Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Transkript

1 Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Side 2. Resultater og økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene framover Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet med forebyggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen Status på rammeområdene Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/budsjett pr virksomhet Politisk organisering Administrativ organisering kommunenivå Administrativ organisering virksomhetsnivå 60

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 Samfunnsoppdraget Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, god omsorg for pleietrengende i alle aldre, en helsefremmende og god samfunnsutvikling, samt vedlikehold og utvikling av infrastruktur, er sentrale elementer i kommunens samfunnsoppdrag. Rammeområdet barn, unge og kultur legger beslag på i underkant av 40 % av kommunens samlede ressurser. Rammeområdet helse og omsorg bruker i overkant av 40 %, mens i overkant av 10 % brukes av rammeområdet plan og kommunalteknikk. Resten ca. 8 % - går med til politisk styring, administrasjon og støtte, samt kirker og trossamfunn. Fordelingen av ressursene mellom rammeområdene i Porsgrunn avviker ikke mye fra det som er tilfelle i sammenlignbare kommuner. Dog er det slik at Porsgrunn bruker vesentlig mindre til politisk styring og administrasjon og noe mer til rammeområdene for øvrig enn gjennomsnittet av de kommunene Porsgrunn normalt blir sammenlignet med. Kvalitet og innhold i tjenestene blir målt kontinuerlig gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser, systematisk kvalitetsog avvikshåndtering, mengde og innhold på klagesaker og andre typer resultatmålinger som f.eks. nasjonale prøver og karakterer i skolen. Disse målingene tyder på at kommunens tjenestetilbud oppfattes positivt og vel tilrettelagt. Porsgrunn kommune arbeider systematisk og daglig med kontinuerlig forbedring i alle ledd. Konkrete resultater av dette arbeidet får bred omtale andre steder i denne årsberetningen. Viktige utviklingstrekk i Porsgrunnssamfunnet Porsgrunn er den kommunen i Grenland som har hatt størst befolkningsvekst de siste 10 år. Med unntak av ett år i perioden har likevel befolkningsveksten ligget langt under landsgjennomsnittet. For året 2014 var befolkningsveksten i Porsgrunn 0,67 %, mens befolkningsveksten i landet i gjennomsnitt var 1,11 %. I årene var veksten i Porsgrunn særlig svak, sannsynligvis sterkt preget av store omstillinger i næringslivet og svak vekst i boligbyggingen. Svak befolkningsvekst påvirker kommunens inntekter, og betinger økte innstramminger i driften, strukturelle endringer og moderasjon med hensyn til investeringer. Det er derfor et mål å øke befolkningsveksten i første omgang til 0,75 % i Porsgrunn er den eneste kommunen i Telemark som har overskudd på arbeidsplasser i forhold til andelen yrkesaktiv befolkning. Netto pendlingsoverskudd i Porsgrunn var i 2014 nesten 1000 personer. I 2010 var pendlingsoverskuddet ca personer. Arbeidsledigheten i Porsgrunn var ved utgangen av året i overkant av 4 % og stigende. Mye av denne arbeidsledigheten skyldes fortsatt effekten av omstillingene i industrien i 2011 og Tallene illustrerer at det er av avgjørende betydning for Porsgrunn å arbeide systematisk for å sikre gode rammebetingelser for de virksomheter som er lokalisert i Porsgrunn og Grenland, og for å bli enda mer attraktiv for nyetableringer. Beliggenhet, infrastruktur og tilgjengelig kompetanse er fortrinn som det kan fokuseres enda sterkere på. Ny infrastruktur innen vei og bane vil på sikt åpenbart forsterke regionens fortrinn. Det er gledelig å se at mange nyetablerte bedrifter har utviklet seg positivt i løpet av Eksempler på slike finnes i alle bransjer. Ekstra gledelig var Yara-konsernets beslutning om å investere 2,2 milliarder i oppgradering og utvidelse av sine anlegg på Herøya. Investeringen er en av de største på mange år i norsk landbasert industri. Det er usikre tider i norsk økonomi. Dette påvirker også viktige aktører i vår region og bør være en ytterligere spore til å anstrenge seg maksimalt for å være både en god bostedskommune og en god og attraktiv vertskommune for næringslivet. Innen helse- og omsorgssektoren har kommunen i 2014 videreutviklet kvaliteten innen både tjenester i hjemmet og i institusjon. Året har vært preget av å forberede fornyelse og forsterkning av kommunens tilbud på institusjonsplasser. Arbeidet med forebygging og folkehelse har skutt fart, og dialogen med leger og andre private helseaktører og med den institusjonelle spesialisthelsetjenesten har vært god. Kommunens organisasjon har på en god måte håndtert de utfordringene som ligger i samhandlingsreformen. Prosedyrene for å motta pasienter som blir utskrevet fra sykehus har hatt særlig fokus og ser ut til å ha fått god fasong. Et viktig element i denne sammenheng har vært åpningen av avdelingen for øyeblikkelig hjelp på St. Hansåsen sykehjem. Denne avdelingen er i realiteten et «minisykehus», og driften her er nå i god gjenge. Porsgrunn kommune skiller seg ut fra gjennomsnittet i de kommunene vi sammenligner oss med ved å ha svært god barnehagedekning. Ca. 1/3 av barnehagene er kommunale, mens 2/3 er private. Samarbeidet mellom kommunen og barnehagene fungerer svært godt uavhengig av eierskap, og foreldreundersøkelser viser at det er stor tilfredshet med det tilbud som gis til kommunens minste. Barnetallet (aldersgruppen 0-15 år) i Porsgrunn har i de senere år vist en svakt synkende tendens. Dette har gitt særlig store utfordringer for skolene i kommunen. Ledelse og øvrig personale ved skolene har tatt betydelige tak i form av omlegginger og innsparingstiltak. Det er derfor svært tilfredsstillende å konstatere at de resultatene som oppnås på nasjonale prøver og i form av 2 Årsberetning 2014

4 grunnskolepoeng holder seg godt. Kommunen har i flere år hatt et omfattende program for etterutdanning både av skoleledere og lærere. Det er stor interesse for og stor oppslutning om disse programmene. Porsgrunn ble kåret til årets kulturkommune i Telemark i Mangfold, entusiasme og kreativitet på dette området gir kommunen et ekstra løft, og er viktig for at både befolkning og tilreisende skal trives i kommunen. Biblioteket er en viktig del av kommunens kulturtilbud, og adskiller seg positivt fra mange andre ved å ha tilbud i form av søndagsåpent, temakvelder og «litteraturhus»-aktiviteter. Kulturhuset Ælvespeilet var et betydelig løft for Porsgrunn, og har blitt et markant og positivt innslag i Porsgrunnssamfunnet. Kommunen har også ansvar for å være en god støttespiller og premissgiver for frivillighet av alle slag fra idrett og friluftsliv til musikk, teater og festivaler. Det er god kultur for og oppslutning om frivilligheten i Porsgrunn. Porsgrunn kommune har både god kompetanse og gode systemer for samfunnsplanlegging i vid forstand - reguleringsplaner, prosjektledelse, forvaltning og byggesaksbehandling. Antallet saker er formidabelt, mens antallet avvik og klager er forsvinnende lite i forhold til total saksmengde. Dette er svært tilfredsstillende, ikke minst fordi dette er områder som er viktige for kommunens omdømme. Erfaringene tyder på at det er stor forståelse hos innbyggerne for at man må ha noen kjøreregler for at et samfunn skal kunne fungere tilfredsstillende. Å kommunisere dette er av og til litt krevende, men det er rådmannens inntrykk at det legges mer vekt på veiledning og pragmatisme enn på byråkrati og regelstyring i håndteringen av de ulike saker innen dette området. utrede temaet. Beslutning om eventuelle endringer i struktur skal fattes av hvert enkelt by- og kommunestyre i løpet av første halvår Organisasjon og økonomi Det ble i 2014 gjennomført en administrativ organisasjonsmessig justering. Siktemålet med endringen var å få bedre samsvar mellom den politiske og den administrative organisering i kommunen. Også innretningen på enkelte støtte- og stabsfunksjoner ble justert. Porsgrunn kommune opplevde i 2014 et bortfall av driftsinntekter i forhold til 2013, på over 100 millioner kroner. I tillegg opplevde Porsgrunn sterkt økende kostnader til pensjon, stor nedgang i skatteinntektene og reduksjon i rammetilskudd som følge bl.a. av svak befolkningsvekst. I 2014 har det derfor vært krevende for alle virksomheter å holde seg innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Til tross for at virksomhetene har hatt god budsjettdisiplin, viser kommunens regnskap et underskudd på ca. 23 millioner kroner i Dette er blant de dårligste resultater for kommuner vi sammenligner oss med. Fordi kommunen fortsatt har bra med fondsmidler, er merforbruket i 2014 håndterbart. Situasjonen krever imidlertid kraftige tiltak både ved å øke inntektssiden og ikke minst ved å ytterligere begrense kostnadsvekst og kostnadsnivå. Det er en styrke, særlig i forhold til de krevende utfordringer vi fortsatt må håndtere, at det er god dialog mellom virksomheter og med de ansattes organisasjoner. Det er god samhandlingsforståelse i alle ledd og på alle nivåer i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune har en stor enhet som håndterer drift, vedlikehold og utvikling av vital samfunnsinfrastruktur. Denne virksomheten fremstår som handlingsorientert og effektiv. Virksomheten her er i hovedsak finansiert gjennom lovregulerte gebyrer. Et tydelig mål på effektiviteten i denne virksomheten er at gebyrnivået i Porsgrunn ligger klart under landsgjennomsnittet. Samarbeid med nabokommuner Porsgrunn kommune samarbeider med de øvrige grenlandskommunene i Grenlandssamarbeidet. Innretning på og innhold i dette samarbeid blir definert i årlige handlingsplaner. På overordnet nivå har Grenlandssamarbeidet konsentrert seg om viktige fellesanliggender som næringsutvikling, infrastruktur og arealbruk, høyere utdanning og helsevesen. I alt et trettitalls ulike samarbeid er enten organisert etter bestemmelsene i kommuneloven eller gjennom interkommunale selskaper og aksjeselskaper. I 2014 vedtok samtlige seks kommuner i Grenland et mandat for å utrede eventuelle endringer i kommunestrukturen. Utredningen skal gjennomføres i fellesskap og innenfor rammen av Grenlandssamarbeidet og skal ferdigstilles ved årsskiftet 2015/2016. Utredningen svarer opp Stortingets pålegg om å Porsgrunn 27. mars 2015 Per Wold, rådmann Årsberetning

5 «Hvirvel» av Claus Ørntoft Friisebrygga. 4 Årsberetning 2014

6 2. Økonomisk analyse 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014 Porsgrunn kommunes økonomiske situasjon ble noe mer anstrengt i løpet av 2014 enn antatt ved årets start. Ett vesentlig bidrag til dette var at utbyttet fra Skagerak Energi ble på 24 mnok mens det i opprinnelig budsjett var forutsatt 50 mnok. Svak skatteinngang kombinert med relativt høy arbeidsledighet, bidro også til å svekke budsjettbalansen. Blant større negative avvik på driften i løpet av året var NAV Porsgrunn. Der var det i 2014 en utgiftsøkning i f.t på om lag 15 mnok, tilsvarende ca. 20 %. Sterkt medvirkende her var både høy arbeidsledighet og at en del av de som ble arbeidsledige etter REC-konkursen i løpet av året kom over på økonomisk sosialhjelp, etter å ha vært arbeidsledige så lenge at de ikke lenger hadde rett på dagpenger. Innstramming fra statlig side på arbeidsmarkedstiltak bidro også til økte utgifter for NAV Porsgrunn. Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet antas også å være medvirkende til at kommunens skatteinntekter i 2014 hadde en nominell nedgang på 0,6 % fra Vi skal mange år tilbake for å finne et år med nominelt lavere skatteinntekter enn det foregående året. Veksten i skatteinntektene på landsbasis var også uvanlig lav i 2014 med 2 %, forøvrig 0,5 % lavere vekst enn det som var omtalt som forventet vekst så seint som i oktober i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det ble vedtatt justeringer i vårt budsjett i løpet av året, endring vedr utbytte fra Skagerak samt at budsjettrammene for NAV Porsgrunn, Barnevernet og Borgehaven ble oppjustert. Regnskapet viser likevel et merforbruk på 23 mnok som kan henføres til de elementene som fremgår av tabellen 2.1. Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett Tall i mnok Avvik Skatt og rammetilskudd - 7,8 Netto finans - 3,2 Pensjon - 4,5 Rammeområdene for øvrig netto - 7,5 Sum netto avvik - 23,0 Avviket på skatt og rammetilskudd var en konsekvens av lavere skatteinngang enn forutsatt både lokalt og på landsbasis. Avviket på netto finans skyldes at bokført avdragsutgift, beregnet minimumsavdrag, ble noe høyere enn budsjett. Lavere nivå enn forutsatt på kalkylerenten som benyttes for selvkostområdene samt byggelånsrente, medførte at lavere andel av renteutgiftene enn forutsatt kunne henføres til disse områdene. Pensjonsutgiftene ble høyere enn forutsatt bl.a. relatert til årets lønnsoppgjør, noe som bidro til høyere tilskudd til private barnehager enn forutsatt. De større negative avvikene på rammeområdene også i forhold til justert budsjett var NAV og Barnevern og dessuten tilskudd til private barnehager. Til sammen var avviket på disse tre tjenesteområdene alene over 13 mill. kroner. I diagram 1 illustreres resultatutviklingen for kommunen de siste årene, da ikke målt mot budsjett, men ved å benytte resultatbegrepene brutto og netto driftsresultat samt utviklingen i netto finans. Bruttodriftsresultat er resultat før finans, netto resultat er resultat etter finans, men før avsetninger inkl. også overføringer til investeringsregnskapet. Årsberetning

7 Diagram 1: Resultatutvikling i mnok Brut to driftsresult at Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat ble betydelig svakere enn opprinnelig forutsatt i 2014, og her er det ikke minst avvikene som nevnt på driften som bidrar. Men det var også i utgangspunktet budsjettert med svakere resultat enn i En årsak til det var endringen vedr. momskompensasjon fra investeringer. I 2013 lå det her en inntekt på 39 mnok som f.o.m ble ført direkte som inntekt i investeringsregnskapet. Vi har et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 3 %, mens vi i 2014 var om lag 140 mnok fra å nå det målet. Det er den underliggende driften som er den store utfordringen, dvs. forholdet mellom løpende inntekter og utgifter. I diagram 2 rendyrkes denne driftsbalansen ved å korrigere for den nevnte momskompensasjonen. Her illustreres nivået i Porsgrunn sammenlignet med kommuner på vår størrelse i Gr 13. Det fremgår her at det er en relativt betydelig ulikhet i resultatnivå, og de siste årene er resultatet svekket i Porsgrunn, mens det er en svak økning i snittet for Gr 13-kommunene. Det var en forbedring i Porsgrunn i 2013 som det var planlagt å videreføre i Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene Porsgrunn Gruppe 13 Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutviklingen over tid. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr 13-kommunene. Det har latt seg forsvare på bakgrunn av høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Dette er i ferd med å endre seg, noe som kommer til uttrykk i utviklingen i netto finans-linjen i diagram 1 over. Og i tabell 2.2 fremgår det at gjennomsnittlig finansinntekt i 2013 og 2014 var ca 60 mnok lavere enn snittet de to foregående år. De nærmeste årene forventes årlig utbytte fra Skagerak Energi AS å bli enda lavere enn i 2014, i størrelsesorden knapt 10 mnok pr år. Våre plasserte midler vil bli noe redusert de nærmeste årene som følge av noe planlagt bruk av fonds, slik at forventet avkastningsnivå også må forventes å gå noe ned. 6 Årsberetning 2014

8 Tabell 2.2 viser endringene fra 2011 til 2014 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter Tall i mnok Endring 13 14* Utbytte Skagerak 86,2 74,2 28,0 24,2-3,8 Finansforvaltning avkastning 32,1 79,2 59,5 49,8-9,7 Finansinntekter forøvrig 18,1 4,5 5,9 6,2 0,3 A Sum finansinntekter 136,4 157,9 93,4 80,2-13,2 Renteutgifter 78,1 69,3 69,6 68,6-1,0 Avdragsutgifter 55,0 57,0 62,9 67,5 4,6 B Sum finansutgifter 133,1 126,3 132,5 136,1 3,6 Netto finans (A B) 3,3 31,6 39,1-55,9-16,8 * Negativt fortegn i kolonnen «Endring 13-14» angir svekket resultateffekt. Sum finansutgifter, dvs. renter og avdragsutgifter, har hatt en svak økning. Et redusert rentenivå har kompensert for effekten av økt lånegjeld. Nedenfor vises nivået på netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen nabokommuner. Porsgrunn har i 2013 og 2014 hatt den svakeste utviklingen. Her få vi effekt både av svekket brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av svekket netto finans. Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Porsgrunn Skien Sandefjord Larvik Gruppe 13 Diagram 3 viser nivået på netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i Porsgrunn sammenlignet med noen nabokomuner. Det fremgår her at netto driftsresultat i Porsgrunn kommune er svakest av disse kommunene i 2014 og Porsgrunn er den kommunen som har hatt sterkest nedgang de to siste årene. Her får vi effekt både av svekket brutto driftsresultat, driftsbalanse og i tillegg effekten av svekket netto finans. Skien er den kommunen av disse som har den mest positive resultatutviklingen etter De foreløpige KOSTRA-tallene for 2014 viser at Porsgrunn kommune har det svakeste netto driftsresultatet av alle GR13-kommunene, med 2,9 % og Haugesund nærmest med 2,8%. Årsberetning

9 2.2 Driftsregnskapet I tabell 2.3 vises sammensetningen av våre disponible inntektsrammer. Sum til disposisjon for rammeområdene øker med bare 19,3 mnok tilsvarende 1,1 %. Sum disponert på rammeom- rådene fremgår av tabell 2.4 og økte med 42 mnok tilsvarende 2,5 %. Dette gir da et regnskapsmessig merforbruk på 23,1 mnok. Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling skjema 1 A Tall i mnok Regnskap Just. budsj. Avvik Regnskap Skatt på inntekt og formue - 786,7-795,7-9,0-791,1 Ordinært rammetilskudd - 834,2-833,0 1,2-791,3 Skatt på eiendom - 72,1-72,0 0,1-76,8 Andre generelle statstilskudd - 52,0-52,5-0,5-88,2 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER , ,2-8, ,4 Renteinntekter og utbytte - 85,3-79,8 5,5-92,8 Rente-/finansutgifter 63,4 53,0-10,4 57,3 Avdrag på lån 67,5 66,0-1,5 62,9 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 45,6 39,2-6,4 27,4 Til ubundne avsetninger ,2 Til bundne avsetninger ,0 Bruk av tidligere års mindreforbruk - 12,8 Bruk av ubundne avsetninger - 44,0-44,0 0-40,4 NETTO AVSETNINGER - 44,0-44,0 0,0-35,9 Fordeling: Overført til investeringsregnskapet ,7 Til disp. for rammeområdene , ,9-14, ,1 Disp. på rammeområdene (fra skjema 1B) 1 766, ,9-8, ,1 MERFORBRUK 23,1 0,0-23,1 0,0 Brutto driftsresultat 127,1 107,8 19,3 71,0 Netto driftsresultat 70,5 47,8 22,7 4,4 8 Årsberetning 2014

10 Rammeområdene Tabell 2.4 viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg bak i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Regnskap Just. budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Formannskapet 121,6 128,2 6,6 128,8-5,6 Barn, unge og kultur 700,7 687,7-12,9 681,1 2,9 Helse og omsorg 751,3 756,7 5,4 729,7 3,0 Plan og kommunalteknikk 178,2 186,5 8,3 180,5-1,2 Kirker og trossamfunn 20,4 20,0-0,4 20,2 1,1 Ikke fordelte utg./inntekter -5,6-21,2-15,6-16,1-65,3 Sum alle områdene 1 766, ,9-8, ,1 2,5 Formannskapet Det er en forholdsvis sterk nedgang fra 2013 til Det skyldes dels endringer i aktivitet og ansvar bl.a. ved at overformynderiet ble overført til fylkesmannen og utgifter til stortingsvalget i Til sammen utgjør det ca. 2,5 mnok. Utgiftene til lærlinger og HMS-arbeid samt skoleskyss, var tilsammen over 3 mnok lavere i 2014 enn i På disse sistnevnte områdene er det også mindreforbruk i f.t. budsjett i Det er det også på Økonomiavdelingen bl.a. som følge av bedre resultat enn budsjettert for Kemneren i Grenland. Barn, unge og kultur Samlet for rammeområdet er det en vekst på 2,9 %. Barnevern, Saturnveien og tilskudd til private barnehager har sterkest vekst. Flere av skolene har reduksjon som følge av lavere elevtall. Størst negativt avvik i forhold til budsjett er det på Barnevern og tilskudd til private barnehager. Det er også flere av skolene som har noe større negative avvik enn vi har vært vant til. Utgiftene til gjesteelever er ansvarsplassert på Borge skole og der er det relativt sterk vekst og merforbruk i forhold til budsjett. Helse og omsorg Samlet har rammeområdet en vekst på 3 %, tilsvarende 21,8 mnok. Herav står NAV Porsgrunn alene for 15 mnok. Det er mindre negative avvik innenfor dette området enn det har vært de siste årene når en ser bort fra NAV og Borgehaven. To virksomheter med både positive avvik i forhold til budsjett og nominell nedgang fra 2013 er Legetjenester og miljørettet helsevern og Psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Avviket på legetjenester skyldes primært at tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp er inntektsført her. Plan og kommunalteknikk Samlet har rammeområdet en nedgang på 1,2 %. Nedgangen er størst på Eiendomsforvaltningen, godt hjulpet av reduserte strømpriser. Brannvesenet har i tråd med budsjett en relativt sterk vekst med hele 21 %, en konsekvens av de endrede samarbeidsordningene på Herøya. Mindreforbruk har alle virksomhetene på rammeområdet bortsett fra Renhold. Kommunalteknikks mindreforbruk gjelder i hovedsak selvkostområdene. Dette er dermed ikke overskudd som kan brukes til andre formål. Byutviklings positive avvik i forhold til budsjett skyldes primært høyere gebyrinntekter enn budsjettert. Kirker og trossamfunn Avvik her skyldes primært en sterkere økning i antall tilskuddsberettigede medlemmer i andre trossamfunn enn statskirken. Ikke-fordelte utgifter og inntekter Det som bidrar til avviket i forhold til budsjett her er pensjon. Her bokføres andel av pensjonsutgiftene utover det det som føres direkte på virksomhetene. I år med sentrale lønnsoppgjør fremkommer det gjerne et avvik som følge av høy reguleringspremie, som i Årlig pensjonskostnad er også økende som følge av økt premieavvik som nå amortiseres over syv år. Denne økningen er f.o.m fanget opp ved å øke pensjonsutgiften som føres direkte på virksomhetene. Årsberetning

11 2.3 Investeringsregnskapet Tabell 2.5 viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2014, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og påløpt kostnad i 2014 fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik er i hovedsak prosjekt med bevilgninger også i 2015 og avvik håndteres da i Det gjøres oppmerksom på at inndekking av merforbruk på Heistad skole og Ælvespeilet forutsettes håndtert særskilt, enten ved behandling av byggeregnskapene for disse prosjektene eller ved behandling av kommunens årsregnskap hvis byggeregnskapene da ikke er behandlet. I tråd med regnskapsforskriftene er merforbruket på disse to prosjektene i 2014 dekket inn ved redusert avsetning, jf. prosjekt 94 Omklassifisering anleggsobligasjoner på 20,8 mnok som er brukt til å dekke det nevnte merforbruket. Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr mnok. Prosjekt Justert Rest/ Tall i mnok Regnskap budsjett Overskr. (+/-) 94 Omklassifisering anleggsobligasjoner 148,2 169,0 20, Ny skole Heistad 24,1 4,1-20, Rehabilitering vann ÅBEV 24,0 20,6-3, Rehabilitering avløp ÅBEV 23,1 19,4-3,7 3729/-40 Sykehjemsutbygging 24,0 19,2-4, Ny idrettshall Heistad 21,1 21,3 0, Ny driftssentral KRA 14,0 12,8-1, Eiendomsforvaltning - utviklingstiltak ÅBEV 13,2 18,9 5, Tørrmo kapell - oppgradering 8,1 6,4-1, Ælvespeilet - nytt kulturhus 7, , Tiltak i forb. med vanndirektivet 7,5 5,9-1, Renovasjon - optisk sortering 7,2 16,0 8, Grønli skole - utvidelse 7,0 7,9 0, Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV 6,2 13,0 6, Brevik oppvekstsenter - 5,7 40,3 34, Div. vegutbedringer ÅBEV 4,7 5,0 0, Knarrdalstrand - oppgradering prosess 4,3 15,4 11, Stabiliseringstiltak i elva 3,5 3,5-0, Kjølnes stadion diverse oppgraderinger 3,5 2,9-0, Fornyelse av maskiner ÅBEV 3,1 3,1-0, Nye vannmålere/- soner 3,1 3,0-0, Klyvedammen rehabilitering 3,1 4,9 1, Ledningsnett Bamble - Bjørkøya 3,1 3,5 0, Oppr. elvefronten etter stabiliseringstiltak 2,9 5,0 2, Ny slam og sugebil 2,7 3,0 0, Kjøp av eiendom 2,5 4,9 2, Saturnveien - ny avlastningsbolig 2, , Boligfelt utbygging i kommunal regi 2,3 14,6 12,3 Tallene i tabellen over viser påløpt kostnad inkl mva. Mva-kompensasjon er en finansieringsinntekt som da ikke er hensyntatt og som reduserer avviket der slik kompensasjon er aktuell. 10 Årsberetning 2014

12 I tabell 2.6 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Reg. Oppr. Regnskap 2014 budsjett budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 266,8 224,0 390,5 327,9 Utlån og forskutteringer 45,8 40,3 48,1 142,0 Avdrag på lån 14,2 5,6 5,6 13,4 Avsetninger 161,7 5,0 174,0 8,5 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 488,5 274,9 618,2 491,7 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 183,2-196,3-289,9-193,0 Inntekter fra salg av anleggsmidler - 180,4-5,0-178,8-107,7 Tilskudd til investeringer - 49,2-36,4-66,0-58,5 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner - 19,3-5,6-5,6-17,1 Andre inntekter - 1, ,6 SUM EKSTERN FINANSIERING - 434,0-243,4-540,3-381,9 Overført fra driftsregnskapet - 1, ,5 Bruk av avsetninger - 53,0-31,6-77,9-75,3 SUM INTERN FINANSIERING - 54,5-31,6-77,9-109,8 SUM FINANSIERING - 488,5-274,9-618,1-491,7 Differansen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett skyldes særlig videreførte ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Dette vil bli behandlet som egen sak i april/mai. Det er dessuten en endring av bokføringsteknisk karakter knyttet til endret klassifisering av obligasjoner fra anlegg til omløpsmidler. I diagram 4 illustreres kommunens investeringsnivå over tid. Her vises regnskapstall for perioden , og tall fra årsbudsjett og økonomiplanen for Diagram 4: Investeringsnivået inv. i anleggsmidler i mnok. Vi har nå lagt bak oss en fire års periode med høyt nivå som følge av ikke minst Ælvespeilet, og investeringer i skoler og idrettshall på Heistad er starten på en ny fire-års periode med nye store investeringer. Det skal bygges ny skole i Brevik, ny svømmehall på Kjølnes og nye sykehjem, først på Vestsiden og deretter på Mule. Årsberetning

13 2.4 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler Tall i mnok Disposisjonsfond 201,8 220,5 190,4 140,6 Bundne driftsfond 33,8 33,0 36,4 37,3 Ubundne investeringsfond 542,1 467,5 401,4 509,8 Bundne investeringsfond 8,0 6,9 6,6 7,0 Sum 785,7 727,9 634,8 694,7 Nedgangen i disposisjonsfond er en konsekvens at av regnskapene både i 2013 og 2014 er til dels saldert ved bruk av disposisjonsfond. Økningen i ubundne investeringsfond skyldes den nevnte endrede klassifiseringen av våre plasseringer i anleggsobligasjoner. Tabell 2.8: Oversikt større fonds pr Tall i mnok Realverdifond * 76,9 87,2 91,6 83,5 Bufferfond finans * 21,6 35,1 35,1 35,1 Bufferfond Skagerak Energi utbytte * 20,0 30,0 13,0 0,0 Vedlikeholdsfond * 26,6 12,0 1,2 0,0 Campus Kjølnes * 76,0 75,4 64,5 42,1 Generelt disp. fond * 1,6 1,1 2,1 0,7 Virksomhetenes resultatfond * 8,7 8,6 7,9 7,8 Energifond * 2,6 1,8 1,8 2,1 Kapitalfond - langsiktig plassering 311,2 254,5 248,4 376,4 Ny skole Heistad 35,6 20,2 4,6 0,0 Nye sykehjemsplasser 65,7 60,9 57,3 36,4 Nytt kulturhus 44,6 28,6 0,1 0,1 Tomte- og boligfond 26,8 27,8 26,3 27,9 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 722,9 648,2 559,1 617,1 *) Disposisjonsfonds. 12 Årsberetning 2014

14 Finansforvaltningen Pr hadde vi en portefølje som i henhold til vårt finansreglement rapporteres todelt; langsiktige plasseringer og driftslikviditet. Disse forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2014 Tall i mnok Saldo Saldo Kjøp/Salg Avkastning Avkastning i mnok i % Lange midler Norske aksjer 48,6 43,3-5,4 0,1 0,1 Globale Aksjer 94,8 94,6-12,0 11,8 12,6 Eiendomsfond 41,3 43,7-7,7 5,3 12,9 Pengemarked Norge 56,0 42,3-14,9 1,3 2,3 Norske obligasjoner > 1 år. 119,8 107,2-20,0 7,3 6,3 Globale obligasjoner 108,7 109,9-6,3 7,6 7,0 Global høyrente 30,2 27,4-4,0 1,2 3,8 Norske anleggsobligasjoner 178,0 185,5 0,0 7,5 4,2 Sum lange midler 677,4 653,9-70,3 42,1 6,2 Driftslikviditet Bankinnskudd 218,0 139,0-85,4 6,4 2,5 Rentefond 69,2 0,0-70,5 1,3 1,9 Sum likvide midler 287,2 139,0-155,9 7,7 2,5 Samlet portefølje 964,6 792,9-226,2 49,8 5,0 I diagram 5 illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagram 5: Prosentvis akkumulert avkastning sammenlignet med akkumulert rente 3 mnd. NIBOR i perioden Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis lavt rentenivå. Meravkastningen i 2014 målt mot 3 mnd NIBOR på vår lange portefølje er, uten å hensynta effekten av de tidligere års meravkastning, alene på knapt 30 mnok. Årsberetning

15 Tabell 2.10: Likviditet Tall i MNOK Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Påløpte feriepenger Ubrukte lån Bundne fond Premieavvik pensjon = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1(*) 3,8 3,1 2,9 2,9 1) Likviditetsgrad 1 = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld og er et uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. I 2014 blir effekten av det svake resultatet og bruk av fonds motvirket av den nevnte endrede klassifiseringen vedr. anleggsobligasjoner. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 2.11: Lånegjeld i mnok fordelt på långiver Gjeld mnok Antall lån % av gjeld Husbanken 170,2 10 6,4 Kommunalbanken 1 555, ,0 Obligasjonsmarkedet 912,7 4 34,6 Sum lån 2 638, Kommunalbanken tilbyr et rentenivå som i stor grad er konkurransedyktig med det vi kan oppnå i obligasjonsmarkedet - sertifikat- og obligasjonslån. Diagram 6 viser netto lånegjeld pr innbygger. Netto lånegjeld her er opptatte lån korrigert for utlån som startlån, samt ubrukte lån. Den gjennomsnittlige lånerenten på samlet gjeldsportefølje pr var på 2,45 %, en nedgang på om lag 0,5 %-poeng i løpet av året. 14 Årsberetning 2013

16 Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2011 og 2014 Porsgrunn har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn Skien og snittet i Gr 13, men Porsgrunn har hatt klart lavere vekst i 2013 og Ett av våre langsiktige økonomiske mål et at netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal øke. Vi har da korrigert for lån opptatt til finansiering på selvkostområdene: vann, avløp og renovasjon. Det finnes ikke tall her som gjør at vi kan sammenligne oss med andre kommuner. Men beregninger av dette for henholdsvis 2013 og 2014 for Porsgrunn viser at låneopptak og andel avdrag relatert til VAR-områdene tilsvarer netto vel 50 mnok. Dette utgjør kroner pr innbygger mens økningen vist i diagrammet over er kroner pr. innbygger. Netto lånegjeld, definert slik for Porsgrunn, viser da en liten nedgang målt pr innbygger fra 2013 til Oppsummering utsiktene framover Det relativt svake driftsresultatet for 2014 kan i liten grad forklares med engangsutgifter eller inntektstap av midlertidig karakter. Det meste av avvikene i driften, eksempelvis det økte utgiftsnivået på NAV, vil ikke kunne reverseres på kort sikt. Dette var også utgangspunktet for at det ble vedtatt at eiendomsskatten økes i 2015 med 40 mnok. Sammen med andre tiltak bidrar dette til at budsjettert netto driftsresultat for 2015 er på 13 mnok. Dette er en forbedring på over 55 mnok i f.t. regnskapsresultatet for Som det fremgår av kap 4 i denne årsmeldingen er det et gjennomgående trekk at sammenlignet med Gr 13-kommunene er de fleste tjenesteområdene preget av relativt høyt nivå både på kvalitet og dekningsgrad på tjenestene, men det gjelder også utgiftsnivået. Dette er en klar indikasjon på at det er nødvendig med et sterkere fokus på tiltak for å få mer ut av pengene. På bakgrunn av dette har rådmannen tatt initiativ til en prosess, støttet av formannskapet, som har som siktemål å få til en sunnere budsjettbalanse, både på kort og lang sikt. En ikke uvesentlig usikker faktor for Porsgrunn kommune, med betydning for både inntekter og utgifter, er knyttet til befolkningsutviklingen. På kort sikt er arbeidsledigheten en utfordring, men på lenger sikt kan det gis gode grunner for at Porsgrunn har et vekstpotensiale som det er viktig å utnytte. Årsberetning

17 «Kommunikasjon» av Solveyg W. Schaffer Storgata ved Rådhusplassen. 16 Årsberetning 2014

18 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene. 3.1 Likestilling og mangfold Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering. Blant disse er: Personalreglement Etiske retningslinjer Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverdsperspektiv. Dette betyr at: Vi vil tilstrebe like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Årsberetning

19 3.2 Status Tabell 3.1 Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn: Tallene som brukes i redegjørelsen er innhentet fra KS, og er basert på PAI-registeret. Tall i dette registret oppdateres 1. desember hvert år. Porsgrunn kommune har hatt utfordringer med å rapportere riktige på antall årsverk via vårt tidligere lønns- og personal-system. 1. desember 2014 er første gang vi rapporterer i nytt system. Det ville derfor gitt et noe skjevt bilde av utviklingen dersom vi hadde tatt med tall for 2012 og 2013 fra det gamle systemet og tall for 2014 hentet fra det nye. Vi velger derfor kun å rapportere tall for 2014 i denne årsberetningen Stillings-% Kjønn Antall ansatte % Kvinner og menn 127 5,1 0 24,99 % Kvinner 101 5,1 Menn 26 5,1 Kvinner og menn 196 7, ,99 % Kvinner 173 8,8 Menn 23 4,5 Kvinner og menn , ,99 % Kvinner ,7 Menn 42 8,3 Kvinner og menn , ,99 % Kvinner ,6 Menn 24 4,7 Kvinner og menn 1,133 45,8 100 % Kvinner ,7 Menn ,3 *Samlet antall ansatt er høyere i tabell 3.1 og 3.4 enn i tabell 3.2. Det er fordi man i tabell 3.1 og tabell 3.4 ikke får skilt ut personer på godtgjøring for omsorgslønn, introduksjonsstønad o.l. da de ligger inne i systemet med en stillingsbrøk. I tillegg kan personer med flere små stillingsstørrelser ha blitt telt flere ganger Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Tallene har holdt seg ganske stabile de siste årene, på tross av prosjekter for å redusere uønsket deltid., men dette er nå blitt en stor del av kommunens arbeidsgiverpolitikk, og tas hånd om i omstillingsutvalget. Tabell 3.2 Kjønnsfordeling på stillingskategorier fordelt på ulike tjenesteområder andel personer/prosent Se merknad ovenfor. Sektor 2014 Kvinner Menn K. i % M. i % Sentraladministrasjonen Oppvekst Barnehager Grunnskole Helse/sosial Hj.hjelp/-sykepleie Kultur Teknisk sektor I alt Barnehage og hjemmehjelp/sykepleie er de to stedene med færrest menn. Ny handlingsplan for Likestilling og mangfold har tiltak for å forsøke å gjøre noe med denne fordelingen. 18 Årsberetning 2014

20 Tabell 3.3 Sykefravær i prosent av netto dagsverk etter varighet, kvartal, kjønn og arbeidstakergruppe 4. kvartal kvartal 2011: 4. kvartal kvartal 2012: 4. kvartal kvartal 2013: 4. kvartal kvartal 2014: 4. kvartal kvartal 2011: 4. kvartal kvartal 2012: 4. kvartal kvartal 2013: 4. kvartal kvartal 2014: 4. kvartal kvartal 2011: 4. kvartal kvartal 2012: 4. kvartal kvartal 2013: 4. kvartal kvartal 2014: 4. kvartal kvartal 2011: 4. kvartal kvartal 2012: 4. kvartal kvartal 2013: 4. kvartal kvartal 2014: Syke Over 40 fravær fraværs- fraværs- fraværs- fraværsi alt dager dager dager dager I alt 9,5 1,2 1,0 1,7 5,5 Menn 5,1 1,0 0,8 1,1 2,3 Kvinner 10,7 1,3 1,1 1,9 6,4 I alt 9,3 1,2 1,0 1,9 5,1 Menn 10,2 1,3 1,1 2,2 5,6 Kvinner 6,4 1,0 0,7 1,2 3,6 I alt 8,6 1,2 0, 9 1,8 4,7 Menn 4,9 1,0 0,7 1,0 2,2 Kvinner 9,7 1,3 1,0 2,0 5,5 I alt 9,2 1,1 0,9 2,2 5,0 Menn 5,6 0,9 0,8 1, 6 2,3 Kvinner 10,3 1,1 1,0 2,4 5,9 Undervisn. 8,2 1,4 0,8 1,2 4,8 Menn 7,3 1,1 0,7 1,2 4,3 Kvinner 8,1 1,1 1,0 1,5 4,5 Undervisn. 8,2 1,2 0,7 1,5 4,9 Menn 8,8 1,5 0,9 1,4 5,0 Kvinner 6,6 1,3 0,3 0,7 4,3 Undervisn. 7,2 1,2 0,8 1,3 3,9 Menn 3,8 1,1 0,6 0,6 1,6 Kvinner 8,3 1,2 0,9 1,5 4,7 Undervisn. 7,1 1,0 0,7 1,3 4,1 Menn 4,1 0,9 0,5 0,6 2,2 Kvinner 8,0 1,0 0,8 1,5 4,7 Turnus 11,8 1,4 1,2 2,2 7,1 Menn 5,5 1,4 1,2 1,1 1,7 Kvinner 12,6 1,4 1,2 2,3 7,7 Turnus 11,0 1,4 1,4 2,7 5,5 Menn 11,5 1,4 1,4 2,8 5,9 Kvinner 6,3 1,4 1,2 1,8 1,9 Turnus 9,8 1,4 1,0 2,1 5,4 Menn 7,3 1,5 1,1 2,7 3,1 Kvinner 10,1 1,3 1,0 2,2 5,6 Turnus 11,0 1,2 1,1 2,7 6,0 Menn 7,6 1,3 1,2 2,2 3,0 Kvinner 11,4 1,2 1,2 2,8 6,4 Annet 8,5 1,1 1,0 1,6 4,7 Menn 5,4 0,8 0,8 1,0 2,7 Kvinner 9,8 1,3 1,1 1,8 5,5 Annet 8,7 1,1 0,9 1,7 4,9 Menn 9,7 1,2 1,0 2,0 5,6 Kvinner 6,4 0,8 0,7 1,2 3,7 Annet 6,5 1,0 0,8 1,8 2,9 Menn 5,9 0,9 1,0 1,5 2,5 Kvinner 6,9 1,1 0,6 2,1 3,2 Annet 10,1 0,9 0,8 3,0 5,4 Menn 8,9 0,9 0,7 2,9 4,4 Kvinner 10,9 0,9 0,8 3,1 6,1 Tabellen viser at sykefraværet totalt sett har økt fra 8,6 % i 2013 til 9,2 % i 2014, men vi ligger likevel lavere i sykefravær enn i 2011 og Sykefraværet totalt hos gruppen Annet har økt med 3,6 % fra Menn under Annet har en økning med nesten 2,98 % i sykefraværet i 2014 sammenlignet med 2013 og kvinner i samme kategori en økning med 3.9 % i samme tidsperiode. Årsberetning

21 Tabell 3.4 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Porsgrunn kommune. Tall pr og basert på Pai-registeret. Kjønn Måneds- Endring Endring Grunnfor- i måneds- i grunn- Ansatte Årsverk lønn tjeneste fortjeneste fortjeneste Endring i årsverk Kvinner og menn ,3% 4,5% ,6% Kvinner ,1 % 4,3 % ,5 % Menn ,2 % 5,0 % ,1 % Tabell 3.5 Lønnsforhold justert for ulike faktorer. Fastlønte hovedstillinger i Porsgrunn kommune Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners Justert for: månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i månedsfortj. grunnlønn i i % av menns % av menns i % av menns % av menns i % av menns % av menns Alder Arbeidstakergruppe Stillingskode Utdanning Tabellen viser gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall pr de siste 3 år. 3.3 Iverksatte tiltak i Handlingsplan for likestilling og mangfold Høsten 2014 ble det nedsatt en partssammensatt gruppe bestående av tillitsvalgt fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NSF, hovedverneombudet og en rådgiver fra PoU. Oppdraget til gruppen var å følge opp følgende tiltak i Handlingsplan for likestilling og mangfold: Tiltak 6.2.1: Presisering av begrepet innvandrer Det finnes ulike måter å kategorisere og definere personer med ikke-norsk bakgrunn. I offentlig statistikk er definisjonen av en innvandrer en person som er født i utlandet og har utenlandsfødte foreldre. Tiltak 6.2.2: var å foreta en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mange ansatte i kommunen som selv mener å komme inn under kategorien innvandrer. Underveis i prosessen fikk kommunen informasjon om at det er mulig å etterspørre tall fra SSB og det ble derfor ikke satt i gang en slik kartlegging. For fremtidige rapporteringer vil vi hente tall fra SSB for å få oversikt over antall ansatte med innvandrerbakgrunn. Siste oppdaterte tall fra SSB er pr. november Tallene fra SSB viser at Porsgrunn kommune som arbeidsgiver er representert med innvandrere tett opp til tverrsnittet i kommunen. Antall innvandrere i % av innbyggere er 11%, antall ansatte innvandrere i % av alle ansatte er i flg SSB 10,6% Prosjekt fra ufaglært til faglært Videreføring av prosjektet som startet i 2013 med oppfølging av arbeidstakere som var i prosjektet. Pr er det 13 arbeidstakere fra prosjektet som har oppnådd fagbrev. 4 har bestått som helsefagarbeidere og 9 har bestått som barne- og ungdomsarbeider. Av de 13 er det 6 med innvandrerbakgrunn Mangfold og likestilling som tema på ledersamling 2014 Den årlige to-dagers virksomhetsledersamlingen ved årets slutt hadde i 2014 arbeidsgiverstrategi og mangfold og inkludering som tema. På denne samlingen var rådmann i Drammen invitert for å holde et innlegg. Videre ble det holdt 20 Årsberetning 2014

22 innlegg fra en kommunalsjef og to virksomhetsledere. Innleggene beskrev dagens situasjon/status i Porsgrunn i forhold til mangfold og inkludering og den utfordringen det vil bli i fremtidens samfunn. Hvor bør Porsgrunn kommune være i år ? Innvandrere og flykninger skal føle seg godt inkludert i Porsgrunn kommune. Arbeidsledighet blant innvandrere og flykninger lik befolkningen. Andel ansatte i kommunen med innvandringsbakgrunn= befolkningen. Det er ingen radikaliserte ungdommer som reiser til utlandet Eldre innvandrere skal føle at de får en verdig alderdom og omsorg. 3.4 Om arbeidet med å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen I løpet av de siste årene har det blitt et økende fokus på behovet for å arbeide systematisk for å forebygge korrupsjon og korrupsjonslignende tilstander. Et av tiltakene, som ikke minst er etablert med dette utgangspunktet, er kommunens varslingsplakat. Det har også i 2014 vært fokusert på dette virkemiddelet som en mulighet for å melde fra om kritikkverdige forhold. Det er for øvrig i løpet av 2014 igangsatt plan-legging av flere tiltak mer direkte rettet mot forebygging av korrupsjon, tiltak som settes ut i livet i I 2009 ble det vedtatt etiske retningslinjer for Porsgrunn kommune der det angis følgende som utgangspunkt ang. forventingene til kommunens ansatte: Det er et grunnleggende prinsipp for Porsgrunn kommune at virksomheten skal baseres på høy etisk standard. Bare på dette grunnlag kan kommunen opprettholde og styrke det gode omdømme som er nødvendig for dens omfattende aktiviteter. Alle ansatte skal overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette omfatter både regler som følger av norsk lovgivning, reglementer som er utarbeidet for kommunens egen drift og av allment godtatte etiske normer. Ingen ansatte i Porsgrunn kommune har myndighet til å gi noen ordre eller instruks eller selv handle på en slik måte som kan medføre krenkelse av dette prinsippet. Alle ansatte i Porsgrunn kommune skal tilstrebe troverdighet og tillit i det vi gjør og sier, internt og eksternt. Kommunen har valgt meroffentlighet og åpen kommunikasjon. Dette krever et bevisst forhold til etikk hos den enkelte medarbeider og i kommunen som organisasjon. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for Porsgrunn kommune, skal være korrekt, pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering. Reglementet gjennomgås som et av de obligatoriske temaer ved lederopplæring i forbindelse med nyansettelser. I perioden har det vært jobbet jevnlig med temaet etiske dilemmaer i alle virksomheter. Dette for å skape økt bevissthet blant alle ansatte. Porsgrunn var relativt tidlig ute m.h.t. etiske krav til finansforvaltningen. Siden 2002 har vi hatt et regelverk på dette området som skal sikre at vi ikke har plasseringer i virksomheter som kan skade kommunens omdømme. Vi har følgende retningslinjer vedr etikk i vårt finansreglement: Porsgrunn kommune ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling med fokus på miljø, etikk og sosiale forhold. Porsgrunn kommune skal forbindes med høy etisk standard. Porsgrunn kommune ønsker å unngå transaksjoner og handlinger som innebærer en risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og miljøødeleggelser. Porsgrunn kommunes midler skal ikke investeres direkte i selskaper eller virksomhet som kan skade kommunens omdømme. Indirekte investeringer i slike virksomheter skal også søkes unngått i den grad det er praktisk gjennomførbart. Etiske hensyn skal implementeres ved at alle eksponeringer løpende overvåkes. Fortrinnsvis skjer dette ved å investere i fond som allerede er etisk screenet. Det er et krav til forvalter at den enten har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI), ekskluderer foretak på eksklusjonslisten til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland eller eventuelt har tilsvarende interne vurderinger. Det er særlig plasseringer i utenlandske aksjer/aksjefond som innebærer utfordringer m.h.t. oppfølging for å sikre at disse kriteriene følges. F.o.m har våre plasseringer i globale aksjer vært utelukkende i fond som er etisk screenet og hos forvaltere som tilfredsstiller kravene i vårt reglement. Porsgrunn kommune deltar sammen med øvrige kommuner i regionen i Grenlandskommunenes Innkjøpssamarbeid(GKI). Regelverket på dette området, lov og forskrifter om offentlige anskaffelser og vårt eget reglement i GKI-kommunene, har som et av flere siktemål å sikre at anskaffelser foregår etisk forsvarlig. GKI har hatt flere kurs og infotiltak for deltakerne i samarbeidet hvor dette temaet har vært sentralt. For GKI er også etisk handel et satsningsområde som det jobbes særskilt med. Årsberetning

23 «Sjøfarenes hus» av Lars Widenfalk Rådhusplassen. 22 Årsberetning 2014

24 4. Status på rammeområdene 4.1 Formannskapet Antall årsverk*: Samlet for rammeområdet Sykefravær (%): For rammeområdet 7,4% 7,0% Antall årsverk er hentet fra virksomhetenes årsrapporter. Kommentarer til endring i antall årsverk og sykefravær Antall årsverk innenfor rammeområdet viser en samlet nedgang fra 2013 til 2014 på 8 årsverk. Den viktigste forklaringen på dette er etableringen av Kemneren i Genland med kontorlokalisering i Skien Administrasjon Tjensteområdet omfatter følgende avdelinger og virksomheter Rådmannens ledergruppe, Personal- og organisasjonsutvikling, IKT-avdelingen, Økonomiavdelingen og Service- og administrasjonsavdelingen Nøkkeltall Gruppe 13 = Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjon Kommentarer til nøkkeltallene Tallene viser at Porsgrunn ligger på et relativt stabilt lavere nivå enn sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter til administrasjon. Årsberetning