HEDMARK I N N HOL D. Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal. Framskriving av folkemengden

Transkript

1 Nr. 1/78 2. januar 1978 HEDMARK I N N HOL D Nye distriktstall. Innhold 1977 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal Framskriving av folkemengden Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Husdyrhald pr. 20. juni 1977 Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakta 1977 Sosialhjelp i 1976 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i desember 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Hedmark 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD HEDMARK BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Folkemengde etter kjønn og alder i kommunene 31. desember ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1976 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Villreinjakten Talet på husdyr pr. 31. desember Austlandet og Agder 3 Utvalgstelling for skogbruket Østlandet 3 Jordbruksavling Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Fellingspremier for rov- og skadedyr Kjøtkontrollen Rådyrjakten Omsetnad av faste eigedomar i Skoggrofting Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga, Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skog- og utmarksbranner Skogsveier for motorkjøretøyer Landbruksvikarvirksomhet Veterinærenes sjukebehandlinger Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket 10 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni

3 ND Hedmark 1.2x BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET NR. Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen ANNEN SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Snarstatistikk for lastebil Veitrafikkulykker OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Kommuneregnskaper PENGER OG KREDITT Sparebanker. Regnskapstall for 1976 INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret 1975 SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ol pr. 15. juni RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Forbrytelser etter forsket av politiet i Registrering av drukkenskap 7 Sivilrettstatistikk Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1. oktober Kursplaner og karakterer har betydd mye for videreutdanning etter grunnskolen 9

4 ND Hedmark 3x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1977 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Hedmark fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var nærmere , vel 400 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med nær Begge bykommunene i fylket og de fleste herredskommunene hadde øking i folketallet i tredje kvartal. Størst tilvekst hadde Elverum. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1977 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, Kvartalsstatistikk for kommunene. Hedmark Nr. Kommune Folketall 1/ ) Endringer i 3. kvartal 1977 Inn- -Ut- Fødte Døde flytting flytting Tilvekst Folketall 30/ HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

5 ND Hedmark 4.1 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Statistisk Sentralbyrå har foretatt en ny framskriving av folkemengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommunene som minste geografiske enhet. Utgangsbestanden er den registrerte folkemengde i Byråets sentrale personregister ved utgangen av Som i tidligere framskrivingsmodeller er det også denne gang tatt hensyn bare til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttinger). Fødselstallet har vist fortsatt synkende tendens, og en har også denne gang regnet med to alternativer for fruktbarheten. I alternativ H (høy) er det forutsatt at fødselshyppigheten for kvinner i de enkelte aldersklasser mellom 15 og 45 år vil holde seg konstant på samme nivå som i I alternativ L (lav) er det forutsatt en nedgang i fødselshyppigheten i forhold til 1976 med 3 prosent i 1977, 6 prosent i 1978, 8 prosent i 1979, og 10 prosent i 1980 og alle senere Ar. I begge alternativer er det tatt hensyn til regionale forskjeller i fruktbarheten. For avgang ved død er det for de enkelte aldersklasser i hele framskrivingsperioden regnet med en dodelighet basert på landsgjennomsnittet For innenlandske flyttinger bygger framskrivingen på de registrerte flyttinger mellom kommunene i årene g76, og de flyttetendenser som ble observert i denne perioden er forutsatt å gjelde også i framskrivingsperioden. Pa bakgrunn av at det har vært nettoinnflytting fra utlandet i de senere Ar er det denne gang regnet med nettoinnflytting også i framskrivingsperioden. Det er nyttet to alternativer for størrelsen av nettoinnflyttingen, henholdsvis og pr. år. I begge alternativene er nettoinnflyttingen holdt konstant over hele framskrivingsperioden. For de enkelte kommuner er det utarbeidd tabeller etter alternativet med i nettoinnflytting (kalt henholdsvis H 1 og L 1). For kommunene er det videre utarbeidd tabeller der det ikke er forutsatt flyttinger, verken mellom kommunene eller til og fra utlandet (alternativene H 0 og L 0). Resultatene av de regionale befolkningsframskrivingene må brukes med særlig stor varsomhet. Det er viktig at de alltid sees i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Disse forutsetningene kan være urealistiske for mange kommuner. Den befolkningsutvikling som framskrivingen skisserer er derfor bare sannsynlig i den grad forutsetningene om fruktbarhet, dødelighet og flyttinger mellom kommunene blir oppfylt i framskrivingsperioden. Generelt kan en si at resultatene blir mer usikre jo lengre en går framover i tiden, og jo mindre områder en betrakter. Usikkerheten er størst for aldersklasser som ennå ikke er født og minst for aldersklassene over 50 år. Sammenlikninger med de alternative framskrivinger som ble foretatt i 1975 vil vise at utviklingen for mange kommuner blir en annen etter de nye framskrivingene. Endringer i fødselshyppighetene har betydning for alle kommuner, men viktigst for den enkelte kommune er endringer i flyttebevegelsen. Mens en i de foregående framskrivingene bygde på flyttetendensene i årene , har en denne gang gått ut fra de registrerte flyttingene i årene I de tilfelle flyttebevegelsen for en kommune har endret karakter i de senere år, vil en derfor kunne få store utslag i resultatene. Videre er det i denne framskrivingen regnet med flyttinger til og fra utlandet. Resultater av framskrivingen for de enkelte kommuner i fylket etter alternativ H 1 og L 1 er gitt i tabellen'på neste side. En fullstendig oversikt over resultatene av framskrivingen for samtlige kommuner i landet blir gitt i publikasjonen "Framskriving av folkemengden " som vil foreligge i februar. Noen resultater for hele landet under ett og for de enkelte fylker er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, 1977.

6 ND Hedmark 4.2x Registrert og framskrevet folkemengde etter kommune. Hedmark Nr. Kommune egistrert fol kemengde Alternativ H 1 1) Framskrevet fol kemengde. 2) Alternativ L HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal OOOOOO Eidskog Grue Asnes Våler El verum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Al vdal Folldal Os V ) H - ivy fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år. 2) L - lav fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år.

7 ND Hedmark 9x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Hedmark da var 180 (av dette 30 kvinner) i bergverksdrift, (3 300 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1977 er dette en oppgang på om lag 60 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 200 i industri og en oppgang på om lag 120 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 40 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 80 i industri og en oppgang på 170 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å male endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Hedmark Arbeidskontordistrikt Næring 3.kvartal kvartal /8-29/8 23/5-29/5 Antall Antall sysselsatte sysselsatte I alt Kvinner I alt Kvinner I --.kvartal /8-28/8 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer alt Kvinner I alt Kvinner HEDMARK 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (165) (218) (176) (100) 041 Hamar og 2 Bergverk Hedmarks- 3 Industri bygdene 5 Rygg og anlegg (47) (74) (93) (96) (47) Kongsvinger 2 Bergverk og omland 3 Industri Bygg og anlegg (1 369) (37) (1 251) (49) ( ) (39) (19) (16) 043 Sør -Østerdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (139) (29) Trysil og Engerdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (10) 155 (12) (5) (2) (0) 046 Nord-Osterdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (155) 356 (27) 402 (14) (48) (11) Solør 2 Bergverk distrikt 3 Industri (79) 67 5 Bygg og anlegg (397) (13) (557) (20) (536) (13) 19 4

8 ND Hedmark 7.1 HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1977 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var storfe i Hedmark pr. 20. juni Det er 1 prosent meir enn året for. Det var fleire ungdyr under 1 år, men færre kviger over 1 år og kyr enn i Det var bortimot fleire sauer i Hedmark i 1977 enn eitt år tidlegare. Det var derimot færre geiter og svin. Talet på honer var 5 prosent høgare i 1977 enn i I alt bruk hadde husdyr i Det er 57 prosent av alle bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. I 1969 hadde 75 prosent av bruka husdyr. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka for alle husdyrslag. Pr. 20. juni 1977 var det 9,8 Kyr, 52 sauer, 23 svin og 183 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på husdyr pr. 20. juni. Hedmark Hest: Endring I Prosent I alt ,9 Storfe: Spedkalv ,2 Oksekalv 1 mnd.-lår ,1 Kvigekalv 1 mnd.-1 år ,1 Okse over 1 år ,5 Kvige ikkje hatt kalv ,9 Ku ,3 I alt ,2 Sau: Under 1 år (lam) ,8 Over 1 år ,3 I alt ,7 Geit: Under 1 år (kje) ,6 Over 1 år ,2 I alt ,0 Svin: Under 6 mndr ,1 Over 6 mndr.: Slaktesvin ,1 Alsråne ,9 Alspurke ,3 I alt ,1 Honer: I alt ,6

9 ND Hedmark 7.2x Tabell 2. Bruk 1) med husdyr. 20. juni. Hedmark Bruk i alt Utan Med husdyr husd Bruk med: Hest Storfe Ku Sau Svin Honer Relative tal når 1969 = ' ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk l) med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Geit Svin Honer Hedmark ,2 10,9 5,5 27,4 13,8 9,1 78, ,5 17,4 9,3 45,6 13,9 21,4 156, ,5 18,7 9,8 51,8 16,9 22,6 183,0 Heile landet ,2 10,6 5,3 26,6 24,7 12,4 80, ,4 15,4 8,2 36,3 37,6 28,6 186, ,5 16,5 8,7 39,6 38,9 32,4 205,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

10 ND Hedmark 8x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket, er fruktavlinga i Hedmark utrekna til vel tonn eller 92 prosent av eit middelsår. I 1976 var avlinga av frukt knapt tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til tonn eller 103 prosent av eit middelsår, mot tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til tonn eller 92 prosent av eit middelsår, mot vel tonn i Både vinterkål og gulrot gav 90 prosent av eit middelsår, medan hageerter gav same avling som i eit middelsår. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Avlingane i hagebruket. Hedmark Avling tonn 1976 Prosent av eit middelsår Avling tonn 1977 Prosent av eit middelsår Frukt 1) Hagebær 2) Grønsaker på friland og under glas/plast 3) ) Gjeld eple, pære, plomme og kirsebær. 2) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 3) Gjeld kål, gulrot, bonner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, bonner, selleri og raudbete på brukmed under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m2 veksthus og benkeareal.

11 ND Hedmark 6x ELGJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakta viser at det ble felt elger i Hedmark i 1977, mot i I 1977 ble det tillatt felt dyr, mot året for. I alt 64 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 67 prosent i Det ble felt 744 årskalver, mot 674 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakta i 1977 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977, som vil foreligge hosten Elgjakt. Hedmark Kommune Felte dyr Felte dyr Felte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt av til- 1 alt Hanndyr Hunndyr latt latt felt felt Hele fylket , ,6 Kongsvinger , ,6 Ringsaker , ,2 Vang 63 87, ,5 Loten 76-95, ,1 Stange , ,2 Nord-Odal 92 81, ,1 Sor-Odal 90 94, ,8 Eidskog , ,9 Grue , ,6 Asnes , ,3 Våler , ,3 Elverum , ,6 Trysil , ,7 Amot , ,3 Stor-Elvdal , ,3 Rendalen 88 42, ,5 Engerdal 38 77, ,2 Tolga 45 60, ,8 Tynset 47 67, ,3 Alvdal 27 54, ,9 Folldal 29 65, ,2 Os 22 48, ,3

12 ND Hedmark 5.1 SOSIALHJELP I 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert stonadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Hedmark, det vil si 16 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Av stmadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 161 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 5,0 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stønadstilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 49 prosent som fikk stønad i 1 måned, 35 prosent i 2-6 måneder og 16 prosent i 7-12 måneder. Det var videre enslige uten barn under 18 år, mens det var 300 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 511 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 334. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formål. Stønadskommuner. Hedmark Stønads kommune Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Stønadsl'encidre tilfelle pr Ytelsens formål Livs- ytel- Selv- Uoppgitt innbyghjelp (h)(p)pi; Andre gere HEDMARK 1976 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal 11 ' Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 2) I alt ) Stonadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.l., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining. 2).. Oppgave mangler.

13 ND Hedmark 5.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Hedmark Stønads kommune HEDMARK Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Utgifter Garanti snittlig Bid rag Lån i alt for lån økonomisk stønad 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Kroner 1976 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga '1500 Tynset Alvdal Folldal Os 1) I alt ).. Oppgave mangler.

14 ND Hedmark 5.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stonad. Stønadskommuner. Hedmark Stonadskommune I alt 1 mnd. 2 mndr. 3 mndr Uoppmndr. mndr. mndr. gitt HEDMARK 1976 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 1) I alt ).. Oppgave mangler.

15 ND Hedmark 5.4x Tabell 4. Stonadstilfelle etter familietype. Stønadskommuner. Hedmark Stønads kommune Familietype EnsligEktepar Uten Med Uten Med I alt barn barn barn barn under under under under 18 ar 18 ar 18 ar 18 ar Uoppgitt HEDMARK 1976 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Le -ten Stange Nord-Odal Ser-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal ) Os I alt , ).. Oppgave mangler. s'

16 ND Hedmark 2.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1976 Oppgaver til statistisy sentralbyrâ viser at overformynderiene i Hedmark forvaltet vel 22 mill kr pt. 31.,desember Det var, 0,5 mill kr mer enn, I alt 91 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige 7 prosent tilhørte andre personer og 2 prosent offentlige legat og fond. Av forvaltningskapitalen var 15 prosent p assert i obligasjoner, 49 prosent i bankinnskott og 11 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for 927 umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Hedmark For offent Umyndige med midler Kommune For For andre I alt lige legat umyndige personer Under 20 år og fond I alt 20 år og over kr kr kr kr I Bykommuner Hamar Kongsvinger I alt Herredskommuner Ringsaker Vang _ Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum ' Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os I alt

17 ND Hedmark 2.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Hedmark Kommune Pant-. obliga- I alt *tiler i fast eiendom Skifteutlegg mot pant i fast gods og losore Statsog Andre Faststatsstats- ihende- Bank- for- Andre gods og garan- haver- Aksjer innsik- aktiva løsøre terte obliga- skott ring blip- soner sjoner Bykommuner Hamar Kongsvinger _ I alt Herredskommuner Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal 333, Sor-Odal Eidskog Grue , Asnes \Wier , Elverum , Trysil , Amot 24Z Stor-Elvdal _ Rendalen Engerdal , 12 Tolga Tynset Alvdal Folldal , Os 59, I alt ,

18 SU 17x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I DESEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Inntektsstatistikk 1973 Sidetall 157 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1976 II Sidetall 361 Pris kr 15,00 Helårs- og heltidssysselsattes inntekter 1970 Sidetall 337 Pris kr 15,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

19 Nr. 2/ januar 1978 HEDMARK INNHOLD Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Villreinjakta 1977 Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Utvalgstelling for skogbruket Østlandet Kommunalteknisk statistikk 1975 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i januar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

20 ' ND Hedmark 2x KJØTKONTROLLEN KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1977 blei kontrollert tonn slakt i Hedmark, mot tonn i same periode i Tal la, gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollvetérinierane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse (8 800 i 1976),.l 300 heile slakt av kalv (1 900 i 1976), heile slakt av sau (2 500 i 1976) og 1,3 mill. slakt av fjørfe, mot 1,1 mill. i Tal for heile landet er gitt i Statistik ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Hedmark l) kvartal1.-3. kvartal 3. kvartal1.-3. kvartal Talet Talet Talet Talet på Tonn på Tonn på Tonn på Tonn slakt slakt slakt slakt I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved sta0on i Hedmark.

21 ND Hedmark 6x VILLREINJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære villreinjakta i Hedmark viser at det ble tillatt felt 849 dyr i 1977, mot 810 i I 1977 ble det felt 629 dyr eller 74 prosent av det tillatte, mens det i 1976 ble felt 594 dyr eller 73 prosent. Av de felte dyrene var 55 prosent hanndyr i 1977, mot 58 prosent i I 1977 ble det felt 107 årskalver, mot 106 året for. Detaljerte opplysninger om villreinjakta blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977 som vil foreligge hosten Villreinjakt. Hedmark Tirti dyf Felte dyr Felt e dyr Kommune Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- feltl Hann- Hunn- av tillatt felt dyr dyr latt alt felt Hele fylket , ,0 Ringsaker, 3 75, ,0 Vang Amot ,0 Stor-Elvdal 44 68, ,2 Rendalen 20 57,1 50 ' ,0 Tolga 98 77, ,6 Tynset , ,0 Alvdal 50 68, ,3 Folldal , ,3 Os 95 96, ,0

22 ND Hedmark 5x TØRKING OG LAGRING AV KORN PA BRUK MED Mit& 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT Statistisk Sentralbyrås utvalgstelling. for jordbruket viser at det i 1977 var knapt bruk med tørkeanlegg for korn i Hedmark. Det er knapt 300 flere bruk enn i I alt 24 prosent av brukene med korndyrking hadde tørkeanlegg for korn i 1977, mot 19 prosent i Av brukene med under 50 dekar kornareal var det 1 prosent som hadde tørkeanlegg for korn. Prosenten økte med økende kornareal, og av brukene med 200 dekar og mer var det 77 prosent som hadde tørkeanlegg. I sesongen 1976/77 ble det tørket tonn korn på brukene, eller 56 prosent av kornavlingen i Det ble gjennomsnittlig tørket 65 tonn korn pr. bruk med korntørking. Pr. 20. juni 1977 var det bruk som hadde permanent lagerplass for korn, med en samlet lagerkapasitet på tonn. Av disse brukene var det 77 prosent som hadde korn på lager p.r. 31. desember 'Ved utgangeniav 1976 hadde brukene i Hedmark tonn på lager. Det er da bare regnet med korn som var lagret løst i tørker, binger og siloer (ikke korn lagret i sekker). Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tørking og lagring av korn på bruk med Minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Hedmark Bruk med Korn tørket Permanent tørkean- Tellingsår sesongen lagerplass legg for før for korn korn pr tellingen pr. 20/6 20/6 I Tonn Korn på lager pr. 31/12 året før tellin en

23 ND Hedmark 4.1 UTVALGSTELLING FOR SKOGBRUKET OSTLANDET Statistisk Sentralbyrå har beregnet resultatene av Utvalgstelling for Skogbruket Beregningene bygger på oppgaver fra et utvalg av eiendommer med minst 100 dekar produktiv skog. I resultattabellene er Østlandet delt i følgende to distrikter: Ostlandet, sondre del, som omfatter hele Østfold, Akershus og Oslo og Vestfold fylker. Av Hedmark: Kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Vang, Leiten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Asnes, Våler og Elverum. Av Oppland: Kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ostre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Søndre Land. Av Buskerud: Kommunene Ringerike, Drammen, Kongsberg, Modum, Ovre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum. Østlandet, nordre del som omfatter de kommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud som ikke er med i Ostlandet, søndre del. I 1976 ble det framdrevet skogsvirke til salg på 62 prosent av eiendommene på Ostlandet, sondr( del og på 46 prosent av eiendommene på Ostlandet, nordre del. Henholdsvis 6 og 4 prosent av skogsvirket ble framkjørt med hest i søndre og nordre del, 56 og 55 prosent med jordbrukstraktor, 37 og 39 prosent med spesialtraktor. Skogeierne og deres familiemedlemmer utførte i søndre og nordre del henholdsvis og dagsverk. Forutsatt en arbeidstid på 8 timer pr. dag og kr 28,- pr. time, er verdien av egeninnsatsen henholdsvis 78,1 og 35,4 mill. kroner. De totale utgiftene til virksomheten i skogen er beregnet til 362 mill kroner i søndre del og 127 mill. kroner i nordre del. Verdien av skogeiernes egeninnsats er ikke med her. De direkte utgiftene til hogst og framdrift med leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er. for skogeiernes egne drifter beregnet til kr 54,- pr. m 3 i begge distrikter. De sosiale utgiftene er ikke medregnet. I drifter bortsatt til andre (Skogeierforeninger, rotsalg m.v.) er utgiftene til hogs" og framdrift beregnet til kr 60,- i søndre del og kr 68,- pr. m3 i nordre del. I disse tallene er sosiale utgifter med. PA grunnlag av utgiftstallene og tallene for skogeiernes egeninnsats har en beregnet driftskostnadene. For 1976 er kostnadene beregnet til kr 107,- pr. m 3 i sondre del og kr 117,- pr. m 3 i nordre del. Av dette utgjør skogkulturkostnadene henholdsvis kr 14,- og kr 12,- pr. m3. Ved beregningene av utgifter og kostnader er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskott. Detaljerte opplysninger om driftsutgiftene i skogbruket vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som kommer ut ved årsskiftet 1978/197g.

24 ND Hedmark 4.2x Tabell 1. Hovedtall for utgifter 1) i skogbruket. Ostlandet kroner, Hogst og ftamdrift, skogeiernes drifter Hogst og framdrift, drifter bortsatt til andre Blinking, måling og merking Diverse driftsutgifter Sosiale utgifter Administrasjonsutgifter Skogkultur Skogsveier Maskiner, redskaper og andre driftsmidler Sondre Nbrdre Sondre Nordre Sondre Nordre Sondre Nordre del del del del del dell del del ' , I alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er ikke meei utgiftstallene. Tabell 2. Utgifter til hogst Kroner pr. m3 framdrift. Leid arbeidskraft med arbeidstakers utstyr. Østlandet Sondre Nordre Søndre Nordre Sondre Nordre Sondre Nordre del del del del del del del del Skogeiernes egne drifterl) : Hogst Framdrift I alt OOO O OO k Drifter bortsatt til andre 2), i alt ) Ikke medregnet sosiale utgifter. 2) Medregnet sosiale utgifter. 1) Tabell 3. Beregnede driftskostnader. Ostlandet Sondre del. Nordre del Sondre del 1000 k r Nordre del Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkul turkostnader Kostnader i alt Kroner. m Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkul turkostnader Kostnader i alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er medregnet.

25 ND Hedmark 3.1 KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK HEDMARK Statistikken er 'iltarbeidd av Norske Kommuners Sentralforbund i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den gir opplysninger om sentrale forhold som angår det tekniske arbeidet i kommunene, bl.a. bygningskontroll, brannvesen, renovasjon, vannforsyning, rekreasjonsområder, 'veier og maskinpark. Svarprosenten for de enkelte postene i statistikken har variert. Et utdrag fra statistikken er tatt inn i dette heftet. Tor en videre analyse av tabellene viser en til Statistisk ukehefte nr. 41, 1977 der gjennomsnittstall for kommuner i forskjellige kommunetyper og størrelsesgrupper av kommuner er presentert. Et annet utvalg fra statistikken blir presentert i Statistiske fylkeshefte Materialet vil i sin helhet bli publisert av Norske Kommuners Sentralforbund. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, Oslo, linje 588. Standar'dtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null Tabell 1. Golvareal i kommunale bygg Hedmark Kommune Golvareal i kommunale bygg Areal Admini- Sosialleiet stra- og helse- Andre Skoler Boliger av komsjons- institu- byggb munen sjoner 0401 Hamar 0402 Kongsvinger Ringsaker 0414 Vang 1 C:4715 lii Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot () Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga-Os Tynset Alvdal Folldal

26 , ND Hedmark 3.2 Tabell 2. Veilengder. Veidekke Hedmark Veidekke på Gang- Kom- offentlig vei Kommune Riks- Pri-, Fylkes-- munale " 011e- Oljeveier veier Fast i) sykkelvate veier veier grusveier dekke dekke dekke 0401 Hamar Kongsvinger Ringsaker 0414 Vang 0415 Loten 0417 Stange 0418 Nord-Odal 0419, Sor-Odal 0420 Eidskog Grue 0425 Asnes 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Amot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0435 Tolga-Os 0437 Tynset 0438 Alvdal 0439 Folldal ) Private veier som vedlikeholdes av kommunen eller som kommunen gir tilskudd til vedlikehold av. Tabell 3. Kommunale og private vannver Hedmark Kommunale vannverk Private vannverkk leilig- Abon- Leiligsert.heter og nenter heter ag Kommune Produ- Samlet Antall ror- fritids- med Antall fritidsvann- ) lengde' hus til- vann- hus tilmengde knyttet målere knyttet 3. m /døgn Km 0401 Hamar 0402 Kongsvinger Ringsaker Vang iii, Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal.... 1: Eidskog Grue Asnes Våler i 28 i Elverum Trysil Amot 1 2 OM i Stor-Elvdal _.. 2 _ Rendalen Engerdal Tolga-Os Tynset Alvdal Folldal ) Gjelder vannverksom forsyner mer enn 100 personer. 2) Ledninger med diameter større enn 100 mm.

27 ND Hedmark 3.3x Tabell 4. Avløpsledninger. Renseanlegg. Slammengder Utslipp Hedmark anet på Lengden leilig-av avløpsheter Tal let ledninger på Kommune til- Heka knyttet Separat rense- Kombikommu- eller anlegg,' Bioloalt nisk nert glsk nål led- dobbetnin i system rensing rensing ) system 0401 Hamar 0402 Kongsvinger 23() I Km Ringsaker Vang ii Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes 566 2i Våler 0427 Elverum Trysil 0429 Amot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0435 Tolga-Os 0437 Tynset 0438 Alvdal 0439 Folldal i Kapasiteten ved kommunale renseanlegg Personekvivalenter 33 ' Kjemisk rensing a et Slam- på kommengde munale inkl. utslipp latrine til og Ap- vassdras tik') eller I fjorder 03/diagn i i ) Gjelder også leiligheter som er tilknyttet kommunal avløpsledning via felles privat ledning. 2) Gjelder uavvannet slam. 3) Tilsvarer belastningen fra en person. 200 Tabell 5. Renovasjon. Avfallsmengder. Behandlingsmetoder Hedmark Kommune 0401 Hamar 0402 Kongsvinger 0412 Ringsaker 0414 Vang 0415 Loten 0417 Stange Nord-Odal 0419 Sor-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Asnes 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Amot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0435 Tolga-Os 0437 Tynset Alvdal 0439 Folldal TaTlet på Tallet på leilighytter heter med renomed renovasjon vasjon Eiô Avfal4,z mengde') 3 m /år x X X X X X X X X X 50 X x Behandlingsmetode (avmerket med x) Depo- Opp- For- Annet nerin maling brenning X X X X 1) Ukomprimert avfall.

28 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I JANUAR 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,60 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Sosial hjemmehjelp 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Stortingsvalget 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Sør-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Laks- og sjoaurefiske 1976 Sidetall 57 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Sosialt utsyn 1977 Sidetall 215 Pris kr 15,00 (SA nr. 31) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt'og forbruk for funskjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte.* Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00. Pr. hefte 11 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte fi 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

29 ir. 3/ februar 1978 HEDMARK I NN HOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1978 Familiestatistikk 1. juli 1977 Skattestatistikk 1976 Talet på husdyr pr. 31. desember Austlandet og Agder Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1977 Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i februar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

30 ND Hedmark 3.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1978 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Hedmark fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1978 var , vel 100 storre enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med om lag Begge bykommunene i fylket hadde økt sitt folketall i fjerde kvartal og i alt i 1977, og vel halvparten av herredskommunene hadde øking i folketallet i Størst absolutt tilvekst hadde Kongsvinger og Elverum. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1978 i de enkelte kommuner, og endringene i 1977 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Hedmark Nr. Kommune Folketall 1/ Fodte Deide Endringer i 4. kvartal 1977 Inn- Ut- Tilflytting flytting vekst Folketall 1/ ,4 HEDMARK 01 Hamar 02 Kongsvinger Ringsaker 14 Vang 15 Loten 17 Stange 18 Nord-Odal 19 Sør-Odal 20 Eidskog 23 Grue 25 Asnes 26 Våler 27 Elverum 28 Trysil 29 'not 30 Stor-Elvdal 32 Rendalen 34 Engerdal Tolga 37 Tynset 38 Alvdal 39 Folldal 41 Os ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

31 ND Hedmark 3.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Hedmark Nr. Kommune Endringer i 1977 Folketall Inn- Til- 1/ ) Fodte Diode flytting flyttin vekst Folketall 1/ HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os, ) En tilbakeregning fra 1978 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

32 ND Hedmark 1.1 FAMILIESTATISTIKK 1. JULI 1977 PA grunnlag av familienummersystemet i det sentrale personregisteret har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en familiestatistikk pr. 1. juli Familieenheten er definert som en ren familiekjerne, og i tillegg er en enslig person regnet som egen familie. Personene i en familiekjerne må være registrert bosatt på samme sted, dvs. i samme bolig. Familien vil tilhøre en av følgende familietyper: 1. Mann og hustru med eller uten ugifte barn 2. Mor og ugifte barn 3. Far og ugifte barn 4. Person som er registrert bosatt uten ugifte barn og heller ikke sammen med ektefelle eller foreldre (enslig) I tabellen er det satt en aldersgrense på 20 Ar for hjemmeværende ugifte barn. Barn 20 år og over er derfor ikke regnet med ved fordelingen av familier etter antall barn. Statistikken for Hedmark viser at av de familiene i fylket bestod eller 60 prosent av ektepar med eller uten hjemmeværende ugifte barn under 20 år, og av disse var uten slike barn. Knapt familier eller knapt 4 prosent bestod av mor eller far med ugifte barn, mens eller 36 prosent var enslige personer. En mer detaljert familiestatistikk med tall for landsdeler, fylker og kommunetyper vil bli gitt i publikasjonen NOS Familiestatistikk 1977 som vil komme ut i mai.

33 ND Hedmark 1.2x Familier etter familietype og tallet på barn under 20 Ar. 1. juli Hedmark Nr. Kommune Familier i alt Ektepar med/uten barn I alt 0 barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn oa flere 04 HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnés / Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os , Mor med barn 3 b arn I alt: 1. b:arn 2 barn o nerd Far med barn 3 barn Enslige I alt 1 barn 2 barn o flere 04 HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker 14 Vang 15 Loten 17 Stange 18 Nord-Odal 19 Sor-Odal 20 Eidskog 23 Grue 25 Asnes 26 Våler 27 Elverum 28 Trysil 29 Amot 30 Stor-Elvdal 32 Rendalen 34 Engerdal 36 Tolga 37 Tynset 38 Alvdal 39 Folldal 41 Os

34 ND Hedmark 6.1 SKATTESTATISTIKK 1976 Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1976 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved.kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 15 prosent fra 1975 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatterdning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket' fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rorlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Forskottspliktige som betaler skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I Statistisk ukehefte nr. 9/78 blir det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1976 med tall for hele landet og fylkene. Oppgaver over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

35 ND Hedmark 6.2 OVERSIKT OVER SKATTEL/KNINGEN'1976. HEDMARK I ALT HAMAR KONGS VINGER RINGS AKER VANG LOTEN STANGE NORD- ODAL FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLLKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GOS NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT0000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT E1TERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE. NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN ' MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SO FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/,LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) ' KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTY1ER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER, KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

36 ND Hedmark 6.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN HEDMARK (FORTS.). SOR ODAL EIDSKOG GRUE ASHES VILER ELVERUM TRYSILEMOT FOLKETALL 1.JAN KO.MMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE H TALLET PA SKATTYTERE 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S 3.SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S 3.SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE 2.FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR FRADRAG (KOMMUNE) ' I C ,

37 ND Hedmark 6.4x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN'1976. STOR ELVDAL HEDMARK (FORTS.) ENGER RENDALEN DAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SiERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT EITERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE , B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE. NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT /NNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR ' GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTY1ER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE)

38 ND Hedmark TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER AUSTLANDET OG AGDER Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31. desember 1977 viser at det på Austlandet og i Agder var ein oppgang i talet på storfe på om lag 2 prosent i hove til same tidspunkt året for. Vinterbuskapen av sau har auka med 7 prosent medan talet på svin har minka med om lag 4 prosent frå året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Talet på husdyr. Austlandet og Agder stk uni 31. des juni 31. des. Storfe: Under 1 år Okse over 1 år Kvige over 1 år Ku I alt Sau i alt Geit i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr. Alssvin over 6 mndr I alt

39 NI) Hedmark JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER (kilde: JORDBRUKSTELLINGA 1969) Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd en tabell som fordeler jordbruksareal, husdyrhold m.v. fra Jordbrukstellinga 1969 på folketellingskretser. Tabellen inneholder oppgaver fra bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Folketellingskretser med mindre enn 3 bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, er slått sammen med nærmeste nabokrets. Folketellingskretser med så få bruk, ligger som regel i og omkring tettstedene. Jordbruksarealet er knyttet til den folketellingskretsen der brukeren bor. En del av arealet kan derfor ligge i en annen folketellingskrets enn der det er regnet med. Dette vil kunne ha en viss betydning i områder med teigblanding og mye jordleie. Mindre feil kan også oppstå når det har foregått skifte av bruker og brukeren har flyttet ut av kretsen i perioden mellom Jordbrukstellinga i 1969 og Folketellinga i Omfanget av de enkelte folketellingskretsene er beskrevet i serien Statistiske kommunehefter, Folke- og boligtelling, 1. november 1970.

40 ND Hedmark 1.2 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBlyUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER., HEDMARK KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT" OG 'KULTURBEITE POTET- ANNEN ER OG AKER GRØNN- OG SAKER HAGE STORFE NATUR- ENG OG AV FULL- 1 OVER- DISSE DYRKA AtT FLATE-. KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK FOR- SILOANLEGG MED: BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT.. HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) HAMAR KONGSVINGER 01 OG OG ' ' , ; ALT , ,, 0412 RINGSAKER ps , OG , ' OG ' OG _ OG I ALT

41 ND Hedmark 1.3 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER HEDMARK KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) POTET- ANNEN ER OG AKER GROIN- OG SAKER HAGE ENG TIL SLATT OG KULTURBEITE STORFE NATUR- ENG OG AV FULL- OVER- DISSE DYRKA ALT FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK FOR- SILOANLEGG MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 0414 VANG 1, 03, 14 OG 15 2, 04 OG OG , I ALT LOTEN / i I ALT STANGE OG / I ALT NORD- ODAL OG ; ' ' I ALT SOR- ODAL BO

42 ND Hedmark 1.4 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRiJKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER HEDMARK KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL I DRIFT, (DEKAR),HUSDYR ENG 'TIL SLATT OG STORFE KULTURBEITE POTET- ANNEN ER OG AKER GROIN- OG FULL- SAKER HAGE DYRKA NATUR- ENG OG OVER- FLATE- DYRKA AV I,DISSE ALT KYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM 1NGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 0419 SOR-ODAL (FORTS.) I ALT EIDSKOG , I ALT GRUE I OG OG I ALT ASNES i I ALT

43 ND Hedmark 1.5 jordiruksareal, HUSDYRHOyD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER HEDMARK JORDBRUkSAREAL I DRIFT (DEKAR) HUSDYR SILOANLEGG. f BRUK FOR- ENG TIL SLATT STORFE' MED BRUK NED- OG KULTURBEITE TAL, KORN EGNE AV LAGT POTET- ANNEN LET M.V.NATUR- HALM- LUTA BRUK KVAN- KRETSNR. PA ER OG AKER SAU I ALT TIL. ENG OC AV LUT- HALM MED TUM GRØNN- OG FULL- I OG SVIN FJØRFE BRUK MOD- OVER- DISSE INGS- SISTE SILO SISTE SAKER HAGE DYRKA ALT GEIT NING FLATE- KYR" AN- AR AR DYRKA LEGG (T) (TONN) 0426 VALER, * I ALT ELVERUM , I ALT , T2 4 15, _ ? TRYSIL I ALT AMOT I ALT , 41'

44 ND Hedmark 1.6 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER HEDMARK KRETSNR. JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE TAL- OG KULTURBEITE KORN POTET- ANNEN LET M.V. NATUR- PA. I ER OG AKER ALT TIL ENG OG AV GROIN- BRUK OG FULL- MOD- OVER- DISSE SAKER HAGE DYRKA ALT, NING FLATE- KYR DYRKA _ HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK MED EGNE HALM- LUT- INGS- AN- LEGG SILOANLEGG FOR- BRUK NED- AV LAGT LUTA BRUK KVAN- HALM MED TUM SISTE SILO SISTE ÅR ÅR (T) (TONN) 0430 STOR-ELVDAL I ALT RENDALEN OG I ALT ENGERDAL I ALT TOLGA- OS I ALT 617 : TYNSET , I ALT

45 ND Hedmark 1.7x JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOL M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER HEDMARK KRETSNR. JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE KORN OG KULTURBEITE POTET- ANNEN M.V. NATUR- I ER OG AKER ALT TIL ENG OG AV GROIN- OG FULL- I MOD- OVER- DISSE SAKER NING HAGE DYRKA ALT FLATE- KYR DYRKA TAL- LET PA BRUK HUSDYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 0438 ALVDAL I ALT FOLLDAL OG I ALT

46 ND Hedmark.4x REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1977 Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av Arene 1976 og 1977 var registrert (hadde plmonterte skilter ) henholdsvis og kjøretøyer i Hedmark, dvs. i begge år 6,2 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+8,4 prosent). Stigningen var storre enn for hele landet (+8,2 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,4 mot 3,7 for hele landet. Det var ved utgangen av 1977 registrert 33 flere busser i fylket enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vognvekt og lasteevne til sammen) var nær uendret de to Ar, mens tallet på lastebiler økte med 153 (+4,1 prosent). Tallet på mopeder økte med 34 (+0,3 prosent, mens tallet på motorsykler økte med 46 (+5,7 prosent), og beltemotorsykler økte med 77 (+30,6 prosent). I denne nummer av Nye distriktstall er også befolkningstall pr. 31. desember 1977 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregningen av tallet på personer pr. personbil. Kjøretøytallene er hentet fra publikasjonen "Registrerte kjøretøyer i landets kommuner pr. 31. des. 1977" utgitt av Vegdirektoratet. Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1976 ble publisert i Nye distriktstall nr. 3, Tabell 1. Registrerte kjøretøyer pr. 31. desember Kommuner. Hedmark Handelsdistrikt Kommune Kjøretoyer i alt erson er. Personer I alt pr. bil Belte- Til-, Bus- Vare- Laste- Trak- Motor- Mo- M otor- motorser biler biler torer redsk. peder sykler hengsykler m"m". ere Kongsvinger H D , Kongsvinger , Nord-Odal , Sør-Odal , Eidskog , Grue , Hamar H D , Hamar , Ringsaker , Vang , Loten , Stange , Flisa H D , Asnes , Våler , Elverum H D , Elverum , Trysil , Amot , Stor-Elvdal , Engerdal , Tynset H D , Rendalen , Tolga , Tynset , Alvdal , Folldal , Os ,7-23 ' Fylket i alt , Hele landet , Fylket i prosent av landet 6,2 5,0 4,9 4,6 5,5 10,0 7,4 10,3 5,8 3,8 8,6 Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

47 ND Hedmark 5.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1976 Tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge bosatt i Hedmark var pr. 1. oktober 1976 mot året før. Dette er en nedgang på 5 prosent, mens studenttallet for landet samlet økte med 1 prosent. Kvinneandelen blant studentene fra Hedmark var 34 prosent mot 35 prosent året for, mens den for landet samlet var 38 prosent i Det var flest studenter ved universiteter med 55 prosent, deretter fulgte pedagogiske høgskoler med 19 prosent og ingeniørhøgskoler med 14 prosent. Av studentene fra Hedmark fikk 13 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i hjemstedsfylket, 47 prosent var ved en utdanningsinstitusjon i Oslo og 10 prosent i Oppland. Selv om andelen kvinner i høgere utdanning har økt sterkt de seinere åra, viser statistikken stadig store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjoder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfelt undervisning (hovedsaklig lærerutdanning) var det 59 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 45 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 23 og 10 prosent. På klassetrinn 12 og under var det 17 prosent kvinner, mot 37 prosent på klassetrinn 13-14, 23 prosent på klassetrinn og 20 prosent på klassetrinn I 1976 ble det registrert 298 nye studenter fra Hedmark, mot 309 i Dette er en nedgang på 4 prosent, mens tallet på nye studenter for landet samlet gikk ned med 9 prosent. Foreløpige tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 1/ Endelige tall blir gitt i publikasjonen Universiteter og høgskoler som kommer ut i løpet'av våren.. Tabell 1. Studenter pr. 1. oktober 1976 ved universiteter og høgskoler, bosatt i Hedmark, etter kjønn og lærested I Lærested alt Menn Kvinner I ALT Universiteter Distriktshøgskoler Pedagogiske høgskoler Ingeniørhøgskoler Sosialskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære høgskoler Andre høgskoler

48 ND HEDMARK 5.2 TABELL 2. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I HEDMARK; ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. HEDMARK SKOLER UNI- Di- REDA- INGE- FOR ILI- ANDRE SKOLEFYLKE I ALT VERS!- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE. TIRE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- SKOLER UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT 2027 ' ' STFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD ''' 5-07 VESTFOLD l - 08 TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SOR-TRONDELAG NORD-TRONDELAG 7 " NORDLAND TROMS FINNMARK i , ols

49 ND HEDMARK 5.3 TABELL 3. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I HEDMARK, ETTER KLASSETRINN, KJØNN OG UTDANNINGENS ART. HEDMARK KJØNN OG UTDANNINGENS ART I ALT KLASSETRINN 12 OG UNDER ALT... OOOOO OSO AMOO OOOOO ne ALLMENT FAGFELT... OOOO HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL ' 7 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 41 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT MENN I ALT ALLMENT FAGFELT 28 2 HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL 5 7 HELSEVERN 71 8 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 0 USPESIFISERT FAGFELT 48 KVINNER I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING eediesseseelbeesomessemeedioesmoseme... a ADMINISTRASJON, OKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP - OG JUS 79 5 INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 58 6 SAMFERDSEL 1 7 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

50 ND HEDMARK 5.4 TABELL 4. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I HEDMARK, ETTER ALDER OG BOSTEDSKOMMUNE. HEDMARK - ALDER PR. 31 DESEMBER 1976 BOSTEDSKOMMUNE I ALT 19 AR OG 20 AR 21 AR 22 AR 23 AR 24 AR UNDER AR - 30 AR OG OVER HELE FYLKET HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER VANG LOTEN STANGE NORD-ODAL SOR-ODAL EIDSKOG GRUE ASN ES VALER ELVERUM TRYSIL MOT STOR-ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA OG OS TYNSET ALVDAL FOLLDAL TABELL 5. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I HEDMARK, ETTER SKOLESLAG OG BOSTEDSKOMMUNE. HEDMARK SKOLER - UNI- DI- PEDA- INGE- FOR Milt- ANDRE BOSTEDSKOMMUNE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISK ENIOR-SOSIAL- VIDERE- TARE HØG- TETER HØG- HØG- HØG- SKOLER UTDANNING HØG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE HELE FYLKET HAMAR 0402 KONGSVINGER RINGSAKER VANG LOTEN STANGE NORD-ODAL SØR-ODAL EIDSKOG GRUE ASNES VAIER ELVERUM TRYSIL AMOT STOR-ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA OG OS TYNSET ALVDAL FOLLDAL

51 ND Hedmark 5.5x Tabell 6. _Nye studenter ved universitetene bosatt i Hedmark etter kjønn og lærested Hedmark Lærested I alt Menn Kvinner I ALT Norges landbrukshøgskole 16 9 Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet 4 3 Norges veterinærhøgskole. 1 - Arkitekthøgskolen i Oslo - 1 Norges idrettshøgskole 1 4 Musikkhøgskolen - 2 Statens kunstakademi 2 11 Universitetet i Bergen 7 11 Norges Handelshøyskole 6 6 Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromso

52 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I FEBRUAR 1978 I serien Norges Offisielle statistikk (NOS): Skogstatistikk 1976 Sidetall 121 Pris kr 13,00 Utdanningssttistikk Oversikt 1. oktober 1975 Sidetall 111 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 More og Romsdal Sidetall 247 Pris kr 13,00 Jordbruksstatistikk 1976 Sidetall 139 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1976 Sidetall 59 Pris kr 11,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1976 Sidetall 49 Pris kr 9,00 Veterinærstatistikk 1976 Sidetall 79 Pris kr 11,00 Økonomisk utsyn over året 1977 Sidetall 148 Pris kr 20,00 Elektrisitetsstatistikk 1976 Sidetall 95 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 165.Pris kr 13,00 I serien Artikler (ART): Mediabruk som fritidsaktivitet Sidetall 33 Pris kr 9,00 (ART nr. 100) The Effect on Consumption of Household Size and Composition Sidetall 37 Pris kr 9,00 (ART nr. 101) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

53 Jr. 4/78 3. april 1978 HEDMARK INNHOLD Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1977 Industristatistikk 1976 Jordbruksavling 1977 Kjøtkontrollen 1977 Videregående skoler 1. oktober 1976 Elever pr. 1. oktober 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mars 1978 Statistisk Sentralbyrå hes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

54 ND Hedmark 3x STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN OG ALDER I VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av Mottatte kopier av folkeregistrenes magnetbåndregistre laget statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune i Hedmark. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikken omfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr. 1. januar 1977 ble sendt folkeregisteret i mars Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

55 ND Hedmark lx REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Hedmark da var 120 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (3 300 kvinner) i industri og (250 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal 1977 er dette en nedgang på 65 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 250 i industri og en oppgang på om lag 100 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 4. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 10 i bergverksdrift, en nedgang på 300 i industri og en oppgang på om lag 400 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker.i Statistisk ukehefte nr. 10, Regional sysselsettingsstatistikk. 4. kvartal og 4. kvartal Hedmark Arbeidskontordistrikt Næring 4.kvartal kvartaT kvartal /11-28/11 22/8-28/8 21/11-27/11 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner HEDMARK 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (147) (218) (256) (196) (121) 041 Hamar og 2 Bergverk Hedmarks- 3 Industri bygdene 5 Bygg og anlegg (45) (93) (93) (93) (46) 042 Kongsvinger 2 Bergverk og omland 3 Industri Bygg og anlegg (1 134) (34) (1 175) (39) (1 248) (49) (25) (25) 043 Sør-Osterdal 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (45) Trysil og 2 Bergverk Engerdal 3 Industri Rygg og anlegg 175 (11) 160 (5) 197 (6) (5) (1) 046 Nord-Osterdal 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 409 (6) (70) (17) (16) (8) 047 Solør 2 Bergverk 36 distrikt 3 Industri Bygg og anlegg (492) (14) (536) (13) 588 (18) (12) (6)

56 ND Hedmark 7.1 INDUSTRISTATISTIKK Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1976 viser at 701 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Hedmark i Dette var 7 bedrifter og 442 sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1976 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1975, dvs. en økning på 13,9 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en okning på 11,8 prosent fra 1975 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 8,8 prosent fra året for, mot 12,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene (Ate med 7,7 prosent, mot 26,1 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene på kontinentalsokkelen utenfor, var økningen 3,3 prosent.) I 1976 hadde Hedmark en andel på 4,9 prosent av bedriftene, 3,9 prosent av sysselsettingen, 3,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,7 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Ringsaker kommune både flest store bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1976 som ventes A foreligge i april-mai Tabell 1. Hovedtall Alle bedrifter. Hedmark ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi. Mill.kr Bearbeidingsverdi u u Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. Hedmark ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. Hedmark i prosent av hele landet ) 4,8 Bedrifter Prosent 4,9 4,9 4,8 4,9 Sysselsatte 3,7 3,7 3,8 3,8 3,9 Bruttoproduksjonsverdi 3,5 3,4 3,4 3,2 3,2 Bearbeidingsverdi 3,3 3,3 3,3 2,9 2,8 Bruttoinvestering 2,4 2,4 2,0 1,9 1,7 1) Foreløpige tall.

57 ND Hedmark 7.2 Tabell 4. Hovedtall Store bedrifter. Hedmark ) Bedrifter Sysselsatte E Lønn 3) Mill.kr Sosiale utgifter i. alt Bruttwroduksjonsverdi 4 ) Ny def Bruttoproduksjonsverdi4) Gml. def Bearbeidingsverdi 5 ) Ny def Bearbeidingsverdi 5 ) Gml. def Bruttoinvestering.. 6) Anskaffelse av varige driftsmidler ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi t Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser t salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Store bedrifter. Hedmark Sysselsettingsgrupper/kjennemerker Under og over I alt Bedr Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss, C C ) ) Foreløpige tall.

58 ND Hedmark 7.3 TABELL 6. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG KOMMUNE. STORE BEDRIFTER. BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO BRANN VARE- FYLKE/KOMMUNE BE- SYSSEL- PROD. BEIDINGS- LØNN OG INVES- FORS. BEHOLD DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING VERDI NING PR. UTGIFTER KR HEDMARK HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER YANG LOTEN STANGE NORD- ODAL SOR- ODAL EIDSKOG GRUE OSNES VALER ELvERUM TRYSIL AMOT STOR- ELVDAL RENDALEN. 2 : :.. : : : 0434 ENGERDAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL 2 : : : : : : 0441 OS ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

59 ND Hedmark 7.4 TABELL 7. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NKRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BRUTTO- BEAR- OPPTJENT BRUTTO- VARE- BE- SYSSEL- PROD. BEIDINGS- LONN 04 INVES- BEHOLD- DRIFTER SATTE VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER i000 KR HEDMARK BERGVERKSDRIFT BERGVERKSDRIFT ELLERS BRYTING OG UTVINNING AV STEIN, GRUS OG SAND BRYTING AV BYGNINGS- OG MONUMENTSTEIN UTVINNING AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINNING AV GRUS OG SAND BRYTING OG UTVINNING ELLERS INDUSTRI PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV NIRINGSMIDLER..., SLAKTING OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKT/NG... 3 : : : ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV ME/ER/VARER MEIERIER.., PROD. AV KOND. MJØLK, TØRRMJØLK OG KASE/N 1 : KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER 2 : PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BRØD- OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV ANDREBAKERVARER... 1 'g.. : PRODUKSJON AV SJOKOLADE OG SUKKERVARER - :.' -. : 3121 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV ERENNEVIN OG VIN. 4 BRYGGING 3133 AV OL.. 1.' -.. : :41' r0g PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER SOM AV TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR SOM AV UTSTYRSVARER SOM AV ANDRE TEKSTILVARER, UNNTATT KLÆR 2... : PRODUKSJON AV TRIKOTASJEVARER PRODUKSJON GOLVTEPPER, -MATTER OG -RYER : 3219 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ELLERS PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST PROD. AV ARBEIDS- OG BESKYTTELSESKLÆR PROD. AV YTTERTØY FOR HERRER OG GUTTER * PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV KLER ELLERS PRODUKSJON AV HODEPLAGG PRODUKSJON AV KLÆR AV LÆR OG SK/NN PRODUKSJON AV KLÆR AV PELSSKINN 1... :. 1M PRODUKSJON AV LÆR OG LÆR- OG SKINNVARER, 3231 UNNTATT KLÆR OG SKOTØY PRODUKSJON AV LIER 3233 PRODUKSJON AV REISEEFFEKTER PRODUKSJON AV SKOTØY 2 ; 33 PRODUKSJON AV TREVARER ' 331 PROV. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT. AV TRE SAG/NG OG HØVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER 2 : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS ; PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TREIMPREGNERING PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER ; ; 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS ' ' : " 332 PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER PRODUKSJON AV INNREDNINGER 2... : * ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

60 ND Hedmark 7.5 TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NKRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE DRIFTER SYSSEL SATTE BRUTTO.. BEAR OPPTJENT BRUTTO VARE PROD. BEIDINGS LONN OG INVES BEHOLD VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING NING PR. UTGIFTER KR 34 TREFOREpLING, GRAF/SK PRODUKSJON OG FOOLAGS VIRKSOPHET TREFOREDLING eoes mei PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV TREMASSE PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP PRODUKSJON AV TREFIBERPLATER PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPEMBALLASJE PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPPVARER ELLERS GRAF/SK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG TIDSSKR 1 : ANNEN TRYKK/NG BOKBINDING I 3422 FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AVISER FORLEGGING AV TIDSSKRIFTER OG UKEBLADER ' " '- ". :.. ' :.... "- : - : : : :. 35 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER 16 ' 351 PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL ANNEN PROD. AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG FORB : 352 PRODUKSJON AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER 3522 PRODUKSJON AV FARMASØYTISKE PRODUKTER PROD. AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER ELLERS ANNEN FROD.AV KJEMISK TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER ANNEN FROD. AV JORDOLJE OG KULLPRODUKTER 1 :. 355 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER... 1 : REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER 1 : 3692 PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER ELLERS STEINBEARBEIDING PRODUKSJON AV BETONG PRODUKSJON AV BETONGVARER ANNEN PRODUKSJON AV JORD OG STEINVARER pr9doksjon AV METALLER PR9qUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER STOP/NG AV JERN OG STAL PRODUKSJON AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER VALSING AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER STØPING AV IKKE JERNHOLDIGE METALLER :1 :. : '- -. e- : ' '' : * % :3 :19: ' ! ' : *. :. 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

61 ND Hedmark 7.6x TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL -ETTER FYLKE OG NARINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE BE DRIFTER SYSSEL SATTE BRUTTO BEAR OPPTJENT BRUTTO PROD. BEIDINGS LØNN 06 INVES VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE TERING UTGIFTER BEHOLD NING PR PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER KR PRODUKSJON AV METALLVARER... A PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTØY, LASER OG BESLAG. 2. : PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER 1 :. : PROD. AV HANDVERKTØY, LASER OG BESLAG 1 :. : PRODUKSJON AV MØBLER AV METALL. ' 4 : : ' : 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJDNER ; PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS PRODUKSJON AV ME1ALLEMBALLASJE 1 : PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR 2...' : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER PRODUKSJON AV MASKINER PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER... 5 : PROD. AV MASKINER FOR TRE OG METALLBEARB 1.. : : : PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS PRODUKSJON AV ANDRE INDUSTRIMASKINER... PRODUKSJON AV MASKINER ELLERS... REPARASJON AV MASKINER... PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER :13Ig ; ; PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD PROD. AV SIGNAL, RADIO O.A. TELEMATERIELL 3 : PROD.AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER 1. : :. : : 3839 PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATER/ELL PRODUKSJON 384 AV TRANSPORTMIDLER BYGGING AV FARTØYER... 2 : BYGG/NG AV RATER 2. ".. -" : 3842 PRODUKSJON OG REPARASJON AV JERNBANE OG SPORVOGNMATERIELL... 1 REP. AV JERNBANE OG SPORVOGNMATER/ELL 1 : :.! PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV GULL OG SOLVVARER PRODUKSJON AV SPORTSART/KLER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON N M 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

62 ND Hedmark 2.1 JORDBRUKSAVLING 1977 Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk visep at kornavlinga i Hedmark var tonn i Av dette var tonn kveite, tonn bygg og tonn havre. Kornavlinga pr. dekar er utrekna til 367 kg i Det er 13 prosent meir enn året for og 14 prosent meir enn gjennomsnittet for dei siste 8 Ara. Potetavlinga er utrekna til tonn i 1977 mot tonn året for. Utrekna pr. dekar var potetavlinga kg i 1977, kg i 1976 og kg i gjennomsnitt for Ara frå og med Avlinga frå eng til slått er utrekna til tonn tort høy. Gras til silo og til oppföring ferskt er då omrekna til tort Ivy. Av engavlinga blei 80 prosent hausta ved første slått og 20 prosent ved etterslått. Ved første slåtten blei avlinga frå 51 prosent av arealet torka til høy, avlinga frå 46 prosent av arealet blei lagd i silo, medan resten av avlinga frå forste slatten blei föra opp fersk. Engavlinga pr. dekar er utrekna til 640 kg tort høy i 1977 mot 559 kg i 1976 og 592 kg i gjennomsnitt for åra I 1977 blei halmen hausta fra 12 prosent av kornarealet, mot 22 prosent i Gjennomsnittet for Ara var 14 prosent. Halmavlinga pr. dekar som blei hausta var 224 kg i 1977, 148 kg i 1976 og 205 kg som gjennomsnitt for perioden Gjennomsnittsavlinga for alle jordbruksvekstar (utanom beite) er utrékna til 336 föreiningar pr. dekar i Det er 13 prosent meir enn året for og 11 prosent meir enn gjennomsnittet for ara frå og med Avlingsstatistikken byggjer på oppgåver frå eit tilfeldig utval av bruk og gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet er publisert i Statistisk ukehefte.

63 ND Hedmark 2.2x Tabell 1. Jordbruksavling. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Hedmark Vekst Samla avling Gj.snitt 1976 pr. år Tonn Avling pr. dekar Gj.snitt pr. årl) Kg Korn og erter til mogning i alt Av dette: 369 Kveite Bygg Havre Oljevekstar til mogning Potet Rotvekstar i alt Gronför og silovekstar i alt 2) Av dette: Eittarig raigras 2 ) Förmergkål 2 ) Kornvekstar 2 ) Oljevekstar 2 ) Hoy 3) ) Halm ) 148 5) 224 5) f.e Avling i alt6) ) ) Uveid gjennomsnitt. 2) Råvekt. 3) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til ivy. Etterslått er tatt med. 4) Gj.snitt for ) Avling pr. dekar hausta areal. 6) Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, gronför og silovekstar, eng til slått og halm hausta til för. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljefro, 4,5 kg potet, 10 kg förnepe og kålrot, 9 kg förbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg förmergkål og kornvekstar til gronför, 12 kg oljevekstar til gronför, 2,2 kg hew og 4 kg halm. F.e. Tabell 2. Eng til slått. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Hedmark Engarealet etter bergings- Nedlagt silomate Ar ved forste slått för av gras Samla hoyavlingl) Forste Etter- Föra opp og gronförslått slått ferskt vekstar I alt Hoy Silo tonn 1 Prosent f ferdig masse ) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy.

64 ND Hedmark 6x KJØTKONTROLLEN 1977 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjotkontrollen viser at det i Hedmark blei kontrollert tonn slakt i 1977, mot tonn i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinmrane. Av det kontrollerte slaktet i 1977 var det heile slakt av ku (5 200 i 1976), heile slakt av kvige/okse (6 700 i 1976), heile slakt av kalv (2 400 i 1976), heile slakt av sau ( i 1976), heile slakt av svin, om lag det same som i 1976 og 1,7 millionar heile slakt av fjørfe (1,4 millionar i 1976). Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1977 var 292 kg for hest, 232 kg for ku, 201 kg for kvige/okse, 62,5 kg for kalv, 20,0 kg for sau og lam og 80,2 kg for svin. Detaljerte opplysningar om kjøtkontrollen blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1977, som kjem i slutten av Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Hedmark l). Forstegongskontrollerte godkjende slakt Ar- Kontrollområde Hest Ku Kvige/ okse Heile slakt av Kalv Sau Svin Fjørfe Rein 1 alt godkjende slakt Tonn Hamar Elverum Tynset Andre kontrollområde , 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Hedmark. Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Hedmark. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Hest Ku Kvige/ okse Kalv Sau Svin Rein ,1 227,8 181,1 55,8 20,5 78,2 35, ,2 226,3 194,9 64,0 20,1 80,1 38, ,2 231,7 201,4 62,5 20,0 80,2 36,3 1) Sjå note 1, tabell 1.

65 ND Hedmark 4.1 VIDEREGAENDE SKOLER 1. OKTOBER 1976 Tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at ved de i alt 43 videregående skolene i Hedmark fylke var det elever 1. oktober 1976, av dette menn og kvinner. Det var elever ved skoler under lov. om videregående opplæring l), 442 elever ved folkehøgskoler, 240 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 425 elever ved fagskoler for landbruket og 110 elever ved videregående skoler ellers. Bare 2,3 prosent av elevene ved skoler under lov om videregående opplæring kom fra andre fylker enn Hedmark. Ved de øvrige videregående skoler utgjorde derimot innslaget fra andre fylker hele 49,1 prosent av elevene. I alt elever fra Hedmark fylke var i utdanninger under lov om videregående opplæring, av dette menn og kvinner. Av disse fikk eller 56,6 prosent utdanning på grunnleggende trinn (klassetrinn 10). En fordeling etter studieretning viser at elever eller 52,7 prosent fikk utdanning innen studieretning for allmenne fag, elever eller 21,7 prosent innen studieretning for håndverk og industri og 780 elever eller 13,3 prosent innen studieretning for handel og kontor. Kvinnene utgjorde 54,9 prosent av elevene innen studieretning for allmenne fag og 47,7 prosent av elevene innen yrkesfaglige studieretninger. Av de'3 093 elevene som var i utdanning innen studieretning for allmenne fag gikk 4,8 prosent på skole utenom bostedsfylket. Innen yrkesfaglige studieretninger var andelen 11,1 prosent. Innen studieretning for fiskeri og sjøfart gikk alle elevene på skole utenom bostedsfylket. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 5, Form/rig vil en del fylkestall og tall for hele landet bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler som vil komme ut i løpet av våren. Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober Hedmark Skoleslag Elever Skoler Lærere Time- Eierforhold Hellærer- I alt Menn Kvinner I alt Fylke/ Pri- I alt stil- Stat stilling komm. vat ling I ALT Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Fagskoler for landbruket Landbruksskoler Hagebruks- og gartnerskoler Skogbruksskoler Andre fagskoler for landbruket Videregående skoler ellers Befalsskoler Andre videregående skoler ) Skoler der flertallet av elevene er i utdanninger som'faller inn under lov om videregående opplæring.

66 ND Hedmark 4.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober Hedmark Skolekommune Kjonn Skoler Elever Bosatt i alt i alt Menn Kvinner i sko16- kommunen Bosted Bosatt i andre kommuner i Hedmark Elever fra andre Bosatt fylker i utenfor prosent Hedmark av elever i alt VIDEREGAENDE SKOLER I ALT ,5 Skoler under lov om videregående opplæring ,3 Hamar ,0 Kongsvinger ,1 Ringsaker ,3 Stange Åsnes ,1 Våler ,4 Elverum ,5 Trysil 2 163, ,3 Åmot Stor-Elvdal ,6 Tynset ,5 Alvdal ,3 Andre videregående skoler ,1 Hamar ,9 Kongsvinger ,0 Ringsaker ,4 Vang ,1 Stange ,0 Sor-Odal ,0 Åsnes ,6 Våler ,6 Elverum ,0 Amot ,7 Stor-Elvdal ,0 Alvdal ,5

67 ND Hedmark 4.3 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket etter kjønniklassetrinn og studieretning. 1. oktober Hedmark Studieretning I alt Kjønn Menn Kvinner Klassetrinn 10 og 13 og lavere høyere ELEVER I ALT Allmenne fag Estetiske fag Handel og kontor g5 22 Håndverk og industri Fiskeri og sjøfart Sosial-oghelsefag Husholdningsfag Idrettsfag Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring, bosatt i fylket etter studieretning. Skolefylke. 1. oktober Hedmark Skolefylke I alt All- Este- Handel menne tiske og fag fag kontor Studieretning for Håndverog hold- Idretts- Sosial- Hus- Fiskeri og sjøfart og industri fag helse- nings- fag fag ELEVER BOSATT I HEDMARK I ALT AV DETTE: PA SKOLE I HEDMARK PA SKOLE I Østfold Akershus ) Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Manglende oppgaver over bosted for elevene ved en del av Osloskolene gjor at tallene for Oslo vil være litt for lave.

68 ND Hedmark 4.4x Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring, bosatt i fylket etter kjønn/skolested og utdanningens art (allmennfaglig/yrkesfaglig studieretning). Bostedskommune. 1. oktober Hedmark Bostedskommune og utdanningens art (allmennfaglig/yrkesfaglig studieretning) Elever i alt ever Skolested på skole Gikk på utenom Gikk på Gikk på skole i bosteds- Menn Kvinner skole skole i andre fylket i utenom bosteds- kommuner prosent bostedskommunen i bosteds- av elevfylket fylket er i alt HELE FYLKET ,8 Allmennfaglig studieretning = A ,8 Yrkesfaglig studieretning = Y ,1 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal A ,2 Y ,8 A ,8 Y ,7 A ,2 Y ,2 A ,8 Y146, ,2 A ,0 Y ,0 A ,3 Y ,2 A ,8 Y ,0 A ,2 Y ,5 A ,9 Y ,9 A ,2 Y ,2 A ,7 Y ,6 A ,3 Y ,9 A ,7 Y ,9 A ,0 Y ,0 A ,5 Y ,9 A ,8 Y ,5 A ,1 Y ,1 A ,0 Y ,5 Os ) A ,3 Tolga) Y ,2 Tynset Alvdal Folldal A ,8 Y ,1 A Y ,7 A ,3 Y ,7

69 ND Hedmark 5.1 ELEVER PR. 1. OKTOBER 1976 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at i alt personer bosatt i Hedmark var i utdanning 1. oktober Av disse var elever i grunnskolen, i videregående skoler og var elever ved universiteter og høgskoler. Hedmark har en vesentlig høyere andel av sine åringer i utdanning enn landsgjennomsnittet. Av alle bosatte i Hedmark i alderen år var 62,9 prosent i utdanning mot 56,7 prosent for hele landet. I aldersklassen år var den tilsvarende elevandel 11,5 prosent og dette var lavere enn landsgjennomsnittet som var på 13,3 prosent for denne aldersklassen. En fordeling etter kjønn viser at kvinnene utgjorde 48 prosent av elevmassen i Hedmark over 15 år. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet som var på 46 prosent. Ser en på 16 åringer bosatt i Hedmark så var 87,7 prosent av kvinnene i utdanning mot 86,0 prosent av mennene. I hele aldersklassen år var andelen under utdanning henholdsvis 61,1 prosent for kvinner og 53,9 prosent for menn. I aldersklassen år har forholdet snudd seg og de tilsvarende elevandeler er 9,8 prosent for kvinner mot 13,0 prosent for menn. Tabell 1. Elever bosatt i fylket etter kjønn og skoleslag. Bostedskommune. 1. oktober Hedmark Bostedskommune I alt Elever i alt niver- Videre- Grunn- siteter ) gående skolerl og skoler I alt Prosentandel kvinner Uni ver- Grunn Videre- siteter gående skolerl) gog hogskoler skoler HELE FYLKET2) ,2 48,3 51,8 33,5 Hamar ,9 49,7 51,9 37,3 Kongsvinger ,5 48,9 50,9 34,4 Ringsaker ,5 47,3 47,5 30,9 Vang ,8 49,8 53,6 31,9 Loten ,1 48,1 50,8 37,3 Stange ,2 48,5 48,6 42,9 Nord-Odal ,0 45,2 53,4 32,3 Sor-Odal ,7 47,4 59,6 32,3 Eidskog ,7 48,8 57,2 28,6 Grue ,1 47,3 51,9 24,6 Asnes ,1 49,2 55,0 29,9 Våler ,0 48,3 58,6 24,5 Elverum ,2 48,4 53,1 32,6 Trysil ,5 49,5 51,5 37,5 Amot ,8 50,2 53,7 33,9 Stor-Elvdal ,2 46,9 50,8 20,6 Rendalen ,5 49,9 54,4 20,8 Engerdal ,0 46,9 55,4 17,6 Os Tolga ,9 52,2 56,3 32,0 Tynset ,7 46,1 48,0 34,6 Alvdal ,3 46,2 56,8 51,5 Folldal ,3 45,7 57,1 20,8 1) Elever i klasse er fordelt etter skolekommune. 2) Inkl. elever i spesialskoler som ikke er fordelt etter kommune.

70 ND Hedmark 5.2x Tabell 2. Elever 16 dr og over bosatt i fylket etter kjønn og alder. Bostedskommune. 1. oktober Hedmark B,stedskommune I alt Elever i alt år år Av dette kvinner 30 år og over" I alt år år HELE FYLKET I PROSENT AV REGISTRERT ARS- KULL 58,9 11,5 0,4 61,1 9,8 0,4 Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal _ Os Tolga ) Tynset Alvdal Folldal Uoppgitt 2) ) 1) Regnet i prosent av alle bosatte, år. 2) Omfatter elever ved spesialskoler og 9. klasse i grunnskolen. 30 år og lx over I

71 SU 16x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MARS 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rutebilstatistikk 1975 Sidetall 61 Pris kr 11,00 serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Levestandard for private husholdninger Sidetall 64 Pris kr 11,00 (ART nr. 102) Lønnsforholdene for ansatte i bank, forsikring og statstjeneste Sidetall 45 Pris kr 9,00 (ART nr. 104) Husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet Sidetall 66 Pris kr 11,00 (ART nr. 105) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

72 r. 5/78 2. mai 1978 HEDMARK INNHOLD Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn Skattestatistikk Korrigerte tall Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og 1977 Byggearealstatistikk ForelØpige tall Sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn og 1977 Omsetnad av faste eigedomar i 1977 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Avsluttet grunnskoleutdanning våren 1976 Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i april 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

73 ND Hedmark 7.1 SKATTESTATISTIKK PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1976 viser at av fylkets personlige skattytere hadde 35 prosent en inntekt under kroner, 30 prosent en inntekt mellom og kroner, 24 prosent en inntekt mellom og kroner, 9 prosent en inntekt mellom og kroner og 2 prosent en inntekt på kroner eller mer. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt inntekts- eller formuesskatt til stat eller kommune eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. Fellesliknede ektefeller er slått sammen til en skattyterenhet. Skattyteren er registrert i bostedskommunen med sin samlede inntekt uansett hvor denne er opptjent eller skattlagt. Inntekten er definert som nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen(e) så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er eventuelle beløp for pensjonsgivende inntekt nyttet. Nettoinntekt (eventuelt pensjonsgivende inntekt) ved sjomannsskatteordningen er lagt til. Nettoinntektstallene omfatter arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. Til fradrag er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pensjonspremier og pliktig underholdsbidrag. Oppgavene over pensjonsgivende inntekt omfatter brutto arbeidsinntekter og netto næringsinntekter. I Statistisk ukehefte nr. 18, 1978 blir det tatt inn en oversikt over personlige skattytere i 1976 fordelt etter inntekts- og formuestrinn for hele landet sett under ett. Mer detaljerte resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

74 ND Hedmark 7.2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN HEDMARK I ALT HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER VANG LOTEN INGEN INNTEKT KR PP A r PP 6 pop PP ,60 34 PP Is PI II PI PP PP PI PI PP II II r, PI PP , PI oop PP PI PI II PI OG OVER SUM , 3116 STANGE NORD-ODAL SOR-ODAL EIDSKOG GRUE ASHES INGEN INNTEKT KR II II PP II PP II II PI II PP II PI II PP PI PP PP II PP PP II PP II II II PP OG OVER SUM

75 ND Hedmark 7.3x. PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN HEDMARK. (FORTS.) VALER ELVERUM TRYSIL AMOT STOR-ELVDAL RENDALEN INGEN INNTEKT 25, KR 100-1, II PI PP II II II II II II II I, II II II P' III IF ?, II PI PI II ;, OP IP OG OVER SUM ENGERDAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS INGEN INNTEKT KR PI IF PI OP PO PI PI OG OVER SUM

76 ND Hedmark 5.1 SKATTESTATISTIKK KORRIGERTE TALL Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut korrigerte tall fra skattestatistikken for inntektsåret Tilsvarende tall publisert i Nye distriktstall nr. 3, 1978 utgår dermed. Tallene er korrigert fordi det er oppdaget en del feil i grunnlagsmaterialet for etterskottspliktige skattytere. Tallene for personlige skattytere (forskottspliktige og sjøfolk) er ikke endret. Statistikken viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten ate med 15 prosent fra 1975 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjofolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter ikke be.* som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, mringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Forskottspliktige som betaler skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I Statistisk ukehefte nr. 18, 1978 blir det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1976 med korrigerte tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

77 ND Hedmark 5.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN HEDMARK I ALT HAMAR KONGS VINGER RINGS AKER VANG LOTEN STANGE NORD- ODAL FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER il ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFoRMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKT/GE AV DISSE INNENBY(ED)S NETTOINNTEKT PLUSS SIERFRADRAG,1000 KR ;g1 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJ8FOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORPUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT E1TERSKOTTSPLIKT/GE FORSKOTTSPLIKTIGE SJ8FOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORmUESSKATT B.INN1EKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTI3E SJ6FOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEOLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATT YTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

78 ND Hedmark 5.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN HEDMARK (FORTS.) SIR ODAL EIDSKOG GRUE *SNES VIILER ELVERUM TRYSIL AmOT FOLKETALL 1.JAN KOMmUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOF0LK NETTOF0RMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SIERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSpLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKT1GE AV DISSE INNENBY(WS SJOFOLK KOMmUNESKATT,1000 KR A.FORmuESSKATT 1.ETTERSK0TTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT LETTERSK0TTSPLIKTIGE T 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK , ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETT0FORMuE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMuNESKATT,1000 KR A.FORmuESSKATT INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1090 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJ0FOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN medlemsavgift,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAGI SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPAR/NG/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE F0RSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD F0RSK0TTsPLIKTIGE SJOF0LK SKATTERI ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG medlemsavgift,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.iNNBYGGER FOR PERSON LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLASS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)s PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) TS ,3.; g

79 ND Hedmark 5.4x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN HEDMARK (FORTS.) STOR ENGER ELVDALREND ALEN DAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN8Y(GO)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN8Y(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTI 6 E NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN medlemsavg/ft,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INN8YGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SAR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GO)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE)

80 ND Hedmark 1.1 PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT 1976 OG 1977 Elektrisitetsproduksjonen i Hedmark i 1977 var på mill.kwh ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 19,5 prosent fra Økningen i produksjonen var størst i juli med hele 150,8 prosent, mens det var en nedgang i april med 51,9 prosent. Fylkets månedsproduksjon satt i forhold til total månedsproduksjon i landet varierte fra 0,8 prosent i april 1977 som lavest til 3,6 prosent i juli som høyest. Tall for hele landet i 1976 er gitt i Statistisk ukehefte nr. 14, 1978, og for 1977 i SU nr. 10, Tabell 1. Produksjon av elektrisk kraft. Hedmark Måned Produksjon Produksjon i prosent av Endring 1) hele landet i prosent ) Mi11.14h Prosent Produksjon i prosent av fylkets totale produksjon ) Januar ,5 1,4 1,2 11,1 7,1 Februar ,8 1,4 1,3 10,5 6,6 Mars ,8 1,4 1,3 10,9 6,9 April ,9 1,5 0,8 9,9 4,0 Mai ,8 1,3 2,2 7,4 9,3 Juni ,8 1,4 2,0 7,3 8,0 Juli ,8 1,2 3,6 5,5 11,5 August ,9 0,8 2,7 4,6 9,2 September ,3 1,2 2,0 7,4 8,2 Oktober November Desember ,6 40,9 29,7 1,3 1,3 2,1 1,8,6 8,3 9,8 8,6 10,2 8,5 9,2 Aret ,5 1,3 1,8 100,0 100,0 1) Foreløpige tall.

81 ND Hedmark 1.2x Tabell 2. Enkelte hovedtall for kraftforsyning ). Hedmark Enhet Fylket i alt y ets prosentandel av hele landet Kraftstasjoner i alt Vannkraft Varmekraft Kraftmaskiner (turbiner Kraftmaskiner (turbiner), ytelse Generatorer, ytelse Antall MW MVA ,2 3,4 2,9 1,6 1,5 15 Overførings- og fordelingsanlegg 711,2 i alt KM 7,0 Luftledninger ,0 7,7 Jordkabler 1 229,9 3,5 Sjøkabler 3,3 0,2 Produksjon av elektrisk kraft i alt Vannkraft Varmekraft Fastkraftforbruk i alt Treforedling Kraftintensiv industri Bergverk og industri ellers Transport Anleggskraft Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Husholdninger og jordbruk GWh li , , ,3 77 2, ,4 25 4,5 5 1, , , ,0 Fastkraftforbruk i alt prosentvis fordelt på forbrukergrupper Pst. 100,0 Treforedling 5,2 Kraftintensiv industri Bergverk og industri ellers 19,1 Transport 1,7 Anleggskraft 0,3 Privat tjenesteyting 10,6 Offentlig tjenesteyting 9,8 Husholdninger og jordbruk 53,3 Tilfeldig kraft til elektrokjeler GWh 120 Bruttoinvestering (anskaffelse : salg) i alt Mill.kr 88,1 Produksjonsanlegg 37,8 Overføringsanlegg 10,4 Fordelingsanlegg 31,1 Annet.. 8,7 4,7 2,5 2,1 1,2 4,8 3,8 Reparasjoner i alt 23,4 Produksjonsanlegg 1,4 Overføringsanlegg 0,7 Fordelingsanlegg 20,4 Annet 0,9 Kilde: NOS Elektrisitetsstatistikk. 1) Tall for 1975 er gitt i Nye distriktstall nr. 5, Hedmark.

82 ND Hedmark 3.1 BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1977 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Hedmark. Tilsvarende tall for 1976 var Størst stigning i tallet på fullførte boliger hadde kommunene Elverum (101), Hamar (62) og Sør-Odal (31), mens kommunene Amot (-60), Ringsaker (-36) og Vang (-33) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger fra 1976 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Hedmark i 1977 fullført m 2 golvflate. Dette er en stigning på 59 prosent fra Av den fullforte golvflaten i 1977 gikk 35,1 prosent til bergverksdrift og industri, 13,2 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring, 1,1 prosent til hotell- og restaurantdrift, 16,4 prosent til undervisning og forskning, 13,2 prosent til helse- og veterinærvesen, 2,6 prosent til offentlig administrasjon og 18,4 prosent til annen virksomhet. Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1977 vil foreligge ved utgangen av året 1978.

83 NU Hedmark 3.2x FULLFORTE BYGG ETTER BRUKERENS WIRING OG KOMMUNE FORELØPIGE TALL.HEDMARK BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR: FYLKE KOMMUNE ---.I. ANTALL BOLIG BER6- VAREHAN HOTELL UNDER HELSE OFFENT ANNEN FLATE VERKS DEL,BANK, OG VISNING OG LIG VIRKSOM I ALT LEIL/G Hive DRIFT OG FINANS OG RESTAU OG FORSK VETERI ADMINI 1) HETER LER INDUSTRI FORSIKR. RANTDR. NING NARVESEN STRASJON HET 2 04 HEDMARK ' HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER VANG LOTEN STANGE NORD-00AL SOR ODAL EIDSKOG GRUE ASNES VALER ELVERUM TRYSIL AMOT ' 0430 STOR ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA TYNSET d ALVDAL FOLLDAL ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

84 ND Hedmark 8.1 SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN OG Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1977 var regulativlonte tjenestemenn, menn og kvinner med arbeidsted i Hedmark. Tilsvarende tall for 1. oktober 1976 var tjenestemenn i alt, menn og kvinner. Vegadministrasjonen i fylkene har for en del av sine sysselsatte rapportert uoppgitt arbeidsstedskommune. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjenestemenn i Forsvaret. I 1976 og 1977 omfattet Forsvaret henholdsvis og tjenestemenn på landsbasis. Sysselsettingsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannsregister som omfatter statsansatte med limn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v.". Statsansatte som var lont etter overenskomst er ikke med i statistikkgrunnlaget. Heller ikke embets- og tjenestemenn i skolerverket er med, men for disse grupper vil det bli utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. En viser ellers til publikasjonen NOS "Lønns.- og sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn" som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnsklasse. Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidstedkommune. Hedmark fylke og 1977 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 04 HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil knot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Uoppgitt kommune

85 ND Hedmark 8.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. Hedmark fylke og Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Industri Reparasjon av jernbane- og sporvognmateriell Bygge- og anleggsvirksomhet Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv 9129 Statsadministrasjon ellers 9331 Helsetjenester 9391 Religior virksomhet Andre næringer 3

86 ND Hedmark 9.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1977 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Hedmark blei omsett vel eigedomar for 288 millionar kroner i Tilsvarenda tal for 1976 var knapt eigedomar og 284 millionar kroner. For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1977 var det 522 slike sal. Av desse var 29 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 266 familiesal av jordbrukseigedomar og 227 andre sal. I tillegg til dette var det vel sal av eigedomar med under 24 ore i skyld i heradskommunar og knapt 500 eigedomssal i alt i byommunar. Prisane vekslar mykje, og då det er relativt få jordbrukseigedomar i fri omsetnad, kan tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år bli usikre. I gjennomsnitt for åra var prisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad kr mot kr i gjennomsnitt for åra For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen pr skyldmark kr i gjennomsnitt for åra Statistikken over omsetnad av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for A vurdere prisutviklinga for andre eigedomar enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylka samla blir gitt i Statistisk ukehefte til hausten. Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Hedmark Eigedomar Samla salssum kroner Hedmark Kommunar: Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

87 ND Hedmark 9.2x Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. Hedmark År Omsette eigedomar pr. år Gjennomsnittspris pr. eigedom roner Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. el sedom y mar Gjennomsnittspris pr. skyldmark roner , , , ,

88 ND Hedmark 4x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m 3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Hedmark. I ble det avvirket m 3. Bruttoverdien av avvirkningen i Hedmark i var 336 mill kroner mot 38 mill kroner året for. Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning som vil komme ut høsten Tabell 1. Avvirkning til salg og industriell produksjon. Hedmark Kommune Avvirket i alt Tommer og kubb Ved til brensel Gran Furu Lauvtre Brutt9- verdi 1 ) m 3 m kr I alt, I alt, Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ) Framdrevet. Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Hedmark Kjøpergruppe I alt Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere I alt I alt Gran Furu Lauvtre

89 ND Hedmark 2x AVSLUTTET GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever avsluttet 9-årig grunnskoleutdanning i Hedmark våren Det var 244 eller 9,9 prosent flere enn i foregående skoleår. Av de elevene som avsluttet var det 48,0 prosent som hadde fått undervisning i et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk. Det var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på vel 53 prosent. En fordeling etter kjønn viser at det var 41,0 prosent av guttene og 55,5 prosent av jentene i Hedmark som hadde hatt undervisning i annet fremmedspråk. Størst andel av elever med annet fremmedspråk hadde kommunene Hamar med 67,6 prosent, Elverum med 64,8 prosent og Amot med 58,3 prosent. Laveste andeler var det i kommunene Eidskog, Engerdal og Nord-Odal med henholdsvis 23,0 prosent, 29,4 prosent og 31,5 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 14, 1978, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1977, som vil komme ut hosten Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen etter skolekommune og elever med annet fremmedspråk etter kjønn og skolekommune. Hedmark Skolekommune I alt Elever Prosent elever med annet Av disse med annet fremmedspråk fremmedspråk I alt Gutter Jenter I alt Gu ter Jenter Hamar ,6 Kongsvinger ,4 36,4 48,2 Ringsaker ,1 33,9 57,6 Vang ,6 45,6 66,7 Loten ,5 44,9 55,2 Stange ,6 37,5 46,2 Nord-Odal ,5 19,5 46,9 Sor-Odal ,4 42,2 42,6 Eidskog ,0 22,4 23,8 Grue ,9 31,9 78,9 Åsnes ,3 40,3 50,8 Våler ,5 40,9 34,1 Elverum ,8 57,0 74,7 Trysil ,3 37,8 59,4 Amot ,3 50,0 67,6 Stor-Elvdal ,9 34,5 57,1 Rendalen ,5 11,8 64,3 Engerdal ,4 50,0 11,1 Tolga ,6 33,3 48,9 Tynset ,4 53,7 44,7 Alvdal ,5 47,4 57,1 Folldal ,5 41,7 56,3 I alt ,0 41,0 55,5 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter og prøvekarakter i de skriftlige fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk. Hedmark Fag og karaktertype Elever I alt S M G Ikke prove/ s Ng Lg uopp _ gitt Prosent G Ng Lg NORSK HOVEDMÅL Standpunktkarakter ,9 30,4 47,5 19,8 0,4 MATEMATIKK Standpunktkarakter ,7 26,6 41,7 26,5 1,5 ENGELSK Standpunktkarakter ,4 28,2 38,7 28,3 2,4 Prøvekarakter ,3 23,5 42,7 26,7 3,8

90 ND Hedmark 6.1 GRUNNSKOLEKARAKTERER HAR STOR BETYDNING FOR VIDERE VALG AV UTDANNING Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at ved å dele inn avgangselevene fra 9-årig grunnskole våren 1976 i Hedmark i tre grupper etter gjennomsnittskarakteren for fagene norsk, engelsk og matematikk finner en at elevene med de høyeste (beste) gjennomsnittskarakterer i langt større grad enn de øvrige fortsetter i utdanning direkte etter grunnskolen. Mens hele 96 prosent av de med høyeste gjennomsnittskarakterer var i utdanning 1. oktober 1976 var andelen bare 61 prosent blant elevene med de laveste (dårligste) karakterene. Av elevene med gjennomsnittskarakterer i den midterste gruppen var 85 prosent i utdanning hosten I gjennomsnitt for hele fylket fortsatte 82,2 prosent av avgangselevene direkte i annen utdanning. De tilsvarende andeler av avgangskullet fra 9-årig grunnskole i Hedmark våren 1975 og våren 1974 var henholdsvis 79,5 og 75,1 prosent. Andelen av avgangselevene våren 1976 som begynte i skoler utenfor fylket utgjorde 3,5 prosent. For hele landet, unntatt Oslo, var 77 prosent av avgangskullet fra 9-årig grunnskole våren 1976 i annen utdanning samme host. Dette var en oppgang på 1,6 prosentenheter fra den tilsvarende andel for Det var også, uansett karakterer, store forskjeller i andelene som fortsatte i utdanning etter om elevene i grunnskolen hadde valgt et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk eller ikke. Av elevene i Hedmark med to fremmedspråk fortsatte 96 prosent direkte i annen utdanning, mens andelen bare var 70 prosent blant elevene med ett fremmedspråk. Valg av type videreutdanning henger også nært sammen med karakterene og om elevene hadde to fremmedspråk eller ikke. Av elevene som begynte i studieretning for allmenne fag kom hele 66 prosent fra gruppen med de høyeste gjennomsnittskarakterer. Ca. 95 prosent av disse elevene hadde dessuten hatt to fremmedspråk i grunnskolen. Blant elevene som gikk til utdanninger under studieretning for handel og kontor var det 17 prosent som kom fra den høyeste karaktergruppen, mens 41 prosent hadde valgt annet fremmedspråk i grunnskolen. Tilsvarende tall for de 477 elevene som gikk til utdanninger under studieretning for håndverk og industri var henholdsvis 4 og 18 prosent.

91 ND Hedmark 6.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjønn, gjennomsnittskarakter og annet fremmedspråk. Hedmark I Kjønn, gjennomsnittskarakter l) I og annet fremmedspråk Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt Avsluttet 9. klasse våren 1975 i alt AV-sluttet -9-. klasse Prosent ut-. Ikke i I ut- Ikke i alt danning utdanning I alt danning utdanning 1.oktober 1.oktober 1.oktober 1.oktober ,0 75,1 24, ,0 79,5 20,5 GUTTER OG JENTER 1976 Fullfort 9. klasse i alt Med annet fremmedspråk Uten annet fremmedspråk Karakter: 3,5 og over 2,5-3,4 2,4 og under Uoppgitt Avbrutt 9. klasse i alt GUTTER Fullført 9. klasse i alt Med annet fremmedspråk Uten annet fremmedspråk Karakter: 3,5 og over 2,5-3,4 2,4 og under Uoppgitt Avbrutt 9. klasse i alt ,0 82,2 17, ,0 82,8 17, ,0 95,8 4, ,0 70,1 29, ,0 95,7 4, ,0 85,3 14, ,0 61,1 38, ,0 66,7 33, ,0 5,9 94, ,0 82,4 17, ,0 82,9 17, ,0 96,8 3, ,0 72,5 27, ,0 96,3 3, ,0 89,5 10, ,0 64,1 35,9._ ,0 100, ,0 12,5 87,5 JENTER Fullført 9. klasse i alt Med annet fremmedspråk ,0 95,0 5,0 554 Uten annet fremmedspråk ,0 67,1 32,9 Karakter: 3,5 og over 2,5-3,4 2,4 og under Uoppgitt Avbrutt 9. klasse i alt ,0 82,1 17, ,0 82,7 17, ,0 95,3 4, ,0 81,7 18, ,0 54,8 45, ,0-100, ,0 100,0 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakterene i norsk, engelsk og matematikk når Sg=5, Mg=4, G=3, Ng=2 og Lg=1. Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter skoleslag 1. oktober samme år, kjønn og annet fremmedspråk. Prosent. Hedmark Kjønn og annet fremmedspråk Avr 1. -ft ta :L sluttet Elever i alt I ut- dan- Ungdoms- 9.klasse V n g skoler i.oktober alt (10.år Videregående skoler Skoler Ikke under Fag- i ut- Viderelov om Folke- skoler danfor nina gående alt videre- hogskoler - gående skoler land- 1.ok- ellers opp- bruket tober læring 100,0 GUTTER OG JENTER ,2 4,7 77,4 74,9 1,1 1,1 0,3 17,8 Med annet fremmedspråk ,0 95,8 3,2 92,7 90,4 1,0 1,0 0,3 4,2 Utenannetfremmedspråk ,0 70,1 6,2 63,9 60,9 1,3 1,3 0,4 29,9 Avbrutt 9.klasse i alt ,0 5,9 5, ,1 GUTTER ,0 82,4 4,9 77,5 74,0 0,7 2,2 0,6 17,6 Med annet fremmedspråk ,0 96,8 4,2 92,7 89,9 0,4 2,0 0,4 3,2 Utenannetfremmedspråk ,0 72,5 5,4 67,0 63,1 0,9 2,3 0,7 27,5 Avbrutt 9.klasse i alt _ 8 100,0 12,5 12, ,5 JENTER ,0 82,1 4,5 77,6 75,8 1,6 0,2-17,9 Med annet fremmedspråk ,0 95,0 2,4 92,5 90,8 1,4 0,3-5,0 Utenannetfremmedspråk ,0 67,1 7,2 59,9 58,1 1, ,9 Avbrutt 9.klasse i alt 9 100, ,0

92 - ND Hedmark 6.3 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning (studieretning) 1. oktober samme år. Prosent. Hedmark Kjønn og utdanning 1. oktober Avsluttet 9.klasse Elever i alt Fullfort 9. klasse Av- Med Uten Karakter Avbrutt sluttet annet annet 9.klasse 9.klasse alt frem- frem- 3,5 og 2,5-2,4 ọg Uopp- i alt i alt med- med- over 3,4 under gitt s råk s råk, GUTTER OG JENTER ,0 99,3 49,0 50,3 30,1 45,9 23,2 0,1 0,7 Studieretning for: Allmenne fag ,0 100,0 94,5 5,5 65,5 34,2 0,3 Estetiske fag ,0 100,0 47,8 52,2 43,5 47,8 8,7 Handel- og kontorfag ,0 100,0 40,6 59,4 17,1 70,9 12,0 Håndverk og industri ,0 100,0 18,0 82,0 4,2 52,8 42,6 0,4 Fiskeri- og sjøfartsfag1 100,0 100,0-100,0-100,0 Husholdningsfag ,0 100,0 24,3 75,7 14,1 60,2 25,7 Idrettsfag ,0 100,0 63,6 36,4 54,5 45,5 - Annen utdanning i alt ,0 99,5 35,8 63,7 11,2 55,3 33,0 0,5 Ikke i utdanning i alt ,0 96,3 11,7 84,6 7,3 37,8 50,9 0,i 3,7 GUTTER ,0 99,3 42,2 57,1 22,6 44,5 32,0 0,2 0,7 Studieretning for: Allmenne - fag ,0 100,0 93,8 6,2 60,3 39,4 0,3 - Estetiske fag 1 100,0 100,0-100,0-100, Handel- og kontorfag ,0 100,0 42,9 57,1 11,1 66,7 22,2 - Håndverk og industri O ,0 100,0 16,8 83,2 3,7 52,1 43,7 0,5 Fiskeri- og sjøfartsfag 1 100,0 100,0-100,0-100,0 - - Husholdningsfag 4 100,0 100,0 100,0-25,0 75,0 - - Idrettsfag 7 100,0 100,0 57,1 42,9 28,6 71,4 - Annen utdanning i alt ,0 99,0 35,0 64,0 10,0 52,0 37,0 _ 1,0 Ikke i utdanning i alt ,0 96,6 7,6 89,0 4,8 26,7 65,2 3,3 JENTER ,0 99,3 55,4 43,9 37,2 47,1 14,9 0,1 0,7 Studieretning for: Allmenne fag ,0 100,0 95,0 5,0 69,2 30,4 0,4 Estetiske fag ,0 100,0 50,0 50,0 45,5 45,4 9,1 Handel- og kontorfag ,0 100,0 39,8 60,2 19,3 72,5 8,2 Håndverk og industri ,0 100,0 31,0 69,0 9,5 59,5 31,0 Husholdningsfag ,0 100,0 24,8 75,2 14,4 60,9 24,7 Idrettsfag 4 100,0 100,0 75,0 25,0 100,0 - Annen utdanning i alt ,0 100,0 36,7 63,3 12,7 59,5 27,8 Ikke i utdanning i alt ,0 96,0 15,5 80,5 9,7 48,2 37,6 0,4 4,0

93 ND Hedmark 6.4x Tabell 4. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år. Skolekommune. Prosent. Hedmark S kol ekommune Avsluttet 9.klasse Elever i alt I alt Gutter I utdanning 1. oktober Jenter I utdanning ved skoler utenfor fylket i alt I alt ,2 82,4 82,1 3,5 Hamar ,4 93,1 83,0 1,6 Kon gs vi n ger ,8 83,6 88,2 0,9 Ringsaker ,5 81,5 75,2 17,7 Vang ,2 92,479,5 1,3 Loten ,2 77,6 78,92,0 Stange 28379,5 86,7 71,4 1,4 Nord-Odal 76 75,0 63,9 85,0 6,6 Sør-Odal 10175,3 72,2 76,9 4,0 Eidskog 8786,2 87,2 85,4 1,2 Grue 9490,4 84,0 97,7 - Asnes ,1 86,5 92,8- Våler 68 91,296,4 87,5 - Elverum ,879,4 80,2 2,4 Trysil ,2 54,280,7 2,6 Åmot 63 69_,8 64,3 74,3 - Stor-Elvdal 54 81,582,4 80,0 1,9 Rendalen 39 76,966,7 83,3 2,6 Engerdal 2596,0 100,0 92,9- Tolga 65 87,7 87,5 87,9 1,5 Tynset 7386,3 91,2 82,1 2,7 Al vdal 38 94,7 87,5100,0 5,3 Foll dal 3582,9 76,9 86,4 14,3

94 SU 9x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I APRIL 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kriminalstatistikk Fanger 1976 Sidetall 51 Pris kr 11,00 Psykiatriske sykehus 1976 Sidetall 55 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Rogaland Sidetall 223 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1976 Sidetall 67 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper Sidetall 63 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1977 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Formuesstatistikk 1973 Sidetall 103 Pris kr 13,00 Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 Sidetall 341 Pris kr 15,00 I serien Statistiske analyser. (SA): Norsk hagebruk Ein analyse på grunnlag av jordbruksteljinga 1969 og hagebruksteljinga 1974 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): PrisnivAjusterte regnskaper Bergverksdrift og industri Sidetall 81 Pris kr 11,00 (ART nr. 103) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

95 Nr. 6/ mai 1978 H E D fl A R K INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1978 Skoggrøfting 1977 Fellingspremier for rov- og skadedyr 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i mai 1978

96 ND Hedmark lx FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1978 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. januar 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av mars. For Hedmark fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var mr , om lag det samme som ved årsskiftet. Av bykommunene hadde Hamar nedgang i folketallet, mens Kongsvinger hadde okt sitt folketall. Om lag halvparten av herredskommunene hadde øking i folketallet i første kvartal. Størst absolutt vekst hadde Elverum. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i forste kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 20, Kvartalsstatistikk for kommunene. Hedmark Nr. Komune Endringer i 1. kvartal 1978 Folketall Ut- Til- 1/ ) FodteDøde flytting flytting vekst Folketall 31/ HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen 'Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ) Tallene er korrigert for endringer i 1977 som ikke var kommet med ved forrige framregning.

97 ND Hedmark 2x SKOGGROFTING 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggretingen viser at det i Hedmark ble tørrlagt dekar myr og vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg av rene gretefelt. Grøfting på andre skogkulturfelt er ikke med. Utgiftene til skoggreting i 1977 var i Hedmark kroner. Av dette ble kroner dekket ved statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 122 kroner pr. dekar tørrlagt areal. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som vil foreligge ved årsskiftet 1978/79. Skoggreting. Hedmark Ar km Antall Grøfte- Tørrlagt Samlede Statsgrøftefeltlengde areal utgifter tilskott dekar kr

98 ND Hedmark 3x FELLINGSPREMIER FOR ROV- OG SKADEDYR 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over fellingspremier for rov- og skadedyr viser at det i Hedmark ble betalt vel kroner til slike premier i Av dette ble vel kroner utbetalt for 290 rødrev og vel kroner for vel 300 villmink. Det understrekes at denne statistikken gjelder bare de dyr 'som det er betalt fellingspremie for. Variasjoner i antall fellingspremier fra år til år kan derfor ikke brukes som mål for beskatningen av eller størrelsen på dyrebestanden. I 1977 ble det utbetalt fellingspremier i 12 kommuner i Hedmark. Detaljerte opplysninger om fellingspremier for rov- og skadedyr blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977 som vil foreligge hosten Rov- og skadedyr som det er betalt fellingspremie for og utbetalt premiebeløp. Hedmark Dyr som det er betalt Dyr som det er betalt Kommune fellingspremie forfellingspremie for Rev Villmink Rev Villmink Premiebeløp i alt for alle dyrearter I Kroner I alt Nord-Odal Grue , 126 Asnes Våler Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen ' Engerdal Tolga Alvdal Os

99 SU 9x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I MAI 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Hordaland Sidetall 243 Pris kr 13,00 Bedriftstelling 1974 Oversikt Sidetall 155 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1977 Sidetall 99 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1976 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1977 Sidetall 35 Pris kr 9,00 Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 I serien Statistiske analyser (SA): Inn- og utvandring for Norge Sidetall 97 Pris kr 11,00 (SA nr. 33) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

100 r. 7/ juni 1978 HEDMARK INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1978 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1978 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal Grunnskoler 1. oktober 1977 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1977 Snarstatistikk for lastebil Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i juni 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

101 ND Hedmark 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1. HALVAR HEDMARK, BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal 1 Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Elgjakta Husdyrhald pr. 20. juni Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 2 Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 2 Utvalgstelling for skogbruket Østlandet 2 Villreinjakta Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Talet på husdyr pr. 31. desember Austlandet og Agder 3 Jordbruksavling Kjøtkontrollen Omsetnad av faste eigedomar i Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Fellingspremier for rov- og skadedyr Skoggrofting BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall 5 INNTEKT OG FORMUE Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 5

102 ND Hedmark 1.2x BOLIGER OG BOFORHOLD NR. Kommunalteknisk statistikk SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober Elever pr. 1. oktober Videregående skoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning 5

103 ND Hedmark 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Hedmark da var 100 (av dette 10 kvinner) i bergverksdrift, (3 200 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 4. kvartal 1977 er dette en nedgang på 30 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 300 i industri og en nedgang på om lag 200 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 1. kvartal 1977 viser tallene ingen endring i bergverksdrift, en nedgang på om lag 800 i industri og en oppgang på om lag 150 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringen fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 24, Regional sysselsettingsstatistikk. 1. og 4. kvartal kvartal Hedmark 041 Hamar og Hedmarksbygdene Arbeidskontordistrikt Næring 1.kvartal /2-20/2 Antall sysselsatte I alt Kvinner 4.kvartal /11-27/11 Antall sysselsatte I alt Kvinner Te-kvartal /2-19/2 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner 97 HEDMARK 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (254) (256) (199) (84) 042 Kongsvinger og omland 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (57) (93) (73) (51) (32) (1 190) (122) (1 248) (49) (1 240) (35) (25) (8) 043 Sør -Østerdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 044 Trysil og 2 Bergverk Engerdal 3 Industri 5 Bygg og anlegg 046 Nord -Østerdal 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 047 Solør 2 Bergverk distrikt 3 Industri 5 Bygg og anlegg (91) (30) (12) 197 (6) 170 (6) (6) (1) (63) (35) (17) 387 (19) (14) (7) (49) (44) (572) (18) 567 (18) (12) (6)

104 ND Hedmark 7x KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Hedmark, om lag det same som i forste kvartal Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frrkontrollveterineerane. Av det kontrollerte slaktet i forste kvartal 1978 var det heile slakt av storfe (3 700 i 1977), heile slakt av sau (1 200 i 1977) og heile slakt av svin (8 700 i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Hedmark. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal Tal slakt Tonn Tal slakt Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjorfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Hedmark.

105 ND Hedmark 4x GRUNNSKOLER 1. OKTOBER T977 Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1977, viser at det på dette tidspunkt var 156 grunnskoler i Hedmark fylke. Av disse hadde 122 undervisning bare på barnetrinnet, 9 undervisning på barne- og ungdomstrinnet og 25 på ungdomstrinnet. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 63 på 10. klassetrinn. Sammenliknet med året for var det 225 flere elever på klassetrinn, som gir en okning på 0,9 prosent, mens det var 52 færre elever i det 10. frivillige skoleår, eller en nedgang på 45,2 prosent. Størst okning i elevtallet var det i kommunene Elverum med 3,6 prosent, Kongsvinger med 3,6 prosent og Sor-Odal med 3,3 prosent, mens kommunene Vang, Folldal og Grue hadde størst nedgang med henholdsvis 4,1 prosent, 2,7 prosent og 2,6 prosent. Av fylkets 23 kommuner var det 10 som hadde elever på 10. klassetrinn. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1977, som vil komme ut i 3. kvartal Grunnskoler 1. oktober Skoler og elever etter kommune. Hedmark Kommune I alt Skoler Elever Elever på Elever På barne- på ungbarne- og ung- domstrinnet 1) doms- trinnet trinnet I alt Elever Utdan- Utdanning på ning på 10. klasse- klassetrinn trinn Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os I alt ) Medregnet skoler med barnetrinn og 7. klasse.

106 ND Hedmark 3x NYNORSK SOM HOVUDMAL I GRUNNSKOLEN I PA grunnlag av oppgåver til utdanningsstatistikken har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd eit oversyn over bruken av nynorsk som hovudmål i grunnskolen i I 1977 var nynorskandelen for Hedmark fylke 0,3 prosent. Talet har i perioden variert mellom 0,2 og 0,3 prosent. Oversynet viser at i åra var det berre Folldal som hadde skolar med nynorskklasser. I 1977 hadde 21,7 prosent av elevane i kommunen nynorsk som hovudmål, mens prosenten i 1967 var 18,0. Dette gir ein oppgang i nynorskandelen på 3,7 prosentpoeng. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 21, Elevar i grunnskolen med nynorsk som hovudmål i prosent av elevar i alt etter år og kommune. Hedmark Kommunar med elevar Ar Endring som brukte nynorsk som hovudmål Grue - - _ - _ 0,1 0,1 0,1-0,1 Folldal 18,0 14,0 17,6 17,9 20,7 23,5 21,7 3,7-4,0 7,7 Heile fylket 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,1-0,1

107 ND Hedmark 5x SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1977 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1977 var ansatte i skoleverket i Hedmark, menn og kvinner. Pr. 1. oktober 1976 var det ansatte i alt, menn og kvinner. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket bygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (lærerlønnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v."). Ansatte som var lønnet etter overenskomst eller kommunale avtaler, er ikke med i statistikken. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved førskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i forste rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Lønnsog sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". En viser ellers til publikasjonen "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket", som bl.a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidsstedkommune. Hedmark fylke og 1977 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 04 HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Lesten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

108 ND Hedmark 6.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistisk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellinger ble holdt for årene 1968 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femårlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet, og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Direktoratet for toll og særavgifter. Resultatene av undersøkelsen Lastebiltransport 1973 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, 4 og 5, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy i de samme kjøretøygrupper. For Hedmark viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden 31. desember 1972 til 31. desember 1977, dvs. en samlet økning i femårsperioden på 33,4 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 36,5 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer hadde fylket ved utgangen av ,8 prosent av den samlede nyttelast i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i femårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 87,3 prosent av bensin- og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 83,1 prosent i Tallet på lastebiler med 10 tonns nyttelast og over steg meget sterkt i perioden. Deres nyttelast steg fra tonn i 1972 til tonn i 1977 eller over en fordobling. Tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-5,9 tonn viste tilbakegang. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med meget rask vekst i tallet på store lastebiler (nyttelast 10 tonn og over) og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Tallet på store varebiler (nyttelast 1,0 tonn og over) gikk også sterkt opp, mens tallet på andre typer spesialbiler steg mer moderat. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne vare- og lastebiler viste for de fleste bilgrupper nedgang fra 1976 til De største lastebilene i fylket kjørte i 1977 om lag km i gjennomsnitt. Lastebiler med nyttelast mellom 4,0-4,9 tonn hadde til sammenlikning en kjørelengde på knapt km i At lastebiler i mellomstørrelsene hadde kortest kjørelengde er typisk for alle fylker. Snarstatistikk for lastebil ble publisert for første gang i Nye distriktstall nr. 4, 1977 og gav da blant annet kjorelengder for årene 1968, 1973 og 1975.

109 ND Hedmark 6.2 Tabell 1. Registrerte kjøretøyer1 i) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Hedmark Kjoretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer I alt Varebiler 2) 1,0 tonn og over Z Lastebiler: Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9, ,0 tonn og over 3) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som hadde eier i Hedmark. 2) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over var for 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt (summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast). 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjølebiler m.m. Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer 1) i for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Hedmark Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyenes nyttelast. Tonn I a 1 t Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over ) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer..,, Trekkvogner for semitrailere) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppført med kjøretøyets samlede nyttelast.)

110 ND Hedmark 6.3 Tabell 3. Registrerte kjøretøyer ) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Hedmark Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyer I a 1 t Varebiler2)1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2, ,0-3, ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9, ,0 tonn og over 3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretoyer 1 for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Hedmark Kjøretøyenes nyttelast. Tonn Kjøretøygruppe Nyttel astgruppe alt Varebiler2) 1,0 tonn og overs) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-5, ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over 4) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer.,, Trekkvogner for semitrailere) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

111 ND Hedmark 6.4x Tabell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjoretøy 1) etter Ar og kjøretøygruppe. Km. Hedmark Kjøretøygruppe I alt Nyttel astgruppe I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv Varebiler2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " E ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0-7,9 " ,0-8,9 " ,0-9,9 " ,0 tonn og over 3) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Direktoratet for toll og særavgifter. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

112 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I JUNI 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Vest-Agder Sidetall 187 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Utdanningen til personer 16 år og over 1. oktober 1975 Sidetall 81 Pris kr 13,00 Regnskapsstatistikk 1976 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 11,00 Sjoulykkesstatistikk 1977 Sidetall 57 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift april og oktober 1977 Sidetall 41 Pris kr 9,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Aust-Agder Sidetall 193 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper m.v Sidetall 69 Pris kr 9,00 I serien Statistiske analyser (SA): Innkjøp og omsetning i engroshandelen Sidetall 87 Pris kr 9,00 (SA nr. 34) Folkemengdens bevegelse Oversikt Sidetall 129 Pris kr 13,00 (SA nr. 36) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Utviklingstendensar i 1976 i Norges befolkning Sidetall 37 Pris kr 9,00 (ART nr. 106) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

113 . 8/ juli 1978 HEDMARK INNHOLD Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 Skogsveier for motorkjøretøyer 1977 Registrering av drukkenskap Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juli 1973 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

114 ND Hedmark lx LONNSTELLING FOR ARBEIDERE I BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI 3. KVARTAL 1977 Ifølge lonnstellingen 3. kvartal 1977 var voksne mannlige arbeidere og voksne kvinnelige arbeidere sysselsatt i bergverksdrift og industri i Hedmark. Det ble bearbeidd oppgaver fra 408 bedrifter. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for hele fylket var for voksne menn kr 31,02 og for voksne kvinner kr 26,66. Fortjenesten for hele landet var for menn kr 33,95 og for kvinner kr 27,31. Tellingen gir detaljerte opplysninger om arbeidernes stilling, aldersgruppe, skiftordning og bedriftenes organisasjonsforhold, størrelse og beliggenhet innen det enkelte tariffområde og næring. * Lonnstelling holdes med års mellomrom (forrige telling var i 1971) og omfatter i prinsippet alle bedrifter med 5 eller flere sysselsatte. I enkelte industrigrupper med mange små bedrifter er også bedrifter med mindre enn 5 sysselsatte tatt med. I alt omfatter tellingen i bedrifter og voksne arbeidere ikke medregnet formenn og unge arbeidere. Mer fullstendige oppgaver vil bli gitt i publikasjonen Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 NOS A 959 som vil komme ut hosten Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 i enkelte næringsområder. Hedmark Timefortjeneste For- Timer i prosent Time- ikke medregnet Over- skjel- av alle Arbeidere for- overtidstillegg Bed- tids- lige arbeidde timer Næringsområde med i tjen- o.a. tilleggg til- andre tellingen este Tid- Over- Akkord- legg til- Akkordi alt lønns- tidsarbeid legg arbeid arbeid arbeid Kroner Prosent VOKSNE MENN ,02 29,72 31,75 0,34 0,56 19,8 1,9 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,19 27,95 28,54 0,70 0,49 9,1 4,2 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer ,18 24,86 29,49 0,17 0,14 43,5 1,2 Produksjon av trevarer ,65 29,38 32,27 0,11 0,44 25,0 0,8 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ,52 30,94 31,16 0,81 1,72 20,4 2,7 Produksjon av verkstedprodukter ,08 31,29 32,09 0,37 0,32 13,0 2,3 Reparasjon av motorkjøretøyer ,82 30,39 35,73 0,20 0,43 15,0 1,3 VOKSNE KVINNER ,66 25,83 27,06 0,19 0,29 29,2 1,3 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,57 24,37 25,65 0,36 0,39 34,7 2,5 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer ,38 22,74 26,70 0,05-40,1 0,5 Produksjon av verkstedprodukter ,16 30,99 29,39 0,21 0,19 14,2 1,5

115 ND Hedmark 4x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i Hedmark fylke ble nybygd og ombygd i alt 380 km skogsveier for motorkjøretøyer i 1977, fordelt på 363 anlegg. Anleggsutgiftene var 9,9 mill. kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging utgjorde 2,5 mill. kroner. Tallene omfatter veibygging i privatskoger, kommuneskoger og bygdeallmenningen Veibygging i statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger er ikke medregnet. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977, som kommer ut ved årsskiftet 1978/79. Skogsveier for motorkjøretøyer Hedmark Helårs bilveier Vinterbilveier og traktorveier Kommune Antall Lengde Lengde Antall Lengde Lengde anle gnyanlegg ombygging anlegg nyanlegg ombygging 153 I alt Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os (3 700) 1) _ ) ) Anlegget er bare gruset i Tallet er ikke med i summen. 2) Anlegget er avsluttet tidligere, men statstilskott ble utbetalt i 1977.

116 ND Hedmark 3x REGISTRERING AV DRUKKENSKAP Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert 926 tilfelle av drukkenskap i Hedmark (878 tilfelle i 1976). Av disse ble 60 prosent registrert i bykommunene. Sett for hele fylket under ett var 74 prosent av de registrerte bosatt i den kommune der de ble registrert. Den registrerte drukkenskap var noe storre i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Om lag 36 prosent av de registrerte drukkenskapstilfellene i Hedmark var forseelser etter 17 i lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap. Mer fullstendige oppgaver over registrering av drukkenskap i 1977 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1977 som vil komme ut hosten Registrerte tilfelle av drukkenskap i Hedmark Bykommuner/ Herredskommuner Kvartal alt Av disse bosatt i registreringskommunen : I ALT Bykommuner i alt Hamar Kongsvinger Herredskommuner i alt

117 ND Hedmark 2.1 FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP HEDMARK I Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 er total bruttoproduksjons verdi i Hedmark beregnet til millioner kroner i Fylkets andel av bruttonasjonalproduktet i 1973 utgjorde 3,2 prosent og beløp seg til millioner kroner. Til sammenlikning hadde Hedmark 4,6 prosent av landets middelfolkemengde det året. "Jordbrulegav et tilskott på 334 millioner kroner til bruttoproduktet. Dette var 9,2 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt. "Skogbruk" hadde et bruttoprodukt på 234 millioner kroner som utgjorde 23,5 prosent av bruttoproduktet i denne sektoren for hele landet. Bruttoproduktet i "Bergverksdrift og industri" var 897 millioner kroner, dvs. 24,8 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt. Sektoren "Produksjon av trevarer unntatt 'nobler og innredninger av tre" hadde et bruttoprodukt på 374 millioner kroner. Dette var 21,3 prosent av sektorens totale bruttoprodukt. Bruttoproduktet i "Varehandel m.v." utgjorde 343 millioner kroner, dvs. 9,5 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt. Bruttoproduktet i Kommuneforvaltningen var på 374 millioner kroner. I 1973 var det offentlige konsum i Hedmark 541 millioner kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av landets offentlige konsum. Videre var det private konsum på millioner kroner (4,6 prosent av hele landet) og bruttoinvesteringene i fast realkapital utgjorde millioner kroner (3,1 prosent av hele landet). Samlede lønnskostnader i Hedmark var millioner kroner i Dette utgjorde 3,2 prosent av lonnskostnadene for hele landet. Samlet eierinntekt var 925 millioner kroner eller 4,7 prosent av eierinntekten for hele landet. For mer detaljerte opplysninger vises til NOS "Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973" som bl.a. inneholder krysslopstabeller for hvert fylke.

118 ND Hedmark 2.2 TABELL 1. PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT. HEDMARK. OSTLANDET. PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET FYLKET LANDS- HELE FYLKET LANDS- DELEN LANDET DELEN KR. BRUTTOPRODUKSJON. 100 HELE LANDET = 100 BRUTTOPRODUKSJON VAREINNSATS BRUTTOPRODUKT KAPITALSLIT NETTOPRODUKT INDIREKTE SKATTER SUBSIDIER FAKTORINNTEKT LØNN EIERINNTEKT TABELL 2. BRUTTOPRODUKT ETTER ANVENDELSE. HEDMARK. OSTLANDET. BROTTOPRODUKT FYLKET LANDS- DELEN KR. HELE LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET BRUTTOPRODUKT = lao ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET = 100 PRIVAT KONSUM OFFENTLIG KONSUM BRUTTOINVESTERING FAST REALKAPITAL LAGER - - V359 - _ EKSPORTOVERSKUDD EKSPORT _ IMPORT OVERSKUDD/UNDERSKUDD BRUTTOPRODUKT TABELL 3. PRIVAT KONSUM PR. INNB. ETTER FORMALSGRUPPE HEDMARK. OSTLANDET. RELATIVE TALL ANDELER KONSUMGRUPPE FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET FYLKET LANDS- HELE FYLKET LANDS- DELEN LANDET DELEN KR. PRIV. KONS. PR. INNB.=100 HELE LANDET = 100 MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK KLÆR OG SKOTOY BOLIG, LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGS- ARTIKLER HELSEPLEIE TRANSPORT, POST- OG TELETJENESTER FRITIDSSYSLER OG UTDANNING ANNET KONSUM KORREKSJONSPOSTER PRIVAT KONSUM

119 ND Hedmark 2.3 TABELL' 4. BRUTTOPRODUKT ETTER PRODUKSJONSSEKTOR. HEDMARK. OSTLANDET. PRODUKSJONSSEKTOR FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET ANDELER 'FYLKET LANDS- DELEN KR. BRUTTOPRODUKT = 100 HELE LANDET = 100 JORDBRUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS FISKEFOREDLING NERINGSMIDDELINDUSTRI PRODUKSJON AV DRIKKEVARER PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER - : PRODUKSJON AV TEKSTILVARER OG KLER PRODUKSJON AV LER, LAR- OG SKINNVARER OG SKOTØY PROD. AV TREVARER UNNTATT NOBLER OG INNR. AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE : : TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE RAVARER : 8508 : 0.8 : PRODUKSJON AV KJEMISK- TEKNISKE PRODUKTER RAFFINERING OG PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPROD : : : 19.4 PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PROD. AV KERAMISKE PROD : : : 64.5 PROD. AV GLASS, GLASSVARER OG MIN. PROD. ELLERS PROD. AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER 54 : PROD. AV METALLVARER ; PROD. AV MASKINER OG OLJEPLATTFORMIX PROD. AV ELEKTR. APPARATER OG MATERIELL BYGGING AV FARTØYER : : : 35.3 PRODUKSJON AV ANDRE TRANSPORTMIDLER PROD. AV TEKN. OG VITENSK. INSTRUMENTER M.V ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON KRAFT- OG VANNFORSYNING ; BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET INKL. OLJEBORING VAREHANDEL M.V HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT UTENRIKS SJØFART ANNEN SAMFERDSEL BANK- OG FORSIKRINGSVIRK EIENDOMSDRIFT FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING SOSIAL OG PRIVAT TJ.YTING KORR. FRIE BANKTJENESTER STATS- OG TRYGDEFORVALTN KOMMUNEFORVALTNINGEN BRUTTOPRODUKT I ALT

120 ND Hedmark 2.4 TABELL 5. STATLIG,KONSUM ETTER FORMALSGRUPPE. HEDMARK. OSTLANDET. FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN ANDELER HELE FYLKET LANDS- LANDET DELEN KR STATLIG KONSUM = 100 HELE LANDET = 100 ALMINNELIG OFFENTLIG TJENESTEYTING FORSVAR UNDERVISNING HELSESTELL SOSIAL TRYGD OG VELFERD BOLIGFORMAL M.V REKREASJON, KULTURELLE OG RELIGIOSE FORMAL NIERINGSOKONOMISKE FORMAL , 46.5 ANDRE FORMAL I ALT TABELL 6. KOMMUNALT KONSUM ETTER FORMALSGIWPPE. HEDMARK. OSTLANDET. FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET KR. RELATIVE TALL FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET KOMMUNALT KONSUM = 100 ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET = 100 ALMINNELIG OFFENTLIG TJENESTE/TING FORSVAR UNDERVISNING HELSESTELL SOSIAL TRYGD OG VELFERD BOLIGFORMAL M.V REKREASJON, KULTURELLE OG RELIGIOSE FORMAL NÆRINGSØKONOMI SKE FORMAL ANDRE FORMAL I ALT

121 ND Hedmark 2.5x TABELL BRUTTOINVESTERING.I FAST REALKAPITAL. HEDMARK. INVESTERINGSSEKTORFYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET KR. ØSTLANDET. RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN I ALT = lop HELE LANDET ANDELER FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET = 100 JORDBRUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST _ BERGVERKSDRIFT EKSKL. OLJE- OG GASSUTVINNING INDUSTRI UTVINING OG RØRTRANSPORT AV RAOLJE OG NATURGASS KRAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET EKSKL. OLJEBORING BORING ETTER OLJE OG GASS _ VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTDR., FORR.BYGG HJELPEVIRKSOMHET FOR LANDTRANSPORT, VEIER SJØTRANSPORT _ 0.9 ANNEN SAMFERDSEL, EKSKL. OLJETRANSPORT MED ROR BANK- OG FORSIKRINGSVIRKSOMHET BOLIGER OFFENTLIG, SOSIAL OG PR/VAT 1JENESTEYT/NG TOTAL

122 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JULI 1973 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Familiestatistikk 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Helsestatistikk 1976 Sidetall 113 Pris kr 13,00 Fiskeristatistikk Sidetall 179 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Telemark Sidetall 197 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler. 1. oktober 1976 Sidetall 107 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Vestfold Sidetall 199 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser (SA): Utviklingen i giftermål og dødsfall Sidetall 117 Pris kr 13,00 (SA nr. 35) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

123 . 9/ august 1978 HEDPARK INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal Hjelpeordninger for hjemmene 1977 Barnehager pr. 15. desember 1976 Vaksenopplæring Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i 1977 Sivilrettsstatistikk 1977 Jernbanestatistikk 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i august 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

124 ND Hedmark 6x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1978 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. april 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene april-juni laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av juni. For Hedmark fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var , vel 300 høyere enn tre måneder tidligere. Av de to bykommunene i fylket hadde Kongsvinger svak økning i folketallet i annet kvartal, mens Hamar hadde litt nedgang. De fleste herredskommunene hadde økt sitt folketall, og størst absolutt vekst hadde Løten og Elverum. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1978, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 34, Kvartalsstatistikk for kommunene. Hedmark Nr. Kommune Folketal l x 1/4 1978') Fødte Endringer i 2. kvartal 1978 Inn- Ut- Døde flytting flytting Tilvekst Folketall 30/ HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Leten Stange , Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

125 ND Hedmark 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember var ansatt 67 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Hedmark. En av kommunene i fylket hadde ikke husmorvikartjeneste, mens alle hadde hjemmehjelp for eldre, uføre m.v. på dette tidspunkt: Ingen av kommunene hadde etabl, andre hjelpeordninger for hjemmene. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Hedmark i Dette er en stigning fr, de to foregående år. Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre, uføre m.v. har også steget og var i 1977 mot i 1976 og i Utgifter til hjelpeordninger for hjemmene var til sammen 29,9 mill. kroner i 1977 for kommunene i Hedmark. Tall for hele landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1977, som vi komme ut i november Hjelpeordninger for hjemmene 1977 i Hedmark. Kommuner Hjemmehjelp for Husmorvi kartjeneste eldre, uføre m.v. Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem Kommune pr. 31. desember som pr. 31. desember som Av disse fikk Av disse fikk I alt I a lt å deltid hjel å deltid hel HEDMARK 1977 Hamar Kongsvinger Utgifter i alt 000 ky Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue As nes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os I alt

126 ND Hedmark lx BARNEHAGER PR. 15. DESEMBER 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. desember 1976 var 32 barnehager i kommuner i Hedmark. Pr. 15. desember var det i alt 222 ansatte ved barnehagene, og av disse hadde 66 forskolelærerutdanning. I alt barn hadde plass i barnehager i Hedmark pr. 15. desember Mer fullstendige tall finnes i Statistisk ukehefte nr. 12/13, 1978 og publikasjonen Barneomsorg 1976 som vil komme ut i desember Barnehager pr. 15. desember Hedmark. Barnehager, ansatte i barnehagene og innmeldte barn etter alder Kommuner HEDMARK 1976 Ansatte Av disse Barne- med forhageri alt skole- I alt lærerutdanning Barn Barn i barnehager år pr år år Ar og over barn under 7 år 0401 Hamar Kongsvinger Ringsaker l) Vang Loten Stange Sør-Odal Eidskog Elverum Tynset i I alt , ) For 18 barn i Ringsaker kommune mangler opplysning om alder.

127 ND Hedmark 5.1 VAKSENOPPLÆRING I Hedmark blei det halde vaksenopplæringskurs med deltakarar i skoleåret Det samla talet på undervisningstimar var , eller 32 timar i gjennomsnitt pr. kurs. Talet på deltakarar i Hedmark var 23,1 prosent av folkemengda over 15 år, Medan tilsvarande tal for heile landet var 23,7 prosent. Talet på personar som har vore med på kurs ligg ein god del lågare enn deltakartalet fordi mange har delteke på fleire kurs. Statistikken viser at kvinnene er i klårt fleirtal i vaksenopplæringa. I Hedmark var såleis 57,6 prosent av deltakarane kvinner, mot 56,4 prosent for landet under eitt. Av dei vaksenopplmringstiltaka som er med i Byrået sin statistikk er eit stort fleirtal arral gerte av folkeopplysningsorganisasjonane. I Hedmark hadde heile 85,8 prosent av deltakarane vore me( på kurs sette i verk av desse organisasjonane. I Hedmark var det flest deltakarar innan fagfelt humaniora og estetikk med 23,3 prosent. Og! for landet samla hadde dette fagfeltet flest deltakarar med 28,5 prosent. Statistisk Sentralbyrå sin vaksenopplæringsstatistikk femner om all vaksenopplæring unnateke intern opplæring i verksemdene og brevskolane.

128 ND Hedmark 5.2 Tabell 1. Kurs, deltakarar og timar etter arrangør. Hedmark Næring for arrangøren Kurs i alt e ta arar Dopp- I alt Menn Kvinner gitt Timar i alt I ALT FORRETNINGSMESSIG TENESTEYTING Administrasjons-_og organisasjonsteknisk tenesteyting KOMMUNEADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON Statsadministrasjon knytta til helse- og andre sosialtenester Statsadministrasjon elles UNDERVISNING Allmennskolar Grunnskolar Folkehøgskolar Gymnas Fagskolar for landbruk og fiske Landbruksskolar Hagebruks- og gartnerskolar Fag- og yrkesskolar for handverk og industri Verkstad- og lærlingeskolar Fag- og yrkesskolar for transport og kommunikasjon Andre skolar for transport og kommunikasjon Skolar for administrasjon og økonomi Handelsskolar Bransjeskolar Skolar for offentleg tilsette Andre skolar for administrasjon og økonomi Universitet og høgskolar Universitet Distriktshøgskolar Lærarskolar Andre høgskolar Utdanningsinstitusjonar elles Folkeopplysningsorganisasjonar INTERESSEORGANISASJONAR Arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar Andre interesseorganisasjonar IDEOLOGISKE OG KULTURELLE ORGANISASJONAR Ideologiske og kulturelle organisasjonar elles

129 ND Hedmark 5.3x Tabell 2. Deltakarar etter arrangør og kursstad. Hedmark Kommune Andre Offent- offentlege lege skolar arranwar Deltakarar i alt Andre Folkeopp- Private private lysningsskolar arran- organisagø rarsjonar Andre organ sasjo 1 I ALT ( Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang 352 Loten 995 Stange Nord-Odal 303 Sør-Odal 536 Eidskog 316 Grue 997 Asnes 990 Våler 513 Elverum S3 470 Trysil Amot 890 Stor-Elvdal 488 Rendalen 275 Engerdal 391 Tolga 632 Tynset 968 Alvdal 466 Folldal 420 Os 282 Uoppgitt kommune i Hedmark ( 3E E Tabell 3. Deltakarar etter arten av utdanning og kursstad. Hedmark Kommune Deltakarar i alt Allment Utdanning på ungdomsskolenivå fagfelt Utdanning på gymnasnivå I og II Humaniora og estetikk Admini- Industri, strasion, handverk, økonomi, naturvitsamfunns- skap og vitskap teknikk og jus Helsevern Tenesteyting og forsvar AnnE 7 I ALT Hamar Kongsvinger Uoppgitt kommune i Hedmark Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ! ( 17( 7 11' 9' 5 9( 7!

130 ND Hedmark 3.1 FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET I 1977 Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet i 1977 avsluttet etterforskningen av forbrytelser i Hedmark. Det var noen flere enn i Over halvparten av forbrytelsene var tyverier. I 1977 ble i alt 526 personer siktet for forbrytelser begått i Hedmark. Av disse var 477 menn og 49 kvinner. Andelen av de siktede under 18 år var 31 prosent. Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt 484 personer bosatt i Hedmark som ble siktet for forbrytelser i Regnet pr innbyggere er dette noe lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Byrået gjør oppmerksom på at en person kan were siktet for flere forbrytelser, og at flere forbrytelser er ferdig etterforsket uten at noen person er blitt siktet. Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS kriminalstatistikk - forbrytelser 1977, som kommer hosten 1978.

131 ND Hedmark 3.2 TABELL 1. ETTERFORSKEDE FORBRYTELSER ETTER ART OG *STED. HEDMARK HANDELSDISTRIKT OMSET DOKU TYVERIER FORBR. MING, FORBR. MENT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, BRUKS ANDRE DEN ELLER MOT LIV,UNDER SKADE SIM TYV FOR I ALT ALMIN BES/T SEDE LEGEME SLAG, VERK GROVE PLE ERIER BRYT NELIGE TELSE LIG OGBEDRA I ALT TYV TYV AV ELSER ORDEN AV HETEN HEL GER! OG ERIER ERIERAOTOR OGNAR BRED UTRO... KJØRE FRED KOT/KA SKAP TOY HELE FYLKET ?7 127 KONGSVINGER H.D.... OOOOO KONGSVINGER i NORD ODAL... OO SØR ODAL i EIDSKOG GRUE HAMAR H.D HAMAR RINGSAKER VANG LOTEN STANGE FLISA H.D ASNES VALER ELVERUM H ELVERUM O428 TRYSIL *MOT STOR ELVDAL ENGERDAL TYNSET M.D RENDALEN TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INN 1YGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT KONGSVINEER HAMAR FLISA ELVERUM TYNSET ) INNBYGGERE PR. 1. JANUAR.

132 ND Hedmark 3.3 TAB ELL 2. FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET ETTER POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING. A STED HED MARK POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING OMSET DOKU TYVERI ER FORBR. N/NG, FORBR. MENT MOT BRU( F ORBR. MOT FALSK, BRUKS ANDRE DEN ELLER MOT LIV, UNDER SKADE SIM TYV FOR I ALT ALMIN BESIT SEDE LEGEME SLAG, VERK GROVE PLE ERIER BRYT- NELIGE TELSE LIG OG BEDRA I ALT TYV TYV AV ELSER ORDEN AV HETEN HEL GER! OG ERIER ERIER MOTOR OGNAR BRED UTRO KJØRE- FRED KOTI ( A SKAP TOY HENLAGT FORDI INGEN BE- STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING P AT ALEBEGJERINGEN TRUKKET TILBAKE HENLAGT P.G. A. DØD, F OR ELD ELSE, SINNSSYKDOM ELLER FORDI GJERNINGS- MANNEN VAR UNDER 14 AR TILTALE ELLER FORELEGG ' PATALEUNNLATELSE, SAK EN OVERFORT TIL BARNEVERNS- NEMND ELLER INGEN TILTALE AV AND RE GRUNNER TA BELL 3. SIKTEDE FOR FORBRYTELSER BEGATT I FYLKET ETTER ALDER, KJØNN OG FORBRYTELSENS ART. HEDMARK FORBRYTELSENS ART I ALT KJØNN MENN KV INNER UNDER 14AR AR ALDER AR AR AR AR OG OVER I ALT FORBRYTELSER MOT DEN OFF. MYNDIGHET FORBRYTELSER MOT DEN ALM. ORDEN OG FRED ALLMENNFARLIGE FORBRYTELSER FALSK FORKLARING FALSKANKLAGE e DOKUMENTFALSK FORBRYTELSE MOT SEDELIGHETEN FORBRYTELSE M.H.T.FAMILIEFORHOLD FORBRYTELSE MOT DEN PERSONLIGE FRIHET FORBRYTELSE MOT LIV, LEGEME OG HELBRED 4R EREK R ENKELSER UNDER SLAG UTPRESS ING OG RAN BEDRAGERI OG UTROSKAP SKADEVERK HELERI OG ETTER FOLGEND E BISTAND TYVERI I ALT GROVE TYVERIER SIMPLE TYVERI ER BRUKSTYVERI ER AV MOTORKJØRETØYER ANDRE FORBRYTELSER

133 ND Hedmark 3.4x TABELL 4. SIKTEDE ETTER FORBRYTELSENS ART, HANDELSDISTRIKT, KJØNN OG ALDER. BOSTED. HEDMARK OMSET-.DOKU- FORBR. NING, FORBR. MENT- HANDELSDISTRIKT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, DEN ELLER MOT LIV, UNDER- SKADE- KJØNN I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA.. ALDER ORDEN AV HETEN HEL- GERI.OG OG NAR- BRED UTRO- FRED KOTIKA SKAP TYVERIER BRUrS- SIM- TYV- GROVE PLE ERIER I ALT TYV- TYV- AV ERIER ERIER MOTOR- KJORE- TOY ANDRE FOR- BRYT- ELSER 1978 SIKTEDE I ALT HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT KONGSVINGER HAMAR FLISA ELVERUM TYNSET ' - KJONN MENN KVINNER ALDER UNDER 14 RR OOOOOOO AgOO AR AR AR AR OG OVER SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET O O HANDELSDISTRIKT KONGSVINGER HAMAR FLISA ELVERUM TYNSET ) INNBYGGERE5 AR OG OVER PR. 1. JANUAR.

134 ND Hedmark 4x SIVILRETTSSTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1977 ble behandlet tvistemål ved forliksrådene i Hedmark. Det var 11 prosent flere saker enn i Over halvparten av sakene ble pådømt ved uteblivelsesdom, 387 saker ble vist til retten. Ved herreds- og *rettene ble det avsluttet 465 tvistemål. Det var 9 prosent flere saker enn i Det ble sluttet eller innstilt 13 konkurser i 1977 mot 30 året før. Samtidig ble det avsluttet 9 tvangsauksjoner eller 17 færre enn året for. Verken i 1977 eller 1976 var det akkordforhandlinger. Tall for hele landet blir publisert i NOS Sivilrettsstatistikk 1977, som kommer høsten Tabell 1. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Hedmark Avvist, Pådømt hevet ved ute- Pådømt Kommune I alt Forlikt eller blivel- ellers bortfalt sesdom Vist til retten Bykommuner Hamar Kongsvinger I alt Herredskommuner 601 Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os.., I alt Tabell 2. Sivile saker avsluttet ved herreds- og *rettene etter avgjørelse og domssogn. Hedmark Domssogn vistem Avvist, forlikt Ute- I alt eller blivelhevet sesdom ellers Vanlig dom Akkord- Kon- forkurser handlinger Tvangs- auk- sjoner Nord-Hedmark Sør-Hedmark Vinger og Odal Solør Sør-Osterdal _ - Nord-Osterdal

135 ND Hedmark 7.1 JERNBANESTATISTIKK 1976 Norges statsbaners fylkesvise jernbanestatistikk viser at det i 1976 ble transportert 810 tusel passasjerer med jernbane fra steder i Hedmark og 849 tusen passasjerer til steder i Hedmark. Av disse reiste 489 tusen passasjerer mellom steder innen fylket, mens 182 tusen passasjerer reiste fra Hedmark til Oslo og 222 tusen fra Oslo til Hedmark. Av handelsdistriktene i fylket hadde Hamar de høyeste tal. for transporterte passasjerer. I alt ble det i 1976 transportert 653 tusen tonn vognlastgods fra steder i Hedmark og 231 tusel tonn vognlastgods til steder i Hedmark. Av disse godstransportene ble bare 33 tusen tonn transportert mellom steder innen fylket. De største mengder vognlastgods fra fylket gikk til Østfold, Oslo og utlandet. Disse godsmengdene utgjorde henholdsvis 306 tusen, 70 tusen og 69 tusen tonn. Fordelingen av godsmengdene etter handelsdistrikter går fram av tabell 3. Tallene for persontransporten omfatter ikke de passasjerer i samtrafikk med utlandet som reistl på Interrail- Eurail- og Studrail-billetter. Disse reisene utgjør imidlertid bare en liten del av NSB's samlede persontransporter som i 1976 var 32,7 millioner passasjerer. Tallene for godstransporte omfatter Ikke jernbanens egne transporter (pukk etc.), ekspress og lokalgods og stykkgods i samtrafikk med utlandet. For hele landet utgjorde NSB's egne godstransporter 454 tusen tonn, ekspress- og lokalgods utgjorde 49 tusen tonn og ekspress- og stykkgods i samtrafikk med utlandet utgjorde 23 tusen tonn gods. I 1976 transporterte NSB i alt 11,3 millioner tonn gods innenlands og i samtrafikk med utlandet. Malmtransporter på Ofotbanen er da ikke regnet med.

136 ND 7.2 Hedmark Tabell 1. Passasjertrafikken med jernbane fra og til handelsdistrikter i Hedmark og mellom Hedmark og andre fylker og utlandet Handelsdistrikt Passasjerer Passasjerkilometer Fra Til Fra Til HEDMARK I ALT 809,8 848, , ,3 Kongsvinger h d Hamar h d 246,1 263,9 334,0 334, , , , ,0 Flisa h d 11,9 22, , ,5 Elverum h d 170,6 182, , ,0 6708,36 Tynset h d 47,3 46,2 755,2 Tabell 2. Passasjertrafikken med jernbane mellom Hedmark og andre fylker og utlandet Fylke/grensestasjon ^ Passasjerer Passasjerkilometer Fra Hedmark Til Hedmark Fra Hedmark Til Hedmark til fra til fra HEDMARK I ALT 809,8 848, , ,3 Østfold 7,3 8, , ,5 Akershus 56,8 54, , ,6 Oslo 181,9 222, , ,2 Hedmark 488,7 488, , ,3 Oppland 21,4 24, , ,3 Buskerud 4,7 4, , ,0 Vestfold 3,6 3,9 846,5 931,9 Telemark 2,2 2,4 693,6 762,8 Aust-Agder 0,9 0,9 384,9 383,9 Vest-Agder 1,5 1,7 795,1 876,9 Rogaland 1,6 1, , ,2 Hordaland 5,4 6, , ,3 Sogn og Fjordane 0,1 0,1 46,5 47,5 More og Romsdal 3,9 3, , ,5 Sør-Trøndelag 19,0 17, , ,7 Nord-Trøndelag 2,8 2, , ,2 Nordland 2,6 2, , ,2 Utlandet i alt 5,3 2,9 387,9 405,5 Over grensestasjon 0,6 Kornsjo 0,5 197,3 137,3. Charlottenberg 4,7 2,1 187,2 101,6 Storlien 0,0 0,0 3,4 10,9 Vassijaure - _ - 0,3 Kristiansand 155,7

137 ND Hedmark 7.3x Tabell 3. Vognlastgods med jernbane fra og til handelsdistrikter i Redmark Handelsdistrikt Godsmengder Fra Til Tonnkilometer Fra Til tonn tonn HEDMARK I ALT 653,3 230, , ,3 Kongsvinger h.d. OOOOOOOOO ,8 25, , ,8 Hamar h d 148,6 122, , ,9 Flisa h.d. 141,4 13, , ,9 Elverum h d 117,9 42, , ,5 Tynset h d 37,6 26, , ,2 Tabell 4. Vognlastgods med jernbane mellom Hedmark og andre fylker og utlandet Fylke/grensestasjoner Godsmengder Tonnkflometer Fra Hedmark Til Hedmark Fra Hedmark Til Redmark til fra til fra tonn tonn HEDMARK I ALT 653,3 230,7 305,6 Østfold 10,0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest -Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 1,8 70,1 32,5 16,0 22,3 11,3 4,9 0,4 11,6 20,4 29,3 0,0 10,7 30,6 11,1 5,8 4,2 98,7 32,5 1,2 10,6 1,5 6,8 0,2 3,4 7,4 2,9 0,0 1,5 7,9 4,6 1,1 Utlandet i alt 68,8 36, , ,2 298, , , , , , ,7 183, , , ,1 21, , , , , , , ,8 827, , ,6 245, ,5 469, ,3 112, , , ,8 5,9 560, , , , ,2 Over grensestasjoner Kornsjø 6,4 13, , ,5 Charlottenberg 62,0 20, , ,9 Storlien 0,4 1,7 222,7 917,4 Vassijaure _ - - _ Kristiansand 0,0 0,2 12,5 81,4

138 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I AUGUST 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 141 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Buskerud Sidetall 199 Pris kr 13,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

139 r. 10/ september 1978 HEDMARK INNHOLD Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1978 Sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker 1977 kommuneregnskaper 1976 Skog- og utmarksbranner 1977 kjøtkontrollen 1. halvår FØrebels tal Veterinærenes sjukebehandlinger 1977 Landbruksvikarvirksomhet 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i september 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

140 ND Hedmark 1.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER I KOMMUNENE 31. DESEMBER 1977 Statistisk Sentralbyrå har som en del av befolkningsstatistikken for 1977 utarbeidd tabeller som for hver kommune viser fordelingen av folkemengden ved utgangen av året etter kjønn og alder, absolutt og prosentvis. I tillegg til tall for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. For Hedmark fylke viser oversikten at av den totale folkemengde på var 23 prosent under 16 år. Aldersgruppene fra 16 til og med 66 år utgjorde 63 prosent, og personer i alderen 67 år og over utgjorde 14 prosent. Aldersgruppen 70 år og over utgjorde knapt 11 prosent. Av den totale folkemengde var 49,7 prosent kvinner. I alle aldersgrupper under 67 år var det overskott av menn. Tilsvarende tabell for 1976 ble gitt i Nye distriktstall nr. 11/77. En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, kommuner, handelsdistrikter og kommunetyper er gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977.

141 ND Hedmark 1,2 TABELL 1. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER.KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVETA.L. 3. DESEMBER 1977 HEDMARK HANDELSDISTRIKT 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET M+K i M K KONGSVINGER H.D. M+K M e K KONGSVINGER M+K M K NORD-ODAL M+K M K SOR-ODAL M+K M K EIDSKOG M+K M K GRUE M+K M ' ' K HAMARH. D. M+K M K HAMAR M+K M ' K RINGSAKER M+K M K VANG M+K M K LOTEN M+K M K STANGE M+K M K FLISA H D M+K M K ASNES M+K M K VALER M+K ' M K ELVERUM N.D. M+K M K ELVERUM M+K M K TRYSIL M+K M K AMOT m+k M K STOR-ELVDAL M+K M K ENGERDAL M+K M K KILDE : NOSFOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER ) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VRRE

142 ND Hedmark 1.3 TABELL 1. FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1977 HANDELSDISTRKT I 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER 134 TYSET H D M+K ! M K RENDALEN M+K M K A6 TOLGA M+K M K TYNSET M+K M K ALVDAL... M+K M K FOLLDAL M+K M K OS M+K M K PROSENT HELE FYLKET M+K 100, , ,4 12, , M 100,0 9, ,9 12,1 10,2 13,2 8, K ,2 13,3 8, ,7 127 KONGSVINGER H.D. M+K 100,0 9, ,8 11, ,1 M , , , , K ,5 13, ,5 8,4 3,2 12, KONGSVINGER M+K 100,0 10, , ,6 9.1 M ,0 9,8 4,5 5,2 15, ,5 11,8 7,4 2,3 8,3 K 100,0 10, , ,8 9, NORD-ODAL M+K ,0 4, ,2 11, , , M , ,2 10,3 13,9 9,1 3, K ,9 9, ,4 11,2 9,9 15, , SOR-ODAL M+K , ,0 11, ,4 9,2 3,6 12,4 M 100,0 9,2 9,0 3, , , ,0 3,6 11,5 K ,9 4, , EIDSKOG M+K ,9 4,0 6,0 12.0' ,9 14,3 9, ,7 M , , ,5 15,1 9,2 3,2 11,4 K , , , ,3 13,4 9,4 3,3 14,0 0423GRUE M+K , , ,4 15,1 10,7 3,8 13,1 M , ,9 11,2 4, K ,3 9,9 11,2 15, ,0 131 HAMAR H D M+K 100, , /9 M ,8 6,2 14, ,5 13, ,7 8.9 K ,1 4,8 5,8 13,3 12,7 10, , HAMAR M+K ,5 8, , ,7 13, ,7 M 100,0 9,6 9, ,7 9,6 13, ,4 9,2 K , ,9 15,4 11, , ,1 13, RINGSAKER M+K 100,0 9,7 10, ,1 13,4 12,9 10,5 12,5 7,6 2,7 9,4 M , ,7 10, ,4 2,8 8,6 K , ,2 10,6 12,4 7, VANG M+K , ,4 13,0 12,0 13,8 8, ,2 M , , ,1 8, ,5 K 100,0 7,8 9,2 5, ,9 13,1 12,1 13, , LOTEN M+K , , ,1 10,8 M 100,0 10,2 9, ,6 12, , K 100,0 8, ,8 12, ,3 13,6 8, , STANGE M+K ,69,7 4, , ,8 13, ,7 9,2 M , ,7 2,8 9,0 K , ,2 7, ,5 132 FLISA H D M+K , , , M 100,0 8, ,6 5,9 12, , ,7 10,5 K , , , , ASNES M+K ,5 5,8 12,1 11,2 10,2 14, ,9 M ,0 K , , , ,9 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE

143 NDHedmark1.4X TABELL 1. FORTS. FnLKEMENGDEN ETTER KJØNNOG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1977 HANDELSDISTRIKT 70 AR KJØNN 1) '? OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR OR AR AR OVER 0426 VALLR M+K , , , ,8 8, M , ,6 8,8 3,7 9.5 K , , , ELVERUM H.D. M+K 100,0 9, , , M ,4 5, ,1 9, K ,1 4,5 5,7 12,6 11, , ELVERUM r4,1( 100,0 10,1 9, ,3 13, M ,5 K 100,0 9,9 9,4 4, , TRYSIL M+K ,0 9,3 4, , ,0 3,6 12,3 M ,1 12, , ,4 11,7 K , , , RMOT M+K ,3 4, , , ,3 M , ,3 9,9 9, ,1 4, K ,1 6,1 12, ,1 3, STOR-ELVDAL M+K , , M 100,0 7, , , ,8 14,5 K ,4 3, , ,5 10, ENGERDAL M+K 1D0.0 10,4 ' ,3 12,2 10, ,9 M ,1 5, , ,7 K 100, ,6 5, ,6 9, , ; TYNSET H.D Mi-K , ,4 9,4 12, M , , K 100,0 9, , , , RENDALEN M.4.1( , ,3 16,3 11, ,4 M ,9 4, , , ,1 4,5 14,4 K , , TOLGA M+K , ,1 9, ,9 14,6 M , , ,2 4, K ,3 7,9 13, , TYNSET M+K ,6 6, ,3 10, , M , , K ,8 11,4 9, , ALVDAL M+K ,3 7, ,6 14,1 M ,4 5, K ,8 8,2 11, , FOLLDAL M+K , , , M /7 12,6 11, K , , OS M+K ,5 11,4 9,4 11, , M , ,1 K , , ,2 9,0 12,0 10, ,6 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE

144 ND Hedmark 2x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Hedmark da var 150 (av dette 14 kvinner) i bergverksdrift, (3 200 kvinner) i industri og (250 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1978 er dette en oppgang på 60 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 250 i industri og en oppgang på om lag 400 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 2. kvartal 1977 viser tallene en oppgang på 25 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 500 i industri og en oppgang på 400 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringen fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 36, Regional sysselsettingsstatistikk. 2.kvartal Arbeidskontordistrikt Næring varta 9 23/5-29/5 Antall sysselsatte I alt Kvinner g 2.kvartal Hedmark. kvarta 7 2. varta 13/2-19/2 22/5-28/5 Al i ditte med Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte under 30 timer I ait Kvinner I alt Kvinner HEDMARK 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (211) (189) (1 09) 041 Hamar og 2 Bergverk Hedmarks- 3 Industri bygdene 5 Bygg og anlegg (74) (73) (87) (75) (33) 042 Kongsvinger 2 Bergverk og omland 3 Industri Bygg og anlegg (1 251) (49) (1 240) (35) (1 271) (53) (29) (28) 043 Sor-Osterdal 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (55) (30) 044 Trysil og 2 Bergverk Engerdal 3 Industri Bygg og anlegg 155 (12) 170 (6) 158 (7) (4) (2) 046 Nord-Osterdal 2 Bergverk Industri 594 (155) (83) (49) 5 Bygg og anlegg 402 (14) 387 (19) 428 (11) (17) (7) 047 Solør distrikt 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (557) (75) (58) (20) 567 (18) (574) (19) (9) (9)

145 _ ND Hedmark 8.1 SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR DE ENKELTE BANKER 1977 Regnskapstallene bygger på gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapene for hver bank omfatter både hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-avskrivninger på utlån er trukket fra. For øvrig følger oppstillingen det monster som er brukt i bankenes kunngjøringsformular, fastsatt av Bankinspeksjonen. Statistisk Sentralbyrås publikasjon "Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker 1977", som omfatter alle forretningsbanker og sparebanker i landet, foreligger ferdig trykt.

146 ND Hedmark 8.2 TABELL 1. SPAREBANKER. ARSREGNSKAD 1) HEDMARK. 100o KRoNFR ALT HEDE MARKEN ELVERUM GRUE VINGER OSTER DALEN ODAL RINGS AKER AKTIV A SEDLER OG SKILLEMYNT :16 1() INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID d T NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC AVSKR. 2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFOKDRING MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN AMORE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK 3) ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER M.V ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAM) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC AVSKRIVN. PA (JTLAN SKATTER. OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND i 46 I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENIER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FONO M V I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

147 ND Hedmark 8.3x TABELL 1.(FORTS.). SPAREBANKER. ARSREGNSKAP 1) HEDMARK KRONER TOLGA- NORD- OSØSTERDAL HOF. AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO 12 2 FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER ri9 STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR. 2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT. ' BYGGELAN ANDRE MAN Z ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANEuHDRING 21 z MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER 330 SPAREBANKER 9102 STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK 3) ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR - FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND... ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LONNINGER, HONORARER M.V ANDRE KOSTNADER VEDRORENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANT/ER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) 15 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-.AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL 111fr SETNINGER OG FOND I ALT INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER N.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA T/DL.,TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND M.V ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC AVSKR/VN/NGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STORRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3N OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

148 KOMMUNEREGNSKAPER 1976 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1976 og for balansen pr. 31. desember 1976 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (også fylkeskommuner). Oppgavene bygger på de regnskapsforskrifter som trådte i kraft 1. januar For å unngå dobbelttelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden som på inntektssiden. Av den grunn vil beløpet for de samlede utgifter for disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Statistikken omfatter også kommunale foretak, unntatt havnekasser og felleskommunale foretak. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter og balansetall) for 1976 for hele landet ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 15, I Statistisk årbok 1978, som er under trykking, er også sammendrag av regnskapstall 1976 tatt med. Byråets publikasjon "Strukturtall for kommunenes økonomi 1976" er nylig utkommet. Publikasjonen inneholder nøkkeltall for 1976 som beskriver kommunenes økonomiske stilling. Dette gjor det mulig å foreta sammenlikninger mellom kommunene.

149 ND Hedmark 7.2 KOMMUNEREGNSKAPER KR. REMARK FYLKET I ALT FYLKES- KOMMUNEN HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER VANG L/ - FOLKET ALL i. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL u UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ' KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT ;C9', ( YMSE FORMAL UTSTYR ' VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER ' SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING ' HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER ' AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKE SKOMM ) AV DETTE: FiLKESKOMMUN, ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING Ci HELSEVE RN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER , VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER , STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLICESKOMM. ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG , AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE:BRUK AV LANEMIDLER ' INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKT I VA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

150 ND Hedmark 7.3 KOMMUNEREGNSKAPER KR. HEDMARK (FORTS.) STANGE NORD-ODAL SOR-ODAL EIDSKOG GRUE ASNES VALER FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UT STYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOM ) AV DETTE: FYLKESKOMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

151 ND Hedmark 7.4 KOMMUNEREGNSKAPER KR. HEDMARK (FORTS. ) ELVERUM TRYSIL MOT STOR-ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA FOLKETALL 1. JAN ? UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OmbORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBY -.12:CS- OG BOLICFORMAT KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENT RALADMIN ISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SICATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT , , AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER 990T REALAKTIVA REGNSICAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA t IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANIER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND,' KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

152 ND Hedmark 7.5x KOMMUNEREGNSKAPER KR. HEDMARK (FORTS.) TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING C HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING 359 r HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

153 ND Hedmark 3x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1977 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 66 skog- og utmarksbranner i Hedmark i 1977 med et brent areal på 300 dekar. I 1976 var det 113 branner i Hedmark med et brent areal på dekar. Brannene forekom i perioden april-november. Flest branner hadde mai måned med 37. For de 37 brannene ble det oppgitt at 800 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte i alt vel timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til -i kroner. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som vil foreligge ved årsskiftet Skog- og utmarksbranner. Hedmark Kommune Antall branner Brent areal Produktiv Annen sko utmark Dekar I alt, I alt, Kongsvinger 3 5 Ringsaker 4O - Loten Stange 8-0 Nord-Odal 2-5 Sor-Odal 1 - Eidsberg 2-5 Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal. 3 1 Rendalen Engerdal å Tolga 4-3 Tynset Os 5

154 ND Hedmark 4x KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FOREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjotkontrollen viser at det i første halvår 1978 blei kontrollert tonn slakt i Hedmark, mot tonn i same periode i Tala gjeld go'dkjend vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av storfe (knapt i 1977), heile slakt av sau (2 100 i 1977) og heile slakt av fjørfe, mot i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Hedmark l). Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår Tal slakt Tonn Tal slakt Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse ' Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein Andre dyr 1 2 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Hedmark.

155 ND Hedmark 5.1 VETERINÆRENES SJUKEBEHANDLINGER 1977 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgaver fra Hedmark over behandlede sjukdomstilfelle i 1977 etter veterinærenes meldinger. I 1977 ble det ikke meldt om noe sjukdomstilfelle i gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) i Hedmark. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om 308 besetninger som ble smittet i Til sammen dyr ble i 1977 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe og svin. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og odemsjuke. Av disse var det flest besetninger av svin. Detaljerte opplysninger om veterinærenes sjukebehandlinger i 1977 blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1977, som kommer ut i slutten av Tabell I. Husdyrsjukdommer 1 ). Behandlede tilfelle. Hedmark Dyreart og sjukdom Hest, i alt 469 Av dette for: Ledd-, sene-, seneskjedesjukdommer 76 Sår, kontusjoner, flegmoner, abscesser m.m Storfe, i alt Av dette for: Fødselsparese, fødselskrampe Indigestion, kronisk (ketose m.m.) Mastitter, ikke meldepliktige Sterilitet, ikke meldepliktig Sau, i alt Av dette for Mastitter, ikke meldepliktige Muskeldegenerasjon Uregelmessige fødsler Geit, i alt Svin, i alt Av dette for: Agalakti Borbetennelse Ledd-, sene-, seneskjedesjukdommer Mage-, tarmbetennelse Speddyrinfeksjoner Hund, i alt Andre dyr, i alt ) Utenom smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående eller månedlig A- og B- sjukdommer

156 ND Hedmark 5.2x Tabell 2. Husdyrsjukdommer. Antall besetninger behandlet for parasittere sjukdommer, mangelsjukdommer og odemsjuke. Hedmark Dyreart og sjukdom ,77 Hest, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Storfe, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Sau, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Svin, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Rodsjuke Hund, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Andre dyr, i alt

157 ND Hedmark 6x LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1977 var ansatt 23 landbruksvikarer i kommunene i Hedmark, alle ansatt på heltid. Det var 20 av fylkets 23 kommuner som hadde godkjent ordning med landbruksvikarer. Av landbruksvikarene var det 17 som hadde landbruksskole. I alt var det 739 bruk som fikk landbruksvikarhjelp i Hedmark i Dette er en liten nedgang fra året for da tallet var 743. Tallet på bruk som fikk hjelp på grunn av brukerens sykdom har steget og var 483 i 1977 mot 388 i Utgifter til landbruksvikarvirksomhet i Hedmark var til sammen 1,9 mill.kroner i Tall for hele landet og fylkene er gitt i Statistisk ukehefte. Landbruksvi karvirksomhet 1977 i Hedmark. Kommune Landbruksvikarer pr. 31. desember Kommune Med Uten I alt landbruksskole landbruksskole Heltid Deltid Holtid Deltid Bruk som fikk hjelp Brutto FY IFUFF utgifter av bruk- i I alt erens kroner sykdom Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

158 SU 14x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I SEPTEMBER 1978 I serien Norges offentlige statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 141 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Buskerud Sidetall 199 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Oppland Sidetall 215 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 I Sidetall 239 Pris kr 15,0u Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977 Sidetall 163 Pris kr 13,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Sidetall 135 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk Sidetall 195 Pris kr 15,00 Lonnsstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Sidetall 133 Pris kr 13,00 Lonnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 Sidetall 199 Pris kr 13,00 vilïsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Forretnings- og sparebanker Regnskapstall for de enkelte banker 1977 Sidetall 103 Pris kr 11,00 Flyttestatistikk 1977 Sidetall 90 Pris kr 11,00 I serien Artikler Fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Comparing Consumer Expenditure Functions Estimated from Household Budget Data from the Years 1967 and 1973 Sidetall 35 Pris kr 9,00 (ART nr. 108) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pr. hefte 5,00 Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte H 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

159 11/ oktober 1978 HEDMARK INNHOLD Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder Industristatistikk 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i oktober 1978 Statistisk Sentralbyrå hes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

160 ND Hedmark 1.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJØNN OG ALDER Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1977 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oversikten i tabell 1 viser at det for Hedmark i 1977 ble registrert flyttinger mellom kommunene innenfor fylket. Som eksempel på mer detaljerte opplysninger som kan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Kongsvinger hadde i 1977 et innflyttingsoverskott på 274 ( ). Overfor andre kommuner i fylket hadde Kongsvinger derimot et utflyttingsoverskott på 7 ( ). Overfor andre områder, medregnet utlandet var innflyttingsoverskottet på 281 personer ( ). Av 249 innflyttinger til Kongsvinger fra andre kommuner i fylket kom 50 fra Eidskog. Registrerte flyttinger fra Kongsvinger til Eidskog utgjorde 44. Av tabell 2 går det blant annet fram at Kongsvinger hadde netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt år. I alt var innflyttingsoverskottet blant menn 122 og blant kvinner 152. Tilsvarende oversikter ble for 1976 gitt i Nye distriktstall nr. 11/77. Tall for flyttinger mellom fylker og mellom handèlsdistrikter i 1977 er publisert i Flyttestatistikk 1977.

161 ND Hedmark 1.2 TABELL 1. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET HEDMARK T IL KONGS- RINGS- NORD- SOR- EID- ELVE- HAMAR VINGER AKER VANG LOTEN STANGE ODAL ODAL SKOG GRUE ASNES VALER RUM TRYSIL AMOT FRA 0401HAMAR KONGSVINGER RINGSAKER VANG LOTEN STANGE NORD-ODAL ; SOR-ODAL EIDSKOG GRUE ASNES VOLER ; ELVERUM TRYSIL AMOT _ STOR-ELVDAL RENDALEN _ - _ ENGERDAL TOLGA i _ - _ TYNSET _ ALVDAL _ FOLLDAL FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H D 124 LILLESTROM H.D OVRE ROMERIKE H.D LILLEHAMMER H.D TRONDHEIM H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT

162 ND Hedmark 1.3 TIL ANDRE OMRADER AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE FRA-.. I FLYT- NR. STOR- REN- ENGER- TOL- TYN- ALV- FOLL- ALT I UT, TING ELVDAL DALEN DAL GA SET DAL DAL OS ALT LAN- I ALT LILLE- OVRE LIL- TROND- DET OSLO STROM ROME- LE- HEIM RIKE HAM- MER a i i i _ i i _ - i _ i i i i i i ; 6 i i i i - i i i i i i ' _ I

163 . ND Hedmark 1.4 TAdELL. FRAFLYTTING, TILFLYTTING NETTOFLYTTING, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE HEDMARK KJONN ALT 0-6 AR R AR HR 2C-29 AR AR Ak AR AR AR AR CG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET M+K M lt K u KONGSVINGER N.D. M+K M ; K y ' It KONGSVINGER M+K A ' K o E NORD-ODAL M+K t M K ? SOR-ODAL M+K ) K " EIDSKOG... M+K V e GRUE 1+K M e K HAMAR H D 11+K lo 72 M K HAMAR M+K M K RINGSAKER M+K M K VANG M+K M o K _ LOTEN M+K M K STANGE M+K M _ 9 K ? FLISA H.D M+K M K i 0425 ASNES M+K M K V ILER M+K E M K ELVERUM H.D..... M+K M K ELVERUM M+K Od M K TRYSIL F SO M K AMOT M+K M i x STOR-ELVDAL M+K ti M K ' 0434 ENGERDAL M+K M K KILDE : MATERIALE I JYRAET.

164 ND Hedmark 1.5 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR A R AR AR, AR OG OVER 134 TYNSET H.D M+K M K RENDALEN M+K M K TOLGA M+K M K TYNSET M+K M K ALVDAL M+K M K FOLLDAL M+K M K OS M+K K TILFLYTTING HELE FYLKET M+K M K KONGSVINGER H.D. M+K M K KONGSVINGER M+K M K NORD-ODAL M+K M K SOR-ODAL M+K M K EIDSKOG M+K M K GRUE M+K M K HAMAR H D M+K M K HAMAR M+K M K RINGSAKER M+K M K VANG M+K Z M K LOTEN M+K M STANGE M+K M K FLISA H D m+k ISNES 1+K 2', M

165 ND Hedmark 1.6 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER, KOMMUNER.1977 HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 0426 VALER M+K M K ELVERUM H.D. M+K M K ELVERUM M+K M K TRYSIL M+K 299' M K AMOT M+K M K STOR-ELVDAL M+K M K ENGERDAL M+K M K TYNSET H.D M+K M K RENDALEN M+K M _ - - K _ TOLGA M+K i i 3 M i 2 K i TYNSET M+K M K ALVDAL M+K M K FOLLDAL M+K i K M+K M K NETTOFLYTTING HELE FYLKET M+K K KONGSVINGER H.D. M+K M K KONGSVINGER M+K M K NORD-ODAL M+K M K SOR-ODAL M+K i i 2 '7 K EIDSKOG M+K M K GRUE M+K M K HAMAR H.D M+K M K

166 ND Hedmark 1.7x TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 0401 HAMAR M+K M _ 4 K RINGSAKER M+K K VANG M+K K LOTEN M+K s M K STANGE M+K M , K S 3.,9 132 FLISA H.D. M+K M K ASNES M+K M K VALER M+K M K _ ELVERUM H.D. M+K K ELVERUM..... M+K M K TRYSIL M+K K AMOT M+K M K STOR ELVDAL M+K M K ENGERDAL M+K M K ) TYNSET H.D m+k M K RENDALEN..... M+K M K _ _ TOLGA M+K M K TYNSET M+K M K ALVDAL M+K K FOLLDAL M+K M _ K , ' OS M+K M K

167 ND Hedmark 2x INDUSTRISTATISTIKK 1977 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 446 "store" bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Hedmark i Dette var 7 bedrifter færre og 73 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1976, dvs en økning på 11,4 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 9,8 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsats) økte med 8,3 prosent fra året for, mot 5,8 prosent okning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 7,4 prosent, mot 47,6 prosent okning for landet under ett. Holdes investeringene på Kontinentalsokkelen utenfor,var økningen for hele landet-25,2 prosent. I 1977 hadde Hedmark en andel på 5,2 prosent av bedriftene, 3,9 prosent av sysselsettingen, 3,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,2 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1977 vil foreligge i januar Tabell 1. Hovedtall Hedmark ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi... Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 27 Hovedtall Hedmark i prosent av hele landet ) Bedrifter Prosent ' 5,1 5,2 5,3 5,2 5,2 Sysselsatte.. 3,7 3,8 3,8 3,9 3,9 Bruttoproduksjonsverdi 3,4 ' 3,4 3,2 3,2 3,2 Bearbeidingsverdi 3,3 3,2 2,9 2,8 2,8 Bruttoinvestering 2,4 2,0 2,0 1,6 1,2 1) Foreløpige tall.

168 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I OKTOBER 1978 Iserien Norges offisielle statistikk (NOS): Fortegnelse over Norges offisielle statistikk og andre publikasjoner utgitt av Statistisk Sentralbyrå Sidetall 196 Pris kr 13,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 53 Pris kr 11,00 Nasjonalregnskap Sidetall 220 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1978 Sidetall 30 Pris kr 9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Østfold Sidetall 207 Pris kr 13,00 Statistisk årbok 1978 Sidetall 459 Pris kr 20,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

169 12/ november 1978 HEDMARK INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal Utenrikshandel 1977 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1978 Veitrafikkulykker med personskade 1977 Utdanning etter grunnskolen Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1978 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

170 ND Hedmark 2x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1978 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av september. For Hedmark fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var vel , vel 300 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med vel 600. Kongsvinger og de fleste herredskommunene hadde øking i folketallet i tredje kvartal. Størst tilvekst hadde Elverum. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1978 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 46, Kvartalsstatistikk for kommunene. Hedmark Nr. Kommune Folketall 1/ ) Fødte Endringer i 3. kvartal 1978 Inn- Ut- Til-.Døde flytting flytting vekst Folketall 30/ HEDMARK Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Løten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga j7 Tynset Alvdal Folldal Os ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

171 ND Hedmark 3.1 STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN Tallene for innførsel og utførsel bygger på oppgaver som Byrået henter inn gjennom tollvesenet. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det siste tollsted, der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utforsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utfort fra det forste tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørenes hjemsted, men f.eks. kjørt til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utført ved det siste tollsted. Utenrikshandelens resultater når det gjelder Svalbard er ikke med. Eksport som går direkte fra fangstfeltene og eksport av råolje og gass som går direkte fra Ekofisk og Frigg er heller ikke med. Import direkte til den norske delen av kontinentalsokkelen er også holdt utenfor. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev. 2).

172 ND Hedmark 3.2x INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER VAREGRUPPE. TOLLSTEDER HEDMARK HANDELSDISTRIXT TOLLSTED MAT * RAVARER, BRENSELS- VARER,IKKE STOFFER, MASKINER FOR- DRIKKE SPISE SMORE... KJEMISKE BEAR ' OG. SKJEL... I ALT VARER LIGE, OLJER, PRO.. BEIDDE TRANS LIGE OG UNNTATT ELEKTRISK DUKTER VARER PORT... FERDIGE TOBAKK BRENSELS STROM MIDLER VARER STOFFER M.V KR. INNFØRSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET 10228i PST. AV HELE LANDET. 1,5 3,3 3,5-0, ,3 1,4 127 KONGSVINGER H D KONGSVINGER HAMAR H D HAMAR ELVERUM H D OSTBY RELATIVE TALL HELE LANDET... ow HELE FYLKET _ UTFORSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET.... 1,2 0,3 2,8 1,6 1,2 0,9 2,4 127 KONGSVINGER H.D KONGSVINGER HAMAR H 'D _ HAMAR ELVERUM H.D _ OSTBY RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET KILDE : NOS UTENRIKSHANDEL.

173 ND Hedmark 5.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG TRAKTORAR M.M. PR. 20. JUNI 1978 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det pr. 20. juni 1978 var bruk i drift som særskilde driftseiningar i Hedmark, mot i Nedgangen frå 1969 til 1978 er såleis 28 prosent. Det er nedgang i talet på bruk med under 100 dekar jordbruksareal, medan talet på bruk med jordbruksareal på 100 dekar og meir har auka. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr. bruk var 97 dekar i 1973 mot 74 dekar i Totalt jordbruksareal i drift var dekar i 1978, ein nedgang på dekar frå året for. Kornarealet auka med 2 prosent siste året og var dekar. Potetarealet minka med 11 prosent frå året for. Arealet av eng til slått auka med 1 prosent siste året og var dekar i Arealet av kulturbeite i 1978 var mindre enn året for. I 1978 blei det dyrka korn på bruk, ein nedgang samanlikna både med 1969 og Gjennomsnittleg kornareal pr. bruk har'auka frå 59 dekar i 1969 til 88 dekar i Det var 300 færre bruk med potetareal i 1978 enn året for og færre enn i Potetarealet pr. dyrkar var 6,2 dekar i 1978 mot 4,8 dekar i Rotvekstarealet pr. dyrkar var 4,6 dekar i 1978 mot 3,8 dekar i 1969, pg gjennomsnittleg engareal auka frå 30 dekar i 1969 til 44 dekar i Talet på traktorar auka frå til siste året. Scimmaren 1978 var det 80 prosent av bruka i fylket som hadde traktor. I 1969 hadde 53 prosent av bruka traktor. Talet på förhaustarar auka frå 900 i 1969 til i 1978 og talet på skurtreskjarar auka frå i 1969 til i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på bruk 1) etter jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Hedmark Bruk 5-49, ,9 100 d ekar i alt dekar dekar og meir Jordbruks areal pr. bruk I Dekar , , ,8 - ' Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

174 ND Hedmark 5.2 Tabell 2. Jordbruksareal i drift ette;" bruken. Hedmark Endring Dekar f Prosent 932 JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT ,4 Av dette fulldyrka jord ,5 AKER OG HAGEAREAL I ALT Korn, erter og oljevekstar til mogning i alt Av dette: Kveite Bygg Havre Oljevekstar Gronför og silovekstar i alt Potet Rotvekstar i alt Grønsaker pa friland OOOOO OG OOOOOO OG Andre vekstar på åker og i hage Brakk , , , , , , , , , , , ,9 ENG TIL SLATT OG BEITE I ALT Eng til slått i alt Kulturbeite i alt , , ,8 Tabell 3. Bruk som dyrkar ymse vekstar. Hedmark om, erter og oljevekstar til mogning Potet Rotvekstar Eng til slått Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

175 ND Hedmark 5.3x Tabell 4. Areal pr. bruk 1) som dyrkar vedkomande vekst. Dekar Hedmark Korn, erter og oljevekstar til mogning Potet Rot- Eng til vekstar slått ,8 4,8 3, ,3 6,6 4, ,0 6,2 4,6 29,7 40,9 44,1 Heile landet ,3 2,6 2,8 31, ,5 2,9 3,2 39, ,9 2,8 3,2 41,4 ' 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 5. Bruk med traktor og talet på ymse slags maskinar. Hedmark 1) Bruke med traktor -- I prosent av alle I alt bruk i f lket I alt Traktorar 4-hjuls Talet på maskinar2) För- Skurhaust- tres- 2-hjuls arar kjarar , , , ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Bruk med under 5 dekar jordbruksareal er medrekna.

176 D Hedmark 1.1 EITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE 1977 Fra 1. januar 1977 ble politiets rutine for rapportering av veitrafikkulykker med personskade lagt om. idligere ble meldingene til Statistisk Sentralbyrå gitt på særskilt statistikkskjema. Nå får Byrået en jenpart av politiets eget rapportskjema. Det var ventet at den nye rutinen ville gi mer fullstendig rapporering. Tallet på rapporterte ulykker med personskade for hele landet økte da også fra i 1976 til 655 i 1977, og nivået fra 1977 har holdt seg i Statistisk Sentralbyrå mener derfor at 1977-tallene kke er direkte sammenliknbare med tall for tidligere år, unntatt for dødsulykkene. I Hedmark ble det fra politiet i 1977 rapportert 456 ulykker med personskade. I alt ble 36 personer rept og 623 personer skadd. I fylkets tettbygde strok skjedde 34 prosent av ulykkene og disse hadde 19 rosent av de drepte og 30 prosent av de skadde i fylket. Av bilførerne var 38 prosent av de drepte og skadde nder 25 år. Barn under 15 år utgjorde 9 prosent av bilpassasjerene og ungdom (15-24 år) 32 prosent. I Hedmark ble i alt 36 personer drept i trafikkulykker. Av disse var 4 under 15 år, 24 mellom 15 og 4 år og 3 over 64 år. Av alle drepte var 11 fotgjengere. Utforkjøringer med enslig kjøretøy svarte for 27 prosent, moteulykkene for 13 prosent av de registrerte egistrerte ulykkene. I noen av tabellene er det gitt hovedtall som gjør det mulig å foreta sammenlikninger mellom fylket og ele landet. Hedmark hadde i prosent av alle veitrafikkulykker med personskade og 8 prosent av tallet å drepte. Til sammenlikning hadde fylket 1. januar ,2 prosent av de registrerte kjøretøyer, 7,6 prosent v de offentlige veier og 4,6 prosent av landets folkemengde. I Statistisk ukehefte nr. 43, 1978 er de tilsvarende tabeller som er gitt her for fylket gitt for hele andet. Tabell 3 og 4 er der spesifisert på politidistrikt og fylke. Publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977 il gi mer detaljerte opplysninger for landet under ett. Den vil foreligge i løpet av våren abell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, år og maned. Hedmark Personer drept eller skadd er- ersoner soner Førere og passasjerer på r/måned Alle Bl- i Bil- Fotker førere sjerer motor- motor- moped sykkel ere sykkel sykkel ulyk- Drepte I alt passa- lett annen gjeng- p apa spark, trak- kjelke tor o ski o.a i alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

177 - ND Hedmark 1.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og uke. Hedmark Uke Personer drept eller skadd er-her- Førere og passasjerer på soner sone Alle Bil- Fotulyk- Drepte I alt passa- lett annen gjeng- p å på Bilførere spark, trak ker s jerer motor- motor- moped sykkel ere kjelke tor sykkel sykkel og ski o.a..456 I al t Mandag Sondag (1/1) - 2/1 3/1-9/1 10/1-16/1 17/1-23/1 24/1-30/1 31/1-6/2 7/2-13/2 14/2-20/2 21/2-27/2 28/2-6/3 7/3-13/3 14/3-20/3 21/3-27/3 28/3-3/4 4/4-10/4 11/4-17/4 18/4-24/4 25/4-1/ /5-8/ /5-15/ /5-22/ /5-29/ /5-5/ /6-12/ /6-19/ /6-26/ /6-3/ /7-10/ /7-17/ /7-24/ /7-31/ /8-7/ /8-14/ /8-21/ /8-28/ /8-4/ /9-11/ /9-18/ /9-25/ /9-2/ /10-9/ /10-16/ /10-23/ /10-30/ /10-6/ /11-13/ /11-20/ /11-27/ /11-4/ /12-11/ /12-18/ /12-25/ /12 -(31/12)

178 - - ) Hedmark 1.3 lbell 3. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune. Hedmark )1itidistrikt/ mune Alle ulyk- ker Herav clods- Bil- ulyk- I a t ker l førere Personer drept eller skadd Førere og passasjerer på Bil- Fotpassa- lett annen gjengsjerer motor- motor- moped sykkel ere sykkel sykkel Per- Personer soner På På spark, trakkjelke tor o ski o.a.!le LANDET ilket i alt )1itidistrikt.., Kongsvinger Hamar Østerdal muner Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue _ Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Fol ldal Os a bell 4. Personer drept etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune. Hedmark Dlitidistrikt/ Dmune Bil- er- er- Bilførere passasje re Forere og passasjerer på Fotgjengere r soner soner I alt lett annen På På Under Under Over spark, trak- Andre Andre motor- motor- moped sykkel 7 år år 25 år år år 64 år kjelke tor sykkel sykkel og ski o.a. ELE LANDET ylket i alt Dlitidistrikt Kongsvinger Hamar i1 -i1-1 - Osterdal Dmmuner Kongsvinger Ringsaker 10i Stange 1 Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Asnes Våler Elverum Amot Stor-Elvdal Tolga 1 -..,.. _ Tynset 1 - Os 1-1

179 ND Hedmark 1.4 Tabell 5. Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og alder. Hedmark Per- Pseo: Drepte og skadde i Førere og passasjerer på soner Bil- Fot-,,, p å Bi l - Alder passa- lett annen gjeng- v u hele spark, tri fylket fore re sjerer motor- motor- moped sykkel ere landet kjelke to sykkel sykkel o ski o.i Personer drept eller skadd I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept I alt Under 7 år " " " år og over Personer drept eller skadd i tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept i tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " _ 65 år og over Personer drept eller skadd utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år " " " år og over Uoppgitt om tettbebyggelse Personer drept eller skadd Personer drept 10

180 ND Hedmark 1.5 Tabell 6. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Hedmark er- er- Ulykker i Førere og passasjerer på soner soner Bil- Fot- Ulykkesgruppe I alt passa- lett annen gjeng- " på hele førere spark, trakfylket sjerer motor- motor- moped sykkel ere landet kjelke tor sykkel sykkel o ski o.a. 456 I alt A. Påkjøring bakfra 525 B. Andre ulykker med samme kjøreretning _ Personer drept eller skadd C. Moting ved forbikjøring D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning ved avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende ol J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i alt Ulykkesgruppe A I.,. B C D E F G _ _. H I. I. I _ J K L ,- -

181 ND Hedmark 1.6 Täbell 6 fbrts. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafi kantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Hedmark Ulykkesgruppe Ulykker i h ele fylket I alt Per- Per- Førere og passasjerer på soner soner Bil- Fot- Bilpassa- lett annen gjeng- P å på førere spark, trak- sjerer motor- motor- moped sykkel ere kjelke tor sykkel sykkel og ski o.a. Ulykker i tettbebyggelse i alt Personer drept eller skadd A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring D. Andre moteulykker _ 1 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l _ - J. Enslig kjøretøy utfor veien _ K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i tettbebyggelse i alt 'Ulykkesgruppe A B C _ D E F II G II H I II J K

182 - - - ND Hedmark 1.7x Tabell 6 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Hedmark Ulykkesgruppe Ulykker i hele landet fylket Ulykker utenfor tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning130 C. Moting ved forbikjøring 84 D. Andre møteulykker 948 E. Samme og motsatt kjøreretning ved avsvinging 322 F. Kryssende kjøreretning 423 G. Fotgjenger krysset kjorebanen 309 H. Fotgjenger gikk langs eller opphodt seg i kjørebanen 203 I. Ulykker med akende o.l 61 J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker 60 Dødsulykker utenfor tettbebyggelse i alt 272 Ulykkesgruppe A 9 II B 4 C 8 D 60 E 9 F 23 G 31 H 40 J 76 K I alt Passasjerer og førere p4 Bil Bilpassa- lett annen førere sjerer motor- motor- moped sykkel sykkel sykkel Personer drept eller skadd Per- Fot- soner gjengspark, på ere kjelke oci ski Personer drept Ulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt Dødsulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt Personer drept eller skadd Personer drept Personer På traktor o.a. 3

183 ND Hedmark 6.1 UTDANNING ETTER GRUNNSKOLEN Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at 82 prosent av de elevene som gikk ut av 9-årig grunnskole i Hedmark våren 1977, var i annen utdanning 1. oktober samme -år. Dette var omtrent samme andel som i Fra 1974, da Statistisk Sentralbyrå for forste gang laget denne statistikken, var økningen på 7 prosentenheter. Blant alle elever i hele landet, unntatt Oslo, var andelen som fortsatte direkte i annen utdanning etter avsluttet grunnskole 79 prosent i Dette var en okning på 6 prosentenheter fra Statistikken viser videre at det i Heimark, som i resten av landet, var relativt flere av jentene.enn av guttene som fortsatte i utdanning. I 1977 var andelen 85 prosent blant jentene, mens den var 6,4 prosentenheter lavere blant guttene. Tallene viser ellers til dels store forskjeller i andelene som fortsatte i utdanning etter karakterer og valg av annet fremmedspråk i grunnskolen. På grunnlag av standpunkt- og prøvekarakterer i fagene norsk, engelsk og matematikk er avgangselevene inndelt i tre grupper. Blant elevene i gruppen med de høyeste gjennomsnittskarakterer var det hele 97 prosent som var i utdanning 1. oktober Av de med de laveste (dårligste) karakterer var andelen bare 56 prosent. Det tilsvarende tall for elever med karakterer i den midterste gruppen var 86 prosent. En fordeling av elevene etter om de i grunnskolen hadde valgt ett eller to fremmedspråk, viser at blant de med to fremmedspråk fortsatte 96 prosent direkte i utdanning, mens andelen bare var 70 prosent blant de med ett.

184 ND Hedmark 6.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjønn, gjennomsnittskarakter og annet fremmedspråk Kjønn, gjennomsnittskarakter' ) og annet fremmedspråk Avsluttet 9. klasse Prosent -I ut- Ikke i 1 ut- Ikke i I alt danning utdanning I alt danning utdanning 1.oktober 1.oktober 1.oktober 1.oktober Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt ,0 75,1 24,9 Avsluttet 9. klasse våren 1975 i alt ,0 79,5 20,5 Avsluttet 9. klasse våren 1976 i alt ,0 82,2 17, GUTTER OG JENTER ,0 82,0 18,0 Fullført 9. klasse i alt ,0 82,6 17,4 Med annet fremmedspråk ,0 95,7 4,3 Uten annet fremmedspråk ,0 70,4 29,6 Karakter: 3,5 og over ,0 96,6 3,4 2,5-3, ,0 '85,9 14,1 2,4 og under ,0 56,3 43,7 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 25,8. 74,2 GUTTER ,0 78,9 21,1 Fullført 9..klasse i alt ,0 80,0 20,0 Med annet fremmedspråk ,0 96,2 3,8 Uten annet fremmedspråk ,0 6$,3 31,7 Karakter: 3,5 og over ,0 96,3 3,7 2,5-3, ,0 88,1 11,9 2,4 og under ,0 54,2 45,8 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 25,9 74,1 JENTER ,0 85,3 14,7 Fullført 9. klasse i alt ,0 85,5 14,5 Med annet fremmedspråk ,0 95,3 4,8, Uten annet fremmedspråk ,0 73,3 26,7 Karakter: 3,5 og over ,0 96,9 3,2 2,5-3, ,0 83,6 16,4 2,4 og under ,0 61,0 39,0 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 25,0 75,0 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakteren i norsk, engelsk og matematikk når Sg=5, Mg=4, Ng.2 og Lg=1. Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter og skoleslag 1. oktober samme år. Prosent Skoleslag 1. oktober Av- Avsluttet 9.klasse sluttet 9 klasse Elever.* i alt i alt I alt Fullført 9. klasse Med Uten Karakter') Avbrutt annet annet frem- frem- 3,5 og 2,5-2,4'og 9 i.klasse alt med- med- over 3,4 under språk språk I ALT Grunnskoler (10.år) Skoler under lov om videregående opplæring Folkéhogskoler Fagskoler for landbruket Andre videregående skoler Ikke i utdanning ) Se note 1, tabell 'L

185 ND Hedmark 6.3 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning (studieretning) 1. oktober samme år. Prosent Kjønn og utdanning 1.oktober Av- Avsluttet sl uttet 9.klasse 9.klasse Elever i alt i al t e ten annet annet alt frem- fremmed- medspråk språk Fullfort 9. klasse 3,5 og over Karakter 2,5-3,4 2,4 og under Avbrutt 9.klasse i alt GUTTER OG JENTER Studieretning for: Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt , Ikke i utdanning i alt , GUTTER Studieretning for: Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt Ikke i utdanning i alt JENTER Studieretning for: Allmenne fag , 27 1 Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt Ikke i utdanning i alt ) Se note 1, tabell 1.

186 ND Hedmark 6.4x Tabell 4. Elever som avsluttet 9. kl6sse i grunnskolen våren 1977 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år. Kommune Kommune Avsluttet 9.klasse våren 1977 i alt I alt emning o tober 7 rosent Prosent utdanning Ved 1.oktober skoler 1976 av Gutter Jenter utenfor avgangsfylket kullet i alt våren 1976 I ALT Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang Loten Stange Nord-Odal Sor-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Tryšil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal 4. OOOOOOOOOO Folldal ;

187 ND Hedmark 4x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1978 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1978 var gitt kommunale årsbevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i alle kommunene i Hedmark. Det var i fylket 473 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer hvorav 3 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var i og i Hedmark hadde or 15. juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer mot 205 i 1977 og 204 i Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1978 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1978 som vil komme ut hosten Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og oll j Hedmark pr. 15. juni Helårs kommunale bevillinger og departementsbevillinger Kommune Salgssteder Skjenkesteder v v Bren- Vin,_ Pils-. idsse: Vin disse: Pils- Bren- nevin, Den _ pils Alt ener- og Dep- Alt enerog vin alt nevin Bare vin og " ener - I alt slags og I alt arte- alt arte- n, slags og ol bayer- ments- slags ments- " r_ ol bayerell bevil- ell bevil- ol vin sla gs ba ye ol ol linger linger 473 I alt Hamar Kongsvinger Ringsaker Vang _ - Loten ) _ Stange Nord-Odal _ - Sor-Odal Eidskog _ Grue Asnes Våler 'Elverum Trysil _ Amot ) Stor-Elvdal Rendalen ) Engerdal Tolga..., _ - Tynset 9.. _ Alvdal _ - Folldal _ Os 6 _ ) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt ol er ikke tatt med. 2) Bevillingene gjaldt ikke eksport- og bokkol. 3) 2 av bevillingene gjaldt bare brennevin.

188 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I NOVEMBER 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Sosial hjemmehjelp 1977 Sidetall 28 Pris kr 9,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1978 Sidetall 23 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 100 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 II Sidetall 337 Pris kr 15,00 Historisk statistikk 1978 Sidetall 650 Pris kr 30,00 Historiske tabeller over folkemengde, giftermål og dødsfall Sidetall 135 Pris kr 13,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Direkte skatter og stønader Historisk oversikt over satser m.v. årene fram til 1978 Sidetall 41 Pris kr 9,00 (ART nr. 109) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

189