MORE OG ROMSDAL INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold 1976

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1977 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakten 1976 Villreinjakten 1976 Salgs og skjenkesteder for brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1976 og hittil i januar 1977 Statistisk Sentralbyr2 bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Møre og Romsdal 3.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD1976 MORE OG ROMSDAL BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1976 og endringene i 2. kvartal Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1976 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane av potet og rotvekstar i Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Avlingane av korn, halm og gronför i Hjortejakten Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 3 Fellingspremier for rov- og skadedyr Kjøtkontrollen Rådyrjakten Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga Skogavvirking til salg og industriell produksjon Omsetnad av faste eigedomar i Skoggreting Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skog- og utmarksbranner Skogsveier for motorkjøretøyer Veterinærenes sjukebehandlinger Jegerstatistikk Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni Husdyrhald pr. 20. juni FISKE OG FANGST - Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 4 Fiskeoppdrett 1973 og Utbytte av fiskeriene i

3 ND Møre og Romsdal 3.2x BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET NR. Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Hotellstatistikk Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk 1974 Kommuneregnskaper INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret 1974 SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ol pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Landbruksvikarvirksomhet Barnehager pr. 15. desember RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Forbrytelser etterforsket av politiet i Sivilrettsstatistikk Personer funnet skyldige i forbrytelser i Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember UTDANNING OG FORSKNING Fullført grunnskoleutdanning våren Utdanning etter grunnskoleeksamen våren 1974, 1 Vaksenopplæring og folkeopplysning Grunnskoler 1. oktober Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober KULTUR Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i VALG Ekstraordinært kommunestyrevalg

4 ND Møre og Romsdal 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1976 viser at tallet på sysselsatte i Møre og Romsdal da var 360 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (5 400 kvirmer) i industri og (270 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 10 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 330 i industri og en nedgang på om lag 120 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha ført til en nivåforskyvning som gjør at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. En har derfor valgt ikke å publisere tall for (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.) Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk 2. g. kvartal Møre og Romsdal Arbeidskontordistrikt Næring 2. kvartal kvartal /5-30/5 23/8-29/8 v dette med Antall Antall arb.tid under sysselsatte sysselsatte 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner MORE OG ROMSDAL 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (239) (203) (95) 151 Ørsta 2 Bergverk Industri (162) (99) 5 Rygg og anlegg 633 (19) 617 (28) (20) (2) 152 Stranda 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg 247 (2) 283 (2) (19) (0) 153 Ulstein 2 Bergverk Industri (451) (440) (140) (100) 5 Rygg og anlegg (725) (47) (698) (41) (13) (10) 154 Ålesund og omland 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (52) (56) (26) (20) 155 Ytre Romsdal 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (34) (47) (66) (21) 156 Rauma 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg 337 (15) 290 (12) (17) (10) 157 Sunndal 2 Bergverk Industri (53) (25) 5 Rygg og anlegg 379 (23) 441 (21) (9) (6) 158 Ytre Nordmøre 2 Bergverk Industri (263) (170) 5 Bygg og anlegg 883 (37) 850 (53) (16) (16) 159 Surnadal 2 Bergverk Industri (30) (24) 5 Bygg og anlegg 267 (10) 285 (12) (17) (10)

5 ND Møre og Romsdal lx KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1976 blei kontrollert tonn slakt i Møre og Romsdal, en liten nedgang i forhold til same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1976 var det heile slakt av svin ( i 1975), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1975), heile slakt av kalv (4 400 i 1975) og heile slakt av sau (5 500 i 1975). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 50, Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Møre og Romsdal 1) kvartal kvartal 3. kvartal kvartal Talet på Talet på Tonn Talet på Tonn Tonn Talet på Tonn slakt slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annen kalv Sau Svin Fjørfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Møre og Romsdal.

6 ND Moire og Romsdal 4x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i More og Romsdal utrekna til tonn eller 91 prosent av eit middelsår. I 1975 var avlinga av frukt tonn. Sommareple og plomme gav 100 prosent, pære 90 prosent og vintereple 80 prosent av eit middelsår. Avlinga av hagebær er utrekna til knapt tonn eller 80 prosent av eit middelsår, mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til vel tonn eller 86 prosent av eit middelsår, mot tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 104 prosent av eit middelsår, medan gulrotavlinga var på 75 prosent. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 49, Avlingane i hagebruket. More og Romsdal Frukt 1) Avling Prosent av Avling Prosent av tonn eit middelsår tonn eit middelsår Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot,!miner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bønner, selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

7 ND More og Romsdal 6x ELGJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det i More og Romsdal ble tillatt felt 42 elger i 1976, mot 40 i I 1976 ble det felt 11 dyr, eller 26 prosent av det tillatte. I 1975 ble det felt 17 dyr, eller 43 prosent. Alle de felte dyrene i 1976 var hanndyr. Aret for var 76 prosent av de felte dyrene hanndyr. Detaljerte opplysninger om elgjakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976, som vil foreligge hosten Elgjakt. More og Romsdal Telte dyr Kommune -Felte i prosent Tillatt dyr av tillatt felt felt I alt 1976 Felte dyr Hann- Nunndyr dyr Felte dyr i prosent av tillatt felt Rauma 4 100, ,0 Sunndal 1 20,0 5 Surnadal 5 31, ,6 Rindal 5 41, ,8 Aure 2 66,7 3 33,3 alt 17 42, ,2

8 ND More og Romsdal 5x VILLREINJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære villreinjakten i More og Romsdal viser at det ble tillatt felt 351 dyr i 1976, mot 339 i I 1976 ble det felt 199 dyr eller 57 prosent av det tillatte, mens det i 1975 ble felt 198 dyr eller 58 prosent. Av de felte dyrene var 47 prosent hanndyr i 1976, mot 52 prosent i I 1976 ble det felt 4 årskalver, mot 7 året for. Detaljerte opplysninger om villreinjakten blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge hosten Villreinjakt. More og Romsdal Kommune Felte- dyr +elte dyr r Pelte i prosent Tillatt Felte dy i prosent dyr av tillatt felt Hann- Hunn- av tillatt I a lt felt dyr dyr felt 7-7 Norddal 21 52, ,4 Rauma 83 95, ,8 Nesset 1) ,0 Sunndal 94 44,3 _ ,2 I alt ,4 _ ,7 1) Nesset kommune hadde ikke villreinjakt i 1975

9 - ND Møre og Romsdal 7x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1976 var gitt kommunale årsbevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 15 av fylkets 35 kommuner. Det var 10 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer i fylket, hvorav 3 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 25 i 1975 og 135 i Den store nedgangen fra 1974 til 1975 skyldes inndragning av bevillinger til salg av pilsener- og bayerøl i byene Ålesund og Kristiansund. Møre og Romsdal hadde pr. 15. juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer mot 74 i 1975 og 57 i Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1976 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1976 som vil komme ut høsten Salgs- og skjenkesteder 1) for brennevin, vin og ol i Møre og Romsdal kommunale bevillinger og departementsbevillinger pr. 15. juni Helårs Kommune Salgssteder Skjenkesteder Av Bren- Av Vin, Pils- disse: - Vin disse Bren- nevin, enerslags og I alt arte- alt arte- nevin Bare vin og De lp- Pils- : pils- De p- g e ner- ments- og vin slags bayer- øl bevil- øl bevil- I alt 1:1: og vin alt (51 bayer- ments- slags øl øl liger linger Alt enerslags og øl bayerøl 1976 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog _ - Sykkylven... 1 Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra _ - Fræna _ Eide Averøy Frei _ - Gjemnes Tingvold _ - Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa _ 1 Tustna Smøla I alt ) ) 16 1) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt øl er 2) En av bevillingene gjaldt ikke eksport- og bokkøl. 3).. Oppgave mangler ) 12 ikke tatt med

10 SU 18x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1976 OG HITTIL I JANUAR 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Sosial hjemmehjelp 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Skogstatistikk 1975 Sidetall 135 Pris kr 9,00 Laks- og Sjoaurefiske 1975 Sidetall 61 Pris kr 8,00 Veterinærstatistikk 1975 Sidetall 79 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1976 Sidetall 27 Pris kr 8,00 Alkohol og andre rusmidler 1975 Sidetall 47 Pris kr 7,00 Legestatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sosialhjelpstatistikk 1974 Sidetall 47 Pris kr 8,00 Byggearealstatistikk 1975 Sidetall 85 Pris kr 8,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Estimering av sysselsetting i geografiske regioner: Om estimatorenes skjevhet, varians og bruttovarians Sidetall 57 Pris kr 8,00 (ART nr. 88) Utviklingstendensar i 1975 i Norges befolkning Sidetall 27 Pris kr 5,00 (ART nr. 90) Aktuelle skattetall 1976 Sidetall 51 Pris kr 5,00 (ART nr. 91) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen. II 5,00 Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

11 Nr. 2/ februar 1977 MØRE OG ROMSDAL I NNHOLD Industristatistikk 1975 Sosialhjelp i 1975 Avsluttet grunnskoleutdanning våren 1976 Hjortejakten 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

12 ND More og Romsdal 3.1 INDUSTRISTATISTIKK 1975 Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1975 viser at bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i More og Romsdal i Dette var 53 bedrifter og 136 sysselsatte mindre enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1975 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1974, dvs. en økning på 16,1 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 16,8 prosent fra 1974 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 15,3 prosent fra året for, mot 21,0 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 14,7 prosent, mot 26,1 prosent økning for landet under ett. I 1975 hadde More og Romsdal en andel på 8,5 prosent av bedriftene, 6,3 prosent av sysselsettingen, 5,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 3,0 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 61,2 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. Av kommunene hadde Ålesund både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte i disse næringene. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen "Industristatistikk 1975" som ventes å foreligge i april Tabell 1. Hovedtall Alle bedrifter. More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall. Mill.kr Tabell 2. Hovedtall Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering 1) Foreløpige tall ) Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. More og Romsdal i prosent av hele landet ) 8,3 Bedrifter Prosent 8,7 8,6 8,5 Sysselsatte 6,1 6,2 6,3 6,3 II Bruttoproduksjonsverdi 5,4 5,5 5,3 5,2 Bearbeidingsverdi 5,0 5,0 5,1 4,8 II Bruttoinvestering 3,3 3,9 3,2 3,0 1) Foreløpige tall.

13 ND More og Romsdal 3.2 Tabell 4. Hovedtall Store bedrifter. More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte Lønn 3) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Brutt9produksjonsverdi 4) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def ) Bearbeidingsverdl '' Ny def at Bearbeidingsverdi 5) Gml. def ) Bruttoinvestering 6 Anskaffelse av varige driftsmidler , ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi. Bruttoproduksjonsverdi t Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser t salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Store bedrifter. More og Romsdal Sysselsettingsgrupper Under o% over I alt Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss ) , ) Foreløpige tall.

14 ND More og.romsdal 3.3 TABELL 6. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG KOMMUNE. STORE REDRIFTER. FYLKE /KOMMUNE BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO BRANN VARE- BE- SYSSEL- PROD. BEIDINGS- LØNN OG INVES- FORS. BEHOLD- DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING VERDI NING PR. UTGIFTER KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR MØRE OG ROMSDAL g LESUND MOLDE KRISTIANSUND VANYLVEN SANDE HEROY ULSTEIN HAREID VOLDA RSTA NORDDAL STRANDA RSKOG SYKKYLVEN GISKE HARAM VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDOY AUKRA FRiENA EIDE AVERØY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL AURE HALSA TUSTNA SMOLA ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

15 ND More og Romsdal 3.4 TABELL 7. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKEINIERINGSUNDERGRUPPE DRIFTER BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- PROD. BEIDINGS - LØNN OG INVES- BEHOLD- VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER SYSSEL- SATTE 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR MORE OG ROMSDAL BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM 2301 BRYTING AV JERNMALM 1 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS 19 : 2901 BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND 19 * UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL 2.' UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING AV ANNEN STEIN INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER : *.. " :. " : :%( PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER MEIERIER PROD. AV KOND. MJØLK, TØRRMJØLK OG KASEIN 1.. : : PRODUKSJON AV ISKREM 1. : : : 3114 PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK FRYSING AV FISK PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL RAFFINERING OG HERDING,AV ANIMALSKE OLJER..e PRODUKSJON AV MARGARIN 2 * PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BRØD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER '. : 3121 PRODUKSJON kv NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR : : g : : PRODUKSJON AV DRIKKEVARER BRYGGING AV OL PRODUKSJON AV MINERALVANN.. 4 *. 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SPINNING, VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER PRODUKSJON AV GARN PRODUKSJON AV VEVNADER 2 : PRODUKSJON AV BAND OG ELASTIKK SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLAR 5 : SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS 2 : 322 PRODUKSJON AV KLÆR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS- OG BESKYTTELSESKLÆR PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLÆR ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG PRODUKSJON AV ANDRE KLER 4.' * ". ".. : ' ! PRODUKSJON AV LÆR OG LER- OG SKINNVARER, UNNTATT KLÆR OG SKOTØY PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

16 ND More oq Roms sdal 3.5 TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG WERINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. BRUTTO BEAR OPPTJENT BRUTTO VARE PROD. FYLKE/NARINGSUNDERGRuPPE BEIDINGS BE- SYSSEL- LØNN OG INVES BEHOLD DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAGING OG HØVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING PRODUKSJON AV TREEMBALLASJE PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS "36133 : : : : : PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET TREFOREDLING... e PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPEMBALLASJE GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR ANNEN TRYKKING FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER C PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPFODUKTER PRODUKSJON AV KJEMISKE MARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB PRODUKSJON AV BASISPLAST OG KUNSTFIBRER PRODUKSJON AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV MALING OG LAKK PROD. AV VASKEMIDLER OG TOALETT PRE PARATER PRODUKSJON AV TOALETTPREPARATER PROD. AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER ELLERS ANNEN PROD.AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLAST HALVFABRIKATA 2. : PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE 3 : : : : ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 52 : : : 362 PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER : : 3692 PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER ELLERS STEINBEARBEIDING PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER STØPING AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER PRODUKSJON AV PRIMIER ALUMINIUM STØPING AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER 1 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

17 . ND More og Romsdal 3.6x TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER- FYLK -E OG NIER INGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. BRUTTO-BEAR-OPPTJENT BRUTTO- VARE- FYLKE /NKR INGSUNDERGRUPPE BE-SYSSEL- PROD. BE ID INGS- LØNN OG INVES- BEH OLD- DRIFTERSATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TER ING NING PR. UTGI FIER KR KR 1000 KR 1000 KR 1000 KR 38 PRODUKSJON AV VERK STED PROD UK TER P PRODUKSJON AV METALLVARER E PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER HAND- VERKTØY, LØSER OG BESLAG PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER,.. I PROD. AV HANDVERKTOY, LASER OG BESLAG., PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL 2 : 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PROD.AV METALLDUK,-TR AD, SPIKER OG SKRUER : PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER : 39370: PRODUKSJON AV MASKINER PROD. AV MASKINER FOR IRE- OG METALLBEAR B PRODUKSJON AV I NDU STRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV OLJERIGGER PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSMASKINER REPARASJON AV MASKINER 7 :. : : PRODUKSJON AV ANDR E MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. kv SIGNAL-, RADIO- O.A. TELEMATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER BYGGING AV SKIP BYGGING AV BATER PRODUKSJON AV SKIPS- OG BATMOTORER PROD.AV SPESIALDELER FOR SKIP OG ATER PROD.. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER ELLER S INDUSTRI PRODUKSJON ELLERS PRODUKSJ ON AV GULL- OG SØLVVARER 1 : : 3902 PRODUKSJON AV MUSIKKINSTRUMENTER... 2 : : : 3903 PRODUKSJON AV SPORTSARTIKLER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON. 2 : 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT

18 ND Møre og Romsdal 1.1 SOSIALHJELP I 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1975 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Møre og Romsdal. Dette er en øking på 302 stønadstilfelle fra året før. Tallet på stønadstilfelle er ikke lik tallet på stønadsmottakere ettersom samme person kan ha mottatt hjelp i flere tilfelle. I stønad ble det i alt utbetalt 3,7 mill kr Av dette ble 2,6 mill kr gitt som bidrag 1 0 mill.kr som lån og kr som garanti for lån. I 1974 ble det utbetalt i alt 2,7 mill.kr. De endelige tall vil foreligge i publikasjonen Sosialhjelpstatistikk 1975, som vil kommune ut i september Tabell 2. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommuner. More og Romsdal Stønadskommune MORE OG ROMSDAL 1975 Stønadstilfelle i alt I alt e økonomisk stønad Ytelsens formål Livsopp- Andre Selvhjelp hold Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid ' 20 2 Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven, Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna t Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola Med andre Uopp- ytel7 gitt ser') I alt t ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.1., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining

19 ND Møre og Romsdal 1.2x Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Møre og Romsdal kroner Tilfelle med bare økonomisk stønad Stonadskommune Utgifter Garanti g Bidra Lån i alt for lån MORE OG ROMSDAL 1975 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske* Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll 9 6 Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt

20 ND Møre og Romsdal 2.1 AVSLUTTET GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1976 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever avsluttet 9-årig grunnskoleutdanning i Møre og Romsdal våren Det var 400 eller 10,7 prosent flere enn i foregående skoleår. Avgangsprøven våren 1976 var den første etter at det ble slutt med kursplandelingen. Av de elevene som avsluttet var det 52,8 prosent som hadde fått undervisning i et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på 53,5 prosent. En fordeling etter kjønn viser at det var 47,6 prosent av guttene og 58,2 prosent av jentene i Møre og Romsdal som hadde hatt undervisning i annet fremmedspråk. Størst andel av elever med annet fremmedspråk hadde kommunene Sykkylven med 69,3 prosent, Sunndal med 64,7 prosent og Ørsta med 62,0 prosent. Laveste andeler var det i kommunene Smola og Nesset med henholdsvis 30,3 og 30,9 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 3, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1976, som vil komme ut høsten Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen etter skolekommune og elever med annet fremmedspråk etter kjønn og skolekommune. Møre og Romsdal Skolekommune I alt Elever Av disse med annet fremmedspråk Prosent elever med annet fremmedspråk I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter 790 Ålesund ,1 55,3 65,4 Molde ,4 46,4 59,1 Kristiansund ,1 53,3 57,3 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt 4T ,9 44,1 51, ,0 39,4 51, ,6 28,2 43, ,2 55,3 46, ,5 39,0 47, ,5 55,8 61, ,0 53,7 70, ,3 31,3 81, ,3 51,0 64, ,0 44,1 53, ,3 64,8 74, ,3 46,7 66, ,3 51,9 62, ,2 52,9 39, ,1 56,4 47, ,9 24,1 35, ,3 20,0 59, ,9 17,4 76, ,7 45,5 44, ,3 25,7 42, ,3 48,3 72, ,5 51,1 56, ,8 34,8 58, ,8 46,9 61, ,7 55,4 73, ,3 60,0 51, ,1 45,5 47, ,5 42,1 40, ,9 30,3 100, ,3 10,0 47, ,3 23,2 39, ,8 47,6 58,2

21 ND More og Romsdal 2.2x Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter og prøvekarakter i skriftlige fag. More og Romsdal Fag og karaktertype I alt S Elever Ikke Prosent G Ng Lg P rove/ S M G Ng Lg uoppgitt NORSK HOVEDMÅL Standpunktkarakter ,0 31,9 47,2 19,6 0,3 NORSK SIDEMAL Standpunktkarakter ,9 38,5 40,0 18,8 0,8 MATEMATIKK Standpunktkarakter ,9 26,7 38,9 28,2 3,3 Prøvekarakter ,9 26,7 45,1 22,3 2,0 ENGELSK Standpunktkarakter ,1 30,2 40,2 25,0 2,5

22 ND Møre og Romsdal 4x HJORTEJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag for den ordinære hjortejakten i Møre og Romsdal viser at det ble tillatt felt dyr i 1976, mot i Det ble felt i alt dyr i 1976, mot 965 året før. Begge år ble det felt 36 prosent av det tillatte. Av de felte dyrene var 64 prosent hanndyr i 1976, mot 65 prosent i Det ble felt 87 årskalver i 1976, mot 91 året for. Detaljerte opplysninger om hjortejakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge høsten Hjortejakt. Møre og Romsdal Kommune 1975 Felte dyr Felte i prosent dyr av tillatt felt Tillatt felt I alt 1976 Felte dyr Hunndyr Hanndyr e e yr i prosent av tillatt felt Ålesund Molde Vannylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla 1) 24 57, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 I alt , ,4 1) Smøla kommune hadde ikke hjortejakt i 1975.

23 ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JANUAR OG HITTIL I FEBRUAR 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Legestatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sosialhjelpstatistikk 1974 Sidetall 47 Pris kr 8,00 Byggearealstatistikk 1975 Sidetall 85 Pris kr 8,00 Sykehusstatistikk 1975 Sidetall 53 Pris kr 7,00 Psykiatriske sykehus 1975 Sidetall 55 Pris kr 7,00 Eie og bruk av personbil Utvalgsundersøkelse Sidetall 95 Pris kr 8,00 Økonomisk utsyn over året 1976 Sidetall 146 Pris kr 20,00 I serien Samfunnsøknomiske studier: Statistisk Sentralbyrås 100-årsjubileum Prolog og taler ved festmøtet i Universitetets aula 11. juni 1976 Sidetall 32 Pris kr 7,00 (SOS nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Aktuelle skattetall 1976 Sidetall 51 Pris kr 8,00 (ART nr. 91) Ekteskap og barnetall - Ei gransking av fertilitetsutviklinga i Norge Sidetall 48 Pris kr 8,00 (ART nr. 89) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over Statistisk ukehefte. utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

24 1r. 3/ mars 1977 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1976 Skattestatistikk 1975 Grunnskoler 1. oktober 1976 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Jordbruksavling 1976 Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

25 ND Møre og Romsdal 6.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1976 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Møre og Romsdal fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1977 var , høyere enn ved forrige årsskifte. Av bykommunene i fylket hadde Ålesund og Molde øking i folketallet i 1976, mens Kristiansund hadde nedgang. De fleste av herredskommunene hadde øking i folketallet. Størst absolutt vekst hadde Molde, Frei og Sykkylven. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1977 i de enkelte kommuner, og endringene i 1976 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for. kommunene. Møre og Romsdal Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1976 Folketall Folketall Til - 1/ i) Fødte Døde /11977 fl InrI ti t-li n fl t".in 1 15 MORE OG ROMSDAL Ålesund ) 02 Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda ) 27 Orskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning. 2) Tallet gjelder kommuneinndelingen 31/ Foreløpig fordeling på nye kommuneenheter: 1504 Ålesund og 1531 Sula ) Tallet gjelder kommuneinndelingen 31/ Foreløpig fordeling på nye kommuneenheter: 1523 Orskog 2 127, 1526 Stordal og 1529 Skodje

26 ND Møre og Romsdal 6.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Møre og Romsdal Nr. Kommune Folketall, 1/ ) Fødte flytt Endringer i 1976 ut- FolketE=11 Til- Døde 1/ i flyttin,g vekst 15 MORE OG ROMSDAL Ålesund ) 02 Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog ) 28 Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla ) En tilbakeregning fra 1977 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted. 2) Tallene gjelder kommuneinndelingen 31/

27 ND More og Romsdal REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysseletttingsstatistikk for 4. kvartal 1976 viser at tallet på sysselsatte i More og Romsdal da var 380 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (5 600 kvinner) i industri og (290 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 10 i bergverksdrift, en oppgang på omlag 440 i industri og en nedgang på om lag 100 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomfores.i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha fort til en nivåforskyvning som gjor at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. En har derfor valgt ikke å publisere tall for (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 8, Regional sysselsettingsstatistikk 3. og 4. kvartal More og Romsdal Arbeidskontordistrikt MORE OG ROMSDAL 151 Ørsta 152 Stranda 153 Ulstein 154 Ålesund og omland 155 Ytre Romsdal 156 Rauma 157 Sunndal 158 Ytre Nordmøre 159 Surnadal Næring 1% kvartal /8-29/8 Antall sysselsatte I alt Kvinner alt Kvinner 4. kvartal /11-28/11 Av dette MiTåTE: Antall sysselsatte tid under 30 timer I alt Kvinner 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (285) (254) (142) 2 Bergverk Industri 5 Bygg og anlegg (154) (95) 617 (28) 579 (22) (17) (1) 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 283 (2) Bergverk Industri (440) (461) (131) (108) 5 Bygg og anlegg (698) (41) (659) (35) (15) (12) 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (56) (50) (21) (20) 2 Bergverk 3 Industri. 5 Bygg og anlegg (1) (11) (1) (47) (89) (122) (57) 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 290 (12) 273 (13) (13) (9) 2 Bergverk Industri (68) (36) 5 Bygg og anlegg 441 (21) 457 (24) (16) (16) 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 850 (53) 801 (30) (19) (15) 2 Bergverk Industri (33) (26) 5 Rygg og anlegg 285 (12) 309 (14) (15) (12)

28 ND More og Romsdal 2.1 SKATTESTATISTIKK 1975 Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1975 viser at nettoinntekt pluss særfradrag (ved kommuneskattelikningen) pr. innenby(gd)s personlig skattyter i fylket er beregnet til kr mot kr i Videre er nettoinntekt pluss særfradrag pr. innbygger i fylket beregnet til kr i Statistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige og etterskottspliktige, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Tallet på skattytere refererer til skattytere ilagt kommuneskatt. Som formue og inntekt er ikke regnet med beløp som la under grensene for skatteplikt til kommunen. Sjøfolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land, er registrert både som sjømannsskattytere og som forskottspliktige skattytere. Forskottspliktige skattytere som betalte skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I tidligere år ble disse sakttyterne registrert som utenby(gd)s skattytere i de kommuner som de betalte skatt til. Ovennevnte endring har bl.a. fort til at en del av gjennomsnittstallene i statistikken har fått et noe annet innhold enn tidligere. Definisjonen av gjennomsnittstallene for innenby(gd)s personlige skattytere er imidlertid uendret. Som nye opplysninger i 1975 er tatt med de fradrag i samlet skatt som er knyttet til banksparing/livsforsikring og forsorgerstmaden. 'En oversikt over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. I Statistisk ukehefte nr. 6/77 er det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1975 med tall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1975 som vil foreligge ved slutten av året.

29 ND MOre og Romsdal 2.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL FYLKET *LESUND I ALT MOLDE KRISTIAN SUND VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN FOLKETALL 1.J AN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PR SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DI SSE INNENBY (GD )S SJØFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLLKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY (GD)S NETTOINNTEKT PLU SS SÆRF RA DRAG, 1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE RED ERISELSKAPER AND RE FOR SKOTTSPL1KTIGE AV DISSE INNENBY (GD)S Si OFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTI GE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJØFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT 1000 KR KOMMUNESKATT,1 000 KR A.FORMUESSKATT B. INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKT IGE F ORSKOTTSPLIKTIG E SJ OFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJ OF OLK FRADRAG SKATTEN FRA DRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE 2. FOR SKOTTSPLIKTIGE FORSORGERST ONAD 2. FORSKOTTSPLIKTIGE 3. SJØFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATS SKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1 000 KR FRADRAG, 1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLU SS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLU SS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE)

30 ND MOre og Romsdal 2.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) HAREID VOLDA ORSTA NORDDAL STRANDA ØRSKOG SYKK- YLVEN GISKE FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SKRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPL1KTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTI 6E NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPL/KT/GE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN. FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

31 , ND MOre og Romsdal. 2.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) HARAM VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDOY AUKRA FRANA FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE ' 417 REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN2Y(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSERiSKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR TERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN. MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPL/KTIGE ,593 FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SER FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GO)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

32 ND Mere og Romsdal OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) EIDE AVERY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNA DAL RINDAL FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT LETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT * STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 13 1 SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SER FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

33 ND MOre og Romsdal 2.6x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN MORE OG ROMSDAL (FORTS.) AURE HALSA TUSTNA SMOLA FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER 1 ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIK -TIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER 2 ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJ8FOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 1 6 SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKA TTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

34 ND Møre og Romsdal 5x GRUNNSKOLER 1. OKTOBER 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1976, viser at det på dette tidspunkt var 298 grunnskoler i Møre og Romsdal fylke. Av disse hadde 221 undervisning bare på barnetrinnet, 47 undervisning på barne- og ungdomstrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 581 på 10. klassetrinn. Dessuten fikk 172 elever førskoleutdanning ved grunnskolene, til sammen elever. Sammenlignet med året før var det 145 flere elever på klassetrinn, som gir en økning på 0,4 prosent, mens det var 74 elever førre i det 10. frivillige skoleår, eller en nedgang på 11,3 prosent. Størst økning i elevtallet var det i kommunene Frei med 18,9 prosent, Fremla med 9,2 prosent og Ulstein med 4,7 prosent, mens kommunene Smola, Tustna og Gjemnes hadde størst nedgang med henholdsvis 8,4 prosent, 5,5 prosent og 4,8 prosent. Av fylkets 35 kommuner var det 26 som hadde elever på 10. klassetrinn og i 13 ble det gitt førskoleutdanning ved grunnskoler. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1976, som vil komme ut i 3. kvartal Grunnskoler 1. oktober Skoler og elever etter kommune. Møre og Romsdal Kommune Ialt Skoler Elever Elever på Elever på barne- på ungbarne- og ung- domstrinnet 1 doms- trinnet trinnet alt Elever Utdan- Utdanning på ning Før på 10. skoleklasse- klasse- utdantrinn trinn ning 168 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal ,0 Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei... Gjemnes Tingvoll.. Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt 1) Medregnet skoler med barnetrinn og 7. klasse

35 ND Møre og Romsdal 3x NYNORSK SOM HOVUDMAL I GRUNNSKOLEN I På grunnlag av oppgåver til utdanningsstatistikken har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd eit oversyn over bruken av nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Tala gjeld barnesteget for åra og klassesteg i resten av perioden. Oversynet viser at i 1976 hadde 57,3 prosent av elevane i More og Romsdal nynorsk som hovudmål, mens prosenten i 1966 var 62,6. Dette gir ein nedgang i nynorskandelen på 5,3 prosentpoeng. Samanliknar vi utviklinga i periodane og , så syner det seg at tilbakegangen for nynorsk som opplæringsmål var sterkast 1 åra Nedgangen var då 3,4 prosentpoeng, mot 1,9 for åra Det var elevar med nynorsk som opplæringsmål i 29 av dei 35 kommunane i 1976, og i 23 av desse hadde fleirtalet av elevane opplæring på nynorsk. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 5, Elevar i grunnskolen med nynorsk som hovudmål i prosent av elevar i alt etter år og kommune. More og Romsdal Kommunar med elevar som brukte nynorsk som hovudmål Ar Endring Ålesund - 33,4 31,9 32,2 32,1 31,6 31,0 31,0 33,4-2,4 Molde 16,6 6,2 6,3 6,0 6,3 5,8 5,2-11,4-10,4-1,0 Vanylven 99,8 100,0 100,0 99,5 100,0 99,9 100,0 0,2 0,2 - Sande 100,0 100,0 100,0 99,8 100,0 100,0 100, Herøy 99,9 100,0 100,0 99,3 99,9 99,9 99,9-0,1-0,1 Ulstein 100,0 100,0 99,8 99,6 99,4 99,7 99,9-0,1 - -0,1 Hareid 100,0 100,0 100,0 99,5 100,0 100,0 99,9-0,1 - -0,1 Volda 100,0 99,9 99,6 99,3 99,2 99,2 99,2-0,8-0,1-0,7 Ørsta 100,0 100,0 99,9 99,8 99,9 99,9 99,7-0,3 Norddal 100,0 100,0 99,7 99,4 99,0 99,7 100, Stranda 100,0 100,0 100,0 100,0 99,9 100,0 100,0 - - Ørskog 100,0 100,0 100,0 99,8 99,7 99,5 99,7-0,3 - -0,3 Sykkylven 100,0 100,0 100,0 99,6 100,0 99,9 99,5-0,5-0,5 Borgund 77,1.. Giske 100,0 100,6 :799 99,9 97,9 97,6 95,6-4,4 - -4,4 Haram 99,9 99,9 99,8 99,6 99,7 99,9 100,0 0,1-0,1 Vestnes 99,8 99,8 99,5 99,3 99,9 99,5 97,0-2,8 - -2,8 Rauma 41,7 33,5 35,1 34,9 32,9 33,3 33,1-8,6-8,2-0,4 Nesset 100,0 83,5 72,9 62,6 59,3 60,2 59,0-41,0-16,5-24,5 Midsund 100,0 100,0 99,5 99,7 100,0 100,0 100, Sandøy 100,0 100,0 99,7 100,0 100,0 100,0 100,0 - - Nord-Aukra 100,0 Aukra. 99,7 99,899,89,6 9,699 99, -0, 1 Fræna 81,9 79,2 78,1 73,7 73,6 71,6 71,5-10,4-2,7-7,7 Gjemnes 75,8 78,3 75,9 75,7 78,4 80,7 82,4 6,6 2,5 4,1 Tingvoll 62,5 39,0 41,3 36,6 39,4 39,3 37,6-24,9-23,5-1,4 Sunndal 26,6 25,5 23,5 24,8 26,3 26,5 26,5-0,1-1,1 1,0 Surnadal 92,6 86,4 85,7 84,8 81,1 82,5 82,4-10,2-6,2-4,0 Rindal 100,0 100,0 99,7 99,7 100,0 91,7 89,0-11, ,0 Aure 94,8 96,8 96,5 97,4 97,6 99,7 99,3 4,5 2,0 2,5 Halsa 48,5 49,8 52,3 50,3 51,3 48,9 50,0 1,5 1,3 0,2 Tustna 23,9 1, Smøla 19,7 11,3 10,9 4,0 4,5 3, ,9-22,2-1, ,7-8,4-11,3 Heile f lket 62,6 59,2 59,1 59,0 58,0 57,4 57,3-5,3-3,4-1,9

36 ND More og Romsdal 8x JORDBRUKSAVLING 1976 Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk viser at kornavlinga i More og Romsdal var tonn i Kornavlinga pr dekar er utrekna til 273 kg. Det er 11 prosent meir enn året for og 15 prosent meir enn gjennomsnittet for dei siste 7 åra. Potetavlinga er utrekna til tonn i 1976 mot tonn året for. Utrekna pr dekar var potetavlinga kg i 1976, kg i 1975 og kg i gjennomsnitt for åra frå og med Avlinga frå eng til slått er utrekna til tonn tort høy. Gras til silo og til oppfs5ring ferskt er då omrekna til tort høy. Av engavlinga blei 74 prosent hausta ved første slått og 26 prosent ved etterslått. Ved første slått blei avlinga frå 22 prosent av arealet tørka til høy, avlinga frå 75 prosent av arealet blei lagd i silo medan resten av avlinga frå første slåtten blei fôra opp fersk. Engavlinga pr. dekar er utrekna til 758 kg tort høy i 1976 mot 804 kg i 1975 og 777 kg i gjennomsnitt for åra Gjennomsnittsavlinga for alle jordbruksvekstar (utanom beite) er utrekna til 344 fôreiningar pr. dekar i Det er 4 prosent mindre enn året for og 2 prosent mindre enn gjennomsnittet for åra frå og med Avlingsstatistikken byggjer no på oppgåver frå eit tilfeldig utval av bruk. Tidlegare blei avlingsstatistikken utarbeidd på grunnlag av oppgåver frå jordstyra i dei einskilde kommunane. Kvart jordstyre gav då oppgåve for heile kommunen under eitt. For åra blei det samla inn oppgåver både etter det gamle og det nye opplegget. Alle avlingstal i denne meldinga er utrekna etter det nye opplegget. Tala stemmer ikkje heilt med det som er publisert tidlegare for åra Talfor heile landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell 1. Jordbruksavling. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. More og Romsdal Vekst Korn og erter til mogning i alt Av dette: Bygg Potet Rotvekstar i alt Gronfôr og silovekstar i a t2) A, H03/ 3 ) ) am a av ing1v ing pr. e ar Gj.snitt Gj.snitt pr. år pr. år 1 ) Tonn Kg f.e ) Avling i alt ) ) ) Uveid gjennomsnitt. 2) Råvekt. 3) Omfatter all avling frå eng til slått omrekna til høy. Etterslått er tatt med. 4) Gjennomsnitt for ) Omfatter korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, gronfôr og silovekstar, eng til slått og halm hausta til fôr. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. = 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljefrø, 4,5 kg potet, 10 kg fôrnepe og kålrot, 9 kg fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg fôrmergkål og kornvekstar til gronfôr, 12 kg oljevekstar til gronfôr, 2,2 kg høy og 4 kg halm. F.e. Tabell 2. Eng til slått. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. More og Romsdal Engarealet etter Samla bergingshoyavling l) Nedlagt silomåte ved første slått fôr av gras Fora Første I alt Etterslått og gronfôrslått Hoy Silo opp vekstar ferskt III m - Prosent tonn ferdig masse ) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy.

37 ND More og Romsdal lx TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER VESTLANDET Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31/ i Vestlandsfylka (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og More og Romsdal) viser at talet på storfe i alt har auka med 4 prosent i hove til same tidspunkt året for. Auken er relativt størst for okse over 1 år, men også talet på kyr og talet på storfe under 1 år har auka. Talet på sau, geit og svin viser også auke frå året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 6, Talet på husdyr. Vestlandet stk. Storfe: juni 31. des. 20. juni 31. des. Under 1 år Okse over 1 år Kvige over 1 år Ku I alt _ Sau i alt Geit i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr Alssvin over 6 mndr I alt

38 ND More og Romsdal 7.1 REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1976 Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1975 og 1976 var registrert (hadde påmontert skilter) henholdsvis og kjøretøyer i More og Romsdal, dvs i begge år 5,1 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+8,3 prosent). Stigningen var større enn for hele landet (+7,3 prosent). Tallet på personer pr registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,3 mot 3,9 for hele landet. Det var ved utgangen av 1976 registrert 10 flere busser i fylket enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vognvekt og nyttelast til sammen) gikk fra 1975 til 1976 ned med 126 (-3,6 prosent), mens tallet på lastebiler økte med 62(+1,8 prosent). Tallet på mopeder økte med 114 (+3,2 prosent), mens tallet på motorsykler gikk ned med 48 (-6,3 prosent), og beltemotorsykler økte med 22 (+42,3 prosent). I dette Kummer av Nye distriktstall er også befolkningstall pr. 31. desember 1976 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregning av tallet på personer pr. personbil. Kjøretoytallene er hentet fra publikasjonen "Registrerte kjøretøyer i landets kommuner pr. 31. desember 1976" utgitt av Vegdirektoratet. Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1975 ble publisert i Nye distriktstall nr. 3, 1976.

39 - ND More og Romsdal 7.2x Tabell 1. Registrerte kjøretøyer pr. 31. desember Kommuner. More og Romsdal Handelsdistrikt Kommune Kjøretoyer i alt Person'i er Personer I alt pr. bil Belte- Til- Bus- Vare- Laste- Trak- Motor- Mo- Motor- motor- hengser biler biler torer redsk. peder sykler sykler ere ULSTEINVIK H D , Vanylven , Sande , Herøy , Ulstein , Hareid , VOLDA/ORSTA H D , Volda , Orsta , STRANDA H D , Norddal , Stranda , Sykkylven , ÅLESUND H D , Ålesund , Orskog , Giske , Haram , MOLDE H D , Molde , Vestnes , Nesset , Midsund , Sandøy , Aukra , Fræna , Eide , Gjemnes , ÅNDALSNES H.D , Rauma , SUNNDALSØRA H D , Tingvoll , Sunndal , KRISTIANSUND H.D , Kristiansund N , Averoy , Frei , Aure , Tustna , Smola , SURNA H D , Surnadal , Rindal , Halsa , Fylket i alt , Hele landet , Fylket i prosent av landet 5,1 5,3 6,5 4,6 5,5 6,8 7,6 4,4 4,9 1,0 4,0 Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

40 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR OG HITTIL I MARS 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Økonomisk utsyn over året 1976 Sidetall 146 Pris kr 20,00 Bedriftstelling 1974 Akershus og Oslo Sidetall 119 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1975 Sidetall 49 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Fanger 1975 Sidetall 51 Pris kr 8,00 Elektrisitetsstatistikk 1975 Sidetall 95 Pris kr 8,00 Dødsårsaker 1975 Hovedtabeller Sidetall 99 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 I serien Statistiske analyser: Omsetning og fortjeneste m.v. i varehandelen Sidetall 63 Pris kr 8,00 (SA nr. 27) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Inntekts- og forbruksbeskatning fra et fordelingssynspunkt - En modell for empirisk analyse Sidetall 148 Pris kr 9,00 (SOS nr. 30) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

41 Nr. 4/ april 1977 MØRE OG ROMSDAL INNHOLD Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Kommuneregnskaper 1975 Kjøtkontrollen 1976 Elever ved videregående skoler 1. oktober 1975 Snarstatistikk for lastebil Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i mars og hittil i april 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

42 ND More og Romsdal lx STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN OG ALDER I VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av mottatte kopier av folkeregistrenes magnetbåndregistre laget statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune i More og Romsdal. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikken omfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr. 1. januar 1976 ble sendt folkeregisteret i mars Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

43 ND More og Romsdal 3.1 KOMMUNEREGNSKAPER 1975 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1975 og for balansen pr. 31. desember 1975 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (også fylkeskommuner). Oppgavene bygger på de regnskapsforskrifter som trådte i kraft 1. januar For A unngå dobbelttelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden som på inntektssiden. Av den grunn vil beløpet for de samlede utgifter for disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Statistikken omfatter også kommunale foretak, unntatt havnekasser og felleskommunale foretak. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter og balansetall) for 1975 for hele landet ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 10 og nr. 12, I Statistisk årbok 1977, som er under trykking, er også sammendrag av regnskapstall 1975 tatt med.

44 %Ji r().4 VI (A h LA rs) (04 0,-4.4 r,) (J4 O. vi,c),j1 rsj 4). --b CND 0, CA til 04-4 tr) rs) -,4 - VI -4..år,) r,) OD %A (J4 %A (7, vi... -,j -4 (J4 rs) r,) ul,() r,) r,) tv CND... NJ rs) (J4 NJ 4P, Jo. 0,C), 40. co NI r 4 4,,n 0, ()D 0,C:3 0, r(j 0, 0, (04 %Ji 40, -.4 rs),c) 0, JP, 0,4P, CN3 %,, CO cx) CXD rs)... tj4.,1 OD 4O,,C) %A 40,,JI C), O. 40, 0,CM)... -,J -... to4...i -4 C:) C:) r,) rs) ,C) C), %A 40, 4,, (04 %A (:),C) Co,C) O(44v4 1/4.r..4 CIO,C) (r4 4,,,C) 4,, JO, (A (04 r,) (:) r%4 CAI... ( P, C:) rs4 0, to4-4 0, (:) 0..., LA 0, 00(044". N.NINL44..WWW 00,13,0NWN 1\30.4,V1...,1143VIVIWO AVO. 03,4),C) (04 40, 1J1 koi,c),c) CND (04 C)D... 4,, 04 C), %.,40) CND.4 r,, r,,.4 cos NJ c) CD C) -.. tr4 40,0.,0 4,vl W NN-4W 4C)W,C)W00,0.-0,-.W0,-...0,0, , (:) L.,4 tr4,c) wi %Ji,C) (:) 4o.. %A -,4 c:7 c), al CND 40, (7, C:) C:) 4o, CND (:),C) CN3 CD C:) -4 0, (:) (:),C) (s400,c),c) C:) 4P, 4O, -.. c:7,c) -,4..I 0, -,4-4 0, C), ca Vri 40% c) C:7 (:) -.. NJ 00 (J4 VI %Jr. r,) -4 0, , -NJ %JI,C) 0 rt. >0 O cn O cn C cn S tri cn.so O O 0 74 O )4...1M,...1,,. z...1e, >Z N,. C--1 1C -.3,8 < <H I-C >O Z Z >. 'xi.-ti cn d L, rn MH CfiM C) >..,,,-,1Z,...j H C/A,-4(nM0.(71W,..C7C.ZEnZt triz0ohiz 0. 0Zt.O 1-3 Cri <OZ,3WXO,3,-,OM,t.1M<t.HOHHOMZMZW Z ti, 7C1 > t'.1 CJ tri M. C.IHHt:j0 i140 H H 1-3 tri H..-3)>W>0>,..im W mr-ic,z Ht-CM H xi cn w, H t, H M HMM< C is. 7 MPAM 7d til tvoti:m:m::::;:;:,.-.3 e2:itri,e1-2y,,, '-' 0 tri H trl.-3 Pc,,-I 7.-J MWH m.,z... trop- MH M :40 M M ejzhm H y H H m 7:1 mm C.) tr, mm OM>MWp.00,1 M ' y=,..i Owt.C>m,--, < z,mm,... rri z Hmt.) Z H trim,-,mm Z0M..H..--ip.0MH m,-.l-1.-3 H r' H H Z O H 0 H. H r il.. 7> 0 t ri HHHOHOO Zzooz..b...itTir-4. Z Z H 0 Z Z cn mohz...i. g ri cn.. 6. igi,-.3 t. cn ZOHZH MOM.00 Z 1-3 t-, ti, 0 8R c `-' MM tri ø C) P8 W. trl pc1 0 H.4 P:, c CA p Mr" t-4 cn cn pd ed.. - Pir''... ri..., wi p, bn ' z,-, 6-1) > t.,..,, n H i t-0. Zs-.,, wz.'i M t-. H.-4 mmicif H z 0... cn i r 1:3>W1. t- 1,-.. 2 Ô HO t- i. : t , 0. t.1 0 p:).0. 0 tx) cn HO'-' <...Qr'0. pi c--) Z H.. v). ;i 7 ') t: il 6C I/ '7 l- rx P j. >WWr't1M Nm En H VI H tgl bi. M 0 H..4 H M cn 0 Z Cri 9:. >71 0. CH7Mr.t3E ze,p,,, N' <,- H Cri tri 0 0 > :: E 8 '2:* :. C ri H, HC o.73, 1., p.... P%,:,.: : P P > tri m,,) c't"ic'" En t. (-4 M'' H tri... ',7-4'.`-'45: ` 3 84 : rmcc -39: : `84c.': : : ' : IT) 0 0,1... tri PI t-4 M c'n I-I 0>tri Z LP --.1 Z H r 0 tri C/, pi H H... zh OH CD 61,.... cal,... R'.0..pc,pm::: zz. : pc, M rri.z CA,,w.. cn 0RE=1:...-.3Z.--3ZOMP.1 2dmr. H... Z. 0 Z Z,-3 mhozzc-, pz,,... t--. 7,1 0 0 ri, c-, C") ci, 0 tr., 0 t. M. Z 1-3 cn cn tri H tri tri CA Ci, H 'G /-C Er1,1 H Z Clitt Cri 1-4 I--, Z.:. to 1-< Z (-4 Z.11 I... t,j Ply. Z. 0 d 0 r. I 7:i l,/ 0 r. > il :. H CCI. 'xi H. 0 $ :1 0 V) fticnd Hr' xs rl. cn. t:i -4 C z 1-C 0 t H i ti. 0.. c-,.. g,... Pi 0 :,z, 00 O. M: rri N m0 - < p:j t. W 7, y j,_3.. P.7' I H t pzi.. z. Z H td 0 H P-3 I, td 0.. p.rj.. 0.: :A:0.... :`, to 7,..,..< Cri 0 M. 0 ZO M. NZMO O.tan ed.,. 0.. pd H H ai r. CI) tfi 0 C") ti. : 0 X Z H C). ::,Z Ho Z. :: H 0 (/) 0. H00.. 0,.. 0 jcri...,.. i. cn 0.. R ( : i 0., 0-i-J i H fril 0 cn > 0... cn 1 i 5 i.. Zr. i.. r ' 0 CI t-s. trjh r... Zr i-cei..m 1-1. Ei.. >. Z > >.... 5: : :.... fti..]..3, H H t. pd. cn H t2) r. p,.. g: r': : : t ri 0 :: pj,.4. z,-.3.,-3.m t,) P4...,.4 -' c.). 0 CI C:i r,) m * -"b......, CA -NI 00 NI. -, r,) N -IN 0,0,N -.LAW NJ f J LA 43 rs)..)..h 04...a --a Iv ( r,) rs) C)o -,J rs) 03 47, 0, (.% C), rs),c),ri,c) CM ul C), ou r. CND c), CND r,j rs),c) vi OD,C) C:),4) Oø*4P,tri rs) rs) VI Ul c:) 00,C) 40, (7, 4P. -I,0, (3, 04,ri rnj C:),C)...I OD C:) CND C:) rs)..., 03 ti,......,,ri co ,,,.4 -.4,,, 00 uj cp c), (J4 r, 1 (A CND -,J -4 rs) CD (7,W 1\1000,40,00, W 40,%/1,0,00r,JWW00-4%/10,WW4,...0,-4WOW LA.W.Q N-...40,-.JW.,14...,A,0WPW,OW0...10,4,-.W0,04,U10..I r,) 4C, , 04,J, C:3 (J4,C) rs) (:) 0, -,J cm C:7,C) UPI -4..I C))..,4 C:3 0, rs) km C:) c:) C3, r,j 4,.. r,) --.. C),.1 40, 'C3 u, Cr4 --i 4P, 0) tii %JP. C), (7,,C> tr4 r,) %A (A -.4.0,C) %J1 C:) %JI (A 40, c), (A cp C:)...,C) r,) CND C:)... 4,' Os JO,,C) (:) t.-4..i (:) 0, tji 0,..b 4C, Ul ,.. C:) NO cj4 40,... 0, 00 rs) 0, 4,, CND (J4 tr4 (:) 4,,... COD (04 %A rs) co Cr4-4.4 Cmo c), rs) 40, C:) sc) (04tri -4 C),..b 0, CD CND %.04 4,, 0, ,,JI,47 r,j 40, -,J 40, 0,,C) %A rs) 4,, Lii (A CN3 %A CM, c:).co kji -,1 Hr.] 4) 4,, t) 04 Vs CND.., -4 4),C) C:) (A Ui,J4 cp (). ',4 IN) C:) 00 -,4 LA C:) CND rs) -.1 %A Jo, C),,C) C:) 04 0, (J4 0.,C) rs) 40,r,) C), rs) -.J to: 40, C:) -,4 -,j,ri %. %JI C), 4,, c),,c) tr4 c:) -,J... -.I (A %JI 0..C) 4,, 40, 04 (:) 03 4C, Cxy (J ,c) /-3 r,j c), 04 VI r,) -.) 4P,,c) v%ji 4O, C),,JI CND C), 4o, 4o, C), C:7 CND -4,JI CN3 40, r%) C:) 0 4%.0 0.WCY WED r,j... r,j...t.4.4 IV r,) r,) cos vi c, (A 4,, ,, m) -,I (A kil (A 00 N -. IV..., -...(AW... IV 4, II LA -,11,,, 4,..Itr4 tri b rjo 4:7 a -, , o, -.W-.-4-,Joo O wv, cm 4,, 4) N),C) r,) --. Ul m) (3, 40, ti, 43,C) C), OD,C)..x tr4 (J (:) 0, --. (J4 4,, 4C, r.j..i... Ul Ul tr, C:7 C:3 vi f,.) LA (:) r,1 4s. r,),b,00-4wwnvi4c,www,own,flr,j GN,0,..,10.,WWW,0,,JWNWW00cD,Ivi-4W-.,,A0,0Wvi-vi-s W WV4 -.. WN,OWN04,N,00W-,1 0.,C)00-0-b0,00NON.MNO,Wvivi410,-.1-4N0,1W ,0N *- -4 (J4 tri,0',c) CY, -4,C) NWO,C3,-,4,C)...0,-4W0,0,04,...1MWs UiØ%W --b G',N (), rs) tei -4-4 NN Vi r),,) r 4,. -a 0 CND... 4,, C:) W r,) 4,- Co 4,,, C) kji to rv C: g c:) 0, N OD WI CD V4 (:) r, ) r,),c) %,,..b ! tr4 tri -I 04 0,..b..b ;;; -.I sc) CD 0. n CD -4 -.I tri tr4 -,4 -.4 tj4,j, sc) C: ,,C) N." Oi -.1 r. NO, OD C:) r,) r ) (:,..b r.4 (). 0 04,0 n.) rv U4 -s1 4,, 0. Ul 4. sc) -4 r%) r )L C:3 CD 4P, 0, C:) 4',,C) V4.C) (:) r...nw.j.-4o 0.430,-4M0,0W x,rsapp-4V)NONOVIW,00-10V)00,vIVINW-4W 0,0,..N.OW W 40.0,o4)WW 0.-.0WW,..,0,04,..-4,0-.W0cD Or4W4,W0C1,-400,004.4NWC3C3CWW(A h.4 0,,4) --. rs) 4', rs) C), r. 0.4 VI C:3 4,,CND 4,, NJ (7, 4,, %JI coo 00 tri 1, tr4 ul c),r,) -,4 ro,() -4,,, %), c) 0, CD Ul CY, C:),C) C)) C:),c) OD (J4... C:) C:) CN3 rs) -... cmo.4.4 0,,C) co (J4 CND... -4,C) CD 0, C7, -,J CZ) CN, C),,C) tr4 -a r,) 0. 0,..., NJ..4 (A... r, a LA.4... '''' 40, (:)..m -,4 tji 4P, (JJ (J4 JP, 411..I 40, -4 U4 (r4 sc) 40,... kji CD.4 -,J,r1 0, ,--, 4P% 04 Cr ()) OD 00-4 ri ri,,, 4,, -4...), 40, , %Jr, NJ -4 - à..å C), (r) o, rs) rs) c) 4,, Cmo cm)... (J4 vi.p. r,) C, sc) -,I VI -.I -.1 c:, 0, %Ji c), c), &A cy,,c) t,4 -,) Cr4 tri C33 tri IN) --. (X) n) NO mi kji C:) CND...,C) c:1 r,) C:) tr4... (:) 03 (7, CD c), 40, VI 0, 0, 00 Cmo C),...,4, tr4 0, 4C,.4). 4tri rs) C), -,4-4 C:3 -,4,r, C:3.11 C:3 r,..$..i -...1,0 tr4 C:3 (:) 0, C), tr4...x 4P, 4C, 0.,C) CND -, P. 00 4) (), LAI,,,,,,,c,,,, (r4 0,,C) rs) c:7 kji LJ4 -,J r,j 0, C), 0, C:) rs) so %JI,C) NJ Os 0. lji 00...b %A 0, Ol, ( to4 %A vi r\4... (:) -4 0,... cl) rs) r,) c), tri.c) vi (:) C:7 0, CN3 rs) kil CND M.) %A,C) Ul rs) so co cos co cp r,)..b.4..i rs) 0, (:) 0- å rs) ,C) rs) (M,J1,,, VI -sj r.) rs) --,..) b 40,0,40, W,-C< L-1 å (J1 C:) (fl.4 sc) 40 %), -å kil sc) -å N 0. CND () ,() C:).....b å ()N co -4, 4.- 0,...4ri-,J..b 40, c2)...i (J4..I... NC) 0, -,4 C:) Q C), ), 0.-.(:), Nvit).) (J cx, r.,), rs),c) r,) tri r..1 41) cr) c), (J4,c) CND...,..-., o,o00, 00,00 C), lji 40,sC) C:3.4 OD 01, C)D (:) CD... CD 40% -,J (7,... NC),C) CIO 4,,C:7 (7, 00 40, 40, tr4 n) %JI OD CD,C) (J4 0, -4 NJ VI VI tji MT NJ NJ,i, SA -4 -, 0. %Ji C:, rs) - 4 TN) sc) C)D CN) CN, (A 0,..I c:3 (), C), Iv cp 0, -.I 4,, 4,, -NI 0, C:) 1J4 LJ4 r,) -,4 C:7,C) C),LA VI C:3 sc) r,) C), c:3 C:) CND (:) -.4 C),..I C:3 CND f%) (M sc) C), m4 Ul as C:3 sc) -,J ri -,J 40, VI Ul sc) CD , 40, -,4 0, r,) CND..J. O m)..1.4 rs)... Iv (J4 Iv..I (r4 C),rs) VI (,,,4...N...0.0,WW NWV1W 4,, 04 %/1 -.a LA %.,,, r,) r,j --,... U1.4 tr4 tji U4 C,4 Cr4,C) 0 Cr4 c), %Ji -,j 4o, (A 4,, C), C,4.0-J v1,0...a. 4.. u,,c) mi... %JI (Mr,) CND 0,r,) -,) cm),c) r,) rs) c:)... -,J rs),r4 ( i -,J r,j 0,... 0,Cmo 40. as (:) %JI r,)qå C)) C), -,4 C)) C:)ri %Ji CD VI VI..I 4,. C33,C),C) 0, VI 40, (PI 4,, C), 0, (r4 C:).4,C) -,4 -,J... r,1 04 Co -.4 tr4 (:) -,J rs) sc) OD 0, sc) (M 0, rs) 40, C:) rs) sc) 40, cmo (M kri rs) JO, C:7,J1 P. -,4 Ul VI -,J r,) 04 kri C),,C) 0, 0, C:) (:) %JI... c:) 4C, sr, -NI... NC) (:) r,j ,0W1-0, ,-.04,.00N.P Nu4 -.. JO, C:) 4C, c:) (J4 C:) r,j -.. (M, C., C)D as (:) Co 0, 40, 00 r%)... 0, 0, (:) (:) (:) tr4 ro-... 0, CA (,) C:) C:3 VI..s1 4C, 00 C)s C:),C) N cn O

45 ND Møre og Romsdal 3.3 KOMMUNEREGNSKAPER KR. MORE OG ROMSDAL (FORTS.) HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA NORDDAL STRANDA FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS OG.BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAET EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA. KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

46 H u, P. NI , st CP. 04 oo CD ru ro c, P. st C, CD PI r-..t w., MC, 43 ulhl 4J ru CD e P., cp 04 st 43 4, 00 4D 4D ru P1 st OD CD N PI st PI N. CD P- CU.0 N1 cu 40 CD C, 04 ro C, ul p. CD u, e- OD P. C, OD st N..1 ul 4D CDs, st ru.0 CD 40 CD st p CO e- C, ul CD ul CO st C4 00 ul,c, 04 PI CD e- st C, Co ul 04 e- st 04 OD C, CO 43, hl C, CO in 43 tin r- 43 C, CO e- st 1.1 C4 e- 4) in 00 u, 43 P1 4D pl P. 4D Co Ul 4.. NI Ul O0 Ul Ul NI U,.1 U, C,.. NI CP 4... MI 4) N1 pl e- e- e- e- Nst 0, r- r- CD OD.0 ru u, ro st e- pi 4D CD e- 4) u, N1 r- CD CD P-04 NI e- e- CP P, in e-.0 u, e- 0 e- on gr. Ul 0,e- r. in N.I W st 1.1 4) gr. 41 Pr1 N. P- 01 e- N1 r. e- U1 (e 1- M f, 1- ill st CV CV in 00 rn Vl in,t NI w- 0 C, in e- in m e- in cv m m...i.m,n.ni00 M z e- e-. fe-, N e- CV q.. 1,3 CD C,W001,-1.1.4,01 04D4)N-M,,,WN,CDull.INstMPOONull,41,1,-NinCe-u1(1143, N. 4D st P1 Pl P- P u, PI ad 43 CDC, OD N1 VD PI CD Ul V1 Is. ø r- P CP U1 CP P, CD ru 4) ru CD st e- P- st ,C) (V C, plr4 oo PI CD st 4D CD P. in CD NI PIC, P- OP. CD 04 rj p. p. 000 cid.3 00,D P100.0 r- CP r- CP st 04 P4 04 rd CD CD 00 0 Ps C, ro e- 4) p. P. 4D st w- st ru PI CP 4D st N1 ul q) 0, e- Ul w- p- CD N1 CP 00 CD NI st 00 e- OD e- 43, e- OD.0 CO 4D.st ro ul st rd,1 cp 00 p. c, cvul u1040.te-inp-snm,m,ownico Is- st e- N e- o 04DN r-w, M MN.0 IA 00 O, N WOOstM UlM , N e- gr. st NI cu ul st u, st CD st -0 40,C1 c, ru CO ul st PI CD ul Pl cn p- 00 r- Ni Ulps ro cprv u, P.- st r- CP CD P, e- CD P1 P, st rd c, c,montinpor-4-0,,opn-toorntnu,00r,-ou,.4- WM,M0P.. N OCPCUMNNstO, N N M tm104)%4c"n-c,mcd 40CD,Ps4D1,10,ststuICDNInNststMCDC,WIN.,,t00,11,01.s.t C4 CO CP 0, OD Ul CO Ost CO ru PI.t U, p- CP ul CD P.- CD e- u1k1.c4 CO T. st OD,t P- ul.0 CP CI)u, CD st CP r-.0 e- P- Ill r- f, CD Ul st st c, ro st CD e- 14) P.0 CD CD ru ro NJ Q, CD CQ OD.0 CO e-,0 VI u, NI NI U, e- CP. e-st CD 40 CP Co ru oo pl cp,t st 40.,,t st ,t v1 c, CP Ul e-.0 1-, IA st 0, in,... a- st N WNN,t,t, LAN N N N last PI CD OKI 04 pi pil, 4D PI 04 r- Cu CD PI OD CDs, PI u, CO 0 N M N N r-, K) r. ' r-, r- U,.0 ul N p-ul 43 w-p- ul ru w- C. st N1 U1 u, 00 OD CD P- 00 e- P., CD e-e ul CD in CD 0 C,,t P- ru ro N. p- 00 ul ul CD st 04 p Pq PI 141 CD C, OD 4D e- u, p- st 1.1 in u1 st N K1 0 N1.0 st 00 NI ;.t1 Z ru c3 cv P CP oc:)...t o PJoe, Is-Ots.1,-N.01.,100111stNO. 0, CP IA U1 N st 01 P- to P- CO CV 0 IA N in 0,...t CP w- C, 1 11 N'1 O P..0.../ in 01/ Is- 00 0, Is- e IA C) E-,C) sr c,.0 4D r- 1, PI 4)0) ro ul CP r- e.. CO Ps CP e... ru 43 CO 1, 1, y P- st ul 00 st ml PJ ul C m) CV U1 Pl P1 CD st CD OD st 4) 4D st CD v.. st e- CU OD.0 00 NO Is IA `C) til CP 00 IV st CD 0. %;) Cf) 4;, hl KI '.0 in, P- e- 1.4) CP N CV st st qr. e, N. pr, e- N r- N CV in 10 cv P- in CO 111 CV st st e- CV e- 111 PO N, st. st r....t in 0. I... in 4....i. t PI w-. st PO r- N q MI ril q.. r- 1,1 z, p d1 P- 4D ul CD P. CD 4)(4 r- P. c, st C, C, VI P. PI, CD N u, e- st P, CD 43 NI, CD r- cp ru c, 00 ro e- ul PI CD eq P., ru iv CD 40 P. Pl y, P. p.m, C, 04 st e- Ul 00.0 ul. CD Cs N CD r- P I NI CD P..- e- 4P C. 0 0, P... PI W ul In.4 tn CD un P-.t. 00 Cp 00 MI Ul e- CP CD e- CV 4, Ps N e.. 00 CD Ill w- QD,t CD ru pl ul c, CO,0 CP PI e- CP CV w- st CP CD CD ga.4 CO... PI,, P,.0 PI U1 00 p, e. CP CP P e- C, g 0NC.? r4.griti (c\p! r4 <4.0 I, P1 00 CV,r- st N1 43 u, OD 4) CD Co c v,t e-,,t w- 0 in ej 4) C3 P. strq ir-. 0 e- gr. 4) N1 P, CP CV p. C4 CD Ns- inulc, NWC,P -,1, 0W,IflinNO1W CD r 4)00 P- 1.1 P PI C3 CV N. Co st.0 CT NI t- 1-, K.) CV CP CV e- %,,t ,1 Ps P- K) CD st, e r- 43 st 0, st 0. ul tr) st KI 0, Ir. CV N st.0 st Ili 111 NI M O. U l.4 Pl Ul KI g; = I's st e- W.. ' r. V.' l0 et NI. NN e-.0 e.- e... st NJ ir-.4. P-minmmiNIN00,tel,stos,P-C, Nulultn(v,CY, Morm,Nis-P-inme-stostrvoon Ninst,op-onlvstP-c,m,stp-0000sta-m. 0 rmoo0m,ova LA oormstrnst N AZ CP.0 4, Ul in Q W.' IA 0 P. st st CO 1 CP P. 43C, 04 PI 40 in CD In C4 CD st O CP CO Ul CD CD Pl CD CD PI ul N C) - O N 't IA V O CO O N U q NO,W0.1,N O V10,,u1CPN, CP P, st P, CO CO CU CP U1 e- PI p. 43 oomi P, rd c, 4p r, 4,.0, CPI, CD CP CO ru e-o N st P,V.1,t U1 CV.0 st CP CP Cu st C," CO t) N,- CD 1.1N q.. O CD U10. IA N CPCVNIAst,O Ne- N.0 O O V t IA I4) gr. Is- I,-,4) O N ic3 r. CO %n o. r-,n e- r CO uo, ro -N1 ro ru.-. cd CO4DNInW...-u,r,10,.4W00-41, 43,NinM ,0W0,0,0M01,-NMNND00,40MN MOONOulM0,0,0M,OWiAC.4.4,0,./,0 CONLANOin N C) ri- p. in N N. NI m 0 mi 01,,1,-141,0.0,11JUNIAO,U1M.OstIsMO,CDWO,Wrs-MN.,430rs NCP,W0 0.4,,WW Or-st,W1/10, 0%,0,..t, CD Is..00,0stM.0 0 ONIAWMUlM 0 H ci, 04 0.,40W 4DN.DN141P-P1WON., MI M.4.-VIP-4)WP-PINMON MstulNw CO Mr- Ul, P1 PI CP ul.0 st r- OD.0 PI st CD e- CP CO r..00 CO Pl r- NI.0 e....0 CO 04 If e- P4 p4 ir, irt0, ,1... mi W,,MM,...u1N e- N1 Pl N- I( st,,cimn MM,,, u,n M M MM./. IA Mls-st MW UN O S tv 1 11 N N r-.- N1 r. N r. P., NI.-1 <4 CI cn Z 0 A A od -. : A gl.... :. : :... E p4 : cp :.... O E-. H Z.... 0,4.,74., :. :. : H.:.4rg E,ạ g: E-,. : : : :..4. : : :H ul :,,C H 14. L ts,..., :. z 0 0 N. :* ovi ::,..1:. : H:,r. c2: u n...40a c4. H44c/3 >, p,.. 8t... cn cn00cdir;.. c/300 Z : P4 o _.0HZ ZO p4 A N',1 : :.,, P4.1 E. m cn.3 H c/, CD : 0 Cf) o Z.41 OZ : : :. : (.' E...,.0 E...,.... '''' 'n 0 4. W cn.. : : : : >4 41 Z HE. Z Z,4H 0. 1: cda4wio N: 4 0 H E.. P4.4 E.. 0 H 44 CDCD H od r4.-.1 c4 > mw. 0.. :8 :t"! :N :M : OM.. i v,,,z 0 O' H 00 H 43 0 >-, 0 <4 00 P > >4 A c-d..4 P p4 Acn44.,,,,. (3.g 0,4.R...., c, :.. pr, c4 i, m0 z ". z <4.40A P41 <4.40A OZ.z.,., 1 44,., z. Z : :,--, 4.,,, 41,/, Z H 44. > S, WW R,4 <4 e-i (4 :n. 4'. oc.., oc.., 0 :. ou : :i4.44 C4.-, HMH ZO..H Hw 0 > ze-izh,-, o Hz.4,,,,, 0 HZ-E.,-1P4.141 nm6' : NRozz: - H cn. 0,- I 1-1 w0.-1h <4Z w<c0 ;P4Nd P :E;41 H, C. : : 6 8pg : :,,c3r4 : :N.-,;).H E. H Z. 's,d8'43"1"a.:4 : N,., <4.-1 o'8 w : g. 44HHHz Ow <4,3. E, C) cn HU 44.>..>444E. C Z.H0P 4 w P.W0M0WWH>4>.%V 0 V3 H I. Cg P1 H Cr) E. C.D Hmodr...04m,9.4.1Ps-Imm.,4...4 V1 pl BûiP4Meogi Ra!. c.3 w.. 0,40 HuH CD)-40 :,,, 4, zu,:4 o >. E.-.z (3 P4 o 0 P]nmcs)E. 2 8 r.40 Q Nr.,...,. 0H to C D `4. x..., ix 4.1 rcl..,4a 5 P4.4 :u p4 I, Z 0 I z c::4 1 4, ,..4.. w r.4 c4 u,.,--4 I-4 Z1 7 ul p4 z H cn cn cnzh cn c n VI 41v1>-. H 430 E., 0 od : W p, pi cn 43w (3(/) A HAllZCDOcn 430, HZ,i0Z,,,,_4 E. E..1 A r_h T,,._., Z:.-,igOcn,_,.. cn z.. H <4,, P z c4 Hp4 0,-,4n.:80074Z 00HOHHH 44 CD <4.<441 ce H OHH (.7 W H44W,-.4,,WOZ W4ls-"WW H WE-1 -,40 :Pgcn H '.-4P4( xP1,4oz...)--,za A -A H H P Z,, O H 44 CD 'dg W 43 <4 44 CD Mq p4 w ww > 4 'C:4W MW = 44E,.4 ze.43.,--i>. wp4å4"6":41 ce.r. 'w m m,. p4 OA <4 ts, N MM>WWr WEE-.1 ^,4 HZ C,),IM M C.n>.H WZ.1...IM M,E4Alit-<P4aH H 41 H H W444, AA..,4HE-1W Hw Hr...3A mplcn mzwz440hhozh.4>mwzwohhozp4h z0 V) H ma> uegaḥ (..DHzwmw.mt=1,Aws, HO.4 ZHZ..4 Z''' H.W.Z A46 441S,.4 r-1 44, t-'. HN> <4 E-sHr-1 0 PI z 0 ZH> w440 R<4,..z., <4,T,UWM p4 >-, ft;41 5 HP p4 H r... <C... cna44<gc4,4alz E;" 4 <41-1 U:)4

47 ND MOre og Romsdal 3.5 KOMMUNEREGNSKAPER KR. MORE OG ROMSDAL (FORTS.) MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVE RØY FREI FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UT BYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKE SKOMM ) AV DETTE:FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER, NYBYGG OG NYANLEGG, LOOP AV FAST EIENDOM AV DETTE:UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE:VEIER OG GATER KOMMMENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE:ELEKTRISITETSVERK FINANS IE RINGSUT GI FTE R UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE : HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR, FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN AV DETTE:UNDERVISNING SICAT TE UT JAMN IN GSMI DLE R ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKE SKOMM ) O ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE:SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE:STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLICESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE:BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKT I VA RE GN SKAP SME SS IGE AKT IVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJON S LAN ANDRE LÅN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN ) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAP SMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

48 - 0,1 o H -OH H Z 0.71w <HZ M, Z 1--1 td,hh Mq '8 H.G. MMtV"',.Z Z ZZ,..itmiwOc.., < MH crim. fr< 0)>O i MwH 90 Cf1 2,_<N,N ll 0 til 0 0 i.3 co. Z tw Zw O. O Z <t- itiz CI - Z07070.c., 0 OMH MH MHH>H o. w w w H tri M. HM HMM< Eil4P s H cs, <0 Mpq<HHOHHO H W M t,izm 1-4,-4. el40mr.t=1z H rn rn orzi 7q0mHm MMZM,_,. '' '"', ei ril 0C> i. CS <> H-I-', H...i. C pli!i' R Hr <,,, pz, o, H 1-4 ;I <tri,--3,i c:i 7,til 06 -< zin,...4.,-, rti cn, V1.-3 I-4 4",,,vit.im 001, 0.P.- H,ti MN M"'V 0 o VNM< H H H M. 0 m 3E H r. P'2M. z HMM tri Z HwCi Z rnh Me1,-.tritri ZomH V 6 HH o(,) 0 H IZO O HHHOHOO Z.00; At;.-..);IMP:QMZcD0C-rilt,73"-' Ho: ZZN CII W. WHHZ Cl) to H. Ri I-' cit r. H.-3 crt -Z0HZH MOM moozzuh-0. m00.zci.mr=1 9 J chchw ed N yi H 0 0 WH tri X, 0 H 0 tri Z ch z WH py Z It-IM" r. H.-4 cri xi tti H s'412r..,!'.' W.. Hz... Hz pd c. t-,,i I NO Z,--1. r. rii z i_.,. N m c. I r. 4..P2ipJw=1 0 N 2:.0 Cp, OZHC., 0 pc1.0z... tri e., 0 rn HO Cil...M. C,..10M.mi H 0 H,... r. 0, 0 tri XJ 0 c MMM fill w Vi Wcrir-ip. cri ' P., ed" bd g C9 t'h C.) cri : cri 0 Z > 'N ZciW, ze.,,,. l... w FI H cn o N N (.. CHN H>,- 0>C1 cn q), tri rri <r< Hch! M! 0 L py 0 tri 1-C 0. 0 H.-4 rc r< C 0 H rn -- 0p..Mp00HchZ : c. r. (.. McD:Z HHHm... or.. p: 8 9 : : V 8 c'. : : : zz. 4,-,j H ZH..--, t-4,, sj..., pz, C.1 >. Z 1. 7 :ZH It..,,, c. Ew. CZ' cra let 0ZHH 0g". tp 7Cipt: HH', : :. z., o (...,. < C.1 H o.tx,--,, r.. : : : : zzoc-4:. 0 Z fric.n.-30zzzc,, - pc. o o. o oo oc, c. o. PJ tx, 0. Xi. el. Z. to ci) Z tzl.4 0 ci,..--, x, -.. :. t Cri.. : tri L.Ti ch th. H.S. 0 rc cri Pri F. Z cnt.i cri...i H. Z.... fti 1 o z,:i z c ) cior.. : I,, tior.> H C) P0. '.4 <4. i. i i000 M:.. cj.. xi o 0,,,,,.. o vi...i cri ci po r.... xs r.. o.., CD CD N...-. O g. r4. C' CI) r.. 0. H.... M CI 0 71 g w z`mi ; : N H N M.. _, : 0 : 0 ri, A r H. Z.,... M H. 0.. Pi N : : : pd.. Z - Z H te 0 H L, H...1 Z tri... ' H. rj O MO Z 0 tri. N Z t'il t C CI).... w t.-4 : : r. O Pq. H L-4 Ch p:,. H H py ri ch cri >. C"). rni) 0,,,. 0,,,,, tt.....0z ZHO. p3 Z HO H. : : : : 0... : : F.'... Z...z1.4 00w.. H000..=..... N.. 0. Xi... coftih th ch 0...I t,.. t.1 0. R8 q8 on,... H,...., _,., 0. cn.. g z.., Vi t?:..... C : :.. w.r. : MN P ri : : tlz , y :...,-.3..ri -.3 H Ht...W tri r. 8: Pi.. g t-'. : t-'...,... pvq).. 8. x y y. 0 ci. ms 0. : ci...4.,.4 : ,,o...,,..,. N -a... f,.)...%... r.. c, 0. (..4 4, - A (A AN D. ww -AN) cncl%.mjn, N4, CD N WO. -.a 41 te IV..1 LA vi L4 N4 Z70 0, LA-41..W..44,W $2, 4,...W.P, 0,0 ON -4W NN)...t.nOt.n,O 0,-.4W CD v4--al.4,lavi Ln LA LA -4 Ch.4 CO A CJ mr , L4 MJ A L4. LA -4 LA H 43 Ei cf, 4, --A,C) 0, LA %JI Co (A 4..,C).4 0,.e. -A %ri 40. 1'JøCo 00,C) m) 0, 0. vi 4...0,C) %Ji (r4 tr4.4 0,40. (r VI CD...,C). N) ()0 4),C) r,) CY, -.A 0, -4 0, N) Vi (:)... C:) LA ch LA LA c:2 00 0, --A (:) M vo.0%./10.,,,wivvio0.43nn,ow.p. 4, co vo CD C3 Ô -A 4, -A,n Co cf, cn (AC) Ca kn Ch 4, AD 0, AD 4, -A LA A -4 C. ca c) AD Ci, Un -A 00 LA,n 00 AD -4 Ao 42 -A 4, Co.. AO CD, Co CD 4, AD 00 Ch LA vi LA -4 (3, cf,..., r,j... -A mi... rv -A. r,) -.A O ru) NI PJ -A -4. Ch -A 42 nj.. O IV,:n.. 00 Co mt N,11 4,VI VI 4) ON 4*. N VI (e)..1 r,, f\j.41.,ià VI mi C H., LA ta OH C.I. -.Ch 4,0,,pm 0, 0, 00,04, WW0, CO LA kn Co A CD VI...b LA ADWCh 00. 0, -.WW N WN-.W4...N , -.-.NNO, ww004, NO, 0, LII 0-4 0, t, Z Ch,n Ch , AD Co -4 -A Ch ,..4.00,10.W0,-4,0N4, W.U , CP, 0, NJ -4 LA-4,...A c:) ,,C) v, (:),JI (A oo vi tri.c) 0, Ch LA VI (:) vi CD (A t, 0 -A Ln -4 CD-4 LA 4D 42 CD 4LAL CD , kn. c,403.4:4430.4,0v1-40v,0,,,cd(ov1420.n -Ji N-AChknLACJ.UiDO,NW,OWCN4...0Wvt-a4,vi-A.NN4,-ACN000,4,4,OW,0 vi 1 4, (A A 4. MI --h VI L4 LA 0. Ln vs -A...4.P. ért...4,no.w Ch 1.0 0* -A N N 4.. LA 4, vi -A lfri 0, (A 4, -.10, 0... oy.-k -.à -.a ND -.I -4 LA LA 4,NJ Ni r,.4)..1 A N) Mi VI N -400N0,00,00, Ni Wv10, 0.0.0,4, ND 4,0. 43 CO LA CA cn CN,n CO Ln.4,4,00 4, (A c.3 1.,4 f,1 (A J C:) --A 0, tr4 til do cc) kji..j 00 r%) LA (A,,, j0. -a r, 0, u4,,,,j, 0,,N, r,... c,. c,,,4) 4) J 0,4, 0, 0LA 00 ca Nkh 0, LA D vi co -.à co _. 4,.0 A c, oo.0 4, co rv N, -4.'. -4 nj cn CD LA L4 NU... C CD n, 4,... 0, -4 -A 4,4, CD NLA nj.4, -A -4 LA 4D 4, ID 40 Vi -4 Ln oo 43 CN -4 L4 CD 0, 4, 0, L4,0 0,-4 ()D C:3.C) (Y, 0, -.. C:3 0, r.i I (A -.4 4) v, 4) 4`. 0, r.1-4 (,4 0. co VI LA Ni (A VI Ch 0, U4 --. C), Ch CY,,C) c:, m) -4 Ni OI, 0..C) 7.1 C: , (:) -.I 4. 1.,) co C:) r,) cy, 03 1J1 C: L4 LA,C3 LA CO r,) mi 0. 4, C:3 A O LA -.a LAI N tri -.. ni N U4 Mi om -4 cc) -4 -A... c),.0 4 i i kn.-a rs) VI Ni (, , ,4 -.A N,0.. 0,. la NO VI VI )> 0,00MCD.,0, -,V0 C), C.) 4) %ri c:d 03 %ri c) -A C:) c:. 4) 4,.4 tji t7. 03 LA...* (A r,) 00 LA (:,...j %JI mi %), C:3 VI (:) tal vi ON 03 ()D ,C) 4,-. 0, N4.4 4) 0, 4.- 4, (A VI F\J 4) -A 03,0 4, ri Q -a %JI tji Ni (A c:, Q * Ni 0 NJ c:, Ln 4, LA -4 CO LA c3 Ca-. vo ooci, n 43 Cr, 00V' -. Ø)*vi Ch.00DWOU4 -AN04,-.A.0,.N43Nv1430, WNWN.000.V143v1.N.42-4 vo P.. 4, 0,WaviCaviacD ,N W-40.-4CD.,00,001.J WW-4N-4,n.0 kaw,i,j10,l onw,m0ww0,-.nnoncno,wn,043-4v10,4, ,0 43W Mi I..h. -.a u4 c,. -a VI VI,c, 4, -+ 0,Ln 00 LA là LA A -a N 0, 4,Phi 0. L4 4, 43ri CO -.1,0 LA Os -A uri 00..) -a N ta 00 4, 43. r ) C:3 43 -el 00 N4 4.. VI ON 4) 0, 4) C:) 0, 03 -sj oo (Ji k/i.0 -a cy. ui 00 Ni -4 0,.4 C:2 NI..A D NI (y. NJ 0,.4 (A co --A Ln kri 0. tel ln -4 C:1 LA I -.I N N NO VI tai,c) C3 4, -4 41, 00 0, -4 %,, -,A VI 0, C:3 tri CD LA 41,CO,C) 0'.C).0 b AD -4 -A CN LA 4, 00 c3 AD tri -4CD CO LA 4, CD LA nj -4 kri LA co ca AD -4 CD CD 4, 4D AD -4 Aa eh 4, (Avi h) AD CD 43 CD LA PJ CD Ch mr 43 AD nj -4 0, un 43 LAC) CD cp VI 4, Ln tr1,0-4 (AN 42 AD H O t,n LA CI,Ni 4, t tri ri rk) -A LA (A 0,NI NI vt b ri 0 ni vi -1 oo -A -4 A Ln Co 00 CD pc) Co 0, - A 1J, - A LN LA O, nj n J -4 nj -A co co 4, 4, 4,0 LA 4,Ln CO -4-44,LA 4, -4 CD-. 4, CN LAW LA 4, L4 41, N) CO 4, CD 0, Ln -A AD NJ 43 PJ C34, 0, CD -4 Ln LA LA -A mi CD -4 CD CD CD LA rv LA 4, -A Ln CI, 00 L4 LA 00 0Q 00 C. 4, -. Co co N-+LAUIN4,N0000-Ln00, nj CD NJ co 4, (:) g 00, 4 LA 4, 4.. (D Oo Ch Ln C:2 LA 03 LA 43 CD Ln ',J LA pj -a Ln -4.0 MJ 4. LA -.4 LA CD N U, LA Mi CD , Ln C h CI CD CD CD 4, -+ Ch Ln CD -A Ch CD Ln 1..) vi th Co mi CD LA LA vo cr, cn vo O.. t.r, LA LA -A o h mi Ch --A..A,\I 4., mi a LA -A A, VI COmi tri Ni A A LA... JI A...A N.,,j, A PJ 00 Ni 74 un kn Co -4 CD 00 CD 4D Ln -. L4 4, pu L4 CN 0,4D 4,AO -A -4 (»LA AD CD LA -A 4,.o.6. ON KI 4, n 00 CD -A LA.4...,n nj -A... LA -A pj. NJ nj 4, 4) co CD mj 4, nj -A 4D 0, rv -4 PJ ON AD nj LA -4 AD 0, Ln 4) , LAM 4, 0000 cn 4, LA Ln vi nj LA...1 Co CN 4, Ch NJ 4, -A th1 4, -4 NJ 00 4D -4 0, Ni LA CD... 4D CD -400 Mi 0, 4D LA Ln 00 LA CD ,CD CD 0, 4, , cp 0, -A -4 0, 00 cn co 00,n L4. 4, PJ Ch CD Co LA CN 4.-A 00 CD CD Ch r%) co -4 vi LA Co c.n CD LA %nui cp e3-4 ru 0. Ch 4, PJ 43 N L4 Mi LA vi CD Co vi 4, Co VICO CO 0, -.4 Ln 0. Oo , LA CN co -A LA cf)

49 ND Møre og Romsdal 3.7x KOMMUNEREGNSKAPER KR. MORE OG ROMSDAL (FORTS.) TUSTNA SMOLA FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN 4 12 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BQLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN 9 35 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMMO AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER. 0 0 NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN 0 0 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE:VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK 0 0 FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN 0 6 SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR 0 10 FORDELTE UTGIFTER 0 0 OVERFØRINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) 1 95 ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER 0 0 INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN 9, ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) 28 FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTUN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 0 0 ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER 86 0 ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

50 - ND More og Romsdal KJØTKONTROLLEN 1976 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viste at det i More og Romsdal blei kontrollert tonn slakt i 1976, mot tonn i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver fra kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i 1976 var det heile slakt av ku ( i 1975), heile slakt av kvige/okse, om lag det same som i 1975, heile slakt av kalv (5 300 i 1975), heile slakt av sau ( i 1975) og heile slakt av svin ( i 1975). Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1976 var 272 kg for hest, 223 kg for ku, 191 kg for kvige/okse, 53,5 kg for kalv, 20,6 kg for sau og lam og 79,7 kg for svin. Detaljerte opplysningar om kjøtkontrollen blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1976, som kjem i slutten av Tabell 1. Offentleg kjotkontroll.. More og Romsdal. Førstegongskontrollerte godkjende slakt Ar Kontrollområde Hest Ku Heile slakt av: Kvide/ K alv Sau okse Svin Fjørfe I alt godkjende slakt Tonn Ålesund Molde Kristiansund Stranda Fræna Sunndal... Surnadal Andre kontrollområde ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i More og Romsdal. Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. More og Romsdal. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Hest vige okse Kalv ^ Sau Svin ,2 210,0 178,4 47,2 20,9 75, ,7 216,4 185,4 46,9 20,7 78, ,4 223,2 191,1 53,5 20,6 79,7 1) Sjå note 1, tabell 1.

51 ND More og Romsdal 5.1 ELEVER VED VIDEREGAENDE SKOLER 1. OKTOBER 1975 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det var elever ved videregående skoler i More og Romsdal 1. oktober 1975, mot året fair. Flest elever var det ved gymnas med eller 41 prosent av elevene. Deretter fulgte verksted- og lærlingeskoler med elever og handelsskoler med 777 elever. En fordeling etter kjønn viser at det var 49 prosent menn og 51 prosent kvinner ved videregående skoler i More og Romsdal. De tilsvarende andeler for landet totalt var 51 prosent menn og 49 prosent kvinner elever eller 56 prosent fikk utdanning på klassetrinn 10 eller lavere, mens antallet på de øvrige klassetrinn var henholdsvis på klassetrinn 11, på klassetrinn 12 og 157 på klassetrinn 13 og høyere. Det var t alt 55 videregående skoler i More og Romsdal fylke og 95 prosent av elevene ved disse skolene var bosatt i Møre og Romsdal. Av disse gikk 49 prosent på skole i bostedskommunen. Ved videregående skoler i hele landet var det 1. oktober elever med More og Romsdal som bostedsfylke (4 534 menn og kvinner). En fordeling av disse elevene i prosent av registrert årskull viser at 51 prosent av aldersgruppen år var under utdanning ved videregående skoler. Fordelt på menn og kvinner viser tallene at 47 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen fikk utdanning ved videregående skoler. For landet totalt var de tilsvarende tallene for menn og kvinner 55 prosent (54 prosent for menn og 56 prosent for kvinner). Statistikken over avsluttet utdanning viser at elever og privatister avsluttet en utdanning skoleåret 1974/75 ved videregående skoler i More og Romsdal. Av disse var det som fullførte (2 600 menn og kvinner). En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 6, Form/rig vil en del fylkestall og tall for hele landet bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående *skoler som vil kompe ut i løpet av våren. Tabell 1. Elever ved videregående skoler 1. oktober 1974, avsluttet utdanning skoleåret 1974/75 og elever 1. oktober 1975 etter kjønn og skoleslag. More og Romsdal Skoleslag 1) Avsluttet utdannipg Elever 1.okt Elever 1.okt skoleåret 74/75 2) Av dette fullført I alt Menn Kvinner I alt I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Folkehøgskoler Realskoler Gymnas Landbruksskoler Fiskarfagskoler Verksted- og lærlingeskoler Tekniske fagskoler og elementmrtekniske skoler Skoler for husflid og kunstindustri Andre fag- og yrkesskoler for håndverk og industri Navigasjonsskoler Maskinistskoler Handelsskoler Andre skoler for administrasjon og økonomi Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Barnepleierskoler Fagskoler i husstell I alt ) Skolene er gruppert etter arten av utdanning som blir gitt til flertallet av elevene. Det medfører at det f.eks. ved gymnas vil forekomme elever med verkstedskole- eller handelsskoleutdanning. 2) Omfatter en del elever som har påbegynt etter 1. oktober 1974.

52 ND More og Romsdal 5.2 Tabell 2. Elever ved videregående skoler etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art. 1. oktober More og Romsdal Utdanningens art I alt '<ion Menn Kvinner 10 og lavere Klassetri nn ALLMENT FAGFELT Gymnasutdanning Folkehøgskoleutdanning HUMANIORA OG ESTETIKK Reklametegning og dekorasjon Brukskunst ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Administrasjon og økonomi, uoppgitt faggruppe Administrative fag Kontor- og handelsfag generelt _ 32 Kontorfag Handelsfag INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK Tekstil-, sal- og liervarefag _ Mekaniske fag ellers Jern- og metallfag ellers Elektrofag _ Trearbeids-, _ bygge- og anleggsfag Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL Maritime navigasjonsfag _ Maritime maskinistfag HELSEVERN Sykepleiefag Tannpleiefag Barnepleiefag ' - - Terapeutiske fag JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE Jordbruksfag Fiskefag og høyere TJENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag _ Hotell- og restaurantfag Hygiene- og skjønnhetspleiefag _ I alt

53 ND More og Romsdal 5.3 Tabell 3. Videregående skoler etter skolekommune. Elever etter kjønn, bosted/skolested og skolekommune. 1. oktober More og Romsdal Skolekommune Kjønn Bosted/skolested Bosatt Bosatt Skoler Elever Bosatt i andre utenfor i alt i alt Menn Kvinner i skole- kommuner More og kommunen i More og Romsdal.Romsdal Ålesund Molde Kristiansund Herøy Ulstein Volda Ørsta Stranda Ørskog Sykkylven Haram Vestnes Rauma Aukra Fræna Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Halsa I alt rosen ,0 48,7 51,3 46,1 48,7 5,2 Tabell 4. Elever ved videregående skoler i landet, bosatt i More og Romsdal etter kjønn og alder og i prosent av registrert årskull. 1. oktober 1975 rosentvis Kvinner Menn andel av Bostedskommune I alt reg. årskull år år alt alt Sr år år o eldre åros eldre år år Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ors ta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandoy Aukra Fræna Eide Ave røy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola alt ,1 11,8 1) Omfatter 7 elever under 16 år. 2) Omfatter 13 elever under 16 år , , ,5 1 48,6 2 47,3 2 45,0 2 42,5 1 42,8 7 60,1 6 53,7-52,7-55,9 2 55,5-52,5 1 41, ,9 4 45,3 6 60,8 1 47,3-46,0 1 55,8 1 44, ,2 2 52,3 1 48,9 5 45,8-58,3 2 65,8 7 66,6-61,7-57,7 1 46,6-64,5-52,5 1 30,5 11,0 12,1 10,6 15,0 13,7 10,9 8,5 14,7 15,6 10,7 16,1 14,0 15,3 12,3 9,8 14,9 10,8 11,3 15,7 9,7 12,5 8,0 9,0 6,3 8,0 8,3 15,5 23,0 13,3 10,9 11,8 13,2 18,2 12,0 9,3

54 ND More og Romsdal 5.4x Tabell 5. Elever og privatister ved videregående skoler i landet bosatt i More og Romsdal som fullforte en utdanning etter kjønn, klassetrinn og utdanningens art. Skoleåret 1974/75 Utdanningens art I alt Menn Kvinner Klassetrinn Klassetrinn I alt 10 og 12 og I alt 10 og 1112 og 11 lavere høyere lavere '' høyere ALLMENT FAGFELT Gymnasutdanning _ Folkehøgskoleutdanning Realskoleutdanning Allmennutdanning ellers HUMANIORA OG ESTETIKK Religionsfag Reklametegning og dekorasjon _ Musikkfag _ Bildende kunst _ 1 Brukskunst UNDERVISNING _ Faglærerutdanning 1 1 _ - _ 1._ Undervisningsfag ellers 1 1 _ 1 _ - _ ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Administrasjon og økonomi, uoppgitt faggruppe Administrative fag Kontor- og handelsfag generelt Kontorfag Handelsfag Sosiale fag _ Merkantile fag ellers INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK Tekstil-, soil- og lærvarefag Finmekaniske fag Mekaniske fag ellers _ Jern- og metallfag ellers Elektrofag Trearbeids-, bygge- og anleggsfag Grafiske fag _ Næringsmiddelfag Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL Maritime navigasjonsfag _ Maritime maskinistfag Sjøfartsfag ellers Vegtrafikkfag _ _ Postale fag Telekommunikasjonsfag HELSEVERN Sykepleiefag Tannpleiefag _ _ Barnepleiefag Vernepleiefag Apotekfag _ Terapeutiske fag _ JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE _ Jordbruksfag Gartneri- og hagebruksfag Skogbruksfag _ Fiskefag _ TJENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag Hotell- og restaurantfag Hygiene- og skjønnhetspleiefag Fotograffag _._ Sivile overvakings- og tryggingsfag _ Militære fag I alt

55 ND More og Römsdal 2.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistisk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellinger ble holdt for årene 1968 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femårlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Direktoratet for toll og særavgifter. Resultatene av undersøkelsen Lastebiltransport 1973 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, 4 og 5, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretoy i de samme kjøretøygrupper. For More og Romsdal viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden 31. desember 1972 til 31. desember 1976, dvs. en samlet økning i fireårsperioden på 28,2 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 41,7 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer hadde fylket ved utgangen av ,1 prosent av den samlede nyttelast i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i fireårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 87,4 prosent av bensin- og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 82,5 prosent i Tallet på lastebiler med 10 tonns nyttelast og over steg meget sterkt i perioden. Deres nyttelast steg fra tonn i 1972 til tonn i 1976 eller over en tredobling. Sterkest tilbakegang viste tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-4,9 tonn. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med meget rask vekst i tallet på store lastebiler (nyttelast 10 tonn og over) og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Tallet på store varebiler (nyttelast 1,0 tonn og over) gikk også sterkt opp, mens tallet på andre typer spesialbiler steg mer moderat. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne vare- og lastebiler viste stort sett nedgang fra år til år i alle fylker fra 1968 til og med 3. kvartal For More og Romsdal, som for andre fylker, er det i disse årene stort sett nedgang i kjorelengden. De største lastebilene i fylket kjørte i 1975 om lag km i gjennomsnitt. Kortest kjørelengde hadde lastebiler med nyttelast mellom 4,0-4,9 tonn. Disse bilene kjørte vel km i At lastebiler i mellomstørrelsene hadde kortest kjørelengde er typisk for alle fylker.

56 ND More og Romsdal 2.2 Tabell 1. Registrerte kjøretøyer 1) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. More og Romsdal Kjøretøygruppe Kjøretøyer Nyttelastgruppe ,_ Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3, ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9, ,0 tonn og over3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og go Andre 1astebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som hadde eier i More og Romsdal. 2) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over var for 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt. (Summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast.) 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjølebiler m.m. Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer l for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. More og Romsdal Kjøretøyenes nyttelast Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Tonn Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn H 2,0-2, ,0-3,9 H ,0-4,9 H ,0-5,9 H ,0-6,9 H ,0-7,9 H ,0-8,9 H ,0-9,9 H ,0 tonn og ove; Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer, Trekkvogner for semitrailere) _ I alt _ Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppført med kjøretøyets samlede nyttelast.)

57 ND More og Romsdal 2.3 Tabell 3. Registrerte kjøretøyer i) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. More og Romsdal Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4, ,0-5,9 00O ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9,9 ".,: ,0 tonn og overi) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. Tall for 1973 vil foreligge senere. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. 1) Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. More og Romsdal Kjøretøyenes nyttelast Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Tonn Vare b iler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn 0, ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9,9 " ,0 tonn og over4) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og god Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere 6 ) I alt Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1 og note 1, tabell 3. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

58 D More og Romsdal 2.4x 'abell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy etter år og kjøretøygruppe. Km. More og Romsdal farebiler 2) Jøretøylruppe Nyttelastgruppe 1,0 tonn og over.astebiler: Under 2,0 tonn 2,0-2,9 H 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 10,0 tonn og over3) I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv , Spesialbiler: Kombinerte biler for personer 23 og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere ' I alt Kilde: Direktoratet for toll og særavgifter. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

59 SU 14x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA I MARS OG HITTIL I APRIL 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Elektrisitetsstatistikk 1975 Sidetall 95 Pris kr 8,00 Dødsårsaker 1975 Hovedtabeller Sidetall 99 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1974 Sidetall 113 Pris kr 8,00 Barneomsorg 1975 Sidetall 75 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1975 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1975 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1976 Sidetall 39 Pris kr 9,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1975 Sidetall 65 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1976 Sidetall 29 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1974 Sidetall 123 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1976 Sidetall 37 Pris kr 9,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

60 Jr. 5/ mai 1977 MØRE OG ROMSDAL INNHOLD Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret 1975 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og 1976 Byggearealstatistikk ForelØpige tall Omsetnad av faste eigedomar i 1976 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggrøfting 1976 Laks- og sjøaurefiske F$rebels tal Rådyrjakten 1976 Fellingspremier for rov- og skadedyr 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i april og hittil i mai 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

61 40 More og Romsdal 2.1 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT VED SKATTELIKNINGEN FOR INNTEKTSARET 1975 Statistisk Sentralbyrå gir i denne oversikten en gruppering av personlige skattytere (forskottspliktige og sjøfolk) etter inntektstrinn for de enkelte kommuner i fylket. Ved grupperingen er hver skattyter bare registrert i bostedskommunen og inntektstallene som ligger til grunn omfatter i prinsippet all inntekt uansett hvor den er skattlagt. Fellesliknede ektefeller er regnet som én skattyter og statistikken omfatter bare skattytere som er iliknet en eller annen type inntekts- ellerformuesskatteller som det er oppgitt pensjonsgivende inntekt for. Ved grupperingen etter inntekt er inntektsbegrepet definert slik: Netto inntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen for de skattytere som har inntektsskatt til staten og/eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden, ellers netto inntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen. For de skattytere som heller ikke har inntektsskatt til kommunen, er brukt pensjonsgivende inntekt. Skattytere som bare harformuesskatt, blir gruppert under "ingen inntekt". En oversikt over skattelikningen 1975 med en del totaltall og gjennomsnittstall for hver enkelt kommune er gitt i Nye distriktstall nr. 2 og 3/77. I Statistisk ukehefte nr. - 6, 1977 er publisert totaltall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1975 som vil foreligge ved slutten av året.

62 ND More og Romsdal 2.2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT MORE OG ROMSDAL FYLKET I ALT ÅLESUND MOLDE KRISTI6AN3SUND VANYLVEN INGEN INNTEKT KR PI II III II II /I II F II PIP II II II II PIP II p /I III PI II , PIP /I /I If OG OVER' S UM SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOL DA INGEN INNTEKT KR IP f OP E) OP PP I/ /I I/ I/ OG OVER S UM

63 ND More og Romsdal 2.3' PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT MORE. OG ROMSDAL (FORTS.) ØRSTA NORDDAL STRANDA ORS KOG SYKKY1VEN INGEN INNTEKT KR PP PP PP PI PI PP PP PIP OP PO PP PP 45 poo PP PP PP PP PP PP PP OP PP PP PO OG OVER SUM GISKE HARAM VESTNES RAUMA NESSET INGEN INNTEKT KR PP PP PP OP III PP PI PP II II PP PP II II II PP PP II PP , PP PP PP II, PP OS OG OVER SUM

64 ND More og Romsdal 2.4 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT MORE OG ROMSDAL (FORTS.) MIDSUND SANDOY AUKRA FRÆNA EIDE INGEN INNTEKT KR OP PP OP IV PI OP OP PP PIP IF PI PO /I PIP OG OVER SUM AVERØY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL INGENINNTEKT KR II PO I/ PP II PP II /I , II OP I/ Op PI Is II I/ PIP PP II III PP PP PP PP OG OVER SUM

65 ND More og Romsdal. 2.5x PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT MORE OG ROMSDAL (FORTS.) INGEN INNTEKT KR P p, g I/ go, p PI PI PI OG OVER SURNADAL RINDAL AURE HALSA TUSTNA SMOLA , ? 1 1 SUM

66 ND More og Romsdal 1.1 PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT 1975 OG 1976 Elektrisitetsproduksjonen i More og Romsdal i 1976 var på mill.kwh ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 28,5 prosent fra Økningen i produksjonen var størst i februar og juni med henholdsvis 66,4 prosent og 59,5 prosent.. Fylkets månedsproduksjon satt i forhold til total månedsproduksjon i landet varierte fra 6,1 prosent i desember 1976 som lavest til 8,3 prosent i august som høyest. Tall for hele landet i 1975 og 1976 er gitt i Statistisk ukehefte nr. 10, Tabell 1. ProduWon av elektrisk kraft. More og Romsdal Produksjon Måned Endring ) prosent Mi11.kWh Pro su sjon ro 'u sjon i prosent prosent av av hele fylkets totale landet produksjon ) ) Prosent Januar ,0 5,1 7,3 8,6 10,4 Februar ,4 4,8 7,2 7,5 9,7 Mars ,3 5,5 7,0 8,7 9,8 April ,0 6,1 7,2 9,1 8,5 Mai ,2 5,9 7,1 7,5 7,5 Juni ,5 5,1 7,5 5,9 7,3 Juli ,7 7,0 7,6 7,3 6,5 August ,3 7,1 8,3 8,1 8,2 September ,4 5,8 7,2 7,6 8,0 Oktober ,9 5,3 7,1 7,9 8,3 November ,8 6,7 6,3 10,8 7,7 Desember ,4 6,5 6,1 11,0 8,1 Aret ,5 5,9 7,1 100,0 100,0 1) Foreløpige tall.

67 ND More og Romsdal 1.2x Tabell 2. Enkelte hovedtall for kraftforsyning. 1975U. More og Romsdal Enhet Fylket i alt Fylkets prosentandel av hele landet 42 Kraftstasjoner i alt Antall 6,8 11 Vannkraft 37 6,4 Varmekraft Kraftmaskiner (turbiner) ,8 78 6,3 Kraftmaskiner (turbiner), ytelse MW ,3 Generatorer, ytelse MVA ,1 Overførings- og fordelingsanlegg i alt Luftledninger Jordkabler Sjokabler KM' II ,8 6, ,8 6, ,6 5,0 204,4 12,7 Produksjon av elektrisk kraft i alt Vannkraft Varmekraft GWh H , ,9 0 0,0 Fastkraftforbruk i alt Treforedling Kraftintensiv industri Bergverk og industri ellers Transport Anleggskraft Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Husholdninger og jordbruk H H - H , , ,1 1 0,2 17 5, , , Fastkraftforbruk i alt prosentvis fordelt på forbrukergrupper. Treforedling Kraftintensiv industri Bergverk og industri ellers Transport Anleggskraft Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Husholdninger og jordbruk Pst. H H H 100,0 55,9 8,4 0,0 0,5 3,8 4,6 26,8 Tilfeldig kraft til elektrokjeler GWh 29 0,9 Bruttoinvestering (anskaffelse 4, salg) i alt Produksjonsanlegg Overføringsanlegg Fordelingsanlegg Annet Mill. kr H 153,9 89,0 19,4 37,7-7,8 5,3 5,8 3,1 6,4 5,1 Reparasjoner i alt Produksjonsanlegg Overføringsanlegg Fordelingsanlegg Annet H 25,8 6,5 1,4 16,4 1,6 5,6 7,1 4,5 5,5 4,2 Kilde: 'NOS Elektrisitetsstatistikk. 1) Tall for 1973 og 1974 er gitt i Statistisk Fylkeshefte More og Romsdal.

68 ND More og Romsdal 5.1 BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1976 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i More og Romsdal. Tilsvarende tall for var Størst stigning i tallet på fullførte boliger hadde kommunene Molde (214), Kristiansund (112) og Sunnlal (50), mens kommunene Volda (-85), Ålesund (-48) og Sykkylven (-39) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger fra 1975 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i More og Romsdal i 1976 fullført m 2 golvflate. Dette er nærmere 27 prosent mindre fullført enn i Av den fullførte golvflaten i 1976 gikk nærmere 36 prosent til bergverksdrift og industri, knapt 24 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring, knapt 1 prosent til hotell- og restaurantdrift, 9 prosent til undervisning og forskning, vel 8 prosent til helse- og veterinærvesen og vel 22 prosent til annen virksomhet. Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1976 vil foreligge ved utgangen av året 1977.

69 ND More og Romsdal 5.2x FULLFØRTE BYGG ETTER BRUKERENS NÆRING OG KOMMUNE BOLIGER FORELØPIGE TALL. MOP.E OG ROMSDAL GOLVFLATE I BYGG FOR: FYLKE ANTALL BOLIG BERG VAREHAN HOTELL UNDER HELSE OFFENT ANNEN KOMMUNEFLATE VERKS DEL,BANK, OG VISNING OG LIG v IRK SOM I ALT LEILIG HYB DRIFT OG FINANS OG RESTAU OG FORSK VETERI ADMINI 1) HETER LER INDUSTRI FORSIKR. RANTDR. NING NÆRVESEN STRASJON HET _ 15 MORE OG ROMSDAL , _ ALE SUND MOL DE KRISTIANSUND _ 80 _ VANYLVEN _ 1514 SANDE HERØY _ _ 1516 ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA _ NORDDAL _ 1525STRANDA RSKOG SYKKYLVEN _ GISKE HARAM _ 1535 VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RIN DAL AURE HALSA TUSTNA SMOLA ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGB RUK OG FISKE. 2 M

70 ND More og Romsdal 8.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1976 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Møre og Romsdal blei omsett knapt eigedomar for 229 millionar kroner i Tilsvarande tal for 1975 var eigedomar og 213 millionar kroner. For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1976 var det 428 slike sal. Av desse var 33 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 321 familiesal av jordbrukseigedomar og 74 andre sal. I tillegg til dette var' det sal av eigedomar med under 24 øre i skyld i heradskommunar og vel eigedomssal i alt i bykommunar. Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad var i 1976 kr Prisane vekslar mykje, og tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt Ar kan difor bli usikre. gjennomsnitt for åra var prisen pr. skyldmark kr mot kr i gjennomsnitt for åra For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen p.r. skyldmark kr i gjennomsnitt for åra Statistikken over omsetnaden av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for å vurdere prisutviklinga for andre eigedomar enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylka samla blir gitt i Statistisk ukehefte til hausten. Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Møre og Romsdal Eigedomar Samla salssum kroner Møre og Romsdal Kommunar: Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla

71 ND More og Romsdal 8.2x Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. More og Romsdal mse e jennomsnl s- jennomsnitt eg jennomsni t Ar eigedomar pris pr. matrikkelskyld pris pr. r. år eigedom pr. ei edom, Id m ark Foner y mar Kroner ,09 1,07 1,45 1,46 1,

72 ND Møre og Romsdal 7x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m 3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Møre og Romsdal. I ble det avvirket m 3. Bruttoverdien av avvirkningen i Møre og Romsdal i var 12,6 mill.kroner mot 12,1 mill. kroner året før. Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning som vil komme ut høsten Tabell 1. Avvirkning til salg og industriell produksjon. Møre og Romsdal Kommune Avvirket i alt 8 Molde Alesund Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Sykkylven Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund 9-9 Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna I alt, Tømmer og kubbved til Bruttobrensel verdil) Gran Furu Lauvtre m 3 m 3 m 3 m 3 m kr I alt, ) Framdrevet Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Møre og Romsdal Kjøpergruppe i alt I alt Gran Furu Lauvtre Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere I alt

73 ND More og Romsdal 4x SKOGGROFTING 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggretingen viser at det i More og Romsdal ble tørrlagt dekar myr og vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg av rene groftefelt. Grøfting på andre skogkultutfelt er ikke med. Utgiftene til skoggreting i 1976 var i More og Romsdal kroner. Av dette ble kroner dekket ved statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 196 kroner pr. dekar tørrlagt areal. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som vil foreligge ved årsskiftet 1977/78. Skoggreting. More og Romsdal Ar Tørrlagt Samlede areal utgifter e ar 111 Antarlgroftefelt Grøftelengde Statstilskott roner

74 ND More og Romsdal 9.1 LAKS- OG SJOAUREFISKE FØREBELS TAL Førebels tal frå Statistisk Sentralbyrå for laks- og sjoaurefiske 1976 syner ein total fangst i More og Romsdal på vel 270 tonn. Av dette blei ca. 176 tonn fiska i sjøen og vel 94 tonn i elvane. I 1975 var fangstmengda vel 260 tonn. Dette året utgjorde sjøfisket knapt 172 tonn medan knapt 89 tonn blei tatt i elvane. Verdien av samla fangst i More og Romsdal er utrekna til 6,7 mill. kroner i I 1975 var verdien 4,2 mill. kroner. Statistikken over laks- og sjelaurefiske blir utarbeidd etter oppgåver frå laksestyra. Vekta av fisken gjeld kg rund fisk, og verdien er det beløpet fiskaren oppnår ved sal, utan frådrag av driftsutgifter m.v. Oppgåvene gjeld berre fiske innanfor fiskerigrensa. Detaljerte opplysningar om laks- og sjoaurefiske vil bli gitt i publikasjonen Laks- og sjøaurefiske 1976 såm kjem i slutten av Tabell 1. Laks- og sjoaurefiske. More og Romsdal Fiskeslag More og Romsdal Sunnmøre Romsdal Nordmøre fylke L laksedistrikt laksedistrikt laksedistrikti) Fangstmengd, kg Samla fangst Laks Laks, ca. 3 kg og over ' Laks, under ca. 3 kg Sjøaure Sjøfiske Laks Sjøaure Elvefiske Laks Sjøaure Fangstverdi,1000 kroner Samla fangst Sjøfiske Elvefiske ) Til Nordmøre laksedistrikt høyrer ein del av Hemne kommune i Sør-Trøndelag.

75 ND More og Romsdal 9.2 Tabell 2. Sjøfiske av laks etter laksedistrikt og kommune. More og Romsdal. Kg taksechstrat Kommune Laks i alt Sunnmøre laksedistrikt i alt Ålesund Vanylven Sande Hem Ulstein Hareid Volda Orsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Romsdal laksedistrikt i alt Molde " Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Nordmøre laksedistrikt i alt Kristiansund Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Aure Halsa Tustna Simla Del av Hemne (Vinjefjorden) l) ) Ein del av Hemne kommune i Sør-Trøndelag høyrer til Nordmøre laksedistrikt.

76 ND More og Romsdal 9.3x Tabell 3. Elvefiske av laks etter laksedistrikt og elv. More og Romsdal. Kg a se is ri Elv Laks i alt Sunnmøre laksedistrikt i alt Aheimselva Oselva (i Syvde) m/sørdalsvatnet Norddalselva (i Syvde) Kilselva (Bjørkedalsvassdraget) Fyrdselva (i Austefjord) Orstaelva S. Vartdalselv N. Vartdalselv (Arskogelva) Barstadvikelva oissooseefosowessweseso.seeeoseo owes. Bondalselva Bjørkeelva Norangselva Straumgierdeelva m/velledalselva og Fetvatnet Aureelva (i Sykkylven) Ramstadelva Strandaelva Korsbrekkeelva Yttredalselva (Eidsdalselva) Norddalselva (Dalsbygdelva) Norddal) Valldalselva (Sylteelva) Stordalselva (i Ørskog) Orskogelva Solnarelva Tennfjordelva (Engesetvassdraget) Vatnevassdraget Hareidvassdraget Haddalselva (i Ulstein) Vågselva (Gursku) Andre elvar Romsdal laksedistrikt i alt Skorgeelva Tressa (Tresfjordelva Måna (Måndalselva) Innfjordelva Rauma Isa og Glutra Vistdalselva Eiravassdraget Roa (Hovdenakkelva) Oselva (i Molde) m/osvatnet Oppdola Andre elvar Nordmøre laksedistrikt i alt Nosvassdraget (Vågsbeielva m/nosvatnet) Oksendalselva Driva (Sunndalselva) Todalselva (til Todalsfjorden) (i Surnadal) ' Soya Surna m/rinna Bevra (Svorka) Andre elvar

77 ND Møre og Romsdal 3x RADYRJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære rådyrjakten viser at det i Møre og Romsdal fylke ble tillatt felt dyr i 1976, mot i I 1976 ble det felt 210 dyr eller 12 prosent av det tillatte, mens det i 1975 ble felt 228 dyr eller 14 prosent. Av de felte dyrene i 1976 var 55 prosent hanndyr, mot 60 prosent i Detaljerte opplysninger om rådyrjakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge høsten Rådyrjakt. Mere og Romsdal Kommune Felte dyr Felte i prosent Tillatt Felte dyr Felte d yr i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av tilalt latt felt dyr dyr latt felt I Molde 6 7, ,4 Rauma 10 9, ,3 Nesset 9 10, ,7 Aukra 1 12, Fræna 10 10, ,9 Eide Averøy 12 33, ,0 Gjemnes 16 15, ,5 Tingvoll 43 13, ,1 Sunndal 8 9, ,8 Surnadal 61 26, ,1 Rindal 24 27, ,8 Aure 18 11, ,0 Halsa 8 6, ,7 Tustna 2 4, ,0 I alt ,

78 ND More og Romsdal 6x FELLINGSPREMIER FOR ROV- OG SKADEDYR 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over fellingspremier for rov- og skadedyr viser at det i More og Romsdal ble betalt vel kroner til slike premier i Av dette ble kroner utbetalt for rødrev og kroner for 870 villmink. Byrået understreker at denne statistikken gjelder bare de dyr som det er betalt fellingspremie for. Variasjoner i tallet på fellingspremier frå år til år kan derfor ikke brukes som mål for beskatningen av eller størrelsen på dyrebestanden. I 1976 ble det betalt fellingspremier i 29 kommuner i More og Romsdal. Detaljerte opplysninger om fellingspremier for rov- og skadedyr blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976 som vil foreligge hosten Rov- og skadedyr som det er betalt fellingspremie for og utbetalt premiebeløp. More og Romsdal Dyr Kommune somsom det er betalt Dyr som det er betalt lop i alt fellingspremie forfellingspremie for for alle Rev Villmink Rev Villmink dyrearter Kroner Molde Vanylven Sande Hem Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Orskog Sykkylven Giske Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt

79 SU 12x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I APRIL OG HITTIL I MAI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Strukturtall for kommunenes økonomi 1974 Sidetall 123 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1976 Sidetall 37 Pris kr 9,00 Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 Industristatistikk 1975 Sidetall 191 Pris kr 15,00 I serien Statistiske analyser: Beholdning og anskaffelse av varige forbruksvarer i private husholdninger Sidetall 133 Pris kr 9,00 (SA nr. 28) Tømmerfløtning Sidetall 79 Pris kr 11,00 (SA nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Regionale forskjeller i yrkesdeltakingen 1970 Sidetall 67 Pris kr 9,00 (ART nr. 92) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

80 Nr. 6/ juni 1977 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1977 Sysselsettingsstatistikk for statens embets og tjenestemenn og 1976 Veitrafikkulykker 1976 Forbrytelser etterforsket av politiet i 1976 Utbytte av fiskeriene i 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i mai og hittil i juni 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

81 ND More og Romsdal FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. januar 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av mars. For More og Romsdal fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var nærmere , vel 100 høyere enn ved årsskiftet. Foruten de tre bykommunene i fylket hadde vel halvparten av herredskommunene okt sitt folketall i første kvartal. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i forste kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 21, Kvartalsstatistikk for kommunene. More og Romsdal Endrinier kvartil 1977 Folketall Nr. Kommune Inn - 1/ ) Ut- Til- Fødte Døde fl ttin fl ttin vekst Folketall 31/3 1977, 15 MORE OG ROMSDAL Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandoy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola ) Tallene er korrigert for endringer i 1976 som ikke var kommet med ved forrige framregning.

82 ND Møre og Romsdal 1.1 SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN OG 1976 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1976 var regulativlonte tjenestemenn, menn og kvinner med arbeidsted i Møre og Romsdal. Tilsvarende tall pr. 1. oktober 1975 var tjenestemenn i alt, menn og 874 kvinner. På grunn av overføringer til regulativlonte stillinger er det på landsbasis stillinger med i statistikkgrunnlaget i 1976 som ikke var med i 1975, av dette er stillinger i vegadministrasjonen i fylkene. Vegadministrasjonen i fylkene har for en del av sine sysselsatte rapportert uoppgitt arbeidsstedskommune. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjenestemenn i Forsvaret. I 1975 og 1976 omfattet Forsvaret henholdsvis og tjenestemenn på landsbasis. Sysselsettingsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannregister som omfatter statsansatte med lønn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v.". Statsansatte som var lønt etter overenskomst er ikke med i statistikkgrunnlaget. Heller ikke embets- og tjenestemenn i skoleverket er med, men for disse grupper vil det bli utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. - En viser ellers til publikasjonen ROS "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn" som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnsklasse. Tabellene er en ajourføring av tabell 3.7 og 3.8 i publikasjonen NOS "Statistiske Fylkeshefter Møre og Romsdal" Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidstedkommune. Møre og Romsdal fylke og 1976 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 15 MORE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy ' Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal.... OOOOO Surnadal P Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Uoppgitt kommune

83 ND More og Romsdal 1.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. More og Romsdal fylke og 1976 Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 2 I alt Kraft- og vannforsyning Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon 9124 Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester 9125 Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv 9129 Statsadministrasjon ellers 9318 Universiteter og høgskoler 9331 Helsetjenester 9391 Religiøs virksomhet Andre næringer

84 ND Møre og Romsdal 3.1 VEITRAFIKKULYKKER 1976 I Møre og Romsdal ble det i 1976 meldt til politiet om i alt 525 veitrafikkulykker med personskade. Ved disse ble 30 personer drept, 222 personer ble alvorlig skadd og 464 personer ble lettere skadd. Tallet på ulykker og lettere skadde er litt høyere enn året for, mens tallet. på drepte og alvorlig skadde har gått tilbake. Om lag 37 prosent av alle veitrafikkulykker skjedde i bykommunene i fylket. Ulykkene i bykommunene svarte for 27 prosent av tallet på drepte, 25 prosent av tallet på alvorlig skadde og 39 prosent av tallet på lettere skadde. Av de personer som ble drept i veitrafikkulykker i Møre og Romsdal i 1976 var 23 menn og 7 kvinner. Høyest tall for drepte og skadde personer hadde aldersgruppen år. Den følgende 5-års aldersgruppe viste også høyt tall. Videre hadde barn i alderen 0-14 år nær 22 prosent av alle drepte og skadde. Bilpassasjerer, bilførere, fotgjengere, førere av motorsykler (herunder mopeder) og syklister var de mest utsatte trafikantgrupper. Over 42 prosent av alle veitrafikkulykker skyldtes kollisjon mellom kjøretøy i bevegelse. Om lag 41 prosent av alle ulykker skjedde i tettbebyggelse. Tallet på drepte omfatter i statistikken alle personer som er døde innen 30 dager etter ulykken. Som alvorlig skade er regnet brudd, knusninger, alvorlige sår og flenger, hjernerystelse, indre skade og skade med sykehusinnleggelse. Publikasjonen Veitrafikkulykker, som gir detaljerte opplysninger for landet under ett, vil foreligge i løpet av august Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter måned. Møre og Romsdal Ulykker Av dette i alt dødsulykker I alt Personer drept eller skadd Alvorlig Lettere Drept skadd skadd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

85 ND Møre og Romsdal 3.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter kommune. Møre og Romsdal Personer drept eller skadd Kommune Ulykker Av dette Alvorlig Lettere i alt dødsulykker I alt Drept skadd skadd Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma 17-22, 7 15 Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt Tabell 3. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter kjønn og alder. More og Romsdal Alder I alt Drept Alvorliq skadd Lettere skadd I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 0-4 år 5-9 " " " " Ar og over Uoppgitt alder I alt

86 - - ND Møre og Romsdal 3.3x Tabell 4. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter trafikantgruppe. Møre og Romsdal alt Drept Alvorlig skadd Lettere skadd I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Bilførere Bilpassasjerer Førere av lett motorsykkel Passasjerer på lett motorsykkel Fører av annen motorsykkel Passasjerer på annen motorsykkel Mopedførere Mopedpassasjerer Sykkelførere 58 Sykkelpassasjerer3 - - _ - - Fotgjengere Akende og skiløpere Andre personer I alt Tabell 5. Veitrafikkulykker etter bebyggelse og ulykkens art. Møre og Romsdal Ulykkestype I alt I tett- Utenfor tett- Uoppbebyggelse bebyggelse gitt Kollisjon mellom kjøretøyer i bevegelse Møteulykker Kryssende kjøreretninger i veikryss Andre ulykker I alt Kjøretøy kollidert med parkert kjøretøy, eller annen fast hindring Kollisjon mellom kjøretøy og fotgjenger Fotgjenger krysset kjørebane i fotgjengerovergang Fotgjenger krysset kjørebane utenfor fotgjengerovergang Andre ulykker I alt Andre ulykkestyper Enslig kjøretøy utfor veien Andre ulykker..., I alt Alle ul kker

87 ND Møre og Romsdal 6.1 FORBRYTELSER ETTERFORSKET AV POLITIET I 1976 Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet i 1976 avsluttet etterforskning av forbrytelser i More og Romsdal. Det var 269 flere enn i Over halvparten av forbrytelsene var tyverier. I 1976 ble i alt 679 personer siktet for forbrytelser begått i More og Romsdal. Av disse var 644 menn og 35 kvinner. Det var i alt 47 prosent flere enn året for. Andelen av siktede under 18 år gikk opp fra 41 prosent i 1975 til 52 prosent i Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt 670 personer bosatt i Mort og Romsdal som ble siktet for forbrytelser i Regnet pr innbyggere var dette noe lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Byrået gjor oppmerksom på at en person kan være siktet for flere forbrytelser og at flere forbrytelser er ferdig etterforsket uten at noen person er blitt siktet. Tallet på ferdig etterforskede forbrytelser i 1976 er ikke lik tallet på begåtte eller anmeldte forbrytelser dette året. En del forbrytelser som ble ferdig etterforsket i 1976 kan ha vært begått eller anmeldt i 1975 (overliggende saker). Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS Kriminalstatistikk - Forbrytelser 1976, som kommer hosten 1977.

88 - ND More og Romsdal 6.2 Tabell 1. Etterforskede forbrytelser etter art og åsted. More og Romsdal Handelsdistrikt Ulsteinvik handelsdistrikt Vanylven Sande Hem/ Ulstein Hareid Volda/Orsta handelsdistrikt Volda Ors ta Stranda handelsdistrikt Norddal Stranda Sykkylven Alesund-handelsdistrikt Ålesund Orskog Giske Haram Mol de handelsdistrikt Molde Vestnes Nesset Midsund Sandøy Aukra FrEena... OOOOOO Ei de Gjemnes Andalsnes handelsdistrikt Rauma Sunndalsøra handelsdistrikt Tingvoll Sunndal Kristiansund handelsdistrikt Kristiansund Averøy Frei Aure Tustna Smola Surna handelsdistrikt Surnadal Rindal Halsa Forbrytelser ferdig etterforsket pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Ulsteinvik Volda/Orsta Stranda Ålesund Molde Åndalsnes Sunndalsøra Kristiansund Surna 1) Innbyggere pr. 1. januar. br. Trgt: 21; den bruk Forbr. eller mot I alt almin- bevsit- a nelige sede- freci ligorden g heten, notika Tyverier Forbr. mot liv, legeme og helbred Dokumentfalsk, underslag, Skadebedra- verk geni og utroska Brukstyve- Andre Grove Simple rier foralt tyve- tyve- av bry- Her rier motor- teisen kjøretoy ' _ _ *

89 - ND Møre og Romsdal 6.3 Tabell 2. Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet etter politiets avgjørelse eller innstilling. Åsted Møre og Romsdal Politiets avgjørelse eller innstilling Forbr. Omset- I alt almin- besit Ege - bat: orden og fred narko- Forbr. mot sedeligheten Skade- Grove verk I alt tyverier Tyverier Forbr. mot liv, legeme og helbred Dokumentfalsk, underslag, bedrageri og utroska Brukstyve- Andre Simple rier fortyve- av bryrier motor- telser kjøretøy Henlagt fordi ingen bestemt person siktet eller p.g.a. bevisets 29 stilling Påtalebegjæringen trukket tilbake Henlagt p.g.a. død, foreldelse, sinnssykdom eller fordi gjerningsmannen var under 14 år Tiltale eller forelegg Påtaleunnlatelse, saken overført til barnevernsnemnd eller ingen tiltale av andre grunner Tabell 3. Siktede for forbrytelser begatt fylket etter alder, kjønn og forbrytelsens art. More og Romsdal Forbrytelsens art I alt Kjønn Alder Kvin- Under år Menn ner 14 år år år år år og over Forbrytelser mot den off. myndighet 3 3 Forbrytelser mot den alm. orden og fred Allmennfarlige forbrytelser Falsk forklaring Falsk anklage 1 1 Dokumentfalsk Forbrytelser mot sedeligheten Forbrytelser m.h.t. familieforhold 2 1 Forbrytelser mot den personlige frihet. 3 1 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Ærekrenkelser 3 3 Underslag Utpressing og ran 1 1 Bedrageri og utroskap Skadeverk Heleri og etterfølgende bistand Tyverier i alt Grove tyverier Simple tyverier Brukstyverier av motorkjøretøyer Andre forbrytelser _

90 - - ND More og Romsdal 6.4x Tabell 4. Siktede etter forbrytelsens art, bosted, kjønn og alder. Handelsdistrikt More og Romsdal Bosted Kjønn Al der Si ktede I alt Form mot '% wing, den e l ler almin- Z besittelse ord en av id ge narko- 2);br Doku- rme its mot liv, nt- F10::be bedra- Tyverier heten hel - og bred utroska Brukstyve- Andre Skade- Grove Simple rier forverk alt tyve-. tyve- av bry- Her rier motor- telser kjøre - toy Hele fylket Handelsdistrikt Ulsteinvik Voldafflrsta Stranda Alesund Molde Andalsnes Sunndalsøra Kristiansund Surna '4 - Kjønn Menn Kvinner 31 4 Alder Under 14 Ar år " " år og over Siktede pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Ulsteinvik Volda/Orsta Stranda Ålesund Molde Andalsnes Sunndalsøra Kristiansund Surna ) Innbyggere 5 år og over pr. 1. januar

91 ND More og Romsdal 5.1 UTBYTTE AV FISKERIENE I 1975 I 1975 ble det i More og Romsdal fylke ilandbrakt knapt tonn fisk til en verdi av vel 435 mill. kroner. Dette er en økning både i kvantum og verdi fra 1974, da fangstmengden var knapt tonn og verdien nær 384 mill. kroner. Kvantumsmessig utgjorde lodden den største delen av fangsten i 1975, med tonn. Verdimessig utgjorde imidlertid torsken den største delen, med 132,5 mill. kroner. Statistikken er utarbeidd av Fiskeridirektoratet. Under samlet fangst inngår alle fangster fra sjøfiske brakt i land av norske fiskere. Fordelingen av fisken på kommuner og fylker skjer etter de steder hvor fangstene er ilandbrakt. For brisling gis imidlertid oppgavene delvis etter fiskested. Mengdeoppgavene gis i sløyd vekt for bl.a. torsk og torskefisk, ellers i rund vekt. Verdien er den oppgitte førstehåndsverdi som fisker får utbetalt for fangsten. Tabell 1. Mengde og verdi av ilandbrakt fangst etter fiskeslag. More og Romsdal Fiskeslag Men de Verdi Men de Verdi onns,. r onn 'OS r Samlet fangst Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Oyepål Hvitting Kolmule Lyr Sei Lysing Blålange Lange Feitsild Nordsjøsild Brisling Makrell og pir Nestmakrell Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annet og uspesifisert Kilde: Fiskeridirektoratet.

92 ND More og Romsdal 5.2 Tabell 2. Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag More og Romsdal 15-0T Fiskeslag Alesund Molde Kristian- Sande Herøy Ulstein Hareid Ørsta sund Mengdeitonn Samlet fangst Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite 136 _ Flyndre _ 5 Brosme Hyse Torsk Oyepål Kolmule _ Lyr Sei _ Blålange Lange Feitsild Nordsjøsild Brisling ; Makrell og pir Hestmakrell Tobis Uer Steinbit Breiflabb _ - _ Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever Krabbe Hummer V _ Reke Tang og tare 60 Uspesifisert lever, rognoghoder Annet og uspesifisert Verdi i 1000 kr Samlet fangst Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme _ Hyse Torsk Øyepål V Kolmule Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Nordsjøsild _ Brisling Makrell og pir Hestmakrell Tobis - _ - _ 198 _ Uer Steinbit Breiflabb Piggha Håbrann 236 _ - _ 489 Skate, rokke Brugdelever - V - _ - Krabbe V Hummer Reke _ Tang og tare Uspesifisert lever, rogn oghoder Annet og uspesifisert Kilde: 1-iskeridirektoratet

93 ND More og Romsdal 5.3 Tabell 2 (forts.). Ilandbraktfangstetter kommune og fiskeslag More og Romsdal Fiskeslag. T Vest- Giske Haram Rauma Nesset Sandøy Aukra nes sund Mengde i tonn Samlet fangst Al 0 Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite 0 0 _ Flyndre Brosme Hyse Torsk Oyepål Kolmule - - _ Lyr 3 - _ Sei Blålange Lange Feitsild _ 9-51 Nordsjøsild Brisling Makrell og pir _ 895 Hestmakrell _ - _ - _ Tobis _ - _ Uer Steinbit Breiflabb Pigghå _ Håbrann _ Skate, rokke _ Brugdelever Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder _ Annet og uspesifisert Verdi i1000 kr Samlet fangst Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Oyepål Kolmule Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Nordsjøsild _ Brisling Makrell og pir Hestmakrell Tobis - _ Uer 2O Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever - - Krabbe _ Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annet og uspesifisert Kilde: Fiskeridirektoratet

94 ND Møre og Romsdal 5.4x Tabell 2 (forts.). Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag Møre og Romsdal Fiskeslag Fræna Eide Averøy Frei Aure Tustna -Rengde i tonn 1573 Andre Smola kommuner Samlet fangst Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite 0 1 _ - - Flyndre Brosme Hyse Torsk OryepAl Kolmule Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Nordsjøsild Brisling , Makrell og pir Hestmakrell Tobis Uer Steinbit _ Breiflabb Pigghå Håbrann - -,_..., - - Skate, rokke _ Brugdelever - _ - Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annet og uspesifisert Verdi i1000 kr Samlet fangst Al 29...,... _ Lodde _ Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Torsk OyepAl Kolmule Lyr Sei Blålange _ Lange Feitsild Nordsjøsild Brisling Makrell og pir Hestmakrell _ - Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann _ - - _ Skate, rokke Brugdelever _ Krabbe Hummer Reke Tang og tare Uspesifisert lever, rogn og hoder Annet ol uspesifisert O 1 Kilde: Fiskeridirektoratet.

95 SU 18x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA I MAI OG HITTIL I JUNI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 Industristatistikk 1975 Sidetall 191 Pris kr 15,00 Sjoulykkesstatistikk 1976 Sidetall 59 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1976 Sidetall 31 Pris kr 9,00 Varehandelsstatistikk 1975 Sidetall 119 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser:. Beholdning og anskaffelse av varige forbruksvarer i private husholdninger Sidetall 133 Pris kr 9,00 (SA nr. 28) Tømmerfløtning Sidetall 79 Pris kr 11,00 (SA nr. 29) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå Regionale forskjeller i yrkesdeltakingen 1970 Sidetall 67 Pris kr 9,00 (ART nr. 92) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

96 Nr. 7/ juli 1977 MØRE OG ROMSDAL INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1975 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal Skog- og utmarksbranner 1976 Sivilrettsstatistikk 1976 Registrering av drukkenskap 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i juni og hittil i juli 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

97 ND More og Romsdal 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1. HALVAR1977 MORE OG ROMSDAL BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Villreinjakten Hjortejakten Jordbruksavling Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 3 Kjøtkontrollen Fellingspremier for rov- og skadedyr Omsetnad av faste eigedomar i Rådyrjakten Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggreting FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 5 Utbytte av fiskeriene i BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 4 Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk 1975 Kommuneregnskaper

98 ND More og Romsdal 1.2x INNTEKT OG FORMUE NR. Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og (31 pr. 15. juni 1976 Sosialhjelp i RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1. oktober

99 ND Møre og Romsdal 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Møre og Romsdal da var 370 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (5 700 kvinner) i industri og (370 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 4. kvartal 1976 er dette ingen endring i bergverksdrift og industri og en nedgang på om lag 40 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 1. kvartal 1976 viser tallene en oppgang på om lag 50 i bergverksdrift, en nedgang på om lag i industri og en nedgang på om lag 300 i bygge- og anlegggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til A måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i ' enkelte tilfelle kan ha ført til en nivåforskyvning som gjør at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.).tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 24, Regional sysselsettingsstatistikk 1. og 4. kvartal 1976, 1. kvartal Møre og Romsdal Arbeidskontordistrikt Næring 1. kvartal kvartal /2-22/2 22/11-28/11 Antall Antall sysselsatte sysselsatte I alt Kvinner alt -Kvinner 1. kvartal /2-20/2 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner MORE 369 OG ROMSDAL 2 Bergverk Industri 5 Bygg og anlegg (226) (285) Ørsta 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 152 Stranda 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 153 Ulstein 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 154 Ålesund og 2 Bergverk omland 3 Industri 5 Bygg og anlegg 155 Ytre 2 Bergverk Romsdal 3 Industri 5 Bygg og anlegg 156 Rauma 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 157 Sunndal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 158 Ytre 2 Bergverk Nordmøre 3 Industri 5 Bygg og anlegg (284) (696) (2 118) (23) 579 (22) (3) ) (461) (41) (659) (35) (52) (50) (1) 49 (1) (39) (385) (28) 273 (13) (21) 457 (24) (21) 801 (30) (202) (136) 516 (18) (12) (2) (489) (140) (127) 687) (41) (19) (15) (49) (25) (19) 50 (1) (83) (135) (54) (13) (11) (9) (30) (26) (26) (700) (357) (222) 885 (115) (24) (21) 159 Surnadal 2 Bergverk Industri (39) (28) 5 B

100 ND More og Romsdal 3x BØNDENES INNTEKT OG FORMUE ETTER SKATTELIKNINGA 1975 Statistikken over bøndenes inntekt og formue som no føreligg frå Statistisk Sentralbyrå, viser at den totale inntekta for brukarane i More og Romsdal var 348 millionar kroner i 1975 mot 300 millionar kroner året for. I desse tala er rekna med både inntekt frå bruket og inntekt utanom bruket. I gjennomsnitt for alle brukarane var inntekta kroner i 1975 mot kroner i 1974 og i Brukarane på dei største bruka (minst 200 dekar jordbruksareal i drift) hadde den største inntekta med kroner, medan brukarane på bruk med 50-99,9 dekar tente minst med kroner. På dei største bruka utgjorde næringsinntekta den største delen, medan brukarane på dei minste bruka hadde mest lønnsinntekt m.v. Pensjonsgivande næringsinntekt utgjorde såleis 98 prosent av pensjonsgivande inntekt i alt for bruk med minst 200 dekar mot 14 prosent for bruk med under 20 dekar. I gjennomsnitt for alle bruka utgjorde næringsinntekta 49 prosent. Oppgåvene er dels henta frå utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1975 og dels fr3 skattelikninga for same året. Tala for 1975 er såleis utrekna på grunnlag av data frå eit tilfeldig utval på vel brukarar på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet og dei einskilde fylka er gitt i Statistisk ukehefte nr. 24, Meir detaljerte opplysningar vil bli gitt i publikasjonen Bøndenes inntekt og formue 1975 som kjem ut til hausten. Bøndenes inntekt og formue. Inntektsåra More og Romsdal Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal Inn- 1) tekt Pensjonsgi vande inntekt r og utanfor teneste- næring forhold Mill.kr Formue Gjennomsnitt pr. brukar 2) Pensjonsgivande inntekt Inn- I og 1) Formue tekt utanfori teneste- næring forhold kr ,8 107,5 103,3 446,6 19,4 9,5 9,1 39, ,7 113,6 111,6 496,7 22,2 10,6 10,4 46, ,2 116,4 123,3 554,3 24,8 11,3 11,9 53, ,8 130,0 135,4 631,8 28,6 13,0 13,5 63, ,3 142,7 145,7 648,9 31,3 14,9 15,2 67, ,9 168,2 159,8 606,9 37,8 18,3 17,4 65, Bruksstorleik: 5-19,9 dekar 64,3 48,8 7,7 78,0 39,2 29,7 4,7 47, , ,7 81,3 42,9 217,7 37,9 22,1 11,6 59, ,9 " 100,7 31,6 67,7 200,9 35,3 11,0 23,7 70, ,9 " 38,3 6,5 36,4 92,4 41,8 7,1 39,6 100,7 200 dekar og meir 4,9 1,0 5,1 17,9 46,3 1,0 48,5 170,5 1) Pensjonsgivande inntekt for dei skattytarar som ikkje er ilikna inntektsskatt korkje til stat eller kommune, nettoinntekt pluss særfrådrag ved statsskattelikninga for dei som er ilikna inntektsskatt til staten, og nettoinntekt pluss særfrådrag ved kommuneskattelikninga for dei andre. I alle hove er eventuell inntekt ved sjomannsskatteordninga lagd til. 2) Av brukarar i utvalet blei 56 ikkje funne att i materialet frå skattelikninga, og for desse har ein såleis ikkje oppgåver over inntekt og formue. Ved utrekning av gjennomsnittstala er brukarar utan skatteoppgåve haldne utanfor.

101 ND More og Romsdal 6x KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første kvartal 1977 blei kontrollert tonn slakt i More og Romsdal, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første kvartal 1977 var det heile slakt av storfe (6 900 i 1976), heile slakt av sau (2 000 i 1976) og heile slakt av svin (6 900 i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. More og Romsdal l. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal Talet på slakt 1976 Tonn Talet på slakt 1977 Tonn 1 I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i More og Romsdal.

102 ND Møre og Romsdal 7x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 34 skog- og utmarksbranner i More og Romsdal i 1976 med et brent areal på 83 dekar. I 1975 var det 31 branner i Møre og Romsdal med et brent areal på 115 dekar. Brannene forekom i perioden mars-november. Flest branner hadde månedene mai og juni med henholdsvis 10 og 9. For de 34 brannene ble det oppgitt at 320 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte i alt 900 timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til kroner. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som vil foreligge ved årsskiftet Skog- og utmarksbranner. Møre og Romsdal Ar Kommune Brent areal, dekar Antall branner Produktiv Annen skog utmark Kommune: Ålesund 9-34 Molde 5 - i Vanylven i 5 5 Herøy 2 2 Ulstein 1, - 3 Hareid ' - 7 Ørsta 1-0 Ørskog Sykkylven 3 _ 3 Giske 1-0 Haram 2-5 Nesset 1-2 Midsund 2-2 Averøy 2-1 Sunndal 2-12

103 ND Møre og Romsdal 4.1 SIVILRETTSSTATISTIKK 1976 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1976 ble behandlet tvistemål ved forliksrådene i Møre og Romsdal. Det var 3 prosent færre saker enn i Over halvparten av sakene ble pådømt ved uteblivelsesdom, 532 saker er vist til retten. Ved herreds- og *rettene ble det avsluttet 562 tvistemål. Det var 5 prosent færre saker enn i De fleste tvistemål var i Ålesund domssogn. Det ble sluttet eller innstilt 20 konkurser i 1976, mot 29 året før. Samtidig ble det avsluttet 13 tvangsauksjoner eller 3 flere enn året før. Det var 1 akkordforhandling i 1976, mot ingen i Tall for hele landet er publisert i NOS Sivilrettsstatistikk 1976, som kommer høsten Tabell 1. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Møre og Romsdal KommuneI alt Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Pådømt ved ute- Pådømt Vist til blivel- ellers retten ses dom Bykommuner Ålesund Molde Kristiansund I alt Herredskommuner Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid') Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal _ 5 Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt ) Mangler oppgave fra Hareid forliksråd.

104 ND Møre og Romsdal 4.2x Tabell 2. Sivile saker avsluttet ved herreds- og byrettene etter avgjørelse og domssogn. More og Romsdal Domssogn I alt Tvistemål Avvist, forlikt Uteeller bilveihevetses dom ellers Vanlig dom Akkord- Kon- forkurser hand- ' linger Tvangsauksjoner 1976 Søre Sunnmøre Nordre Sunnmøre Romsdal Nordmøre Kristiansund Ålesund

105 ND More og Romsdal 5x REGISTRERING AV DRUKKENSKAP Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert tilfelle av drukkenskap i More og Romsdal ( tilfelle i 1975). Av disse ble 86 prosent registrert i bykommunene. Sett for hele fylket under ett var 62 prosent bosatt i den kommune der de ble registrert. Den registrerte drukkenskap var størst i sommerhalvåret. Tallene for 2. og 3. kvartal var 32 prosent høyere enn tallene for de to andre kvartalene. Mer fullstendige oppgaver over registrering av drukkenskap i 1976 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1976, som vil komme ut hosten Registrerte tilfelle av drukkenskap i More og Romsdal Kvartaler Bykommuner/Herredskommuner I alt Av disse bosatt i registreringskommunen 1976 Ålesund Molde Kristiansund Bykommunene i alt Herredskommuner i alt I alt

106 SU 12x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JUNI OG HITTIL I JULI 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Helsestatistikk 1975 Sidetall 103 Pris kr 13,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris:' Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

107 Nr. 8/ august 1977 MØRE OG ROMSDAL I N NHOLD Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for 1976 Skogsveier for motorkjøretøyer 1976 Veterinærenes sjukebehandlinger 1976 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i juli og hittil i august 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

108 ND More og Romsdal 1.1 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR 1976 Regnskapstallene bygger på gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapene for hver bank omfatter både hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-avskrivninger på utlån er trukket fra. For øvrig følger oppstillingen det monster som er brukt i bankenes kunngjøringsformular, fastsatt av Bankinspeksjonen. Statistisk Sentralbyrås publikasjon "Forretnings: og sparebanker. Balanser og resultatregnskaper for de enkelte banker 1975 og 1976", som omfatter alle forretningsbanker og sparebanker i landet, ventes å foreligge ferdig trykt i august/september 1977.

109 SU 1.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE OG ROMSDAL KR I ALT SUNN- MORS- BANKEN ROMS- DALS FELLES- BANK AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR.(1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING 3 MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK (2) FORVALTNINGS-/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND. RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN., PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

110 TABELL 2. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE OG ROMSDAL KR I ALT BORGUND NORD-, MØRE AALE- SUNDS MOLDE VOLDA OG RSTA HARAM HER0y OG LEIKONG NORDDAL AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT pit ANFORDRING OG Tip NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER statskassemsler IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS-OGSTATSGARANTERTE E ANDRE IHENDEHAvERoBL AKSJER ' utlanetteren ElLocAirsKR.(1) VEKSLER ' AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT ' BYGGELAN ANDRE utlan , ANDRE FORDRINGER , ANDRE EIENDELER ALT passiva INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ' ANFORDRING maneder maneder ' MANEDER TERMIN ANDRE vilkar FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER. NORGES BANK (2) FORVALTNINGS./ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPiTAL ANDRE LAN ' ANNEN GJELD ' AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) utbytte. FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENSFOND RESERvEFOND ANDRE FOND ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER.. ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP pa GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIvN EN BLOC-AvSKRIvN. PA utlan SKATTER OVERSKOTT OG OVERFØRT TIL Av- SETNINGER OG FOND , I ALT INNTEK TER RENTER Av INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER 15 RENTER AV STATSKASSEvEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER i GEBYRER Mv BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP pa GAR- ANTIER, UTLAN,EIENDOMMER mv. KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER 2 OVERFØRT FRA AVSETNINGER OG FOND I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA 'ETTER STØRRELSEN Av DE ENKELTE utlansarter (2) OMFATTER ogsa INNSKOTT FRA NORGES BANK

111 SU 1.4 TAPELL 2. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE OG ROMSDAL KR STANGVIK STRANDA SYK SUNNDAL SURNADAL KYLVEN TINGVOLL VESTNESØRSKOG AUKRA AKTIVA 401 SEDLER OG SKILLEMYNT R INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC AVSKR.(1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA 69 INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER 12 MANEDER TERMIN.. ANDRE VILKIIR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT 46 BANKER. ANDRE 46 ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK (2) FORVALTNINGS /ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND : I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER 68 UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER 111 LØNNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRORENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER 30 9 TAP PR GARANTIER, EIENDOMMER,, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) 1 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC AVSKRIVN. PO UTLAN SKATTER. OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT E d INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER.. 15 RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER 1 INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OPPSKR/VNINGER I OVERFORT FRA AVSETNINGER 24 OG FOND I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

112 TABELL 2. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE OG ROMSDAL KR... AURE BUD, FRÆNA OG HUSTAD EID SOGNS GJEMNES GRYTTEN OG VOLL HALSA HAREID IS FJORDENS AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC AVSKR.(1) VEKSLER AVBFTALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE- VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER 16 1 STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK (2) FORVALTNINGS /ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR ANDRE AVSETNINGER... fond SPAREBANKENS FOND. e RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT NESSET UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PR GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PR UTLAN) 11 2 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN ' 37 EN BLOC AVSKRIVN. PA UTLRN SKATTER 1 to OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT f INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BARKER RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER ,, INNGATT PR TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN,EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OPPSKRIVNINGER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND I ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER (2) OMFATTER ()GSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

113 SU 1.6 TABELL 2. SPAREBANKER. ARsREGNsKap ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE 06 ROMSDAL KR OTROY RINDAL ROMSDAL SANDE OG RO VDE SANDOY STORD AL STR AUMS- NES ULSTEIN VAL Se- FJ ORD AKT IVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NOR GES BANK POSTGIRO FOR RETNINGSBANKER SPAREBANKER ? UTENLANDSKE BANKER STATSK AS SEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEH AVER OBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC AVSKR. (1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGEL AN ANDRE UTL AN ANDREFORDRINGER ANDREEIENDELER I ALT PAS S IV A INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER MO NED ER MONEDER S TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANK ER ANDRE ANDRE LAN 426 AKSEPT ER.. NOR GES BANK (2) FORVALTNINGS /ANDELSBEVIS ANS VARLIG LAN EK APITAL ANDRE LAN 426 ANNEN GJ ELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE RR ANDRE AVSETNINGER.. FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND ` I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NOR SKE BANKER UTENLANDSKE BANKER ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORAR ER MV ANDRE KOSTNADER VEDRORENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PR GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PO UTLAN) 6 10 AVSKRIVNINGER OG NED SKRIVN EN BLOC AVSKRIVN. PA UTL AN SKATT ER OVERSKOTT OG OVERFØRT TIL AV- SETNINGER OG FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV I NNSK OTT NOR SKE BANKER UTENLANDSKE BANKER RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYR ER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEK TER 1 11 INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTL AN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER 4 1? OPPSKRIVNINGER OVERFØRT FRA AVSETNINGER OGFON.) ALT (1) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTEP (2) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK

114 SU 1.7x TABELL 2. SPAREBANKER. RRSREGNSKAP ETTER HOVEDKONTORETS FYLKE. MORE OG ROMSDAL KR.. VEOY VIGRA VOLL ØKSENDAL AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PRANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER i 022 SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHFNDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEPAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN 8LOC-AVSKR.(1) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER 25 KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLRN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER 5A ALT r---- PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ? ANFORDRING MANEDER Q99 6 MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKRR, FRA SANKER FORRETNINGSBANKER 750 SPAREBANKER.... STATSBANKER 382 UTENLANDSKE INNSKOTT..p BANKER... ANDRE, ANDRE LAN. AKSEPTER. NORGES BANK (2)... FORVALTNINGS-/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE RR.. ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FONO 48 6,W, I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT KUNDER NORSKE BANKER ' UTENLANDSKE BANKER.. ANDRE RENTER 17 LØNNINGER, HONORARER MV ANDRE KOSTNADER VEDRORENOS BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER 5 23 TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKR/VN EN BLOC-AVSKR/VN. PR UTLAN SKATTER 1 OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV., SETNINGER OG FOND , -,,,... I ALT., r...r or,, INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT NORSKE BANKER UTENLANDSKE BANKER.. RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER AKSJEUTBYTTE 3 RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER 2 PROVISJONER GEBYRER MV BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER ANDRE INNTEKTER.. 7 INNGRTT PR TIDL. TAP PR GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER 5 OPPSKRIVNINGER, OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND 1 I ALT T r,. 1.1.,, r IT r. (1) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTEP (2) OMFATTER OGSR INNSKOTT FRA NORGES BANK

115 ND More og Romsdal 2x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i More og Romsdal fylke ble nybygd og ombygd i alt 70 km skogsveier for motorkjøretøyer i 1976, fordelt på 147 anlegg. Anleggsutgiftene var 2,0 ffdll. kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging utgjorde 1,0 mill. kroner. Tallene omfatter veibygging i privatskoger, kommuneskoger og bygdeallmenninger. Veibygging statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger er ikke medregnet. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1976 som kommer ut ved årsskiftet 1977/78. Skogsveier for motorkjøretøyer More og Romsdal Kommune Helårs bilveier Antall Lengde Lengde anlegg nyanlegg ombygging Vinterbilveierogtraktorveier Antall Lengde Lengde anlegg nyanlegg ombygging nim Molde Ålesund... _ - 1 '360 Hareid - _ Volda Ørsta , 263O Norddal Stranda _ 1 :. 1 5ÕÒ Sykkylven Haram Vestnes Rauma Nesset - -V Frma Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal 2 500V Rindal Aure Halsa Tustna I alt

116 ND More og Romsdal 3.1 VETERINÆRENES SJUKEBEHANDLINGER 1976 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgaver fra More og Romsdal over behandlede sjukdomstilfelle i 1976 etter veterinærenes meldinger. I 1976 ble det ikke meldt om noe sjukdomstilfelle i gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) i More og Romsdal. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om 700 besetninger som ble smittet i Til sammen dyr ble i 1976 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittmre sjukdommer, mangelsjukdommer og ødems/uke. Av disse var det flest besetninger av sau. Detaljerte opplysninger om veterinærenes sjukebehandlinger i 1976 blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1976, som kommer ut i slutten av Tabell 1. Husdyrsjukdommer1). Behandlede tilfelle. More og Romsdal Dyreart og sjukdom Hest, i alt Storfe, i alt Av dette for: Fødselsparese, fødselskrampe Indigestion, kronisk (ketose m.m.) Mastitter, ikke meldepliktige Svin, i alt Av dette for: Mage-, tarmbetennelse Speddyrinfeksjoner Sau, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige Muskeldegenerasjon Uregelmessige fødsler Geit, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige Hund, i alt Andre dyr, i alt ) Utenom smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående eller månedlig (A- og B-sjukdommer).

117 ND More og Romsdal 3.2x Tabell 2. Husdyrsjukdommer. Antall besetninger behandlet for parasittære sjukdorriner, mange sjukdommer og odemsjuke. More og Romsdal Dyreart og sjukdom 1975 Hest, i alt O. O OOO OOO ** 4, 77 Av dette for: Mage-, tarmsnyl te re,o,, 4, Al., W O Storfe, i alt OOOO O OOOO O O, 4. Av dette for: Ektoparasitter Mage-, tannsnyltere.... 4, 4, OO o o o o 4,o 4! Mangelsjukdommer; avitaminoser m.m Svin, i alt Av dette for: Rødsjuke Ødemsj uke Sau, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Hund, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Andre dyr, i alt

118 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JULI OG HITTIL I AUGUST 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Utenrikshandel 1976 I Sidetall 271 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1976 Sidetall 41 Pris kr 9,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1975 Sidetall 99 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1976 Sidetall 69 Pris kr 11,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. ' Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr'. hefte " 3,00

119 Nr. 9/ september 1977 MORE OG ROMSDAL IN N HOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal 1977 Landbruksvikarvirksomhet 1976 Hjelpeordninger for hjemmene 1976 Kursplaner og karakterer har betydd mye for videreutdanning etter grunnskolen Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

120 ND More og Romsdal lx FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1977 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. april 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene april-juni laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av juni. For Møre og Romsdal fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var vel , nærmere 400 større enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med nær 500. Av bykommunene hadde Molde og Ålesund økt sitt folketall i annet kvartal, mens Kristiansund hadde nedgang. De fleste herredskommunene hadde øking i folketallet i annet kvartal og størst absolutt tilvekst hadde Fræna og Frei. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1977, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 34, Kvartalsstatistikk for kommunene. Møre og Romsdal Endringer i 2. Folketall, kvartal 1977 Folketall Nr. Kommune Inn- -Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde 30/ flytting flytting vekst 15 MORE OG ROMSDAL Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes 50 Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

121 ND Møre og Romsdal 3x LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1976 var ansatt 40 landbruksvikarer i kommunene i More og Romsdal. Det var 34 av fylkets 35 kommuner som hadde godkjent ordning med landbruksvikar. Av landbruksvikarene var det 22 som hadde landbruksskole. 31 var ansatt på heltid. I alt var det bruk som fikk landbruksvikarhjelp i More og Romsdal i Dette var en svak nedgang fra året for da tallet var Tallet på bruk som fikk hjelp på grunn av brukerens sykdom var 536 i Dette var en øking fra året for. Utgiftene til landbruksvikarvirksomhet i Møre og Romsdal var til sammen 2,4 mill.kroner i Tall for hele landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1976, som vil komme ut i november Landbruksvikarvirksomhet 1976 i More og Romsdal. Kommune Kommune I alt Landbruksvikarer pr. 31. desember Med Uten landbruksskole landbruksskole Heltid Deltid Heltid Deltid Bruk som fikk hjelp Brutto på grunn utgifter av bruk- i I alt erens kroner sykdom MORE OG ROMSDAL 1976 Ålesund i Molde Kristiansund og Frei Vanylven Sande Herøy Ulstein og Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske _ Haram Rauma 1 1 _ Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide _ Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure 1, Halsa Tustna Smola I alt

122 ND More og Romsdal 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1976 var ansatt 156 husmorvikarer og hjemmehjelpere for eldre, uføre m.v. i More og Romsdal. Alle kommunene i fylket hadde husmorvikartjeneste, og ordning med hjemmehjelp for eldre, uføre m.v., men ingen av kommunene hadde etablert andre hjelpeordninger for hjemmene. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i More og Romsdal i Dette var færre enn i de to foregående år. I 1975 var det således hjem som fikk slik hjelp. Tallet på hjem som har fått hjenmehjelp for eldre, uføre m.v. har derimot gått opp fra siste år, og var i mot i Utgiftene til hjelpeordninger for hjemmene var i 1976 til sammen 23,4 mill kr i More og Romsdal. Tall for hele landet vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1976, som vil komme ut i november Hjelpeordninger for hjemmene 1976 i More og Romsdal. Kommuner Hjemmehjelp for Husmorvi kartjeneste eldre, uføre m.v. Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem Utgifter Kommune pr. 31. desember som pr. 31. desember som i alt Av disse I fikk Av disse fikk alt. I alt pa deltid hjel på deltid hjel 1976 Ålesund Molde Kristiansand Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid OOOOO. OOOOOOOOOOO Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Ave røy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt d ,

123 ND More og Romsdal 4.1 KURSPLANER OG KARAKTERER HAR BETYDD MYE FOR VIDEREUTDANNING ETTER GRUNNSKOLEN Tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at av de elevene som avsluttet 9-årig grunnskole i More og Romsdal våren 1974 var 62 prosent i utdanning om hosten andre skoleåret etter avsluttet grunnskole (1. oktober 1975). Dette var en nedgang på 8 prosentenheter fra hosten forste skoleår etter avsluttet grunnskole (1. oktober 1974) da 70 prosent av avgangskullet fra våren 1974 var under utdanning. I gjennomsnitt for hele landet var 61 prosent av avgangskullet fra 9-årig grunnskole våren 1974 under utdanning hosten Hosten ett år tidligere var andelen 74 prosent. Andelene under utdanning viste til dels store variasjoner mellom elever i de ulike kursplanog karaktergrupper. Av elevene med mestkrevende kursplaner (plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk) var 81 prosent under utdanning hosten Dette var en nedgang på 6 prosentenheter fra hosten For elever med plan 2 som laveste plan (plan 1 i tysk) var 59 prosent under utdanning hosten 1975, mens andelen bare var 36 prosent for elever med lavere kursplaner. Dette var en nedgang på henholdsvis 17 og 8 prosentenheter fra hosten ett år tidligere. Innen hver kursplangruppe viser statistikken videre at andelene under utdanning gjennomgående var større for elever med høyere gjennomsnittskarakter enn for elever med lavere. Ulikhetene i andelene under utdanning andre året etter avsluttet grunnskole må blant annet sees på bakgrunn av at gymnaset har tatt en stor del av elevene med mestkrevende kursplaner. Men ulikhetene skyldes også at elever med høyere kursplaner i storre grad enn andre begynner på en ny utdanning etter å ha fullført en ett-årig eller kortere utdanning. Av de 760 elevene fra avgangskullet i grunnskolen våren 1974 i More og Romsdal med mestkrevende kursplaner som i skoleåret 1974/75 fullførte den utdanning de begynte i hosten 1974, var hele 70 prosent i ny utdanning hosten For elever med plan 2 som laveste plan var andelen 64 prosent, mens den bare var 48 prosent for elever med lavere kursplaner. En del av avgangselevene fra grunnskolen begynner -Forst i annen utdanning etter å ha vært borte fra skoleverket en tid. For avgangskullet i More og Romsdal våren 1974 viser statistikken at i alt 82 prosent av elevene hadde påbegynt en utdanning for 1. oktober prosentenheter av disse hadde begynt i utdanning ved skoler utenfor fylket. I gjennomsnitt for hele landet hadde 83 prosent av avgangskullet fra grunnskolen våren 1974 begynt i annen utdanning for 1. oktober Av elevene med mestkrevende kursplaner var det i alt 87 prosent som begynte i utdanning hosten 1974 mens andelen som hadde begynt i utdanning for 1. oktober 1975 var okt til 95 prosent. De tilsvarende andeler for elevene med de laveste kursplaner var henholdsvis 44 og 62 prosent. Av elevene med de laveste gjennomsnittskarakterer i denne kursplangruppen var det bare 50 prosent som hadde begynt i utdanning for 1. oktober 1975.

124 41) More og Romsdal 4.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kjønn, kursplaner, gjennomsnittskarakter og utdanning 1. oktober 1974 og 1. oktober More og Romsdal Kjønn, kursplaner og i\ gjennomsnittskarakter" (norsk, engelsk, matelatikk og tysk) GUTTER OG JENTER Avsluttet I ut- 9. danning klasse 1.okt. våren i alt i alt utdanning 1.okt Prosent Avsluttet I ut- I utdanningl.okt Klasse - Klasse- 9. danning Klassetrinn Klasse- I alt trinn klasse 1.okt. trinn 11 og I alt trinn 10 våren og hoy,., i alt høyere i alt Mestkrevende kursplaner ,0 86,7 81,2 30,9 50,3 Karakter: 3,5 og over ,0 93,4 91,8 10,9 80,9 2,5-3, ,0 84,8 78,2 39,3 38,9 Under 2, ,0 75,8 63,8 52,5 11,3 Plan 2 som laveste plan ,0 76,1 58,8 52,2 6,6 Karakter: 3,5 og over ,0 71,0 58,0 54,8 3,2 2,5-3, ,0 76,0 59,9 53,4 6,5 Under 2,; ,0 77,4 55,5 48,0 7,5 Lavere kursplaner ,0 43,7 36,2 31,4 4,8 Karakter: 3,5 og over ,0 55,0 45,0 38,3 6,7 2,5-3, ,0 44,6 39,4 34,1 5,3 Under 2,; ,0 37,2 24,2 21,3 2,9 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 20,0 15,0 15,0 - I alt avsluttet 9. klasse GUTTER ,0 69,5 61,5 34,2 27,3 Mestkrevende kursplaner ,0 86,2 81,4 29,9 51,5 Karakter: 3,5 og over ,0 93,4 92,0 7,3 84,7 2,5-3, ,0 84,4 79,4 38,9 40,5 Under 2, ,0 75,4 63,1 49,2 13,9 Plan 2 som laveste plan ,0 73,8 58,7 48,4 10,3 Karakter: 3,5 og over ,0 61,5 46,2 46,2-2,5-3, ,0 73,9 61,9 51,3 10,6 Under 2, ,0 75,3 51,8 40,7 11,1 Lavere kursplaner ,0 44,4 30,8 23,3 7,5 Karakter: 3,5 og over ,0 57,4 40,7 27,8 12,9 2,5-3, ,0 45,0 33,9 25,3 8,6 Under 2, ,0 40,2 22,1 18,0 4,1 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 18,8 12,5 12,5 I alt avsluttet 9. klasse ,0 67,2 57,3 30,0 27,3 JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 87,2 81,1 31,8 49,3 Karakter: 3,5 og over ,0 93,4 91,6 13,6 78,0 2,5-3, ,Q 85,2 77,2 39,7 37,5 Under 2, ,0 76,3 64,4 55,9 8,5 Plan 286 som laveste plan ,0 78,7 58,7 56,3 2,4 Karakter: 3,5 og over ,0 77,8 66,7 61,1 5,6 2,5-3, ,0 78,3 57,6 55,7 1,9 Under 2, ,0 80,0 60,0 56,9 3,1 Lavere kursplaner ,0 42,8 43,3 42,2 1,1 Karakter: 3,5 og over ,0 53,0 48,5 47,0 1,5 2,5-3, ,0 44,2 45,8 44,5 1,3 Under 2,; ,0 3(1,1 29,1 29,1 - Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse _ 100,025,0 25,0 25,0 I alt avsluttet 9. klasse ,0 71,9 65,8 38,6 27,2 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakterene i norsk, engelsk, matematikk og tysk når Sg=5, Mg=4, G=3, Ng=2 og Lg=1.

125 ND Møre og Romsdal 4.3 Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 og som i skoleåret 1974/75 fullførte den utdanning de hadde påbegynt om høsten etter kursplaner, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning 1. oktober Møre og Romsdal Kursplaner og gjennomsnittskarakter (norsk, engelsk, matematikk og tysk) Fullført utdanning i skoleåret 1974/75 I alt Gutter Jenter Av dette i utdanning 1. oktober 1975 I alt Gutter Jenter Prosent I alt Gutter Jente Mestkrevende kursplaner ,3 74,5 66,6 Karakter: 3,5 og over ,4 79,2 62,9 2,5-3, ,4 76,2 67,0 Under 2, ,1 68,2 68,0 Plan 2 som laveste plan ,2 68,1 60,4 Karakter: 3,5 og over ,4 75,0 69,2 2,5-3, ,7 69,5 58,1 Under 2, ,1 63,0 65,3 Lavere kursplaner ,4 45,8 51,7 Karakter: 3,5 og over ,8 41,4 51,5 2,5-3, ,7 49,0 52,6 Under 2, ,4 38,0 46,4 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse 1 1 I alt avsluttet 9. klasse ,8 62,7 60,9 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kursplaner, gjennomsnittskarakter og påbegynt utdanning høsten hosten More og Romsdal Kursplaner og gjennomsnittskarakter (norsk, engelsk, matematikk og tysk) Avslut- Begynt i ut- I uttet 9. dan- danklasse ningi ning pen- 1.okt. våren oden i alt i alt I utdanning først senere skoleåret 1974/75 I utdanning først 1.okt Ikke Avbegynt sluti ut- tet dan-. 9. ni ng 1 klasse penvåren oden 1974 i alt i alt Prosent I ut- Ikke Begynt dani ut- I ut- ning I ut- begyn dan- i utning dan- dan- dan- først ning i ning senere først ning pen- 1.okt. i 1.okt. penoden 1974 skolei alt året 1975 oden i alt 1974/75 Mestkrevende kursplaner Karakter: 3,5 og over ,5-3, Under 2, Plan 2 som laveste plan Karakter: 3,5 og over ,5-3, Under 2, Lavere kursplaner Karakter: 3,5 og over ,5-3, Under 2, ,0 94,7 86,7 1,4 6,6 5, ,0 98,1 93,4 0,4 4,3 1, ,0 94,1 84,8 2,0 7,3 5, ,0 87,1 75,8 1,3 10,0 12, ,0 87,0 76,1 2,0 8,9 13, ,0 77,4 71,0 6,4 22, ,0 88,8 76,0 2,5 10,3 11, ,0 83,6 77,4 0,7 5,5 16, ,0 62,4 43,7 3,6 15,1 37, ,0 75,8 55,0 4,2 16,7 24, ,0 65,4 44,6 4,4 16,4 34, ,0 49,6 37,2 1,4 11,0 50,4 Uoppgitte kursplaner og avbrutt 9. klasse ,0 40,0 20,0 5,0 15,0 60,0 I alt avsluttet 9. klasse ' ,0 81,7 69,5 2,3 10,0 18,2

126 ND More og Romsdal 4.4 Tabell 4. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen varen 1974 etter grunnskolekommune og utdanning 1. oktober 1974 og 1. oktober Møre og Romsdal Grunnskolekommune Avsluttet I ut- 9. danning klasse 1.okt. våren i alt i alt I utdanning 1.okt Klasse- I alt trinn 10 Klassetrinn 11 og høyere Avsluttet I ut- 9. danning klasse 1.okt. våren i alt i alt Prosent I utdanning 1.okt Klasse- Klasse- trinn alt trinn 11 og 10 høyere Alesund ,0 71,8 64,1 35,7 28,4 Molde ,0 80,3 69,2 44,3 24,9 Kristiansund ,0 75,2 64,0 35,4 28,6 Vanylven ,0 68,4 55,7 36,7 19,0 Sande ,0 55,4 55,4 33,9 21,5 Herøy ,0 65,2 44,7 30,9 13,8 Ulstein ,0 50,0 50,0 29,2 20,8 Hareid ,0 51,4 56,1 33,8 22,3 Volda ,0 70,1 67,3 40,8 26,5 Ørsta ,0 71,6 65,9 40,9 25,0 Norddal ,0 71,1 71,1 44,4 26,7 Stranda ,0 77,0 65,8 20,4 45,4 Sykkylven ,0 65,0 65,0 35,9 29,1 Giske ,0 48,2 46,4 20,9 25,5 Haram ,0 66,9 60,4 30,2 30,2 Vestnes ,0 62,4 54,9 24,1 30,8 Rauma ,0 72,1 62,5 33,8 28,7 Nesset ,,0 65,9 46,3 24,4 21,9 Midsund ,0 51,4 48,6 31,4 17,2 Sandøy ,0 57,1 57,1 37,1 20,0 Aukra ,0 65,7 53,7 34,3 19,4 Fræna ,0 55,2 58,2 36,6 21,6 Eide ,0 68,8 58,3 43,7 14,6 Gjemnes ,0 79,4 70,6 44,1 26,5 Tingvoll ,0 92,3 80,8 42,3 38,5 Sunndal ,0 85,2 74,7 27,8 46,9 Surnadal ,0 84,6 69,2 43,9 25,3 Rindal ,0 91,2 76,5 44,1 32,4 Aure ,0 57,1 59,5 33,3 26,2 Halsa ,0, 78,4 56,7 37,8 18,9 Tustna ,0 75,0 70,8 33,3 37,5 I alt ,0 69,5 61,5 34,2 27,3

127 fl ND Møre og Romsdal 4.5x Tabell 5. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter grunnskolekommune og påbegynt utdanning hosten høsten Møre og Romsdal Grunnskolekommune Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt Begynt i ut- I utdan- danningi ning perioden 1974 i alt ut- Ikke dann i I ut- begynt ng i utsenere ning først dandanførst ningi 1.okt. i 1.okt. penskole oden året i alt 1974/75 Prosent I ut- Begynt dani ut- I ut- ning dan- dan- først Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt ningi ning pen- 1.okt. oden 1974 i alt Ikke I ut- begynt dan- i utning dansenere først ning i i1 okt. perioden skole- ici 7a året 1 ' 1 ' i alt 1 974/ 75 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna fl ,0 81, ,0 90, ,0 83, ,0 78, ,0 76,8 47fl 100,0 74, ,0 64, ,0 73, ,0 86, ,0 87, ,0 82, ,0 88, ,0 78, ,0 62, ,0 84, ,0 77, ,0 81, ,0 72, ,0 80, ,0 82, ,0 77, ,0 70, ,0 81, ,0 94, ,0 94, ,0 92, ,0 90, ,0 94, ,0 83, ,0 81, ,0 95,8 71,8 80,3 75,1 68,3 55,4 65,2 50,0 51,4 70,1 71,6 '71,1 77,0 65,0 48,2 66,9 62,4 72,1 65,9 51,4 57,1 65,7 55,2 68,8 79,4 92,3 85,2 84,6 91,2 57,1 78,4 75,0 1,2 1,9 3,1 1,3 1,8 1,6 1,0 3,4 1,7 4,6 1,9 1,8 3,8 4,3 2,2 2,9 2,9 1,5 2,3 2,1 1,8 4,4 2,9 7,1 2,7 4,2 8,8 18,2 7,8 10,0 5,0 16,8 8,9 21,5 19,6 23,2 7,2 26,0 13,6 35,4 18,2 27,0 16,3 13,6 14,2 12,5 11,1 17,8 7,2 11,2 11,7 21,4 12,7 37,3 13,3 16,0 10,5 22,8 7,3 18,4 6,5 27,6 25,7 20,0 22,9 17,1 10,4 22,4 13,4 29,1 10,4 18,7 14,7 5,9 1,9 5,8 5,6 7,4 1,1 9,9-5,9 19,1 16,7-18,9 16,6 4,2 I alt ,0 81,7 69,4 2,3 10,0 18,3

128 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1977 serien Norges offisielle statistikk: Statistisk fylkeshefte 1977 Finnmark Sidetall 201 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker Sidetall 127 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1976 Sidetall 97 Pris kr 11,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: En modell for analyse av skatter ved forskjellige definisjoner av inntekt Sidetall 59 Pris kr 11,00 (ART nr. 94) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

129 Nr. 10/ oktober 1977 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Statistikk over utenrikshandelen 1976 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1976 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytteenes kjønn og alder Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1977 Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

130 - - - ND More og Romsdal 2x STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen 1976 for More og Romsdal viser at det i alt over fylkets tollsteder ble innført varer for mill.kr, dvs. 2,0 prosent av verdien av landets samlede vareinnførsel. Skipsimporten utgjorde 82 mill.kr. Det ble samtidig utført varer for mill.kr, dvs. 4,8 prosent av utforselsverdien i alt. Av dette utgjorde nye skip 177 mill.kr. Verditall for importen og eksporten fordelt på tollsteder og hovedgrupper av varer blir gitt i Utenrikshandel 1976, hefte II. Publikasjonen vil foreligge i løpet av Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er innført til ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å fortolles der, regnet som innført ved dette (siste) tollsted. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å bli utført derfra, blir altså regnet som utfort fra det forste tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørens hjemsted, men f.eks. kjørt direkte til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utfort ved det siste tollsted. 1) Innførsel og utforsel etter varesektorer i og tollsteder i kr. More og Romsdal Fylke Tollsted FYLKET I ALT I alt Matvarer, drikkevarer og tobakk ren- sels- Råvarer stoffer, unntatt worebren- oljer, sels- elekstoffer trisk strøm m.v. Kjemiske produkter Maskiner For- Bear- og skjelbeidde trans- lige varer port- ferdige midler varer Innførsel Utførsel ÅLESUND Innførsel Utførsel ØRSTA Innførsel Utførsel MOLDE Innførsel Utførsel ANDALSNES Innførsel Utførsel KRISTIANSUND Innførsel Utførsel SUNNDALSORA Innførsel 13 Utførsel ) Varesektorer etter FN's handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev. 2).

131 ND More og Romsdal 5.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER I KOMMUNENE 31. DESEMBER 1976 Statistisk Sentralbyrå har som en del av befolkningsstatistikken for 1976 utarbeidd tabeller som for hver kommune viser fordelingen av folkemengden ved utgangen av året etter kjønn og alder, absolutt og relativt. I tillegg til tall for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. For More og Romsdal fylke viser oversikten i tabell 1 at av den totale folkemengde på var nærmere 27 prosent i alderen under 16 år. Aldersgruppene fra 16 til 66 år utgjorde i alt vel 61 prosent, og personer 67 år og over utgjorde 12 prosent. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde vel 9 prosent. Av den totale folkemengde var 49,8 prosent kvinner, men i aldersgruppen 70 år og over utgjorde kvinnene 58 prosent. I alle aldersgrupper opp til 50 år var det overskott av menn. Tabell 2 gir folkemengden etter kjønn og alder for kommunetyper. Oversikt over klassifisering av kommuner etter type er gitt i egen publikasjon i serien Statistisk Sentralbyrås håndbøker (SSH nr. 35). Tilsvarende tabeller for 1975 ble gitt i Nye distriktstall nr. 9/76. En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, handelsdistrikter og kommuner blir gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1976.

132 NO More og Romsdal 5.2 TABELL 1. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE 0G RELATIVE TALL. 31. DESEMBER MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT KOmmuNE AR KJoNN ALT AR RR AR RR AR RR RR RR AR RR 0G OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET m K m+k ULSTEINVIK H.D. m K M+K VANYLVEN m K MIK SANDE M K M+K HERAVM K m+k ulstein m K m+k HAREID m K m+k VOLDA/ORSTA H.D. m K M+K VOLDA m K m+k ORSTA m K MIK STRANDA H.D..... m K MIK NORDDAL M K M+K STRANDA M K m+k SYKKYLVEN M K M+K ALESUND H.D. m K , M+K ALESuND M K M+K ORSKOG m K M+K GISKE m K M+K HARAM M K MIK MOLDE H D M K m+k MOLDE M K m+k VESTNESm K M+K NESSET m K m+k KILDE : NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER 1976 OG MATERIALE I BYRAET.

133 ND More og Romsdal 5.3 TABELL 1 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNNALT 0-6 AR 7-12 AR AR OR AR OR OR OR RR AR OR OG OVER 1545 MIDSUND. M K m+k SANDOY.. M K m+k AUKRA m K m+k R FRANA m K ,6 m+k EIDE M K MIK GJEMNES m K m+k ANDALSNES H.D. m K m+k RAUMA m K m+k SuNNDALSORA H.D. M K Mik TINGVOLL M K MIK SUNNDAL M K m+k KRISTIANSUND H.D. M K M+K KRISTIANSUND M K M+K AVERY M K M+K FREI m K M+K AURE. M K M+K TUSTNA. M K M+K SMOLA m K , M+K SURNA H 0 M K M+K SURNADAL.. M K M+K RINDAL se M K MIK HALSA. M K 1075 _ m+k PROSENT HELE FYLKET m 100,0 11,3 10,8 5,1 7,0 16,0 11,7 9,7 11,5 6,6 2,5 7,7 K 100,0 10,9 10,3 4,9 6,6 14,3 10,9 9,6 11,7 7,2 2,9 10,9 MIK 100,0 11,1 10,5 5,0 6,8 15,2 11,3 9,6 11,6 6,9 2,7 9,3

134 ND Nore og Romsdal 5.4 TABELL 1 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR 4049 AR AR AR AR AR OG OVER 341 ULSTEINVIK H.D. M 100,0 12,2 11,4 5,3 7,5 16,6 11,5 9,6 10,2 5,8 2,3 7,7 K 100,0 12,3 11,5 5,9 6,5 13,8 10,5 9,3 10,6 6,5 2,9 10,2 M+K 100,0 12,3 11,5 5,6 7,0 15,2 11,0 9,4 10,4 6,1 2,6 8, VANYLVEN M 100,0 11,2 12,7 3,9 6,1 14,3 11,3 9,6 10,7 6,7 3,0 10,4 K 100,0 11,4 11,8 5,7 5,8 12,5 9,1 7,9 11,6 8,3 3,4 12,6 M+K 100,0 11,3 12,3 4,8 5,9 13,4 10,2 8,7 11,2 7,5 3,2 11, SANDE..... M 100,0 11,1 11,2 5,3 7,4 16,0 10,5 9,4 11,9 6,2 2,0 9,0 K 100,0 11,8 11,2 5,8 6,5 11,7 10,1 9,7 10,3 7,1 3,1 12,6 M+K 100,0 11,4 11,2 5,5 7,0 14,0 10,3 9,5 11,1 6,7 2,5 10, HERØY M 100,0 12,6 10,7 5,9 7,9 16,5 11,5 9,7 10,1 6,0 2,3 6,8 K 100,0 12,0 11,1 6,0 7,0 14,3 10,4 9,5 10,9 6,2 3,2 9,4 M+K 100,0 12,3 10,9 6,0 7,4 15,4 11,0 9,6 10,5 6,1 2,8 8, ULSTEIN M 100,0 13,6 12,1 5,0 7,9 17,8 12,8 9,0 8,2 4,7 2,2 6,5 K 100,0 14,2 12,0 6,1 6,4 15,1 12,3 8,4' 9,1 5,7 2,2 8,5 M+K 100,0 13,9 12,0 5,5 7,1 16,5 12,6 8,7 8,6 5,2 2,2 7, HAREID M 100,0 11,3 11,0 6,1 7,9 17,7 10,7 10,3 10,6 5,4 2,1 7,0 K 100,0 12,1 11,6 6,0 6,6 13,9 10,3 10,7 11,2 5,7 2,4 9,6 M+K 100,0 11,7 11,3 6,0 7,3 15,8 10,5 10,5 10,9 5,5 2,2 8,3 342 VOLDA/ØRSTA H D. M 100,0 11,8 11,3 5,5 7,3 16,1 11,3 9,2 10,7 6,2 2,4 8,3 K 100,0 10,8 10,5 5,1 7,4 14,3 10,4 8,9 11,5 7,1 2,9 11,0 MIK 100,0 11,3 10,9 5,3 7,3 15,2 10,9 9,1 11,1 6,7 2,7 9, VOLDA.. M 100,0 11,8 11,6 5,7 6,8 16,6 11,7 8,6 10,3 6,0 2,5 8,2 K 100,0 11,1 9,8 4,6 7,5 15,5 10,9 8,6 11,3 7,3 3,0 10,5 M+K 100,0 11,5 10,7 5,1 7,2 16,1 11,3 8,6 10,8 6,6 2,8 9, RSTA.. M 100,0 11,7 11,1 5,3 7,7 15,7 11,1 9,7 10,9 6,3 2,2 8,3 K 100,0 10,6 11,1 5,5 7,3 13,2 10,0 9,2 11,6 7,0 2,9 11,4 M+K 100,0 11,2 11,1 5,4 7,5 14,5 10,5 9,4 11,3 6,7 2,6 9,9 343 STRANDA H D. M 100,0 11,1 11,8 5,4 7,3 14,5 11,5 10,9 11,0 6,3 2,3 7,9 K 100,0 11,5 10,7 5,0 7,3 13,9 11,1 9,6 10,6 6,8 2,7 11,0 M+K 100,0 11,3 11,2 5,2 7,3 14,2 11,3 10,2 10,8 6,6 2,5 9, NORDDAL.. M 100,0 9,3 9,5 4,8 6,8 12,0 11,4 8,6 12,5 7,9 3,4 13,8 K 100,0 9,2 9,0 5,9 6,7 10,9 8,7 7,5 12,1 9,5 4,6 15,9 M+K 100,0 9,3 9,3 5,3 6,7 11,4 10,0 8,1 12,3 8,7 4,0 14, STRANDA M 100,0 10,5 11,8 5,7 7,3 14,3 10,7 11,8 10,5 6,5 2,4 8,4 K 100,0 10,9 10,1 5,2 8,1 13,3 11,2 10,3 9,9 6,4 2,9 11,7 M+K 100,0 10,7 10,9 5,5 7,7 13,8 11,0 11,0 10,2 6,4 2,7 10, SYKKYLVEN M 100,0 12,2 12,5 5,3 7,4 15,5 12,1 10,9 10,8 5,7 1,9 5,7 K 100,0 12,7 11,7 4,5 7,0 15,4 11,8 9,7 10,6 6,3 1,8 8,8 MIK 100,0 12,4 12,1 4,9 7,2 15,4 12,0 10,3 10,7 6,0 1,9 7,2 344 ALESUND H D. M 100,0 11,6 10,9 5,3 7,2 16,6 11,9 10,0 11,5 6,0 2,5 6,5 K 100,0 11,2 10,1 4,9 6,5 15,0 11,3 9,9 11,5 6,6 2,8 10,2 M+K 100,0 11,4 10,5 5,1 6,8 15,8 11,6 10,0 11,5 6,3 2,6 8, ALESUND M 100,0 11,4 10,9 5,1 7,1 16,8 12,1 10,2 11,9 6,0 2,4 6,2 K 100,0 10,7 9,6 4,6 6,3 15,5 11,3 10,4 11,6 6,9 2,9 10,3 M+K 100,0 11,0 10,2 4,8 6,7 16,2 11,7 10,3 11,7 6,5 2,6 8, ØRSKOG M 100,0 11,9 10,2 6,3 6,1 15,2 11,3 10,0 11,3 6,7 3,1 7,9 K 100,0 11,3 10,5 5,0 6,8 13,1 11,6 9,0 11,6 6,7 2,9 11,7 M+K 100,0 11,6 10,3 5,6 6,5 14,1 11,4 9,5 11,5 6,7 3,0 9, GISKE M 100,0 13,5 11,9 5,6 7,3 16,3 12,7 9,3 9,7 5,4 2,0 6,3 K 100,0 13,8 11,9 6,1 7,4 15,1 11,4 8,8 10,7 4,6 2,8 7,4 M+K 100,0 13,6 11,9 5,9 7,3 15,7 12,1 9,0 10,2 5,0 2,4 6, HARAM... M 100,0 11,3 11,0 5,5 8,1 16,8 10,9 9,7 11,4 5,8 2,5 7,1 K 100,0 11,8 10,9 5,4 7,0 14,0 11,0 9,3 11,7 6,5 2,4 10,2 4 +K 100,0 11,5 11,0 5,4 7,6 15,4 10,9 9,5 11,5 6,1 2,4 8,6 411 MOLDE H.D..... M 100,0 11,6 10,4 5,4 7,0 16,3 12,1 9,3 11,2 6,7 2,5 7,7 K 100,0 10,9 10,3 4,9 6,5 14,9 11,2 9,4 11,1 7,2 2,9 10,7 M+K 100,0 11,3 10,3 5,1 6,7 15,6 11,7 9,3 11,2 6,9 2,7 9, MOLDE... M 100,0 11,8 10,2 5,3 7,1 17,2 13,1 9,8 10,9 6,2 2,1 6,1 K 100,0 10,6 9,4 4,5 6,3 16,8 12,3 10,0 11,3 6,7 2,5 9,7 M+K 100,0 11,2 9,8 4,9 6,7 17,0 12,7 9,9 11,1 6,4 2,3 7, VESTNES M 100,0 10,5 10,0 5,5 6,7 16,7 11,5 8,9 11,9 6,8 2,8 8,7 K 100,0 10,5 9,9 4,2 6,3 14,4 11,5 8,9 10,8 7,8 3,1 12,4 M+K 100,0 10,5 10,0 4,9 6,5 15,6 11,5 8,9 11,4 7,3 3,0 10, NESSET M 100,0 9,6 9,3 4,6 7,9 14,0 10,0 9,4 11,9 8,1 3,2 12,0 K 100,0 8,3 10,7 5,2 6,7 10,8 8,6 9,5 11,0 9,5 4,1 15,6 M+K 100,0 9,0 10,0 4,9 7,3 12,4 9,3 9,5 11,4 8,8 3,6 13, MIDSUND... M 100,0 10,4 10,6 6,4 7,5 15,0 10,7 9,8 11,0 6,6 2,4 9,6 K 100,0 11,0 11,9 5,8 6,7 12,4 9,0 10,1 12,4 7,5 2,7 10,5 M+K 100,0 10,7 11,2 6,1 7,1 13,7 9,9 10,0 11,6 7,0 2,6 10,1

135 ND Møre og Romsdal 5.5 TABELL 1 FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT 0 6 KOMMUNE KJØNN ALT IR ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL AR AR AR AR AR AR AR DESEMBER AR RR AR OG OVER 1546 SANDOY... M 100,0 10,5 9,6 6,3 7,7 17,0 10,1 8,9 14,3 6,6 2,4 6,5 K 100,0 9,0 11,3 5,4 6,3 12,8 8,3 10,7 13,5 80 2,1 12,3 M+K 100,0 9,8 10,4 5,9 7,0 14,9 9,2 9,8 13,9 7,4 2,3 9, AUKRA.. M 100,0 11,6 11,3 5,6 7,8 15,4 13,0 8,8 10,7 6,0 2,5 7,3 K 100,0 12,1 10,8 5,6 7,7 13,8 11,3 9,8 11,2 6,4 2,7 8,8 MIK 100,0 11,8 11,1 5,6 7,7 14,6 12,2 9,3 11,0 6,2 2,6 8, FRÆNA M 100,0 13,0 11,5 5,3 6,6 16,0 12,8 8,2 10,4 6,3 2,3 7,6 K 100,0 12,8 11,5 5,5 6,4 14,P 11,4 8,0 10,5 6,7 2,8 9,6 M+K 100,0 12,9 11,5 5,4 6,5 15,4 12,1 8,1 10,5 6,5 2,5 8, EIDE M 100,0 12,8 10,3 5,0 6,7 15,4 10,7 10,5 11,1 6,9 2,2 8,3 K 100,0 11,7 12,5 6,1 6,9 14,5 10,2 10,0 9,8 6,7 2,4 9,2 M+K 100,0 12,3 11,4 5,6 6,8 14,9 10,5 10,3 10,5 6,8 2,3 8, GJEMNES M 100,0 10,2 9,8 5,4 6,3 14,6 10,0 8,1 11,4 9,4 3,8 1-0,9 K 100,0 11,7 9,0 4,3 6,0 11,9 9,9 7,4 11,7 8,6 4,5 15,0 M+K 100,0 11,0 9,4 4,9 6,1 13,3 10,0 7,8 11,6 9,0 4,1 12,9 412 ANDALSNES H.D. M 100,0 9,6 10,9 4,9 6,1 16,1 11,5 9,1 12,6 7,6 2,7 8,8 K 100,0 9, ,5.7,0 13,7 9,8 10,0 13,1 8,4 3,2 12,0 M+K 100,0 9,7 10,2 4,2 6,6 14,9 10,7 9,6 12,9 8,0 3,0 10, RAUMA M 100,0 9,6 10,9 4,9 6,1 16,1 11,5 '9,1 12,6 7,6 2,7 8,8 K 100,0 9,8 9,4 3,5 7,0 13,7 9,8 10,0 13,1 8,4 3,2 12,0 MIK 100,0 9,7 10,2 4,2 6,6 14,9 10,7 9,6 12,9 8,0 3,0 10,4 413 SUNNDALSØRA H.D. M 100,0 9,4 10,4 5,2 7,8 14,8 10,9 10,9 13,1 7,5 2,3 7,8 K 100,0 9,8 10,2 5,2 7,3 12,2 11,3 10,0 12,9 8,1 2,5 9,8 M+K 100,0 9,6 10,3 5,2 7,5 13,5 11,1 10,8 13,0 7,8 2,4 8, TINGVOLL M 100,0 8,6 9,8 5,1 6,4 12,1 10,5 9,7 11,5 9,0 3,3 14,1 K 100,0 7,8 9,3 4,9 6,1 9,5 10,5 8,6 12,5 9,9 4,1 16,8 M+K 100,0 8,2 9,6 5,0 6,3 10,8 10,5 9,1 12,0 9,4 3,7 15, SUNNDAL M 100,0 9,8 10,7 5,3 8,4 16,0 11,0 11,4 13,8 6,8 1,8 5,1 K 100,0 10,8 10,7 5,4 7,8 13,4 11,6 11,6 13,1 7,3 1,8 6,5 M+K 100,0 10,2 10,7 5,3 8,1 14,7 11,3 11,5 13,4 7,1 1,8 5,8 414' KRISTIANSUND H.D. M 100,0 11,4 10,1 4,4 6,5 16,3 11,9 9,0 12,1 7,4 2,7 8,1 K 100,0 9,9 9,9 4,2 5,8 14,7 10,6 9,4 12,7 7,7 3,2 11,9 M+K 100,0 10,7 10,0 4,3 6,2 15,5 11,3 9,2 12,4 7,6 2,9 10, KRISTIANSUND M 100,0 11,3 10,0 4,4 6,4 17,6 12,2 9,3 12,3 7,5 2,6 6,5 K 100,0 9,1 8,9 3,8 5,7 16,5 10,5 9,8 13,1 7,7 3,1 11,6 M+K 100,0 10,2 9,4 4,1 6,1 17,0 11,3 9,5 12,7 7,6 2,9 9, AVERØY M 100,0 11,2 10,5 5,0 6,5 15,9 11,7 7,8 12,0 6,6 2,8 10,1 K 100,0 11,5 10,7 4,9 5,9 13,2 10,9 8,4 12,4 7,5 2,9 11,8 M+K 100,0 11,3 10,6 4,9 6,3 14,6 11,3 8,1 12,2 7,0 2,8 10, FREI. M 100,0 14,8 13,1 4,2 6,1 15,1 14,9 8,7 10,1 5,1 1,9 6,0 K 100,0 13,7 12,7 3,9 5,6 16,5 13,6 8,3 10,4 5,6 2,4 7,2 M+K 100,0 14,3 12,9 4,1 5,9 15,8 14,3 8,5 10,3 5,3 2,1 6, AURE M 100,0 10,6 8,6 4,1 5,8 12,5 11,3 9,0 13,6 8,6 3,4 12,6 K 100,0 10, ,1 5,5 9,6 10,1 8,4 12,3 8,6 3,4 16,6 M+K 100,0 10,7 9,1 4,6 5,6 11,1 10,7 8,7 12,9 8,6 3,4 14, TUSTNA M 100,0 10,0 8,0 3,7 7,3 15,1 9,2 10,0 11,6 9,5 3,2 12,5 K 100,0 6,2 10,8 4,4 7,1 10,4 8,4 9,3 13,7 10,9 3,6 15,1 M+K 100,0 8,2 9,3 4,0 7,2 12,9 8,8 9,7 12,6 10,2 3,4 13, SMOLA M 100,0 9,8 9,4 4,4 7,8 14,2 9,3 9,8 12,5 9,1 3,2 10,5 K 100,0 8,5 11,0 5,1 6,4 10,4 8,9 11,1 12,6 8,3 4,4 13,4 M+K 100,0 9,2 10,1 4,7 7,1 1 2,4 9,1 10,4 12,6 8,7 3,8 11,9 415 SURNA H.D M 100,0 9,6 9,9 4,6 6,4 12,3 10,5 10,0 12,5 8,9 3,7 11,7 K 100,0 9,8 9,7 4,7 5,8 11,1 10,2 8,9 13,5 9,3 3,6 13,4 M+K 100,0 9,7 9,8 4,6 6,1 11,7 10,3 9,5 13,0 9,1 3,6 12, SURNADAL M 100,0 10,4 10, ,1 12,8 11,4 9,8 12,1 8,2 3,5 10,5 K 100, ,4 4,8 5,7 11,7 11,2 8,7 13,0 8,9 3,5 12,2 M+K 100,0 10,1 10,5 4,7 5,9 12,3 11,3 9,3 12,6 8,5 3,5 11, RINDAL... M 100,0 11,6 9,5 4,5 5,7 10,5 9,6 9,9 14,6 10,2 4,1 12,8 K 100,0 10,4 9,0 4,1 5,6 10,7 9,1 10,4 14,0 9,2 3,5 14,1 M+K 100,0 9,4 9,3 4,3 5,6 10,6 9,4 10,1 14,3 9,7 3,8 13, HALSA... M 100,0 8,5 8,2 5,0 8,0 12,9 8,9 10,5 11,2 9,6 3,6 13,6 K 100,0 8,8 8,4 4,9 6,5 10,1 8,5 8,1 14,0 10,6 3,8 16,2 M+K 100,0 8,7 8,3 5,0 7,3 11,5 8,7 9,3 12,6 10,1 3,7 14,8

136 ND More oq Romsdal 5.6x TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNETYPE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. MORE OG ROMSDAL I _KOMMUNETYPE KJØNNALT RR RR RR RR RR AR RR RR DESEMBER RR RR AR OG OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET M K M+K LANDBRUKSKOMMUNER M K M+K MINDRE SENTRALE, M BLANDEDE LANDBRUKS-- K OG INDUSTRIKOMMUNER M+K FISKERIKOMMUNER M K MIK MINDRE SENTRALE M INDUSTRIKOMMUNER K M+K ØVRIGE BLANDEDE M TJENESTEYTINGS- OG K INDUSTRIKOMMUNER M+K PROSENT HELE FYLKET ,0 11,3 10,8 5,1 7,0 16,0 11,7 9,7 11,5 6,6 2,5 7,7 K 100,0 10,9 10,3 4,9 6,6 14,3 10,9 9,6 11,7 7,2 2,9 10;9, M+K 100,0 11,1 10,5 5,0 6,8 15,2 11,3 9,6 11,6 6,9 2,7 9,3 1 LANDBRUKSKOAMJNER M 100,0 9,8 9,3 4,7 6,1 12,5 10,5 8,9 13,0 9,1 3,7 12,4 K 100,0 10,6 9,2 4,8 5,9 10,8 9,5 8,4 12,5 8,9 4,0 15,4 MO( 100,0 10,2 9,3 4,7 6,0 11,7 10,0 8,6 12,7 9,0 3,8 13,9 2 MINDRE SENTRALE, M 100,0 11,2 10,6 5,0 6,8 14,6 11,2 9,5 11,2 7,2 2,8 9,7 BLANDEDE LANDBRUKS-- K 100,0 10,5 10,9 5,3 6,5 12,6 10,3 8,8 11,7 7,9 3,2 12,2 OG INDUSTRIKOMMUNER Mil( 100,0 10,9 10,7 5,2 6,7 13,6 10,8 9,2 11,4 7,6 3,0 10,9 4 FISKERIKOMMUNER... M 100,0 11,7 10,7 5,5 7,4 15,9 11,3 9,2 11,2 6,4 2,4 8,2 K 100,0 11,6 11,3 5,7 6,7 13,3 10,3 9,5 11,5 6,7 3,1 10,5 M+K 100,0 11,7 11,0 5,6 7,1 14,7 10,8 9,3 11,3 6,5 2,7 9,3 5 MINDRE SENTRALE M 100,0 11,2 11,3 5,3 7,4 16,2 11,7 10,0 11,4 6,2 2,3 7,1 INDUSTRIKOMMUNER K 100,0 11,6 10,8 4,9 7,0 14,2 11,3 9,8 11,4 6,8 2,5 9,7 M+K 100,0 11,4 11,1 5,1 7,2 15,2 11,5 9,9 11,4 6,5 2,4 8,4 8 ØVRIGE BLANDEDE M 100,0 11,5 10,6 5,0 6,9 17,1 12,3 9,8 11,6 6,4 2,4 6,4 TJENESTEYTINGS OG K 100,0 10,4 9,4 4,4 6,3 16,0 11,3 10,0 11,8 7,1 2,9 10,5 INDUSTRIKOMMUNER... M+K 100,0 10,9 10,0 4,7 6,6 16,5 11,8 9,9 11,7 6,7 2,6 8,5 KILDE : MATERIALE I BYRAET.

137 ND More og Romsdal 6.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJØNN OG ALDER Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1976 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oversikten i tabell 1 viser at det for More og Romsdal i 1976 ble registrert vel flyttinger mellom kommunene i fylket. Som eksempel på mer detaljerte opplysninger som kan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Volda hadde i 1976 et innflyttingsoverskott på 74 ( ). Av dette utgjorde 10 ( ) netto innflytting fra andre kommuner i fylket. Overfor områder utenfor fylket, medregnet utlandet, hadde Volda et innflyttingsoverskott på 64 ( ). Av de 237 innflyttinger til Volda fra andre kommuner i fylket kom 49 fra Alesund. Registrerte flyttinger fra Volda til Ålesund utgjorde også 49. Av tabell 2 går det blant annet fram at Volda hadde overskott av innflyttere i alle aldersgrupper bortsett fra år, år og 70 år og over. I alt var innflyttingsoverskottet 37 både for menn o6 for kvinner. Tilsvarende oversikter ble for 1975 gitt i Nye distriktstall nr. 9/76. Tall for flyttinger mellom fylker og handelsdistrikter i 1976 blir publisert i Flyttestatistikk 1976.

138 ND More og Romsdal 6.2 TABELL i. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET MORE OG ROMSDAL TIL ALE-KRIS- VAN- UL-HAR-NORD- STRAN- OR- SYKK- SUND MOLDE T I AN- ELVEN SANDE HERØY STEINEIDVOLDA OR STA DALDASKOG YLVEN SUND FRA 1501 A LESUND MOLDE KRISTIANSUND VANYLVEN S ANDE H EROY ULSTEIN H AREID VOLDA RSTA NORDDAL STRANDA ØRSKOG SYKKYLVEN GISKE H AR AM VESTNES RAUMA NESSET _ MIDSUND S ANDOY AUKRA FRkNA EIDE AVERØY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL AURE HALSA TUSTNA SMOLA FYLKET I ALT FRA ANDRE OMREDER I ALT 788 AVDETTE: OSLO H.D BERGEN H. D NORDFJORD H.D ORK ANGER H. D TRONDHEIM H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT KILDE : NOS FLYTTESTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

139 ND Mere og Romsdal 6.3 TABELL 1 FORTS. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET MORE OG ROMSDAL TIL , 1560 VEST- NES- MID- SAND- AVER- GJEM- TING- GISKE HARAM NES RAUMA SET SUND GYAUKRA FRANA EIDE Y FREI,NES VOLL FRA ALESUND MOLDE KRISTIANSUND VANYLVEN SANDE _ 1515 HEROY _ 1516 ULSTEIN HAREID _ 1519 VOLDA RSTA _ 1524 NORDDAL STRANDA _ 1527 ORSKOG _ - _ 1528 SYKKYLVEN GISKE _ 1534 HARAM VESTNES 1 ; RAUMA _ 1543 NESSET MIDSUND SANDOY AUKRA FRANA EIDE AVEROY FREI GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL RINDAL AURE HALSA TUSTNA SM OLA _ _ 2 _ - _ 4 _ - _ - _ - _ - _ 2-5 _ 5-1 _ _ FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRODER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H.D BERGEN H.D _ 338 NORDFJORD H.D ORKANGER H.D TRONDHEIM H.D UTLANDET _ - _ _ TILFLYTTING I ALT

140 ND More og Romsdal 6.4 TIL ANDRE MOWER AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE FRA- I FLYT- NR. SUNN- SURNA- RIN- TUST- ALT I UT- TING DAL DAL DAL AURE HALSA NA SMOLA ALT LAN- I ALT BER- NORD- ORK- TROND- DET OSLO GEN FJORD ANGER HEIM _ _ _ - - _ _ _ - _ _ - _ _ _ _ _ I _ , _ _

141 ND More og Romsdal 6.5 TABELL 2: FRAFLYTTING, T/LFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE. HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJONN ALT AR AR AR AR AR AR AR MORE OG ROMSDAL OR AR AR AR OG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M K M+K ULSTEINVIK H.D.. M K MIK VANYLVEN M K M+K SANDE... M K M+K H EROY M ' K M+K ULSTEIN... m K M+K HAREID M K M+K VOLDA/ØRSTA H.D. M K M+K VOLDA M K MIK ØRSTA M K M+K STRANDA H.D. M K M+K NORDDAL M K M+K STRANDA. M K M+K SYKKYLVEN M K M+K ALESUND H.D. M K M+K BLESUND M K M+K ØRSKOG M K M+K GISKE M K M+K HARAM M K M+K , MOLDE H D ' M K M+K MOLDE m K M+K VESTNES M A K M+K NESSET K M+K KILDE :, NOS FLYTTESTAT/ST/KK OG MATERIALE I BYRRET.

142 NO More og Romsdal 6.6 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, T/LFLYTTING 'OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN, ALDER OG KOMMUNE MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN I ALT 0-4 AR 5-9 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 1545 M/DSUND M _ K MIK SANDOY ri K MIK AUKRA ' K M+K FRANA M K M+K EIDE. t K M+K GJEMNES M K M+K ANDALSNES M.D. M K M+K RAUMA 4 M K M+K SUNNDALSORA H.D. M K M+K TINGVOLL M K M+K SUNNDAL M K M+K KRISTIANSUND H.D. M K M+K KRISTIANSUND M K M+K AVEROY m K M+K FREI..., K M+K AURE' r K M+K TUSTNA K _ M+K SMOLA M K MIK SURNA H D M K M+K SURNADAL M K M+K RINDAL... M K M+K HALSA ti K MIK i _ 4 4 _ e TILFLYTTING HELE FYLKET M K M+K

143 ND More og Romsdal 6.7 TABELL 2 - F OR TS. FRAFLYTTING, HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJONN TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJ0NN, ALDER OG KOMMUNE O ALT ARRR RR AR AR AR ARRR MØRE OG ROMSDAL AR AR AR OG OVER 341 ULSTEINVIK H.D. m K M+K VANYLVEN..... m K m+k SANDE K M+K H EROY m K m+k ULSTEIN m K _ m+k HAREID m i K ' M+K VOLDA/ØRSTA H.D. m K M+K VOLDA. M K m+k RSTA m K m+k STRANDA H.D.. m K m+k NORDDAL m K M+K STRANDA..... m K m+k SYKKYLVEN M K m+k ALESuND H.D.... m K m+k ALESuND. M K M+K ORSKOG m K MIK GISKE M K m+k HARAm M K M+K MOLDE H D r K ' K MOLDE.... M K m+k VESTNES M K M+K NESSET M K m+k MIDSUND. M ' 1 IC M+K

144 - ND More og Romsdal 6.8 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING. OE NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTRIKT KOMMUNE AR CIONN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR ' AR OG OVER 1546 SANDOY... M K M+K AUKRA ri i K M+K FRANA M K MIK EIDE K MIK GJEMNES M 61 a K m+k ANDALSNES H.D... M K M+K RAUMA M K M+K SuNNDALSORA H.D. M K MIK TINGVOLL M K M+K SUNNDAL. m K M+K KRISTIANSUND H.D. M K K KRISTIANSUND 0000 M K M+K AVEROY M K M+K M 1556 FREI K M+K AURE M K M+K TUSTNA M K , 1 1 M+K SMOLA. M K M+K SURNA H D M K M+K SURNADAL m K M+K RINDAL m K M+K HALSA M a 4 1 i K M+K i 3 1 _ NETTOFLYTTING HELE FYLKET N , K M+K ULSTEINVIK H.D.. N K _5 M+K _

145 ND More og Romsdal 6.9 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, HANDEL SDI STR IK T KOM MUN E KJONN TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE. I ALT AR AR AR AR AR AR AR AR 1976.mORE OG ROMSDAL AR AR AR OG OVER 1511 V ANYLVEN m _ _ K _ M+K SANDE M K MIK HERØY M K M+K _ ULSTEIN M K M+K 38 ' _ - _ 1517 HAREID. M K M+K V OLDA/ORS TA H.D. M K ' 2 1 M+K V OL DA _2 K M+K t520 ØRSTA M K MIK STRANDA H. D K m+k NORDDAL M K M+K STRANDA m K M+K S YKKYLVEN ti K _ 2-1 M+K A LESUND H.D. M ' K M+K A LESUND m K M+K RSK G.. M K M+K GISKE M K MIK HARAM M K m+k MOLDE H.D M K M+K MOLDE. M K M+K V ESTNES K M+K NESSET M K M+K MIDSUND M K ftl+k S ANDOY.. M K -7-2 i M+K i

146 ND More og Romsdal 6.10 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING. OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE MORE OG ROMSDAL HANDELSDISTR/KT RR KOMNUNE KJONN ALT RR RR RR RR RR RR RR RR RR AR OG OVER 1547 AUKRA... M K M+K FRENA M K M+K EIDE... m K Mik I GJEMNES M K M+K ANDALSNES M.D. M -Si K MIK ' RAUMA.. M -Si K M+K SUNNDALSORA H.D. M K M+K TINGVOLL.... M K M+K SUNNDAL.. M K -Si m+k KRISTIANSUND H.D. M K MIK KRISTIANSUND M K M+K AVEROY. M Si K M+K FREI... M , 1 K M+K AURE... M K MIK TUSTNA... m K M+K SMOLA. M K M+K SURNA H 0 M K M+K SURNADAL M K M+K RINDAL. M K M+K HALSA... - M K M+K

147 ND More og Romsdal 4x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i More og Romsdal da var 380 (av dette 20 kvinner) i bergverksdrift, (5 900 kvinner) i industri og (320 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1977 er dette ingen endring i bergverksdrift, en oppgang på om lag 400 i industri og en oppgang på om lag 500 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 2. kvartal 1976 viser tallene en oppgang på om lag 40 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 500 i industri og en oppgang på om lag 250 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir SA nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 40, Regional sysselsettingsstatistikk 2. kvartal og 2. kvartal More og Romsdal Arbeidskontordistrikt Næring 2.kvartaT 1976 T.kvarta /5-30/5 14/2-20/2 Antall sysselsatte Antall sysselsatte alt Kvinner WriTITFF 2.kvartal /5-29/5 AV-705TIWIarbeidstid Antall sysselsatte under 30 timer Ialt Kvinner I alt Kvinner MORE OG ROMSDAL 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (239) Ørsta 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 633 (19) 516 (18) Stranda 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 153 Ulstein 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 154 Ålesund og 2 Bergverk omland 3 Industri 5 Rygg og anlegg 155 Ytre 2 Bergverk Romsdal 3 Industri 5 Bygg og anlegg 156 Rauma 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 157 Sunndal 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 158 Ytre 2 Bergverk Nordmøre 3 Industri 5 Bygg og anlegg 159 Surnadal 2 Bergverk 3 Industri. 5 Bygg og anleg g (725) (2) 269 0' 12 (451) (47) (687) (52) (34) (15) (23) (37) ' 589 (10) (2) (489) (41) (780) (49) (1) (83) (13) (30) (700) (115) (14) (28) (13) (1) (5) (16) (3) (449) (157) (106) (69) (11) (8) ' (48) (20) (7) (65) (99) (45) (17) (7) (7) (106) 48 (39) (21) (21) (400) 316 (33) (18) (17)

148 ND More og Romsdal 3.1 ARBEIDSKRAFT OG ARBEIDSINNSATS I JORDBRUKET Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket pr. 20. juni 1976, viser at arbeidsinnsatsen på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal var 2,8 millionar dagsverk i More og Romsdal i arbeids- Aret Tilsvarande tal for var 3,1 millionar dagsverk og for vel 3,9 millionar dagsverk. For er arbeidsinnsatsen utrekna til vel 23 millionar timeverk. Om lag 82 prosent av arbeidsinnsatsen blei utført av brukarane og deira ektemakar, 15 prosent av familiearbeidshjelpa og 2 prosent av framand arbeidshjelp. Kvinnene stod for 30 prosent av arbeidsinnsatsen på bruka. Gjennomsnittsalderen for brukarane i More og Romsdal var 54 år pr. 20. juni Tilsvarande tal for 1972 var også 54 Ar. PA 18 prosent av bruka hadde brukaren og/eller ektemaken landbruksfagutdanning. Det var mest vanleg med fagutdanning på dei største bruka. Ved utvalsteljinga i 1976 blei det samla inn opplysningar om tal feriedagar. For 74 prosent av bruka blei det oppgitt at brukar og/eller ektemake hadde hatt ferie i perioden 14/ / Dei som tok ferie, hadde i gjennomsnitt hatt 13 feriedagar. I 1976 blei det oppgitt at bruket var einaste leveveg for 28 prosent av brukarane, viktigaste leveveg for 16 prosent og ikkje viktigaste for 56 prosent. PA 37 prosent av bruka hadde brukar og/ eller ektemake inntekt frå fast arbeid utanom bruket. Denne prosenten var 50 for dei minste bruka (unider 20 dekar) og 14 for dei største (minst 100 dekar). Tabell 1. Ekteskapeleg status, gjennomsnittsalder, fagutdanning og ferie for personlege brukarar/ ektemakar. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. More og Romsdal Prosent av Prosent av Gjennom- bruka med Feriedagar pr. bruka der snitts- oppgitt brukar og ekte- Person- Ar brukar Av alder ferie for make med ferie Bruksstorleik lege og/eller etter jord- desse pr. 20/6 brukar bruksareal i brukarar ektemake drift gifte for per- og/eller i alt hadde landsonlege ektemake bruksfag- Menn Kvinner brukarar 14/ utdanning 13/ Prosent Ar ProsentI Dagar ' ,9 dekar ,9 " ,9 " dekar og meir

149 ND Møre og Romsdal 3.2 Tabell 2. Personlege brukarar etter bruket som leveveg og etter viktigaste inntektskjelde utanom bruket. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. More og Rom.sdal Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Personlege brukarar etter bruket som leveveg for brukar og ektemake Einaste Viktigaste Ikkje viktigaste Personlege brukarar etter viktigaste inntektskjelde utanom bruket for brukar og ektemake Pensjon, Til- Inga Fast inntekt arbeid Prosent feldi g arbeid trygd, kapitali nntekt ,9 dekar 20-49, ,9 100 dekar og meir Tabell 3. Arbeidsinnsats på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Møre og Romsdal Ar 1) Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift Samla arbeidsinnsats All arbeidskraft Brukarar Familie- Skog- og Jord- og og ekte- arbeidshagebruk makar hjelp I alt utmarksnwrin s ar dagsverk Framand arbeidshjelp Pr. bruk i alt Dagsverk Alle bruk 5-19,9 dekar 20-49, ,9 100 dekar og meir 1) 14/4-13/ timeverk , Timeverk

150 ND More og Romsdal 3.3x Tabell 4. Arbeidsinnsats pa bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Relativ fordeling etter kjønn og type arbeidskraft. More og Romsdal 1) Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal i drift I alt I alt Menn Brukarar og ektemakar Arbeidshjelp Prosent 2) I alt Kvinner Brukarar Arbeidsog ekte- hjelp makar ,9 dekar ,9 u , dekar og meir ) 14/4-13/4. 2) Utrekna på grunnlag av dagsverk. Tabell 5. Arbeidsinnsats pr. brukar og ektemake. More og Romsdal Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal drift I alt Menn Pa bruket Utanom bruket I alt Kvinner Pa bruket Utanom bruket Dagsverk Timeverk Alle bruk ,9 dekar ,9 " ,9 " dekar og meir ) 14/4-13/4.

151 ND More og Romsdal lx KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første halvår 1977 blei kontrollert tonn slakt i More og Romsdal, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterimrane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1976), heile slakt av kalv (1 900 i 1976) og heile slakt av sau (2 700 i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. More og Romsdal' Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår TaTet på slakt 1976 Tonn Talet på slakt 1977 Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Andre dyr 0 0 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i More og Romsdal.

152 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER OG HITTIL I OKTOBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk 1976 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1976 Sidetall 43 Pris kr 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Pris- og inntektsfordelingsvirkninger av miljøverninvesteringer i norsk bergverk og industri Sidetall 87 Pris kr 11,00 (ART nr. 93) Inflation in the Open Economy: A Norwegian Model Sidetall 65 Pris kr 11,00 (ART nr. 96) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

153 Nr. 11/77 7. november '1ORE OG ROMSDAL INNHOLD Industristatistikk 1976 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

154 ND Mere og Romsdal lx INDUSTRISTATISTIKK 1976 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 795 "store" bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i More og Romsdal i Dette var 11 bedrifter mindre og 265 sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1976 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1975, dvs. en økning på 14,2 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 10,4 prosent fra 1975 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsats) Ate med 8,2 prosent fra året for, mot 11,5 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene gikk ned med 2,6 prosent, mot 25,1 prosent økning for landet under ett. I 1976 hadde More og Romsdal en andel på 9,1 prosent av bedriftene, 6,3 prosent av sysselsettingen, 5,4 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 2,3 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1976 vil foreligge i januar Tabell 1. Hovedtall More og Romsdal Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi... Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall More og Romsdal i prosent av hele landet C) Bedrifter Prosent 8,5 8,9 9,1 9,1 9,1 Sysselsatte 6,0 6,1 6,2 6,2 6,3 Bruttoproduksjonsverdi 5,4 5,4 5,2 5,2 5,4 Bearbeidingsverdi 5,0 4,9 5,0 4,8 4,6 Bruttoinvestering 3,3 3,8 3,1 2,9 2,3 1) Foreløpige tall.

155 ND Møre og Romsdal 2.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG TRAKTORAR MA. PR. 20. JUNI 1977 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det pr. 20. juni 1977 var bruk i drift som serskilde driftseiningar i More og Romsdal mot i Nedgangen frå 1969 til 1977 er såleis 27 prosent. Det er nedgang i talet på bruk med under 100 dekar jordbruksareal sammen- likna med 1969, medan talet på bruk med jordbruksareal på 100 dekar og meir har auka. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr bruk var 54 dekar i 1977 mot 45 dekar i Totalt jordbruksareal i drift var knapt dekar i 1977, ein nedgang på dekar, eller knapt 1 prosent frå året før. Kornarealet minka med 11 prosent frå 1976 og var dekar i Arealet av gronf6r og silovekstari auka med knapt 21 prosent siste året, medan potetarealet minka med knapt 5 prosent, og rotvekstarealet minka med vel 1 prosent. Arealet av eng til slått minka siste året med 2 prosent, medan arealet til kulturbeite auka med 5 prosent. Det var 200 færre bruk med potetareal i 1977 enn året før og færre enn i Potetarealet pr bruk var 1,3 dekar i 1977 mot 1,5 dekar i Gjennomsnittleg rotvekstareal pr dyrkar auka frå 1,5 dekar i 1969 til 2,5 dekar i 1977 og gjennomsnittleg engareal auka frå 30 dekar til 40 dekar i samme perioden. Talet på traktorar var sommaren Det var knapt bruk eller 89 prosent av alle bruk som hadde traktor. I 1969 hadde 62 prosent av bruka traktor. Talet på f6rhaustarar auka frå knapt i 1969 til vel i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på bruk etter jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Møre og Romsdal Bruk 5-49, ,9 100 dekar i alt dekar dekar og meir Jordbruks -areal pr. bruk Dekar , , ,0 Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

156 ND More og Romsdal 2.2 Tabell 2. Bruken av jordbruksarealet i drift. More og Romsdal erafity DekarI Prosent Korn, erter og oljevekstar til mogning i alt ,2 Gm-1W og silovekstar i alt ,5 Potet ,7 Rotvekstar i alt ,3 Grønsaker på friland ,8 Andre vekstar på Aker og i hage ,9 Brakk ,9 Aker- og hageareal i alt ,9 Eng til slått i alt ,1 Kulturbeite i alt ,8 Jordbruksareal i drift i alt ,7 Av dette fulldyrka jord ,5 Tabell 3. Bruk som dyrkar ymse vekstar. More og Romsdal Korn, erter og olje- Rot- Eng til P tet vekstar til vekstar slått mogning Relative tal når 1969 = ' ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

157 ND Møre og Romsdal 2.3x Tabell 4. Areal pr. bruk 1 som dyrkar vedkomande vekst. Dekar Korn, erter og oljevekstar til mo nin Potet Rotvekstar Eng til slått Møre og Romsdal ' ,8 1,5 1,5 30, ,2 1,4 2,2 39, ,9 1,3 2,5 39,6 Heile landet ,3 2,6 2,8 31,6 ) ,9 2,9 3,3 38, ,5 2,9 3,2 39,6 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 5. Bruk med traktor og talet på ymse slags maskinar. Møre og Romsdal Bruk 1) med traktor I prosent av alle I alt bruk i fylket Talet på maskinar2) Traktorar haust- I alt 4-hjuls 2-hjuls arar , i , , ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Bruk med under 5 dekar jordbruksareal er medrekna.

158 SU 8x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk 1976 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1976 Sidetall 43 Pris kr 9,00 Bedriftstelling 1974 Varehandel Sidetall 113 Pris kr 13,00 Bedriftstelling 1974 Tjenesteyting m.v. Sidetall 105 Pris kr 11,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk 1976 Sidetall 65 Pris kr 11,00 Hotell- og pensjonatstatistikk Sidetall 87 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Troms Sidetall 203 Pris kr 13,00 Flyttestatistikk 1976 Sidetall 95 Pris kr 11,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1976 Sidetall 159 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1977 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Bondenes inntekt og formue 1975 Sidetall 53 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Døgnets 24 timer En analyse av tidsnytting i Sidetall 99 Pris kr 13,00 (SA nr. 30) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Pris- og inntektsfordelingsvirkninger av miljøverninvesteringer i norsk bergverk og industri Sidetall 87 Pris kr 11,00 (ART nr. 93) Inflation in the Open Economy: A Norwegian Model Sidetall 65 Pris kr 11,00 (ART nr. 96) Allmennlærerutdanning og yrke En analyse av tall fra Folketelling 1970 Sidetall 66 Pris kr 11,00 (ART nr. 97) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00

159 Nr. 12/77 5. desember 1977 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal Husdyrhald pr. 20. juni 1977 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1976 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1977 Reaksjoner for forbrytelser i 1976 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i november 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

160 ND Møre og Romsdal 4x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1977 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Møre og Romsdal viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var vel , vel 300 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med nær 800. Av bykommunene hadde Molde og Ålesund øking i folketallet, mens Kristiansund hadde nedgang. De fleste herredskommunene hadde okt sitt folketall, og størst absolutt tilvekst hadde Fræna. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1977 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, Kvartalsstatistikk for kommunene. More og Romsdal Nr. Kommune Endringer i 3. kvartal 1977 Folketall Folketall Inn- Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde 30/ flytting flytting vekst 15 MORE OG ROMSDAL Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra ' Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

161 ND More og Romsdal 3.1 HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1977 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var hestar i More og Romsdal pr. 20. juni 1977; Det er ein auke på 8 prosent i hove til året for. Talet på storfe i alt auka med vel 1 prosent siste året, medan kutalet minka med 2 prosent. Det var knapt kyr i Pr. 20. juni 1977 var det sauer i fylket, ein auke på 5 prosent frå Talet på geiter i alt auka med 2 prosent siste året. Det var svin i 1977, ein liten nedgang i hove til gret for. Hønetalet viste ein liten auke siste året, og var i Det var bruk som hadde husdyr i 1977 mot i Dette er ein nedgang på 24 prosent. Talet på bruk utan husdyr har samstundes minka frå i 1969 til vel 500 i Det er talet på bruk med svin og talet på bruk med honer som har minka relativt mest. Frå 1969 til 1977 var nedgangen 74 prosent for bruk med svin og 65 prosent for bruk med honer. Tilsvarande nedgang var 58 prosent for bruk med hest, 26 prosent for bruk med storfe, 40 prosent for bruk med ku og 33 prosent for bruk med sau. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka samanlikna med 1969 for alle husdyrslag. I 1977 var det 1,4 hestar, 13,6 storfe, 8,0 kyr, 26,6 sauer, 42,1 geiter, 47,0 svin og 115 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på husdyr pr. 20. juni. More og Romsdal Hest: Endring rosent I alt ,3 Storfe: Spedkalv ,9 Oksekalv 1 mnd. - 1 år ,0 Kvigekalv 1 mnd. - 1 år ,9 Okse over 1 år ,8 Kvige ikkje hatt kalv ,4 Ku ,8 Sau: I alt ,3 Under 1 år (lam) ,0 Over 1 år ,9 1 alt ,0 Geit: Under 1 år (kje) ,3 Over 1 ar ,1 I alt ,1 Svin: 22 Under 6 mndr ,1 Over 6 mndr.: Slaktesvin Alsråne Alspurke ,5-8,2 + 7,8 I alt Honer: ,3 I alt

162 ND More og Romsdal 3.2x Tabell 2. Bruk l) med husdyr. 20. juni. More og Romsdal Bruk i alt Utan Med husdyr husdyr Bruk med: HestStorfe Ku Sau Svin Honer Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk 1) med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Geit Svin Honer More og Romsdal ,1 8,8 4,6 20,5 40,0 10,5 45, ,2 13,1 7,6 24,4 43,6 38,9 104, ,4 13,6 8,0 26,6 42,1 47,0 115,4 Heile landet ,2 10,6 5,3 26,6 24,7 12,4 80, ,4 15,4 8,2 36,3 37,6 28,6 186, ,5 16,5 8,7 39,6 38,9 32,4 205,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

163 ND More og Romsdal lx SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1976 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1976 var ansatte i skoleverket, menn og kvinner i More og Romsdal. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket bygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (larerlønnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn Ifølge registeret var det pr. 1. oktober ansatte i alt, menn og kvinner. En del av økningen i tallet på ansatte fra 1975 til 1976 skyldes imidlertid manglende oppgaver fra en del skoler i Ansatte som var lønnet etter overenskomst eller kommunale avtaler, er ikke med i statistikken. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved forskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i første rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". En viser ellers til "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket" som bl. a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidstedkommune. More og Romsdal fylke og 1976 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 15 MORE OG ROMSDAL Alesund Molde Kristiansund Vannylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda ' Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Simla

164 - ND More og Romsdal 2x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1977 var gitt kommunale Arsbevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 17 av fylkets 38 kommuner. Det var 25 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer i fylket, hvorav 3 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 10 i 1976 og 25 i More og Romsdal hadde pr. 15. juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer mot 67 i 1976 og 74 i Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1977 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1977 som vil komme ut hosten Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og cal l) i More og Romsdal pr. 15. juni Helårs kommunale bevillinger og departementsbevillinger Salgssteder Skjenkesteder Av Av Bren- Vin, Pils- disse: Vin disse: Pils- Bren- nevin, Dils - Alt ener- Dep- og Dep-. Alt ener- I nevin Bare V Kommune inog ener - slags og I alt arte- alt arte- nnslags og alt og vin alt bayer- ral ments- slags ments- `' fal bayerral bevil- ell bevil- pay ol vin sla g s er- øl linger linger 0 I alt Molde Kristiansund Alesund I Vanylven Sande Herøy _ Ulstein Hareid _ Volda - _ Orsta _ 2 Orskog _ - Norddal Stranda... _ Stordal.., Sykkylven _ - Skodje..... _ - _ Sula Giske Haram Vestnes... _... Rauma Nesset _ Midsund _ Sandøy _ Aukra Fræna _... _ - _ Eide Averøy... _ Frei _ Gjemnes _ Tingvoll _ - - _ Sunndal 1... _ Surnadal..... _ Rindal Aure Halsa Tustna _ Smella ) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt øl er ikke tatt med.

165 ND More og Romsdal 5.1 REAKSJONER FOR FORBYTELSER I 1976 AOppgaver tili Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble gitt 438 reaksjoner for forbrytelserbegått i More og Romsdal. Det tilsvarende tall for 1975 var Av reaksjoner i 1976 gjaldt 64 prosent vinningsforbrytelser, mens 14 prosent,gjaldt voldsforbrytelser, 4 prosent sedelighetsforbrytelser og 18 prosent andre typer forbrytelser. Dammer utgjorde 62 Prosent av reaksjonene, vedtatte forelegg utgjorde 5 prosent og påtalefritakelser etter straffeprosessloven eller barnevernsloven utgjorde 33 prosent. Om lag 5 prosent av reaksjonene gjaldt kvinner. Uavhengig av hvor forbrytelsene var begått, var det i reaksjoner som gjaldt personer bosatt i More og Romsdal. Regnet pr innbyggere var dette 24 prosent færre enn for hele landet. Tabell 1. Reaksjoner for forbrytelser begått i More og Romsdal Forbrytelsesgruppe Reaksjon Gjerningssted: Bykommuner/ herredskommuner I al t Andre forbry- Dommer tel ser Vinningsforbrytelser Voldsforbrytelser Sedelighetsforbrytelser Vedtatte forelegg fritakelser etter straffeprosessloven og barnevernsloven I alt Bykommuner Herredskommuner

166 ND More og Romsdal 5.2 Tabell 2. Reaksjoner for forbrytelser, etter personenes kjønn, reaksjonens art, handelsdistrikt og personenes alder. Bosted Ulsteinvik handelsdistrikt Vanylven Sande 5 5 _ Herøy _ 13 1 Ulstein Hareid Volda/Ørsta handelsdistrikt _ Volda Ørsta _ Stranda handelsdistrikt Norddal _ - _ -S Stranda Sykkylven Ålesund handelsdistrikt Ålesund Orskog _ 1 - _ - Giske Haram Molde handelsdistrikt Molde Vestnes Nesset Midsund Sandøy _... Aukra Fræna _ Eide _ Gjemnes Åndalsnes handelsdistrikt Rauma Sunndalsøra handelsdistrikt Tingvoll Sunndal Kristiansund handelsdistrikt Kristiansund Averøy _ Frei Aure Tustna Smola _ Surna handelsdistrikt Surnadal Rindal _ - _ - - Halsa Kjønn Reaksjonens art Over- Paring Be- Ube- til Handelsdistrikt tinget Doms- Ube- tinget Be- barne- Annen Kommune I alt feng- - - nn Kvin- tinget og be- tinget ci Ube verns- ut og tin get set- ner feng- tinget feng- " nemnd sjon reak- Alder ube- bot telse sel feng- sel eller tinget sel påtalebot unnlatelse

167 ND More og Romsdal 5.3x Tabell 2 forts. Reaksjoner for forbrytelser, etter personenes kjønn, reaksjonens art, handelsdistrikt og personenes alder. Bosted Kjønn Reaksjonens art Overføring Be- Ube, tinget Dos- m Handelsdistrikt Ube- tinget Be- barne- Anne n ut- n- Kommune I alt menn Kvi tinget og be- tinget feng- Ube- g Alder Sel o et verns- reakner feng- tinget feng- nemnd ting ube- bot else s"n sel feng- sel eller tinget sel påtale- bot unn- latelse Alder år " " , 1 25 år og eldre Straffbare pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Ulsteinvik Volda/Ørsta Stranda Ålesund Molde Åndalsnes Sunndalsøra Kristiansund Surna ) Innbyggere 14 år og over pr. 1. januar.

168 ND Møre og Romsdal 6.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Møre og Romsdal forvaltft 19 mill kr pr. 31. desember Det var vel 1 mill kr mer enn i I alt 98 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige, 2 prosent tilhørte andre personer. Av forvaltningskapitalen var 5 prosent plassert i obligasjoner, 66 prosent i bankinnskott og 3 Prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Møre og Romsdal For offentlige andre Kommune For Ialt per- umyndige legat soner og fond kr1000 kr 1000 kr1oog kr ) ) I alt Umyndige med midler Under 20 år 20 år og over Bykommuner Alesund Molde Kristiansund I alt Herredskommuner Vanylyen Sande').... Herøy 58s 446 Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes i Éi. ii Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide * Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgave fra overformynderiet i Sande kommune hverken for 1975 eller for 1976.

169 ND Møre og Romsdal 6.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember Kommune I alt Skifte- Pantutlegg Fast obligaant gods sjoner p og fast i fast eiendom gods løsøre og løsøre Statsog Andre stats- ihende- Akgaran- haversier terte obligaobliga- sjoner sjoner 000 kr. More og Romsdal Bankinnskott Livsfor- Andre sik- aktiva ring ) ols ) , Bykommuner Ålesund Molde Kristiansund _ I alt Herredskommuner Vanylven Sande 1) fe OD 00 Herøy Ulstein Hareid , Volda Ørsta Norddal Stranda _ Ørskog Sykkylven 403 _ Giske Haram Vestnes Rauma * Nesset _ Midsund s 73 _ Sandøy Aukra _ Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt ) Se note 1, tabell 1.

170 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I NOVEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Bøndenes inntekt og formue 1975 Sidetall 53 Pris kr 11,00 Forretnings- og sparebanker Balanser og resultatregnskaper for de enkelte banker 1975 og 1976 Sidetall 171 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1977 Sidetall 31 Pris kr 9,00 Helseundersøkelse 1975 Sidetall 183 Pris kr 13,00 Sosialhjelpstatistikk 1975 Sidetall 47 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1976 Sidetall 47 Pris kr 9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Nordland Sidetall 271 Pris kr 13,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Det norske skattesystemet Hefte II Indirekte skatter og offentlige trygdeordninger 1976 Sidetall 124 Pris kr 13,00 (SOS nr. 31) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Energibruk i Norge Sidetall 49 Pris kr 9,00 (ART nr. 95) Pendling i Norge 1970 Sidetall 84 Pris kr 11,00 (ART nr. 98) Aktuelle skattetall 1977 Sidetall 59 Pris kr 9,00 (ART nr. 99) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

171