NORD-TRONDELAG INNHOLD. Nye distriktstall. Innhold Framskriving av folkemengden

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1978 NORD-TRONDELAG INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1977 Framskriving av folkemengden Regional sysselsettingsstatistikk for berg-' verksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Kommunalteknisk statistikk 1975 Sosialhjelp i 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1977 og hittil i januar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

2 ND Nord-Trøndelag NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD NORD-TRØNDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde Oter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Folketallet i kommunene ved utgangen av mars Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1977 og endringene i 2. kvartal Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og ilder Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1977 og endringene i 3. kvartal 12 ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift,industriog bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Elgjakten Hjortejakten Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag 2 Jordbruksavling Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland 3 Kjøtkontrollen Fellingspremier for rov- og skadedyr Omsetnad av faste eigedomar i Rådyrjakten Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggrofting Skog- og utmarksbranner Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 7 Skogsveier for motorkjøretøyer Landbruksvikarvirksomhet Veterinærenes sjukebehandlinger Arbeidskraft og arbeidsinnsats i jordbruket 9 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal 10 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni Avlingane i hagebruket Førebels tal 12 Elgjakta Husdyrhald pr. 20. juni

3 ND Nord-Trøndelag 1.2x FISKE OG FANGST NR. Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 Utbytte av fiskeriene i BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Produksjonen av elektrisk kraft 1975 og Byggearealstatistikk Foreløpige tall Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1976 Snarstatistikk for lastebil Veitrafikkulykker 1976 OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Kommuneregnskaper 1975 PENGER OG KREDITT Sparebanker. Regnskapstall for 1976 INNTEKT OG FORMUE Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i Hjelpeordninger for hjemmene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og ol pr. 15. juni RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i Registrering av drukkenskap Sivilrettsstatistikk Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember Reaksjoner for forbrytelser i UTDANNING OG FORSKNING Avsluttet grunnskoleutdanning våren Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Elever ved videregående skoler 1. oktober Kursplaner og karakterer har betydd mye for videreutdanning etter grunnskolen 9

4 ND Nord-Trøndelag 2.1 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Statistisk Sentralbyrå har foretatt eh ny framskriving av folkemengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommunene som minste geografiske enhet. Utgangsbestanden er den registrerte folkemengde i Byråets sentrale personregister ved utgangen av Som i tidligere framskrivingsmodeller er det også denne gang tatt hensyn bare til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødelighet og flyttinger). Fødselstallet har vist fortsatt synkende tendens, og en har også denne gang regnet med to alternativer for fruktbarheten. I alternativ H (Ivy) er det forutsatt at fødselshyppigheten.for. kvinner i de enkelte aldersklasser mellom 15 og 45 Ar vil holde seg konstant på samme nivå som i I'alternativ L (lav) er det forutsatt en nedgang i fødselshyppigheten i forhold til 1976 med 3 prosent i 1977, 6 prosent i 1978, 8 prosent i 1979, og 10 prosent i 1980 og alle senere år. I begge alternativer er det tatt hensyn til regionale forskjeller i fruktbarheten. For avgang ved død er det for de enkelte aldersklasser i hele framskrivingsperioden regnet med en dødelighet basert på landsgjennomsnittet For innenlandske flyttinger bygger framskrivingen på de registrerte flyttinger mellom kommunene i årene , og de flyttetendenser som ble observert i denne perioden er forutsatt å gjelde også i framskrivingsperioden. På bakgrunn av at det har vært nettoinnflytting fra utlandet i de senere år er det denne gang regnet med nettoinnflytting også i framskrivingsperioden. Det er nyttet to alternativer for størrelsen av nettoinnflyttingen, henholdsvis og pr. år. I begge alternativene er nettoinnflyttingen holdt konstant over hele framskrivingsperioden. For de enkelte kommuner er det utarbeidd tabeller etter alternativet med i nettoinnflytting (kalt henholdsvis H 1 og L 1). For kommunene er det videre utarbeidd tabeller der det ikke er forutsatt flyttinger, verken mellom kommunene eller til og fra utlandet (alternativene H 0 og L 0). Resultatene av de regionale befolkningsframskrivingene må brukes med særlig stor varsomhet. Det er viktig at de alltid sees i sammenheng med de forutsetninger framskrivingen bygger på. Disse forutsetningene kan være urealistiske for mange kommuner. Den befolkningsutvikling som framskrivingen skisserer er derfor bare sannsynlig i den grad forutsetningene oml fruktbarhet, dødelighet, flyttinger mellom kommunene blir oppfylt i framskrivingsperioden. Generelt kan en si at resultatene blir mer usikre jo lengre en går framover i tiden, og jo mindre områder en betrakter. Usikkerheten er størst for aldersklasser som ennå ikke er født og minst for aldersklassene over 50 år. Sammenlikninger med de alternative framskrivinger som ble foretatt i 1975 vil vise at utviklingen for mange kommuner blir en annen etter de nye framskrivingene. Endringer i fodselshyppighetene har betydning for alle kommuner, men viktigst for den enkelte kommune er endringer i flyttebevegelsen. Mens en i de foregående framskrivingene bygde på flyttetendensene i årene , har en denne gang gått ut fra de registrerte flyttingene i årene I de tilfelle flyttebevegelsen for en kommune har endret karakter i de senere år, vil en derfor kunne få store utslag i resultatene. Videre er det i denne framskrivingen regnet med flyttinger til og fra utlandet. Resultater av framskrivingen for de enkelte kommuner i fylket etter altérnativ H 1 og L 1 er gitt i tabellen på neste side. En fullstendig oversikt over resultatene av framskrivingen for samtlige kommuner i landet blir gitt i publikasjonen "Framskriving av folkemengden " som vil foreligge i februar. Noen resultater for hele landet under ett og for de enkelte fylker er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, 1977.

5 ND Nord-Trøndelag 2.2x Registrert og framskrevet folkemengde etter kommune. Nord-Trøndelag strer egit - Framskrevet folkemengde folke Nr. Kommune e ē Alternativ H 1 1) Alternativ L 1 2 mngd NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik ' Levanger , Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) H - høy fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år. 2) L - lav fruktbarhet og nettoinnflytting pr. år.

6 ND Nord-Trøndelag 3x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Nord-Trøndelag da var 800 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, (1 500 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1977 er dette en nedgang På om lag 30 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 100 i industri og en oppgang på om lag 300 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1976 viser tallene en nedgang på om lag 40 i bergverksdrift, ingen endring i industri, men en nedgang på om lag 250 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publisepte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Nord-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring NORD-TRØNDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (259) kvartal :kvartal kvartal /8.- 29/8 23/5-29/5 22/8-28/8 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer Tårn Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner (203) (179) (101) 171 Stjørdalen 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (786) (89) (523) (38) (587) (38) (25) (25) 172 Søndre 2 Bergverk Innherred 3 Industri (266) Rygg og anlegg (1 558) (79) (64) (1 269) (67) (27) (20) 173 Nordre 2 Bergverk Innherred 3 Industri (364) 5 Bygg og anlegg 752,(68) 174 Indre 2 Bergverk Namdalen 3 Industri Rygg og anlegg (319) (332) 126 (88) (60) 818 (45) (57) (19) (30) 868 (45) (59) (34) 175 Ytre 2 Bergverk Namdalen 3 Industri (51) 41 5 Rygg og anlegg 186 ( 3 ) 212 (10) 253 (8) (11) (3)

7 ND Nord-Trøndelag 6x KJØTKONTROLLEN 7 KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås Månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1977 blei kontrollert tonn slakt i Nord-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinarane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1976), heile slakt av kalv (2 200 i 1976) og slakt av fjørfe, mot i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt..nord-trøndelg i) kvartal kvartal.3. kvartal1.-3. kvartal Talet Talet Talet Talet på Tonn på Tonn p& Tonn på Tonn slakt slakt slakt slakt.. I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe Rein Andre dyr '.. 5 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Nord-Trøndelag.

8 ND Nord-Trøndelag 4.1 KOMMUNALTEKNISK STATISTIKK NORD-TRONDELAG Statistikken er utarbeidd av Norske Kommuners Sentralforbund i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den gir opplysninger om sentrale forhold som angår det tekniske arbeidet i kommunene, bl.a. bygningskontroll, brannvesen, renovasjon, vannforsyning, rekreasjonsområder, veier og maskinpark. Svarprosenten for de enkelte postene i statistikken har variert. Et utdrag fra statistikken er tatt inn i dette heftet. For en videre analyse av tabellene viser en til Statistisk ukehefte nr. 41, 1977 der gjennomsnittstall for kommuner i forskjellige kommunetyper og storrelsesgrupper av kommuner er presentert. Et annet utvalg fra statistikken blir presentert i Statistiske fylkeshefter Materialet vil i sin helhet bli publisert av Norske Kommuners Sentralforbund. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, Oslo linje 588. Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null Tabell 1. Golvareal i kommunale bygg Nord-Trøndelag Golvareal i kommunale bygg Admini- Sosial- Kommune stra- og helse- Andre Skoler Boliger sjons- institu- bygg bygg sjoner Areal leiet av kommunen Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik ( *) 7.3 _ Levanger Verdal Mosvik 1724 Verran 1725 Namdalseid 1729 Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1749 Flatanger 1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka

9 ND Nord-Trøndelag 4.2 Tabell 2. Veilengder. Veidekke Nord-Trøndelag. Komune Veidekke på - Gang- Kom- Pri- offentlig vei Riks- Fylkes- munevate Olje- og veier veier veier veier sykkel- Fast g rusdekke Grus- veier dekke dekke Km 1702 Steinkjer Namsos Meråker '16 ' Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne iö Røyrvik Namsskogan Grong i Høylandet Overhalla Fosnes li _ Flatanger Vi kna Nærøy Leka _. 70 1) Private veier som vedlikeholdes av kommunen eller som kommunen gir tilskudd til vedlikehold av. Tabell 3. Kommunale og private vannverk Nord-Trøndelag Kommune Antall m 3 /døgn Km Kommunale vannverk Private vannverk Leilig- Abon- Leilig- Produ- Samlet heter og nenter heter og sert rør- fritids- med Antall fritidsvann- 2 ) lengde hus til- Vann- hus tilmengde knyttet målere knyttet 1702 Steinkjer Namsos ' _ Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa _ Lierne Røyrvik _ Namsskogan _ Grong Høylandet -_ Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy _ Leka ) Gjelder vannverk som forsyner mer enn 100 personer. 2) Ledninger med diameter større enn 100 mm.

10 ND Nord-Trøndelag 4.3x Tabell 4: Avløpsledninger. Renseanlegg. Slammengder. Utslipp Nord-Trøndelag Tallet ai e Lengden På Kapasiteten ved kommunale på kommunale av avlopsheter ledninger - renseanlegg Slam- leilig- Tallet mengde utslipp Kommune På inkl. tilknyttet Kombi- Separat til renseanlegg Kjemisk og sep- latrine Meka- Bioloalt kommu- nert eller vassdrag nisk gisk dobbetnal led- system rensing rensing eller rensing tik2 ) nin 1) system fjorder 1702 Steinkjer Namsos Meråker 1714 Stjørdal Frosta 1 Km Personekvivalenter m /år " Leksvik 1719 Levanger Verdal Mosvik 1724 Verran 76 _ Namdalseid _ Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy 1755 Leka If _ _ E) - 36' ) Gjelder også leiligheter som er tilknyttet kommunal avløpsledning via felles privat ledning. 2) Gjelder uavvannet slam. 3) Tilsvarer belastningen fra en person. Tabell 5. Renovasjon. Avfallsmengder. Behandlingsmetoder Nord-Trøndelag Kommune Tallet PA leiligheter med renovasjon 1702 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta 3 m /år Leksvik 267 X X 666 Tallet På hytter Avfall med mengdel) renovasjon Deponering 1719 Levanger Verdal X 1723 Mosvik 1724 Verran 1725 Namdalseid 1729 Inderøy 1736 Snåsa 1738 Lierne 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes x. x x x x 400 x x 1749 Flatanger 1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka 1) Ukomprimert avfall X X X Behandlingsmetode (avmerket med x) Opp- For-. Annet maling, brenning X X X

11 ND Nord-Trøndelag 5.1, SOSIALHJELP I 1976 Oppgaver - til Statistisk - Sentralbyrå viser at det i 1976 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Nord-Trøndelag, det vil si 11 stønadstilfelle pr innbyggere i fylket. Det tilsvarende tall for hele landet var 13. Av stønadstilfellene var det som gjaldt økonomisk stønad og 86 mottok andre ytelser. I stønad ble det i alt utbetalt 3,1 mill.kr, dvs. gjennomsnittlig kroner pr. stønads tilfelle med økonomisk stønad. Av stønadstilfellene var det 49 prosent som fikk stønad i 1 imåned, 36 prosent i 2-6 måneder og 15 prosent i 7-12 måneder. Det var videre 708 enslige uten barn under 18 år, mens det var 217 enslige med barn under 18 år som mottok hjelp. Det var dessuten 184 ektepar uten barn under 18 år. Det tilsvarende tall for ektepar med barn under 18 år var 238. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formal. StonadskoMmuner. Nord-Trøndelag Stonadskommune Stønadstilfelle i alt I alt Med økonomisk stønad Uoppgitt Selvhjelp Ytelsens formal Livsopp- Andre hold Med andre ytelserl) Stønadstilfelle Pr innbyggere NORD-TRØNDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne byrvik 2) Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes 3) 11 Flatanger I 7 Vikna Now Leka , I alt ) Stønadsmottakere plassert i aldershjem, sykehjem o.1., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat pleie. 2) : Tall kan ikke offentliggjøres. 3).. Oppgave mangler.

12 . ND Nord-Trøndelag 5.2 Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Nord-Trøndelag Stønadskommune NORD-TRØNDELAG Tilfelle med bare økonomisk stønad Gjennom- Utgifter Garanti snittlig Bidrag Lån i alt for lån økonomisk stønad loop kr DUO -kr TUM kr MO- kr Kroner 1976 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne byrvikl) Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes 2) Flatanger Vikna Nærøy Leka I alt 1) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2) Oppgave mangler ' 2 370

13 ND Nord-Trøndelag 5.3 Tabell 3. Stønadstilfelle etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Stønadskommuner. Nord Trøndelag Stønadskommune I alt 1 mnd. 2 mndr. 3 mndr. 4-6 mndr. 7-9 mndr UoPPmndr. gitt NORD-TRØNDELAG 1976 %, Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta _ Leksvik Levanger , 13 1 Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne.,, Royrvikl) Namsskogan Grong Høylandet Overhalla ' Fosnes 2) Flatanger Vikna Nærøy Leka I alt ' , 1) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2).. Oppgave mangler.

14 . ND Nord-Trøndelag 5.4x Tabell 4. Stønadstilfelle etter familietype. Stønadskommuner. Nord-Trøndelag Stønads kommune I alt Fami 1 i etype EnsligEktepar Uten Med Uten Med barn barn barn barn under under under under 18 år18år 18år 18 år Uoppgitt NORD-TRØNDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik 2G Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy 62 Snåsa 17 Lierne 20 Røyrvik' ) Namsskogan 15 Grong 71 5 Høylandet 6 1 Overhalla 18 Fosnes 2) Flatanger 11 5 Vikna Nærøy Leka I I alt ) : Tall kan ikke offentliggjøres. 2).. Oppgave mangler. 6

15 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA. STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1977 OG HITTIL I JANUAR 1978 I serien Norges Offisielle statistikk (NOS): Inntektsstatistikk 1973 Sidetall 157 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1976 II Sidetall 361 Pris kr 15,00 Helårs- og heltidssysselsattes inntekter 1970 Sidetall 337 Pris kr 15,00 Statistisk årbok 1977 Sidetall 500 Pris kr 20,00 Statistisk Fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Sosial hjemmehjelp 1976 Sidetall 33 Pris kr 9;00 Stortingsvalget 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt og forbruk for funksjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

16 Nr. 2/ februar 1978 NORD-TRØNDELAG INNHOLD Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag Hjortejakt 1977 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar 1978 Statistisk Sentralbyrå hes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

17 ND Nord-Trøndelag 2x TØRKING OG LAGRING AV KORN PA BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL I DRIFT Statistisk Sentralbyrås utvalgstelling for jordbruket viser at det i 1977 var bruk med tørkeanlegg for korn i Nord-Trøndelag Det er 100 flere bruk enn i I alt 63 prosent av brukene med korndyrking hadde tørkeanlegg for korn i 1977, mot 51 prosent i Av brukene med under 50 dekar kornareal var det 8 prosent som hadde tørkeanlegg for korn. Prosenten økte med økende kornareal, og av brukene med 200 dekar og mer var det 90 prosent som hadde tørkeanlegg. I sesongen 1976/77 ble det tørket tonn korn på brukene, eller 78 prosent av kornavlingen i Det ble gjennomsnittlig tørket 27 tonn korn pr. bruk med korntørking. Pr. 20. juni 1977 var det bruk som hadde permanent lagerplass for korn, med en samlet lagerkapasitet på tonn. Av disse brukene var det 78 prosent som hadde korn på lager pr. 31. desember 1976; Ved utgangen av 1976 hadde brukene i Nord-Trøndelag tonn på lager. Det er da bare regnet med korn som var lagret løst i tørker, binger og siloer (ikke korn lagret i sekker). Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Nord-Trøndelag Tellingsår Bruk med torkeanlegg for korn pr. 20/6 Korn tørket sesongen før tellingen Permanent lagerplass for korn pr. 20/6 onn Korn på lager pr. 31/12 året for tel lincien

18 ND Nord-Trøndelag 3.1 UTVALGSTELLING FOR SKOGBRUKET TRØNDELAG, HELGELAND Statistisk Sentralbyrå har beregnet resultatene av Utvalgstelling for skogbruket Beregningene bygger på oppgaver fra et utvalg av eiendommer med minst 100 dekar produktiv skog. Distrikt Trøndelag, Helgeland omfatter hele Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt kommunene Bindal, Brønnøy, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana i Nordland fylke. I 1976 ble det i Trøndelag, Helgeland framdrevet skogsvirke til salg på 34 prosent av eiendommene, mot henholdsvis 43 og 39 prosent i 1975 og prosent av skogsvirket ble drevet fram med hest, 45 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialtraktor og 1 prosent på andre måter. Skogeierne og deres familiemedlemmer utforte i alt dagsverk i 1976, mot dagsverk i 1975 og dagsverk i Forutsatt en arbeidstid på 8 timer pr. dag og kr 28,00 pr. time, er verdien av egeninnsatsen knapt 24 mill. kroner i De totale utgiftene til virksomheten i skogen er beregnet til 109 mill. kroner for I tillegg til utgiftene kommer verdien av skogeiernes egeninnsats. De direkte utgiftene til hogst og framdrift med leid arbeidskraft som selv holder utstyr, tr for skogeiernes egne drifter beregnet til kr 67,00 pr. m 3. De sosiale utgiftene er ikke medregnet. I drifter bortsatt til andre (skogeierforeninger, rotsalg m.v.) er utgiftene til hogst og framdrift beregnet til kr 72,00 pr. m 3. I dette tallet er de sosiale utgiftene med. På grunnlag av utgiftstallene og tallene for skogeiernes egeninnsats har en beregnet driftskostnadene. For 1976 er kostnader i alt beregnet til kr 142,00 pr. m3. Av dette utgjør skogkulturkostnadene kr 19,00 pr. m3. Ved beregningene av utgifter og kostnader er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskott. Detaljerte opplysninger om utvalgstelling for skogbruket vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som kommer ut ved årsskiftet 1978/1979.

19 "ND Nord-Trøndelag 3.2x Tabell 1. Hovedtall for utgifter l) i skogbruket. Trøndelag, Helgeland kroner Hogst og framdrift, skogeiernes drifter Hogst og framdrift, drifter bortsatt til andre Blinking, måling og merking Diverse driftsutgifter (2 116) Sosiale utgifter Administrasjonsutgifter Skogkultur Skogsveier , Maskiner, redskaper og andre driftsmidler I alt ) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er ikke med i utgiftene. Tabell 2. Utgifter til hogst og fredrift. Leid arbeidskraft med arbeidstaker utstyr. Trøndelag, Helgeland. Kroner pr. m1/ Skogeiernes egne drifter': Hogst Framdrift I alt Drifter bortsatt til andre 2), i alt ) Ikke medregnet sosiale utgifter. 2) Medregnet sosiale utgifter. Tabell 3. Beregnede driftskostnader 1). Distrikt Trøndelag, Helgeland k r Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkul turkostnader Kostnader i alt Kroner pr. m3 Kostnader for avskrivninger Avskrivninger Skogkul turkostnader Kostnader i alt 1) Verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er medregnet

20 ND Nord-Trøndelag 6x TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER TRØNDELAG Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31/ i Trondelagsfylka viser at talet på storfe i alt er uendra i hove til same tidspunkt året for. Vinterbuskapen av sau har auka med vel 5 prosent, medan talet på svin viser ein nedgang på knapt 10 prosent frå året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Talet pa husdyr. Trøndelag stk juni 31. des. 20. juni 31. des. Storfe: Under 1 år Okse over 1 år Kvige over 1 år Ku I alt Sau i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr. 107 ' Alssvin over 6 mndr I alt

21 ND Nord-Trøndelag 5x HJORTEJAKT 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære hjortejakta i Nord-Trøndelag viser at det ble felt 86 dyr i 1977, mot 63 dyr i Fellingsprosenten for 1977 var 43, mot 38 året for. I 1977 var 49 prosent av de felte dyrene hanndyr, mot 68 prosent i Detaljerte opplysninger om hjortejakta 1977 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977 som vil foreligge høsten Hjortejakt. Nord-Trøndelag Kommune 1976 FeTte dyr Felte i prosent Tillatt dyr av til- felt latt felt Felte dyr Felte dyr i prosent Hann- Nunn- av tillatt I alt dy rdyr felt Hele fylket Namsos Meråker Stjørdal Levanger Overhalla 63 38, , , , , , ,3

22 ND Nord-Trøndelag 1.1 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER (kilde: JORDBRUKSTELLINGA 1969) Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd en tabell som fordeler jordbruksareal, husdyrhold m.v. fra Jordbrukstellinga i 1969 på folketellingskretser. Tabellen inneholder oppgaver fra bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Folketellingskretser med mindre enn 3 bruk med minst 5 dekar jordbruksareal, er slått sammen med nærmeste nabokrets. Folketellingskretser med så få bruk, ligger som regel i og omkring tettstedene. Jordbruksarealet er knyttet til den folketellingskretsen der brukeren bor. En del av arealet kan derfor ligge i en annen folketellingskrets enn der det er regnet med. Dette vil kunne ha en viss betydning i områder med teigblanding og mye jordleie. Mindre feil kan også oppstå når det har foregått skifte av bruker og brukeren har flyttet ut av kretsen i perioden mellom Jordbrukstellinga i 1969 og Folketellinga i Omfanget av de enkelte folketellingskretsene er beskrevet i serien Statistiske kommunehefter, Folke- og boligtelling, I. november 1970.

23 ND Nord-TrOndelag 1.2 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER 'NORD-TRONDELAG KRETSNR. TAL- LET PA BRUK I ALT JORDBRUKSAREAL I.DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT OG KULTURBEITE KORN M.V. TIL MOD- NING POTET- ANNEN ER OG AKER GROIN- OG FULL- SAKER HAGE DYRKA NATUR- ENG OG OVER- FLATE- DYRKA STORFE. AV ALT DISSE KYR HUSDYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT BRUK FOR- SILOANLEGG MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 1702 STEINKJER 03, 09 OG , 21,22 0G OG , I ALT NAMSOS 02, 03 OG , 10 oc OG j I ALT MERAKER RO OG I ALT STJØRDAL

24 ' ND Nord-Trøndelag 1.3 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER NORD-TRONDELAG JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE TAL- OG KULTURBEITE KORN LET POTET- ANNEN KRETSNR. M.V. NATUR- PA ER OG I AKER ENG ALT TIL OG AV BRUK GRØNN- OG FULL- I MOD- SAKER HAGE DYRKA OVER- ALT DISSE NING ' FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJORFE GEIT BRUK MED EGNE HALM- LUT- INGS- AN- LEGG SILOANLEGG FOR- BRUK NED- AV LAGT LUTA BRUK KVAN- HALM MED TUM SISTE SILO SISTE AR AR (T) (TONN) 1714 STJØRDAL (FORTS.) I ALT FROSTA OR T I ALT LEKSVIK I ALT ; LEVANGER 03 OG I ALT VERDAL

25 ND Nord-Trøndelag 1.4 JORD1IRUKSAREAL, RUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER NORD-TRONDELAG KRETSNR. TAL- LET PA BRUK I ALT JORDBRUKSAREAL DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT OG KULTURBEITE KORN M.V. TIL MOD- NING POTET- ANNEN ER OG AKER GRØNN- OG SAKER HAGE STORFE NATUR- ENG OG AV FULL- OVER- DISSE DYRKA ALT FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG. SVIN FJØRFE GEIT SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG ( T) (TONN) 1721 VERDAL (FORTS.) I ALT MOSVIK OG I ALT VERRAN OG I ALT NAMDALSEID ALT INDERØY Ol OG I ALT SNASA I ALT LIERNE I ALT _

26 ND Nord-TrOndelag 1,5 JORDBRUKSAREAL, HUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER NORD-TRONDELAG KRETSNR. TAL- KORN LET M.V. PA I ALT TIL BRUK MOD- NING JORDBRUKSAREAL I DRIFT (DEKAR)HUSDYR ENG TIL SLATT STORFE OG KULTURBEITE POTET- ANNEN ER OG AKER GRØNN- OG SAKER HAGE NATUR- ENG OG AV FULL- OVER- DISSE DYRKA, ALT FLATE.- KYR DYRKA SAU OG SVIN FJØRFE GEIT 'SILOANLEGG BRUK FOR- MED BRUK NED- EGNE AV LAGT HALM- LUTA BRUK KVAN- LUT- HALM MED TUM INGS- SISTE SILO SISTE AN- AR AR LEGG (T) (TONN) 1739 RØYRVIK OG : ';(5, I ALT NAMSSKOGAN I ALT GRONG HØYLANDET I ALT I ALT OVERHALLA OG I ALT FOSNES ,3, I ALT g; ;1 X FLATANGER g I ALT VIKNA I ALT

27 ND Nord-Trøndelag 1.6x JORDBRUKSAREAL, WUSDYRHOLD M.V. BRUK MED 5 DEKAR JORDBRUKSAREAL OG MER I DRIFT. FOLKETELLINGSKRETSER NORD-TRONDELAG KRETSNR. - TAL- LET PA BRUK 'JORDBRUKSAREAL 1 DRIFT (DEKAR) ENG TIL SLATT STORFE OG KULTURBEITE KORN POTET- ANNEN M.V. NATUR- ER I OG ALT AKER TIL ENG OG AV GROIN- OG FULL- I MOD- OVER- DISSE SAKER HAGE DYRKA ALT NING FLATE- KYR DYRKA HUSDYR SAU OG SVIN FJØRFE GEIT BRUK MED EGNE HALM- LUT- INGS- AN- LEGG SILOANLEGG FOR- BRUK NED- AV LAGT LUTA BRUK KVAN- HALM MED TUM SISTE SILO SISTE AR AR (T) (TONN) NÆRØY 01 OG , OG I ALT LEKA ' ALT

28 ND Nord-Trøndelag 4.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1976 Tallet på studenter ved universiteter og høgskoler i Norge bosatt i Nord-Trøndelag var pr. 1. oktober 1976 mot året før. Dette var en øking på 1 prosent, det samme som for landet samlet. Kvinneandelen blant studentene fra Nord-Trøndelag var 34 prosent mot 33 prosent året for, mens den for landet samlet var 38 prosent i Det var flest studenter ved universiteter (60 prosent), deretter fulgte pedagogiske høgskoler (21 prosent) og ingeniørhøgskoler (11 prosent). Av studentene fra Nord-Trøndelag fikk 11 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i bostedsfylket, 45 prosent var ved en utdanningsinstitusjon i Sør-Trøndelag og 20 prosent i Oslo. Selv om andelen kvinner i høgere utdanning har okt sterkt de seinere Ara, viser statistikken stadig store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfelt undervisning (hovedsakelig lærerutdanning) var det 60 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 42 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 25 og 9 prosent. På klas,setrinn 12 og under var det 24 prosent kvinner, mot 39 prosent på klassetrinn 13-14, 37 prosent på klassetrinn og 10 prosent på klassetrinn Fordeling etter bostedskommune viser at 21 prosent av studentene fra Nord-Trøndelag var bosatt i Steinkjer, deretter fulgte Levanger og Stjørdal med henholdsvis 18 og 12 prosent. I 1976 ble det registrert 203 nye studenter fra Nord-Trøndelag, mot 241 i Dette er en nedgang på 16 prosent, mens tallet på nye studenter for landet samlet gikk ned med 9 prosent. Foreløpige tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 1/2, Endelige tall blir gitt i publikasjonen Universiteter og høgskoler som kommer ut i løpet av våren. Tabell 1. Studenter pr. 1. oktober 1976 ved universiteter og høgskoler, bosatt i Nord-Trøndelag, etter kjønn og lærested Lærested I alt Menn Kvinner I ALT Universiteter Distriktshøgskoler Pedagogiske høgskoler Ingeniørhøgskoler Sosialskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære høgskoler Andre høgskoler

29 ND NORD-TRØNDELAG 4.2 TABELL 2. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I NORD-TRØNDELAG, ETTER.SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. NORD-TRØNDELAG SKOLEFYLKE SKOLER UNI- DI- PEDA- INGE- FORMIL!- ANDRE I ALT VERS!- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE- TIRE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- SKOLER UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER _ - 11 ROGALAND B HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK

30 ND NORD-TRØNDELAG 4.3 TABELL 3. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 106 VED UNIVERSITETER OG HOGSKOLER, BOSATT I NORD-TRØNDELAG, ETTER KLASSETRINN, KJØNN OG UTDANNINGENS ART.NORD-TRØNDELAG KJØNN OG UTDANNINGENS ART I ALT KLASSETRINN 12 OG UNDER I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT MENN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT _ KVINNER I ALT , ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 11 _ 4 7, 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

31 - ND NORD-TRØNDELAG 4.4 TABELL 4. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I NORD-TRØNDELAG, ETTER ALDER OG BOSTEDSKOMMUNE. NORD-TRØNDELAG BOSTEDSKOMMUNE I ALT 19 AR OG UNDER 20 AR ALDER PR., AR 22 AR DESEMBER AR 24 AR AR 30 AR OG OVER HELE FYLKET STEINKJER NAMSOS MERAKER STJORDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER VERDAL MOSVIK VERRAN NAMDALSEID INDEROY SNASA LIERNE ROYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES I FLATANGER VIKNA NOEROY LEKA. 9 1 _ TABELL 5. STUDENTER PR. 1. OKTOBER 1976 VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, BOSATT I NORD-TRØNDELAG, ETTER SKOLESLAG OG BOSTEDSKOMMUNE. NORD-TRØNDELAG SKOLER UNI- REDA-INGE- FORMIL!- ANDRE BOSTEDSKOMMUNE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISKE NIOR- SOSIAL- VIDERE- TERE HOG- TETER HOG- HOG- HOG- SKOLER UTDANNING HOG- SKOLER SKOLER SKOLER SKOLER I SYKE- SKOLER PLEIE 14 HELE FYLKET STEINKJER NAMSOS MERAKER STJØRDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER _ VERDAL MOSVIK VERRAN NAMDALSEID INDERØY SNASA LIERNE ROYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HOYLANDET OVERHALLA _ 1748 FOSNES _ 1749 FLATANGER _ - _ 1750 VIKNA NIEROY LEKA

32 ND Nord-Trøndelag 4.5x Tabell 6. Nye studenter ved universitetene bosatt i Nord-Trøndelag etter kjønn og lærested Nord-Trøndelag Lærested I alt Menn Kvinner IALT Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Musikkhøgskolen 1 - Statens kunstakademi - - Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole ' Universitetet i Tromsø

33 SU 12x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JANUAR OG HITTIL I FEBRUAR 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Sosial hjemmehjelp 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Stortingsvalget 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Sør-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Laks- og sjoaurefiske 1976 Sidetall 57 Pris kr 11,00 Byggearealstatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 11,00 Skogstatistikk 1976 Sidetall 121 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1975 Sidetall 111 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 More og Romsdal Sidetall 247 Pris kr 13,00 Jordbruksstatistikk 1976 Sidetall 139 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1976 Sidetall 59 Pris kr 11,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1976 Sidetall 49 Pris kr 9,00 Veterinærstatistikk 1976 Sidetall 79 Pris kr 11,00 økonomisk utsyn over året 1977 Sidetall 148 Pris kr 20,00 I serien Statistiske analyser (SA): Sosialt utsyn 1977 Sidetall 215 Pris kr 15,00 (SA nr. 31) I serien Artikler (ART): Mediabruk som fritidsaktivitet Sidetall 33 Pris kr 9,00 (ART nr. 100) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt og forbruk for funksjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

34 Nr. 3/ mars 1978 NORD-TRONDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene 1. januar 1978 Familiestatistikk 1. juli 1977 Skattestatistikk 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1977 Jordbruksavling 1977 Laks- og sjøaurefiske Førebels tal Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

35 ND Nord-Trøndelag 7.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1978 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1977 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i Imånedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkemengden for året For Nord-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1978 var , 100 større enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med nær 700. Begge bykommunene hadde øking i folketallet så vel i fjerde kvartal som i 1977 i alt. Av herredskommunene hadde de fleste økt sitt folketall i 1977, og størst vekst hadde Stjørdal. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1978 i de enkelte kommuner, og endringene i 1977 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Nord-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1977 Folketall Folketall Inn- Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde 1/ flyttin flyttin vekst 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderoy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

36 ND Nord-Trøndelag 7.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden i Nord-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 1977 Folketall Folketall Inn- Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde 1/ flytting flytting vekst 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) En tilbakeregning fra 1973 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

37 ND Nord-Trøndelag 4.1 FAMILIESTATISTIKK 1. JULI 1977 På grunnlag av familienummersystemet i det sentrale personregisteret har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en familiestatistikk pr. 1. juli 1977; Familieenheten er definert som en ren familiekjerne, og i tillegg er en enslig person regnet som egen familie. Personene i en familiekjerne må være registrert bosatt på samme sted, dvs. i samme bolig. Familien vil tilhøre en av følgende familietyper: 1. Mann og hustru med eller uten ugifte barn 2. Mor og ugifte barn 3. Far og ugifte barn 4 Person som er registrert bosatt uten ugifte barn og heller ikke sammen med ektefelle eller foreldre (enslig) I tabellen er det satt en aldersgrense på 20 år for hjemmeværende ugifte barn. Barn 20 år og over er derfor ikke regnet med ved fordelingen av familier etter antall barn. Statistikken for Nord-Trøndelag viser at av de familiene i fylket bestod eller knapt 62 prosent av ektepar med eller uten hjemmeværende ugifte barn under 20 år, og av disse var uten slike barn familier eller nær 5 prosent bestod av mor eller far med ugifte barn, mens eller nær 34 prosent var enslige personer. En mer detaljert familiestatistikk med tall for landsdeler, fylker og kommunetyper vil bli gitt i publikasjonen NOS Familiestatistikk 1977 som vil komme ut i mai.

38 ND Nord-Trøndelag 4.2x Familier etter familietype og tallet på barn under 20 år. 1. juli Nord-Trøndelag Nr. Kommune Ektepar med/uten barn Familier i alt barn I alt 0 barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn o9 flere 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy , Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Mor med barn Far med barn 3 barn 3 barn Enslige I alt 1 barn 2 barn I alt 1 barn 2 barn og flere og flere 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes _ - - _ Flatanger Vikna Nam Leka

39 ND Nord-Trøndelag,6.1 SKATTESTATISTIKK 1976 Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1976 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr, personlig skattyter ved Ommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 16 prosent fra 1975 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skatiytergruppen " sjøfolk' er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggningen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Forskottspliktige som betaler skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I Statistisk ukehefte nr. 9/78 er det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1976 med tall for hele landet og fylkene. Oppgaver over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

40 ND Nord-Trøndelag 6.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN I ALT NORD TRONDELAG STEIN KJER.11. NAMSOS MERAKER STJORDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GO)S NETTOINNTEKT PLUSS SARFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ' ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT MORE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJ9FOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR. INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) ?R.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE)

41 ND Nord-Trøndelag 6.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN NORD TRØNDELAG (FORTS.) NAM VERDAL MOSVIK VERRAN DALSEID INDERØY SNASA LIERNE ROYRViK FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS verfradrag,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER , 0 0 ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE)

42 ND Nord-Trøndelag 6.4 OVERS/KT OVER SKATTELIKNINGEN NORD-TRONDELAG (FORTS.) NAPO- HY- SKOGAN GRONG LANDET OVER- HALLA FOSNES FLAT- ANGER VIKNA MOT FOLKETALL 1-JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORmUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE Av DISSE INNENBY(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS SKRFRADRAG,1000 KR ETTERSKoTTSpLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBy(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIK1IGE FORSKOTTSPLIKTIGE B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE ' FoRSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKoT1SPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR ? NETT0INNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMuESSKATT B.INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSpLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FoRsORGERSTONAD FORSKoTTSPLIKTIGE SJOF0LK SKATTER I ALT KOMMuNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTyTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SIR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG (KOMMUNE)

43 ND Nord-Trøndelag 6.5x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN NORD TRONDELAG (FORTS.) LEKA FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE 4 REDERISELSKAPER 0 ANDRE 4 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 353 AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK 32 NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSK0TTSPLIKTIGE 7068 AV DISSE INNENBY(GD)S 6967 NETTOINNTEKT PLUSS SERFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE 42, REDERISELSKAPER 0 ANDRE 42 2.FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK 1064 KOMMUNESKATT,1000 KR 2212 A.FORMUESSKATT 48 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE 38 B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE9 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 150 ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2. FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR 94 NETTOINNTEKT,1000 KR 22 KOMMUNESKATT,1000 KR 4 A.FORMUESSKATT 0 B.INNTEKTSSKATT 4 STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE 4 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 53 UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 79 FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR 81 FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE 55 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 55 FORSØRGERSTØNAD 26 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 26 3.SJOFOLK 0 SKATTER I ALT KOMMUNESKATT, STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR 3754 FRADRAG,1000 KR 81 = UTLIKNET SKATT,1000 KR 3673 GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) 7345 NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT 2254 STATSSKATT 570 MEDLEMSAVGIFT 1002 UTLIKNET SKATT 3744 PR.PERSONLIG SKATTYIER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SER FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) 37342

44 ND. Nord-Trøndelag lx REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1977 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 1977 viser at tallet på sysselsatte i Nord-Trøndelag da var 800 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, (1 600 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal 1977 viser tallene så å si ingen endring i noen av de tre næringene.bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 4. kvartal 1976 viser tallene en nedgang på om lag 40 i bergverksdrift, en oppgang på om lag 100 i industri, og en nedgang på om lag 200 i bygge- og an, leggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 10, Regional sysselsettingsstatistikk. 4. kvartal og 4. kvartal Nord-Trøndelag 4. varta varta 22/11-28/11 22/8-28/8 Arbeidskontordistrikt Næring Antall sysselsatte -1 alt iner Antall sysselsatte I alt Kvinner var a 21/11-27/11 Av dette med Antall arbeidstid sysselsatte under 30 timer -171n1T Kvinner iTiiii; 805 NORD-TRØNDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (203) (203) (214) (102) 171 Stjørdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 172 Søndre Innherred 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 173 Nordre Innherred 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 174 Indre Namdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 175 Ytre Namdalen 2 Bergverk 3 Industri 4 Bygg og anlegg (700) (78) (587) (38) (555) (44) (27) (27) (267) 188 (1 544) (70) (1 269) (67) (1 302) (67) (22) (21) (352) (332) (433) (39) 818 (45) 855 (42) (113) (24) (29) 896 (45) 850 (40) (45) (27) (51) (8) 204 (10) (7) (3)

45 ND Nord-Trøndelag 3.1 JORDBRUKSAVLING 1977 Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk viser at kornavlinga i Nord-Trøndelag var tonn i Av dette var knapt tonn bygg og tonn havre. Kornavlinga pr. dekar er utrekna til 282 kg i 1977; Det er 1 prosent meir enn året for, og 8 prosent meir enn gjennomsnittet for dei siste 8 Ara. Potetavlinga er utrekna til tonn i 1977 mot tonn året fair. Utrekna pr. dekar var potetavlinga kg i 1977, kg i 1976 og kg i gjennomsnitt for Ara frå og med Avlinga frå eng til slått er utrekna til tonn tort høy. Gras til silo og til oppfôring ferskt er då omrekna til tort holy. Av engavlinga blei 67 prosent hausta ved første slått og 33 prosent ved etterslått. Ved første slåtten blei avlinga frå 29 prosent av arealet tørka til høy, avlinga frå 65 prosent av arealet blei lagd i silo, medan resten av avlinga frå første slåtten blei fôra opp fersk. Engavlinga pr. dekar er utrekna til 796 kg tort høy i 1977 mot 696 kg i 1976 og 697 kg i gjennomsnitt for Ara Gjennomsnittsavlinga for alle jordbruksvekstar (utanom beite) er utrekna til 331 fôreiningar pr. dekar i Det er 8 prosent meir enn året for, og 12 prosent meir enn gjennomsnittet for Ara frå og med Avlingsstatistikken byggjer på oppgaver frå eit tilfeldig utval av bruk og gjeld berre bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet er publisert i Statistisk ukehefte.

46 ND Nord-Trøndelag 3.2x Tabell 1. Jordbruksavling. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Nord-Trøndelag Samla avling Avling pr. dekar Vekst 197O Gj.snitt Gj.snitt 1976 r. år r. årl) onn 9 74 Korn og erter til 479 mogning i alt Av dette: Kveite Bygg Havre Potet Rotvekstar i alt Gronfôr og silovekstar i a1t 2) Av dette: Eittårig raigras Kornvekstar , jevekstar ) 4) Hoy 4) Halm ) l Avling i a 1 t 6) f.e ) ) F.e ) Uveid gjennomsnitt. 2) Råvekt. 3) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy. Etterslått er tatt med. 4) Gj.snitt for ) Avling pr. dekar hausta areal. 6) Omfattar korn, erter og oljevekstar til mogning, potet, rotvekstar, gronfôr og silovekstar, eng til slått og halm hausta til fôr. Det er nytta faste omrekningstal: 1 f.e. 1 kg kveite, rug og bygg, 1,1 kg blandkorn og erter, 1,2 kg havre, 0,7 kg oljefrø, 4,5 kg potet, 10 kg fôrnepe og kålrot, 9 kg fôrbete, 8,5 kg raigras, 9,5 kg feirmergkil og kornvekstar til gronfôr, 12 kg oljevekstar til gronfôr, 2,2 kg høy og 4 kg halm. Tabell 2. Eng til slått. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Nord-Trøndelag Ar I alt Samla høyavling ørste slått tonn E tterslått ngarea et etter ergings te Vragt ved første slått fôr av gras Hoy Silo Fora opp og gronfôrferskt vekstar Prosent ferdig masse ) Omfattar all avling frå eng til slått omrekna til høy.

47 ND Nord-Trøndelag 5.1 LAKS- OG SJOAUREFISKE FØREBELS TAL Førebels tal frå Statistisk Sentralbyrå for laks- og sjelaurefiske 1977 synder ein total fangst i Nord-Trøndelag på vel 187 tonn. Av dette blei vel 147 tonn fiska i sjøen og knapt 40 tonn i elvane. I 1976 var fangstmengda vel 189 tonn. Dette året utgjorde sjøfisket knapt 149 tonn medan vel 40 tonn blei tatt i elvane. Verdien av samla fangst i Nord-Trøndelag er utrekna til 5,2 mill. kroner i Dette er om lag det same som i Statistikken over laks- og sjoaurefiske blir utarbeidd etter oppgåver frå laksestyra. Vekta av fisken gjeld kg rund fisk, og verdien er det beløpet fiskaren iwpnår ved sal, utan frådrag av driftsutgifter m.v. Detaljerte opplysningar om laks- og sjoaurefiske vil bli gitt i publikasjonen Laks- og sjøaurefiske 1977 som kjem i slutten av Tabell 1. Laks- og sjoaurefiske. Nord-Trøndelag or ron.e ag Fiskeslag fylke F -a n Samla fangst Laks Laks, ca. 3 kg og over Laks, under ca. 3 kg Sjøaure Sjøfiske Laks Sjøaure Elvefiske Laks Sjøaure T15700 ag laksedi stri kt gstmengd, Nthdal laksedistrikt kg Fangstverdi 1000 kroner 4 Samla fangst Sjøfiske Elvefiske Tabell 2. Samla fangst av laks og sjøaure etter laksedistrikt og reiskap. Nord-Trøndelag. Kg Nord----Trøndelag InntrøndelagNamdal Reiskap fylke laksedistrikt laksedistrikt Sjøfiske i alt Settegarn Kilenot Krokgarn Drivgarn Annan reiskap Elvefiske i alt Stong Garn Annan reiskap

48 ND Nord-Trøndelag 5.2x Tabell 3. Sjøfiske av laks etter Taksedistrikt og kommune. Nord-Trøndelag. Kg ra-egatifffk-t-- Kommune Laks i alt Inntrøndelag laksedistrikt i alt 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1718 Leksvik 1719 Levanger 1729 Inderøy Andre kommunar Namdal laksedistrikt i alt Namsos Namdalseid Fosnes ' Flatanger Vikna Nærøy Leka 242 Tabell 4. Elvefiske av laks etter laksedistrikt og elv. Nord-Trøndelag. Kg a se istri t Elv Laks i alt Inntrøndelag laksedistrikt i alt Stjørdal svassdraget Levangerelva Verdal selva Figga Steinkjersvassdraget Mossa Namdal laksedistrikt i alt Argardsvassdraget Aursundlielva (Aursunda) Bogna Namsenvassdraget Moelva m/ Salsvatnet Kongsmoelva m/ Aunevassdraget Andre elvar

49 ND Nord-Trøndelag 2x REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1977 Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1976 og 1977 var registrert (hadde påmontert skilter) henholdsvis og kjøretøyer i Nord-Trøndelag, dvs. i begge år 3,7 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+8,0 prosent). Stigningen var mindre enn for hele landet (+8,2 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,6 mot 3,7 for hele landet. Det var ved utgangen av 1977 registrert 16 flere busser i fylket enn ett år tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vognvekt og nyttelast til sammen) gikk fra 1976 til 1977 opp med 41 (+2,6 prosent), mens tallet på lastebiler økte med 114 (+6,0 prosent). Tallet pa mopeder gikk ned med 173.(-2,9 prosent), mens tallet på motorsykler gikk ned med 25 (-7,1 prosent), og tallet på beltemotorsykler økte med 125 (+27,8 prosent). I dette nummer av Nye distriktstall er også befolkningstall pr. 31. desember 1977 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregning av tallet på personer pr. personbil. Kjøretøytallene er hentet fra publikasjonen "Registrerte kjøretøyer i landets kommuner pr. 31. desember 1977" utgitt av Vegdirektoratet. Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1976 ble publisert i Nye distriktstall nr. 3, Registrerte kjøretøyer pr. 31. desember Kommuner. Nord-Trøndelag Handelsdistrikt Kommune. Personbiler Kjøre-Pert Belte- Tiltoyer soner heng- Bus- Vare- Laste- Trak- Motor- Mo- Motor- I alt ser biler biler torer redsk. peder sykler motori alt pr. sykler ere bil STJORDALSHALSEN H.D , Meråker , Stjørdal , LEVANGER H D , Frosta , Leksvik Levanger , , Verdal , Mosvik , Inderøy , STEINKJER H D , Steinkjer , Verran , Snåsa , NAMSOS H D , Namsos ' 3, Namdalseid , Høylandet , Overhalla , Fosnes , Flatanger , GRONG H D , Lierne , Røyrvik , Namsskogan , Grong , RØYRVIK H D , Vikna , Nærøy , Leka , Fylket i alt , Hele landet , Fylket i prosent av hele landet 3,7 3,1.. 3,4 2,2 2,9 7,2 4,9 5,0 2,2 6,6 4,8 Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

50 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR OG HITTIL I MARS 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Skogstatistikk 1976 Sidetall 121 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Oversikt 1. oktober 1975 Sidetall 111 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 More og Romsdal Sidetall 247 Pris kr 13,00 Jordbruksstatistikk 1976 Sidetall 139 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1976 Sidetall 59 Pris kr 11,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1976 Sidetall 49 Pris kr 9,00 Veterinærstatistikk 1976 Sidetall 79 Pris kr 11,00 Økonomisk utsyn over året 1977 Sidetall 148 Pris kr 20,00 Elektrisitetsstatistikk 1976 Sidetall 95 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 165 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Sogn og Fjordane Sidetall 209 Pris kr 13,00 Dødsårsaker 1976 Hovedtabeller Sidetall 99 Pris kr 11,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Mediabruk som fritidsaktivitet Sidetall 33 Pris kr 9,00 (ART nr. 100) The Effect on Consumption of Household Size and Composition Sidetall 37 Pris kr 9,00 (ART nr. 101) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

51 gr. 4/ april 1978 NORD-TR.ONDELAG INNHOLD Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og 1977 Industristatistikk 1976 Kjøtkontrollen 1977 Avsluttet grunnskoleutdanning våren 1977 Videregående skoler 1. oktober 1976 Elever pr. 1. oktober 1976 Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mars og hittil i april 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

52 ND Nord-Trøndelag 5x STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN OG ALDER I'VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av mottatte kopier av folkeregistrenes magnetbåndregistre laget statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune i Nord-Trøndelag. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikken omfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr. 1. januar 1977 ble sendt folkeregisteret i mars Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

53 ND Nord-Trøndelag 2.1 PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT 1976 OG 1977 Elektrisitetsproduksjonen i Nord-Trøndelag i 1977 var på mill. kwh ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en nedgang på 20,1 prosent fra Nedgangen i produksjonen var størst i august og juni med henholdsvis 32,1 og 31,6 prosent. Fylkets månedsproduksjon satt i forhold til total månedsproduksjon i landet varierte fra 2,0 prosent i juni og juli 1977 som lavest til 3,1 prosent i april som høyest. Tall for hele landet i 1976 er gitt i Statistisk ukehefte nr. 14, 1978, og for 1977 i SU nr. 10, Tabell 1. Produksjon av elektrisk kraft. Nord-Trøndelag Måned Produksjon 1 Endring '1 i prosent Tl. kwh Produksjon i prosent av hele landet Produksjon i prosent av fylkets totale produksjon ) ) Prosent Januar ,8 2,9 2,8 10,4 11,6 Februar ,0 3,2 2,9 10,7 10,6 Mars ,4 3,1 2,7 11,0 10,1 April ,1 3,0 3,1 9,0 10,2 Mai ,7 2,5 2,3 6,7 6,8 Juni ,6 2,6 2,0 6,4 5,5 Juli ,0 2,0 2,0 4,3 4,5 August ,1 2,8 2,5 6,9 5,8 September ,2 2,7 2,4 7,7 6,8 Oktober ,1 3,2 2,6 9,5 8,8 November ,4 2,7 2,3 8,4 8,9 Desember ,2 2,7 2,6 9,0 10,4 Aret ,1 2,8 2,6 100,0 100,0.. 1) Foreløpige tall.

54 ND Nord-Trøndelag 2.2x Tabell 2. Enkelte hovedtall for kraftforsyning ). Nord-Trøndelag Enhet Fylket i alt Fylkets prosentandel av hele landet Kraftstasjoner i alt Antall 31 5,0 Vannkraft 30 5,2 Varmekraft u 1 2,6 Kraftmaskiner (turbiner) 50 4,1 Kraftmaskiner (turbiner), ytelse MW 428 2,5 Generatorer, ytelse MVA 521 2,6 Overforings- og fordelingsanlegg i alt KM ,8 4,7 Luftledninger 9 528,5 5,1 Jordkabler 8016,1 2,3 Sjøkabler 79,2 4,4 Produksjon av elektrisk kraft i alt GWh ,8 Vannkraft ,8 Varmekraft Fastkraftforbruk i alt ,0. Treforedling ,9 Kraftintensiv industri u 430 1,6 Bergverk og industri ellers ,9 Transport - Anleggskraft - - Privat tjenesteyting 96 3,0 Offentlig tjenesteyting " 129 4,1 Husholdninger og jordbruk 585 3,0 Fastkraftforbruk i alt prosentvis fordelt på forbrukergrupper Pst. 100,0 Treforedling 24,9 u Kraftintensiv industri 21,8 u Bergverk og industri ellers 12,3 Transport u - Anleggskraft - u Privat tjenesteyting 4,9 Offentlig tjenesteyting Husholdninger og jordbruk Tilfeldig kraft til elektrokjeler GWh 142 5,6 Bruttoinvestering (anskaffelse-salg) i alt Mill.kr 75,3 2,1 Produksjonsanlegg 27,5 1,5 Overføringsanlegg 28,0 3,3 Fordelingsanlegg 15,1 2,3 Annet I'2,1 Reparasjoner i alt 22,3 3,9 Produksjonsanlegg u 2,7 2,0 Overføringsanlegg u 2,8 6,3 Fordelingsanlegg 14,8 4,2 Annet 2,0 4,6 u u ii 6,5 29,6 Kilde: NOS Elektrisitetsstatistikk. 1) Tall for 1975 er gitt i Nye distriktstall nr. 4, Nord-Trøndelag.

55 ND Nord-Trøndelag 1.1 INDUSTRISTATISTIKK Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1976 viser at 378 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Nord-Trøndelag i Dette var 7 bedrifter færre og 86 flere sysselsatte enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1976 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1975, dvs. en økning på 7,2 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en okning på 11,8 prosent fra 1975 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) gikk ned med 3,7 prosent fra året for, mot 12,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene gikk ned med 24,1 prosent, mot 26,1 prosent økning for landet under ett. (Holdes investeringene på kontinentalsokkelen utenfor, var økningen 3,3 prosent.) I 1976 hadde Nord-Trøndelag en andel på 2,6 prosent av bedriftene, 2,2 prosent av sysselsettingen, 2,3 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,3 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Industristatistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 sysselsatte). Det gis også enkelte hovedtall for store bedrifter for årene Store bedrifter utgjør på landsbasis 60,7 prosent av antall bedrifter, og prosent av verditallene for alle bedrifter. I fylket hadde Steinkjer kommune flest store bergverks-, og industribedrifter, mens Verdal kommune hadde flest sysselsatte. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen Industristatistikk 1976 som ventes A foreligge i april-mai Tabell 1. Hovedtall Alle bedrifter. Nord-Trøndelag Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi... Mill.kr Bearbeidingsverdi H Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. Nord-Trøndelag ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. Nord-Trøndelag i prosent av hele landet ) Bedrifter Prosent 2,6 2,8 2,6 2,7 2,6 Sysselsatte 2,0 2,1 2,2 2,2 2,2 Bruttoproduksjonsverdi.. 2,3 2,3 2,4 2,4 2,3 Bearbeidingsverdi 1,7 1,9 2,1 1,8 1,6 Bruttoinvestering 2,8 2,9 2,4 2,1 1,3 1) Foreløpige tall.

56 ND Nord-Trøndelag 1.2 Tabell 4. Hovedtall Store bedrifter. Nord-Trøndelag ) ) Bedrifter Sysselsatte Lønn 3) Mill.kr Sosiale utgifter i alt Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Ny def Bruttoproduksjonsverdi 4 ) Gml. def Bearbeidingsverdi 5 ) Ny def II Bearbeidingsverdi 5) Gml. def Bruttoinvestering6) Anskaffelse av varige driftsmidler ) I tallene for 1969 og tidligere år er omsetningsavgiften inkludert, mens merverdiavgiften er holdt utenfor i tallene for 1970 og senere år. 2) Foreløpige tall. 3) Utbetalt lønn for årene , opptjent lønn fra og med ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskudd som bedriften mottar fra det offentlige er ikke tatt med. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi t Vareinnsats. Sammenhengen mellom ny og gammel definisjon er gitt i publikasjonen NOS Industristatistikk ) Bruttoinvestering = anskaffelser t salg av varige driftsmidler. Tabell 5. Bedrifter og sysselsatte etter sysselsettingsgrupper Store bedrifter. Nord-Trøndelag Sysselsettingsgrupper Under og over I alt Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss. Bedr. Syss ) ) Foreløpige tall.

57 ND Nord-Trøndelag 1.3 TABELL 6. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG KOMMUNE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/KOMMUNE BE DRIFTER SYSSEL- SATTE BRUTTO- BEAR- PROD. BEIDINGS- VERDI 1) VERDI 1) OPPTJENT BRUTTO LONN OG INVES- SOSIALE TERING UTGIFTER BRANN FORS. VERDI VARE BEHOLD- NING PR KR NORD- TRONDELAG STEINKJER NAMSOS... OOOOO 1711 MERAKER. OO. O STJORDAL LEKSVIK LEVANG ER VERDAL VERRAN NAMDALSEID INDEROY... OOOOO SNASA. OOOO L/ERNE ROYRVIK NAMSSKOGAN GRONG... OO OOO HOYLANDET OVERHALLA 1749 FLATANGER.... OO OOO VIKNA WOW OOOOO : : : : : : 2 : : : : : : : : : : : : : ) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

58 ND Nord-Trøndelag 1.4 TABELL 7. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NÆRINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NARINGSUNDERGRUPPE SE DRIFTER SYSSEL SATTE BRUTTO BEAR OPPTJENT PROD. BEIDINGS LONN 06 VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE UTGIFTER BRUTTO INVES TERING VARE- BEHOLD NING PR KR NORD TRØNDELAG BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM BRYT/NG AV JERNMALM 1 : : : : 2309 MALMBRYT/NGELLERS.. 2 :. : BRYTING AV SVOVELKIS OG KOPPERMALM 2 : :. :. _ 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS,s BRYTING OG UTVINN/NG AV STEIN, GRUS OG SAND 9 : : : : BRYTING AV BYGNINGS OG MoNUMENTSTE/N 3 : : : : UTVINN/NG AV PUKKSTEIN OG SINGEL UTVINN/NG AV GRUS OG SAND... 1 : : : : : 2909 BRYTING OG UTVINNING ELLERS : : : : : 3INDUSTRI PRODUKSJON AV NERINGSM/DLER, DRIKKEVARER OG TOBAKK SVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER SLAKT/NS OG PRODUKSJON AV KJØTTVARER SLAKTING, / ANNEN PRODUKSJON AV KJØTTVARER PRODUKSJON AV MEIERIVARER,, MEIERIER 12 : : ; : PROD. AV KOND, MJØLK, TØRRMJØLK OG KASEIN 1 : : : : 3113 KONSERVERING AV FRUKT OG GRØNNSAKER 2 : : : : 3114 PRODUKSJON AV FISKEVARER TILV. AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK. 2 : : : FRYSING AV FISK 1 :. : -. : ': PRODUKSJON AV FISKEHERMETIKK : : : ANNEN PRODUKSJON AV FISKEVARER PRODUKSJON AV OLJE OG FETT... 1 : : : : : PRODUKSJON AV FISKEOLJER OG FISKEMJØL 1 : : : : 3116 PRODUKSJON AV KORNVARER PRODUKSJON AV BAKERVARER PRODUKSJON AV BRØD OG KONDITORVARER PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER ELLERS 2 : : : : 3122 PRODUKSJON AV DYREFOR PRODUKSJON AV DRIKKEVARER 1 : : : : 3131 PRODUKSJON AV BRENNEVIN OG VIN.. 1 : : : 3133 BRYGGING AV OL :. :. 32 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER 2 : : 3211SPINNING,VEVING OG ETTERBEH. AV TEKSTILER 1 : PRODUKSJON AV VEVNADER : 3215 PRODUKSJON AV TAUVERK OG NETT PRODUKSJON AV KLAR, UNNTATT SK3TOY. 2 : : 3221 PROD. AV YTTERTØY AV TEKSTILSTOFF OG PLAST 2 : : PRODUKSJON AV YTTERTØY FOR DAMER OG PIKER PRODUKSJON AV LAR OG LAR OG SKINNVARER, UNNTATT KLER OG SKOTØY BEREDNING AV PELSSKINN 1. :" : : 33 PRODUKSJON AV TREVARER PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN PROD. AV TRELAST O.A. BYGNINGSMAT AVIRE SAGING OG HØVLING PRODUKSJON AV SPONPLATER. 1 : : : : : PRODUKSJON AV MONTERINGSFERDIGE TREHUS PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER TRE/MPREGNERING : PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER 1 :. : : 3319 PRODUKSJON AV TREVARER ELLERS PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE PRODUKSJON AV MØBLER.. 1 : : : 3322 PRODUKSJON AV INNREDNINGER 3 : : : 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

59 ND Nord-Trøndelag 1.5x 34 TABELL 7. FORTS. HOVEDTALL ETTER FYLKE OG NERINGSUNDERGRUPPE. STORE BEDRIFTER. FYLKE/NÆRINGSUNDERGRUPPE db ge 8E- DRIFTER SYSSEL- SATTE BRUTTO- BEAR- OPPTJENT PROD. BEIDINGS- LØNN OG VERDI 1) VERDI 1) SOSIALE UTGIFTER 1000 KR BRUTTO- INVES- TERING VARE- BEHOLD- NING PR TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS. VIRKSOMHET ed TREFOREDLING PRODUKSJON AV PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPP 6 : : : PRODUKSJON AV : PRODUKSJON AV PAPIR OG PAPP 1 : : 3412 PRODUKSJON AV PAPIR- OG PAPPEMBALLASJE 1 : : 342 GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON ANNEN TRYKK/NG 5 ' FORLAGSVIRKSOMHET FORLEGGING AV AV/SER PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL..., GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV PLASTHALVFABRIKATA PRODUKSJON AV PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER ' PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON AV TEGLVARER 3692 PRODUKSJON AV SEMENT OG KALK 3699 PRODUKSJON AV JORD- OG STEINVARER ELLERS 16 : : : : : STEINBEARBEIDING PRODUKSJON AV BETONG : PRODUKSJON AV BETONGVARER PRODUKSJON AV METALLER 371 PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER 1 : : PRODUKSJON.» AV FERROLEGERINGER 1 : : : 38 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER PRODUKSJON AV HUSHOLDNINGSARTIKLER, HAND- VERKTOY, LASER OG BESLAG 2 -. : 'i PROD. AV HANDVERKTØY, LASER OG BESLAG 2 : : : : : 3813 PRODUKSJON AV METALLKONSTRUKSJONER PRODUKSJON AV METALLVARER ELLERS :.. : PRODUKSJON AV BELYSNINGSUTSTYR.. 1 : : : PRODUKSJON AV ANDRE METALLVARER ; PRODUKSJON AV MASKINER : 3822 PRODUKSJON AV JORDBRUKSMASKINER 1 : : : : PROD. AV MASKINER FOR TRE- OG METALLBEPRB. 1 : : - : 3824 PRODUKSJON AV INDUSTRIMASKINER ELLERS,... 1 : :. : PRODUKSJON AV OLJERIGGER : :. : 3829 PRODUKSJON AV MASK/NER ELLERS :0 346; REPARASJON AV MASKINER : : PRODUKSJON AV ANDRE MASKINER 1 :. : : : 383 PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV ELMOTORER OG MATERIELL FOR ELPROD 1 : : : 3832 PROD. AV SIGNAL-, RADIO - O.A. TELEMATERIELL 1 :. : PROD. AV ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL ELLERS PRODUKSJON AV ELEKTRISK KABEL OG LEDNING ANNEN PROD. AV ELEKTR. APP. OG MATERIELL : : : : : :. :. : : :!... :.! 384 PRODUKSJON AV TRANSPORTM/DLER BYGGING AV FARTOYER , BYGGING AV SKIP : BYGGING AV BATER :." -" PROD. AV MOTORKJØRETØYER, UNNT. MOTORSYKLER 3844 PRODUKSJON AV MOTORSYKLER OG SYKLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS PRODUKSJON AV SPORTSART/KLER 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERD/AVGIFT.

60 ND Nord-Trøndelag 3x KJØTKONTROLLEN 1977 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i Nord-Trøndelag blei kontrollert tonn slakt i 1977, mot tonn i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i 1977 var det heile slakt av ku (7 900 i 1976), heile slakt av kvige/okse ( i 1976), heile slakt av kalv (3 000 i 1976), heile slakt av sau (9 700 i 1976), heile slakt av svin ( i 1976) og heile slakt av rein, om lag det same som i Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1977 var 292 kg for hest, 237 kg for ku, 215 kg for kvige/okse, 63,2 kg for kalv, 20,8 kg for sau og lam, 80,8 kg for svin og 34,8 kg for rein. Detaljerte opplysningar om kjøtkontrollen blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1977, som kjem i slutten av Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Nord- Trøndelag. Førstegongskontrollerte godkjende slakt I alt Ar Heile slakt av god- Kontrollområde Kvigef kjende Hest Kalv Sau Svin FjørfeRein okse slakt Tonn Steinkjer Namsos Stjørdal Levanger Verdal Inderøy Andre kontrollområde ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Nord-Trøndelag. Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Nord- Trøndelag. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Hest Kvige/ okse Kalv Sau Svin Rein ,2 224,2 185, 7 61,4 20,1 77,2 34, ,8 231,1 196,9 60,0 20,9 78,3 38, ,1 236,0 203,8 65,2 20,9 79,3 35, ,1 236,5 214,6 63,2 20,8 80,8 34,8 1) Sjå note 1, tabell 1.

61 ND Nord-Trøndelag 8x AVSLUTTET GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1977 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever avsluttet 9-årig grunnskoleutdanning i Nord-Trøndelag våren Det var 2 eller 0,1 prosent færre enn i foregående skoleår. Av de elevene som avsluttet, var det 49,2 prosent som hadde fått undervisning i et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på vel 53 prosent. En fordeling etter kjønn viser at det var 43,9 prosent av guttene og 55,0 prosent av jentene i Nord-Trøndelag som hadde undervisning i annet fremmedspråk. Størst andel av elever med annet fremmedspråk hadde kommunene Røyrvik med 66,7 prosent, Steinkjer med 64,6 prosent og Snåsa med 61,2 prosent. Laveste andeler var det i kommunene Lierne, Verdal og Leka med henholdsvis 32,3 prosent, 36,5 prosent og 36,8 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 14, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1977, som vil komme ut hosten Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen etter skolekommune og elever med annet fremmedspråk etter kjønn og skolekommune. Nord-Trøndelag Skolekommune I alt Elever ----Prosent elevetiiiia-iffh-- Avessemedannetfrennedsprak fremmedspråk I alt GutterJenter I alt GutterJenter Steinkjer ,6 54,3 77,4 Namsos ,5 44,6 57,4 Meråker ,6 23,8 52,2 Stjørdal ,1 36,8 39,8 Frosta ,8 33,3 42,9 Leksvik ,6 50,0 57,1 Levanger ,5 49,2 56,4 Verdal ,5 30,0 42,9 Verran ,2 48,1 57,1 Namdalseid ,0 56,3 43,8 Inderøy ,0 46,3 58,3 Snåsa ,2 52,6 66,7 Lierne ,3 15,4 44,4 Røyrvik ,7 66,7 66,7 Namsskogan ,2 56,3 53,8 Grong ,2 46,4 20,0 Høylandet ,8 60,0 35,7 Overhalla ,8 52,8 48,0 Fosnes ,8-58,3 Flatanger ,7 60,0 61,1 Vikna ,4 28,0 57,1 Nærøy ,3 29,4 48,2 Leka ,8 16,7 46,2 I alt ,2 43,9 55,0 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter og prøvekarakter i de skriftlige fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk. Nord-Trøndelag Elever Prosent Fag og Ikke karaktertype I alt S M G NgLg prove/ S M G uoppgitt Ng Lg NORSK HOVEDMAL Standpunktkarakter ,6 32,7 45,5 19,3 0,9 MATEMATIKK Standpunktkarakter ,6 28,6 42,3 22,7 1,8 ENGELSK Standpunktkarakter ,6 28,6 40,5 25,5 2,8 Provekarakter ,5 24,2 45,4 22,8 4,1

62 ND Nord-Trøndelag 6.1 VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1976 Tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at ved de i alt 40 videregående skolene i Nord-Trøndelag fylke var det elever I. oktober 1976, av dette menn og kvinner. Det var elever ved skoler under lov om videregående opplæring 1), 392 elever ved folkehøgskoler, 258 elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, 304 elever ved fagskoler for landbruket og 82 elever ved videregående skoler ellers. Bare 4,9 prosent av elevene ved skoler under lov om videregående opplæring kom fra andre fylker enn Nord-Trøndelag. Ved de øvrige videregående skoler utgjorde derimot innslaget fra andre fylker hele 44,6 prosent av elevene. I alt elever fra Nord-Trøndelag fylke var i utdanninger under lov om videregående opplæring, av dette menn og kvinner. Av disse fikk eller 55 prosent utdanning på grunnleggende trinn (klassetrinn 10). En fordeling etter studieretning viser at elever eller 45 prosent fikk utdanning innen studieretning for allmenne fag, elever eller 27 prosent innen studieretning for håndverk og industri og 695 elever eller 16 prosent innen studieretning for handel og kontor. Kvinnene utgjorde 50 prosent av elevene innen studieretning for allmenne fag og 48 prosent av elevene innen yrkesfaglige studieretninger. Av de elevene som var i utdanning innen studieretning for allmenne fag gikk 5,5 prosent på skole utenom bostedsfylket. Innen yrkesfaglige studieretninger gikk 10,1 prosent av elevene på skole utenom bostedsfylket. For studieretning for fiskeri og sjøfart var andelen hele 80 prosent. En del av tallene er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 5, Forovrig vil en del fylkestall og tall for hele landet bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk Videregående skoler som vil komme ut i løpet av våren. Tabell 1. Videregående skoler i fylket. Elever, skoler og lærere etter skoleslag. 1. oktober Nord-Trøndelag Elever Skoler Lærere Time- EierforholdHel Skoleslag lærer- I alt Menn Kvinner I alt I alt stil- Fylke/ Pri- stila t lin g St komm. vat ling I alt Skoler under lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Sykepleierskoler Fagskoler for landbruket Landbruksskoler Hagebruks- og gartnerskoler Skogbruksskoler Andre fagskoler for landbruket Videregående skoler ellers Skoler for transport og kommunikasjon Andre videregående skoler ) Skoler der flertallet av elevene er i utdanninger som faller inn under lov om videregående opplæring.

63 ND Nord-Trøndelag 6.2 Tabell 2. Videregående skoler i fylket. Elever etter kjønn/bosted. Skolekommune. 1. oktober Nord-Trøndelag Kjønn Bosted Elever Bosatt fra andre Bo sa tt Skoler Skolekommune Elever Bosatt i andre fylker i utenfor i alt i alt Menn Kvinner i skole- kommuner prosent Nord- kommunen i Nord- av elever Trondelag Trøndelag i alt VIDEREGÅENDE SKOLER I ALT , 12,5 Skoler under lov om videregående opplæring ,9 Steinkjer ,6 Namsos ,9 Stjørdal ,4 Levanger ,8 Verran Overhalla ,6 Vikna ,3 Andre videregående skoler ,6 Steinkjer ,0 Namsos ,6 Stjørdal ,5 Levanger ,7 Verdal ,7 Inderøy ,5 Snåsa ,4 Grong ,5 Tabell 3. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket etter kjønn/klassetrinn og studieretning. 1. oktober Nord-Trøndelag Kjønn Klassetrinn Studieretning I alt 10 og 13 og Menn Kvinner lavere høyere ELEVER I ALT Allmenne fag Estetiske fag Handel og kontor Håndverk og industri Fiskeri og sjøfart Sosial- og helsefag Husholdningsfag Idrettsfag

64 ND Nord-Trøndelag 6.3 Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring bosatt i fylket etter studieretning. Skolefylke. 1. oktober Nord-Trøndelag Studieretning for Skolefylke All- I Este- Handel And- Fiskeri Sosial- Hus- Idverk alt og holdmenne tiske og. og rettsog in-.. helse-flingsfag fag kontor. sjøfart fafag dustr, fa ELEVER BOSATT I NORD- TRØNDELAG I ALT AV DETTE: PA SKOLE I NORD-TRØNDELAG PA SKOLE I: Østfold Akershus Oslo '1 7 Hedmark _ Oppland Buskerud Vestfold Telemark _ Aust-Agder Vest-Agder 5... _ Rogaland Hordaland _ 3 _ Sogn og Fjordane _ More og Romsdal 13 2 ' Sør-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

65 ND Nord-Trøndelag 6.4x Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring, bosatt i fylket etter kjønn/skolested og utdanningens art (allmennfaglig/yrkesfaglig studieretning). Bostedskommune. 1. oktober Nord-Trøndelag Bostedskommune og utdanningens art (allmennfaglig/yrkesfaglig studieretning) Elever i alt Gikk på Menn Kvinner skole i bost.- kommunen Skolested Gikk på skole i andre komm. i bost.- fylket Gikk på skole utenom bost.- fylket Elever på skole utenom bostedsfylket i prosent av elever i alt HELE FYLKET ,0 Allmennfaglig studieretning A ,5 Yrkesfaglig studieretning = Y ,1 Steinkjer Namsos Meråker Stjordal Frosta Leksvik Levanger A ,6 Y ,8 A ,9 Y ,2 A ,4 Y ,9 A ,6 Y ,4 A ,7 Y ,4 A ,8 Y ,6 A ,8 Y ,0 A ,8 Verdal Y ,4 Mosvik Verran Namdalseid Inder Snåsa Lierne Royrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka A ,3 Y ,5 A ,0 Y ,5 A ,8 Y ,0 A ,2 Y ,4 A Y ,8 A ,7 Y A Y A ,8 Y ,3 A ,4 Y ,2 A ,8 Y ,8 A Y ,6 A Y ,2 A Y ,1 A ,7 Y ,4 A ,8 Y ,0 A ,5 Y ,0

66 ND Nord-Trøndelag 7.1 ELEVER PR. 1. OKTOBER 1976 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk.viser at i alt personer bosatt i Nord- Trøndelag var i utdanning 1. oktober Av disse var elever i grunnskolen, i videregående skoler og var elever ved universiteter og høgskoler. Nord-Trøndelag har en vesentlig høyere andel av sine åringer under utdanning enn landsgjennomsnittet. Av alle bosatte i Nord-Trøndelag i alderen år var 61,2 prosent i utdanning mot 56,7 prosent for hele landet. I aldersklassen år var den tilsvarende elevandelen 13,4 prosent, og dette var omtrent som landsgjennomsnittet. En fordeling etter kjønn viser at kvinnene utgjorde 46,1 prosent av elevmassen over 15 år. Dette var også omtrent det samme som landsgjennomsnittet. Kvinneandelen i elevmassen avtar med stigende alder. Ser en på 16 åringer bosatt i Nord-Trøndelag så var det 80,5 prosent av kvinnene som var i utdanning mot 79,2 prosent av mennene. I hele aldersklassen år var andelen under utdanning henholdsvis 63,5 prosent for kvinner og 59,0 prosent for menn. De tilsvarende elevandeler for aldersklassen år er falt til 11,2 prosent for kvinner og 15,4 prosent for menn. Tabell 1. Elever bosatt i fylket etter kjønn og skoleslag. Bostedskommune. 1. oktober Nord-Trøndelag Bostedskommune I alt Elever i alt Prosentandel kvinner Univer- Uni versiteter Videre- Videre- G runn- skoler og høg- skoler./ og høg- siteter Grunn- 1) gående I alt in gående skoler skoler skoler skoler HELE FYLKET2) ,2 48,8 50,0 33,7 324 Steinkjer ,1 49,7 48,9 28,1 Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) Elever i klasse er fordelt etter skolekommune. 2) Inkl. elever i spesialskoler som ikke er fordelt etter kommune ,8 49,3 54,0 40, ,5 53,9 56,7 34, ,5 48,0 49,6 31, ,9 51,6 57,5 54, ,9 48,4 57,4 21, ,1 47,3 48,5 41, ,6 49,8 49,5 44,6 4 49,0 49,5 47,4 50, ,0 48,7 47,9 25, ,1 51,9 50,7 12, ,1 49,4 46,2 36, ,1 50,3 51,5 29, ,6 45,2 54,0 31, ,7 43,1 57,1 36, ,0 46,4 42,6 25, ,1 47,4 55,9 29, ,1 52,1 40,5 7, ,5 43,6 46,7 29,8 7 51,7 56,0 41,0 14, ,1 50,2 39,2 41, ,5 47,7 59,1 24, ,6 51,0 47,7 29,4 9 49,5 50,6 46,5 44,4

67 ND Nord-Trøndelag 7.2x Tabell 2. Elever 16 år og over bosatt i fylket etter kjønn og alder. Bostedskommune. 1. oktober Nord-Trøndelag Elever i alt Av dette kvinner 30 år Bostedskommune I alt og I alt år år år år Ar år over 30 år og over HELE FYLKET I PROSENT AV REGI- STRERT ÅRSKULL 61,2 20,4 6,1 0,61 63,5 18,2 4,0 0,6 1) Steinkjer Namsos Meråker. OOOOOO Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderoy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Uoppgitt2) ) Regnet i prosent av alle bosatte, år. 2) Omfatter elever i spesialskoler og 9. klasse i grunnskolen.

68 ND Nord-Trøndelag 4.1 GRUNNSKOLEKARAKTERER HAR STOR BETYDNING FOR VIDERE VALG AV UTDANNING Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at ved A dele inn avgangselevene fra 9-årig grunnskole våren 1976 i Nord-Trøndelag i tre grupper etter gjennomsnittskarakteren for fagene norsk, engelsk og matematikk finner en at elevene med de høyeste (beste) gjennomsnittskarakterer i langt større grad enn de øvrige fortsetter i utdanning direkte etter grunnskolen. Mens hele 93 prosent av de med høyeste gjennomsnittskarakterer var i utdanning 1. oktober 1976 var andelen bare 48 prosent blant elevene med de laveste (dårligste) karakterene. Av elevene med gjennomsnittskarakterer i den midterste gruppen var 81 prosent i utdanning høsten I gjennomsnitt for hele fylket fortsatte 77,2 prosent av avgangselevene direkte i annen utdanning. De tilsvarende andeler av avgangskullet fra 9-årig grunnskole i Nord-Trøndelag våren 1975 og våren 1974 var henholdsvis 74,2 og 69,5 prosent. Andelen av avgangselevene våren 1976 som begynte i skoler utenfor fylket utgjorde 3,7 prosent. For hele landet, unntatt Oslo, var 77 prosent av avgangskullet fra 9-årig grunnskole våren 1976 i annen utdanning samme host. Dette var en oppgang på 1,6 prosentenheter fra den tilsvarende andel for Det var også, uansett karakterer, store forskjeller i andelene som fortsatte i utdanning etter om elevene i grunnskolen hadde valgt et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk eller ikke. Av elevene i Nord-Trøndelag med to fremmedspråk fortsatte 93 prosent direkte i annen utdanning, mens andelen bare var 64 prosent blant elevene med ett fremmedspråk. Valg av type videreutdanning henger også nært sammen med karakterene og om elevene hadde to fremmedspråk eller ikke. Av elevene som begynte i studieretning for allmenne fag kom hele 82 prosent fra gruppen med de høyeste gjennomsnittskarakterer. Ca. 96 prosent av disse elevene hadde dessuten hatt to fremmedspråk i grunnskolen. Blant elevene som gikk til utdanninger under studieretning for handel og kontor var det 21 prosent som kom fra den høyeste karaktergruppen, mens 46 prosent hadde valgt annet fremmedspråk i grunnskolen. Tilsvarende tall for de ca. 300 elevene som gikk til utdanninger under studieretning for håndverk og industri var henholdsvis 22 og 29 prosent.

69 ND Nord-Trøndelag 4.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjønn, gjennomsnittskarakter og annet fremmedspråk. Nord-Trøndelag vs uttet asse rosent Kjønn, gjennomsnittskarakteri)i ut- Ikke i I ut- I og annet fremmedspråk alt danning utdanning I alt danning 1.oktober 1.oktober 1.oktober Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt ,0 69,5 Avsluttet 9. klasse våren 1975 i alt ,0 74, Ikke i utdanning 1.oktober GUTTER OG JENTER ,0 77,2 22,8 Fullført 9. klasse i alt ,0 77,8 22,2 Med annet fremmedspråk ,0 92,7 7,3 Uten annet fremmedspråk ,0 64,4 35,6 Karakter: 3,5 og over ,0 92,5 7,5 2,5-3, ,0 80,6 19,4 2,4 og under ,0 48,1 51,9 Uoppgitt ,0 100,0 _ Avbrutt 9. klasse i alt ,0 5,6 94,4 GUTTER ,0 76,1 23,9 Fullført 9. klasse i alt ,0 76,8. 23,2 Med annet fremmedspråk ,0 95,1 4,9 Uten annet fremmedspråk ,0 63,7 36,3 Karakter: 3,5 og over ,0 94,3 5,7 2,5-3, ,0 80,6 19,4 2,4 og under ,0 47,8 52,2 Uoppgitt Avbrutt 9. klasse i alt ,0 10,0 90,0 JENTER ' ,0 78,2 21,8 Fullført 9. klasse i alt ,0 78,8 21,2 Med annet fremmedspråk ,0 90,8 9,2 Uten annet fremmedspråk ,0 65,3 34,7 Karakter: 3,5 og over ,0 91,0 9,0 2,5-3, ,0 80,5 19,5 2,4 og under ,0 48,5 51,5 Uoppgitt ,0 100,0 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 100,0 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakterene i norsk, engelsk og matematikk når Sg=5, Mg=4, G=3, Ng=2 og Lg=1. 30,5 25,8 Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter skoleslag 1. oktober samme år, kjønn og annet fremmedspråk. Prosent. Nord-Trøndelag Videregående skoler Skoler Ikke Av- I utsluttet dan- Videre- Av- Ung- under Fag- i ut- Kjønn og annet sluttet doms- lov om Folke- skoler dan- 9.klasse fremmedspråk ning gående 9 klasse skoler I alt videre- hog- for ning Elever.- * 1.ok skoler i alt i tober (10.år) gående skoler landalt ellers 1.okopp- bruket tober læring GUTTER OG JENTER ,0 77,2 12,1 65,1 60,6 3,5 0,5 0,5 22,8 Med annet fremmedspråk ,0 92,7 10,2 82,4 79,0 3,1 0,3 _ 7,3 Uten annetfremmedspråk ,0 64,4 14,0 50,4 45,0 3,9 0,6 0,9 35,6 Avbrutt 9.klasse i alt ,0 5,6-5, ,6-94,4 GUTTER ,0 76,1 11,3 64,9 59,9 3,2 0,8 1,0 23,9 Med annet fremmedspråk ,0 95,1 10,4 84,7 81,4 2,8 0,5 _ 4,9 Utenannetfremmedspråk ,0 63,7 12,2 51,4 45,4 3,5 0,8 1,7 36,3 Avbrutt 9.klasse i alt ,0 10,0-10, ,0-90,0 1 JENTER ,0 78,2 12,9 65,3 Med annet fremmedspråk ,0 90,8 10,1 80,6 Utenannetfremmedspråk ,0 65,3 16,2 49,1 Avbrutt 9.klasse i alt 8 100,0 61,3 3,8 0,2 _ 21,8 77,2 3,4 - _ 9,2 44,5 4,4 0,2-34, ,0

70 ND Nord-Trøndelag 4.3 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning (studieretning) 1. oktober samme år. Prosent. Nord- Trøndelag Kjønn og utdanning 1. oktober Av- Avsluttet sluttet 9.klasse 9.klasse Elever i alt i alt fled annet alt fremmeds ø råk Fullfort 9. klasse Uten Karakter annet frem- 3,5 og 2,5-2,4 og med- språk over 3,4 under Uoppgitt Avbrutt 9. klasse i alt 2 GUTTER 045 OG JENTER 100,0 99,1 46,9 52,2 32,7 45,8 20,5 0,0 0,9 Studieretning for: Allmenne fag Estetiske fag Handel- og kontorfag Handverk og industri Fiskeri- og sjøfartsfag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt... Ikke i utdanning i alt , , , , , , , , ,0 100,0 95,5 4,5 81,8 17,8 0,4 100,0 33,3 66,7 16,7 70,8 12,5 100,0 46,1 53,9 20,8 70,4 8,8 100,0 28,7 71,3 21,5 60,6 17,9 100,0 16,7 83,3 33,3 66,7 100,0 16,9 83,1 5,6 52,1 42,3 100,0 100,0 50,0 50,0 99,7 38,6 61,1 13,0 63,1 23,3 0,3 0,3 96,4 15,0 81,4 10,7 39,0 46,7 3,6 GUTTER Studieretning for: Allmenne fag Handel- og kontorfag Håndverk og industri Fiskeri- og sjøfartsfag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt... Ikke i utdanning i alt , , , , , , , , ,0 99,0 41,4 57,6 30,6 44,2 24,2 1,0, 100,0 94,3 5,7 81,8 17,8 0,4 100,0 45,8 54,2 22,0 67,8 10,2 100,0 28,2 71,8 20,6 60,6 18,8 100,0 16,7 83,3 33,3 66,7 100,0 12,5 87,5 62,5 37,5 100,0 100,0 50,0 50,0 99,4 34,7 64,7 12,6 58,7 28,1 0,6 96,3 8,6 87,8 7,3 35,9 53,1 3,7 JENTER Studieretning for: Allmenne fag Estetiske fag Handel- og kontorfag Håndverk og industri Husholdningsfag Annen utdanning i alt... Ikke i utdanning i alt , , , , , , , ,0 99,3 52,5 46,8 34,9 47,4 16,8 0,1 0,7 100,0 96,6 3,4 81,8 17,8 0,3 100,0 33,3 66,7 16,7 70,8 12,5 100,0 46,2 53,8 20,4 71,1 8,4 100,0 35,0 65,0 35,0 60,0 5,0 100,0 17,5 82,5 6,3 50,8 42,9 100,0 42,4 57,6 13,4 67,4 18,6 0,6 96,4 22,1 74,3 14,4 42,3 39,6 3,6

71 ND Nord-Trøndelag 4.4x Tabell 4. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1976 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år. Skolekommune. Prosent. Nord-Trøndelag Skolekommune Avsluttet 9.klasse Elever i alt utdanning 1. oktober I alt Gutter Jenter I utdanning ved skoler utenfor fylket i alt I alt ,2 76,1 78,2,.3,7 Steinkjer ,5 80,7 80,2 1,3 Namsos ,1 75,9 90,0 2,1 Meråker 43 62,8 45,0 78,3 2,3 Stjørdal ,4 83,6 76,6 3,9 Frosta 44 86,4 77,3 95,5 2,3 Leksvik 46 67,4 63,6 70,8 23,9 Levanger ,8 84,3 79,4 4,0 Verdal ,8 71,0 72,3 3,2 Verran 78 88,5 87,2 89,7 3,9 Namdalseid 36 50,0 55,0 43,8 2,8 Inderoy 98 77,6 71,4 85,7 2,0 Snåsa 48 50,0 52,2 48,0 - Lierne 46 78,3 73,9 82,6 - Røyrvik 8 87,5 75,0 100,0 - Namsskogan 30 70,0 82,4 53,9 3,3 Grong 45 64,4 45,0 80,0 8,9 Høylandet 26 76,9 64,3 91,7 3,9 Overhalla 61 80,3 88,6 69,2 1,6 Fosnes 16 87,5 88,9 85,7 6,3 Flatanger 22 68,2 73,3 57,1 - Vikna 67 90,6 63,3 94,6 3,0 Nærøy ,3 69,8 75,0 5,0 Leka 26 88,5 86,7 90,9 34,6

72 SU 15x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MARS OG HITTIL I APRIL 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rutebilstatistikk 1975 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Framskriving av folkemengden Regionale tall Sidetall 207 Pris kr 13,00 Kriminalstatistikk Fanger 1976 Sidetall 51 Pris kr 11,00 Psykiatriske sykehus 1976 Sidetall 55 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Rogaland Sidetall 223 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1976 Sidetall 67 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper Sidetall 63 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1977 Sidetall 33 Pris kr 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Levestandard for private husholdninger Sidetall 64 Pris kr 11,00 (ART nr. 102) Lønnsforholdene for ansatte i bank, forsikring og statstjeneste Sidetall 45 Pris kr 9,00 (ART nr. 104) Husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet Sidetall 66 Pris kr 11,00 (ART nr. 105) Prisnivåjusterte regnskaper Bergverksdrift og industri Sidetall 31 Pris kr 11,00 (ART nr. 103) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

73 Nr. 5/ mai 1978 NORD-TRØNDELAG INNHOLD Skattestatistikk Korrigerte tall Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn Byggearealstatistikk Foreløpige tall Sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn og 1977 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggrøfting 1977 Fellingspremier for rov- og skadedyr 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i april og hittil i mai 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

74 ND Nord-Trøndelag 4.1 SKATTESTATISTIKK KORRIGERTE TALL Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut korrigerte tall fra skattestatistikken for inntektsåret Tilsvarende tall publisert i Nye distriktstall nr. 3, 1978 utgår dermed. Tallene er korrigert fordi det er oppdaget en del feil i grunnlagsmaterialet for etterskottspliktige skattytere. Tallene for personlige skattytere (forskottspliktige og sjøfolk) er ikke endret. Statistikken viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen i fylket var kroner. Gjennomsnittsinntekten økte med 16 prosent fra 1975 til Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige (personlige) og etterskottspliktige (ikke-personlige) skattytere, og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter ikke beløp som lå under grensene for skattlegging. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. For personlige skattytere er visse inntektsarter (f.eks. renter av bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse og gjeldsrenter. For personlige skattytere er også trukket fra utgifter som f.eks. pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. For personlige skattytere er enkelte formuesarter (f.eks. bankinnskott) bare medregnet utover bestemte beløp. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattleggingen av inntekt opptjent ombord på skip. Skattleggingen av sjøfolks formue og inntekt i land er tatt med under gruppen "forskottspliktige". Forskottspliktige som betalte skatt til andre kommuner enn bostedskommunen, er registrert som skattytere bare i bostedskommunen. Opplysninger for disse skattyterne finnes i tabellavsnittet "Ansettelser/skatt andre kommuner". I Statistisk ukehefte nr. 18, 1978 er det tatt inn en oversikt over skattelikningen 1976 med korrigerte tall for hele landet og fylkene. Mer detaljerte resultater for hele landet og fylkene og en del definisjoner vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

75 ND Nord-Trøndelag 4.2 OVERS/KT OVER SKATTELIKNINGEN I ALT !GRD-TRONDELAG STEIN - KJER NAMSOS!KROKER STjORDAL FROSTA LEKSVIK LE.VANGER FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PR SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GO)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPL/KT/GE AV DISSE INNENBY(GMS NETTOINNTEKT PLUSS SIRFRADRAG,1000 KR , ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE B. I NNTEKTSSK ATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKT/GE - NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR 147? A.FORMUESSKATT ? B.INNTEKTSSKATT ST ATSSK ATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJ FOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPL/KTIGE SJOFOLK FRADRAG / SKATTEN FRADRAGOCOO KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR = UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SIR- FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG (KOMMUNE)

76 ND Nord-Trøndelag 4.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN NORD TRONDELAG (FORTS.) VERDAL MOSVIK VERRAN NAM DALSEID INDERRY * URSA LIERNE RØYRVIK FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPLIKT/GE AV DISSE INNEN8Y(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPL/KT/GE * FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN8Y(40)S NETTOINNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG 1000 KR ETTERSKOTTSPL/KTIGE REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPL/KT/GE AV DISSE INNEN8Y(GO)S SJOFOLK 4351 P KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTI6E INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKT/GE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE 1000 KR NETTOINNTEKT 1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN. STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSK0TTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPRER/E FORSKOTTSPLIKTIGE FORSØRGERSTØNAD FORSKOTTSPLIKTIGE ' SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT 06 MEDLEMSAVGIFT1000 KR FRADRAG,1000 KR m UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSN/TTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNEN8Y(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTO/NNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE)

77 ND Nord-Trøndelag 4.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN NORD-TRONDELAG NARS-; SKOGAN (FORTS.) HOY- GRONG LANDET OVER- NALLA FOSNES FLAT- ANGER VIKNA NÆRØY FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PR SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER I ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSFLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNEN8Y(GD)S NETTOINNTEKT PLUSS WIRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE REDERISELSKAPER ANDRE ' FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GO)S SJOFOLK KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPL/KTI6E FORSKOTTSPLIKTT6E 3.SJOFOLK 52( ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER 2.FORSKOTTSPLIKTIGE. NETTOFORMUE,1000 KR NETTOINNTEKT,1000 KR KOMMUNESKATT,1000 KR A.FORMUESSKATT ' INNTEKTSSKATT STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN MEDCEMSAVGIFT,1000 KR, FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE FORSKOTTSPLIKTIGE FORSORGERSTONAD FORSKOTTSPLIKTZGE SJOFOLK SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FRADRAG,1000 KR UTLIKNET SKATT,1000 KR GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SÆR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT UTLIKNET SKATT PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SÆR FRADRAG (KOMMUNE) PR.INNENBY(GD)S PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SER FRADRAG (KOMMUNE)

78 ND Nord-Trøndelag 4.5x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN NORD TRONDELAG (FORTS.) LEKA FOLKETALL 1.JAN KOMMUNESKATTELIKNINGEN ANSETTELSER/SKATT EGEN KOMMUNE TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE 4 REDERISELSKAPER 0 ANDRE 4 2.FORSKOTTSPLIKT/GE 353 AV DISSE INNENBY(GD)S S JOFOLK 32 NETTOFORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPL/KTIGE 7068 AV DISSE INNENBY(GD)S 6967 NETTOINNTEKT PLUSS SKRFRADRA6,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE 42 REDER/SELSKAPER 0 ANDRE 42 2.FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBY(GD)S SJOFOLK 1064 KOMMUNESKATT,1000 KR 2212 A.FORMUESSKATT 48 1.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 10 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 38 B.INNTEKTSSKATT ETTERSKOTTSPLIKTIGE 9 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 150 ANSETTELSER/SKATT ANDRE KOMMUNER. 2.FORSKOTTSPLIKTIGE NETTOFORMUE,1000 KR 94 NETTOINNTEKT,1000 KR 22 KOMMUNESKATT,1000 KR 4 A.FORMUESSKATT 0 B.INNTEKTSSKATT 4 STATSSKATTELIKNINGEN STATSSKATT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKT/GE 4 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJ8FOLK 53 UTLIKNING TIL FOLKETRYGDEN' MEDLEMSAVGIFT,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SOFOLK 79 FRADRAG I SKATTEN FRADRAG,1000 KR 81 FRADRAG BANKSPARING/ LIVSFORSIKRINGSPREMIE 55 2.FORSKOTTSPLIKT/GE 55 FORSORGERSTONAD 26 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 26 3.SJOFOLK 0 SKATTER I ALT KOMMUNESKATT,STATSSKATT OG MEDLEMSAVGIFT,1000 KR 3754 FRADRAG,1000 KR 81 = UTLIKNET SKATT,1000 KR 3673 GJENNOMSNITTSTALL PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) 7345 NETTOINNTEKT PLUSS SKR FRADRAG (KOMMUNE) KOMMUNESKATT 2254 STATSSKATT 570 MEDLEMSAVGIFT 1002 UTLIKNET SKATT 3744 PR.PERSONLIG SKATTYTER,KR NETTOINNTEKT PLUSS SIR FRADRAG (KOMMUNE) PR./NNENBY(GD)S PERSONLIG SKA TTYTER,KR NETTOFORMUE (KOMMUNE) NETTOINNTEKT PLUSS SKR- FRACRAG (KOMMUNE) 37342

79 ND Nord-Trøndelag 5.1. SKATTESTATISTIKK PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1976 viser at av fylkets personlige skattytere hadde 38 prosent en inntekt under kroner, 28 prosent en inntekt mellom og kroner, 23 prosent en inntekt mellom og kroner, 9 prosent en inntekt mellom og kroner og 2 prosent en inntekt på kroner eller mer. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Som personlig skattyter er regnet person som er ilagt inntekts- eller formuesskatt til stat eller kommune eller medlemsavgift til folketrygden, eller som er registrert med tall for pensjonsgivende inntekt. Fellesliknede ektefeller er slått sammen til en skattyterenhet. Skattyteren er registrert i bostedskommunen med sin samlede inntekt uansett hvor denne er opptjent eller skattlagt. Inntekten er definert som nettoinntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet inntektsskatt til staten eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden. I Motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen(e) så sant inntektsskatt til kommunen(e) er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er eventuelle beløp for pensjonsgivende inntekt nyttet. Nettoinntekt (eventuelt pensjonsgivende inntekt) ved sjomannsskatteordningen er lagt til. Nettoinntektstallene omfatter arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stønader. Til fradrag er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pensjonspremier og pliktig underholdsbidrag. Oppgavene over pensjonsgivende inntekt omfatter brutto arbeidsinntekter og netto næringsinntekter. I Statistisk ukehefte nr. 18, 1978 er det tatt inn en oversikt over personlige skattytere i 1976 fordelt etter inntekts- og formuestrinn for hele landet sett under ett. Mer detaljerte resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1976 som vil foreligge ved slutten av året.

80 ND Nord-Trøndelag 5.2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN NORD TRONDELAG J ALT i STEINKJER 1NAMSOS 376 INGEN INNTEKT KR ? ' , OG OVER SUM AKER STJORDAL INGEN INNTEKT KR PI PI s p PI PI PI PI OG OVER SUM FROSTA LEKSVIK LEVANGER R VERDAL MOSVIK ,

81 ND Nord-Trøndelag 5.3 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN NORD TRONDELAG (FORTS.) VERRAN NAMDALSEID INDEROY SNASA LIERNE INGEN INNTEKT KR pr I, 4O ,,,, II II II II II II II II II II II II II PI II PI II II II II II II II OG OVER SUR ROYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HOYLANDET OVERHALLA INGEN INNTEKT KR II II II ' IF PI II II PI II II II PI PI II PI II II PI II II II PI PI II * OG OVER SUM

82 I ND Nord-Trøndelag 5.4x PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKTSTRINN NORD TRØNDELAG (FORTS.) INGEN INNTEKT KR I/ ' OG OVER SUM 'FOSNES FLATANGER VIKNA NÆRØY LEKA , ?i,

83 ND Nord-Trøndelag 6.1,BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk SentrAlbyris bygyearealstatistikk viser at det i 1977 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Nord-Trøndelag. Dette er 300 flere boliger fullført enn i Størst stigning i tallet på fullførte boliger hadde kommunene Stjørdal (62), Meråker (45) dg Levanger (39), mens kommunene Verran (-17), Nærøy (-11) og Frosta (-8) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger fra 1976 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Nord-Trøndelag 1977 fullført m 2 golvflate. Dette er 34,3 prosent mer fullført enn i Av den fullførte golvflaten gikk 25,8 prosent til bergverksdrift og industri, 14,8 prosent til varehandel, bank, finans og forsikring, 2,8 prosent til hotell- og restaurantdrift, 18,4 prosent til undervisning og forskning, 5 prosent til helse- og veterinærvesen, 23,2 prosent til offentlig administrasjon og 10,1 prosent til annen virksomhet. Endelige og mer detaljerte tall fra byggearealstatistikken 1977 vil foreligge ved utgangen av året 1978.

84 ND Nord-Trondelag 6.2x FULLFØRTE BYGG ETTER BRUKERENS. NÆRING 06 KOMMUNE FORELOPIGE TALL.NORD-TRONDELAG BOLIGER FYLKE ANTALL BOLIG BERG- VAREHAN.. KOMMUNE. FLATE VERKS DEL,BANK, I ALT LEILIG- HYB* DRIFT OG FINANS OG NETER LER INDUSTRI FORSIKR. 17 NORD...TRØNDELAG GOLVFLATE I BYGG FOR: HOTELL UNDER.. OG VISNING RESTAU- OG FORSK- RANTDR. UNG..... M 2 Nusg- OG VETERI NARVESEN OFFENT* LIG ADMINI* STRASJON I. I» ANNEN VIRKSOM. 1). NET STEINKJER NAMSOS , _ 1711MERKER S STJØRDAL FROSTA LEKSVIK T 1719 LEVANGER VERDAL a MOSVIK VERRAN NAMDALSEID INDERØY SNASA... *aval.' , LIERNE st , 1739 RØYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES FLATANGER VIKNA NÆRØY LEKA ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE....,...

85 ND Nord-Trøndelag 1.1* SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG fjenestemenn OG 1977 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1977 var regulativlonte tjenestemenn, i 957 menn og 617 kvinner med arbeidsted i Nord-Trondelag. Tilsvarende tall pr. 1. oktober 1976 var tjenestemenn i alt, menn og 584 kvinner. Vegadministrasjonen i fylkene har for en del av sine sysselsatte rapportert uoppgitt arbeidsstedskommune. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjenestemenn i Forsvaret. I 1976 og 1977 omfattet Forsvaret henholdsvis og tjenestemenn på landsbasis. Sysselsettingsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannsregister som omfatter statsansatte med lønn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v.". Statsansatte som var lønt etter overenskomst er ikke med i statistikkgrunnlaget. Heller ikke embets- og tjenestemenn i skoleverket er med, men for disse grupper vil det bli utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. En viser ellers til publikasjonen NOS "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn" som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnsklasse. Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidstedkommune. Nord-Trøndelag fylke og 1977 Kommune alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 17NORD-TRØNDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Uoppgitt kommune

86 ND Nord-Trøndelag 1.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. Nord-Trøndelag fylke og 1977 Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner alt Bygge- og anleggsvirksomhet Alminnelig anleggsvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Offentlig, sosial og privat tjenesteyting i Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv Statsadministrasjon ellers Helsetjenester Andre næringer

87 ND Nord-Trøndelag 7x SKOGAVVIRKNING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m3 sk ogsvirke til salg og industriell produksjon i Nord-Trøndelag. I ble det avvirket m3 '.' Bruttoverdien av avvirkningen i Nord-Trøndelag i var 106 mill. kroner mot 95 mill. kroner året for. Nærmere opplysninger om skogavvirkningen blir gitt i publikasjonen Skogavvirkning som vil komme ut hosten Tabell i. Avvirkning til salg og industriell produksjon. Nord-Trøndelag Kommune Avvirket Tommer og kubb Ved til Bruttoi alt brensel verdil) Gran 3 Furu Lauvtre 3 m m m 3 m 3 m3 000 kr I alt, alt, Steinkjer Namsos _ Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderoy Snasa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) Framdrevet. Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m3. Nord-Trøndelag Kjøpergruppe i alt I alt Gran Furu Lauvtre I alt Sagbruk- og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere

88 ND Nord-Trøndelag 2x SKOGGROFTING 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over skoggroftingen viser at det i Nord- Trøndelag ble torrlagt dekar myr og vannsyk skogsmark i Statistikken omfatter bare nyanlegg av rene grøftefelt. Grøfting på andre skogkulturfelt er ikke med. Utgiftene til skoggreting i 1977 var i Nord-Trøndelag kroner. Av dette ble kroner dekket ved statstilskott. Utgiftene tilsvarer gjennomsnittlig 235 kroner pr. dekar torrlagt areal. Mer detaljerte opplysninger blir gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977 som vil foreligge ved årsskiftet 1978/79. Skoggreting. Nord-Trøndelag Ar AntallGrøfte- Torrlagt Samlede Statsgrøftefeltlengde areal utgifter tilskott kmidekari kr

89 ND Nord-Trøndelag 3x FELLINGSPREMIER FOR ROV- OG SKADEDYR 1977 Sta,tistisk,Sentralbyrås, sammendrag av oppgavene over fellingspremier for rov- og skadedyr viser at det i Nord-Trøndelag ble betalt knapt kroner til slike premier i Av dette ble kroner utbetalt for 500 rødrev og kroner for knapt 140 villmlnk. Det ble også utbetalt premie for bl.a. 8 gauper. Byrået understreker at denne statistikken gjelder bare de dyr som det er betalt fellingspremie for. Variasjoner i tallet på fellingspremier fra år til år kan derfor ikke brukes Som mål for beskatningen av eller størrelsen på dyrebestanden. I 1977 ble det betalt fellingspremier i 18 kommuner i Nord-Trøndelag. Detaljerte opplysninger om fellingspremier for rov- og skadedyr blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1977 som vil foreligge hosten Rov- o skadedyr som det er betalt fellingspremie for og utbetalt premiebeløp. Nord-Trøndelag Kommuhe Dyr som det er betalt Dyr som det er betalt Premiebeløp i fellingspremie for fellingspremie for alt for alle Rev Villmink Rev Villmink d rearter IALT Steinkjer Meråker Stjørdal Leksvik Levanger Verdal Mosvik Namdalseid Lierne _ Røyrvik _ 280 Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Flatanger Vikna Nærøy _ Leka

90 SU 16x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I APRIL OG HITTIL I MAI 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kriminalstatistikk Fanger 1976 Sidetall 51 Pris kr 11,00 Psykiatriske sykehus 1976 Sidetall 55 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Rogaland Sidetall 223 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Rygge- og anleggsstatistikk 1976 Sidetall 67 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper Sidetall 63 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1977 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Formuesstatistikk 1973 Sidetall 103 Pris kr 13,00 Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 Sidetall 341 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1977 Sidetall 39 Pris kr 9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Hordaland Sidetall 243 Pris kr 13,00 Bedriftstelling 1974 Oversikt Sidetall 155 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1977 Sidetall 99 Pris kr 11,00 I serien StatiStiske analyser (SA): Norsk hagebruk Ein analyse på grunnlag av Jordbruksteljinga 1969 og Hagebruksteljinga 1974 Sidetall 103 Pris kr 11,00 (SA nr. 32) Inn- og utvandring for Norge Sidetall 97 Pris kr 11,00 (SA nr. 33) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Prinsipper og metoder for Statistisk Sentralbyrås utvalgsundersøkelser Sidetall 105 Pris kr 11,00 (SOS nr. 33) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Prisnivåjusterte regnskaper Bergverksdrift og industri Sidetall 81 Pris kr 11,00 (ART. nr. 103) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris:. Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

91 dr. 6/7819. juni 1978 NORD-TRØNDELAG I N N HOL D Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1978 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1978 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal Omsetnad av faste eigedomar i 1977 Rådyrjakta 1977 Grunnskoler 1. oktober 1977 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mai og hittil i juni 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

92 ND Nord-Trøndelag 2x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1978 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. januar 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av mars. For Nord-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var nær , om lag 100 høyere enn ved årsskiftet. Namsos og halvparten av herredskommunene hadde ()king i folketallet i første kvartal. Størst absolutt tilvekst hadde Verdal. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i forste kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 20, Kvartalsstatistikk for kommunene. Nord-Trøndelag. Kommune Endringer i 1. kvartal 1978 Folketall, Folketall 1/ ) Inn- Ut- Til- 31/ Fødte Døde flytting flytting vekst 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker 929 OOOOO O 00. We Stjørdal 17 Frosta 18 Leksvik 19 Levanger 21 Verdal 23 Mosvik 24 Verran 25 Namdalseid 29 Inderøy 36 Snåsa 38 Lierne 39 Røyrvik 40 Namsskogan 42 Grong 43 Høylandet 44 Overhalla 48 Fosnes Flatanger Vikna 51 Nærøy 55 Leka ) Tallene er korrigert for endringer i 1977 som ikke var kommet med ved forrige framregning.

93 ND Nord-Trøndelag 3x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Nord-Trøndelag da var 750 (av dette 70 kvinner) i bergverksdrift, (1 450 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 4. kvartal 1977 er dette så å si ingen endring i bergverksdrift, en nedgang på om lag 150 i industri og en nedgang på om lag 200 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 1. kvartal 1977 viser tallene en nedgang på om lag 50 i bergverksdrift, så å si ingen endring i industri og en nedgang på om lag 80 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 24, Regional sysselsettingsstatistikk. 1. og 4. kvartal kvartal Nord-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring 1. -kvartal kvarte kvartal /2-20/2 21/11-27/11 13/2-19/2 Av dette med Antall Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner 787 NORD-TRØNDELAG 2 Bergverk Industri 5 Bygg og anlegg (203) (189) (111) 171 Stjørdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (633) (40) (555) (44) (574) (44) (32) (32) 172 Søndre 2 Bergverk Innherred 3 Industri 5 Bygg og anlegg (1 472) (78) (1 302) (67) (1 192) (256) (192) (70) (26) (25) 173 Nordre 2 Bergverk Innherred 3 Industri 5 Bygg og anlegg (327) (46) (433) (42) (351) (226) (163) (40) (95) (25) 174 Indre 2 Bergverk Namdalen 3 Industri 5 Bygg og anlegg (667) (40) (39) (28) (27) 175 Ytre 2 Bergverk Namdalen 3 Industri 5 Bygg og anlegg (9) (10) (8) (2)

94 ND Nord-Trøndelag 4x KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadssstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første kvartal 1978 blei kontrollert tonn slakt i Nord-Trøndelag, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første kvartal 1978 var det heile slakt av storfe (5 700 i 1977) og heile slakt av svin ( i 1977). Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Nord -Trøndelag. Forstegongskontrollerte godkjende slakt.. kvartal Tal slakt Tonn Tal slakt Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe Rein Andre dyr 0 1 1) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Nord-Trøndelag.

95 ND Nord-Trøndelag 1.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1977 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Nord-Trøndelag blei omsett knapt eigedomar, om lag det same som i Samla salssum i 1977 var 144 millionar kroner, mot 127 millionar kroner i For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1977 var det 316 slike sal. Av desse var 22 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 218 familiesal av jordbrukseigedomar og 76 andre sal. I tillegg til dette var det knapt sal av eigedomar med under 24 ore i skyld i heradskommunar og 500 eigedomssal i alt i bykommunar. Prisane vekslar mykje, og då det er relativt få jordbrukseigedomar i fri omsetnad, kan tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år bli usikre. I gjennomsnitt for åra var prisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad kr mot kr i gjennomsnitt for åra For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen pr skyldmark kr i gjennomsnitt for Ara Statistikken over omsetnad av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for A vurdere prisutviklinga for andre eigedomar enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylka samla blir gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Nord-Trøndelag Eigedomar Samla salssum kroner Nord-Trøndelag Kommunar: Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka

96 ND Nord-Trøndelag 1.2x Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. Nord-Trøndelag Omsette eigedomar pr. år Gjennomsnittspris pr. eigedom Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom Gjennomsnittspris pr. skyldmark Kroner I SkyldmarkI Kroner , , , ,

97 ND Nord-Trøndelag 5x RÅDYRJAKTA 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære rådyrjakta viser at det i Nord-Trøndelag fylke ble felt 425 rådyr i 1977, mot 293 i Dette gir fellingsprosenter på henholdsvis 18 og 14. Av de felte dyrene i 1977 var 56 prosent hanndyr, mot 60 prosent året før. Detaljerte opplysninger om rådyrjakta 1977 blir gitt i publikasjonen,jaktstatistikk 1977 som vil foreligge høsten Rådyrjakt Felte dyr Felte dyr Felte dyr Kommune Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av tillatt felt Hann- Hunn.- av tillatt I alt felt dyr dyr felt Hele fylket Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy

98 ND Nord-Trøndelag 6x GRUNNSKOLER 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1977, viser at det på dette tidspunkt var 138 grunnskoler i Nord-Trøndelag fylke. Av disse hadde 98 undervisning bare på barnetrinnet, 26 undervisning på barne- og ungdomstrinnet og 14 på ungdomstrinnet. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 205 på 10. klassetrinn. Sammenliknet med året for, var det 196 eller 1,0 prosent flere elever på klassetrinn, mens det var 79 elever færre i det 10. frivillige skoleår, eller en nedgang på 27,8 prosent. Størst økning var det i kommunene Røyrvik med 8,4 prosent, Vikna med 4,7 prosent og Verdal med 4,2 prosent, mens kommunene Mosvik, Verran og Nærøy hadde størst nedgang med henholdsvis 6,9 prosent, 5,4 prosent og 5,1 prosent. Av fylkets 24 kommuner var det 12 som hadde elever på 10. klassetrinn. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1977, som vil komme ut i 3. kvartal Grunnskoler 1. oktober Skoler og elever etter kommune. Nord-Trøndelag Kommune I alt Skoler Elever Elever på Elever På barne- på ung- barne- og ungtrinnet 1) doms- trinnet domstrinnet I alt Elever Utdan- Utdanning på ning på 10. klasse- klassetrinn trinn Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka I alt ) Medregnet skoler med barnetrinn og 7. klasse.

99 ND Nord-Trøndelag 7x NYNORSK SOM HOVUDMAL I GRUNNSKOLEN I På grunnlag av oppgåver til utdanningsstatistikken har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd eit oversyn over bruken av nynorsk som hovudmål i grunnskolen i Oversynet viser at i 1977 hadde 13,1 prosent av elevane i Nord-Trøndelag nynorsk som hovudmål, mens prosenten i 1967 var 26,0. Dette gir ein nedgang i nynorskandelen på 12,9 prosentpoeng. Samanliknar vi utviklinga i periodane og , syner det seg at tilbakegangen for nynorsk som opplæringsmål var sterkast i åra Nedgangen var då 7,3 prosentpoeng mot 5,6 for åra Det var elevar med nynorsk som opplæringsmål i 7 av dei 24 kommunane i fylket i 1977, og i av desse hadde fleirtalet av elevane opplæring på nynorsk. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 21, Elevar i grunnskolen med nynorsk som hovudmål i prosent av elevar i alt etter år og kommune. Nord-Trøndelag Kommunar med elevar som brukte nynorsk som hovudmål Ar Endring Steinkjer 43,6 34,1 33,2 31,6 32,0 29,0 27,9-15,7-9,5-6,2 Namsos - 0, ,1 0,1 0,1 Stjørdal 1,0 0, ,0-1,0 - Levanger 39,9 25,0 20,8 19,9 18,0 16,8 15,1-24,8-14,9-9,9 Verdal 49,9 36,4 34,5 31,3 29,3 28,1 25,4-24,5-13,5-11,0 Verran 1, ,9-1,9 - Namdalseid 78,1 13,2 8,4 6,0 0, ,1-64,9-13,2 Inderøy 100,0 82,7 79,6 70,5 66,0 53,4 45,3-54,7-17,3-37,4 Snåsa 81,5 49,4 47,4 40,2 42,6 42,4 41,5-40,0-32,1-7,9 Namsskogan OOOOOO - 0, ,6-0,6 Høylandet 100,0 90,4 87,8 86,0 86,3 86,4 83,8-16,2-9,6-6,6 Vikna 12, ,3-12,3 - Nærøy 11,8 5,2 6,4 6,3 1,9 1, ,8-6,6-5,2 Heile fylket 26,0 18,7 17,6 16,3 15,6 14,3 13,1-12,9-7,3-5,6

100 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MAI OG HITTIL I JUNI 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Hordaland Sidetall 243 Pris kr 13,00 Bedriftstelling 1974 Oversikt Sidetall 155 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1977 Sidetall 99 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1976 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1977 Sidetall 35 Pris kr 9,00 Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 9,00 Sykehusstatistikk 1976 Sidetall 53 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1977 Sidetall 25 Pris kr 9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Vest-Agder Sidetall 187 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Sidetall 143 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Utdanningen til personer 16 år og over 1. oktober 1975 Sidetall 81 Pris kr 13,00 Regnskapsstatistikk 1976 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 11,00 Sjoulykkesstatistikk 1977 Sidetall 57 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift april og oktober 1977 Sidetall 41 Pris kr 9,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Aust-Agder Sidetall 193 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper m.v Sidetall 69 Pris kr 9,00 I serien Statistiske analyser (SA): Inn- og utvandring for Norge Sidetall 97 Pris kr 11,00 (SA nr. 33) Innkjøp og omsetning i engroshandelen Sidetall 87 Pris kr 9,00 (SA nr. 34) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Flyttemotivundersøkelsen 1972 Sidetall 233 Pris kr 15,00 (SOS nr. 35) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

101 Nr. 7/ juli 1978 NORD-TRØNDELAG IN N HOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1978 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1977 LØnnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 Utbyte av fiskeria i 1976 Snarstatistikk for lastebil Registrering av drukkenskap Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juni og hittil i juli 1978 v Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

102 ND Nord-Trøndelag 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1. HALVAR1978 NORD-TRØNDELAG BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Framskriving av folkemengden Familiestatistikk 1. juli Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1977 Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal 1 Jordbruksareal, husdyrhold m.v. Bruk med 5 dekar jordbruksareal og mer i drift. Folketellingskretser '2 Hjortejakta Talet på husdyr pr. 31. desember Trøndelag 2 Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 2 Utvalgstelling for skogbruket Trøndelag, Helgeland 2 Jordbruksavling Kjøtkontrollen Fellingspremier for rov- og skadedyr Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Skoggrofting Kjøtkontrollen I. kvartal Førebels tal 6 Omsetnad av faste eigedomar i Rådyrjakta FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Produksjonen av elektrisk kraft 1976 og Byggearealstatistikk Foreløpige tall 5 SAMFERDSEL Registrerte kjøretøyer ved utgangen av OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Skattestatistikk Korrigerte tall

103 ND Nord-Trøndelag INNTEKT OG FORMUE NR. Skattestatistikk Personlige skattytere etter inntektstrinn 5 BOLIGER OG BOFORHOLD Kommunalteknisk statistikk SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i UTDANNING OG FORSKNING Studenter ved universiteter og hogskoler 1. oktober Avsluttet grunnskoleutdanning våren Elever pr. 1. oktober Grunnskolekarakterer har stor betydning for videre valg av utdanning 4 Videregående skoler 1. oktober Grunnskoler 1. oktober Nynorsk som hovudmål i grunnskolen i

104 ND Nord-Trøndelag 2x SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1977 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1976 'var ansatte i skoleverket i Nord-Trøndelag, menn og kvinner. Pr. 1. oktober 1976 var det ansatte i alt, menn og kvinner. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket hygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (lærerlonnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v."). Ansatte som var lønnet etter overenskomst eller kommunale avtaler, er ikke med i statistikken. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved forskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i forste rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Loins- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". En viser ellers til publikasjonen "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket" som bl.a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidsstedkommune. Nord-Trøndelag fylke og 1977 Kommune alt Menn KvinnerI alt Menn Kvinner 17 NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1713 Leksvik 1719 Levanger 1721 Verdal 1723 Mosvik 1724 Verran 1725 Namdalseid 1729 Inderoy 1736 Snåsa 1738 Lierne 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1749 Flatanger 1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka _

105 ND Nord-Trøndelag 4x LONNSTELLING FOR ARBEIDERE I BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. 3. KVARTAL 1977 Ifølge lonnstellingen 3. kvartal 1977 var voksne mannlige arbeidere og 580 voksne kvinnelige arbeidere sysselsatt i bergverksdrift og industri i Nord-Trøndelag. Det ble bearbeidd oppgaver fra 205 bedrifter. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for hele fylket var for vokshe menn kr 31,86 og for voksne kvinner kr 27,54. Fortjenesten for hele landet var for menn kr 33,95 og for kvinner kr 27,31. Tellingen gir detaljerte opplysninger om arbeidernes stilling, aldersgruppe, skiftordning og bedriftenes organisasjonsforhold, størrelse og beliggenhet innen det enkelte tariffområde og næring. Lønnstelling holdes med Ars mellomrom (forrige telling var i 1971) og omfatter i prinsippèt alle bedrifter med 5 eller flere sysselsatte. I enkelte industrigrupper med mange små bedrifter er også bedrifter med mindre enn 5 sysselsatte tatt med. I alt omfatter tellingen i bedrifter og voksne arbeidere ikke medregnet formenn og unge arbeidere. Mer fullstendige oppgaver vil bli gitt i publikasjonen Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 NOS A 959 som vil komme ut høsten Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 i enkelte næringsområder. Nord-Trøndelag Næringsområde Bedrifter Arbeidere med i tellingen Timefortjeneste i alt Timefortjeneste ikke medregnet overtidstillegg o.a. tillegg Tidlønnsarbeid Kroner For- Timer i prosent skjel- av alle lige arbeidde timer andre til- Akkordlegg arbeid Overtidstillegg Akkordarbeid Overtidsarbeid Prosent VOKSNE MENN Bryting og utvinning av malm Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon, og forlagsvirksomhet Produksjon av verkstedprodukter ,86 29, ,78 31, ,86 27, ,77 27,11 32,53 30,05 33,42 31,31 31,15 0,43 1,40 24,1 2,6 35,63 0,32 1,80 51,2, 1,9 32,45 0,56 0,97 21,0 3,7 29,45 0,19 0,51 41,0 1,4 25,09 0,64 3,02 23,8 3,2 31,58 0,56 1,52 8,9 3,2 VOKSNE KVINNER 580 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,54 25,40 25,17 22,91 30,27 0,08 0,54 31,1 0,6 30,29 0,12 0,39 23,8 0,9 Produksjon av verkstedprodukter ,81 29,43 31,40 0,01 0,31 54,0 0,1

106 ND Nord-Trøndelag 6.1 UTBYTE AV FISKERIA I 1976 I 1976 blei det i Nord-Trøndelag fylke fort i land ca tonn fisk til ein verdi av 34,3 mill. kroner. Dette er oppgang frå 1975 då fangstmengda var tonn og verdien 18,7 mill. kroner. Både kvantums- og verdimessig utgjorde lodde den største delen av fangsten i 1976, med tonn og 17,3 mill. kroner. Fangstmengda er oppgitt i fersk vekt, dvs. at fiskeslag som kveite, torsk o.l. inngår i sløgd og kappa tilstand, medan det for andre fiskeslag er brukt rund vekt. Verdien er den oppgitte førstehandsverdi som fiskar får utbetalt for fangsten. Statistikken er utarbeidd av Fiskeridirektoratet og omfattar alle fangstar frå sjøfisket som er forte i land av norske fiskarar. Tabell 1. Mengd og verdi av ilandfort fangst etter fiskeslag. Nord-Trøndelag Fiskeslag MengdVerdijggd Verdi onni uuu Krionn TiTITTEF Samla fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir Uer Steinbit Breiflabb Krabbe Hummar Reke Tang og tare Lever, rogn og hovud Annan og uspesifisert fisk Kjelde: Fiskeridirektoratet.

107 ND Nord-Trøndelag 6.2 Tabell 2. Mengd og verdi av ilandført fangst etter kommune og fiskeslag Nord-Trøndelag Fiskeslag Stein- Stjor- Leks- Levankjer dal vik Namsos Frosta ger Mengd i tonn Samla fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre - 0 -O- - Brosme - 9 _ Hyse Torsk Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir Uer Steinbit _ 0-1 Breiflabb Krabbe Hummar, _ 0 _ - _ - _ - Reke Tang og tare Lever, rogn og hovud Annan og uspesifisert fisk Verdi i1000 kr Samla fangst , Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme - 19 Hyse 5 77 Torsk Lyr 1.12 Sei 0 28 Blålange - - Lange Feitsild Småsild Brisling _ Makrell og pir _ _ - Uer Steinbit Breiflabb Krabbe _ 1 Hummar _ - Reke - 4 Tang og tare - - _ - Lever, rogn og hovud Annan og uspesifisert fisk Kjelde: Fiskeridirektoratet.

108 ND Nord-Trøndelag 6.3x Tabell 2 (framh. Fiskeslag Mengd og verdi av ilandført fangst etter kommune og fiskeslag Nord-Trøndelag Namdals- Flateid anger Vikna Mengd i tonn Andre Kommune Nærøy kommunar uoppgitt Samla fangst Lodde Laks og sjouare Kveite Flyndre Brosme _ Hyse _ _ Torsk _ _ Lyr _ Sei Blålange Lange Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir - - _ Uer Steinbit _ _ Breiflabb _ Krabbe Hummar Reke Tang og tare Lever, rogn og hovud Annan og uspesifisert fisk Verdi i1000 kr Samla fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Lyr Sei Blålange Lange Feitsild Småsild Brisling Makrell og pir Uer Steinbit Breiflabb Krabbe Hummar Reke Tang og tare Lever, rogn og hovud Annan og uspesifisert fisk 1 Kjelde: Fiskeridirektoratet.

109 ND Nord-Trøndelag 3.1 SNARSTATISTIKK FOR LASTEBIL Statistisk Sentralbyrås lastebilstatistikk bygger på femårlige strukturundersøkelser. De to siste tellinger ble holdt for årene 1968 og For mellomliggende år har en beregnet lastebilenes transportytelser ut fra de femårlige strukturundersøkelser og de årlige endringer i lastebilparkens sammensetning. Fra og med 1975 bygger en også på oppgaver over kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer. Opplysninger om årlige endringer i lastebilparken fås fra Vegdirektoratet og opplysninger om kvartalsvise kjørelengder for dieseldrevne kjøretøyer fås fra Direktoratet for toll og særavgifter. Resultatet av undersøkelsen Lastebiltransport 1973 ble publisert for hvert fylke i Nye distriktstall nr. 3, 4 og 5, Snarstatistikken for lastebil er en nyttig oppfølging av denne undersøkelsen. Den viser nemlig årlige endringer i tallet på biler og i samlet nyttelast for de bilgrupper som var med i lastebiltellingen, foruten kvartalsvise endringer i kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy i de samme kjoretøygrupper. For Nord-Trøndelag viser snarstatistikken for lastebil at tallet på bensin- og dieseldrevne varebiler med lasteevne over ett tonn og lastebiler har gått opp fra til kjøretøyer i perioden 31. desember 1972 til 31. desember 1977, dvs. en samlet okning i femårsperioden på 34,7 prosent. Den tilsvarende samlede nyttelast for de samme kjøretøyene gikk i samme tidsrom opp fra tonn til tonn, eller med 44,3 prosent. Når det gjelder disse kjøretøyer hadde fylket ved utgangen av ,3 prosent av den samlede nyttelast her i landet. Samlet nyttelast for bare dieseldrevne vare- og lastebiler steg i femårsperioden fra tonn til tonn. Nyttelasten til dieseldrevne biler i fylket var 90,3 prosent av bensin- og dieseldrevne bilers nyttelast i For hele landet var de dieseldrevne bilenes andel av samlet registrert nyttelast 83,1 prosent i Tallet på lastebiler med 10 tonns nyttelast og over steg meget sterkt i perioden. Deres nyttelast steg fra tonn i 1972 til tonn i 1977 eller over en tredobling. Sterkest tilbakegang viste tallet på lastebiler med nyttelast 4,0-5,9 tonn. Deres nyttelast gikk ned fra til tonn. En utvikling med meget rask vekst i tallet på store lastebiler (nyttelast 10 tonn og over) og nedgang for de mellomstore lastebiler er typisk for de fleste fylker. Tallet på store varebiler (nyttelast 1,0 tonn og over) gikk også sterkt opp, mens tallet på andre typer spesialbiler steg mer moderat. Gjennomsnittlig kjørelengde for dieseldrevne vare- og lastebiler viste for de fleste bilgrupper nedgang fra 1976 til De største lastebilene i fylket kjørte i 1977 knapt km i gjennomsnitt. Kortest kjørelengde hadde lastebiler med nyttelast mellom 4,0-4,9 tonn. Disse bilene kjørte knapt km i At lastebilene i mellomstørrelsene hadde kortest kjørelengde er typisk for alle fylker. Snarstatistikk for lastebil ble publisert for første gang i Nye distriktstall nr. 4, 1977 og gav da blant annet kjørelengder for Arenb 1968, 1973 og

110 ND Nord-Trøndelag 3.2 Tabell 1. Registrerte kjøretoyer i) for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Nord-Trøndelag Kjøretøygruppe Nyttelastgruppe Kjøretøyer I alt Varebiler2)1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2, ,0-3,9 ii ,0-4, ,0-5,9 ii ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9,9. 3 ) " ,0 tonn og over Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Bare kjøretøyer med påmonterte skilt pr. 31. desember og som hadde eier i Nord-Trøndelag. 2) Varebiler med nyttelast 1.0 tonn og over var -For 31. desember 1970 gruppert som lastebiler. Varebiler med nyttelast under 1,0 tonn var med i Byråets lastebilundersøkelse i 1968, men var ikke med i ) Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt. (Summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast.) 4) Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjølebiler m.m. 1) Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport. Alle kjøretøyer. 31. desember. Nord-Trøndelag Kjøretøygruppe Kjøretøyenes nyttelast Tonn Nyttel astgruppe I alt Varebiler 2) Lastebiler: 1,0 tonn og over 3) Under 2,0 tonn... 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8, ,0-9,9 10,0 tonn og ovet.-4) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer,, Trekkvogner for semitrailere e -e0) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer. Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på 1,5 tonn. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitraileren er i Sentralregisteret oppført med kjøretøyets samlede nyttelast.)

111 ND Nord-Trøndelag 3.3 Tabell 3. Registrerte kjøretøyer 1) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Nord-Trøndelag KjøretøygruppeNyttel astgruppe Kjøretøyer I alt Varebiler2)1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2, ,0-3, _ ,0-4, ,0-5,9 ii ,0-6, ,0-7, ,0-8,9 ii ,0-9, ,0 tonn og over) Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1. Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretøyer 1) for godstransport. Dieseldrevne kjøretøyer. 31. desember. Nord-Trøndelag Kjoretøygruppe Nyttel astgruppe Kjøretøyenes nyttelast Tonn , 1977 I alt Varebiler 2) 1,0 tonn og over 3) Lastebiler: Under 2,0 tonn ,0-2, ,0-3, ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9, ,0 tonn og over') Spesialbiler: Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler5 ) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer, Trekkvogner for semitrailere6 ) Kilde: Sentralregisteret for motorkjøretøyer, Vegdirektoratet. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 2. 4) Se note 3, tabell 1. 5) Se note 4, tabell 1. 6) Se note 6, tabell 2.

112 ND Nord-Trøndelag 3.4x Tabell 5. Kjørelengde pr. dieseldrevet kjoretøy 1) etter år og kjoretøygruppe. Km. Nord-Trøndelag Nyttelastgruppe Kjøretøygruppe I alt alt 2. kv. alt 2.k Varebiler 2) 1,0 tonn og over Lastebiler: Under 2,0 tonn Spesialbiler: 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0-8,9 9,0-9,9 10,0 tonn og ove r 3 ) Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler4) Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Kilde: Direktoratet for toll og særavgifter. 1) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell 1. 3) Se note 3, tabell 1. 4) Se note 4, tabell 1.

113 ND Nord-Trøndelag 7x REGISTRERING AV DRUKKENSKAP Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble registrert 657 tilfelle av drukkenskap i Nord-Trøndelag (483 tilfelle i 1976). Av disse ble 65 prosent registrert i bykommunene.. Sett for hele fylket under ett var 61 prosent bosatt i den kommune der de ble registrert, Den registrerte drukkenskap var størst i 2. halvår. Tallene for 3. og 4. kvartal lå 78 prosent høyere enn tallene for de to andre kvartalene. Vel 15 prosent av de registrerte drukkenskapstilfellene i Nord-Trøndelag var forseelser etter 17 i lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap. Mer fullstendige oppgaver over registrering av drukkenskap i 1977 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1977 som vil komme ut hosten Registrerte tilfelle av drukkenskap i Nord-Trøndelag Kvartaler Bykommuner/Herredskommuner I alt v cnsse bosatt i registreringskommunen : I ALT Bykommuner i alt Steinkjer Namsos Herredskommuner i alt

114 ND Nord-Trøndelag 5.1 FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP NORD-TRONDELAG. I Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973 er total bruttoproduksjonsverdi i Nord-Trøndelag beregnet til millioner kroner i Fylkets andel av bruttonasjonalproduktet i 1973 utgjorde 1,9 prosent og beløp seg til millioner kroner. Til sammenlikning hadde Nord- Trøndelag 3,0 prosent av landets middelfolkemengde det året. "Jordbruk" gav et tilskott på 260 millioner kroner til bruttoproduktet. Dette var 12,1 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt og 7,2 prosent av bruttoproduktet i "Jordbruk" for hele landet. Bruttoproduktet i "Bergverksdrift og industri" var 490 millioner kroner, dvs. 22,8 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt. Sektoren "Treforedling" hadde et bruttoprodukt på 95 millioner kroner. Dette var 7,1 prosent av bruttoproduktet i denne sektoren for hele landet. "Bygge- og anleggsvirksomhet inkl. oljeboring" hadde et bruttoprodukt på 239 millioner kroner som var 11,1 prosent av fylkets totale bruttoprodukt. Bruttoproduktet i "Varehandel m.v." utgjorde 169 millioner kroner, dvs. 7,9 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt. Bruttoproduktet i Kommuneforvaltningen var på 262 millioner kroner. I 1973 var det offentlige konsum i Nord-Trøndelag 394 millioner kroner. Dette utgjorde 2,2 prosent av landets offentlige konsum. Videre var det private konsum på millioner kroner (2,5 prosent av hele landet) og bruttoinvesteringene i fast realkapital utgjorde 674 millioner kroner (2,0 prosent av hele landet). Samlede lønnskostnader i Nord-Trøndelag var millioner kroner i Dette utgjorde 1,9 prosent av lønnskostnadene for hele landet. Samlet eierinntekt var 623 millioner kroner eller 3,1 prosent av eierinntekten for hele landet. For mer detaljerte opplysninger vises til NOS "Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1973" som bl.a. inneholder kryssløpstabeller for hvert fylke.

115 ND Nord-Trøndelag 5.2 TABELL 1. PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT. NORD-TRONDELAG. TRØNDELAG. PRODUKSJON OG FAKTORINNTEKT FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET' KR. RELATIVE TALL ANDELER FYLKET LANDS- HELE FYLKET, LANDS- DELEN LANDET DELEN BRUTTOPRODUKSJON = 100 HELE LANDET = 100 BRUTTOPRODUKSJON VAREINNSATS BRUTTOPRODUKT , KAPITALSLIT NETTOPRODUKT INDIREKTE SKATTER SUBSIDIER FAKTORINNTEKT ,5 LØNN EIERINNTEKT TABELL 2. BRUTTOPRODUKT ETTER ANVENDELSE. NORD-TRØNDELAG. TRØNDELAG. BRUTTOPRODUKT FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET FYLKET LANDS- DELEN RELATIVE TALL -ANDELER HELE FYLKET LANDS- LANDET DELEN KR. BRUTTOPRODUKT = 100 HELE LANDET = 100 PRIVAT KONSUM OFFENTL1A KONSUM BRUTTOINVESTERING FAST REALKAPITAL LAGER _ EKSPORTOVERSKUDD EKSPORT IMPORT OVERSKUDD/UNDERSKUDD BRUTTOPRODUKT TABELL 3. PRIVAT KONSUM PR. INNB. ETTER FORMÅLSGRUPPE. NORD-TROND EL A G. TRØNDELAG. RELATIVE TALL ANDELER KONSUMGRUPPE FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET FYLKET LANDS- HELE FYLKET LANDS- DELEN LANDET DELEN KR. PRIV. KONS. PR. INNB.=100 HELE LANDET = 100 MATVARER , DRIKKEVARER OG TOBAKK KLAR OG SKOTØY BOL/G, LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGS- ARTIKLER HELSEPLEIE TRANSPORT, POST- OG TELETJENESTER FRITIDSSYSLER OG UTDANNING ANNET KONSUM KORREKSJONSPOSTER PRIVAT KONSUM

116 ND Nord-Trøndelag 5.3 TABELL 4. BRUTTOPRODUKT ETTER. PRODUKSJONSSEKTOR. NORD-TRONDELAG. TRONDELAG. PRODUKSJONSSEKTOR FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL ANDELER s- FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET. FYLKET LANDS- DELEN p KR. BRUTTOPRODUKT = 100 HELE LANDET = 100 JORDBRUK SKOGBRUK ;..96 FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT UTVINNING AV RAOLJE OG NATURGASS FISKEFOREDLING NKRINGSMIDDELINDUSTRI : PRODUKSJON AV DRIKKEVARER : 0.8 : PRODUKSJON AV TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER OG KLRR PRODUKSJON AV LÆR, LIR- OG SKINNVARER OG SKOTOY PROD. AV TREVARER UNNTATT NOBLER OG INNR. AV TRE PRODUKSJON AV NOBLER OG INNREDNINGER AV TRE *4.3 TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON AV KJEMISK- TEKNISKE PRODUKTER RAFFINERING OG PRODUKSJON AV JORDOLJE OG KULLPROD PRODUKSJON OG REPARASJON _ ' 0.2 AV GUMMIPRODUKTER : 2086 : PRODUKSJON AV PLASTVARER PROD. AV KERAMISKE PROD _ PROD. AV GLASS, GLASSVARER OG MIN. PROD. ELLERS PROD. AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER : 0.9 PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PROD. AV METALLVARER PROD. AV MASKINER OG OLJEPLATTFORMER PROD. AV ELEKTR. APPARATER OG MATER/ELL BYGGING AV FARTØYER PRODUKSJON AV ANDRE TRANSPORTMIDLER PROD. AV TEKN. OG VITENSK. INSTRUMENTER M.V - : ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON KRAFT- OG VANNFORSYNING ' BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET INKL. OLJEBORING VAREHANDEL M V HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT UTENRIKS SJØFART ANNEN SAMFERDSEL BANK- OG FORSIKRINGSVIRK EIENDOMSDRIFT FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING SOSIAL OG PRIVAT TJ.YTING KORR. FRIE BANKTJENESTER STATS- OG TRYGDEFORVALTN KOMMUNEFORVALTNINGEN BRUTTOPRODUKT I ALT

117 ND Nord-Trøndelag 5.4 TABELL - 5. STATLIG KONSUM ETTER FORMALSGRUPPE. NORD-TRONDELAG. TRØNDELAG. FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET, ANDELER FYLKET LANDS- DELEN KR STATLIG KONSUM = 100 HELE LANDET. = 100 ALMINNELIG OFFENTLIG TJENESTEYTING FORSVAR UNDERVISNING HELSESTELL SOSIAL TRYGD OG VELFERD , BOLIGFORMAL M.V REKREASJON, KULTURELLE OG RELIGIOSE FORMAL NÆRINGSØKONOMISKE FORMAL ANDRE FORMAL _ - I ALT ' TABELL 6. KOMMUNALT KONSUM ETTER FORMÅLSGRUPPE. NORD-TRØNDELAG. TRØNDELAG. FORMALSGRUPPE FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET RELATIVE TALL FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET ANDELER FYLKET LANDS- DELEN KR. KOMMUNALT KONSUM = 100 HELE LANDET = 100 ALMINNELIG OFFENTLIG TJENESTEYTING FORSVAR UNDERVISNING. O HELSESTELL SOSIAL TRYGD OG VELFERD BOLIGFORMAL M V REKREASJON, KULTURELLE OG RELIGIOSE FORMAL NÆRINGSØKONOMISKE FORMAL ANDRE FORMAL I ALT

118 ND Nord-Trøndelag 5.5x TABELL 7. BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL. NORD-TRØNDELAG. TRØNDELAG. RELATIVE TALL INVESTERINGSSEKTOR FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET FYLKET LANDS- HELE DELEN LANDET KR. I ALT = 100 _ANDELER - FYLKET LANDS- DELEN HELE LANDET = 100 JORDBRUK SKOGBRUK FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT EKSKL.,OLJE- OG GASSUTVINNING INDUSTRI UTVINNING OG RORTRANSPORT AV RAOLJE OG NA1URGASS KRAFT- OG VANNFORSYN/NG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOM- HET EKSKL. OLJEBORING BORING ETTER OLJE OG GASS VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTDR., FORR.BYGG HJELPEVIRKSOMHET FOR LANDTRANSPORT, VEIER SJOTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL, EKSKL. OLJETRANSPORT MED ROR BANK- OG FORSIKRINGSVIRKSOMHET BOLIGER OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING TOTAL

119 SU 17x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JUNI OG HITTIL I JULI 1978 I serien Norges offisielle. statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Vest-Agder Sidetall Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1976 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Utdanningen til personer 16 år og over 1. oktober 1975 Sidetall 81 Pris kr 13,00 Regnskapsstatistikk 1976 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 11,00 Sjoulykkesstatistikk 1977 Sidetall 57 Pris kr 11,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift april og oktober 1977 Sidetall 41 Pris kr 9,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 87 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Aust-Agder Sidetall 193 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper m.v Sidetall 69 Pris kr 9,00 Varehandelsstatistikk 1976 Sidetall 155 Pris kr 13,00 Dødeligheten i fylkene Sidetall 65 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker Sidetall 287 Pris kr 15,00 Godstransport på kysten Leie og egentransport med skip br.tonn 1975 Sidetall 137 Pris kr 13,00 Familiestatistikk 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Helsestatistikk 1976 Sidetall 113 Pris kr 13,00 Fiskeristatistikk Sidetall 179 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Telemark Sidetall 197 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser (SA): Innkjøp og omsetning i engroshandelen Sidetall 87 Pris kr 9,00 (SA nr. 34) Folkemengdens bevegelse Oversikt Sidetall 129 Pris kr 13,00 (SA nr. 36) Utviklingen i giftermål og dødsfall Sidetall 117 Pris kr 13,00 (SA nr. 35) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Utviklingstendensar i 1976 i Norges befolkning Sidetall 37 Pris kr 9,00 (ART nr. 106) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr, 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte 11,00

120 Nr. 8/ august 1978 NORD-TRØNDELAG I NN HOLD Skipsfarten mellom Norge og utlandet 1977 Skogsveier for motorkjøretøyer 1977 Barnehager pr. 15. desember 1976 Hjelpeordninger for hjemmene 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juli og hittil i august 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

121 ND Nord-Trøndelag 1.1 SKIPSFARTEN MELLON NORGE OG UTLANDET 1977 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsfarten mellom Norge og utlandet viser at det i 1977 kom 549 skip med gods eller i ballast til Nord-Trøndelag fra utlandet. Direkte fra utlandet (dvs. unntatt skip som hadde anløp via annen norsk havn) kom det i alt 159 skip på nær bruttotonn til Nord-Trøndelag. Av kommunene hadde Levanger 111 skipsanløp (direkte og via annen norsk havn), deretter kom Stjørdal med 90 anløp. Til Nord-Trøndelag kom det i tonn gods. Av dette var over tonn bulklast, tonn var mineralolje i tank og vel tonn var stykkgods. Samlet ble det fraktet over tonn gods fra Nord-Trøndelag til utlandet. Av godsmengden utgjorde near tonn bulklast og nær tonn stykkgods. Statistikken over skipsfarten mellom Norge og utlandet i 1977 bygger på Tollvesenets fartøysdeklarasjoner. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 28, 1978 og vil dessuten bli publisert i publikasjonen Samferdselsstatistikk Tabell 1. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Tallet på anløp og samlet tonnasje kommet til Nord-Trøndelag. Kommune Skip kommet i alt Skip kommet direkte fra utlandet Antall Brutto- N etto- ATITOT Brutto- Nettoskips- tonnasje 1 ) tonnasje ) skips- tonnasje 1) tonnasje I) 1 anløp 1000 Br.t N.t.anløp 1000 Br.t N.t. 159 I alt Steinkjer 62 Namsos 87 Stjørdal 90 Frosta 2 LEksvik 1 Levanger 111 Verdal 37 Verran 87 Hoylandet 5 Flatanger 51 Vikna 2 Narøy ) PA grunn av avrundinger vil ikke summen av de enkelte kommunetall stemme helt med totaltallene for fylket.

122 ND Nord-Trøndelag 1.2x 1 Tabell 2. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengdelosset etter type last. Kommune tonn I alt Mineralolje Annen last Bulklast Containeri tank i tank last Stykkgods I alt Steinkjer Namsos 3 3 Stjørdal Levanger 3 3 Verdal Vikna 1 1 1) Se note 1, tabell 1. Tabell 3. Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde etter type last. Kommune tonn I alt Mineralolje Annen last Bulklast Container- Stykkgods i tank i tank last I alt Steinkjer Namsos Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Høylandet Flatanger Vikna Nærøy ) Se note 1, tabell 1.

123 ND Nord-Trøndelag 2x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1977 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i Nord-Trøndelag fylke ble nybygd og ombygd i alt 134 km skogsveier for motorkjøretøyer i 1977, fordelt på 221 anlegg. Anleggsutgiftene var 6,5 mill. kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging utgjorde 2,2 mill. kroner. Tallene omfatter veibygging i privatskoger, kommuneskoger og bygdeallmenninger. Veibygging i statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger er ikke medregnet. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1977, som kommer ut ved årsskiftet 1978/79. Skogsveier for motorkjøretøyer Nord-Trøndelag Kommune Antall anlegg Helårs bilveier Vinterbilveier og traktorveier Lengde Lengde Antall Lengde Lengde nyanlegg ombygging anlegg nyanlegg ombygging I alt Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy 1 1) Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Gong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Nærøy ) ) Anlegget er avsluttet tidligere, men statstilskott ble utbetalt i 1977.

124 ND Nord-Trøndelag 3x BARNEHAGER PR. 15. DESEMBER 1976 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. desember 1976 var 14 barnehager i kommuner i Nord-Trøndelag. Pr. 15. desember var det i alt 102 ansatte ved barnehagene, og av disse hadde 27 førskolelærerutdanning. I alt 471 barn hadde plass i barnehager i Nàrd-Trøndelag pr. 15. desember Mer fullstendige tall finnes i Statistisk ukehefte nr. 12/13, 1978 og publikasjonen Barneomsorg 1976 som vil komme ut i desember Barnehager pr. 15. desember Nord-Trøndelag. Barnehager, ansatte i barnehagene og innmeldte barn etter alder Kommuner Ansatte Av disse Barne- med forhager I alt skole- I alt lærerutdannina Barn Barn i - barnehager år pr år år år og over barn under 7 år NORD-TRØNDELAG Steinkjer Namsos Stjørdal Leksvik Levanger Verdal Inderoy I alt _

125 ND Nord-Trøndelag 4x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1977 var ansatt 106 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Nord-Trøndelag. En av kommunene i fylket hadde ikke husmorvikartjeneste, mens alle hadde hjemmehjelpere for eldre, uføre m.v. Ingen av kommunene hadde etablert andre hjelpeordninger for hjemmene. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Nord-Trøndelag i Dette er en nedgang fra 1976 på vel 100 hjem. Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre, uføre m.v. har derimot steget og var i 1977 mot i 1976 og i For kommunene i Nord-Trøndelag utgjorde utgiftene til hjelpeordninger for hjemmene 17,7 mill. kroner i Tall for hele landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1977, som vil komme ut i november Hjelpeordninger for hjemmene 1977 i Nord-Trøndelag. Kommuner Hjemmehjelp for Husmorvikartjeneste eldre, uføre m.v. Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem Utgifter Kommune pr. 31. desembersom pr. 31. desembersom i alt Av disse fikk Av disse fikk I alt I alt på deltid hjelp på deltid hjelp 1_57_7_ NORD-TRØNDELAG 1977 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka I alt

126 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I JULI OG HITTIL I AUGUST 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Familiestatistikk 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Helsestatistikk 1976 Sidetall 113 Pris kr 13,00 Fiskeristatistikk Sidetall 179 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Telemark Sidetall 197 Pris kr 13,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1976 Sidetall 107 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Vestfold Sidetall 199 Pris kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 141 Pris kr 13,00 I serien Statistiske analyser (SA): Utviklingen i giftermål og dødsfall Sidetall 117 Pris kr 13,00 (SA nr. 35) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Den samiske befolkning i Nord-Norge Sidetall 139 Pris kr 13,00 (ART nr. 107) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

127 gr. 9/ september 1978 INNHOLD NORD-TRØNDELAG Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1978 og endringene i 2. kvartal Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1978 Skog- og utmarksbranner 1977 Veterinærenes sjukebehandlinger 1977 Vaksenopplæring Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet i 1977 Sivilrettsstatistikk 1977 Jernbanestatistikk 1976 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

128 ND Nord-Trøndelag 7x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1978 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for I. april 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene april-juni laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommunene ved utgangen av juni. For Nord-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var , vel 300 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med 400. Av bykommunene hadde Steinkjer øking i folketallet i annet kvartal, mens Namsos hadde nedgang De fleste herredskommunene hadde økt sitt folketall, og størst absolutt tilvekst hadde Verdal. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1978, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 34, Kvartalsstatistikk for kommunene. Nord-Trøndelag Nr. Kommune Endringer i 2. kvartal 1978 Folketall nnflyttin t- 1/ ) Fødte Døde flyttin Folketall 30/ vekst 17 NORD-TRØNDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

129 ND Nord-Trøndelag 4.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER I KOMMUNENE 31. DESEMBER 1977 Statistisk Sentralbyrå har som en del av befolkningsstatistikken for 1977 utarbeidd tabeller som for hver kommune viser fordelingen av folkemengden ved utgangen av året etter kjønn og alder, absolutt og relativt. I tillegg til tall for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. For Nord-Trøndelag fylke viser oversikten at av den totale folkemengde på var 27 prosent i alderen under 16 år. Aldersgruppene fra 16 til 66 Ar utgjorde i alt nee 61 prosent, og personer i alderen 67 Ar og over utgjorde vel 12 prosent. Aldersgruppen 70 Ar og over utgjorde knapt 10 prosent. Av den totale folkemengde var 49,4 prosent kvinner, men i aldersgruppen 70 år og over utgjorde kvinnene vel 55 prosent. I alle aldersgrupper opp til 60 år var det overskott av menn. Tilsvarende tabeller for 1976 ble gitt i Nye distriktstall nr. 10/77. En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, handelsdistrikter og kommuner er gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977.

130 ND Nord-Trondelag 4.2 TABELL1,FOLKEMENGDENETTER KJØNNOG NORD-TRØNDELAG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1977 HANDELSDISTRIKT 70 RR KJØNN 1) (7! OG KOMMUNE ALT RR AR ER SR ER SR AR AR AR AR OVER ABSOLUTTETALL HELEFYLKET m+k M K stjørdalshalsen r+k H.D... m K meraker m+k M K STJØRDAL m+k M K LEVANGER H.D. m+k M ' K FROSTA... M+K M K LEKSVIK m+k M K LEVANGER m+k M K VERDAL.... m+k M K MOSVIK m+k M K INDERoY m+k M K STEINKJER H.D. M+K M K STEINKJER M+K M K VERRAN..... M+K M K SNgsA M+K M K NAMSOS H D m+k m K 10440_ NAMSOS M+K M K NAMDALSEID m+k M K HØYLANDET m+k M K OVERHALLA m+k M K : FOSNES m+k M K ' FLATANGER m+k K KILDE NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER ) summin Av PROSENTTALLENE PR EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

131 ND Nord-Trøndelag 4.3 TABELL 1. FORTS. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1977 HANDELSDISTRIKT 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER 434 GRONG H.D M+K M K LIERNE M+K M K ROYRVIK M+K K NAMSSKOGAN M+K K GRONG M+K M K RORVIK H.D M+K M K VIKNA M+K M K NEROY M+K M K LEKA M+K K PROSENT HELE FYLKET M+K ,7 11,0 5,2 6,4 14,0 12,1 9,3 11,4 7,4 2,8 9,5 M 100,0 10,8 11,1 5,3 6,6 14,7 12,3 9,4 11,5 7,3 2,7 8,4 K 100,0 10,6 11,0 5,1 6,2 13,3 12,0 9,2 11,3 7, ,7 426 STJORDALSHALSEN M+K 100,0 11,1 11,3 5,3 5,9 14,0 13,1 9,2 11,3 7,1 2,9 8,8 H D M 100,0 11,4 11,1 5,4 6,1 14,7 13,4 9,2 11,2 6,9 2,7 7,9 K ,8 11,6 5,1 5,8 13,4 12,8 9,2 11,4 7,2 3,0 9, MERAKER M+K 100,0 8,7 8,7 3,9 5,6 13,3 9, ,2 10,7 4,3 11,4 M , , ,6 10,4 9, ,2 4,4 11,0 K ,7 9,4 4, ,0 8,7 9,6 14,1 11,3 4,1 11,8 1714STJØRDAL M+K 100,0 11,6 11,8 5,5 6,0 14,2 13,8 9,1 10, M 100,0 11,9 11,7 5,8 6,2 14,7 14,0 9,1 10,6 6,3 2,4 7,3 K 100,0 11,2 12,0 5,2 5,8 13,7 13,6 9,1 10,8 6,5 2,8 9,3 431 LEVANGER H.D. M+K 100,0 11,2 11,4 5,1 6,1 14,5 12,5 8,9 10,6 7, ,8 M 100,0 11,4 11,7 5,2 6,3 14,9 12,7 9,1 10,8 6, ,5 K ,0 11,2 5,0 5,9 14,1 12,3 8,7 10,5 7,6 2,8 11, FROSTA M+K ,3 10,5 5,4 6,8 10,8 10,8 9,0 11,2 9,4 3,1 13,5 M 100, ,2 6,7 11,1 10,8 10,1 11,8 8,5 3,5 11,E K 100,0 8,5 10,2 5,6 6,8 10,4 10,8 7,9 10,7 10,3 2,8 16, LEKSVIK M4K 100,0 11,9 11,0 4,9 5,9 13,1 13,6 8,1 10,2 7,4 3,6 10,L M 100,0 11, ,7 6,1 13,2 14,9 8,2 10,4 7,3 3,3 9,7 K 100,0 12,8 10,8 5,0 5, , ,1 7,5 3,8 11, LEVANGER M+K ,6 11,5 5,5 6,2 15,0 12,4 9,5 10,1 7,1 2,7 9,! M 100,0 10,7 11,9 5,9 6,5 15,7 12,1 9,6 10,1 6, ' K 100,0 10,5 11,0 5,0 5,8 14,3 12,7 9,5 10,1 7,4. 2,7 10,Ç 1721 VERDAL M+K 100,0 12,4 12,2 4,5 5,9 15,7 13,5 8,4 10,7 6,3 2,3 8,' M 100,0 12,7 12,3 4,4 5,8 15,7 14,1 8,7 10,9 5, ,' K 100,0 12,1 12,0 4, ,6 12,8 8,1 10,5 6, ,' 1723 MOSVIK M+K ,6 8,8 4,5 6,8 10,0 8,8 9,0 13,1 9,8 4,1 15,( M ,5 8,2 4,9 8,0 10,3 9,1 9,7 13,8 8,2 5,2 14,( K.100,0 10,7 9,3 4, ,7 8,5 8, ,3 3,1 17,' 1729INDERØY M+K 100,0 11,0 10, ,3 13,4 11,5 8,6 11,7 7,1 3,1 11,t M ,6 10,7 5,6 6,7 13,9 11,5 8,7 12,0 6,1 3,0 10p: K ,4 10,5 5,3 5,8 12,9 11,4 8,4 11,3 8,1 3,2 12,i 432 STEINKJER H.D. M+K 100,0 9,8 10,7 5,3 7,1 13,6 11,5 9,9 12,4 7,8 2,6 9,; M 100,0 9,8 10,4 5,5 7,4 14,8 11,5 9,7 12,5 7, ,( K 100,0 9,7 11,0 5,2 6,8 12,5 11,5 10,1 12,3 7,7 2,7 10,! 1702 STEINKJER M+K 100,0 10,2 11,0 5,4 7,1 14,1 12,0 9,9 12,1 7,2 2,4 8,7 M 100,0 10,3 10,5 5,6 7,5 15,2 12,0 9,6 12,2 7,3 2,3 7' K 100,0 10,1 11,5 5,1 6,6 13,0 12,1 10,1 11,9 7,0 2,6 1' 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

132 ND Nord- rronde 1 a q Y, TABELL 1, FORTv,, F.LKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1977 HANDELSDISTRIKT 70 AR KJØNN 1) OG KOMMUNE ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OVER 1724 VERRAN M+K 100,0 8,9 9,2 5,0 7,4 13,3 8,9 10,3 14,6 9,6 2,9 10,0 M 100,0 9,1 9,6 4,6 7,6 14,9 8,6 9,3 15,1 9, ,7 K ,6 8,7 5,4 7,1 11,5 9,1 11,5 14,1 9,5 2,9 11, SNASA M+K 100,0 8,0 10,5 5,4 7,1 10,5 10,8 9,8 12,1 9,9 3,5 12,3 M 100,0 7,3 10,6 5,6 6,5 11,2 11,1 11,0 11,3 9,6 3,7 12,0 K 100,0 8,7 10, ,7 9,7 10,4 8,6 13,0 10,2 3,3 12,6 433 NAMSOS H D M+K 100,0 11,1 10,8 4,9 6,2 14,4 12,0 9,3 11,6 7, ,3 M 100,0 11,1 10,9 4,8 6,4 14,8 12,3 9,4 11,6 7,7 2,6 8,3 K 100,0 11,1 10,7 4,9 6,0 13,9 11,8 9,1 11,6 7,3 3,1 10, NAMSOS... M+K 100,0 11,0 10,7 4,7 6,1 15,5 12,5 9,9 11,6 7,2 2,6 8,1 M ,1 10,9 4,8 6,3 15,8 13, ,7 7, ,5 K 100,0 10,9 10,5 4,7 6,0 15,2 11,9 9,8 11,6 6,9 3,0 9, NAMDALSEID M+K 100,0 11,2 10,7 4,7 6,0 13,2 11,9 8,5 11,9 7,6 3,3 10,9 M 100,0 10,5 10,0 4,7 6,5 14,0 12,3 8,8 11,8 7,6 3,1 10,7 K 100,0 12,0 11,4 4,8 5,5 12,3 11,4 8,3 12,1 7,6 3,5 11, HOYLANDET... M+K 100,0 12,0 11,2 4,2 5,7 14,2 12,1 7,6 11,9 7,8 3,1 10,1 M 100,0 12,7 10,5 3,7 6,7 15,6 11,3 8,5 11,2 7,6 3,4 8.9 K 100,0 11,3 11,9 4,8 4,7 12,7 12,9 6,7 12,7 8,1 2,8 11, OVERHALLA... M+K 100,0 11,7 10,9 5,0 6,6 13,8 11,8 8,5 10,5 8,1 3,0 10,1 M 100,0 11,3 12,2 5,0 6,6 14,3 11,2 8,2 11,0 7,9 2,5 99, K 100,0 12,1 9,5 5,1 6,6 13,2 12,5 8,9 10,1 8,4 3,5 10, FOSNES M+K 100,0 10,1 11,2 6,4 6,3 11,4 9,3 10,6 12,6 8,5 2,6 11,2 M 100,0 10,5 9, ,6 12,0 10,5 10,7 13,4 7,7 3,6 10,7 K 100,0 9,8 12,9 8,1 6,0 10,7 8,1 10,5 11,7 9,3 1,4 11, FLATANGER M+K 100,0 10,1 11,0 5,5 6,3 10,8 11,1 8,4 12,8 7,7 3,8 12,5 M 100,0 10,2 10,0 5,9 6,1 11,7 11,2 9,6 11,7 8,6 3,3 11,6 K 100,0 10,0 12,1 5,0 6,5 9,8 11,0 7,0 13,9 6,8 4,2 13,5 434 GRONG H.D. M+K 100,0 9,4 10,0 5,4 6,5 13,9 11,5 10,1 12,5 8,4 _2,8 _9,5 M 100,0 9,0 10,4 5,3 6,8 15,6 10,9 9,9 12,8 8,1 2,6-1.7 K 100,0 9,9 9,6 5,4 6,3 12,1 12,1 10,4 12,3 8,6 2,9 10, LIERNE M+K 100,0 9,3 9,5 4,8 6,7 13,3 11,0 10,7 12,9 8,8 2,8 10,2 M 100,0 8,8 10,3 4,3 6,7 15,3 10,2 10,2 12,6 9,1 2,7 9,8 K 100,0 9,9 8,6 5,5 6,7 10,9 11,9 11,3 13, , RØYRVIK... M+K 100,0 12,8 11,8 5,5 4,6 15,6 14,6 9,3 10,2 5,2 2,1 8,3 M 100,0 12, ,5 5,5 14,8 15,1 9,4 10,7 5, ,5 K 100,0 13,6 11,4 4,4 3,6 16,3 14,1 9,1 9,7 5,3 2,2 10, NAMSSKOGAN M+K 100,0 11,1 11,7 6,3 6,3 14,2 12,0 11,1 12,6 7,5 1,7 5,6 M 100,0 11,1 12,0 6,4 6,6 15,0 10,0 12,2 13,1 7,7 1,3 4,6 K 100,0 11,1 11,2 6,2 6,0 13,2 14,4 10,0 11, ,1 6, GRONG M+K 100,0 7,6 8,9 5,1 7,1 13,7 10,6 9,4 12,9 9,5 3,6 11,7 M 100,0 7,0 8,9 5,0 7,3 16,3 10,9 8,3 13,2 8,4 3,5 11,1 K 100,0 8,2 8,9 5,3 6,9 11,0. 10,2 10,4 12,6 10,7 3,6 12,2 435 RORVIK H D M+K 100,0 10,5 11,0 5,7 6, ,9 9,3 11,1 7,8 3,3 11,0 M 100,0 10,8 11,0 5,9 6,7 13,5 11,2 9,7 11,4 7,4 2,8 9,7 K 100,0 10,2 11,1 5,5 6,5 11,9 10,7 8,9 10,8 8,3 3,7 12, VIKNA... M+K 100,0 10,8 11,5 5,8 6,3 14,1 11,1 9,5 10,8 6,9 3,1 10,0 M 100,0 11,0 11,8 6,0 6,2 14,3 12,0 9,4 11,4 6, ,3 K 100,0 10,5 11,1 5,6 6,5 13,9 10,2 9,6 10,2 7,8 3,7 10, NEROY M+K 100,0 10,4 10,7 5,7 6,6 12,1 10,8 9,2 11,4 8,4 3,4 11,4 M 100,0 10,9 10,3 5,8 6,9 13,1 10,7 9,9 11,4 8,4 3,1 9,4 K 100,0 9,9 11,0 5,6 6,2 11,0 10,8 8,4 11, ,7 13, LEKA M+K 100,0 10,2 11,4 5,2 7,9 11,1 11,2 9,1 10,0 7,8 3,2 12,9 M 100,0 9,2 11,5 5, ,6 10,5 9,2 11,1 6,7 2,5 13,2 K 100,0 11,3 11,3 4,5 8,1 9,6 11,9 9,0 9,0 9,0 3,8 12,6 1) SUMMEN AV PROSENTTALLENE PA EN LINJE VIL IKKE ALLTID VARE 100,0.

133 ND Nord-Trøndelag 6x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Nord-Trøndelag da var 750 (av dette 60 kvinner) i bergverksdrift, (1 500 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1978 er dette så å si ingen endring verken i bergverksdrift eller i industri, men en oppgang på om lag 200 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 2. kvartal 1977 viser tallene en nedgang på om lag 65 i bergverksdrift, så å si ingen endring i industri, men en oppgang på om lag 250 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 36, Regional sysselsettingsstatistikk. 2. kvartal og 2. kvartal Nord-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring 2. kvartal /5-29/5 Antall sysselsatte 1. kvartal /2-19/2 Antall sysselsatte Antall sysselsatte I alt Kinner I alt Kvinner I alt Kvinner 2. kvartal /5-28/5 Av dette med arbeidstid under 30 timer I alt Kvinner 803 NORD-TRØNDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (192) (126) 171 Stjørdalen 172 Søndre Innherred 173 Nordre Innherred 174 Indre Namdalen 175 Ytre Namdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (523) (38) (574) (44) (667) (56) (35) (34) (267) (204) (64) (1 192) (70) (1 323) (74) (29) (28) (319) (351) (374) (60) 806 (40) 751 (34) (59) (19) (30) 767 (39) (61) (42) (10) (8) (3)

134 ND Nord-Trøndelag 9x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1977 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 37 skog- og utmarksbranner i Nord-Trøndelag i 1977 med et brent areal på 380 dekar. I 1976 var det 20 branner i Nord-Trøndelag med et brent areal på 36 dekar. Brannene forekom i perioden april-desember. Flest branner hadde mai måned med 22. For de 37 brannene ble det oppgitt at 390 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte i alt 950 timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til kroner. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner blir gitt publikasjonen Skogstatistikk 1977 som vil foreligge ved årsskiftet Skog- og utmarksbranner. Nord-Trøndelag Kommune I alt, 1976 I alt, Antall branner Brent areal -TWIZITATTT sko. ijtma4*::i Dekar Steinkjer..... Namsos... Meråker... Stjørdal Leksvik... Levanger... Mosvik O0000 Lierne * Namsskogan , , Grong... Høylandet Flatanger ee... e.. Vikna Næroy e. Leka

135 ND Nord-Trøndelag 8.1 VETERINERENES SJUKEBEHANDLINGER 1977 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgaver fra Nord-Trøndelag over behandlede sjukdomstilfelle i 1977 etter veterinærenes meldinger. I 1977 ble det ikke meldt om noe sjukdomstilfelle i gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) i Nord-Trøndelag. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om 635 besetninger som ble smittet i Til sammen dyr ble i 1977 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe og svin. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og ødemsjuke. Av disse var det flest besetninger av svin. Detaljerte opplysninger om veterinærenes sjukebehandlinger i 1977 blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1977, som kommer ut i slutten av Tabell 1. Husdyrsjukdommer1). Behandlede tilfelle. Nord-Trøndelag Dyreart og sjukdom Hest, i alt Storfe, i alt Av dette for: Fødselsparese, fødselskrampe Indigestion, kronisk (ketose m.m.) Mastitter, ikke meldepliktige Sau, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige Geit, i alt Svin, i alt Av dette for: Borbetennelse Mage-, tarmbetennelse Speddyrinfeksjoner Hund, i alt Andre dyr, i alt ) Utenom smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående eller månedlig (A- og B-sjukdommer).

136 ND Nord-Trøndelag 8.2x Tabell 2. Husdyrsjukdommer. Antall besetninger behandlet for parasittere sjukdommer, mangelsjukdommer og ødemsjuke. Nord-Trøndelag 1976 Dyreart og sjukdom 1977 Hest, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Storfe, i alt Av dette for: Ektoparasitter Mage-, tarmsnyltere Sau, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Svin, i alt Av dette for: Rødsjuke Odemsjuke Hund, i alt.4, s Av dette for: Mage-, tarmsnyltere * e ,w oo.o0 41 Skabb hos andre dyr enn sau Andre dyr, i alt...,

137 ND Nord-Trøndelag 3.1 VAKSENOPPLERING I Nord-Trøndelag blei det halde vaksenopplwringskurs med deltakarar skoleåret Det samla talet på undervisningstimar var eller 41 timar i gjennomsnitt pr. kurs. Talet på deltakarar i Nord-Trøndelag var 21,1 prosent av folkemengda over 15 år, medan tilsvarande tal for heile landet var 23,7 prosent. Talet på personar som har vore med på kurs ligg ein god del lågare enn deltakartalet fordi mange har delteke på fleire kurs. Statistikken viser at kvinnene er i klårt fleirtal i vaksenopplæringa. I Nord-Trøndelag var såleis 58,9 prosent av deltakarane kvinner, mot 56,4 prosent for landet under eitt. Av dei vaksenopplæringstiltaka som er med i Byrået sin statistikk, er eit stort fleirtal arrangerte av folkeopplysningsorganisasjonane. I Nord-Trøndelag hadde heile 88,6 prosent av deltakarane vore med på kurs sette i verk av desse organisasjonane. I Nord-Trøndelag var det flest deltakarar innan fagfelt administrasjon, økonomi, samfunnsvitskap og jus med 26,3 prosent. For landet samla hadde fagfelt humaniora og estetikk dei fleste deltakarane. Statistisk Sentralbyrå sin vaksenopplæringsstatistikk femner am all vaksenopplæring unnateke intern opplæring i private verksemder og brevskolane. Tabell 1. Kurs, deltakarar og timar etter arrangør. Nord-Trøndelag Deltakarar Næring for Kurs arrangorenoppi alt I alt Menn Kvinner gitt Timar i alt I ALT GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVERKSEMD Annan forlagsverksemd KOMMUNEADMINISTRASJON STATSADMINISTRASJON Statsadministrasjon elles UNDERVISNING Allmennskolar Grunnskolar Folkehøgskolar Gymnas Fagskolar for landbruk og fiske Landbruksskolar Fag- og yrkesskolar for handverk og industri Verkstad- og lærlingeskolar Skolar for administrasjon og økonomi Handelsskolar Bransjeskolar Fag- og yrkesskolar elles Husmorskolar Universitet - og høgskolar Universitet Lærarskolar , Utdanningsinstitusjonar elles Folkeopplysningsorganisasjonar INTERESSEORGANISASJONAR Andre interesseorganisasjonar IDEOLOGISKE OG KULTURELLE ORGANISASJONAR Ideologiske og kulturelle organisasjonar elles

138 - ND Nord-Trøndelag 3.2x Tabell 2. Deltakarar etter arrangør og kursstad. Nord-Trøndelag Kommune Deltakarar i alt Andre Offent- offent- - P-r- ivâte lege lege skolar skolar arranørar Andre Folkeopp- Andre private lysnfngs- organiarran- organisa- sasjonar gorar sjonar IALT Steinkjer Namsos Meråker _ Stjørdal _ Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla _ Fosnes Flatanger Vikna 401 _ Nærøy Leka 201 _ Uoppgitt kommune i Nord-Trøndelag Tabell 3. Deltakarar etter arten av utdanning og kursstad. Nord-Trøndelag Kommune takarar i alt Allment fagfelt Utdan- Utdanning på ning på ungdoms- gymnasskole- nivå I nivå og II Admini- Huma- Industri, strasjon, niora handverk, økonomi, Helseog naturvitsamfunns- vern este- skap og vitskap tikk teknikk og jus Tenesteyting og Annet forsvar I ALT Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Uoppgitt kommune i Nord-Trøndelag

139 NL Nord-Trøndelag 1.1 FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET I 1977 Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet i 1977 avsluttet etterforskningen av forbrytelser i Nord-Trøndelag. Det var det samme som i Over halvparten av forbrytelsene var tyverier. I 1977 ble i alt 307 personer siktet for forbrytelser begått i Nord-Trøndelag. Av disse var 292 menn og 15 kvinner. Andelen av de siktede under 18 år var 45 prosent. Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt 287 personer bosatt i Nord-Trøndelag som ble siktet for forbrytelser i Regnet pr innbyggere er dette noe lavere enn for gjennomsnittet for hele landet. Byrået gjør oppmerksom på at en person kan være siktet for flere forbrytelser, og at flere forbrytelser er ferdig etterforsket uten at noen person er blitt siktet. Tall for politidistrikt, fylket og hele landet vil bli publisert i NOS - Kriminalstatistikkforbrytelser 1977, som kommer høsten 1978.

140 Nti NOridcifl 1.2 TALL VIELSER ETTER ART OG STED. HANDFLnDISTRIKT OMSET- DOKU- TYVERIER FORBR. NING, FORRR. MENT- MOT 3RU( FORBR. MOTFALSK,BRUKS- ANDRE DEN ELLER MOT LIV, UNDER- SKADF- SIM- TYV- FOR- I ALT ALMIN- BESET- SEDE- LEGEME SLAG, VERK GROVE PIEERIER BRYT- NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- I ALT TYV- TYV- AV ELSER ORDEN AV HETEN HFL- GEPI OG FRIER ERIER MOTOR- OG NAR- BRED UTRO- KJØRE- FRED KOTIKA SKAP TOY 1P77 HELE FYLKET ? STJORDALSHALSEN H D MERAKER STJ ØRDAL LEVANGER H.D FROSTA LEKSVIK LEVANGER VERDAL MOSVIK INDERØY STEINKJER H.D STEINKJER VERRAN _ SNASA NAPSOS H.D NAMSOS NAMDALSEID HØYLANDET OVERHALLA FOSNES FLATANGER , ''' ' ''. " GRONG H.D LIERNE RØYRVIK _ NAMSSKOGAN GRONG RORVIK H.D.... m VIKNA NRROY LEKA 2 - _ FORBRYTELSER ETTERFORSKET 1) PR INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT STJORDALSHALSEN LEVANGER STEINKJER NAMSOS GRONG RORVIK ) INNBYGGERE PR. 1. JANUAR.

141 ND Nord-Trondelaq 1.3 TABELL 2. FORBRYTELSER FERDIG ETTERFORSKET AV POLITIET ETTER POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING. ASTED NORD-TRØNDELAG POLITIETS AVGJØRELSE ELLER INNSTILLING OMSET- DOKU- TYVERIER FORBR. NING, FORBR. MENT MOT BRUK FORBR. MOT FALSK, BRUKS- ANDRE DEN ELLER MOT LIV, UNDER- SKADE- SIM- TYV- FOR- I ALT ALMIN- BESET- SEDE- LEGEME SLAG, VERK GROVE PLE ERIER BRYT- NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- I ALT TYV- TYV- AV ELSER ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG ERIER ERIER MOTOR- OG NAR- BRED UTRO- KJØRE- FRED KOTIKA SKAP TOY HENLAGT FORDI INGEN BE- STEMT PERSON SIKTET ELLER P.G.A. BEVISETS STILLING PATALEBEGJÆRINGEN TRUKKET TILBAKE ----dd.- R HENLAGT P.G.A. DOD, FOR- ELDELSE, SINNSSYKDOM ELLER FORDI GJERNINGS- MANNEN VAR UNDER 14 IR TILTALE ELLER FORELEGG PATALEUNNLATELSE, SAKEN OVERFORT TIL BARNEVERNS- NEMND ELLER INGEN TILTALE AV ANDRE GRUNNER TABELL 3. SIKTEDE FOR FORBRYTELSER BEGATT I FYLKET ETTER ALDER, KJØNN OG FORBRYTELSENS ART. NORD-TRØNDELAG FORBRYTELSENS ART I ALT KJØNN MENN KVINNER UNDER 14 AR AR ALDER AR AR AR AR OG OVER I ALT FORBRYTELSER MOT DEN OFF. MYNDIGHET FORBRYTELSER MOT DEN ALM. ORDEN OG FRED ALLMENNFARLIGE FORBRYTELSER FALSK FORKLARING FALSK ANKLAGE DOKUPENTFALSK FORBRYTELSE MOT SEDELIGHETEN FORBRYTELSE M.H.T FAMILIEFORHOLD FORBRYTELSE MOT DEN PERSONLIGE FRIHET FORBRYTELSE MOT LIV, LEGEME OG HELBRED ÆREKRENKELSER d UNDERSLAG UTPRESSING OG RAN BEDRAGERI OG UTROSKAP SKADEVERK HELERI OG ETTERFØLGENDE BISTAND TYVERI I ALT GROVE TYVERIER SIMPLE TYVERIER BRUKSTYVERIER AV MOTORKJØRETØYER ANDRE FORBRYTELSER

142 ND Nord-Trondelaq 1.4x 'flyiell KTEDE ETTE FO - PYTELSENS ART, HANDE.LSDISTIKT, KJONN OC ALDER. BOSTED. NORD - TRONDELAG OMSET- DOKU- FOoRR. NING, F1RBR. MENT- HA%DELSDISTPIKT MOT BRUK FOR8R. MOT FALSK, DENELLERMOT LIV, UNCER- SKADE- KJONN I ALT ALMIN- BESIT- SEDE- LEGEME SLAG, VERK NELIGE TELSE LIG- OG BEDRA- ALDER ORDEN AV HETEN HEL- GERI OG OG NAR- BRED UTRO- FRED, KOTIKA SKAP TYVERIER BRUKS- SIM- TYV... GROVE PLE ERIER I ALT TYV.- TYV- AV ERIER ERIER MOTOR- KJORE- TOY ANDRE FOR- BRYT- ELSER 1978 SIKTEDE I ALT HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT STJØRDALSHALSEN LEVANGER STEINKJER NAMSOS GRONG RØRVIK 21 - i KJØNN MENN KVINNER ALDER UNDER 14 RR AR AR R AR OG OVER SIKTEDE PR ) INNBYGGERE HELE LANDET HELE FYLKET HANDELSDISTRIKT STJORDALSHALSEN LEVANGER STEINKJER NAMSOS GRONG RØRVIK ) INNBYGGERE 5 RR OG OVER PR. 1. JANUAR.

143 ND Nord-Trøndelag 2x SIVILRETTSSTATISTIKK 1977 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1977 ble behandlet tvistemål ved forliksrådene i Nord-Trøndelag. Det var 7 prosent flere saker enn i Over halvparten av sakene ble pådømt ved uteblivelsesdom, 283 saker ble vist til retten. Ved herreds- og byrettene ble det avsluttet 206 tvistemål. Det var 20 prosent færre saker enn i Det ble sluttet eller innstilt 8 konkurser i 1977 mot 13 året for. Samtidig ble det avsluttet 13 tvangsauksjoner eller 7 flere enn året for. Verken i 1977 eller i 1976 var det akkordforhandlinger. Tall for hele landet er publisert i NOS Sivilretsstatistikk 1977, som kommer hosten Tabell 1. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Nord-Trøndelag Konnune I alt Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Pådømt ved ute- Pådømt blivel- ellers ses dom Vist til retten Bykommuner Steinkjer Namsos I alt Herredskommuner Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet i Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka I alt Tabell 2. Sivile saker avsluttet ved herreds- og byrettene etter avgjørelse og domssogn. Nord-Trøndelag Domssogn I alt Vanlig dom Tvistemål vvis forlikt Ute- eller blivel- hevet sesdom ellers Konkurser Akkordforhandlinger Tvangsauksjoner Stjørdal og Verdal 99 Inderøy 52 Namdal

144 ND Nord-Trøndelag 5.1 JERNBANESTATISTIKK 1976 Norges statsbaners fylkesvise jernbanestatistikk viser at det i 1976 ble transportert 634 tusen passasjerer med jernbane fra steder i Nord-Trøndelag og 651 tusen passasjerer til steder i Nord-Trøndelag. Av disse reiste 430 tusen passasjerer mellom steder innen fylket, mens 150 tusen passasjerer reiste fra Nord-Trøndelag til Sør-Trøndelag og 19 tusen til Nordland. Av handelsdistriktene i fylket hadde Levanger de høyeste tall for transporterte passasjerer. I alt ble det i 1976 transportert 190 tusen tonn vognlastgods fra steder i Nord-Trøndelag og 365 tusen tonn vognlastgods til steder i Nord-Trøndelag. Av disse godstransportene ble 73 tusen tonn transportert mellom steder innen fylket. Fra Sør-Trøndelag kom de største mengder vognlastgods til Nord-Trøndelag. Denne godsmengden utgjorde 163 tusen tonn. Fordelingen av godsmengdene etter handelsdistrikter går fram av tabell 3. Tallene for persontransporten omfatter ikke de passasjerer i samtrafikk med utlandet som reiste på Interrail-, Eurail- og Studrail-billetter. Disse reisene utgjør imidlertid bare en liten del av NSB's samlede persontransporter som i 1976 var 32,7 millioner passasjerer. Tallene for godstransporten omfatter ikke jernbanens egne transporter (pukk etc.), ekspress-og lokalgods og stykkgods i samtrafikk med utlandet. For hele landet utgjorde NSB's egne godstransporter 454 tusen tonn, ekspress- og lokalgods utgjorde 49 tusen tonn og ekspress- og stykkgods i samtrafikk med utlandet utgjorde 23 tusen tonn gods. I 1976 transporterte NSB i alt 11,3 millioner tonn gods innenlands og i samtrafikk med utlandet. Malmtransporter på Ofotbanen er da ikke regnet med.

145 ND Nord-Trøndelag 5.2 Tabell 1. Passasjertrafikken med jernbane fra og til handelsdistrikter i Nord-Trøndelag Handelsdistrikt NORD-TRØNDELAG I ALT.... OO Stjordalshalsen h.d.... Levanger h d Steinkjer h d Namsos h d Grong h d Fra ,1 143,3 313,4 104,1 50,2 23,2 Passasjerer Til ,9 155,5 318,4 101,6 47,7 27,7 Passasjerkilometer Fra , , , , , ,0 Til , , , , , ,7 Tabell 2. Passasjertrafikken med jernbane mellom Nord-Trøndelag og andre fylker og utlandet Fylke/grensestasjon NORD-TRØNDELAG I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Utlandet i alt Pass asje re r FraTil Nord -Trondel ag Nord-Trøndelag ti 1 Psi?i" -Yi-TEFF fer ra Nord-Trøndelag fra til ,1 650, ,9 1,5 1, ,1 3,7 3, ,3 15,5 15, ,9 2,6 2, ,2 4,3 4, ,4 1,3 1, ,4 0,7 0,8 563,2 0,8 0,7 656,2 0,2 0,3 244,5 0,5 0,5 548,8 0,5 0,5 610,7 0,8 0,8 878,4 0,0 0,0 18,0 1,1 1,1 475,3 150,3 162, ,4 430,2 430, ,7 18,5 23, ,8 1,7 0,8 285,7 Ill Nord-Trøndelag fra , , , , , ,1 922,5 626,5 635,7 256,1 562,1 571,8 962,1 16,4 446, , , ,2 174,0 Over grensestasjon Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure Kristiansand 0,2 0,1 138,6 0,0 0,0 15,1 1,5 0,7 132,0 0,0 74,6 29,9 67,5 2,0

146 ND Nord-Trøndelag 5.3x Tabell 3. Vognlastgods med jernbane fra og til handelsdistrikter i Nord-Trøndelag Handelsdistrikt Godsmengder Tonnkilometer Fra Til Fra Til tonn tonn NORD-TRØNDELAG I ALT 190,0 365, , ,4 Stjørdalshalsen h d 66,9 150, , ,2 Levanger h d 18,0 161, ,1 _._ 33783,6 Steinkjer h d 20,1 31, , ;1 Namsos h d 2,9 13, , ,9 Grong h d 82,1 8, , ,6 Tabell 4. Vognlastgods med jernbane mellom Nord-Trøndelag og andre fylker og utlandet Fylke/grensestasjon Godsmengder Tonnkilometer Fra Til Fra T11 Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelai til fra til fra tonn tonn NORD-TRØNDELAG I ALT 190,0 365, , ,4 1,4 Østfold 2,0 953, ,0 Akershus 0,4 2,5 249, ,3 Oslo 4,1 10, , ,9 Hedmark 4,6 11, , ,0 Oppland 1,9 0,7 790,3 296,1 Buskerud 1,6 4, , ,0 Vestfold 0,2 1,6 192, ,3 Telemark 0,4 2,7 346, ,8 Aust-Agder 0,1 0,0 63,6 38,0 Vest-Agder 1,3 0, ,2 683,5 Rogaland 2,6 1, , ,8 Hordaland 1,8 0, ,9 93,0 Sogn og Fjordane 0,0-28,7 - More og Romsdal 0,2 0,5 107,0 265,2 Sør-Trøndelag 42,3 163, , ,3 Nord-Trøndelag 73,2 73, , ,9 Nordland 11,1 32, , ,1 Utlandet i alt 42,8 58, , ,2 Over grensestasjon Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure Kristiansand 3,2 2,0 37,5 0, 1 3,9 6,5 47,5 0, , , ,9 58, , , ,0 74,0

147 ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 141 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Buskerud Sidetall 199 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Oppland Sidetall 215 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 I Sidetall 239 Pris kr 15,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977 Sidetall 163 Pris kr 13,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Sidetall 135 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk Sidetall 195 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Sidetall 133 Pris kr 13,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

148 Nr. 10/ oktober 1978 NORD-TRØNDELAG I NNH OL D Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytteenes kjønn og alder Industristatistikk 1977 Sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker 1977 Kommuneregnskaper 1976 KjØtkontrollen 1. halvår FØrebels tal Landbruksvikarvirksomhet 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

149 ND Nord-Trøndelag 5.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJØNN OG ALDER Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1977 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oyersikten i tabell 1 viser at det for Nord-Trøndelag i 1977 ble registrert vel flyttinger Mellom kommunene i fylket. Som eksempel på Mer detaljerte opplysninger som kan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Vikna hadde i 1977 et innflyttingsoverskott på 38 ( ). Av dette utgjorde 16 (44-28) netto innflyttinger fra andre kommuner i fylket. Overfor andre områder, medregnet utlandet, hadde Vikna et innflyttingsoverskott på 22 (114-92). Av de 44 innflyttinger til Vikna fra andre kommuner i fylket kom 20 fra Nærøy. Registrerte flyttinger fra Vikna til Nærøy utgjorde 11. Av tabell 2 går det blant annet fram at Vikna hadde overskott av innflyttere i alle aldersgrupper unntatt de mellom 16 og 19 år og 60 og 70 år. I alt var det et overskott av innflyttere på 26 blant menn, og 12 blant kvinner. Tilsvarende oversikter ble for 1976 gitt i Nye distriktstall nr. 10/77. Tall for flyttinger mellom fylker og handelsdistrikter i 1977 er publisert i Flyttestatistikk 1977.

150 ND Nord-Trøndelag 5.2 TABELL 1. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET NORD TRØNDELAG TIL STEIN NAM MER STJOR FRO LEKS LEV VER MOS VER NAM, INDER LIER RØYR- KJERSOS AKER DAL STA VIK ANGER DAL VIK RAN DALS ØYSNASA NE VIK EID FRA 1702 STEINKJER NAMSOS MERAKER STJØRDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER VERDAL MOSVIK VERRAN 22 2,_ NAMDALSEID INDEROY 67, SNASA LIERNE RØYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES FLATANGER VIKNA NAROY LEKA,_ 4 1 FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADER I ALT AV DETTE: 123 OSLO H.D DRAMMEN H.D BERGEN H.D TRONDHEIM H.D NORDRE FOSEN N.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT 776 s T

151 ND Nord-Trøndelag 5.3 TIL ANDRE OMRADER NAMS-HØY- OVER- FOS- FLAT- SKOGAN GRONG LAN- HALLA NES ANGER VIKNA NAROY LEKA DET AV DETTE HANDELSDISTRIKTENE FRA- FLYT- ALT I UT- TING ALT LAN- I ALT DRAM- BER- TROND- NOR- DET OSLO MEN GEN HEIM DRE FOSEN NR _ _ _ ' S _ _ _ - - _ _ _ - _ _ - 1 _, _ _

152 ND Nord-Trøndelag 5.4 TABELL 2. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMmUER NORD-TRØNDELAG HANDELSDISTRIKT KOMMUNE t HR KJØNNALT AR AR AR AR ' AR AR AR AR IP AR OG OVEN FRAFLYTTING HELE FYLKET M+K A K STJORDALSHALSEN M+K H D M K MERKER M+K M _ K STJØRDAL M+K t U M 315, t K Q LEVANGER H.D. M+K So M K li FROSTA M+K M K _ 1718 LEKSVIK M+K M K LEVANGER M+K M K VERDAL M+K M K , MOSVIK M+K M K 17 l INDERØY M+K Ni K STEINKJER H.D. M+K M K STEINKJER 4+K M K VERRAN M+K K SNASA M+K K NAMSOS H.D M+K NAMSOS MIK K NAMDALSEID M+K M K , HØYLANDET M+K M i _ K OVERHALLA M+K M _ 1 - K FOSNES M+K M K FLATANGER M+K 41 H M K KILDF! MATERIALE I BYRRET.

153 ND Nord-Trøndelag 5.5 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJONN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNEKJØNN I ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 434 GRONG H.D M+K A K LIERNE M+K M K RØYRVIK... m+k M K NAMSSKOGAN..... m+k M K GRONG M+K M I K RORVIK H D M+K M K VIKNA M+K M _ - K NERoY M+K M K LEKA m+k M _ K TILFLYTTING HELE FYLKET M+K M K STJoRDALSHALSEN M+K H.D m K meraker M+K M K STJØRDAL M+K M K LEVANGER H.D.. M+K M K FROSTA m+k M _ - K _ LEKSVIK M+K i 2 M K LEVANGER M+K M K VERDAL M+K _ i K i MOSVIK M+K ri 15 ô K INDERØY 1+K M K STEINKJER H.D... m+k M K STEINKJER M+K Pi C K f)

154 ND Nord-Trøndelag 5.6 TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN I ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 1724 VERRAN M+K 122, M K SNASA M+K M K i 39 7' NAMSOS H.0 M+K M K NAMSOS... M+K M, _ 2 K NAMDALSEID M+K M, K HØYLANDET M+K _ _ - M K, OVERHALLA M+K M ' _ 2 K _ FOSNES M+K i 1 M _ _ - 1 _ K FLATANGER M+K _ M ' K _ GRONG H.D M+K _ 5 M K LIERNE M+K M K ROYRVIK M+K _ M K _ _ 1740 NAMSSKOGAN M+K M K GRONG M+K M K RORVIK H.D M+K M K VIKNA M+K M K NEROY M+K ' 'M _ - K LEKA M+K K NETTOFLYTTING HELE FYLKET M+K M K STJORDALSHALSEN M+K H.D M ' -1 K MERKER M+K M K STJØRDAL M+K K

155 fl ND Nord-Trøndelag 5.7 TABELL 2. FORTS. FRAFLyTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER 'HANDELSDISTRIKT AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR ' AR AR AR AR AR AR OG OVER 431LEVANGER H. D; M+K K FROSTA M+K K LEKSVIK M+K M K LEVANGER M+K M K VERDAL M+K M K MOSVIK M+K M K INDERØY M+K M _ - K STEINKJER H.D... M+K M K STEINKJER M+K M K VERRAN M+K M _ K SNASA M+K K NAMSOS H.D m+k NAMSOS M+K M K NAMDALSEID M+K M _ -1 K HØYLANDET m+k M _ K OVERHALLA M+K FOSNES M+K K FLATANGER M+K K GRONG H.D M+K M K LIERNE M+K RØYRVIK m+k M K NAMSSKOGAN M+K M K GRONG M+K _ M K _

156 ND Nord-Trøndelag 5.8x TABELL 2. FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN OG ALDER. KOMMUNER HANDELSDISTRIKT I AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 435 RORVIK H.D M+K _ M K VIKNA M+K M K _ NEROY M+K M K LEKA M+K M K , 3

157 ND Nord-Trøndelag 4x INDUSTRISTATISTIKK 1977 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyras industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 244 "store" bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Nord-Trøndelag i Dette var 4 bedrifter og 137 sysselsatte flere enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1977 pa millioner kroner, mot millioner kroner i 1976, dvs. en okning på 1,5 prosent. Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en okning på 9,8 prosent fra 1976 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsats) gikk ned med 3,7 prosent fra året for, mot 5,8 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 12,4 prosent, mot 47,6 prosent økning for landet under ett. Holdes investeringene på Kontinentalsokkelen utenfor, var økningen for hele landet 25,2 prosent. I 1977 hadde Nord-Trøndelag en andel på 2,8 prosent av bedriftene, 2,3 prosent av sysselsettingen, 2,1 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 1,0 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Alle verditall er gitt eksklus ive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1977 vil foreligge i januar Tabell 1. Hovedtall Nord-Trøndelag ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall Nord-Trøndelag i prosent av hele landet ) Bedrifter. Prosent 2,7 2,7 2,7 2,7 2,8 Sysselsatte 2,1 2,2 2,2 2,2 2,3 Bruttoproduksjonsverdi 2,3 2,4 2,4 2,3 2,1 Bearbeidingsverdi 1,9 2,1 1,8 1,6 1,4 Bruttoinvestering 2,9 2,4 2,2 1,3 1,0 1) Foreløpige tall.

158 SPAREBANKER. REGNSKAPSTALL FOR DE ENKELTE BANKER 1977 Regnskapstallene bygger på gjenparter av de oppgaver som bankene sender Bankinspeksjonen. Regnskapene for hver bank omfatter både hovedkontorets og eventuelle filialers virksomhet, og filialene er regnet med i det fylke hvor hovedkontoret ligger. En bloc-avskrivninger på utlån er trukket fra. For øvrig følger oppstillingen det monster som er brukt i bankenes kunngjøringsformular, fastsatt av Bankinspeksjonen. Statistisk Sentralbyrås publikasjon "Forretnings- og sparebanker. Regnskapstall for de enkelte banker 1977", som omfatter alle forretningsbanker og sparebanker i landet, foreligger ferdig trykt.

159 ND Nord-Trøndelag 2.2 TABELL 1. SPAREBANKER. ARSREGNSKAP 1) NORD-TRONDELAG KRONER I ALT NAMSOS STEIN- KJER LE VAN- GER OG SKOGN OVER- HALLA STJORDAL VERDAL GRCNG AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK, POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER ENBLOC -AVSKR.2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MENEDER MENEDER MANEDER TERMIN E ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER.,. NORGES BANK 3) ANNET ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE OR.. FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER M.V ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER 2 2 OVERSKOTT OG OVERFØRT TIL AV - SETNINGER OG FOND di. I ALT INNTEKT E R RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN Z ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M V ANDRE INNTEKTER INNGATT PO TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER OVERFORT EPA AVSETNINGER OG FOND M V I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER ()GSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

160 ND Nord-Trøndelag 2.3 TABELL.(FORTS.). SPAREBANKER. ARSREGNSKAP 1) NORD-TRONDELAG KRONER INDERØY FROSTA HARRAN' HEGRA HOY- LANDET KOLVER- EID LEKA MOSVIK AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO sm ' 195 FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER ' E UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN 8LOC-AVSKR.2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ' ANFORDRING ' MANEDER MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR, FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER NORGES BANK 3 ) ANNET 54 ANNEN GJELD AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) UTBYTTE FOR SISTE AR FOND " SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND , ANDRE FOND I ALT UTG/FTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER M.V ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT ' BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER 27 " TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PA UTLAN) 16 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND / ALT. Y"- i , INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENIER PROVISJONER GEBYRER M.V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV. KURSGEVINSTER. * OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND M.V I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STØRRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

161 ND Nord-Trøndelag 2.4x TABELL 1. (FORTS.). SPAREBANKER. ARSREGNSKAP 1) NORD-TRØNDELAG KRONER NAMS- NUM SKATVAL SNASA SORLI VERRAN VIKNA AASEN SKOGAN AKTIVA SEDLER OG SKILLEMYNT' INNSKOTT PA ANFORDRING OG TID NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE ANDRE IHENDEHAVEROBL AKSJER UTLAN ETTER EN BLOC-AVSKR.2) VEKSLER AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN ANDRE UTLAN ANDRE FORDRINGER ANDRE EIENDELER I ALT PASSIVA INNENLANDSKE INNSKOTT FRA KUNDER ANFORDRING MANEDER ' MANEDER MANEDER TERMIN ANDRE VILKAR FRA BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER * STATSBANKER UTENLANDSKE INNSKOTT BANKER ANDRE ANDRE LAN AKSEPTER.. NORGES BANK 3) ANNET 148 ANNEN GJELD ' AKSJEKAPITAL AVSETNINGER (EKSKL. EN BLOC) 100 UTBYTTE FOR SISTE AR FOND SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND ANDRE FOND I ALT UTGIFTER RENTER AV INNSKOTT ANDRE RENTER LØNNINGER, HONORARER M V ANDRE KOSTNADER VEDRØRENDE BANKENS DRIFT BANKBYGN. OG FASTE EIENDOMMER TAP PA GARANTIER, EIENDOMMER, KURSTAP (EKSKL. TAP PR UTLAN) 18 2 AVSKRIVNINGER OG NEDSKRIVN EN BLOC-AVSKRIVN. PA UTLAN SKATTER OVERSKOTT OG OVERFORT TIL AV- SETNINGER OG FOND t I ALT _ INNTEKTER RENTER AV INNSKOTT RENTER AV STATSKASSEVEKSLER OG IHENDEHAVEROBLIGASJONER RENTER AV UTLAN ANDRE RENTER PROVISJONER GEBYRER M V ANDRE INNTEKTER INNGATT PA TIDL. TAP PA GAR- ANTIER, UTLAN, EIENDOMMER MV KURSGEVINSTER OVERFORT FRA AVSETNINGER OG FOND M.V I ALT ) FILIALER ER TATT MED UNDER HOVEDKONTORET. 2) FRATRUKNE EN BLOC-AVSKRIVNINGER ER FORDELT PRO RATA ETTER STORRELSEN AV DE ENKELTE UTLANSARTER. 3) OMFATTER OGSA INNSKOTT FRA NORGES BANK.

162 ND Nord-Trøndelag 1.1 KOMMUNEREGNSKAPER 1976 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1976 og for balansen pr. 31. desember 1976 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (også fylkeskommuner). Oppgavene bygger på de "regnskapsforskrifter som trådte i kraft 1. januar For A unngå dobbeltelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden - som på inntektssiden. Av den grunn vil beløpet for de samlede utgifter fra disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Statistikken omfatter også kommunale foretak, unntatt havnekasser og felleskommunale foretak. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter og balansetall) for 1976 for hele landet ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 15, I Statistisk årbok 1978, som er under trykking, er også sammendrag av regnskapstall 1976 tatt med. Byråets publikasjon "Strukturtall for kommunens økonomi 1976" er nylig utkommet. Publikasjonen inneholder nøkkeltall for 1976 som beskriver kommunenes økonomiske stilling. Dette gjør det mulig å foreta sammenlikninger mellom kommunene.

163 ND Nord-Trøndelag 1.2 KOMMUNEREGNSKAPER KR. NORD-TRØNDELAG FYLKET I ALT FYLKES- KOMMUNEN STEINKJER NAMSOS MERÅKER STJØRDAL FROSTA FOLKETALL 1; JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL 13716, KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LÅNEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA t PASSIVA I ALT , 6461

164 ND Nord-Trøndelag 1.3 KOMMUNEREGNSKAPER KR. NORD-TRØNDELAG (FORTS.) LEKSVIK LEVANGER, VERDAL MOSVIK VERRAN NAMDALSEID INDERØY FOLKETALL 1. JAN ? UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON ,932 UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG ? AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ' ANDRE DRIFTSUTGIFTER e 3482 SENTRALADMINISTRASJON A n 6 UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMÅL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKE SKOMM. ) AV DETTE:FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFØRINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING ' HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD o UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER..._ KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK o FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL C 9 KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT , SALG AV UTSTYR n 0 0 FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN AV DETTE:UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFØRINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM. ) o 140 FINANSIERINGSINNTEKTER C AV DETTE:BRUK AV LÅNEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN , ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLÅN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN 'GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA 'PASSIVA I ALT

165 ND Nord-TrOndelag 1.4 KOMMUNEREGNSKAPER KR.NORD-TRØNDELAG (FORTS.) SNASA LIERNE RØYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HOYLANDET OVER- HALLA FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAT ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFØRINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) ' 886 AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. YYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LÅNEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLAN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSHESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD , FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT......,

166 ND Nord-Trøndelag 1.5x KOMMUNEREGNSKAPER KR.NORD-TRØNDELAG (FORTS.) FOSNES FLATANGER VIKNA NÆRØY LEKA FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN , SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER., KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE : HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR 0 0 ' FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM ) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M.V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) 0 0, FINANSIERINGSINNTEKTER -, AV DETTE:BRUK AV LANEMIDLER 304 ' INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE. AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN " STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER , 700 ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA 'PASSIVA I ALT ,

167 ND Nord-Trøndelag 3x KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første halvår 1978 blei kontrollert tonn slakt i Nord-Trøndelag, det same som i forste halvår Tala gjeld godkjend vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i forste halvår 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977) og 700 heile slakt av kalv (800 f 1977),. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Offentleg kjøtkontroll. Nord-Tronde1ag 1). Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår Tal slakt Tonn Tal slakt Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Svin Fjørfe Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Nord-Trøndelag.

168 ND Nord-Trøndelag 6x LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1977 var ansatt 37 landbruksvikarer i kommunene i Nord-Trøndelag. Alle kommunene i fylket hadde godkjent ordning med landbruksvikar. Av landbruksvikarene var det 25 som hadde landbruksskole. 35 var ansatt på heltid. I alt var det bruk som fikk landbruksvikarhjelp i Nord-Trøndelag i Dette var en nedgang fra året for, da tallet var Tallet på bruk som fikk hjelp på grunn av brukerens sykdom gikk derimot opp, fra 794 t 1976 til 821 i Utgiftene til landbruksvikarvirksomhet i Nord-Trøndelag var til sammen 2,7 mill. kroner i Tall for hele landet og fylkene er gitt i Statistisk ukehefte. Landbruksvikarvirksomhet i Nord-Troadelag. Kommune Kommune I alt Landbruksvikarer pr. 31. desember Med landbruksskole Heltid Deltid liten landbruksskole Heltid Deltid Bruk som fikk hjelp PA grunn av brukerens I alt sykdom Brutto utgifter i kroner Steinkjer , 213 Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inde røy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka

169 SU 7x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER OG HITTIL I OKTOBER 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Sidetall 135 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk Sidetall 195 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Sidetall 133 Pris kr 13,00 Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1977 Sidetall 199 Pris kr 13,00 Forretnings- og sparebanker Regnskapstall for de enkelte banker 1977 Sidetall 103 Pris kr 11,00 Flyttestatistikk 1977 Sidetall 90 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Hedmark Sidetall 193 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Akershus og Oslo Sidetall 231 Pris kr 13,00 Statistikk over lavinntektsgrupper 1973 Sidetall 73 Pris kr 13,00 Fortegnelse over Norges offisielle statistikk og andre publikasjoner utgitt av Statistisk Sentralbyrå Sidetall 196 Pris kr 13,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 53 Pris kr 11,00 Nasjonalregnskap Sidetall 220 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1978 Sidetall 30 Pris kr 9,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Comparing Consumer Expenditure Functions Estimated from Household Budget Data from the Years 1967 and 1973 Sidetall 35 Pris kr 9,00 (ART nr. 108) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00, Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte u 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

170 r. 11/ november 1978 NORD-TRØNDELAG INNHOLD Veitrafikkulykker med personskade 1977 Utdanning etter grunnskolen Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1978 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver. fra dette hefte.

171 ND Nord-Trøndelag 1.1 VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE 1977 Fra 1. januar 1977 ble politiets rutine for rapportering av veitrafikkulykker med personskade lagt om. Tidligere ble meldingene til Statistisk Sentralbyrå gitt på særskilt statistikkskjema. NA får Byrået en gjenpart av politiets eget rapportskjema. Det var ventet at den nye rutinen ville gi mer fullstendig rapportering. Tallet på rapporterte ulykker med personskade for hele landet økte da også fra i 1976 til i 1977, og nivået fra 1977 har holdt seg i Statistisk Sentralbyrå mener derfor at tallene ikke er direkte sammenliknbare med tall for tidligere år, unntatt for dødsulykkene. I Nord-Trøndelag ble det fra politiet i 1977 rapportert 261 ulykker med personskade. I alt ble 16 personer drept og 366 personer skadd. I fylkets tettbygde strok skjedde 33 prosent av ulykkene og disse hadde 13 prosent av de drepte og 31 prosent av de skadde i fylket. Av bilførerne var 40 prosent av de drepte og skadde under 25 år. Barn under 15 år utgjorde 7 prosent av bilpassasjerene og ungdom (15-24 år) 29 prosent. I Nord-Trøndelag ble i alt 16 personer drept i trafikkulykker. Av disse var 2 under 15 år, 10 mellom 15 og 64 år og 4 over 64 år. Av alle drepte var 2 fotgjengere. Utforkjøringer med enslig kjøretøy svarte for 25 prosent, møteulykkene for 18 prosent av de registrerte ulykkene. I noen av tabellene er det gitt hovedtall som gjør det mulig å foreta sammenlikninger mellom fylket og hele landet. Nord-Trøndelag hadde i prosent av alle veitrafikkulykker med personskade og 4 prosent av tallet på drepte. Til sammenlikning hadde fylket 1. januar ,7 prosent av de registrerte kjøretoyer, 6,1 prosent av de offentlige veier og 3,0 prosent av landets folkemengde. I Statistisk ukehefte nr. 43, 1978 er de tilsvarende tabeller som er gitt her for fylket gitt for hele landet. Tabell 3 og 4 er der spesifisert på politidistrikt og fylke. Publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977 vil gi mer detaljerte opplysninger for landet under ett. Den vil foreligge i løpet av våren Tabel/- 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, år og måned. Nord-Trondelag Ar/måned Personer dre t eller skadd er- Persprer soner Alle Førere og passasjerer på ulyk- Bilpassa- lett annen gjeng- PA Fotker førere. spark, trak- Drepte I Bil- alt sjerer motor- motor- moped sykkel ere kjelke tor sykkel sykkel og ski o.a i alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

172 - ND Nord-Trøndelag 1.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og uke. Nord-Trøndelag Uke Alle ulyk- Drepte Bilalt ker førere Personer dre t eller skadd Rat-ere og passasjerer på Bilpassa- lett annen sjerer motor- motor- moped sykkel sykkel sykkel er- ersoner soner Fotgjeng- på på spark, trakere kjelke tor og ski o.a. I alt Mandag Søndag (1/1) - 2/1 3/1 9/1 10/1-16/1 17/1-23/1 24/1-30/1 31/1-6/2 7/2-13/2 14/2-20/2 21/2-27/2 28/2-6/3 7/3-13/3 14/3-20/3 21/3-27/3 28/3 3/4 4/4-10/4 11/4-17/4 18/4-24/4 25/4-1/5 2/5-8/5 9/5-15/5 16/5-22/5 23/5-29/5 30/5-5/6 6/6-12/6 13/6-19/6 20/6-26/6 27/6-3/7 4/7-10/7 11/7-17/7 18/7-24/7 25/7-31/7 1/8-7/8 8/8-14/8 15/8-21/8 22/8-28/8 29/8-4/9 5/9-11/9 12/9-18/9 19/9-25/9 26/9-2/10 3/10-9/10 10/10-16/10 17/10-23/10 24/10-30/10 31/10-6/11 7/11-13/11 14/11-20/11 21/11-27/11 28/11-4/12 5/12-11/12 12/12-18/12 19/12-25/12 26/12 -(31/12) _ _ _ _ i _ _ _ I _

173 - - ND Nord-Trøndelag 1.3 Tabell 3. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune. Nord-Trøndelag Politidistrikt/ kommune Alle ulykker He dødsulyk- I alt ker Bilpassasjerer Bilførere Personer drept eller skadd Førere og passasjerer på lett motorsykkel annen motor- moped sykkel sykkel Per- Personer soner Fotpå på gjengspark, trakkjelke tor ere og ski o.a. 9 Hele landet ' Fylket i alt... Politidistrikt Inn-Trøndelag Namdal Kommune, 47 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta... Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid.. Inderøy... Snåsa Lierne Røyrvik _ Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Tabell 4. Personer drept etter trafikantgruppe og etter politidistrikt og kommune. Nord-Trøndelag Bilførere Førere og passasjerer på Fotgjengere passasjerer soner soner Politidistrikt/ I alt lett annen På På kommune Under Under Over spark, trak- Andre Andre motor- motor- moped sykkel 7 år 25 år år år år 64 år kjelke tor sykkel sykkel I og ski o.a. 442 Hele landet Fylket i alt.. Politidistrikt Inn-Trøndelag Namdal Kommune Meråker Stjørdal Levanger Verdal Namsskogan Høylandet Overhalla _

174 ND Nord-Trøndelag 1.4 Tabell 5. Personer drept eller skadd etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og alder. Nord-Trøndelag er- er- Drente og skadde i Førere og passasjerer på soner Bilpassa- lett annen gjeng- p å på Fot- soner Bilførere spark, trak- Alder hele fylket sjerer motor- motorsykkel sykkel moped sykkel ere landet kjelke tor og ski o.a. Personer drept eller skadd I alt Under 7 år _ " " " år og over Uoppgitt alder Personer drept I alt _ - 2 Under 7 år 17 - _ - _ 7-14 " " " år og over Personer drept eller skadd i tettbebyggelse I alt Under 7 år _ 7-14 " " " år og over _ Uoppgitt alder I alt Personer drept i tettbebyggelse _ Under 7 år " " " år og over.0 42 Personer drept eller skadd utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år _ 7-14 " " Ar og over Uoppgitt alder Personer drept utenfor tettbebyggelse I alt Under 7 år " " Ar og over Uoppgitt om tettbebyggelse Personer drept eller skadd Personer drept

175 - - ND Nord-Trøndelag 1.5 Tabell 6. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Nord-Trøndelag er- ersoner soner Ulykker i Førere og passasjerer på Bilhele for-ere spark, trak- Fot- Bil - pa Ulykkesgruppe I alt passa- lett annen gjeng- på fylket sjerer motor- motor- moped sykkel ere landet kjelke tor sykkel sykkel og ski o.a. Personer drept eller skadd I alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Mooting ved forbikjøring , D. Andre moteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjoreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen _ - 16 I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i alt Ulykkesgruppe A _ II B II II C D E _ - 1 fl F II G H _ J K L

176 - ND Nord-Trøndelag 1.6 Tabell 6 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Nord-Trøndelag Ulykkesgruppe er- ersoner soner Ulykker i Førere OCI passasjerer på Bil Fot- Bil - på på I alt passa- lett annen hele gjeng- førere spark, trakkjelke tor fylket sjerer motor- motor- moped sykkel ere landet sykkel sykkel og ski o.a. Personer drept eller skadd Ulykker i tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Mating ved forbikjøring 21 D. Andre moteulykker E. Samme og motsatt kjoreretning med avsvinging F. Kryssende kjøreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjorebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker Personer drept Dødsulykker i tettbebyggelse i alt Ulykkesgruppe A II II B C U D II II E F II G II H H H J 14 _ II K fl _

177 - ND Nord-Trøndelag 1.7x Tabell 6 (forts.). Veitrafikkulykker og drepte eller skadde etter trafikantgruppe, bostedsstrøk og ulykkesgruppe. Nord-Trøndelag Ulykkesgruppe Ulykker i Førere og passasjerer på Bil Fotgjeng- P å Bil - I alt passa- lett annen hele førere fylket sjerer motor- motor- moped sykkel ere landet sykkel sykkel spark, kjelke og ski ersoner ersoner På traktor o.a. Ulykker utenfor tettbebyggelse i alt A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning C. Moting ved forbikjøring 84 3, 4 2 D. Andre møteulykker E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging F. Kryssende kjoreretning G. Fotgjenger krysset kjørebanen H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen I. Ulykker med akende o.l J. Enslig kjøretøy utfor veien K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler m.v L. Andre ulykker 60 Personer drept eller skadd ' Personer drept Dødsulykker utenfor tettbebyggelse i alt Ulykkesgruppe A _ - - _ - 2 B D E F G J C H K Ulykker med uoppgitt om tettbebyggelse i alt... Personer drept eller skadd )odsulykker med uoppgitt DM tettbebyggelse i alt. 9 Personer drept

178 ND Nord-Trøndelag 2.1 UTDANNING ETTER GRUNNSKOLEN Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at 81 prosent av de elevene som gikk ut av 9-årig grunnskole i Nord-Trøndelag våren 1977, var i annen utdanning 1. oktober samme år. Dette var en økning på 4 prosentenheter fra det tilsvarende overgangstall for Fra 1974, da Statistisk Sentralbyrå for forste gang laget denne statistikken, var økningen på 12 prosentenheter. Blant alle elever i hele landet, unntatt Oslo, var andelen som fortsatte direkte i annen utdanning etter avsluttet grunnskole 79 prosent i Dette var en økning på 6 prosentenheter fra Statistikken viser videre at det i Nord-Trøndelag, som i resten av landet, var relativt flere av jentene enn av guttene som fortsatte i utdanning. I 1977 var andelen 84 prosent blant jentene, mens den var nær 6 prosentenheter lavere blant guttene. Tallene viser ellers til dels store forskjeller i andelene som fortsatte i utdanning etter karakterer og valg av annet fremmedspråk i grunnskolen. På grunnlag av standpunkt- og prøvekarakterer i fagene norsk, engelsk og matematikk er avgangselevene inndelt i tre grupper. Blant elevene i gruppen med de høyeste gjennomsnittskarakterer var det hele 93 prosent som var i utdanning 1. oktober Av de med de laveste (dårligste) karakterer var andelen bare 58 prosent. Det tilsvarende tall for elever med karakterer i den midterste gruppen var 84 prosent. En fordeling av elevene etter om de i grunnskolen hadde valgt ett eller to fremmedspråk, viser at blant de med to fremmedspråk fortsatte 93 prosent direkte i utdanning, mens andelen bare var 71 prosent blant de med ett.

179 ND Nord-Trøndelag 2.2 Tabell 1. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjønn, gjennomsnittskarakter og annet fremmedspråk Kjønn, gjennomsnittskarakter l) og annet fremmedspråk Avsluttet 9. klasse Prosent I ut- Ikke i I ut- Ikke i I alt danning utdanning I alt danning utdanning 1.oktober 1.oktober 1.oktober 1.oktober Avsluttet 9. klasse våren 1974 i alt ,0 69,5 30,5 Avsluttet 9. klasse våren 1975 i alt ,0 74,2 25,8 Avsluttet 9. klasse våren 1976 i alt ,0 77,2 22, GUTTER OG JENTER ,0 81,3 18,7 Fullført 9. klasse i alt ,0 81,7 18,3 Med annet fremmedspråk ,0 92,5 7,5 Uten annet fremmedspråk ,0 71,1 28,9 Karakter: 3,5 og over ' ,0 93,3 6,7 2,5-3, ,0 83,5 16,5 2,4 og under ,0,58,3 41,7 Uoppgitt ,0 33,3 66,7 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 15,4 84,6 GUTTER ,0 78,6 21,4 Fullført 9. klasse i alt ,0 79,1 20,9 Med annet fremmedspråk ,0 92,5 7,5 Uten annet fremmedspråk ,0 68,4 31,6 Karakter: 3,5 og over ,0 92,6 7,4 2,5-3, ,0 84,0 16,0 2,4 og under ,0 56,5 43,5 Uoppgitt 1 _ 1 100,0 100,0 Avbrutt 9. klasse i alt ,0-100,0 JENTER ,0 84,3 15,7 Fullført 9. klasse i alt ,0 84,6 15,4 Med annet fremmedspråk ,0 92,6 7,4 Uten annet fremmedspråk ,0 74,7 25,3 394 Karakter: 3,5 og over ,0 93,9 6,1 2,5-3, ,0 83,0 17,0 2,4 og under ,0 62,3 37,7 Uoppgitt ,0 50,0 50,0 Avbrutt 9. klasse i alt ,0 33,3 66,7 1) Gjennomsnittskarakteren er beregnet som gjennomsnittet av standpunkt- og prøvekarakteren i norsk, engelsk og matematikk når Sg=5, Mg=4, Ng=2 og Lg =1. Tabell 2. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter og skoleslag 1. oktober samme år. Prosent Skoleslag 1. oktober Avsluttet 9. klasse Elever i alt Fullført 9. klasse Av- Med Uten Karakter]) Avbrutt sluttet annet annet 2,4 og -9.klasse 9.klasse I alt frem- frem- 3,5 og 2,5- under og i alt i alt med- med over 3,4 uoppgitt språk språk I ALT Grunnskoler (10. dr) Skoler uten lov om videregående opplæring Folkehøgskoler Fagskoler for landbruket Andre videregående skoler Ikke i utdanning ) Se note 1, tabell

180 ND Nord-Trondelag 2.3 Tabell 3. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter annet fremmedspråk, gjennomsnittskarakter, kjønn og utdanning (studieretning) 1. oktober samme år. Prosent Kjønn og utdanning 1. oktober Avsluttet 9.klasse Elever i alt Fullfort 9. klasse Av- Med Uten Karakterl) Avbrutt sluttet annet annet 9.klasse 9.klasse I alt frem- frem- 3,5 og 2,5-2 '4 g under og i alt i alt med- med- over 3,4 uoppgitt språk språk GUTTER OG JENTER Studieretning for: Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt Ikke i utdanning i alt GUTTER Studieretning for: Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Husholdningsfag Idrettsfag Annen utdanning i alt Ikke i utdanning i alt JENTER Studieretning for: Allmenne fag Husflids- og estetiske fag Handels- og kontorfag Håndverks- og industrifag Fiskeri- og sjøfartsfag Husholdningsfag.. Idrettsfag Annen utdanning i alt Ikke i utdanning i alt s ) Se note 1, tabell I.

181 ND Nord-Trøndelag 2.4x Tabell 4. Elever som avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1977 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år. Kommune Kommune Avsluttet 9.klasse våren 1977 i alt T Taanning 1. oktober 1977i Prosent utdanning Ved 1.oktober skoler 1976 av I alt Gutter Jenter utenfor avgangsfylket kullet i alt våren 1976 I ALT Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal 223, $0 Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røynvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka

182 ND Nord-Trøndelag SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1978 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1978 var gitt kommunale Arsbevillinger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 18 av fylkets 24 kommuner. Det var i fylket 127 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer, hvorav 3 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 126 i 1977 og 118 i Nord-Trøndelag hadde pr. 15. juni skjenkesteder for alkoholholdige drikkevarer mot 58 i 1977 og 47 i Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1978 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1978 som vil komme ut høsten Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl 1) i Nord-Trøndelag pr. 15. juni Helårs kommunale bevillinger og departementsbevillinger. Kommune I alt Salgssteder Skjenkesteder Av Av Bren- Pils- disse: Vin disse: Vin, Pils- Bren- nevin, pils Alt ener- og Dep- Alt enernevin Bare o g vin slags og I alt vin og enerol bayer- ments- slags ments- og øl bayer- arte- alt arte- slags og alt vin slags bayerøl bevil- øl bevil- ol 01 ol linser linser I alt Steinkjer 38 1 Namsos Meråker Stjørdal ) - 3 _ - Frosta Leksvik 7 _ _ 3 Levanger Verdal Mosvik _ - _ - Verran Namdalseid.. - _. _ - _ - Inderøy _.. _ Snåsa Lierne _......, Røyrvik _ - - Namsskogan 8 - _ Grong Høylandet _ - Overhalla Fosnes 3 _ 3 _ - Flatanger _..... _ - Vikna 1... _ Nærøy..... _ _ - _ Leka ) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt øl er ikke tatt med. 2) Bevillingene gjaldt ikke eksport-og bokkol.

183 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Fortegnelse over Norges offisielle statistikk og andre publikasjoner utgitt av Statistisk Sentralbyrå Sidetall 196 Pris kr 13,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 53 Pris kr 11,00 Nasjonalregnskap Sidetall 220 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1978 Sidetall 30 Pris kr9,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Østfold Sidetall 207 Pris kr 13,00 Statistisk årbok 1978 Sidetall 459 Pris kr 20,00 Samferdselsstatistikk 1977 Sidetall 230 Pris kr 15,00 Sosial hjemmehjelp 1977 Sidetall 28 Pris kr 9,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1978 Sidetall 23 Pris kr' 7,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 100 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 II Sidetall 337 Pris kr 15,00 Historisk statistikk 1978 Sidetall 650 Pris kr 30,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Direkte skatter og stønader Historisk oversikt over satser m.v. årene fram til 1978 Sidetall 41 Pris kr 9,00 (ART nr. 109) Etterspørselen etter energi i tjenesteytende næringer Sidetall 50 Pris kr 11,00 (ART nr. 110) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk for utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

184 12/ desember 1978 NORD-TRØNDELAG INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1978 og endringene i 3. kvartal Statistikk over utenrikshandelen 1977 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1978 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1978 Husdyrhald 20. juni 1978 Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1977 Reaksjoner for forbrytelser i 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i november og hittil i desember 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

185 ND Nord-Trøndelag FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1978 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1978 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Nord-Trøndelag fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var nær , nærmere 300 høyere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet økt med nær 700. Begge bykommunene i fylket og halvparten av herredskommunene hadde økt sitt folketall i tredje kvartal. Størst tilvekst hadde Stjørdal. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1978 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 46, Kvartalsstatistikk for kommunene. Nord-Trøndelag Endringer i 3. kvartal 1978 Folketall Folketall Nr. Kommune Inn- Ut- Til- 1/ ) Fødte Døde 30/ flytting flytting vekst NORD-TRONDELAG Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

186 ND Nord-Trøndelag 1.1 STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1977 Tallene for innførsel og utførsel bygger på oppgaver som Byrået henter inn gjennom tollvesenet. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det siste tollsted, der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utforsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til 'utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utfort fra det første tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørenes hjemsted, men f.eks. kjørt til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utfort ved det siste tollsted. Utenrikshandelens resultater når det gjelder Svalbard er ikke med. Eksport som går direkte fra fangstfeltene og eksport av råolje og gass som går direkte fra Ekofisk og Frigg er heller ikke med. Import direkte til den norske delen av kontinentalsokkelen er også holdt utenfor. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev. 2).

187 Nord-Trøndelag 1.2x NFORSEL OG UTFORSEL ETTER VAREGRUPPE. TOLLSTEDER NORD-TRONDELAG NDELSDISTRIKT LLSTED MAT- RAVARER, BRENSELS- VARER, IKKE STOFFER, DRIKKE- SPISE- SMØRE- KJEMISKE I ALT VARER LIGE,OLJER. PRO- OG UNNTATT ELEKTRISK DUKTER TOBAKK BRENSELS- STROM STOFFER M.V BEAR- BEIDDE VARER MASKINER FOR- OG SKJEL- TRANS- LIGE PORT- FERDIGE MIDLER VARER KR. INNFØRSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET 0.3 0, ,2 1 LEVANGER H D LEVANGER STEINKJER H D STEINKJER ' NAMSOS H D NAMSOS RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET UTFØRSEL ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET PST. AV HELE LANDET , ,1 0.3,1 LEVANGER H.D LEVANGER ,2 STEINKJER H D STEINKJER ;3 NAMSOS H.D.... OOOOOO NAMSOS RELATIVE TALL HELE LANDET HELE FYLKET :LDE : NOS UTENRIKSHANDEL.

188 , ND Nord-Trøndelag 4x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1978 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 3. kvartal 1978 viser at tallet på sysselsatte i Nord-Trøndelag da var 700 (av dette 65 kvinner) i bergverksdrift, (1 550 kvinner) i industri og (200 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal 1978 er dette så å si ingen endring verken i bergverksdrift eller i industri, men en nedgang 135 om lag 100 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1977 viser tallene en nedgang på om lag 50 i bergverksdrift, en nedgang på om lag 150 i industri og en nedgang på om lag 200 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. - Oppgavene fra disse blir så nyttet til å beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjør at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bør ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 48, Regional sysselsettingsstatistikk. 3. kvartal og 3. kvartal Nord-Trøndelag Arbeidskontordistrikt Næring 3. kvart 77 22/8-28/8 Antall sysselsatte I alt Kvinner 2. kvartal kvartal /5-28/5 21/8-27/8 Antall Antall arbeidstid sysselsatte sysselsatte under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner 776 NORD-TRONDELAG 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (203) Stjordalen 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (587) (38) (667) (56) (663) (52) (26) (26) 172 Sondre Innherred 173 Nordre Innherred 174 Indre Namdalen 175 Ytre Namdalen 2 Bergverk 3 Industri 5 Rygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (285) (223), (1 269) (67) (1 323) (74) (1 256) (71) (332) (374) (454) (45) 751 (34) 716 (48) (51) (30) (45) (32) (26) (18) (8) (8) (4)

189 ND Nord-Trøndelag 6.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG TRAKTORAR M.M. PR. 20. JUNI 1978 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i Nord-Trøndelag pr. 20. juni 1978 mot i Nedgangen frå 1969 er såleis 25 prosent. Det er nedgang i talet på bruk med under 100 dekar jordbruksareal, medan talet på bruk med jordbruksareal på 100 dekar og meir har auka. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr. bruk var 109 dekar i 1978 mot 82 dekar i Totalt jordbruksareal i drift har auka med dekar i høve til året for, og var dekar i Arealet av fulldyrka jord auka med dekar siste året og utgjorde 98 prosent av heile jordbruksarealet. Kornarealet minka med 1,5 prosent frå 1977 og var dekar i Potetarealet minka med 8 prosent siste året, medan arealet til grønför og silovekstar auka med 7 prosent. Rotvekstarealet minka litt, medan dei andre vekstane Då åker oq i hage auka. Arealet av eng til slått auka med 5 prosent siste året og var dekar i Areal nytta til kulturbeite var dekar i 1978, ein nedgang på 12 prosent i høve til året før. Samla har engarealet auka med dekar. I 1978 blei det dyrka korn på bruk, 100 færre enn året før og færre enn i Gjennomsnittleg kornareal pr. bruk med korn har auka frå 46 dekar i 1969 til 76 dekar i Det var 500 færre bruk med potetareal i 1978 enn året før, og færre enn i Potetarealet pr. bruk med potet var 5,4 dekar i 1978 mot 4,3 dekar i Gjennomsnittleg rotvekstareal pr. bruk med rotvekstar auka frå 3,2 dekar i 1969 til 4,3 dekar i 1978 og gjennomsnittleg areal til slått auka frå 37 dekar til 57 dekar i same perioden. Talet på traktorar i jordbruket auka frå til siste året. Sommaren 1978 var det 90 prosent av bruka i fylket som hadde traktor. I 1969 hadde 73 prosent av bruka traktor. Talet på fôrhaustarar auka frå i 1969 til i 1978, talet på skurtreskjarar auka frå i 1969 til i 1978, medan talet på potetopptakarar minka frå i 1969 til i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Talet på bruk jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Nord-Trøndelag Bruk i alt 5-49,9 dekar 50-99,9 dekar 100 dekar og meir Jordbruksareal r. bruk Dekar , , ,0 Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

190 ' ND Nord-Trøndelag 6.2 Tabell 2. Jordbruksareal i drift etter bruken. Nord-Trøndelag T978 Dekar Endring Prosent JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT ,3 Av dette fulldyrka jord ,3 AKER- OG HAGEAREAL I ALT s ,7 Korn, erter og oljevekstar til mogning i alt ,5 Av dette: Kveite ,4 Bygg ,3 Havre ,0 Gronfôr og silovekstar i alt ,1 Potet ,2 Rotvekstar i alt ,2 Grønsaker på friland ,0 Andre vekstar på åker og i hage ,7 Brakk ,1 ENG TIL SLATT OG BEITE I ALT ,5 Eng til slått i alt ,6 Kulturbeite i alt ,0 Tabell 3. Bruk 1) som dyrkar ymse vekstar. Nord-Trøndelag 3 Korn, erter og oljevekstar til mo pun Potet Rotvekstar Eng til slått Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

191 ND Nord-Trøndelag 6.3x 1) Tabell 4. Areal av ymse vekstar pr. bruk som dyrkar vedkomande vekst. Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Korn, erter og oljevekstar til mogning Potet Dekar Rotvekstar Eng til slått ,3 4,3 3,2 37, ,2 5,7 4,3 54, ,6 5,4 4,3 57,0 Heile landet ,3 2,6 2,8 31, ,5 2,9 3,2 39, ,9 2,8 3,2 41,4 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 5. Bruk med traktor og talet på ymse slags maskinar. Nord-Trøndelag Bruk 1) med traktor -I 6roseni av I alle alt bruk i fylket I alt Talet på maskinar Traktorar 2) För- Skurhaust- tres- 1) 4-hjuls 2-hjuls ararl) kjarar Potetopp -1\ takarar" 73, , u , ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Bruk med under 5 dekar jordbruksareal er medrekna.

192 ND Nord-Trøndelag 5.1 HUSDYRHALD. 20. JUNI 1978 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det var 600 hestar i Nord- Trøndelag pr. 20. juni Det er ein auke på 4 prosent i hove til året for.- Talet på storfe i alt auka med 1 prosent siste året, samstundes minka talet på mjølkekyr med 2 prosent, og var pr. 20. juni Sommaren 1973 var det sauer i fylket. Det er 8 prosent meir enn året for. Talet på svin var i 1973 eller om lag det same som i Talet på verpehmer auka med 4 prosent siste året og vai pr. 20. juni Det var bruk med husdyr i 1978, mot i Dette er ein nedgang på 35 prosent. Talet på bruk utan husdyr har samstundes auka frå 900 i 1969 til i I denne perioden er det talet på bruk med hest som har minka relativt mest med ein nedgang på 70 prosent frå 1969 til Tilsvarande nedgang for bruk med storfe var 38 prosent, for bruk med ku 47 prosent, for bruk med sau 53 prosent, for bruk med svin 64 prosent og for bruk med honer 67 prosent. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka sidan 1969 for alle husdyrslag. I 1978 var det 1,4 hestar, 22,4 storfe, 10,7 kyr, 49,0 sauer, 49,4 svin og 133 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte. Tabell 1. Husdyr. 20. juni. Nord-Trøndelag Endring Prosent Hest i alt ,1 Storfe i alt _ ,9 Spedkalv ,7 Oksekalv 1 mnd. - 1 år ,8 Kvigekalv 1 mnd. - 1 år ,1 Okse over 1 år ,6 Kvige ikkje hatt kalv ,6 Ku ,2 Sau i alt ,3 Under 1 år (lam) ,5 Over 1 år ,4 Svin i alt ,1 Under 6 mndr ,1 Over 6 mndr.: Slaktesvin ,3 Alsråne ,1 Alspurke ,6 Honer i alt ,7

193 ND Nord-Trøndelag 5.2x Tabell 2. Bruk 1) med husdyr. 20. juni. Nord-Trøndelag Bruk i alt Utan Med husdyr husd r Hest Storfe Bruk med: Ku Sau Svin Honer 1969, Relative tal når ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. brut(' ) med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Svin Honer Nord-Trøndelag ,1 13,5 6,1 25,3 11,3 51,2, ,3 21,0 10,6 43,6 39,8 123, ,4 22,4 10,7 49,0 49,4 133,3 Heile landet ,6 5,3 26,6 12,4 80, ,5 8,7 39,6 32,4 205, ,4 9,1 42,5 36,5 222,9 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

194 ND Nord-Trøndelag 3.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1977 Tallet på studenter ved univérsiteter og høgskoler i Norge bosatt i Nord-Trøndelag var pr. 1. oktober 1977 mot året for. Dette var en nedgang på 4 prosent, mens studenttallet for landet samlet gikk ned med 1 prosent. Kvinneandelen blant studentene fra Nord-Trøndelag var 35 prosent mot 34 prosent året for, mens den for landet samlet var 40 prosent i Det var flest studenter ved universiteter (60 prosent), deretter fulgte pedagogiske høgskoler (22 prosent) og ingeniørhøgskoler (8 prosent). Av studentene fra Nord-Trøndelag fikk 12 prosent sin utdanning ved en utdanningsinstitusjon i bostedsfylket, 44 prosent var ved en utdanningsinstitusjon i Sør-Trøndelag og 20 prosent i Oslo. Selv om andelen kvinner i høgre utdanning har okt sterkt de seinere åra, viser statistikken stadig store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningens lengde og fagretning. Innen fagfelt undervisning (hovedsaklig lærerutdanning) var det 61 prosent kvinner og innen humaniora og estetikk 42 prosent. Kvinneandelene innen fagfeltene administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus, og industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk var henholdsvis 28 og 11 prosent. På klassetrinn 12 og under og på klassetrinn var det 39 prosent kvinner, mot 37 prosent på klassetrinn og 19 prosent på klassetrinn Fordeling etter bostedskommune viser at 21 prosent av studentene fra Nord-Trøndelag var bosatt i Steinkjer, deretter fulgte Levanger og Stjørdal med henholdsvis 19 og 12 prosent. I 1977 ble det registrert 205 nye universitetsstudenter fra Nord-Trøndelag, mot 203 i Dette er en øking på 1 prosent, mens tallet på nye universitetsstudenter for landet samlet gikk ned med 7 prosent. Foreløpige tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 43, Endelige tall blir gitt i publikasjonen Universiteter og høgskoler som kommer ut i januar Tabell 1. Studenter pr. 1. oktober ved universiteter og høgskoler, bosatt i Nord-Trøndelag, etter kjønn og lærested Lærested I altmenn Kvinner I ALT Universiteter Distriktshøgskoler Pedagogiske høgskoler Ingeniørhøgskoler Sosialskoler Skoler for videreutdanning i sykepleie Militære høgskoler Andre høgskoler

195 ND Nord-Trøndelag 3.2 TABELL 2. STUDENTER BOSATT I NORD-TRØNDELAG VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG SKOLEFYLKE. NORD-TRØNDELAG SKOLEFYLKE I ALT UNI-DI- PEDA- VERSI- STRIKTS- GOGISKE TETER HØG-. HØG- SKOLER SKOLER INGE- NI OR- HØG- SKOLER SKOLER FOR SOSIAL- VIDERE- SKOLER UTDANNING I SYKE- PLEIE MILI- TARE HØG- SKOLER ANDRE HØG- SKOLER STUDENTER BOSATT I FYLKET I ALT ØSTFOLD AKERSHUS x 8 03 OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SOR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 4

196 ND Nord-Trøndelag 3.3 TABELL 3. STUDENTER BOSATT I NORD-TRØNDELAG VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER.ETTER KLASSETRINN, KJØNN OG UTDANNINGENS ART. NORD-TRØNDELAG KJØNN OG UTDANNINGENS ARTI ALT 12 OG UNDER KL ASSETR INN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN a 8 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 56 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR A, USPESIFISERT FAGFELT MENN I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, OKON'OMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG rorsvar ? 0 USPESIFISERT FAGFELT KVINNER I ALT ALLMENT FAGFELT HUMANIORA OG ESTETIKK UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITENSKAP OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.. 14 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR USPESIFISERT FAGFELT

197 ND Nord-Trøndelag 3.4 TABELL 4. STUDENTER BOSATT I NORD-TRØNDELAG VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER ALDER OG 30STEDSKOMMUNE. NORD-TRØNDELAG BOSTEDSKOMMUNE I ALT ALDER PR. 31 DESEMBER AR 30 AR OG 20 AR 21 AR 22 AR 23 BR 24 AR OG UNDER AR OVER HELE FYLKET STEINKJER NAMSOS MERKER STJØRDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER VERDAL MOSVIK VERRAN NAMDALSEID INDERØY SNASA LIERNE RØYRVIK NAMSSKOGAN 16 1 I GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES FLATANGER VIKNA NAROY LEKA TABELL 5. STUDENTER BOSATT I NORD-TRØNDELAG VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER, ETTER SKOLESLAG OG BOSTEDSKOMMUNE. NORD-TRØNDELAG SKOLER DI- UNI- PEDA- INGE- FOR MILI- SOSIAL- BOSTEDSKOMMUNE I ALT VERSI- STRIKTS- GOGISKE NIØR- VIDERE- TARE HOG- TETER HØG- SKOLER SKOLER HØG- SKOLER SKOLER UTDANNING HØG- I SYKE- SKOLER PLEIE ANDRE HØG- SKOLER HELE FYLKET STEINKJER NAMSOS MERKER STJØRDAL FROSTA LEKSVIK LEVANGER VERDAL MOSVIK VERRAN NAMDALSEID _ 1729 INDERØY _ SNASA LIERNE RØYRVIK... B NAMSSKOGAN RONG HØYLANDET _ OVERHALLA 3' FOSNES FLATANGER VIKNA NARØY LEKA

198 ND Nord-Trøndelag 3.5x Tabell 6. Nye studenter ved universitetene bosatt i Nord-Trøndelag etter kjønn og lærested Nord-Trøndelag Lærested I alt Menn Kvinner I ALT Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Musikkhøgskolen Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Herav: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromsø

199 ND Nord-Trøndelag 7.1 REAKSJONER FOR FORBRYTELSER I 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1977 ble gitt 223 reaksjoner for forbrytelser begått i Nord-Trøndelag. Det tilsvarende tall for 1976 var 235. Av reaksjonene i 1977 gjaldt 63 prosent vinningsforbrytelser, mens 17 prosent gjaldt voldsforbrytelser, 3 prosent sedelighetsforbrytelser og 18 prosent andre typer forbrytelser. Dommer utgjorde 62 prosent av reaksjonene, vedtatte forelegg utgjorde 8 prosent og påtalefritakelser etter straffeprosessloven eller barnevernsloven utgjorde 30 prosent. Om lag 4 prosent av reaksjonene gjaldt kvinner. Uavhengig av hvor forbrytelsene var begått, var det i reaksjoner som gjaldt personer bosatt i Nord-Trøndelag. Regnet pr innbyggere var dette 32 prosent færre enn for hele landet. Tabell 1. Reaksjoner for forbrytelser begått i Nord-Trøndelag Gjerningssted: Bykommuner/ he I alt Forbrytelsesgruppe Reaksjon Vin- Sedelig- Volds- Andre nings- hetsforbry- forbry- Dommer forbry- fy orbr- telser telser telser telser Vedtatte forelegg FRETE-7-- unnlatelser og overforing til barne - vemsnemnd 1976 i alt I alt Bykommuner He

200 ND Nord-Trøndelag 7.2x Tabell 2. Reaksjoner for forbrytelser, etter personenes kjønn/reaksjonens art og bosted/personenes alder. Kommune Handelsdistrikt Kommune Alder I alt KjønnReaksjonens art Påtale unn - Betinget Ube- latel- Ube- tinget Be- ser og feng- Ube- Kvin- tinget og be- tinget over Menn sel og tinget ner feng- tinget feng- ute- bot foring sel feng- sel til tinget sel barnebot vemsnemnd Damsutsettelse Annen reaksj on Stjørdalhalsen handelsdistrikt Meråker _ Stjørdal Levanger handelsdistrikt Frosta... _ - - _ Leksvik _ Levanger Verdal Mosvik -... _ Inderoy _ Steinkjer handelsdistrikt Steinkjer Verran 5 5 _ 1 _ Snåsa _ Namsos handelsdistrikt Namsos Namdalseid _ Høylandet - _.. - _ Overhalla 1-1 _.. 1 Fosnes Flatanger -... _.. _ - _ Grong handelsdistrikt Lierne _ Røyrvik _ _ Namsskogan Grong _ Rørvik handelsdistrikt Vikna _ _ Nærøy Leka Alder år " " år og eldre Straffbare pr innbyggerel) Hele landet Hele fylket Handelsdistrikt Stjordalshalsen Levanger Steinkjer Namsos Grong Rørvik ) Innbyggere 14 år og over pr. 1. januar

201 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I NOVEMBER OG HITTIL I DESEMBER 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Sosial hjemmehjelp 1977 Sidetall 28 Pris kr 9,00 Lonnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1978 Sidetall 23 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1977 Sidetall 93 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 100 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 II Sidetall 337 Pris kr 15,00 Historisk statistikk 1978 Sidetall 650 Pris kr 30,00 Historiske tabeller over folkemengde, giftermål og dødsfall Sidetall 135 Pris kr 13,00 Jaktstatistikk 1977 Sidetall 70 Pris kr 11,00 Energistatistikk Sidetall 100 Pris kr 13,00 Barneomsorg 1976 Sidetall 73 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1976 og 1977 Sidetall 85 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1977 Sidetall 74 Pris kr 11,00 Skattestatistikk inntektsåret 1976 Sidetall 138 Pris kr 13,00 Kulturstatistikk 1977 Sidetall 84 Pris kr 11,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Direkte skatter og stønader Historisk oversikt over satser m.v. årene fram til 1978 Sidetall 41 Pris kr 9,00 (ART nr. 109) Aktuelle skattetall 1978 Sidetall 55 Pris kr 9,00 (ART nr. 112) Etterspørselen etter energi En litteraturstudie Sidetall 76 Pris kr 11,00 (ART nr. 111) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlioe banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

202 I