

1 Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2) Kurs for ledere i Aust-Agder 14.november 2012 Jarl Inge Wærness

2 Hva gjorde vi sist gang?

3

4

5 Normbasert vs kriteriebasert vurdering

6 Elevens forståelse av egen mestring

7 Vurdering i ulike tidsspenn

8 Hvordan måler vi kvalitet?

9 Ny GIV og IKO-modellen Tredelt elevgruppe Ny GIV i Akershusskolen Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IV eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner Kritiske grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne) Tett oppfølging (i perioder)

10 Charlottes presentasjon Hvilke punkter er de viktigste for å utvikle din skole videre? Hva skal du som leder gjøre for å sørge for at denne praksisen inntreffer oftere på din skole?

11 Program Analyse av spørreundersøkelser Vurdering av grunnleggende ferdigheter Kjennetegn og kriterier

12 Udir: Under 50 prosent av skolene hadde ved årsskiftet klare kriterier for hva de mener er vesentlig for læringsmiljøet.

13 Spørsmål Har din skole klare kriterier for hva dere mener er vesentlig for lærings- og arbeidsmiljøet? Hvilke kriterier er de viktigste for din skole?

14 Hva er hensikten med kvalitetsvurdering? (Knut Roald 2012) Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement

15 Kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta skoleutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.

16 Analyse av spørreundersøkelser

17 Sentrale spørsmål Hva er et godt resultat? Hvem bør vi sammenligne oss med? Hva skiller et godt resultat fra et dårlig resultat?

18 Elevundersøkelsen kan benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen?

19 Bruk av elevundersøkelsen i forbindelse med Læringsplakatens punkter Elevundersøkelsen kan særlig benyttes i forbindelse med punktene knyttet til motivasjon, elevmedvirkning, tydelige lærere, samt det fysiske og det psykososiale arbeids- og læringsmiljøet

20 Områder Elevundersøkelsen Motivasjon og mestring Arbeidsmiljø Klasseledelse Vurdering for læring Elevinnflytelse Digitale verktøy (Ny fra Udir) Vurdering av fag

21 Gjennomsnitt For å ta et eksempel kan vi se på to ulike former for svarfordeling på spørsmålet: Er du interessert i å lære på skolen? : Skole A: ikke i noe fag (0%) i noen fag (20%) i mange fag (60%) i de fleste fag (20%) Skole B: ikke i noe fag (20%) i noen fag (10%) i mange fag (20%) i de fleste fag (50%)

22 Hva er en signifikant forskjell i gjennomsnitt En sikkerhet på 95-99% anses som holdbar i statistiske beregninger, og det er denne sikkerheten som gir et signifikant resultat. Signifikans er med andre ord et spørsmål om hvor sannsynlig det er at en trekker riktig konklusjon.

23 Kode Gj.snitt Antall Plass 1 Skole72 3, Plass 2 Skole34 3,48 45 Plass 3 Skole11 3, Plass 4 Skole45 3,47 92 Plass 5 Skole33 3, Plass 6 Skole37 3, Plass 7 Skole93 3, Plass 8 Skole25 3, Plass 9 Skole18 2, Plass 10 Skole78 2, Plass 11 Skole94 2,79 27 Plass 12 Skole6 2,79 482

24 Skalaer Er du interessert i å lære på skolen Trives du a. med skolearbeidet?

25 Fakta Hauketo Marienlyst skole skole Motivasjon se delskår 2,5 2,9 Trivsel se delskår 3,3 3,3 Mobbing se delskår 3,7 3,7 Elevmedvirkning se delskår 2,3 2,0 Elevdemokrati se delskår 2,8 2,7 Fysisk læringsmiljø se delskår 2,3 2,2

26 Trivsel Snitt Trives du godt på skolen? Hetland videregående skole 4,31 Stavanger katedralskole 4,35 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Hetland videregående skole 4,37 Stavanger katedralskole 4,52 Trives du i friminuttene/fritimene? Hetland videregående skole 4,50 Stavanger katedralskole 4,59 Trives du sammen med lærerne dine? Hetland videregående skole 3,93 Stavanger katedralskole 4,02 Hvor mange gode venner har du på skolen? Hetland videregående skole 4,60 Stavanger katedralskole 4,60 2. Miljø Hetland VGS - Vår 2007 Stavanger katedralskole - Vår Sosial trivsel Grønn Grønn

27 Tommelfingerregel: Variasjonsbredde og signifikante forskjeller på utvalg over 25 På skalaer fra 1-4, 1-5, 1-6, 1-7 (0,3) På skala fra 1-3 (0,2) 100% (6 %) 40% (3%) 15% (2%) NB! Det beste er selvfølgelig å beregne dette ved bruk av t-test, variasjonsanalyse eller effect-size når enn har kompetanse, tid og rådatabasen.

28 Styrken med spørreundersøkelser Det er våre elever og våre medarbeidere som har sagt dette

29 Sammenligning elev- og lærerundersøkelsen

30 Sammenligning elev- og lærerundersøkelsen (1) Trivsel 1 Elev: Trives du godt på skolen? Lærer: Trives elevene dine godt på skolen? (2) Trivsel 2 Elev: Trives du sammen med lærerne dine? Lærer: Trives du sammen med elevene dine? (3) Motivasjon 1 Elev: Er du interessert i å lære på skolen? Lærer: Er elevene dine interesserte i å lære på skolen? (4) Motivasjon 2 Elev: Hvor godt liker du skolearbeidet? Lærer: Liker elevene dine skolearbeidet? (5) Motivasjon 3 Elev: Gjør du leksene dine? Lærer: Gjør elevene dine leksene sine?

31 Sammenligning elev- og lærerundersøkelsen (6) Medbest. 1 Elev: Lærer: (7) Medbest. 2 Elev: Lærer: (8) Medbest. 3 Elev: Lærer: Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Lar du elevene være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet deres skal vurderes? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Har du snakket med elevene om hvordan de kan være med på å bestemme over arbeidet med fagene? I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? Har elevene dine innflytelse på utforming av arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i de ulike fagene? (9) Elevdem Elev: Hører skolen på elevenes forslag Lærer: I hvilken grad har elevrådet innflytelse på beslutninger som tas på skolen? (10) Mål-Krav Elev: Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? Lærer: Vet elevene dine hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (11) Fysisk miljø Elev: Sum Fysisk miljø Lærer: Sum Fysisk miljø

32 Sammenligning elev- og lærerundersøkelsen (12) Vurdering 1 Elev: Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? Lærer: Snakker du med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene? (13) Vurdering 2 Elev: Spør lærerne hvordan du selv vurderer ditt eget skolearbeid? Lærer: Spør du elevene hvordan de selv vurderer sitt eget arbeid? (14) Tilbakemelding 1 Elev: Lærer: (15) Tilbakemelding 2 Elev: Lærer: (16) Tilbakemelding 3 Elev: Lærer: (17) Tilbakemelding 4 Elev: Lærer: Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør i form av skriftlig kommentar fra læreren? Hvor ofte gir du elevene tilbakemelding på det faglige arbeidet de gjør i form av skriftlige kommentarer? Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør gjennom samtale med læreren? Hvor ofte gir du elevene tilbakemelding på det faglige arbeidet de gjør gjennom formelle eller uformelle samtaler? Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din i form av skriftlig kommentar fra læreren? Hvor ofte gir du elevene tilbakemelding på deres arbeidsinnsats i form av skriftlige kommentarer på involverte arbeider? Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din gjennom samtale med læreren? Hvor ofte gir du elevene tilbakemelding på deres arbeidsinnsats gjennom formelle eller uformelle samtaler?

33 5 Nord-Trøndelag 4,5 4 3,5 3 2,5 Elev Lærer 2 1,5 1

34 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Serie1 0,2 0-0,2-0,4-0,6

35 Sammenligning elev- og lærerundersøkelsen Elev: Er du hyggelig mot lærerne dine? Lærer: Er elevene hyggelige mot deg? Elev: Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Lærer: Må du bruke mye tid på å få ro i klassen? Elev: Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene/arbeidsøktene? Lærer: Kommer elevene dine for sent til timene/arbeidsøktene? Elev: Forstyrrer du andre elever når de arbeider? Lærer: Forstyrrer elevene hverandres arbeid med bråk og uro?

36

37

38 Balanse i data, for å unngå naiv (instrumentell) målstyring: 1. Resultater og gjennomstrømming 2. Brukere (elevundersøkelsen, foresatte, etc.) 3. Profesjonelle (personalundersøkelse, kompetansekartlegging, kvalitetskjennetegn, etc.)

39 Indikator 2009/2010 Elevundersøkelsen Sosial trivsel 4,2 Interesse for å lære 3,3 Motiverende lærere 3,1 Fravær av mobbing 4,9 Kunnskap om og deltagelse i målsettninger 3 Underveisvurdering 3,1 Fravær 6,50 % Frafall 2,60 % Antall vitnemål, AFVKII, 3PBA, 3TFA/3MKA 74 % Antall elever bestått Vg2: YF/Stud.spes. 94 % Personalundersøkelsen Internt samarbeid 3,5 Gjennomføring av elevsamtaler 3,5 Mål-planfokus 3,5 Ledelse 2,8 Nyskapende medarbeidere 3,7 Sykefravær i personalet 4 % Budsjettoverholdelse over 2,1% Eksamensresultater Norsk 3,1 Matematikk 3,7 Engelsk 3,2 Standpunkt Norsk 3,7 Matematikk 4 Engelsk 4,1

40 Indikator 2007/ / /2010 Elevundersøkelsen Sosial trivsel 4,1 4 4,2 Interesse for å lære 3,1 3,2 3,3 Motiverende lærere 2,9 3 3,1 Fravær av mobbing 4,8 4,9 4,9 Kunnskap om og deltagelse i målsettninger 2,7 2,8 3 Underveisvurdering 2,5 2,7 3,1 Fravær 11 % 10 % 6,50 % Frafall 5 % 3,50 % 2,60 % Antall vitnemål, AFVKII, 3PBA, 3TFA/3MKA 79 % 77 % 74 % Antall elever bestått Vg2: YF/Stud.spes. 87 % 90 % 94 % Personalundersøkelsen Internt samarbeid 3,4 3,5 Gjennomføring av elevsamtaler 3,2 3,5 Mål-planfokus 3,2 3,5 Ledelse 2,1 2,8 Nyskapende medarbeidere 3,4 3,7 Sykefravær i personalet 6 % 7 % 4 % Budsjettoverholdelse ok ok over 2,1% Eksamensresultater Norsk 3,7 3,1 3,1 Matematikk 3,2 3,7 Engelsk 2,9 3,3 3,2 Standpunkt Norsk 3,8 3,7 3,7 Matematikk 3,8 3,2 4 Engelsk 3,8 3,7 4,1

41 Indikator 2007/ / /2010 Måltall Elevundersøkelsen Sosial trivsel 4,1 4 4,2 over 3,9 Interesse for å lære 3,1 3,2 3,3 over 3,4 Motiverende lærere 2,9 3 3,1 over 3,3 Fravær av mobbing 4,8 4,9 4,9 over 4,8 Kunnskap om og deltagelse i målsettninger 2,7 2,8 3 over 3,2 Underveisvurdering 2,5 2,7 3,1 over 3,3 Fravær 11 % 10 % 6,50 % under 8% Frafall 5 % 3,50 % 2,60 % under5% Antall vitnemål, AFVKII, 3PBA, 3TFA/3MKA 79 % 77 % 74 % over 77% Antall elever bestått Vg2: YF/Stud.spes. 87 % 90 % 94 % over 85% Personalundersøkelsen Internt samarbeid 3,4 3,5 3,3 Gjennomføring av elevsamtaler 3,2 3,5 3,3 Mål-planfokus 3,2 3,5 3,3 Ledelse 2,1 2,8 3,2 Nyskapende medarbeidere 3,4 3,7 3,5 Sykefravær i personalet 6 % 7 % 4 % under 5% Budsjettoverholdelse ok ok over 2,1% 0 Eksamensresultater Norsk 3,7 3,1 3,1 over 3,2 Matematikk 3,2 3,7 over 3,5 Engelsk 2,9 3,3 3,2 over 3,2 Standpunkt Norsk 3,8 3,7 3,7 over 3,7 Matematikk 3,8 3,2 4 over 3,7 Engelsk 3,8 3,7 4,1 over 3,7

42 Indikator 2007/ / /2010 Måltall Elevundersøkelsen Sosial trivsel Grønn Grønn Grønn Grønn Interesse for å lære Gul + Gul + Gul + Grønn Motiverende lærere Gul + Gul + Gul - Grønn Fravær av mobbing Grønn Grønn Grønn Grønn Kunnskap om og deltagelse i målsettninger Rød Gul - Gul + Grønn Underveisvurdering Rød Gul - Gul + Grønn Fravær 11 % 10 % 6,50 % under 8% Frafall 5 % 3,50 % 2,60 % under5% Antall vitnemål, AFVKII, 3PBA, 3TFA/3MKA 79 % 77 % 74 % over 77% Antall elever bestått Vg2: YF/Stud.spes. 87 % 90 % 94 % over 85% Personalundersøkelsen Internt samarbeid Grønn Grønn Grønn Gjennomføring av elevsamtaler Gul + Grønn Grønn Mål-planfokus Gul + Grønn Grønn Ledelse Gul - Gul + Grønn Nyskapende medarbeidere Gul + Grønn Grønn Sykefravær i personalet 6 % 7 % 4 % under 5% Budsjettoverholdelse ok ok over 2,1% 0 Eksamensresultater Norsk 3,7 3,1 3,1 over 3,2 Matematikk 3,2 3,7 over 3,5 Engelsk 2,9 3,3 3,2 over 3,2 Standpunkt Norsk 3,8 3,7 3,7 over 3,7 Matematikk 3,8 3,2 4 over 3,7 Engelsk 3,8 3,7 4,1 over 3,7

43 Tips i forbindelse med gjennomføring av undersøkelsen

44 Før gjennomføringen : Informer om undersøkelsen Understrek at det er viktig at elevene svarer så grundig som mulig Resultatene skal brukes i etterkant i arbeidet med læringsmiljøet på skolen Det er en mulighet for elevene å si sin mening De kan påvirke sitt eget læringsmiljø

45 Under gjennomføringen : Sett av en fast tid 45 minutter bruker å holde Det må være en lærer til stede Lærer kan hjelpe elever med vanskelige ord Dersom dere vet at det er noen spørsmål som elevene synes er vanskelige, ta det opp før de begynner å svare Elevene skal ikke snakke sammen under gjennomføring Ikke la elevene få gå før det har gått 45 minutter; si at de kan gjøre andre ting når de er ferdig Enkelte har valgt å dele opp gjennomføringen for lesesvake elever - de bruker 10 minutter av hver time gjennom en skoledag for å besvare undersøkelsen

46 Etter gjennomføringen : Elevene må få presentert resultatene slik at de ser at skolen tar svarene deres på alvor Spør elevene om hvorfor de tror resultatene ble slik de ble; lytt til hva de sier Som minimum må elevrådet involveres i tolkning og tiltaksutvikling

47 Tommelfingerregler 1. O,3 regelen 2. Finn relevant sammenligning 3. Som du spør får du svar 4. Input - output 5. En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng

48 Hva er hensikten med kvalitetsvurdering? (Knut Roald 2012) Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement

49

50 Udir: Under 50 prosent av skolene hadde ved årsskiftet klare kriterier for hva de mener er vesentlig for læringsmiljøet.

51 Fem faktorer som kjennetegner et godt læringsmiljø 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

52 Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.

53 Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.

54 Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Elevene har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.

55 Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.

56 God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.

57 Viktig: Skolenes kriterier bør danne grunnlaget for hvilke resultater en ønsker å vektlegge i Elev- og medarbeiderundersøkelsen Alt er ikke nødvendigvis like viktig

58 Spørsmål Har din skole klare kriterier for hva dere mener er vesentlig for lærings- og arbeidsmiljøet? Hvilke kriterier er de viktigste for din skole?

59 Måling av grunnleggende ferdigheter: - Kartleggingsprøver - Nasjonale prøver - Internasjonale studier

60 Regning TIMSS viser at undervisningen i både naturfag og matematikk i Norge er preget av at elevene bruker mye tid på individuell oppgaveløsning, men med liten oppfølging fra lærerne. Både PISA og TIMSS viser dessuten at de norske lærerne ikke følger opp lekser i like stor grad som lærere i andre land (Kjærnsli mfl. 2007, Grønmo og Onstad 2009, 2010).

61 Lesing De områdene hvor Norge skiller seg ut i forhold til land med gode leseresultater i PISA og PIRLS, er at de norske elevene ikke har så gode lesevaner, de er generelt svake på læringsstrategier, og det er en vente og se - holdning i forhold til elever som ikke henger med i leseutviklingen de første skoleårene (Kjærnsli og Roe 2010, Lie mfl. 2001, Mullis mfl. 2007, Daal mfl. 2007).

62 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

63 Kartleggingsprøver (Roe/Lie 2009) Er konstruert for å skille ut de elevene som skårer under en kritisk grense (bekymringsgrense), og som dermed gir grunn til spesiell bekymring.

64 Kartleggingsprøver Udir Obligatoriske kartleggingsprøver fra Udir: Leseferdighet 1., 2. og 3. trinn Tallforståelse og regneferdighet 2. trinn Lesing Vg1 Regning Vg1 (elektronisk) Frivillige kartleggingsprøver fra Udir: Tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn Engelsk 3. trinn Engelsk Vg1 (elektronisk)

65 Oppfølging av kartleggingsprøver Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivåbeskrivelse: Resultatene fra kartleggingsprøvene drøftes på trinn-/teammøter og vi drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendig. Tiltakene følges opp og evalueres kontinuerlig. Nivåbeskrivelse: På vårt team bruker vi kartlegginger for å identifisere hvilke elever som er over/under kritisk grense og setter inn tiltak i forhold til dette Nivåbeskrivelse: På vårt team gjennomfører vi de obligatoriske kartleggingsprøvene, men resultatene blir ikke vurdert i felleskap og brukes ikke systematisk til oppfølging av elevene i etterkant Nivåbeskrivelse: På vårt team er det uklart hva vi mener kartleggingsresultatene skal brukes til

66 Nasjonale prøver Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer På de nasjonale prøvene kan gjennomsnittsverdiene benyttes til meningsfulle sammenligninger, enten mellom skoler, eller endringer på en skole over år

67

68

69

70

71

72 Ny GIV og IKO-modellen Tredelt elevgruppe Ny GIV i Akershusskolen Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IV eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner Kritiske grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne) Tett oppfølging (i perioder)

73 St. meld. nr.16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats ikke vente og se

74

75 Spørsmål Er det satt av rom og tid til tett oppfølging når det er behov for det? Hvem skal læreren henvende seg til når han/hun opplever at utfordringene er så store at de trenger hjelp Er det kultur for å si fra på vår skole?

76