Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg
|
|
- Benjamin Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nevropati og diabetisk fot Tore Julsrud Berg
2 Diabetisk nevropati Prevalens ca. 25 % Viktig for forståelsen av Diabetisk fot Erektil dysfunksjon Smerter i føttene Assosiert med øket mortalitet Young JAMA 2009
3 Risikofaktorer Høy HbA1c, Diabetes varighet Hyperlipidemi (særlig hypertryglyceridemi) Mikro/makroalbuminuri Overvekt
4 Diagnose Symptomer: Ustøhet ved gange Brenning, verking Prikking, stikking Nummenhet Erektil dysfunksjon Undersøkelse: Monofilament Vibrasjonsfølsomhet Ankelrefleks Smertesans Temperaturfølsomhet Lett berøring Leddsans og Muskelstyrke Ofte: Starter i føttene, bilateralt, forverres om natta, lindres ved gange
5 Monofilament 8/8 = normalt 7/8 eller lavere = abnormalt Perkins, Diabetes Care 2010
6 Diagnose diabetisk nevropati 1 symptom og 1 bilateralt nedsatt måling/funn eller: 2 bilateralt abnormale målinger / funn Etter å ha utelukket annen årsak enn diabetes viktigste er: Skiveprolaps Alkohol, løsemidler vit B 6 eller B 12 mangel
7 Autonom nevropati < 5 % har symptomer Gastroparese, blodsukkersvingninger Hypoton urinblære, urge inkontinens Erektil dysfunksjon, retrograd ejakulasjon Svetteforstyrrelser Postural hypotensjon Diarre, fekal inkontinens
8 Urinblærekomplikasjoner Blæredysfunksjon hos 50%? Diabetes gir % øket risiko for inkontinens hos kvinner Tidlig symptom er hypersensitivitet som gir Hyppig vannlating Nocturi Urge inkontinens Behandling: bekkenmuskler-og blæretrening
9 Behandling Generell God blodsukkerbehandling forebygger utvikling og stopper progresjon v T1D, reduserer abnorm VPT og NCV Cochrane 2012 HbA1c viktigste risikofaktor, ikke svingete blodglukose Forklaring, empati, ustøhet ass. m depresjon Avlastende fottøy, fotstell
10 Valg av smertelindrende medikamenter Vurder personens risiko for bivirkninger pga andre sykdommer Bivirkninger og kontraindikasjoner Pasientens erfaringer og synspunkter Lifsstilsfaktoer, yrke Psykisk helse Andre medikamenter pasienten bruker Avd. for endokrinologi
11 Smertefull diabetisk polynevropati Medikamentell smertebehandling Amitriptylin (Sarotex) (75) mg vesp NNT 1.4, munntørrhet, tretthet, ortostatisk hypotensjon, urinretensjon (Sindrup Pain 1999) SNRI Duloksetin (Cymbalta) (30) mg x 1 NNT (Hardy 2007, Vinik 2010) øker HbA1c 0.5%, insomni, kvalme, munntørrhet bra hos kvinner med stressinkontinens anbefalt som første middel, deretter amitriptylin av NICE 2010 refusjon -71 hvis amitriptylin ikke virker og smerteanalyse er dokumentert Gabapentin (Neurontin) mg x 3 NNT 3.1, svimmelhet, tretthet (Backonja, JAMA 1998)
12 Medikamentell smertebehandling II Tramadol (Nobligan Dep) mg x 2 NNT 3.1, B-preparat (Harati Neurology-98) Pregabalin (Lyrica) NNT , mg/dag 2-3 doser, eufori, øket appetitt, munnntørrhet, dobbeltsyn, ataksi (Rosenstock, Pain 2004, Chong 2007) ikke refusjon, krever særlig overvåking av bivirkninger: lang Q- T interval
13 Praktisk smertebehandling Begynner med amitriptylin Ved manglende effekt: Legg til gabapentin eller duloksetin Legger til opioider Ref. punkt 2, ICD-10: -71 (kroniske smerter)
14 Behandling Gastroparese og diaré Hurtigvirkende insulinanalog etter måltid Hyppige, små måltider, moset mat, lite fett Erytromycin 200 mg x 4 (usikker effekt) Prokinetika: Cisapride, Tegaserid, Catapressan? Ved diaré: Loperamid ( Imodium ) 2 mg x 3-4 maks 8 Tetracyclin 250 mg x 4 i 1 uke Kodein 25 mg x 4 i 1 uke Sandostatin Bentyl
15 Diabetisk erektil dysfunksjon Gradvis innsettende ereksjonssvikt, normal libido, ingen annen hormonsykdom 3x hyppigere (35% vs 11%) Årsak: nevropati, makrovaskulær sykdom, psykogent (hovedårsak hos 30%), medikamenter Utredning: HbA1c, senkomplik, palp testikler/penis, rektal eksplorasjon
16 Henvisning til nevrolog Usikkerhet om diagnosen ingen sammenheng med dia. varighet, andre senkompl. eller HbA1c assymetri, gen arefleksi Carpal tunnel syndrom Nevrolog henviser til nevrografi
17 Konklusjon nevropati Årlig: Spør etter symptomer og utfør fotundersøkelse: Type 1 diabetes: alle med høy HbA1c, lang varighet og/eller senkomplikasjoner Type 2 diabetes: Alle Husk: Det er pasienter med nevropati som utvikler fotsår
18 Diabetisk fot
19 Diabetisk fotsår Prevalens 1-5% = i Norge? 47% øket dødelighet sml m T2D uten sår (Iversen MM, Diabetes Care 2009) Halvering i major amputasjoner siste 12 år danske pasienter (Jørgensen, Diabetolo 2013A) Amputasjoner Norge 2011: 441 Insidens 2.8 (UK 2.5) 19
20 Risikofaktorer Nevropati Mikro- og makroangiopati Hyperglykemi Nedsatt syn, mobilitet Charcot fot Depresjon hos pas med nevropati Manglende oppfølging fra helsetjenesten Amputasjon T1D: mann, røyker, HT, retinop, neurop HbA1c 1.4 RR pr 1%. 20
21 Diabetisk fotsår Makroangiopati Mikroangiopati Nevropati 0 100%
22
23 Diabetisk fotsår; nevropati
24 Diabetisk fotsår; Ischemi
25 Infeksjon Ca. 60% av sår infiserte, 30% osteomyelitt Obs: sjelden fluktuasjon eller abcessdannelse pga dårlig wbc infiltrasjon Som oftest Gule staph. Beh. Med penicillinase res. Penicillin, (oxacillin) g x 3-4 V. mistanke om anaerobe: legg til ciprofloxacin 500mg x2 Osteomyelitt Palpasjon av ben i sår = osteomyelitt pos pred verdi 0.57, neg pred verdi 0.98 (Lavery 2007) Vurder benbiopsi, benreseksjon, i.v. a.b. i 2 uker++
26
27 Ikke-avtagbare trykkreduserende fottøyvirker best (Lewis, Cochrane 2013)
28
29 Diagnose av fotsår Infeksjonstegn lokalt, systemisk Omkrets og dybde Fotpulser med Doppler, Ankel-brachial BT (norm>0.8, alvorlig nedsatt <0.5) event. MR-angio eller rtg. angio Vibrasjons- og monofilamenttesting
30 Behandling Revisjon av såret, fjern hard hud, rene sårkanter Antibiotika p.o. eller i.v. Trykkavlastning (såler, gips, ortose, akillesseneforlengelse) Reetabler god blodsirkulasjon!! Oppnå normoglykemi Røykestopp Event reduser lipider i blodet
31 Forebygg fotsår Identifiser pasienter med høy risiko NOKLUS kommer med ny risikoscreening ila 2015 Opplæring i fotstell, røykestopp blodsukkerkontroll Fjern hard hud Forebygg sår med trykkavlastende fottøy Ref: Cheer BMJ 2010, Boulton Diabetes Care 2008, Sing JAMA 2005, Cavanagh Lancet 2005, Arad DiabCare 2011
32 Risikoklassifikasjon 32
33 Publikasjoner Infoark til pasienter etter risikogradering Produced by the Sco;sh Diabetes Group Foot AcAon Group
Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg
Nevropati og diabetisk fot Tore Julsrud Berg Diabetisk nevropati Prevalens: ca. 25 % Viktig for forståelsen av Diabetisk fot Erektil dysfunksjon Smerter i føttene Assosiert med øket mortalitet Young JAMA
DetaljerDiabetes retinopati. (Salten Rosa 4 retinopati: 11,7 % ved type 2 og 50 % ved type 1)
Diabetes retinopati Første gang beskrevet av Jaeger i 1855 Fundusfoto 60-tallet Hyppigste årsak til ervervet blindhet (
DetaljerHva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg
Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt
DetaljerÅrlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus Rosa 4 studien Studien viser at bruken av monofilament for
DetaljerDiabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken
Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken Diabetes nevropati Samlet prevalens av polynevropatiblant diabetespasienter på 20-30 % Viktigste
DetaljerHva skal jeg snakke om?
Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne
Detaljer05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
DetaljerDiabetes og seinkomplikasjonar
Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerDiabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
DetaljerNEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerDiabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som
DetaljerInsulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar
Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
Detaljer14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
DetaljerKomplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
DetaljerDosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Diabetes utsiktene videre Diabetes på verdensbasis In 2014 the global prevalence of diabetes was estimated to be 9% among adults aged 18+ years. In 2012, an estimated 1.5
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerRefusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne
Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for duloksetin (Cymbalta) etter forskrift av 28.
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerSÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
DetaljerBARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres
BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen
DetaljerDIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING
NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerKlinisk ernæring 06 Diabetes
Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerDiabetes foten - en helsefaglig utfordring
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel
DetaljerDIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS
DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
DetaljerInsulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus
Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?
DetaljerBehandling av ulike vannlatingsplager
Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerFinnmark Legeforenings kurs i Karasjok
Perifer nevropati Finnmark Legeforenings kurs i Karasjok Svein Ivar Mellgren 11.04.2008 University Hospital of North Norway Department of Neurology Symptomer Bortfallsymptomer sensoriske motoriske Irritative
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerBivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017
Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017 Gutt 7 år, vaksinert med Tetravac. Hevelse, rødhet og smerter i innstikksstedet. Gradvis forverring neste to dager med ømme lymfeknuter, noe
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerDifferensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerAkutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling
Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser
DetaljerNIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR Definisjon Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose
DetaljerSymptomatisk behandling ved multippel sklerose
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerOrtogeriatriske problemstillinger
Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerSykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol
HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerNytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016
Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerNye blodsukkersenkende
Nye blodsukkersenkende medikamenter Tore Julsrud Berg Endokrinologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Insulin GLP-1 agon DPP-4 inhib Type blodsukker senkende behandling type 2-diabetes i Norge 2005 (n=5455)
DetaljerUtredning og behandling av diabetes type 2
The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende
DetaljerHodepine hos barn og ungdom
Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerIbuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG
Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerSirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
DetaljerHøyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling
BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerVeileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DetaljerInformasjon til helsepersonell
Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerPraktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann
Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerHodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
DetaljerStudiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.
Appendix to Mari Robberstad, Signe Berit Bentsen, Tore Julsrud Berg, Marjolein M. Iversen. Diabetic foot ulcer teams in Norwegian hospitals. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI:10.4045/tidsskr.16.1001 This
Detaljer