Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet

Transkript

1 Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet Lørenskog 3.juni 2013 Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Program Vurderingskultur Vurdering i ulike tidsspenn Kjennetegn og kriterier Måling og oppfølging av grunnleggende ferdigheter

6 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

7 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

8 Underveisvurdering ( 3-2) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

9 Sluttvurdering ( 3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøva og kompetanseprøve.

10 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

11 Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: - Knyttes til prestasjoner i fag - Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: - Knyttes til tilpasset opplæring - Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

12 Normbasert vs kriteriebasert vurdering Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem. Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

13 Elevens forståelse av egen mestring

14 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når lærerne snakker?,074,700 Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?,848,088 Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

15

16 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

17 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

18 Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre

19 Påstand: En normbasert vurderingskultur fremmer egoorienterte elever En kriteriebasert vurderingskultur fremmer oppgaveorienterte elever

20 Hva kjennetegner vurderingskulturen på vår skole?

21 Vurdering i ulike tidsspenn

22 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

23 Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe, Egil Hartberg m fl) Det korte (time for time) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke)

24 Det korte tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Dag for dag, minutt for minutt Integrert i læringsprosessen Felles strategi, variasjon i metoder Fokus på mål for en time eller for en periode Timelogg Læringssamtale Tomler/trafikklys Exitlapper 3,2,1 Gode spørsmål Blinken

25 Kilde: Trude Slemmen (2009)

26 Kilde: Trude Slemmen (2009)

27 Kilde: Trude Slemmen (2009)

28 Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS

29 Kilde: Skøyen skole

30 Kilde: Skøyen skole

31 Det mellomlange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Et tema med læringsmål (gjerne med utgangspunkt i flere kompetansemål) En oppgave med kriterier Oppgave som viser kompetanse i forhold til læringsmålene Fredagssjekk Logg Læringssamtale Mappeoppgave Prøver: skriftlig/muntlig Større oppgaver som viser kompetanse og der det legges opp til egen- og kameratvurdering

32 Det lange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012) Elevsamtale Samtale med foresatte Skriftlig vurdering? Hva skal dokumenteres? Fokus på kompetanse i faget framfor detaljerte mål Utgangspunkt i elevens mappe/portefølje? Kartleggingsprøver/nasjonale prøver

33 Læringskurver i mellomlangt og langt Enkeltemner perspektiv Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

34 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

35 Spørsmål: Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det korte tidsspennet? Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det mellomlange tidsspennet? Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det lange tidsspennet?

36 Hvem trenger å vite hva når?

37

38 Kjennetegn og kriterier

39 Kriterier er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller oppgave. Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i lys av mål/kompetansemål.

40 Bukkene bruse

41 Elevene må: Å kunne uttrykke seg muntlig kriterier for foredrag Snakke med klar og tydelig stemme Holde øyekontakt med publikum Strukturere innholdet i foredraget godt Bruke visuelle hjelpemidler i presentasjonen Overholde maksimumstiden Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

42 Kriterier/nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn konkretisering av egenvurdering og hverandrevurdering, eksempel fra HS Vg1 Tema: Mål: Kommunikasjon med brukere Eleven skal kunne kommunisera med ulike brukarar ut frå deira behov og modningsnivå. Oppgave: Tenk deg at du arbeider i et av yrkene innenfor Helse- og sosialfag. Du velger selv hvilket. Oppgaven skal skrives på data. Du har vært i praksis i Prosjekt til fordyping i to perioder. Tenk etter hva du erfarte i om kommunikasjon og gi eksempler på hvordan du vil kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå. Beskriv og begrunn. Vurdering: Du blir vurdert etter kjennetegnene på nøkkelkvalifikasjoner og ulike grad av måloppnåelse i tabellen nedenfor. Når du mener du er ferdig, kan du bytte oppgave med en annen. Gi to positive tilbakemeldinger og en ting som kan forbedres. Helt til slutt skal du egenvurdere besvarelsen i forhold til mål, oppgavetekst og kjennetegn. Kilde : Strømmen vid skole

43 Kompetansemål Nøkkel - kvalifikasjoner Karakter 5-6 Karakter 3-4 Karakter 2 Eleven skal kunne kommunisera med ulike brukarar ut frå deira behov og modningsnivå Kommunisere med: Barn Ungdom Voksne Eldre Mennesker fra språklige minoriteter Funksjonshemmede Du kan utøve god kommunikasjon i samhandling med andre mennesker. Du har evnen til å inkludere andre og vise engasjement. Du kan utøve god kommunikasjon i samhandling med andre mennesker. Du kan tilpasse kommunikasjonen din i forhold til yrkesutøvelsen. Du kan ta kontakt og initiativ til en samtale med ulike brukere med ulikt behov. Kilde : Strømmen vid skole

44 Kriterier og kjennetegn (Udir) Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men elevene skal kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen. Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel halvårsvurdering og standpunktvurdering.

45 Kriterier og kjennetegn (Udir) I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise elevene eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.

46 Mestringsnivåer

47 Karakterskalaen Vedtatt ( 3-8 og 4-8 i forskrift til opplæringsloven) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

48 Skala i nasjonale prøver (lesing) Finne: å finne informasjon i teksten Tolke: å forstå og tolke teksten Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere

49 Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 3-4 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 2 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

50 En forenklet og ukritisk bruk av Blooms taksonomi er problematisk Skalaen i de nasjonale prøver er bygd opp på en annen måte Jarl Inge Wærness

51 Bloom problem ved ukritisk bruk Kunnskap på de laveste taksonominivåene knyttes til hukommelse; gjenkjennelse av ideer, materialer og fenomener Hukommelse knyttes til spesifikke og isolerte biter av informasjon og refererer hovedsakelig til faktainformasjoner konkrete fenomener med relativt lavt abstraksjonsnivå Problem: En konkret referanse i en spesifikk informasjon kan fungere svært abstrakt for elever som ikke setter det konkrete inn i en meningssammenheng Problem: Kunnskapen defineres av læreren som konkret, men i formidlingen fungerer den abstrakt Kilde: Dale (2008)

52 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722) Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole

53 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722) Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole

54 Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS

55 Nå: betydelig framgang Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn er bedre i 2011 enn de var i I tillegg er forskjellene mellom svake og sterke lesere redusert. Og guttene tar innpå jentene. Den negative trenden i norske elevers prestasjoner har snudd. I TIMSS (4. trinn og 8. trinn) etter 2003 og i PISA (10. trinn) etter 2006 har det vært bedring i prestasjonene i både matematikk og naturfag.

56 Lekser som stimulerer læring ikke til karaktersetting I 2011 følger lærerne på 8. trinn opp leksene i større grad enn de gjorde i 2003 og 2007, både ved å sjekke om leksene er gjort, og ved å bruke dem aktivt i elevdiskusjoner. Samtidig rapporterer lærerne at de i mindre grad enn før bruker leksene for å sette karakterer på elevene. Vi vurderer det som positivt at leksene i større grad blir brukt som et utgangspunkt til videre læring, og i mindre grad til formell vurdering av elevene.

57 Svikter skolen de flinke elevene? En stor utfordring for den norske skolen er å ta vare på de talentfulle elevene. På tross av framgangen fra 2003 har Norge fortsatt færre elever på 8. trinn som når opp til de høyeste kompetansenivåene i matematikk og naturfag enn det vi hadde i Den bedringen vi har målt etter 2003, gjelder i stor grad de faglig svake elevene. Det er positivt at vi har greid å løfte de svakeste elevene opp. Men skolen må også gi faglige utfordringer til de talentfulle elevene. I Kunnskapsløftet har alle elever krav på en tilpasset opplæring, ikke bare de som sliter faglig. For flinke elever kan mer algebra og fysikk i skolen bidra til å øke deres interesse for realfagene, og dermed sannsynligheten for at de velger slike fag senere i utdanningsløpet. Norge har stort behov for mennesker med høy realfaglig kompetanse.

58 Hvordan følger vi opp høytpresterende elever?

59

60

61 Hvordan går det med elevene våre?

62

63

64 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

65 Kartleggingsprøver Udir Obligatoriske kartleggingsprøver fra Udir: Leseferdighet 1., 2. og 3. trinn Tallforståelse og regneferdighet 2. trinn Lesing Vg1 Regning Vg1 (elektronisk) Frivillige kartleggingsprøver fra Udir: Tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn Engelsk 3. trinn Engelsk Vg1 (elektronisk)

66

67

68

69

70

71

72

73 Nasjonale prøver Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer Nasjonale prøver er utviklet etter kompetansemålene i læreplanene og resultatene er ikke direkte sammenliknbare med de internasjonale testene. Nasjonale prøver måler foreløpig ikke utvikling over tid, men dette er under utvikling og vil komme de nærmeste årene.

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Grisen vokser ikke fordi man veier den! Kilde: Trude Slemmen

84 Kontaktdata Conexus/Læringslaben Grønland 32B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Tlf