Tilleggsanalyser til Elevundersøkelsen. Analyse av indekser på obligatoriske trinn, fylkesog nasjonalt nivå. Oxford Research

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilleggsanalyser til Elevundersøkelsen. Analyse av indekser på obligatoriske trinn, fylkesog nasjonalt nivå. Oxford Research"

Transkript

1 Tilleggsanalyser til Elevundersøkelsen 2010 Analyse av indekser på obligatoriske trinn, fylkesog nasjonalt nivå. Oxford Research 1

2 Oxford Research er et skandinavisk konsulentselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskaper også i Norge og Sverige, samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Tittel: Notat Tilleggsanalyser til Elevundersøkelsen 2010 Undertittel: Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet Prosjektperiode: Juni 2010 Prosjektleder: Harald Furre Forfatter(e): Beate Topland 2

3 Innhold Kapittel 1. Innledning... 5 Kapittel 2. Om indeksene Mobbing på skolen Motivasjon Indeksens svaralternativer og gradering Faglig veiledning Indeksens svaralternativer og gradering Elevdemokrati Indeksens svaralternativer og gradering Fysisk læringsmiljø Indeksens svaralternativer og gradering Medbestemmelse Indeksens svaralternativer og gradering Karriereveiledning Indeksens svaralternativer og gradering Sosial trivsel Indeksens svaralternativer og gradering Trivsel med lærerne Indeksens svaralternativer og gradering Kapittel 3. Analyser Nasjonalt nivå Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne Fylkesnivå Fylkesnivå 7. trinn

4 Signifikante endringer fra , 7. trinn Signifikante endringer på tvers av fylker, 7. trinn Fylkesvise tendenser, 7. trinn Fylkesnivå 10. trinn Signifikante endringer fra , 10. trinn Signifikante endringer på tvers av fylker, 10. trinn Fylkesvise tendenser, 10. trinn Fylkesnivå VG Signifikante endringer fra , VG Signifikante endringer på tvers av fylker, VG Fylkesvise tendenser, VG Kapittel 4. Oppsummering Nasjonale analyser Fylkesvise analyser

5 Kapittel 1. Innledning Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og videregående skole har fått anledning til å vurdere sitt eget læringsmiljø. Undersøkelsen gjennomføres årlig og er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1. I forbindelse med årets analyse av Elevundersøkelsen ønsker Udanningsdirektoratet en utvidet analyse av utvalgte indeksene fra Disse indeksene er som følger: Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærer Den utvidede undersøkelsen skal analysere hvordan de obligatoriske trinnene svarer på indeksene ovenfor ved hjelp av gjennomsnittsskåre både på nasjonalt nivå og fylkesvis. For å se på endringer over tid, ser vi på hvordan resultatene har utviklet seg fra 2007 til For å finne ut om endringer i resultatene er signifikante, det vil si reelle og ikke tilfeldige, vil vi benytte Effect size (). Dette er ikke bare et mål på signifikans men også et mål på hvor kraftig endringen eller forskjellen mellom to grupper er. estimeres ved å se på forskjellen mellom to gruppers gjennomsnitt delt på standardavvik.. Dette betyr at en liten endring likevel kan være signifikant, estimert ved, hvis man har liten spredning(standardavvik) i elevenes besvarelser. Følgende intervaller benyttes som grenseverdier for signifikans: - verdier lavere enn 0,20 betraktes som ikke signifikant eller ubetydelig, verdier mellom 0,20 og 0,49 betraktes som små, verdier mellom 0,50 og 0,79 betraktes som moderate, mens verdier over 0,80 betraktes som store (Cohen, 1992). Disse grenseverdiene er vanlig benyttet i forskningslitteraturen. På grunn av at det kun blir sett på endringen som har skjedd mellom 2007 og 2010, kan vi ikke si noe om hvilke svingninger som eventuelt har vært i denne perioden. Dette betyr at selv om en endring visers ikke å være signifikant fra 2007 til 2010, kan denne ha vært signifikant mellom to år i denne perioden. Tross dette kan analysen likevel si noe om den generelle tendensen på en indeks i tidsrommet

6 Kapittel 2. Om indeksene 1 I kapittel 2 skal vi ta for oss de ni indeksene som inngår i denne analysen. Indeksene er definerte og konstruerte i tidligere vitenskaplige analyser gjennomført av Oxford Research 2 og samtlige indekser, med unntak av spørsmålet om mobbing, består av flere spørsmål. Indekser styrker validiteten i dataene og kan konstrueres når man har flere spørsmål som måler det samme fenomenet. I det videre gir vi en detaljert oversikt over hvilke spørsmål som inngår i de ulike indeksene samt hvilken måleskala som brukes for de enkelte spørsmålene og indeksene. 2.1 Mobbing på skolen Indikatoren viser i hvilken grad elever oppgir å ha blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren som måler graden av mobbing består kun av ett spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? For å måle dette brukes følgende svaralternativer og graderinger: Ikke i det hele tatt(5) - En sjelden gang(4) - 2 eller 3 ganger i måneden(3) - Omtrent 1 gang i uken(2) Flere ganger i uken(1) Vi gjør oppmerksom på at indikatoren om mobbing på skolen er gradert annerledes i Skoleporten enn i denne undersøkelsen. I Skoleporten er mobbing gradert motsatt: Ikke i det hele tatt= 1, Flere ganger i uken= 5. Dette ble gjort fordi tallene i Skoleporten fremstilles grafisk og det ble dermed mer intuitivt lett å forstå når lite mobbing ble fremstilt som et lavt tall i stedet for et høyt tall. I Rapportportalen derimot, graderes spørsmålet om mobbing på samme måte som i denne undersøkelsen. Den nasjonale analysen av årets Elevundersøkelsen som offentliggjøres i september dette år, vil ha samme gradering som Skoleporten på alle indekser. 2.2 Motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid og inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Indeksen består av følgende fire spørsmål og graderinger: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag(5) - I mange fag(4) - I noen fag(3) - I svært få fag(2)- Ikke i noen fag(1) Hvor godt liker du skolearbeidet? Svaralternativer: Svært godt(5) - Godt(4) - Nokså godt(3) - Ikke særlig godt(2) - Ikke i det hele tatt(1) Følger du med og hører etter når læreren snakker? Oxford Research, Indikatorer i Elevundersøkelsen. Forslag til Utdanningsdirektoratet. Oxford Research, Kristiansand. 6

7 Svaralternativer: Svært ofte eller alltid(5) - Ofte(4) - Av og til(3) - Sjelden(2) - Aldri(1) Indeksens svaralternativer og gradering Indeksens spørsmål har ulike svaralternativer og indeksens i forhold til motivasjon måles med følgende svaralternativer og graderinger: Svært godt motivert(5) - Godt motivert(4) - Nokså motivert(3) - Ikke særlig motivert(2) - Ikke motivert i det hele tatt(1) 2.3 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler de får god veiledning i forhold til hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Indeksen består av følgende to spørsmål og graderinger: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag(5) - I mange fag(4) - I noen fag(3) - I svært få fag(2) - Ikke i noen fag(1) Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: Flere ganger i uken(5) - 1 gang i uken(4) ganger i måneden(3) ganger i halvåret(2) - Sjeldnere enn 2-4 ganger i halvåret(1) Indeksens svaralternativer og gradering Indeksen i forhold til faglig veiledning har ulike svaralternativer på spørsmålene og måles med følgende svaralternativer og graderinger: I alle eller de fleste fag flere ganger i uken(5) - I mange fag 1 gang i uken(4) - I noen fag 1-3 ganger i måneden(3) - I få fag 2-4 ganger i halvåret(2) Ingen faglig veiledning(1) 2.4 Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Indeksen består av følgende to spørsmål og gradering: Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Svaralternativene: Svært godt (5) - Godt(4) - Litt godt(3) - Dårlig(2) - Svært dårlig(1) Hører skolen på elevenes forslag? Svaralternativene: Svært ofte eller alltid(5) - Ofte(4) - Av og til(3) - Sjelden(2) - Aldri(1) Indeksens svaralternativer og gradering 7

8 Spørsmålene i indeksen har ulike svaralternativer, og indeksen måles med følgende svaralternativer og graderinger: Svært godt(5) - Godt(4) - Litt godt(3) - Dårlig(2) - Svært dårlig(1) 2.5 Fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold tilknyttet det fysiske læringsmiljøet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? - Luften i klasserommene - Temperaturen i klasserommene - Klasserommene ellers - Lærebøker og utstyr - Skolebibliotek - Toaletter - Garderobe og dusj - Skolebygget - Renhold/vasking - Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene Indeksens svaralternativer og gradering Alle spørsmålene i indeksen har samme svaralternativer og gradering, og svaralternativene i indeksen vil måles og graderes på følgende måte: Svært fornøyd(5) - Fornøyd(4) - Ganske fornøyd(3) - Litt fornøyd(2) - Ikke særlig fornøyd(1) 2.6 Medbestemmelse Indeksen viser elevenes opplevelse av å få være med å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva som skal vektlegges ved vurderinger i forhold til fag. Indeksen består av følgende seks spørsmål og graderinger: 8 Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du være med på å: - lage arbeidsplaner(ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? - velge mellom ulike oppgavetyper i fagene? - velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Indeksens svaralternativer og gradering Spørsmålene i indeksen tilknyttet motivasjon har samme svaralternativer og indeksen vil bli målt med følgende svaralternativer og graderinger: I alle eller de fleste fag(5) - I mange fag(4) - I noen fag(3) - I svært få fag(2) - Ikke i noen fag(1)

9 2.7 Karriereveiledning Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får i forhold til utdanningsvalg. Indeksen består av følgende to spørsmål: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Indeksens svaralternativer og gradering Spørsmålene i indeksen har samme svaralternativer og indeksen måles derfor med følgende svaralternativer og graderinger: Svært fornøyd(5) - Fornøyd(4) - Verken fornøyd eller misfornøyd(3) - Misfornøyd(2) - Svært misfornøyd(1) 2.8 Sosial trivsel Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Indeksen består av følgende tre spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du i friminuttene/fritimene? Indeksens svaralternativer og gradering Alle spørsmålene i indeksen har samme svaralternativer og graderinger og indeksen måles med følgende inndeling: Trives svært godt(5) - Trives godt(4) - Trives litt(3) - Trives ikke noe særlig(2) - Trives ikke i det hele tatt(1) 2.9 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad eleven opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen består av følgende spørsmål og graderinger: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag(5) - I mange fag(4) - I noen fag(3) - I svært få fag(2) - Ikke i noen fag(1) Er lærerne dine hyggelige mot deg? Svaralternativene: 9

10 Svært ofte eller alltid(5) - Ofte(4) - Av og til(3) - Sjelden(2) - Aldri(1) Indeksens svaralternativer og gradering Indeksen i forhold til trivsel med lærerne har spørsmål med ulike svaralternativer og måles med følgende svaralternativer og graderinger: I alle eller de fleste fag(5) - I mange fag(4) - I noen fag(3) - I svært få fag(2) - Ikke i noen fag(1) 10

11 Kapittel 3. Analyser I dette kapittelet ser vi nærmere på hvilke resultater en har oppnådd i 2007 og 2010 på både nasjonalt nivå og fylkesnivå samt hvor vidt resultatendringen er signifikant eller ikke målt ved hjelp av Effect size. I analysedelen gjennomgår vi tabeller der de ulike indeksene er overskrifter i hver sin kolonne. Kolonnen er videre delt i to: Én viser resultatene for 2007 og én for På nasjonalt nivå er det 7. trinn, 10. trinn og VG1- som står på venstre side. På fylkesnivå får hvert trinn en stor tabell der fylkene står på venstre side. Effect size oppgis på venstre side i tabellene som og verdien viser eventuell signifikans mellom år 2007 og De signifikante - verdier utheves med gult og står i samme celle som gjennomsnittstallet for I tillegg oppgir vi -verdien mellom gruppen som har høyest og lavest gjennomsnittsverdi, disse fremheves med henholdsvis grønn og rød farge. Sistnevnte analyse vil fortelle oss om det er signifikant forskjellige skår på indeksene mellom trinn(nasjonal analyse) og mellom fylker(fylkesvis analyse). Denne - verdien står i nederste rad i tabellene. 3.1 Nasjonalt nivå Følgende del tar for seg analyser av de 9 overnevnte indekser på obligatoriske trinn på nasjonalt nivå. Tabell 1 viser gjennomsnittlig skår(mean) på de fem første indeksene og kraften i endringer/forskjeller er beregnet med. Tabell 1 Nasjonale analyser obligatoriske trinn Obligatoriske trinn 7.trinn 10.trinn Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Motivasjon Faglig veiledning Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mean 4,57 4,57 4,19 4,21 3,53 3,42 3,64 3,62 3,17 3,24-0,01 0,04-0,11-0,02 0,06 Mean 4,59 4,57 3,74 3,78 3,18 3,12 3,16 3,19 2,66 2,75-0,02 0,05-0,06 0,03 0,08 VG1 Mean 4,69 4,69 3,80 3,85 3,02 3,05 3,29 3,38 3,11 3,20 0,01 0,08 0,03 0,10 0,10 max-min 0,12 0,15 0,65 0,65 0,51 0,38 0,50 0,44 0,52 0, Mobbing på skolen Når det gjelder mobbing har alle de tre trinnene en skår som ligger mellom 4,57 og 4,69 og det vil si at gjennomsnittet av elevene har et svar som ligger mellom En sjelden gang(4) og Ikke i det hele tatt(5). 11

12 Vi ser at det er en forskjell på de tre trinnene men denne er sannsynligvis tilfeldig i utvalget og ikke signifikant. Når det gjelder endringer fra 2007 til 2010 ser vi heller ingen signifikante endringer. Det betyr at elevmassen svarer stabilt med høy skår på dette spørsmålet. Dette kan bety to ting. Tiltakene mot mobbing har ennå ikke har gitt noen synlig effekt, eller tiltakene har medført at resultatene ikke forverres, det vil si at resultatene ville vært dårligere uten tiltakene Motivasjon Tabell 1 viser at elevmassen på de obligatoriske trinn har en gjennomsnittsskår som ligger mellom 3,74 og 4,21. Det betyr at de varierer mellom Godt motivert- og Godt motivert+. Vi ser imidlertid en signifikant moderat forskjell der 7.trinn peker seg ut som mer motiverte enn 10. trinn og VG1. Dette kan bety at eventuelle tiltak i barneskolen har hatt større effekt enn på ungdomstrinnet og VG1. Det kan også bety at eldre elever har større forventninger og opplever større grad av misnøye og/eller trenger kraftigere innsats med hensyn til å fremme motivasjon, enn yngre elever. Gjennomsnittsskåren på motivasjonsindeksen holder seg stabil målt på tidspunktene 2007 og 2010 og man ser ingen signifikante endringer Faglig veiledning Tabell 1 viser at elevmassen svarer mellom 3,02 og 3,53. Det vil si at det varierer mellom I noen fag 1-3 ganger i måneden og opp mot I mange fag 1 gang i uken. Her ser vi en signifikant moderat til svak forskjell mellom 7. trinn og VG1 der 7. trinn den gruppen med høyest gjennomsnitt. Dette kan bety at man har et større fokus på veiledning i 7. trinn enn på VG1, men det kan også ha noe med at krav og forventninger hos eldre elever er større enn hos de yngre og at de tross tiltak opplever større grad av misnøye. Det kan også bety at tiltak på 7. trinn har lykkes bedre enn på VG1. Når det gjelder i hvilken grad elevmassen på de obligatoriske trinn er førnøyde med den faglige veiledningen, forholder gjennomsnittsskåren seg stabil målt i 2007 og Elevdemokrati Tabell 1 viser at i forhold til elevdemokrati får elevene en gjennomsnittsskår som ligger mellom 3,16 og 3,64. Det vil si at skåren varierer mellom Litt godt og opp mot Godt. Vi ser også her en moderat til svak signifikant forskjell der 7. trinn utpeker seg som mest fornøyde, etterfulgt av VG1 og 10. trinn. Det er ingen kraftig forskjell mellom sistnevnte trinn. Det er vanskelig å si hva dette kan skyldes, men en mulighet kan være når elever blir eldre har de et større behov og forventninger til å kunne påvirke og bli hørt i saker som angår dem, enn de yngre elevene. Dette kan medføre at de opplever større misnøye enn yngre elever hvis de ikke opplever å kunne være med å påvirke i demokratiske prosesser. Vi ser ingen signifikante endringer målt mellom 2007 og Fysisk læringsmiljø Når det gjelder fysisk læringsmiljø ser vi ut fra tabell 1 at elevmassen på de obligatoriske trinn får en gjennomsnittsskår som ligger mellom 2,66 og 3,24. Dette betyr at de ligger mellom Ganske fornøyd- og Ganske fornøyd+. Vi ser en signifikant forskjell mellom 10. trinn og 7. trinn, der førstnevnte er 12

13 moderat mer misfornøyd enn sistnevnte. Dette kan bety at det fysiske læringsmiljøet er bedre på 7. trinn og at satsingen på bygg og uteområder har vært større på barneskoler enn på ungdomskoler. Det kan, som nevnt under tidligere indekser, også ha noe med at eldre elever har større forventninger til sine omgivelser og har fått med seg mer av reportasjer om disse temaer som har foregått i ulike medier. Dette kan øke misnøyen og elevene svarer mer negativt selv om den reelle forskjellen ikke nødvendigvis er tilstede. Vi ser ingen signifikante - verdier fra , så også på denne indeksen svarer elevene stabilt. Dette kan bety at eventuelle investeringer ikke har medført en endring i positiv retning med hensyn til opplevd, fysisk læringsmiljø. Det kan også bety at investeringer i bygg og uteområder har medført at man ikke har fått noen forverring i elevenes opplevelse av det fysiske læringsmiljøet. Tabell 2 viser gjennomsnittlig skår(mean) på de fire siste indeksene og kraften i endringer/forskjeller er beregnet med. Vi gjør oppmerksom på at elevene fra 7. trinn ikke svarer på spørsmålene som inngår i indeksen for medbestemmelse og karriereveiledning. Tabell 2 Nasjonale analyser obligatoriske trinn Obligatoriske trinn 7.trinn 10.trinn Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mean 4,37 4,39 3,98 4,08 0,03 0,13 Mean 2,39 2,37 3,58 3,61 4,27 4,28 3,71 3,74-0,02 0,03 0,01 0,05 VG1 Mean 2,52 2,55 3,33 3,40 4,32 4,33 3,74 3,82 0,03 0,08 0,01 0,11 max-min 0,15 0,19 0,25 0,21 0,15 0,16 0,33 0, Medbestemmelse Vi ser at gjennomsnittsskåren på medbestemmelsesindeksen ligger mellom 2,37 og 2,55. Dette betyr at gjennomsnittet av elevene på 10. trinn og VG1 opplever å ha medbestemmelse I svært få fag og I noen fag. Forskjellen på 10. trinn og VG1 er ikke signifikant og kan være en tilfeldig variasjon i utvalget. Dette kan bety at når det gjelder medbestemmelse ser tiltakene å være tilpasset og man får ikke variasjoner på tvers disse to obligatoriske trinn. Vi ser heller ingen signifikante - verdier fra , og elevene svarer stabilt på spørsmålene om medbestemmelse. 13

14 3.1.7 Karriereveiledning Vi ser at når det gjelder indeksen om karriereveiledning svarer gjennomsnittet av elevene mellom 3,33 og 3,61 Det vil si at gjennomsnittssvaret ligger mellom Verken fornøyd eller misfornøyd og Fornøyd. Vi ser at det er en signifikant, svak forskjell trinnene og 10. trinn er mer fornøyd enn VG1. Dette kan ha å gjøre med at det er større fokus på karriereveiledning på 10. trinn enn på VG1 på grunn av at 10. trinn er siste året på grunnskolen. Vi ser ingen signifikante - verdier fra , og elevene svarer stabilt også på spørsmålene om karriereveiledning. Dette kan bety at veiledningstiltak ikke virker eller medfører at elevene svarer stabilt på spørsmålene i denne indeksen Sosial trivsel Tabell 2 viser at gjennomsnittsskåren på alle tre trinnene varierer fra 4,27 til 4,39 Det betyr at det gjennomsnittlige svaret er at eleven Trives godt+. Det er på denne indeksen lite variasjon å spore mellom de tre obligatoriske trinnene og man ser ingen signifikante forskjeller. Dette kan bety at den generelle trivselen er god og har liten sammenheng med fysisk læringsmiljø hvor man så tydelige forskjeller mellom trinn. Vi ser heller ikke her noen signifikante endringer fra 2007 og den høye skåren har holdt seg stabil. Trivselstiltak har ikke gitt noen økning men har heller ikke forverret elevenes sosiale trivsel Trivsel med lærerne Tabell 2 viser at gjennomsnittsskåren på denne indeksen ligger mellom 3,71 og 4,08. Det betyr at gjennomsnittssvaret på trivsel med lærerne er at elevene trives I mange fag. Vi ser dog en svak signifikant forskjell der 7. trinn trives bedre med lærerne enn 10. trinn. Det er svært krevende å si noe om hva årsaken til dette kan være fordi trivsel og motivasjon er to sterkt beslektede indekser (vi ser samme utslaget på motivasjon). Men det kan ha noe med at elevene er i en individuell endringsprosess og i større grad opponerer og har forventninger til lærerne på 10. trinn enn på 7. trinn. Et av spørsmålene i indeksen: Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? handler også om i hvilken grad læreren klarer å motivere elevene faglig. Hvis man blir motivert, så trives man kanskje bedre og vice versa. På slutten av ungdomsskolen er det nok mer krevende å holde motivasjonen og faglig trivsel oppe enn på 7. trinn, dette kan også påvirke forskjellen mellom disse to trinnene. Det er heller ikke på denne indeksen signifikante - endringer fra

15 3.2 Fylkesnivå Vi vil i følgende del gjennomgå tabeller med oversikt over de fylkesvise analysene av alle de 9 indeksene (i kapittel 2) på 7. trinn, 10. trinn og VG1. I tabellene er det brukt følgende koder: Gjennomsnitt uthevet med rødt= fylket med lavest gjennomsnittsskår Gjennomsnitt uthevet med grønt= fylket med høyest gjennomsnittsskår Signifikante - verdier = uthevet med gult. På nasjonalt nivå har vi også, på grunn av veldig få signifikante verdier fra , markert verdier som er på grensen til signifikante (0,19). Det fylket med lavest gjennomsnittsskår vil bli kalt dårligste fylke, mens det fylket med høyest gjennomsnittsskår vil bli kalt beste fylke. Vi vil se på om det er signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke. Dersom det er det, kan det være fornuftig for Utdanningsdirektoratet å se nærmere på de to. Dette kan gi bidra til å gi noen innspill i forhold til hva som fungere bra og hva som ikke gjør det Fylkesnivå 7. trinn Tabell 3 nedenfor viser den fylkesvise oversikten over samtlige indekser på 7. trinn. Vi vil kommentere signifikante forskjeller fra år 2007 til år 2010 og, der vi finner det, også på tvers av fylker med lavest og høyest gjennomsnittsskår. 15

16 Tabell 3 Fylkesvise analyser 7. trinn Trinn Fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Motivasjon Faglig_veiledning Elevdemokrati Fysisk_læringsmiljø Sosial trivsel Trivsel med lærerne trinn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark 4,58 4,58 4,24 4,23 3,55 3,36 3,76 3,66 3,37 3,33 4,39 4,40 4,05 4,12,00 -,02 -,19 -,11 -,01,00,02 4,62 4,64 4,23 4,27 3,51 3,41 3,70 3,72 3,12 3,27 4,41 4,45 3,98 4,11,02,07 -,09,01,04,01,04 4,54 4,58 4,23 4,31 3,51 3,46 3,49 3,48 3,10 3,23 4,38 4,41 3,94 4,10,04,12 -,05 -,01,03,01,05 4,56 4,62 4,17 4,24 3,58 3,50 3,72 3,73 3,24 3,37 4,40 4,44 4,03 4,15,07,13 -,09,02,04,02,04 4,59 4,54 4,21 4,25 3,60 3,47 3,75 3,68 3,41 3,39 4,46 4,46 4,06 4,17 -,06,06 -,13 -,08 -,01,00,04 4,58 4,60 4,22 4,29 3,63 3,55 3,76 3,75 3,27 3,29 4,38 4,46 4,04 4,17,03,13 -,07 -,02,01,03,04 4,56 4,61 4,19 4,20 3,59 3,44 3,71 3,59 3,21 3,18 4,38 4,37 4,00 4,10,06,03 -,15 -,13 -,01,00,03 4,54 4,53 4,17 4,15 3,62 3,42 3,70 3,67 3,17 3,20 4,38 4,41 3,97 4,03 -,01 -,03 -,20 -,03,01,01,02 4,55 4,47 4,15 4,17 3,47 3,33 3,58 3,56 3,07 3,23 4,32 4,34 3,91 3,97 -,08,04 -,13 -,01,04,01,02 4,53 4,58 4,18 4,19 3,47 3,33 3,65 3,70 3,36 3,36 4,40 4,39 4,01 4,07,05,02 -,13,06,00,00,02 4,58 4,55 4,20 4,20 3,51 3,37 3,73 3,65 3,21 3,25 4,38 4,35 3,95 4,09 -,04 -,01 -,14 -,09,01 -,01,04 4,60 4,57 4,23 4,19 3,53 3,41 3,64 3,62 3,20 3,22 4,36 4,35 3,99 4,04 -,04 -,07 -,11 -,02,01,00,02 4,60 4,61 4,21 4,24 3,57 3,52 3,73 3,75 3,36 3,50 4,40 4,45 4,07 4,22,01,07 -,06,03,04,02,05 4,51 4,50 4,17 4,20 3,47 3,43 3,54 3,56 3,11 3,16 4,32 4,35 3,95 4,05 -,01,05 -,04,02,02,01,03 4,61 4,59 4,13 4,18 3,47 3,38 3,53 3,62 3,05 3,20 4,37 4,38 3,92 4,04 -,03,08 -,10,10,04,00,03 4,56 4,57 4,12 4,18 3,53 3,40 3,59 3,58 3,21 3,23 4,33 4,34 3,92 4,03,01,10 -,13 -,02,00,00,03 4,56 4,50 4,14 4,09 3,53 3,39 3,51 3,37 2,92 2,89 4,30 4,29 3,92 3,93 -,07 -,08 -,14 -,14 -,01,00,00 4,55 4,49 4,08 4,14 3,55 3,41 3,38 3,52 2,91 3,08 4,25 4,32 3,84 4,01 -,07,11 -,13,14,05,02,05 4,48 4,48 4,03 4,04 3,61 3,46 3,49 3,41 2,97 2,92 4,20 4,26 3,93 3,87 -,01,01 -,14 -,08 -,01,03 -,02 max-min,15,18,33,46,15,22,39,39,53,53,44,32,28,48 16

17 Signifikante endringer fra , 7. trinn Av tabell 3 ovenfor ser vi at det på 7. trinn kun er indeksen Faglig veiledning som har en signifikant endring i negativ retning. For Telemark er dette en meget svak endring og i Østfold er den helt på grensen til signifikant. Negativ endring betyr at elevene i Telemark er mindre fornøyd med den faglige veiledningen i 2010 enn de var i Øvrige endringer er meget stabile målt fra år 2007 til Signifikante endringer på tvers av fylker, 7. trinn På 7. trinn har vi svake, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indekser: Motivasjon Faglig veiledning Elevdemokrati Sosial trivsel Trivsel med lærerne Vi har moderate, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indeks: Fysisk læringsmiljø Fylkesvise tendenser, 7. trinn De 3 nordligste fylkene ser ut til å komme dårligst ut med hensyn til gjennomsnittsskår og svarer dårligst på 6 av 7 indekser. Finnmark skiller seg i særdeleshet ut blant disse tre med lavest skår på 4 av 7 indekser. Tendensen vi her ser kan ha å gjøre med at det i de nordligste fylkene kan være vanskeligere å rekruttere og holde på gode lærere. Dette kan være negativt med hensyn til å skape stabilitet og trygghet for elevene Fylkesnivå 10. trinn Tabell 4 nedenfor viser den fylkesvise oversikten over samtlige indekser på 10. trinn. Vi vil også her kommentere signifikante forskjeller fra år 2007 til år 2010 og, der vi finner det, også på tvers av fylker med lavest og høyest gjennomsnittsskår Signifikante endringer fra , 10. trinn I oversiktstabellen ser vi at det er ingen signifikante endringer målt fra 2007 til Vi ser imidlertid at indeksen Motivasjon i Finnmark og Aust-Agder er på grensen til signifikant i positiv retning. Endringen er meget svak men tyder på at elevene i disse fylket opplever å være mer motiverte i 2010 enn i For øvrige indekser svarer elevene stabilt mellom årene 2007 og Signifikante endringer på tvers av fylker, 10. trinn På 10. trinn har vi svake, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indekser: 17 Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning

18 Elevdemokrati Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne Når det gjelder mobbing er ser vi at av samtlige fylkesvise analyser er Sogn og Fjordane og Nordland fylke de eneste fylker som på i 2010 har en signifikant forskjell på spørsmålet om mobbing. Dette betyr at det er signifikant færre i Nordland som opplever aldri å bli mobbet enn i Sogn og Fjordane. Vi har også på 10. trinn moderate, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indeks: Fysisk læringsmiljø Fysisk læringsmiljø skiller seg dermed ut både på 7. og 10. trinn som en indeks med kraftigere forskjell mellom fylkene enn de øvrige, signifikante indeksene. Det kan dermed se ut til at dette er en faktor hvor elever opplever reelle, moderate forskjeller i fylkene med best og dårligst skår. Det kunne vært interessant å, i de samme fylkene, sett videre på hvor stor innvirkning denne indeksen har på output, altså hva elevene klarer å prestere Fylkesvise tendenser, 10. trinn Også på 10. trinn skiller de nordligste fylkene seg ut som de dårligste i forhold til lavest gjennomsnittsskår på indeksene. De har dårligst skår på 7 av 9 indekser. For 10. trinn kommer Troms fylke dårligst ut av de tre nordligste med dårligst skår på 6 av 9 indekser. Videre ser vi at Sogn og Fjordane peker seg ut i positiv retning og skår best på 7 av 9 indekser. 18

19 Tabell 4 Fylkesvise analyser 10. trinn Trinn Fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Motivasjon Faglig_veiledning Elevdemokrati Fysisk_læringsmiljø Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne 10.trinn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,62 4,59 3,73 3,79 3,26 3,20 3,18 3,17 2,65 2,77 2,40 2,42 3,63 3,72 4,27 4,30 3,69 3,77 -,03,09 -,06 -,01,03,00,02,01,02 4,61 4,59 3,75 3,78 3,13 3,11 3,16 3,22 2,70 2,83 2,37 2,39 3,56 3,64 4,30 4,33 3,70 3,75 -,03,04 -,02,06,03,00,02,01,02 4,61 4,60 3,82 3,87 3,22 3,21 3,14 3,15 2,73 2,81 2,54 2,53 3,51 3,59 4,34 4,35 3,74 3,79 -,01,06 -,01,01,02,00,02,00,01 4,61 4,56 3,74 3,81 3,17 3,18 3,26 3,29 2,80 2,82 2,50 2,43 3,73 3,73 4,33 4,35 3,81 3,87 -,06,10,01,03,00 -,02,00,01,02 4,58 4,55 3,73 3,75 3,18 3,07 3,30 3,25 2,91 2,81 2,39 2,41 3,68 3,70 4,33 4,31 3,77 3,78 -,02,03 -,11 -,05 -,03,00,01 -,01,00 4,61 4,59 3,84 3,82 3,28 3,16 3,24 3,25 2,73 2,71 2,42 2,40 3,71 3,52 4,30 4,26 3,74 3,74 -,03 -,02 -,13,02,00 -,01 -,05 -,01,00 4,57 4,58 3,67 3,75 3,13 3,05 3,05 3,14 2,68 2,67 2,28 2,32 3,47 3,62 4,28 4,23 3,65 3,69,01,10 -,08,09,00,01,04 -,02,01 4,56 4,57 3,68 3,72 3,21 3,03 3,25 3,23 2,62 2,76 2,43 2,31 3,60 3,56 4,30 4,28 3,70 3,71,01,05 -,18 -,02,04 -,04 -,01 -,01,00 4,54 4,51 3,62 3,78 3,11 3,10 3,05 2,99 2,53 2,78 2,24 2,33 3,59 3,66 4,21 4,24 3,55 3,73 -,03,19 -,01 -,06,06,03,02,01,05 4,59 4,59 3,77 3,82 3,20 3,16 3,19 3,25 2,87 2,90 2,37 2,35 3,65 3,63 4,31 4,35 3,79 3,83,00,06 -,05,06,01,00 -,01,01,01 4,61 4,59 3,70 3,75 3,16 3,08 3,19 3,25 2,65 2,83 2,40 2,39 3,61 3,62 4,23 4,24 3,66 3,67 -,03,07 -,09,06,04,00,00,00,00 4,61 4,58 3,73 3,71 3,14 3,10 3,10 3,11 2,59 2,64 2,31 2,30 3,47 3,50 4,22 4,24 3,71 3,72 -,03 -,02 -,04,01,01,00,01,01,00 4,62 4,68 3,80 3,90 3,11 3,14 3,34 3,35 2,77 2,90 2,47 2,50 3,68 3,77 4,31 4,37 3,78 3,96,07,15,03,01,03,01,02,02,06 4,57 4,56 3,70 3,77 3,10 3,05 3,15 3,21 2,59 2,84 2,27 2,27 3,56 3,57 4,24 4,26 3,65 3,72 -,01,09 -,04,06,06,00,00,01,02 4,57 4,57 3,78 3,79 3,17 3,06 3,13 3,18 2,62 2,72 2,43 2,36 3,50 3,53 4,27 4,26 3,74 3,78,01,01 -,11,05,03 -,02,01,00,01 4,57 4,52 3,78 3,77 3,19 3,09 3,22 3,21 2,70 2,69 2,44 2,38 3,72 3,68 4,31 4,25 3,75 3,68 -,05 -,02 -,09 -,01,00 -,02 -,01 -,02 -,02 4,53 4,47 3,75 3,78 3,21 3,16 3,05 3,05 2,39 2,49 2,39 2,32 3,54 3,62 4,17 4,17 3,66 3,73 -,06,05 -,05 -,01,02 -,02,02,00,02 4,53 4,50 3,71 3,66 3,24 3,13 3,05 3,05 2,46 2,36 2,34 2,25 3,58 3,61 4,19 4,17 3,69 3,60 -,03 -,06 -,12,00 -,03 -,02,01 -,01 -,03 4,58 4,59 3,56 3,72 3,20 3,23 2,97 3,07 2,50 2,62 2,26 2,38 3,45 3,70 4,10 4,17 3,62 3,72,01,19,03,09,03,03,06,02,03 max-min,09,23,35,32,18,20,37,37,54,58,29,30,28,27,32,28,30,47 19

20 3.2.3 Fylkesnivå VG1 Tabell 5 nedenfor viser den fylkesvise oversikten over samtlige indekser på VG1. Vi vil kommentere signifikante forskjeller fra år 2007 til år 2010 og vil også her kommentere fylker med lavest og høyest gjennomsnittsskår Signifikante endringer fra , VG1 Når det gjelder indeksen Elevdemokrati ser vi at Buskerud, Telemark og Rogaland har svake, signifikante endringer i positiv retning. Det betyr at elevene på VG1 opplever større grad av elevdemokrati i 2010 enn de gjorde i Endringene er meget svake men det kan tyde på at det er gjennomført tiltak som har styrket elevenes opplevelse av demokratisk påvirkning. Når det gjelder indeksen Motivasjon ser vi at elevene på VG1 i Hordaland fylke har en svak økning i motivasjonen i 2010 i forhold til i Øvrige indekser forholder seg stabile fra 2007 til Signifikante endringer på tvers av fylker, VG1 På VG1 har vi svake, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indekser: Motivasjon Faglig veiledning Fysisk læringsmiljø Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne På VG1 har vi moderate, signifikante forskjeller mellom beste og dårligste fylke på følgende indeks: Elevdemokrati Når det gjelder elevdemokrati skiller Sogn og Fjordane seg ut som beste fylke mens Finnmark fylke kommer ut dårligst. På linje med 7. og 10. trinn skiller også her fysisk læringsmiljø seg ut med en relativt høy - verdi. Selv om - verdien på denne indeksen mellom topp og bunn fylke er innenfor kategorien svak, ser vi likevel tendensen til at fysisk læringsmiljø er en indeks på best og dårligst fylke forskjell på samtlige obligatoriske trinn Fylkesvise tendenser, VG1 Vi ser også på VG1 at spesielt Finnmark fylke skiller seg ut som dårligste fylke med en bunnskår på hele 6 av 9 indekser. De andre nordligste fylkene kommer ikke like dårlig ut på VG1 som på de obligatoriske grunnskoletrinnene(7. og 10. trinn). Når det gjelder Sogn og Fjordane ser vi på VG1 de samme tendensene som vi så på 10. trinn: Fylket skiller seg klart ut med toppskår på hele6 av 9 indekser. 20

21 Tabell 5 Fylkesvise analyser VG1 Trinn Er du blitt mobbet på skolen de siste Fylke månedene? Motivasjon Faglig_veiledning Elevdemokrati Fysisk_læringsmiljø Medbestemmelse Karriereveiledning Sosial trivsel Trivsel med lærerne VG1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,71 4,70 3,81 3,86 3,03 3,05 3,20 3,26 3,12 3,20 2,44 2,46 3,29 3,40 4,34 4,34 3,71 3,79 -,01,08,02,06,02,01,03,00,03 4,71 4,70 3,76 3,79 2,99 3,06 3,35 3,43 3,09 3,25 2,53 2,55 3,30 3,39 4,33 4,35 3,71 3,80 -,01,05,07,09,04,01,02,01,03 4,69 4,72 3,85 3,88 3,07 3,11 3,41 3,43 3,03 3,17 2,54 2,66 3,34 3,42 4,31 4,32 3,72 3,80,04,04,04,03,03,03,02,00,03 4,69 4,65 3,82 3,82 2,95 3,10 3,30 3,25 3,09 3,23 2,71 2,68 3,38 3,40 4,37 4,34 3,80 3,80 -,05,00,16 -,06,04 -,01,01 -,01,00 4,69 4,68 3,77 3,82 2,96 3,04 3,25 3,35 3,19 3,34 2,49 2,53 3,36 3,45 4,38 4,35 3,69 3,80,00,07,09,11,04,01,03 -,01,04 4,69 4,68 3,83 3,85 3,02 3,02 3,19 3,40 3,10 3,16 2,51 2,49 3,29 3,36 4,30 4,31 3,72 3,80 -,02,04,00,23,02 -,01,02,00,03 4,71 4,68 3,85 3,81 3,09 3,09 3,39 3,40 3,13 3,18 2,60 2,59 3,36 3,41 4,38 4,34 3,78 3,78 -,03 -,05,00,01,01,00,01 -,02,00 4,70 4,69 3,78 3,87 2,97 2,94 3,17 3,38 3,24 3,18 2,48 2,55 3,27 3,33 4,39 4,35 3,77 3,86 -,01,14 -,02,23 -,02,02,02 -,01,03 4,63 4,64 3,75 3,73 2,91 3,01 3,21 3,13 3,06 3,06 2,42 2,46 3,28 3,33 4,26 4,27 3,68 3,72,01 -,03,10 -,08,00,01,01,00,01 4,62 4,70 3,75 3,85 3,04 3,07 3,21 3,38 3,01 3,20 2,44 2,56 3,35 3,38 4,23 4,33 3,73 3,87,09,15,04,18,05,03,01,04,05 4,69 4,71 3,80 3,85 3,08 3,10 3,29 3,47 3,18 3,23 2,47 2,56 3,42 3,49 4,32 4,34 3,79 3,86,02,07,03,20,01,03,02,01,03 4,71 4,73 3,72 3,89 2,90 2,94 3,31 3,45 2,99 3,16 2,52 2,53 3,27 3,35 4,29 4,35 3,71 3,87,01,24,04,15,05,00,02,02,06 4,75 4,73 3,83 3,83 3,04 3,11 3,47 3,54 3,38 3,44 2,57 2,62 3,44 3,48 4,36 4,34 3,82 3,87 -,03,01,08,09,02,01,01 -,01,02 4,68 4,64 3,80 3,84 2,98 3,02 3,33 3,30 3,01 3,09 2,44 2,48 3,31 3,33 4,32 4,29 3,74 3,78 -,04,05,04 -,03,02,01,00 -,01,01 4,68 4,72 3,86 3,89 3,03 3,03 3,30 3,42 3,14 3,23 2,55 2,54 3,32 3,45 4,34 4,37 3,78 3,85,04,04 -,01,13,02,00,03,01,02 4,69 4,71 3,82 3,91 3,10 3,05 3,40 3,54 3,19 3,24 2,58 2,59 3,40 3,49 4,36 4,36 3,79 3,90,02,12 -,05,16,02,00,02,00,04 4,66 4,70 3,85 3,95 3,08 3,09 3,22 3,30 3,11 3,22 2,63 2,55 3,27 3,44 4,32 4,33 3,77 3,86,04,14,00,09,03 -,02,04,00,03 4,62 4,65 3,74 3,82 2,90 3,00 3,15 3,29 3,05 3,10 2,46 2,45 3,26 3,30 4,22 4,25 3,64 3,75,03,12,10,15,02,00,01,01,04 4,60 4,60 3,77 3,81 3,00 3,04 2,95 3,05 3,11 3,12 2,53 2,42 3,25 3,27 4,14 4,14 3,75 3,71,00,06,04,10,00 -,03,00,00 -,01 max-min,18,16,20,32,20,18,56,54,46,43,30,28,21,23,37,34,24,26 21

22 Kapittel 4. Oppsummering I denne delen vil vi punktvis oppsummere de viktigste funnene i undersøkelsen. 4.1 Nasjonale analyser Vi finner ingen signifikante endringer på noen indekser fra år Mellom trinn finner vi signifikante forskjeller på alle indekser bortsett fra Mobbing på skolen, Medbestemmelse og Sosial trivsel. Det er betydelig variasjon mellom trinnene. 10. trinn kommer generelt dårligst ut med dårligst skår på 7 av 9 indekser, mens 7. trinn kommer ut best med toppskår på 6 av 7 indekser Fylkesvise analyser Fra er det VG1 som har flest signifikante endringer(4 stk). 7. trinn har én signifikant endring og 10. trinn har ingen. Det er signifikante forskjeller mellom fylker på samtlige indekser: o 10. trinn i Sogn og Fjordane og Nordland fylke har en signifikant forskjell på hvordan elevene svarer på mobbing på skolen. Det er signifikant mer opplevd mobbing på 10. trinn i Nordland enn i Sogn og Fjordane. o Fysisk læringsmiljø og elevdemokrati er de indekser som gjennomgående peker seg ut som faktorer der det er stor forskjell mellom beste og dårligste fylke trinn svarer kun på 7 av 9 indekser 22

23 Kilder Cohen, J. (1992). A Power Primer. Psychological Bulletin, 112(1), Oxford Research, Indikatorer i Elevundersøkelsen. Forslag til Utdanningsdirektoratet. Oxford Research, Kristiansand. 23

24 24

Analyser av indekser på Skoleporten 2012

Analyser av indekser på Skoleporten 2012 Christian Wendelborg Analyser av indekser på Skoleporten 2012 Analyse av Elevundersøkelsen 2012 på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. og 10. trinn, samt VG1 Rapport 2012 Mangfold og inkludering Christian

Detaljer

Analyser av indekser på Skoleporten 2011

Analyser av indekser på Skoleporten 2011 Christian Wendelborg Analyser av indekser på Skoleporten 2011 ISBN 978-82-7570-245-4 Analyse av Elevundersøkelsen 2011 på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. og 10. trinn, samt VG1 Loholt Allé 85, Paviljong

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Analyser av indekser på Skoleporten 2014

Analyser av indekser på Skoleporten 2014 Roger Andre Federici og Christian Wendelborg Analyser av indekser på Skoleporten 2014 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Roger Andre

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Kragerø videregående skole - Vår 2009 Vår 2009 172 144 83,72 12.05.2009 Kragerø videregående skole - Vår 2008 Vår 2008 192 134

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 544 415 76,29 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 501 439 87,62 15.05.2008 06:39:27 Vår 2007 Vår 2007 509

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Møre og Romsdal fylkeskommune Vår 2011 9165 7037 76,78 02.05.2011 Surnadal vidaregåande skule - Vår 2011 Vår 2011 260 227 87,31

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Lycee Francais Rene Cassin D'Oslo Avd Grunnskole/barnehage Vår 2011 246 210 85,37 18.08.2011 Elevundersøkelsen (2007-2011) Bakgrunn

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel ,7. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Spørsmålene er revidert høsten 2013. Vær oppmerksom på følgende: o Der (5 7) eller lignende er lagt inn i parentes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?

Detaljer

Lærerundersøkelsen ( )

Lærerundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 88 77 87,5 01.05.2012 04:19:00 Lærerundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Supplerende tildelingsbrev

Supplerende tildelingsbrev Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014 KFU- møte område D Tonsenhagen skole 26. november 2014 Agenda Oslostandard for skole- hjem samarbeid Mobbemanifest BudsjeH 2015 Eksamen 2014 Unge og rus MinOsloskole UKordringer og satsinger i område D

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole KFU område F Bolteløkka skole 06.05.2014 Agenda Siden sist Elevundersøkelsen 201 Oslostandard for skole-hjem samarbeid Evt. Elevundersøkelsen201 Utdanningsdirektoratets undersøkelse Nasjonalt er undersøkelsen

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Oxford Research: Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no

Oxford Research: Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no Meninger fra klasserommet Analyse av Elevundersøkelsen 2010 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no DANMARK Oxford Research

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer