MORE OG ROMSDAL INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Framskriving av folkemengden

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1978 MORE OG ROMSDAL INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1977 Framskriving av folkemengden Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakta 1977 Kommunalteknisk statistikk 1975 Sosialhjelp i 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1977 og hittil i januar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Møre og Romsdal 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD MORE OG ROMSDAL BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1976 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Villreinjakten Hjortejakten Jordbruksavling Talet på husdyr pr. 31. desember Vestlandet 3 Kjøtkontrollen Fellingspremier for rov- og skadedyr Omsetnad av faste eigedomar i Rådyrjakten Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggreting Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skog- og utmarksbranner Skogsveier for motorkjøretøyer Veterinærenes sjukebehandlinger Landbruksvikarvirksomhet Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket 10 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni Husdyrhald pr. 20. juni

3 ND More og Romsdal 1.2x FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal Utbytte av fiskeriene i 1975 NR. 5 6 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og 1976 Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil 4 Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for 1976 INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ol pr. 15. juni RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i Registrering av drukkenskap Sivilrettsstatistikk Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1976 S 12 Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1. oktober Kursplaner og karakterer har betydd mye for videreutdanning etter grunnskolen 9

4 ND More og Romsdal 2.1 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Statistisk Sentralbyrå har foretatt en ny framskriving av folkemengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommunene som minste geografiske enhet. Utgangsbestanden er den registrerte folkemengde i Byråets sentrale personregister ved utgangen av Som i tidligere framskrivingsmodeller er det også denne gang tatt hensyn bare til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttinger). Fødselstallet har vist fortsatt synkende tendens, og en har også denne gang regnet med to alternativer for fruktbarheten. I alternativ H (høy) er det forutsatt at fødselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersklasser mellom 15 og 45 Ar vil holde seg konstant på samme nivå som i I alternativ L (lav) er det forutsatt en nedgang i fødselshyppigheten i forhold til 1976 med 3 prosent i 1977, 6 prosent i 1978, 8 prosent i 1979, og 10 prosent i 1980 og alle senere år. I begge alternativer er det tatt hensyn til regionale forskjeller i fruktbarheten. For avgang ved død er det for de enkelte aldersklasser i hele framskrivingsperioden regnet med en dødelighet basert pa landsgjennomsnittet For innenlandske flyttinger bygger framskrivingen på de registrerte flyttinger mellom kommunene i årene , og de flyttetendenser som ble observert i denne perioden er forutsatt å gjelde også i framskrivingsperioden. På bakgrunn av at det har wet nettoinnflytting fra utlandet i de senere år er det denne gang regnet med nettoinnflytting også i framskrivingsperioden. Det er nyttet to alternativer for størrelsen av nettoinnflyttingen, henholdsvis og pr. år. I begge alternativene er nettoinnflyttingen holdt konstant over hele framskrivingsperioden. For de enkelte kommuner er det utarbeidd tabeller etter alternativet med i nettoinnflytting (kalt henholdsvis H 1 og L 1). For kommunene er det videre utarbeidd tabeller der det ikke er forutsatt flyttinger, verken mellom kommunene eller til og fra utlandet (alternativene H 0 og L 0). Resultatene av de regionale befolkningsframskrivingene må brukes med særlig stor varsomhet. Det er viktig at de alltid sees i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Disse forutsetningene kan være urealistiske for mange kommuner. Den befolkningsutvikling som framskrivingen skisserer er derfor bare sannsynlig i den grad forutsetningene om fruktbarhet, dødelighet, flyttinger mellom kommunene blir oppfylt i framskrivingsperioden. Generelt kan en si at resultatene blir mer usikre jo lengre en går framover i tiden, og jo mindre områder en betrakter. Usikkerheten er størst for aldersklasser som ennå ikke er født og minst for aldersklassene over 50 år. Sammenlikninger med de alternative framskrivinger som ble foretatt i 1975 vil vise at utviklingen for mange kommuner blir en annen etter de Rye framskrivingene. Endringer i fodselshyppighetene har betydning for alle kommuner, men viktigst for den enkelte kommune er endringer i flyttebevegelsen. Mens en i de foregående framskrivingene bygde pa flyttetendensene i årene , har en denne gang gått ut fra de registrerte flyttingene i årene I de tilfelle flyttebevegelsen for en kommune har endret karakter i de senere år, vil en derfor kunne få store utslag i resultatene. Videre er det i denne framskrivingen regnet med flyttinger til og fra utlandet. Resultater av framskrivingen for de enkelte kommuner i fylket etter alternativ H 1 og L 1 er gitt i tabellen på neste side. En fullstendig oversikt over resultatene av framskrivingen for samtlige kommuner i landet blir gitt i publikasjonen "Framskriving av folkemengden " som vil foreligge i februar. Noen resultater for hele landet under ett og for de enkelte fylker er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, 1977.

5 ND More og Romsdal 2.2x Registrert og framskrevet folkemengde etter kommune. More og Romsdal Nr. Kommune Registrert folkemengde 1976 Framskrevet folkemengde Alternativ H 1 1) Alternativ L 1 2) MORE OG ROMSDAL Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola * ' OZ ) H - høy fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år. 2) L - lav fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år.

6 ND Møre og Romsdal 3x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1977 viser at tallet p,i Møre og Romsdal da var 350 (av dette 15 kvinner) i bergverksdrift, (5 600 kvinner) i industri og (270 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1977 er det en nedgang på 30 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 500 i industri og en nedgang på om lag 60 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1976 viser tallene ingen endring i bergverksdrift, en oppgang på om lag 300 i industri og en oppgang på om lag 300 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et - kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk 3. kvartal og 3. kvartal More og Romsdal varta. var a 23/8-29/8 23/5-29/5. varta 22/8-28/8 Arbeidskontordistrikt arbeidstid Av dette med Næring Antall Antall Antall sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner MORE OG ROMSDAL 151 Ørsta 154 Ålesund og omland 155 Ytre Romsdal 156 Rauma 157 Sunndal 158 Ytre Nordmøre 159 Surnadal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 152 Stranda 2 Bergverk 3 Industri Bygg og anlegg (5) 283 (2) 280 (5) 275 (8) (3) 153 Ulstein 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg (698) ( 28 ) (440) (41) (780) (56) (47) (12) (21) (53) (12) ( 28 ) (449) (69) (48) (65) (17) (39) (33) (274) (233) (118) (200) 113 (25) (11) (2) (276) (82) (54) (35) (23) (4) (44) (31) (16) (67) (99) (34) (11) (7) (7) (88) 45 (25) (14) (14) (48) (25) (25) (14) 15 13

7 ND Møre og Romsdal 5x KJØTKONTROLLEN i.-3. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1971 blei kontrollert tonn slakt i More og Romsdal,mot tonn i same periode i Tala gjeld gjodkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1976), heile slakt av kalv ( ) og 900 heile slakt av sau (6 000 i 1976). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Møre og Romsdal l) kvartal1.-3. kvartal3. kvartal Talet Talet. Talet På Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt kvartal TaTet På Tonn slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv... OOOOOOOO Sau Geit Svin Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Møre og Romsdal.

8 ND Møre og Romsdal 6x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Møre og Romsdal utrekna til 980 tonn eller 26 prosent av eit Imiddelsår. I 1976 var avlinga av frukt tonn. Både sommareple og plomme gav 35 prosent av eit middelsår, pære 30 prosent, vintereple 15 prosent og kirsebær berre 5 prosent. Avlinga av hagebær er utrekna til vel tonn eller 88 prosent av eit middelsår, mot knapt tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 89 prosent av eit middelsår, mot tonn i Kålslaga gav i gjennomsnitt 94 prosent av eit middeisar, medan gulrotavlinga var på 85 prosent. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Møre og Romsdal Avling Prosent av tonn eit middelsår Avling Prosent tonn eit middelsår Frukt 1) Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bonner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter,bønner,selleri og raudbete på bruk med under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

9 ND More og Romsdal 7x ELGJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det ble felt 11 elger i More og Romsdal i 1977, det samme som i I 1977 ble det tillatt felt 50 dyr, mot 42 året for. I alt 73 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 100 prosent i Detaljerte opplysninger om elgjakta i 1977 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977, som vil foreligge hosten Elgjakt. More og Romsdal Kommune Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt Felte dyr i prosent dyr av ti l- lt felt v til- alt Hanndyr Hunndyr T la tt fe att felt Hele fylket 11 26, ,0 Rauma 3 75, ,5 Sunndal _ _ - Surnadal 3 17, ,3 Rindal 4. 30, ,7 Aure 1 33, ,0

10 ND Møre og Romsdal 4.1 KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK MORE OG ROMSDAL Statistikken er utarbeidd av Norske Kommuners Sentralforbund i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den gir opplysninger om sentrale forhold som angår det tekniske arbeidet i kommunene, bl.a. bygningskontroll, brannvesen, renovasjon, vannforsyning, rekreasjonsområder, veier og maskinpark. Svarprosenten for de enkelte postene i statistikken har variert. - Et utdrag fra statistikken er tatt inn i dette heftet. For en videre analyse av tabellene viser en til Statistisk ukehefte nr. 41, 1977 der gjennomsnittstall for kommuner i forskjellige kommunetyper og størrelsesgrupper av kommuner er presentert. Et annet utvalg fra statistikken blir presentert i Statistiske fylkeshefter 1977.* Materialet vil i sin helhet bli publisert av Norske Kommuners Sentralforbund. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, Oslo linje 588. Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null Tabell 1. Golvareal i kommunale bygg Møre og Romsdal Kommune Administrasjonsbygg Golvareal i kommunale bygg Sosialog Skoler helse- institu- sjoner Boliger m 2 Andre bygg Areal leiet av kommunen 1501 Ålesund Molde 1503 Kristiansund.... **** 7 7k Vanylven 1514 Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal ' Stranda 1527 Ørskog 1528 Sykkylven i Giske 1534 Haram , Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll 3 7 2( *) Sunndal Surnadal Rindal Aure Oii Halsa Tustna Smøla

11 ND More og Romsdal 4.2 Tabell 2. Veilengder. Veidekke More og Romsdal Veidekke pa Gang- Kom- Pr i- offentlig vei Kommune Riksveier veier ) sykkel- Fast Grus- Fylkes- og mune- vate Oljeveier veier grusveier dekke d dekke ekke Km 1501 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Orskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandoy Aukra _ Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna _ Smola ) Private veier som vedlikeholdes av kommunen eller som kommunen gir tilskudd til vedlikehold av.

12 ND Møre og Romsdal 4.3 Tabell 3. Kommunale og private vannverk Møre og Romsdal Kommune m Antall Kommunale vannverk Private vannverk leilig- Abon- Leilig-. - Produ- Samlet heter og nenter heter og sert rørvann- fritids- med Antall fritidshus tillengde ) hus vannmengdknyttet målere knyttet 3 /døgn Km 1501 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein _ Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Orskog Sykkylven _ Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy _ Aukra _ Fræna Eide _ Averøy _ Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna _ Smøla ) Gjelder vannverk som forsyner mer enn 100 personer. 2) Ledninger med diameter større enn 100 mm.

13 ND Møre og Romsdal 4.4 Tabell 4. Avløpsledninger. Renseanlegg. Slammengder. Utslipp Møre og Romsdal Kommune,TalTet Lengden På Kapasiteten ved kommunale av avlopsledninger Tallet l eilig- på knyttet Kombi- Separat rense- Meka- Biolo- renseanlegg heter tileller anlegg Kjemisk kommu- nert alt nisk gisk dobbet- rensing nal led- system rensing rensing ning1) system Slammengde inkl. latrine og septik2 ) Km Personekvivalenter3/ I m3/4r Tallet på kommunale utslipp til vassdrag eller fjorder 1501 Ålesund Molde Kristiansund _ Vanylven Sande _ Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Giske 1534 Haram Vestnes Rauma " 1543 Nesset Midsund. 30 _ Sandøy Aukra Fræna Eide _ Averoy Frei Gjemnes Tingvoll _ 1563 Sunndal Surnadal _ Rindal Aure _ 1571 Halsa Tustna , 1573 Smøla 18-1) Gjelder også leiligheter som er tilknyttet kommunal avløpsledning via felles privat ledning. 2) Gjelder uavvannet slam. 3) Tilsvarer belastningen fra 1 person.

14 ND Møre og Romsdal 4.5x Tabell 5. Kommunal renovasjon Møre og Romsdal Kommune a et på leiligheter med renovasjon, Tallet på hytter med renovasjon Avfall7 mengde') Behandlingsmetode (avmerket med x) Depo- Opp- Fornering maling brenning Annet m 3 /Ar 1501 Ålesund x Molde x Kristiansund x Vanylven Sande x Herøy x Ulstein _.. x Hareid x Volda x Ørsta x Norddal x 1525 Stranda Ørskog - _ 1528 Sykkylven x Giske _ 1534 Haram x Vestnes Rauma x Nesset x - x Midsund x Sandøy x -X Aukra x Fræna x - x Eide x Averøy x Frei x Gjemnes , Tingvoll x Sunndal x Surnadal x Rindal Aure x Halsa x Tustna - _ 1573 Smøla x - 1) Ukomprimert avfall.

15 ND Møre og Romsdal 8.1 SOSIALHJELP I 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Møre og Romsdal, det vil si 8 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet er 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 76 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 3,5 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stonadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 44 prosent som fikk stønad i 1 måned, 35 prosent i 2-6 måneder og 21 prosent i 7-12 måneder. Det var videre 892 enslige uten barn under 18 år, mens det var 297 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 207 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 Ar var 261. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommuner. Møre og Romsdal Stønads kommune Med økonomisk stønad tilfelle Ytelsens formål re pr Livs Selv- innbygopp- Andre Uopp- Ysteer113 hjelp gitt gere Stønadstilfelle i alt I alt I- MORE OG ROMSDAL 1976 Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande2 )..... :12 Herøy :1 '3 Ulstein Hareid Volda Orsta 3). Norddal 3 3 i Stranda Orskog Sykkylven Giske , Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide _ 10 Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla ii _ I alt ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.l., i vernetbedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2).. Oppgave mangler. 3) : Tall kan ikke offentliggjøres.

16 ND Møre og Romsdal 8.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønads kommune. Møre og Romsdal Stønadskommune Utgifter i alt Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Garanti snittlig Bidrag Lån for lån økonomisk stønad sis proner III r III r III 564 Ales und 283 Molde Kristiansund Vanylven Ulstein 34 10, Nesset Gjemnes Tingvoll Sunndal Sandel). Herøy Hareid Volda Ørsta 2) Norddal Stranda Ors kog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt MORE OG ROMSDAL ).. Oppgave mangler. 2) Tall kan ikke offentliggjøres

17 ND Møre og Romsdal 8.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommuner. Møre og Romsdal Stonadskommune I alt 1 mnd.2 mndr. 3 mndr. 4-6 mndr. 7-9 mndr mndr. Uoppgi tt MORE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sandel) Herøy Ulstein Hareid Volda '9 3 Orsta2) Norddal 3-1 Stranda Ørskog Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla I alt , ).. Oppgave mangler. 2) : Tall kan ikke offentliggjøres

18 ND More og Romsdal 8.4x Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Stønadskommuner. More og Romsdal Familietype Stønads kommune I alt EnsligEktepar Uten Med Uten Med barn barn barn barn under under under under 18 Ar 18 år 18 Ar 18 år Uoppgitt MORE OG ROMSDAL Ålesund Molde Kristiansund Vanylven Sande 1) Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 2) Norddal Stranda Orskoq Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandoy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smola I alt ) Oppgave mangler. 2) Tall kan ikke offentliggjøres.

19 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1977 OG HITTIL I JANUAR 1978 I serien Norges Offisielle statistikk (NOS): Inntektsstatistikk 1973 Sidetall 157 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1976 II Sidetall 361 Pris kr 15,00 Helårs- og heltidssysselsattes inntekter Sidetall 337 Pris kr 15,00 Statistisk årbok 1977 Sidetall 500 Pris kr 20,00 Statistisk Fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 Pr'-is kr 13,00 4 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt og forbruk for funksjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

20 Nr. 2/ februar 1978 MØRE OG ROMSDAL I N NHO L D Villreinjakta 1977 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og meri drift. Folketellingskretser Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1978 Sosialhjelp i Rettelse til nr. 1/78 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

21 ND More og Romsdal 2x VILLREINJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære villreinjakta i More og Romsdal viser at det ble tillatt felt 378 dyr i 1977, mot 351 i I 1977 ble det felt 194 dyr eller 51 prosent av det tillatte, mens det i 1976 ble felt 199 dyr eller 57 prosent. Av de felte dyrene var 52 prosent hanndyr i 1977, mot 47 prosent i Detaljerte opplysninger om villreinjakta blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977 som vil foreligge hosten Villreinjakt. More og Romsdal Kommune 1976 Felte dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt félt I alt 1977 Fefté dyr Felte dyr i prosent Hann- Hunn- av tildyr dyr latt felt Hele fylket , Norddal 32 74, Rauma 87 97, Nesset , Sunndal 69 33, , , , , ,7

22 ND More og Romsdal JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER (Kilde: JORDBRUKSTELLINGA 1969) Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd en tabell som fordeler jordbruksareal, husdyrhold m.v. fra Jordbrukstellinga i 1969 på folketellingskretser. Tabellen inneholder oppgaver fra bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Folketellingskretser med mindre enn 3 bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, er slått sammen med nærmeste nabokrets. Folketellingskretser med så få bruk, ligger som regel i og omkring tettstedene. Jordbruksarealet er knyttet til den folketellingskretsen der brukeren bor. En del av arealet kan derfor ligge i en annen folketellingskrets enn der det er regnet med. Dette vil kunne ha en viss betydning i områder med teigblanding og mye jordleie. Mindre Feil kan også oppstå når det har foregått skifte av bruker og brukeren har flyttet ut av kretsen i perioden mellom Jordbrukstellinga i 1969 og Folketellinga i Omfanget av de enkelte folketellingskretsene er beskrevet i serien Statistiske kommunehefter, Folke- og boligtelling, 1. november 1970.

23 ND MOre og Romsdal 1.2 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER MORE OG ROMSDAL KRETSNR. JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE TAL- OG KULTURBEITE KORN LET POTET- ANNEN M.V. NATUR- PA ER OG I ALT AKER TIL ENG OG AV GROIN- BRUK OG FULL- MOD- OVER- DISSE SAKER HAGE DYRKA ALT NING FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK MED EGNE HALM- LUT- INGS- AN- LEGG SILOANLEGG FOR- BRUK NED- AV LAGT LUTA BRUK KVAN- HALM MED TUM SISTE SILO SISTE AR AR (T) (TONN) 1501 ÅLESUND 01,06,12,14,16, 18,19 0G OG I ALT MOLDE, 03, 04 OG OG I ALT KRISTIANSUND - 11, 14,16, 20 OG OG ALT VANYLVEN ALT '

24 ND MOre og II -medal 1.3 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER MORE OG ROMSDAL KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL_I DRIFT (LEKAR) HUSDYR ENG TIL SLATT STORFE OG KULTURBEITE POTET- ANNEN ER OG AKER GRØNN- OG SAKER HAGE NATUR- ENG OG AV FULL- OVER- DISSE DYRKA ALT FLATE- KYR DYRKA SAU OG SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 1514 SANDE R I ALT HERØY OG I ALT ULSTEIN I ALT HAREID OG I ALT VOLDA I ALT ØRSTA , '''s

25 ND Mere og Romsdal 1.4 'JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSE MORE OG ROMSDAL KRETSNR.. TAL- LET PÅ BRUK I ALT JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE OG KULTURBEITE KORN POTET- ANNEN M.V. NATUR- ER OG TIL AKER ENG OG AV GRØNN- OG FULL- I MOD- OVER- DISSE SAKER HAGE DYRKA ALT NING FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 1520 ORSTA (FORTS.) I ALT NORDDAL I ALT STRANDA , , I ALT ORSKOG , I ALT SYKKYLVEN 01 OG I ALT GISKE OG I ALT

26 Ç ND MOre og Romsdal 1.5 JORDDRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER MORE OG ROMSDAL KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT OG KULTURBEITE POTET- ANNEN ER OG AKER GROIN- OG SAKER HAGE STORFE NATUR- ENG OG AV FULL- OVER- DISSE DYRKA ALT FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK FOR- SILOANLEGG MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 1534 HARAM I ALT VESTNES' Ç I ALT , 1539 RAUMA' _ Ç Ç I ALT NESSET ' I ALT