Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn"

Transkript

1 Årsberetning 2013 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Side 2. Resultater og økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen i Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene framover Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet med forebyggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen Status på rammeområdene Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder HMS-arbeid «Reduksjon av sykefravær» og «fjerning av uønska delti» Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Samhandlingsreformen Folkehelseprogrammet Politiråd og SLT Internasjonalt vennskapssamarbeid Oppfølging av studentmeldinga Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet Politisk organisering Administrativ organisering kommunenivå Administrativ organisering virksomhetsnivå 70

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2013 Kommunens økonomi Kommunens økonomi ble forverret i For 2013 var det et bokført merforbruk på 7,5 mill NOK, mot et tilsvarende mindreforbruk på 12,8 mill NOK i Når regnskapet likevel ble avsluttet i balanse skyldes dette at budsjetterte avsetninger på 7,5 mill NOK måtte strykes. Det er tre hovedårsaker til merforbruket: Flere virksomheter enn vanlig hadde til dels betydelige budsjettoverskridelser. Skatteinngang og rammetilskudd ble sterkt påvirket av lav befolkningsvekst. Utbyttet fra Skagerak Energi AS ble kraftig redusert. Kommunens drift ble allikevel forbedret med ca. 25 mill NOK i 2013 sammenlignet med Utfordringen fremover blir å fortsette og forsterke denne trenden. Selv om driften er forbedret, er det fortsatt slik at kommunen bruker mellom 60 og 70 mill NOK mer på drift enn det er driftsinntekter til. Det er bystyrets uttalte målsetting at det skal være balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter innen utløpet av inneværende handlingsplanperiode. Med utsikter til ytterligere reduksjon i utbyttet fra Skagerak Energi AS og fortsatt lav befolkningsvekst er dette krevende. Avkastningen på kommunens verdipapirportefølje var svært god i om enn ikke fullt så god som i 2012, som var «all time high». Omdisponering av plasserte midler til investeringer i kommunale formålsbygg var relativt beskjeden i Kommunens gjeld, målt i netto gjeld pr. innbygger var på omtrent samme nivå ved utgangen av 2013 som ved utgangen av Dette er positivt. Utgiftene til politisk og administrativ styring i Porsgrunn er fortsatt blant de laveste i landet. Befolkningsutvikling og arbeidsliv Porsgrunn har fortsatt svak befolkningsutvikling. Befolkningsveksten i Porsgrunn var i ,35 %. Dette er mye lavere enn landsgjennomsnittet som er 1,14 %, som for øvrig er det nivået bystyret har satt som mål i inneværende handlingsplanperiode. Det antas at den svake befolkningsveksten skyldes regionale forhold, men ikke minst også lokale forhold i Porsgrunn. En ikke ubetydelig del av de som ble arbeidsledige etter de store omstillingene i industrien i har fått seg arbeid andre steder og flyttet dit. I tillegg har boligbyggingen i Porsgrunn vært moderat i de senere år. Arbeidsledigheten både i Porsgrunn og Telemark har vist en svært gledelig utvikling, og i Porsgrunn ligger den nå på 3,6 % av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten hos oss gikk betydelig ned i 2013 i motsetning til i landet for øvrig og nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Det har den ikke vært på svært lenge. Porsgrunn er blant de kommunene i Telemark som har høyest skattbar inntekt pr. innbygger. Dette medførte god skatteinngang, men på grunn av den svært lave befolkningsveksten og forholdet mellom skatteinngangen i Porsgrunn og skatteinngangen i resten av landet, ble skatteinngangen, og ikke minst rammetilskuddet fra staten, betydelig lavere enn budsjettert. De kommunale basistjenestene Kommunens primæroppgaver er å gi god pleie og omsorg til eldre og andre som har en mer krevende livssituasjon enn gjennomsnittet, å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge, og å sørge for og vedlikeholde basis infrastruktur som vei, vann og kloakk. De gode resultatene i bruker- og pårørendeundersøkelsene innenfor pleie og omsorg ble bekreftet også i Utfordringene knyttet til samhandlingsreformen har også vært store i Reformen er kraftig underfinansiert, men gjennom iherdig arbeid med tilpasninger av det kommunale tjenesteapparatet har det lykkes å etablere et beredskaps- og driftsnivå som i økonomisk forstand er tilfredsstillende. Reformen har imidlertid medført til dels store utfordringer hos de som - eksempelvis innenfor hjemmetjenester og institusjonspleien - faktisk skal sørge for at innleggelse på sykehus skal skje senere og mindre hyppig enn før, og skal ta imot pasienter fra sykehuset tidligere enn før. Det er en kraftig oppfordring til at kommunene må legge om tjenesteproduksjonen til mer forebygging og mindre reparasjon. Dette er en strategi som er relevant for hele befolkningens livsløp - fra vugge til grav. Tanken om å legge forholdene til rette for at folk ikke blir syke og beholder god helse så lenge som mulig er utvilsomt logisk og riktig. Dette må derfor være sentralt i all tjenesteproduksjon i kommunen. Utfordringene er knyttet til at en slik omlegging krever tid og ressurser - noe det er lite av i forhold til de forventninger befolkningen rettmessig bør få tilfredsstilt i den hverdagslige tjenesteproduksjonen. Det er krevende å skape handlingsrom for nye former for tjenesteproduksjon ved å gjøre mindre av det man har vært vant til å gjøre, eller gjøre ting på en annen måte enn før. Folkehelseinstituttet hat utviklet gode metoder for å måle helsetilstanden i befolkningen. Porsgrunn er moderat plassert i forhold til mange andre kommuner på disse målingene, men bevegelsene i 2013 har gått i positiv retning. Planen «Klart vi kan» er retningsgivende for arbeidet med barn og unge i Porsgrunn. I 2013 har Porsgrunn nærmet seg gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder 2 Årsberetning 2013

4 ressursbruk til barn og unge. Fortsatt ligger imidlertid ressursbruken i Porsgrunn klart over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Porsgrunn har eksempelvis klart høyere barnehagedekning og høyere voksentetthet i skolen enn i sammenligningskommunene. Bystyret har tatt tak i dette og det arbeides nå intenst for å nå et tilfredsstillende nivå på ressursbruken på disse områder. Resultatene på nasjonale prøver viser fremgang fra 2012 til dog noe varierende. På den kanskje mest anerkjente indikatoren på kvalitet i grunnskolen - Grunnskolepoeng - viser utviklingen fra 2012 til 2013 i Porsgrunn en kraftig fremgang. Dette, sammen med gode resultater på elev- og foreldreundersøkelser, viser at kvaliteten på det arbeid som gjøres for barn og unge i Porsgrunn absolutt er tilfredsstillende sammenlignet med det som foregår i landet for øvrig. I 2013 har det pågått et stort arbeid med å rehabilitere og modernisere renseanlegget på Knarrdalsstrand. Dette er etter hvert blitt et topp moderne anlegg og en svært viktig bidragsyter til vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Drikkevannet i Porsgrunn ble i 2013 kåret til Norges beste. For øvrig foregår det til stadighet et omfattende arbeid med vedlikehold av veier, gater, plasser, parker, grøntanlegg og friområder. Dette er virksomhet som er lett synlig, og derfor også eksponert for mange synspunkter både på hva man gjør og ikke gjør, hvordan man gjør det, hvor fort det går osv. Spesielt i sentrumsnære områder kan dette by på ekstra utfordringer. Spesielt merkbart var dette under arbeidet med opprusting av nordre del av Storgata i Porsgrunn sentrum i Nærings- og kulturliv Utviklingen i 2013 viser at næringslivet i Porsgrunn synes å ha kommet igjennom de store omstillingene fra årene forut. Det er eksempelvis nå langt flere arbeidsplasser på PP enn det har vært på flere tiår. Det er etablert betydelig ny aktivitet på Herøya, bl.a. gjennom store investeringer i Yara og RHI og gjennom etableringen av Agility Group i Herøya Næringspark. Også en rekke mindre aktører med spennende framtidsutsikter har etablert seg på kommunens næringsarealer. Kommunen hadde forhåpninger om å kunne starte utfylling av nye næringsarealer i Gunneklevfjorden i 2013, men dette må av ulike grunner vente til nye muligheter måtte oppstå for egnede fyllmasser. fremst massiv innsats fra mange frivillige - både enkeltpersoner og lag og foreninger. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2013, mens arealdelen i samfunnsplanen vil bli vedtatt i For øvrig har mye av aktiviteten innen plan- og byutvikling vært konsentrert om arbeidet med «Bypakke Grenland», Areal- og Transportplan for Grenland, og ikke minst arbeidet med fremføring av ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn og planene for ny firefelts E-18 over Eidangerhalvøya. Dette arbeidet er svært ressurskrevende og berører mange interesser på godt og vondt. Vi må ha som en klar ambisjon at en ferdigstillelse av de prosjektene som disse planene omfatter vil gi Porsgrunn en kraftig forbedret konkurransekraft og attraksjonsverdi - både hva gjelder næringsliv og bosetting. Organisasjon Det er en god leveregel å erkjenne at det er forandringsevne som skaper trygghet. Det motsatte - stillstand - er utrygt og kan bli farlig. Det gjelder både for enkeltindividet og for samfunnet. Porsgrunn kommune er en stor organisasjon. Evnen til nyorientering og endring og anerkjennelsen av at alle har et ansvar for å samhandle og løfte i flokk er selvsagt utfordrende i store og komplekse organisasjoner. Ikke minst gjelder dette for en kommune, som jo leverer tjenester over et bredt spekter og tjenester som er innbyrdes svært forskjelligartede. Det er derfor viktig å være i besittelse av gode verktøy for samarbeid og samhandling. Det gjelder ikke minst mellom kommunens drøyt 60 forskjellige virksomheter og mellom kommunens politiske og administrative ledelse og de ansattes organisasjoner. Medarbeiderundersøkelser viser over tid at det er en sterk bedriftskultur og en sterk fellesskapsfølelse i kommuneorganisasjonen. Dette er konkurransefortrinn for enhver organisasjon som det er viktig å vedlikeholde. Kravene til endringer i samfunnet rundt oss blir ikke mindre intense. Kommunen må ha vilje og evne til å tilpasse seg det. I Brevik synes Norcem å ha tatt strategiske valg som både sikrer eksisterende og bærer bud om ny aktivitet i uoverskuelig framtid. Skipsbyggingsaktiviteten hos Vard ser også ut til å være i svært så god gjenge. På kulturområdet er nok åpningen av kulturhuset Ælvespeilet det store høydepunktet i Utviklingen i antall besøkende etter åpningen har overgått de flestes forventninger og dette ser ut til å fortsette inn i Porsgrunn har ellers et svært så aktivt idretts- og kulturliv. Dette skyldes selvsagt først og Porsgrunn 31. mars 2014 Per Wold, rådmann Årsberetning

5 4 Årsberetning 2013

6 2. Økonomisk analyse 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2013 Kommunens driftsregnskap for 2013 er avsluttet i balanse etter strykning av budsjetterte avsetninger. Dette innebærer et resultat som er 7,5 mnok svakere enn budsjettert. I tabellen nedenfor vises noen hovedpunkt vedr avvik i forhold til budsjettet for Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett Tall i mnok Avvik Rammeområdene - samlet merforbruk - 5,1 Netto skatt/inntektsutjevning - 3,4 Momskompensasjn m.v. - 2,8 Netto finans 3,8 Sum netto avvik - 7,5 På rammeområdene er det et negativt avvik på 5,1 mnok. Med et par unntaksår har rammeområdene siden 2005 hatt mindreforbruk i f.t. budsjett. I 2013 er det særlig innenfor kommunalsjefområdet helse og velferd at det er høye nega- tive avvik og dette avviket er også høyere enn det som ble rapportert i løpet av året. Barnevern, Borgehaven og NAV har et samlet avvik på over 8 mnok. Sum inntekt fra skatt og rammetilskudd ble 3,4 mnok lavere enn justert budsjett. Så sent som i andre tertialrapport ble det rapportert om et forventet positivt avvik på årsbasis. Det er lavere skattevekst enn forventet på landsbasis på slutten av året som resulterte i dette avviket mot budsjett. Avviket på momskompensasjon fra investeringer skyldes et lavere nivå på kompensasjonsberettigede investeringer enn budsjettert. Avviket på netto finans gjelder primært at avkastningen på våre plasseringer ble bedre enn justert budsjett, men samtidig er bokførte rente- og avdragsutgifter også noe høyere enn budsjettert. I diagrammet nedenfor illustreres resultatutviklingen for kommunen de siste åtte årene og viser dessuten budsjettert resultat for Diagram 1: Resultatutvikling i mnok Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter, -inntekter og avsetninger, og er uttrykk for forholdet mellom løpende driftsutgifter og - inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra 2006 til Det var en klar forbedring fra 2008 til 2009 og deretter små variasjoner men en klar svekkelse fra 2013 til Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i brutto resultat fra 2005, og som ikke har direkte med det vi tenker på som klart driftsrelaterte forhold. Ett av disse er momskompensasjon fra investeringer. Den varierte fra 59 mnok i 2005 til 23 mnok i 2010, økte så til 60.7 mnok i 2012 og ned igjen til 39.3 i Det er en inntekt som er ute av driftsbudsjettet f.o.m og er dermed sterkt medvirkende til svekkelsen i brutto resultat fra 2013 til I diagrammet nedenfor er brutto driftsresultat korrigert for momskompensasjon fra investeringer. Denne korrigeringen bidrar til svekket resultat med varierende effekt som følge av variasjonene i denne inntektsposten. Her er det vist korrigert resultat både for Porsgrunn og for Gruppe 13-kommunene (de mellomstore kommunene). Årsberetning

7 Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene Porsgrunn Gruppe 13 Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutvikling. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr13-kommunene. Det har latt seg forsvare rent økonomisk fordi vi også har høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Porsgrunn hadde i perioden ikke den samme entydige positive utviklingen som Gr13-kommunene. Noe av dette kan forklares med at driftsbalansen i Porsgrunn har blitt svekket mer enn i et gjennomsnittsår, med til dels betydelige engangsutgifter i Det gjelder rideleirsaken med 14.7 mnok, tilskudd til Sjøfartsmuseet med 13.5 mnok, billighetserstatning til barnevernsbarn med 14 mnok, lønnsperiodiseringen på 13.8 mnok i 2012 og en to-årig særskilt satsing på vedlikehold av bygg. Diagrammet viser for Porsgrunn en positiv utvikling fra 2012 til Korrigert også for slike nevnte særskilte forhold er det en forbedring av den løpende driftsbalansen på om lag 25 mnok i Diagrammet illustrerer for øvrig at gevinsten som følge av de gjennomførte forbedringsmål og innsparingstiltakene før 2013, i stor grad ble brukt til nye tiltak og økt aktivitet og dels til å kompensere for svakere skatteinntektsvekst enn snittet i Gr13-kommunene. Men det er i 2013 en klar forbedring av resultatet i motsetning til snittet i Gr13-kommunen, og det budsjetterte resultatet for 2014 vil gi en ytterligere forbedring. Men det er et stykke igjen til nivået i Gr13, og det er der vi bør være hvis vi ikke skal være avhengig av finansinntekter til dekking av løpende driftsutgifter. Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Det illustreres i diagram 1 at det er svingningene i netto finans, som bidrar til de store svingningene i netto driftsresultat. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2010 til 2013 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter Mill. kr Endring Utbytte Skagerak 20,8 86,2 74,2 28,0-46,2 Finansforvaltning avkastning 69,0 32,1 79,2 59,5-19,7 Renteinntekter forøvrig 9,6 18,1 4,5 5,9 1,4 A Sum finansinntekter 99,4 136,4 157,9 93,4-64,5 Renteutgifter 65,3 78,1 69,3 69,6 0,3 Avdragsutgifter 51, ,9 5,9 B Sum finansutgifter 116,8 133,1 126,3 132,5 6,2 Netto finans (A B) - 17,4 3,3 31,6-39,1-70,7 Finansinntektene samlet i 2013 er 64,5 mnok lavere enn i Herav er utbyttet fra Skagerak Energi 46.2 mnok lavere, mens avkastningen på våre finansplasseringer var knapt 20 mnok lavere i 2013 enn i Årsberetning 2013

8 Finansutgiftene varierer mindre enn finansinntektene, men tendensen er en svak økning. Økningen fra 2012 til 2013 er på 6,2 mill. kroner. Disse tre faktorene: utbytte fra Skagerak Energi, finansavkastning/øvrige finansinntekter og finansutgifter, ga en netto finansutgift i 2013 på 39,1 mnok. Endringen i forhold til 2012 er på 70,7 mnok, noe som primært følger av lavere finansinntekter i Det er på inntektssiden vi har svingningene over tid. I perioden er det betydelig større variasjon i utbyttet fra Skagerak Energi enn i avkastningen på våre plasserte midler. Diagrammet nedenfor illustrerer hvordan nivået på netto driftsresultat i Porsgrunn er, sammenlignet med noen av våre naboer og gjennomsnittet i Gr13. I diagrammet vises netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i perioden I diagrammet vises netto driftsresultat målt i prosent av brutto driftsinntekt i perioden Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Porsgrunn Skien Sandefjord Gruppe 13 Diagrammet viser at utviklingen i disse kommunene i perioden i stor grad følger de samme svingningene. I 2006 fikk alle landets kommuner en resultatforbedring som følge av den rød-grønne regjeringen. I 2008 fikk også kommunene en betydelig nedtur som følge av finanskrisen og sterkest for de som hadde mest midler plassert. I 2009 fikk alle kommuner en resultatforbedring bl.a. som følge av regjeringens krisepakke. Porsgrunn hadde i 2009 en sterkere resultatforbedring enn de øvrige kommunene vist her. Det kan tilskrives både innsparingstiltak og bedret finansresultat. I 2010 var det en svekkelse i resultatene for alle kommunene. I 2011 er det en resultatforbedring både for Porsgrunn og Skien. Skien har også en positiv utvikling videre i 2012 og De siste årene skiller Sandefjord seg ut med høyt resultatnivå, ikke minst som følge av forbedret driftsbalanse og dermed også høyere brutto driftsresultat. Sandefjord skiller seg også ut med lav lånegjeld, men samtidig høye finansinntekter. Porsgrunn avviker fra de øvrige med et svekket resultat i 2013 og som vist over er lavere finansinntekter og lavere mva-kompensasjon fra investeringer sterkt medvirkende til endringen fra Og for første gang siden 2008 har Porsgrunn et negativt netto driftsresultat (på -0,2 %). Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av brutto driftsinntekter. Et netto driftsresultat i 2013 for Porsgrunn, - gitt nivået på netto finans slik det ble, ville krevd en forbedring av driftsbalansen, - brutto driftsresultat, med om lag 70 mnok. Årsberetning

9 2.2 Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i 2013 I budsjettopplegget for 2013 lå det innbakt et gjennomgående forbedringsmål på alle rammeområdene med 1,3 % av netto budsjettramme tilsvarende 18 mnok. I tillegg til dette lå det inne innsparingsmål på 10 mnok knyttet til tjenesteområder med negative avvik i forhold til sammenlignbare kommuner (KOSTRA-mål). Rent budsjett-teknisk ble begge disse beløpene på til sammen 28 mnok inkludert i budsjettrammene for virksomhetene. En enkel måte å måle hvorvidt disse målene er realisert er da å se på resultatet ved årets utgang, målt som avvik mellom budsjett og regnskap for våre virksomheter. Som nevnt ovenfor var samlet resultatet for virksomhetene et merforbruk på 4,8 mnok. Innsparingen ble knapt 23 mnok og ikke 28. Det er imidlertid en del avvik i forhold til budsjett som isolert sett har lite å gjøre med utfordringene knyttet til forbedrings- og innsparingsmål. Det er også områder hvor f.eks. behovet for tjenester ikke ble som forutsatt. Noen virksomheter måtte takle en økning i behovet for tjenester uten at budsjettrammene ble justert, og hadde kanskje i utgangspunktet store utfordringer med å realisere sine forbedringsmål. Generelt er det selvsagt mer utfordrende for virksomheter med forbedringsmål der det er et økende og gjerne uforutsigbart behov for tjenester og særskilt der slik økning ikke fanges opp i budsjettprosessen eller utløser økte budsjettrammer i løpet av budsjettåret. Vårt såkalte KOSTRA-mål på 10 mnok ble knyttet til tjenesteområdene barnehage, SFO, bolig og til utgifter vedr. rus- og hjemmetjenester for aldersgruppen under 67 år. Det ble iverksatt tiltak på disse områdene. Effekten av tiltakene må vurderes mot tall for 2013 for Gr13-kommunene. Vi er ikke ferdig med å analysere tallene her, men våre foreløpige konklusjoner er at det kan spores relative forbedringer i varierende grad på alle områdene. 8 Årsberetning 2013

10 2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg 6.1 og vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. Veksten i våre disponible inntekter til drift fra 2012 til 2013 er 3,5 %, og det samme var sum utgiftsvekst på rammeområdene Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling (tall i mnok) Regnskap Reg. budsj. Avvik Regnskap Skatt på inntekt og formue - 791,1-790,8 0,3-744,8 Ordinært rammetilskudd - 791, ,7-770,7 Skatt på eiendom - 76,8-76,8 0-75,2 Andre generelle statstilskudd - 88,2-92,9-4,7-103,4 Sum frie disponible inntekter , ,5-8, ,1 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte - 92,8-83, Renteutgifter, provisjoner/finansutgifter 57,3 53,1-4,2 57,6 Avdrag på lån 62,9 62,0-0,9 57,0 Netto finansinntekter/-utgifter 27,5 31,3 3,8-43,4 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger 17,2 24,8 7,5 48,5 Bruk av tidligere års mindreforbruk - 12,8-12,8 0-9,7 Bruk av ubundne avsetninger - 40,4-40,4 0-16,4 Netto avsetninger - 35,9-28,4 7,5 22,4 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 31,7 33,5 1,8 36,3 Til fordeling drift , ,0 5, ,8 Sum fordelt drift (fra skjema 1B) 1 724, ,0-5, ,0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,8 Det fremgår av tabellen i kolonnen Avvik i 2013, at sum disponible inntekter tilsvarer det som ble disponert, det er da etter strykning av ubundne avsetninger på 7,5 mnok. Årsberetning

11 Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 6.2 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Regnskap Just. budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Formannskapet Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,6 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,2 Helse og omsorg Sum utgifter ,6 Sum inntekter Netto utgift ,8 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,6 Kirker og trossamfunn Sum utgifter ,3 Sum inntekter Netto utgift ,3 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,4 Sum alle rammeområdene Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,8 Netto utgift ,5 Sum netto utgift for alle rammeområdene viser en økning på 3,5 %. Den kommunale deflatoren i 2013 er anslått til 3,2 %. Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2012 til Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2012 til 2013 og avvik i 2013 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Veksten på dette området fra 2012 til 2013 er på 5,6 %. Det var budsjettert med en vekst fra 2012 til 2013 som følge av utgifter i forbindelse med stortingsvalget. Korrigert for dette samt økning vedr. lærlinger er veksten på rammeområdet ca. 4 %. Når regnskapet viser lavere utgift enn budsjettert i 2013 så kan det henføres til at innsparingstiltakene fikk noe høyere effekt enn forutsatt. Det var bl.a. flere ubesatte stillinger i lengre perioder. Barn, unge og kultur Veksten på området fra 2012 er på 2,2 %. En vesentlig bidragsyter til den lave veksten her er lavere utgifter som følge av strukturendringene f.o.m. høsten Det er dessuten nedgang i elevtallet også som følge av flere elever i private 10 Årsberetning 2013

12 skoler. Tilskuddet til de private barnehagene er lavere i 2013 enn det var i 2012 og det skyldes primært beregningstekniske forhold vedr. pensjon. Kultur og Barnevern er to virksomheter med relativt sterk vekst. Veksten på Kultur er litt lavere enn budsjettert. Budsjettert vekst her er primært knyttet til drift av Ælvespeilet, mens veksten på Barnevern er høyere enn budsjettert. Samlet netto resultat på rammeområde er et merforbruk i forhold til budsjett. på 3,2 mnok. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2012 på 5,8 %. Dette er en knapp prosent høyere enn budsjettert vekst. Vekst utover budsjett er særlig å finne på Borgehaven, Hjemmetjenesten Herøya, NAV Porsgrunn og Familiehelsetjenesten. Samlet resultat for området er et merforbruk på 5,5 mnok. Plan og kommunalteknikk Dette rammeområdet hadde en vekst i sum netto utgift i 2013 på 4,6 %. Det er ikke minst økte rammer for vedlikehold av kommunale bygg som bidrar her. Målt mot budsjett var det i 2013 et samlet mindreforbruk på rammeområdet på 3 mnok. Herav bidrar Byutvikling med 1,7 og Kommunalteknikk med 1,2 mnok. Kirker og trossamfunn I 2013 fordeler utgiftene seg her med 17,2 mnok på menighetenes fellesråd og de resterende 2.9 på andre trossamfunn. De siste årene har veksten i tilskudd til andre trossamfunn vært relativt høy som følge av vekst i antall tilskuddsberettigede medlemmer. Veksten fra 2010 er på 32 %. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger bl.a. lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Her er det samlet sett lite avvik i f.t. budsjett. Endringen i f.t er betydelig og skyldes en engangsbelastning i 2012 av 13,7 mnok vedr endring i periodisering av variabel lønn. Årsberetning

13 2.4 Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter sum justert budsjett i 2013, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og regnskap fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik her er primært prosjekt med bevilgninger også i 2013 og avvik håndteres da i Et unntak gjelder Ælvespeilet med en rapportert forventet overskridelse som vil bli håndtert ved behandling av sluttregnskapet for dette prosjektet i Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr mnok. Prosjekt Regnskap Justert Rest/ budsjett Overskr. (+/-) 5331 Ælvespeilet - nytt kulturhus 97,6 89,4-8, Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur 2,8 43,1 40,4, Knarrdalsstrand - oppgradering prosess 21,2 36,6 15, Rehabilitering vann 25,1 26,1 1, Saturnveien - ny avlastningsbolig 16,7 21,4 4, Ny skole Heistad 16,1 20,2 4, Ny driftssentral KRA 23,3 15,6-7, Rehabilitering avløp 15,1 14,3-0, Ny idrettshall Heistad 0,5 12,0 11, Miljøgate Storgata 10,8 10,6-0, Eiendomsforvaltning. utviklingstiltak 6,4 10,4 3, Boligfelt utbygging i kommunal regi 0,4 10,0 9, Tiltak i forb. med vanndirektivet 4,8 8,6 3, Kjøp av utleieboliger/leiligheter 8,0 8,2 0, Innløsning festetomter 0,1 7,4 7, Utstyr brannvesenet 0,3 7,2 6, Grønli skole - utvidelse 4,5 7,1 2, Sykehjemsutbygging i hht bystyresak - 7,0 7, Kjølnes - ny svømmehall 0,2 6,2 6, Kjøp av eiendom 0,9 5,8 4, Startlån, ekstraordinært avdrag 8,3 5,6-2, Stabiliseringstiltak i elva 8,7 5,3-3, Bygg - myndighetskrav 1,7 5,1 3, Knarrdalsstrand slamlinje 2-5,0 5,0 900 Egenkapitalinnskudd KLP 5,2 5,0-0, Tørrmo kapell - oppgradering 0,1 4,9 4, Klyvedammen rehabilitering 0,1 4,0 3, Tjenestebolig Eidanger sokn - 4,0 4, Div. vegutbedringer ÅBEV 4,7 3,7-1, Nytt IT system lønn og personal 3,4 3,5 0, Nytt sak og arkivsystem 2,1 3,3 1, hus personer med spes behov 0,4 3,1 2, Ny slam og sugebil - 3,0 3, Samlokalisering hjemmetjenestene Eidanger - 3,0 3, BRA midler 1,6 3,0 1, Heistad ungdomsskole 2,0 3,0 0,9 Sum større prosjekt 292,9 431,7 138,9 Enkeltprosjektet med høyest sum ubrukt bevilgning pr er Brevik oppvekstsenter med 40.4 mnok. 12 Årsberetning 2013

14 I tabellen nedenfor vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Reg. Oppr. Regnskap 2013 budsjett budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 327,9 477,6 274,3 421,8 Utlån og forskutteringer 142,0 152,6 40,0 83,2 Avdrag på lån 13,4 5,6 5,6 16,5 Avsetninger 8,5 10,0 10,0 32,1 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 491,7 645,9 329,9 553,5 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 193,0-320,9-182,0-325,9 Inntekter fra salg anleggsmidler - 107,7-109,1-10,0-7,4 Tilskudd til investeringer - 58,5-61,3-54,4-30,6 Mottatte avdrag/renter på utlån og refusjoner - 17,1-5,6-5,6-28,2 Andre inntekter - 5,6 0,0 0,0-0,2 SUM EKSTERN FINANSIERING - 381,9-497,0-252,0-392,4 Overført fra driftsregnskapet - 34,5-33,8-33,5-37,9 Bruk av avsetninger - 75,3-115,1-44,4-123,3 SUM INTERN FINANSIERING - 109,8-148,9-77,9-161,2 SUM FINANSIERING - 491,7-645,9-329,9-553,6 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse med et samlet finansieringsbehov på 491,7 mnok. Sammenholdt med tallene i kolonnen med regulert budsjett viser regnskapet lavere tall. Inkludert i regulert budsjett er også rebudsjetterte prosjekt i 2013, dvs. prosjekt med ubrukte bevilgninger gitt før I diagrammet nedenfor illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune over tid. Det er tall fra regnskapene i og økonomiplantall for I årene var det et forholdsvis lavt nivå sammenlignet med 2011 og 2012 og det planlagte nivået i årene Det gjennomsnittlige investeringsnivået målt pr innbygger i femårsperioden i Porsgrunn var ca. 10 % høyere enn i Gr13-kommunene. Det bidrar til at Porsgrunn også har relativt høy lånegjeld pr innbygger, jfr. diagram 6 nedenfor. I diagram 4 vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram 4: Investeringsnivået inv. i anleggsmidler i mnok Årsberetning

15 2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler MNOK Disposisjonsfond 203,6 201,8 220,5 190,4 Bundne driftsfond 22,1 33,8 33,0 36,4 Ubundne investeringsfond 610,7 542,1 467,5 401,4 Bundne investeringsfond 9,7 8,0 6,9 6,6 Sum 846,1 785,7 727,8 634,8 Endringene i fondsmidler i 2013 gjelder primært bruk av disposisjonsfond i drift og bruk av ubundne investeringsfond. Budsjettert netto endring i disposisjonsfond var på knapt 19 mnok. Regnskapsresultatet ga ikke rom for å gjennomføre budsjetterte avsetninger fullt ut og regnskapet er da avsluttet med netto bruk av disposisjonsfond på 30,1 mnok er det brukt til sammen 10 mnok av vedlikeholdsfondet og 17 mnok av fondet for regulering av utbytte i Skagerak Energi. Bruk av fonds i investeringsregnskapet gjelder særlig Ælvespeilet med 28,5 mnok og Heistad skole med 15,6 mnok. Tabellen nedenfor viser saldo ved utgangen av året for våre større fonds, - bruk eller avsetning (-/+) det enkelte år kommer da til uttrykk som endring i saldoen fra foregående år. Tabell 2.8: Oversikt større fond pr Realverdifond 66,5 76,9 87,2 91,6 Bufferfond finans 41,6 21,6 35,1 35,1 Bufferfond Skagerak Energi utbytte 20,0 30,0 13,0 Vedlikeholdsfond 35,1 26,6 12 1,2 Campus Kjølnes 86,3 76,0 75,4 64,5 Generelt disp. fond 0 1,6 1,1 2,1 Virksomhetenes resultatfond 9,9 8,7 8,6 7,9 Energifond 1,4 2,6 1,8 1,8 Kapitalfond - langsiktig plassering 290,2 311,2 254,5 248,4 Ny skole Heistad 88,4 35,6 20,2 4,6 Nye sykehjemsplasser 78,5 65,7 60,9 57,3 Nytt kulturhus 75,1 44,6 28,6 0,1 Tomte- og boligfond 15,2 26,8 27,8 26,3 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 793,2 722,9 648,2 559,1 Av fondet til Campus Kjølnes, på til sammen 64,5 mnok pr , er 21,6 mnok disposisjonsfond og resterende 42,9 mnok er investeringsfond. Disse fondene plasseres i henhold til vårt finansreglement og inngår i det som rapporteres nedenfor. Der inngår dessuten 178 mnok i anleggsobligasjoner. Inkludert i den plasserte driftslikviditeten er også opptatte, men ikke brukte lån som pr. utgangen av 2013 beløper seg til 134,1 mnok. 14 Årsberetning 2013

16 Finansforvaltningen I h.h.t. vårt finansreglement hadde vi pr en portefølje som rapporteres todelt, - langsiktige plasseringer og driftslikviditet, og som forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2013 Tall i mill. kroner Saldo Saldo Kjøp/Salg Avkastning Avkastning i MNOK i % Lange midler Norske aksjer 40,9 48,6 0 7,7 18,7 Globale aksjer 96,4 94,8-24,6 22,9 23,6 Eiendomsfond 43,4 43,4-1,5 2,1 3,5 Pengemarked Norge 54, ,2 2,3 Norske obligasjoner > 1 år. 114,9 119,8 0 4,9 4,3 Global obligasjoner 109,5 108,7-0,7-0,2-0,2 Global høyrente 28,1 30,2 0 2,1 7,6 Norske anleggsobligasjoner 170, ,9 4,6 Sum lange midler 658,0 679,5-26,8 48,7 7,4 Driftslikviditet Bankkonto 304,4 218,0-92,7 6,3 2,6 Rentefond 142,8 69,2-78,0 4,5 2,4 Sum likvide midler 447,2 287,2-170,7 10,8 2,3 Samlet portefølje 1105,2 966,7-197,5 59,5 5,4 Samlet ga forvaltningen i 2013 et resultat på 5,4 %, - fordelt med 7,4 på lange midler og 2,3 % på driftslikviditet. Dette er klar forbedring fra Vi hadde da en samlet avkastning på 2,8 %. Aktivaklassene med best resultat i 2013 var globale og norske aksjer med en avkastning på henholdsvis 23,6 og 18,7 %. Avkastningen målt mot indeks viser et av de beste resultatene siden vi startet opp i Her var det i 2012 en meravkastning på de lange midlene på 2,7 % og på de likvide plasseringene med 1,1 %. I diagrammet illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagram 5: Prosentvis akkumulert avkastning sammenlignet med akkumulert rente 3 mnd. NIBOR i perioden Avkastning NIBOR 3 mnd Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis lavt rentenivå. Meravkastningen i 2013 målt mot en portefølje med 3 mnd. NIBOR i perioden , er om lag 45 mnok. Årsberetning

17 Tabell 2.10: Likviditet Tall i 1000 kroner Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Påløpte feriepenger Ubrukte lån Bundne fond Premieavvik pensjon = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1) 4,7 3,8 3,1 2,9 1) Likviditetsgrad 1 = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. Gradvis redusert likviditetsreserve etter 2010 er en følge av bruk av fonds til finansiering av investeringer og i 2013 også noe til drift. Det akkumulerte premieavviket til KLP bør også nevnes. Det er pr 2013 kommet opp i mnok. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 2.11: Lånegjeld i mnok fordelt på långiver Gjeld mnok Antall lån % av gjeld Kommunalbanken ,9 Obligasjonslån ,5 Husbanken ,6 Sum lån Kommunalbanken er vår desidert største långiver. Slik situasjonen nå er i dette markedet, er det ingen banker som kan konkurrere med Kommunalbankens rentenivå. Det eneste konkurransedyktige alternativet er at vi selv tar opp obligasjonslån eller sertifikatlån. Vi benytter både lån med fastrente og såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på gjelden. Pr var andelen gjeld med flytende rente 65 %. Dette er andelen av lånegjelden med rentejustering innen 12 måneder. Det er en øking fra forrige årsskiftet, og da var andelen med flytende rente 48 %. hatt varierende og tidvis meget høyt investeringsnivå. Disse investeringene har i stor grad blitt finansiert med lån. Og selv om vi nå et par år har brukt betydelige fondsmidler til finansiering av et par større prosjekter (Ny skole på Heistad og Ælvespeilet) så økte lånegjelden så vidt også i Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld pr. innbygger i i Porsgrunn sammenlignet med Gr13-kommunene og landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld er sum lån korrigert for lån opptatt i Husbanken for videre utlån (startlån og pensjonsforpliktelser). Som nevnt ovenfor har Porsgrunn kommune de siste årene Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2010 og Porsgrunn Gr 13 Landet 16 Årsberetning 2013

18 Det er relativt liten forskjell på nivået mellom Gr13-kommunene og landsgjennomsnittet, men det er en tendens til økende forskjell i 2012 og Porsgrunn ligger betydelig høyere, men etter et par år med relativt sterk vekst er det en utflating i Forskjellen i f.t. Gr13 i 2013 tilsvarer 230 mnok i høyere lånegjeld i Porsgrunn. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld varierer med inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå kommuner imellom er nivået på fonds, dvs. penger i banken og nivået på finansielle anleggsaktiva som er aksjer som gir utbytte. I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Skien, Larvik og Sandefjord og Gr13, av nivået på finansinntekter som er utbytte, avkastning og renter, og på den andre siden finansutgifter som er rente- og avdragsutgifter på lånegjelden. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Porsgrunn har samen med Sandefjord høye finansinntekter. Men Porsgrunn har også høye finansutgifter, - så vidt litt lavere enn både Gr13, Skien og Larvik. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved svært lave finansutgifter som følge av lav lånegjeld. Diagram 7: Finansutgifter og - inntekter 2013 Et sentralt økonomisk mål i Handlingsprogrammet for er at netto lånegjeld ikke skal øke. De to diagrammene ovenfor viser at det er nødvendig. Vi er ikke i en slik økonomisk situasjon at vi kan tillate oss å fortsette med en sterkere vekst i lånegjelden enn andre kommuner. 2.6 Oppsummering utsiktene framover Rådmannen vil avslutningsvis minne om at det gjennomgående er god budsjettkontroll både i driften av våre virksomheter og investeringsprosjektene. Det er viktig å holde fast ved dette bl.a. ved å sørge for realistiske budsjetter dvs. samsvar mellom det som forventes skal gjøres og de budsjetterte rammer. Porsgrunn kommunes store økonomiske utfordring de nærmeste årene er utvilsomt å få til en nødvendig og sterk forbedring av vårt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat ble i 2013 ikke forbedret i den grad som vårt opprinnelige budsjett la opp til. Det var i utgangspunktet budsjettert med 38 mnok, det ble justert til 62 og regnskapet viser 71 mnok. Budsjettert resultat for 2014 er på 90 mnok. Endringen vedr mvakompensasjon fra investeringer er sterkt medvirkende til dette svekkede nivået fra Et mål om brutto driftsresultat i null er sannsynligvis minst det det bør siktes mot, og det er da en relativt ambisiøs forbedringsprosess vi står overfor. Behovet for en klar resultatforbedring har nå på nyåret blitt ytterligere aktualisert som følge av at Skagerak Energi klarere enn før har signalisert at eierne ikke kan forvente utbytteinntekter på det nivået vi har forutsatt i økonomiplanen for Den nødvendige forbedringen av brutto driftsresultat vil også bli ytterligere utfordrende om vi ikke får en mer positiv befolkningsutvikling enn vi har hatt de siste årene. Årsberetning

19 18 Årsberetning 2013

20 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen 3.1 Likestilling og mangfold I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering: Personalreglement Etiske retningslinjer Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverdsperspektiv. Dette betyr: Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Årsberetning

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012....................................

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014....................................

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2011 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2011 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2 1 Balansert målstyring 5 2 2 Økonomisk analyse 8 3. Likestilling

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012

RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012 RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012 INNHOLDFORTEGNELSE -INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 -NØKKELTALL side 2 -LIKESTILLING side 3 -RÅDMANNENS 08.04.2013 KOMMENTAR side 7 INNHOLD -KOMMUNEREGNSKAPET INNHOLDFORTEGNELSE

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Evenes kommune Årsmelding 2017

Evenes kommune Årsmelding 2017 Evenes kommune Årsmelding 2017 Årsmelding 2017 Side 1 av 7 Forsidefoto: Sissi Häggander Årsmelding 2017 Regnskapet ble avlagt 9.mars 2018 og årsmeldingen 23.mai 2018 Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2010 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2010 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 9 3. Likestilling

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

2. HOVEDOVERSIKTER. 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen. Beløp i 1000 kr HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Regnskap 2010

2. HOVEDOVERSIKTER. 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen. Beløp i 1000 kr HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Regnskap 2010 HOVEDOVERSIKTER 1 2. HOVEDOVERSIKTER 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen Regnskap 21 Beløp i 1 kr Budsjett 211 212 Bydelene (EST og KOU) *) Utgift 19 87 178 19 644 847 2 579 218 Inntekt -7 167 727-3 613 36-3

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2015 Sammen om Porsgrunn Innholdsfortegnelse 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2015... 3 2. Økonomisk analyse... 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2015... 7 2.2 Realiseringen av vedtatte

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom 26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom.

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. Forord Rådmannen legger frem årsberetning og regnskap for 2015 som to dokumenter. Årsberetningen og regnskap er pliktig informasjon etter lov og forskrift Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2016,

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2017 Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Regnskap 2017 sammendrag Netto driftsresultat: Netto driftsresultat : 283,3 mill. kroner, noe som utgjør 9,0 % av driftsinntektene.

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer