Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn"

Transkript

1 Årsberetning 2013 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Side 2. Resultater og økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen i Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene framover Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet med forebyggende kontroll og en høy etisk standard i kommunen Status på rammeområdene Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder HMS-arbeid «Reduksjon av sykefravær» og «fjerning av uønska delti» Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Samhandlingsreformen Folkehelseprogrammet Politiråd og SLT Internasjonalt vennskapssamarbeid Oppfølging av studentmeldinga Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet Politisk organisering Administrativ organisering kommunenivå Administrativ organisering virksomhetsnivå 70

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2013 Kommunens økonomi Kommunens økonomi ble forverret i For 2013 var det et bokført merforbruk på 7,5 mill NOK, mot et tilsvarende mindreforbruk på 12,8 mill NOK i Når regnskapet likevel ble avsluttet i balanse skyldes dette at budsjetterte avsetninger på 7,5 mill NOK måtte strykes. Det er tre hovedårsaker til merforbruket: Flere virksomheter enn vanlig hadde til dels betydelige budsjettoverskridelser. Skatteinngang og rammetilskudd ble sterkt påvirket av lav befolkningsvekst. Utbyttet fra Skagerak Energi AS ble kraftig redusert. Kommunens drift ble allikevel forbedret med ca. 25 mill NOK i 2013 sammenlignet med Utfordringen fremover blir å fortsette og forsterke denne trenden. Selv om driften er forbedret, er det fortsatt slik at kommunen bruker mellom 60 og 70 mill NOK mer på drift enn det er driftsinntekter til. Det er bystyrets uttalte målsetting at det skal være balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter innen utløpet av inneværende handlingsplanperiode. Med utsikter til ytterligere reduksjon i utbyttet fra Skagerak Energi AS og fortsatt lav befolkningsvekst er dette krevende. Avkastningen på kommunens verdipapirportefølje var svært god i om enn ikke fullt så god som i 2012, som var «all time high». Omdisponering av plasserte midler til investeringer i kommunale formålsbygg var relativt beskjeden i Kommunens gjeld, målt i netto gjeld pr. innbygger var på omtrent samme nivå ved utgangen av 2013 som ved utgangen av Dette er positivt. Utgiftene til politisk og administrativ styring i Porsgrunn er fortsatt blant de laveste i landet. Befolkningsutvikling og arbeidsliv Porsgrunn har fortsatt svak befolkningsutvikling. Befolkningsveksten i Porsgrunn var i ,35 %. Dette er mye lavere enn landsgjennomsnittet som er 1,14 %, som for øvrig er det nivået bystyret har satt som mål i inneværende handlingsplanperiode. Det antas at den svake befolkningsveksten skyldes regionale forhold, men ikke minst også lokale forhold i Porsgrunn. En ikke ubetydelig del av de som ble arbeidsledige etter de store omstillingene i industrien i har fått seg arbeid andre steder og flyttet dit. I tillegg har boligbyggingen i Porsgrunn vært moderat i de senere år. Arbeidsledigheten både i Porsgrunn og Telemark har vist en svært gledelig utvikling, og i Porsgrunn ligger den nå på 3,6 % av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten hos oss gikk betydelig ned i 2013 i motsetning til i landet for øvrig og nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Det har den ikke vært på svært lenge. Porsgrunn er blant de kommunene i Telemark som har høyest skattbar inntekt pr. innbygger. Dette medførte god skatteinngang, men på grunn av den svært lave befolkningsveksten og forholdet mellom skatteinngangen i Porsgrunn og skatteinngangen i resten av landet, ble skatteinngangen, og ikke minst rammetilskuddet fra staten, betydelig lavere enn budsjettert. De kommunale basistjenestene Kommunens primæroppgaver er å gi god pleie og omsorg til eldre og andre som har en mer krevende livssituasjon enn gjennomsnittet, å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge, og å sørge for og vedlikeholde basis infrastruktur som vei, vann og kloakk. De gode resultatene i bruker- og pårørendeundersøkelsene innenfor pleie og omsorg ble bekreftet også i Utfordringene knyttet til samhandlingsreformen har også vært store i Reformen er kraftig underfinansiert, men gjennom iherdig arbeid med tilpasninger av det kommunale tjenesteapparatet har det lykkes å etablere et beredskaps- og driftsnivå som i økonomisk forstand er tilfredsstillende. Reformen har imidlertid medført til dels store utfordringer hos de som - eksempelvis innenfor hjemmetjenester og institusjonspleien - faktisk skal sørge for at innleggelse på sykehus skal skje senere og mindre hyppig enn før, og skal ta imot pasienter fra sykehuset tidligere enn før. Det er en kraftig oppfordring til at kommunene må legge om tjenesteproduksjonen til mer forebygging og mindre reparasjon. Dette er en strategi som er relevant for hele befolkningens livsløp - fra vugge til grav. Tanken om å legge forholdene til rette for at folk ikke blir syke og beholder god helse så lenge som mulig er utvilsomt logisk og riktig. Dette må derfor være sentralt i all tjenesteproduksjon i kommunen. Utfordringene er knyttet til at en slik omlegging krever tid og ressurser - noe det er lite av i forhold til de forventninger befolkningen rettmessig bør få tilfredsstilt i den hverdagslige tjenesteproduksjonen. Det er krevende å skape handlingsrom for nye former for tjenesteproduksjon ved å gjøre mindre av det man har vært vant til å gjøre, eller gjøre ting på en annen måte enn før. Folkehelseinstituttet hat utviklet gode metoder for å måle helsetilstanden i befolkningen. Porsgrunn er moderat plassert i forhold til mange andre kommuner på disse målingene, men bevegelsene i 2013 har gått i positiv retning. Planen «Klart vi kan» er retningsgivende for arbeidet med barn og unge i Porsgrunn. I 2013 har Porsgrunn nærmet seg gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder 2 Årsberetning 2013

4 ressursbruk til barn og unge. Fortsatt ligger imidlertid ressursbruken i Porsgrunn klart over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Porsgrunn har eksempelvis klart høyere barnehagedekning og høyere voksentetthet i skolen enn i sammenligningskommunene. Bystyret har tatt tak i dette og det arbeides nå intenst for å nå et tilfredsstillende nivå på ressursbruken på disse områder. Resultatene på nasjonale prøver viser fremgang fra 2012 til dog noe varierende. På den kanskje mest anerkjente indikatoren på kvalitet i grunnskolen - Grunnskolepoeng - viser utviklingen fra 2012 til 2013 i Porsgrunn en kraftig fremgang. Dette, sammen med gode resultater på elev- og foreldreundersøkelser, viser at kvaliteten på det arbeid som gjøres for barn og unge i Porsgrunn absolutt er tilfredsstillende sammenlignet med det som foregår i landet for øvrig. I 2013 har det pågått et stort arbeid med å rehabilitere og modernisere renseanlegget på Knarrdalsstrand. Dette er etter hvert blitt et topp moderne anlegg og en svært viktig bidragsyter til vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Drikkevannet i Porsgrunn ble i 2013 kåret til Norges beste. For øvrig foregår det til stadighet et omfattende arbeid med vedlikehold av veier, gater, plasser, parker, grøntanlegg og friområder. Dette er virksomhet som er lett synlig, og derfor også eksponert for mange synspunkter både på hva man gjør og ikke gjør, hvordan man gjør det, hvor fort det går osv. Spesielt i sentrumsnære områder kan dette by på ekstra utfordringer. Spesielt merkbart var dette under arbeidet med opprusting av nordre del av Storgata i Porsgrunn sentrum i Nærings- og kulturliv Utviklingen i 2013 viser at næringslivet i Porsgrunn synes å ha kommet igjennom de store omstillingene fra årene forut. Det er eksempelvis nå langt flere arbeidsplasser på PP enn det har vært på flere tiår. Det er etablert betydelig ny aktivitet på Herøya, bl.a. gjennom store investeringer i Yara og RHI og gjennom etableringen av Agility Group i Herøya Næringspark. Også en rekke mindre aktører med spennende framtidsutsikter har etablert seg på kommunens næringsarealer. Kommunen hadde forhåpninger om å kunne starte utfylling av nye næringsarealer i Gunneklevfjorden i 2013, men dette må av ulike grunner vente til nye muligheter måtte oppstå for egnede fyllmasser. fremst massiv innsats fra mange frivillige - både enkeltpersoner og lag og foreninger. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2013, mens arealdelen i samfunnsplanen vil bli vedtatt i For øvrig har mye av aktiviteten innen plan- og byutvikling vært konsentrert om arbeidet med «Bypakke Grenland», Areal- og Transportplan for Grenland, og ikke minst arbeidet med fremføring av ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn og planene for ny firefelts E-18 over Eidangerhalvøya. Dette arbeidet er svært ressurskrevende og berører mange interesser på godt og vondt. Vi må ha som en klar ambisjon at en ferdigstillelse av de prosjektene som disse planene omfatter vil gi Porsgrunn en kraftig forbedret konkurransekraft og attraksjonsverdi - både hva gjelder næringsliv og bosetting. Organisasjon Det er en god leveregel å erkjenne at det er forandringsevne som skaper trygghet. Det motsatte - stillstand - er utrygt og kan bli farlig. Det gjelder både for enkeltindividet og for samfunnet. Porsgrunn kommune er en stor organisasjon. Evnen til nyorientering og endring og anerkjennelsen av at alle har et ansvar for å samhandle og løfte i flokk er selvsagt utfordrende i store og komplekse organisasjoner. Ikke minst gjelder dette for en kommune, som jo leverer tjenester over et bredt spekter og tjenester som er innbyrdes svært forskjelligartede. Det er derfor viktig å være i besittelse av gode verktøy for samarbeid og samhandling. Det gjelder ikke minst mellom kommunens drøyt 60 forskjellige virksomheter og mellom kommunens politiske og administrative ledelse og de ansattes organisasjoner. Medarbeiderundersøkelser viser over tid at det er en sterk bedriftskultur og en sterk fellesskapsfølelse i kommuneorganisasjonen. Dette er konkurransefortrinn for enhver organisasjon som det er viktig å vedlikeholde. Kravene til endringer i samfunnet rundt oss blir ikke mindre intense. Kommunen må ha vilje og evne til å tilpasse seg det. I Brevik synes Norcem å ha tatt strategiske valg som både sikrer eksisterende og bærer bud om ny aktivitet i uoverskuelig framtid. Skipsbyggingsaktiviteten hos Vard ser også ut til å være i svært så god gjenge. På kulturområdet er nok åpningen av kulturhuset Ælvespeilet det store høydepunktet i Utviklingen i antall besøkende etter åpningen har overgått de flestes forventninger og dette ser ut til å fortsette inn i Porsgrunn har ellers et svært så aktivt idretts- og kulturliv. Dette skyldes selvsagt først og Porsgrunn 31. mars 2014 Per Wold, rådmann Årsberetning

5 4 Årsberetning 2013

6 2. Økonomisk analyse 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2013 Kommunens driftsregnskap for 2013 er avsluttet i balanse etter strykning av budsjetterte avsetninger. Dette innebærer et resultat som er 7,5 mnok svakere enn budsjettert. I tabellen nedenfor vises noen hovedpunkt vedr avvik i forhold til budsjettet for Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett Tall i mnok Avvik Rammeområdene - samlet merforbruk - 5,1 Netto skatt/inntektsutjevning - 3,4 Momskompensasjn m.v. - 2,8 Netto finans 3,8 Sum netto avvik - 7,5 På rammeområdene er det et negativt avvik på 5,1 mnok. Med et par unntaksår har rammeområdene siden 2005 hatt mindreforbruk i f.t. budsjett. I 2013 er det særlig innenfor kommunalsjefområdet helse og velferd at det er høye nega- tive avvik og dette avviket er også høyere enn det som ble rapportert i løpet av året. Barnevern, Borgehaven og NAV har et samlet avvik på over 8 mnok. Sum inntekt fra skatt og rammetilskudd ble 3,4 mnok lavere enn justert budsjett. Så sent som i andre tertialrapport ble det rapportert om et forventet positivt avvik på årsbasis. Det er lavere skattevekst enn forventet på landsbasis på slutten av året som resulterte i dette avviket mot budsjett. Avviket på momskompensasjon fra investeringer skyldes et lavere nivå på kompensasjonsberettigede investeringer enn budsjettert. Avviket på netto finans gjelder primært at avkastningen på våre plasseringer ble bedre enn justert budsjett, men samtidig er bokførte rente- og avdragsutgifter også noe høyere enn budsjettert. I diagrammet nedenfor illustreres resultatutviklingen for kommunen de siste åtte årene og viser dessuten budsjettert resultat for Diagram 1: Resultatutvikling i mnok Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter, -inntekter og avsetninger, og er uttrykk for forholdet mellom løpende driftsutgifter og - inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra 2006 til Det var en klar forbedring fra 2008 til 2009 og deretter små variasjoner men en klar svekkelse fra 2013 til Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i brutto resultat fra 2005, og som ikke har direkte med det vi tenker på som klart driftsrelaterte forhold. Ett av disse er momskompensasjon fra investeringer. Den varierte fra 59 mnok i 2005 til 23 mnok i 2010, økte så til 60.7 mnok i 2012 og ned igjen til 39.3 i Det er en inntekt som er ute av driftsbudsjettet f.o.m og er dermed sterkt medvirkende til svekkelsen i brutto resultat fra 2013 til I diagrammet nedenfor er brutto driftsresultat korrigert for momskompensasjon fra investeringer. Denne korrigeringen bidrar til svekket resultat med varierende effekt som følge av variasjonene i denne inntektsposten. Her er det vist korrigert resultat både for Porsgrunn og for Gruppe 13-kommunene (de mellomstore kommunene). Årsberetning

7 Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene Porsgrunn Gruppe 13 Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutvikling. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr13-kommunene. Det har latt seg forsvare rent økonomisk fordi vi også har høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Porsgrunn hadde i perioden ikke den samme entydige positive utviklingen som Gr13-kommunene. Noe av dette kan forklares med at driftsbalansen i Porsgrunn har blitt svekket mer enn i et gjennomsnittsår, med til dels betydelige engangsutgifter i Det gjelder rideleirsaken med 14.7 mnok, tilskudd til Sjøfartsmuseet med 13.5 mnok, billighetserstatning til barnevernsbarn med 14 mnok, lønnsperiodiseringen på 13.8 mnok i 2012 og en to-årig særskilt satsing på vedlikehold av bygg. Diagrammet viser for Porsgrunn en positiv utvikling fra 2012 til Korrigert også for slike nevnte særskilte forhold er det en forbedring av den løpende driftsbalansen på om lag 25 mnok i Diagrammet illustrerer for øvrig at gevinsten som følge av de gjennomførte forbedringsmål og innsparingstiltakene før 2013, i stor grad ble brukt til nye tiltak og økt aktivitet og dels til å kompensere for svakere skatteinntektsvekst enn snittet i Gr13-kommunene. Men det er i 2013 en klar forbedring av resultatet i motsetning til snittet i Gr13-kommunen, og det budsjetterte resultatet for 2014 vil gi en ytterligere forbedring. Men det er et stykke igjen til nivået i Gr13, og det er der vi bør være hvis vi ikke skal være avhengig av finansinntekter til dekking av løpende driftsutgifter. Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Det illustreres i diagram 1 at det er svingningene i netto finans, som bidrar til de store svingningene i netto driftsresultat. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2010 til 2013 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter Mill. kr Endring Utbytte Skagerak 20,8 86,2 74,2 28,0-46,2 Finansforvaltning avkastning 69,0 32,1 79,2 59,5-19,7 Renteinntekter forøvrig 9,6 18,1 4,5 5,9 1,4 A Sum finansinntekter 99,4 136,4 157,9 93,4-64,5 Renteutgifter 65,3 78,1 69,3 69,6 0,3 Avdragsutgifter 51, ,9 5,9 B Sum finansutgifter 116,8 133,1 126,3 132,5 6,2 Netto finans (A B) - 17,4 3,3 31,6-39,1-70,7 Finansinntektene samlet i 2013 er 64,5 mnok lavere enn i Herav er utbyttet fra Skagerak Energi 46.2 mnok lavere, mens avkastningen på våre finansplasseringer var knapt 20 mnok lavere i 2013 enn i Årsberetning 2013

8 Finansutgiftene varierer mindre enn finansinntektene, men tendensen er en svak økning. Økningen fra 2012 til 2013 er på 6,2 mill. kroner. Disse tre faktorene: utbytte fra Skagerak Energi, finansavkastning/øvrige finansinntekter og finansutgifter, ga en netto finansutgift i 2013 på 39,1 mnok. Endringen i forhold til 2012 er på 70,7 mnok, noe som primært følger av lavere finansinntekter i Det er på inntektssiden vi har svingningene over tid. I perioden er det betydelig større variasjon i utbyttet fra Skagerak Energi enn i avkastningen på våre plasserte midler. Diagrammet nedenfor illustrerer hvordan nivået på netto driftsresultat i Porsgrunn er, sammenlignet med noen av våre naboer og gjennomsnittet i Gr13. I diagrammet vises netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i perioden I diagrammet vises netto driftsresultat målt i prosent av brutto driftsinntekt i perioden Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Porsgrunn Skien Sandefjord Gruppe 13 Diagrammet viser at utviklingen i disse kommunene i perioden i stor grad følger de samme svingningene. I 2006 fikk alle landets kommuner en resultatforbedring som følge av den rød-grønne regjeringen. I 2008 fikk også kommunene en betydelig nedtur som følge av finanskrisen og sterkest for de som hadde mest midler plassert. I 2009 fikk alle kommuner en resultatforbedring bl.a. som følge av regjeringens krisepakke. Porsgrunn hadde i 2009 en sterkere resultatforbedring enn de øvrige kommunene vist her. Det kan tilskrives både innsparingstiltak og bedret finansresultat. I 2010 var det en svekkelse i resultatene for alle kommunene. I 2011 er det en resultatforbedring både for Porsgrunn og Skien. Skien har også en positiv utvikling videre i 2012 og De siste årene skiller Sandefjord seg ut med høyt resultatnivå, ikke minst som følge av forbedret driftsbalanse og dermed også høyere brutto driftsresultat. Sandefjord skiller seg også ut med lav lånegjeld, men samtidig høye finansinntekter. Porsgrunn avviker fra de øvrige med et svekket resultat i 2013 og som vist over er lavere finansinntekter og lavere mva-kompensasjon fra investeringer sterkt medvirkende til endringen fra Og for første gang siden 2008 har Porsgrunn et negativt netto driftsresultat (på -0,2 %). Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av brutto driftsinntekter. Et netto driftsresultat i 2013 for Porsgrunn, - gitt nivået på netto finans slik det ble, ville krevd en forbedring av driftsbalansen, - brutto driftsresultat, med om lag 70 mnok. Årsberetning

9 2.2 Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i 2013 I budsjettopplegget for 2013 lå det innbakt et gjennomgående forbedringsmål på alle rammeområdene med 1,3 % av netto budsjettramme tilsvarende 18 mnok. I tillegg til dette lå det inne innsparingsmål på 10 mnok knyttet til tjenesteområder med negative avvik i forhold til sammenlignbare kommuner (KOSTRA-mål). Rent budsjett-teknisk ble begge disse beløpene på til sammen 28 mnok inkludert i budsjettrammene for virksomhetene. En enkel måte å måle hvorvidt disse målene er realisert er da å se på resultatet ved årets utgang, målt som avvik mellom budsjett og regnskap for våre virksomheter. Som nevnt ovenfor var samlet resultatet for virksomhetene et merforbruk på 4,8 mnok. Innsparingen ble knapt 23 mnok og ikke 28. Det er imidlertid en del avvik i forhold til budsjett som isolert sett har lite å gjøre med utfordringene knyttet til forbedrings- og innsparingsmål. Det er også områder hvor f.eks. behovet for tjenester ikke ble som forutsatt. Noen virksomheter måtte takle en økning i behovet for tjenester uten at budsjettrammene ble justert, og hadde kanskje i utgangspunktet store utfordringer med å realisere sine forbedringsmål. Generelt er det selvsagt mer utfordrende for virksomheter med forbedringsmål der det er et økende og gjerne uforutsigbart behov for tjenester og særskilt der slik økning ikke fanges opp i budsjettprosessen eller utløser økte budsjettrammer i løpet av budsjettåret. Vårt såkalte KOSTRA-mål på 10 mnok ble knyttet til tjenesteområdene barnehage, SFO, bolig og til utgifter vedr. rus- og hjemmetjenester for aldersgruppen under 67 år. Det ble iverksatt tiltak på disse områdene. Effekten av tiltakene må vurderes mot tall for 2013 for Gr13-kommunene. Vi er ikke ferdig med å analysere tallene her, men våre foreløpige konklusjoner er at det kan spores relative forbedringer i varierende grad på alle områdene. 8 Årsberetning 2013

10 2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg 6.1 og vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. Veksten i våre disponible inntekter til drift fra 2012 til 2013 er 3,5 %, og det samme var sum utgiftsvekst på rammeområdene Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling (tall i mnok) Regnskap Reg. budsj. Avvik Regnskap Skatt på inntekt og formue - 791,1-790,8 0,3-744,8 Ordinært rammetilskudd - 791, ,7-770,7 Skatt på eiendom - 76,8-76,8 0-75,2 Andre generelle statstilskudd - 88,2-92,9-4,7-103,4 Sum frie disponible inntekter , ,5-8, ,1 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte - 92,8-83, Renteutgifter, provisjoner/finansutgifter 57,3 53,1-4,2 57,6 Avdrag på lån 62,9 62,0-0,9 57,0 Netto finansinntekter/-utgifter 27,5 31,3 3,8-43,4 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger 17,2 24,8 7,5 48,5 Bruk av tidligere års mindreforbruk - 12,8-12,8 0-9,7 Bruk av ubundne avsetninger - 40,4-40,4 0-16,4 Netto avsetninger - 35,9-28,4 7,5 22,4 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 31,7 33,5 1,8 36,3 Til fordeling drift , ,0 5, ,8 Sum fordelt drift (fra skjema 1B) 1 724, ,0-5, ,0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,8 Det fremgår av tabellen i kolonnen Avvik i 2013, at sum disponible inntekter tilsvarer det som ble disponert, det er da etter strykning av ubundne avsetninger på 7,5 mnok. Årsberetning

11 Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 6.2 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Regnskap Just. budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Formannskapet Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,6 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,2 Helse og omsorg Sum utgifter ,6 Sum inntekter Netto utgift ,8 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,6 Kirker og trossamfunn Sum utgifter ,3 Sum inntekter Netto utgift ,3 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,4 Sum alle rammeområdene Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,8 Netto utgift ,5 Sum netto utgift for alle rammeområdene viser en økning på 3,5 %. Den kommunale deflatoren i 2013 er anslått til 3,2 %. Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2012 til Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2012 til 2013 og avvik i 2013 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Veksten på dette området fra 2012 til 2013 er på 5,6 %. Det var budsjettert med en vekst fra 2012 til 2013 som følge av utgifter i forbindelse med stortingsvalget. Korrigert for dette samt økning vedr. lærlinger er veksten på rammeområdet ca. 4 %. Når regnskapet viser lavere utgift enn budsjettert i 2013 så kan det henføres til at innsparingstiltakene fikk noe høyere effekt enn forutsatt. Det var bl.a. flere ubesatte stillinger i lengre perioder. Barn, unge og kultur Veksten på området fra 2012 er på 2,2 %. En vesentlig bidragsyter til den lave veksten her er lavere utgifter som følge av strukturendringene f.o.m. høsten Det er dessuten nedgang i elevtallet også som følge av flere elever i private 10 Årsberetning 2013

12 skoler. Tilskuddet til de private barnehagene er lavere i 2013 enn det var i 2012 og det skyldes primært beregningstekniske forhold vedr. pensjon. Kultur og Barnevern er to virksomheter med relativt sterk vekst. Veksten på Kultur er litt lavere enn budsjettert. Budsjettert vekst her er primært knyttet til drift av Ælvespeilet, mens veksten på Barnevern er høyere enn budsjettert. Samlet netto resultat på rammeområde er et merforbruk i forhold til budsjett. på 3,2 mnok. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2012 på 5,8 %. Dette er en knapp prosent høyere enn budsjettert vekst. Vekst utover budsjett er særlig å finne på Borgehaven, Hjemmetjenesten Herøya, NAV Porsgrunn og Familiehelsetjenesten. Samlet resultat for området er et merforbruk på 5,5 mnok. Plan og kommunalteknikk Dette rammeområdet hadde en vekst i sum netto utgift i 2013 på 4,6 %. Det er ikke minst økte rammer for vedlikehold av kommunale bygg som bidrar her. Målt mot budsjett var det i 2013 et samlet mindreforbruk på rammeområdet på 3 mnok. Herav bidrar Byutvikling med 1,7 og Kommunalteknikk med 1,2 mnok. Kirker og trossamfunn I 2013 fordeler utgiftene seg her med 17,2 mnok på menighetenes fellesråd og de resterende 2.9 på andre trossamfunn. De siste årene har veksten i tilskudd til andre trossamfunn vært relativt høy som følge av vekst i antall tilskuddsberettigede medlemmer. Veksten fra 2010 er på 32 %. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger bl.a. lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Her er det samlet sett lite avvik i f.t. budsjett. Endringen i f.t er betydelig og skyldes en engangsbelastning i 2012 av 13,7 mnok vedr endring i periodisering av variabel lønn. Årsberetning

13 2.4 Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter sum justert budsjett i 2013, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og regnskap fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik her er primært prosjekt med bevilgninger også i 2013 og avvik håndteres da i Et unntak gjelder Ælvespeilet med en rapportert forventet overskridelse som vil bli håndtert ved behandling av sluttregnskapet for dette prosjektet i Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr mnok. Prosjekt Regnskap Justert Rest/ budsjett Overskr. (+/-) 5331 Ælvespeilet - nytt kulturhus 97,6 89,4-8, Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur 2,8 43,1 40,4, Knarrdalsstrand - oppgradering prosess 21,2 36,6 15, Rehabilitering vann 25,1 26,1 1, Saturnveien - ny avlastningsbolig 16,7 21,4 4, Ny skole Heistad 16,1 20,2 4, Ny driftssentral KRA 23,3 15,6-7, Rehabilitering avløp 15,1 14,3-0, Ny idrettshall Heistad 0,5 12,0 11, Miljøgate Storgata 10,8 10,6-0, Eiendomsforvaltning. utviklingstiltak 6,4 10,4 3, Boligfelt utbygging i kommunal regi 0,4 10,0 9, Tiltak i forb. med vanndirektivet 4,8 8,6 3, Kjøp av utleieboliger/leiligheter 8,0 8,2 0, Innløsning festetomter 0,1 7,4 7, Utstyr brannvesenet 0,3 7,2 6, Grønli skole - utvidelse 4,5 7,1 2, Sykehjemsutbygging i hht bystyresak - 7,0 7, Kjølnes - ny svømmehall 0,2 6,2 6, Kjøp av eiendom 0,9 5,8 4, Startlån, ekstraordinært avdrag 8,3 5,6-2, Stabiliseringstiltak i elva 8,7 5,3-3, Bygg - myndighetskrav 1,7 5,1 3, Knarrdalsstrand slamlinje 2-5,0 5,0 900 Egenkapitalinnskudd KLP 5,2 5,0-0, Tørrmo kapell - oppgradering 0,1 4,9 4, Klyvedammen rehabilitering 0,1 4,0 3, Tjenestebolig Eidanger sokn - 4,0 4, Div. vegutbedringer ÅBEV 4,7 3,7-1, Nytt IT system lønn og personal 3,4 3,5 0, Nytt sak og arkivsystem 2,1 3,3 1, hus personer med spes behov 0,4 3,1 2, Ny slam og sugebil - 3,0 3, Samlokalisering hjemmetjenestene Eidanger - 3,0 3, BRA midler 1,6 3,0 1, Heistad ungdomsskole 2,0 3,0 0,9 Sum større prosjekt 292,9 431,7 138,9 Enkeltprosjektet med høyest sum ubrukt bevilgning pr er Brevik oppvekstsenter med 40.4 mnok. 12 Årsberetning 2013

14 I tabellen nedenfor vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Reg. Oppr. Regnskap 2013 budsjett budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 327,9 477,6 274,3 421,8 Utlån og forskutteringer 142,0 152,6 40,0 83,2 Avdrag på lån 13,4 5,6 5,6 16,5 Avsetninger 8,5 10,0 10,0 32,1 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 491,7 645,9 329,9 553,5 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 193,0-320,9-182,0-325,9 Inntekter fra salg anleggsmidler - 107,7-109,1-10,0-7,4 Tilskudd til investeringer - 58,5-61,3-54,4-30,6 Mottatte avdrag/renter på utlån og refusjoner - 17,1-5,6-5,6-28,2 Andre inntekter - 5,6 0,0 0,0-0,2 SUM EKSTERN FINANSIERING - 381,9-497,0-252,0-392,4 Overført fra driftsregnskapet - 34,5-33,8-33,5-37,9 Bruk av avsetninger - 75,3-115,1-44,4-123,3 SUM INTERN FINANSIERING - 109,8-148,9-77,9-161,2 SUM FINANSIERING - 491,7-645,9-329,9-553,6 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse med et samlet finansieringsbehov på 491,7 mnok. Sammenholdt med tallene i kolonnen med regulert budsjett viser regnskapet lavere tall. Inkludert i regulert budsjett er også rebudsjetterte prosjekt i 2013, dvs. prosjekt med ubrukte bevilgninger gitt før I diagrammet nedenfor illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune over tid. Det er tall fra regnskapene i og økonomiplantall for I årene var det et forholdsvis lavt nivå sammenlignet med 2011 og 2012 og det planlagte nivået i årene Det gjennomsnittlige investeringsnivået målt pr innbygger i femårsperioden i Porsgrunn var ca. 10 % høyere enn i Gr13-kommunene. Det bidrar til at Porsgrunn også har relativt høy lånegjeld pr innbygger, jfr. diagram 6 nedenfor. I diagram 4 vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram 4: Investeringsnivået inv. i anleggsmidler i mnok Årsberetning

15 2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler MNOK Disposisjonsfond 203,6 201,8 220,5 190,4 Bundne driftsfond 22,1 33,8 33,0 36,4 Ubundne investeringsfond 610,7 542,1 467,5 401,4 Bundne investeringsfond 9,7 8,0 6,9 6,6 Sum 846,1 785,7 727,8 634,8 Endringene i fondsmidler i 2013 gjelder primært bruk av disposisjonsfond i drift og bruk av ubundne investeringsfond. Budsjettert netto endring i disposisjonsfond var på knapt 19 mnok. Regnskapsresultatet ga ikke rom for å gjennomføre budsjetterte avsetninger fullt ut og regnskapet er da avsluttet med netto bruk av disposisjonsfond på 30,1 mnok er det brukt til sammen 10 mnok av vedlikeholdsfondet og 17 mnok av fondet for regulering av utbytte i Skagerak Energi. Bruk av fonds i investeringsregnskapet gjelder særlig Ælvespeilet med 28,5 mnok og Heistad skole med 15,6 mnok. Tabellen nedenfor viser saldo ved utgangen av året for våre større fonds, - bruk eller avsetning (-/+) det enkelte år kommer da til uttrykk som endring i saldoen fra foregående år. Tabell 2.8: Oversikt større fond pr Realverdifond 66,5 76,9 87,2 91,6 Bufferfond finans 41,6 21,6 35,1 35,1 Bufferfond Skagerak Energi utbytte 20,0 30,0 13,0 Vedlikeholdsfond 35,1 26,6 12 1,2 Campus Kjølnes 86,3 76,0 75,4 64,5 Generelt disp. fond 0 1,6 1,1 2,1 Virksomhetenes resultatfond 9,9 8,7 8,6 7,9 Energifond 1,4 2,6 1,8 1,8 Kapitalfond - langsiktig plassering 290,2 311,2 254,5 248,4 Ny skole Heistad 88,4 35,6 20,2 4,6 Nye sykehjemsplasser 78,5 65,7 60,9 57,3 Nytt kulturhus 75,1 44,6 28,6 0,1 Tomte- og boligfond 15,2 26,8 27,8 26,3 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 793,2 722,9 648,2 559,1 Av fondet til Campus Kjølnes, på til sammen 64,5 mnok pr , er 21,6 mnok disposisjonsfond og resterende 42,9 mnok er investeringsfond. Disse fondene plasseres i henhold til vårt finansreglement og inngår i det som rapporteres nedenfor. Der inngår dessuten 178 mnok i anleggsobligasjoner. Inkludert i den plasserte driftslikviditeten er også opptatte, men ikke brukte lån som pr. utgangen av 2013 beløper seg til 134,1 mnok. 14 Årsberetning 2013

16 Finansforvaltningen I h.h.t. vårt finansreglement hadde vi pr en portefølje som rapporteres todelt, - langsiktige plasseringer og driftslikviditet, og som forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2013 Tall i mill. kroner Saldo Saldo Kjøp/Salg Avkastning Avkastning i MNOK i % Lange midler Norske aksjer 40,9 48,6 0 7,7 18,7 Globale aksjer 96,4 94,8-24,6 22,9 23,6 Eiendomsfond 43,4 43,4-1,5 2,1 3,5 Pengemarked Norge 54, ,2 2,3 Norske obligasjoner > 1 år. 114,9 119,8 0 4,9 4,3 Global obligasjoner 109,5 108,7-0,7-0,2-0,2 Global høyrente 28,1 30,2 0 2,1 7,6 Norske anleggsobligasjoner 170, ,9 4,6 Sum lange midler 658,0 679,5-26,8 48,7 7,4 Driftslikviditet Bankkonto 304,4 218,0-92,7 6,3 2,6 Rentefond 142,8 69,2-78,0 4,5 2,4 Sum likvide midler 447,2 287,2-170,7 10,8 2,3 Samlet portefølje 1105,2 966,7-197,5 59,5 5,4 Samlet ga forvaltningen i 2013 et resultat på 5,4 %, - fordelt med 7,4 på lange midler og 2,3 % på driftslikviditet. Dette er klar forbedring fra Vi hadde da en samlet avkastning på 2,8 %. Aktivaklassene med best resultat i 2013 var globale og norske aksjer med en avkastning på henholdsvis 23,6 og 18,7 %. Avkastningen målt mot indeks viser et av de beste resultatene siden vi startet opp i Her var det i 2012 en meravkastning på de lange midlene på 2,7 % og på de likvide plasseringene med 1,1 %. I diagrammet illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagram 5: Prosentvis akkumulert avkastning sammenlignet med akkumulert rente 3 mnd. NIBOR i perioden Avkastning NIBOR 3 mnd Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis lavt rentenivå. Meravkastningen i 2013 målt mot en portefølje med 3 mnd. NIBOR i perioden , er om lag 45 mnok. Årsberetning

17 Tabell 2.10: Likviditet Tall i 1000 kroner Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Påløpte feriepenger Ubrukte lån Bundne fond Premieavvik pensjon = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1) 4,7 3,8 3,1 2,9 1) Likviditetsgrad 1 = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. Gradvis redusert likviditetsreserve etter 2010 er en følge av bruk av fonds til finansiering av investeringer og i 2013 også noe til drift. Det akkumulerte premieavviket til KLP bør også nevnes. Det er pr 2013 kommet opp i mnok. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 2.11: Lånegjeld i mnok fordelt på långiver Gjeld mnok Antall lån % av gjeld Kommunalbanken ,9 Obligasjonslån ,5 Husbanken ,6 Sum lån Kommunalbanken er vår desidert største långiver. Slik situasjonen nå er i dette markedet, er det ingen banker som kan konkurrere med Kommunalbankens rentenivå. Det eneste konkurransedyktige alternativet er at vi selv tar opp obligasjonslån eller sertifikatlån. Vi benytter både lån med fastrente og såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på gjelden. Pr var andelen gjeld med flytende rente 65 %. Dette er andelen av lånegjelden med rentejustering innen 12 måneder. Det er en øking fra forrige årsskiftet, og da var andelen med flytende rente 48 %. hatt varierende og tidvis meget høyt investeringsnivå. Disse investeringene har i stor grad blitt finansiert med lån. Og selv om vi nå et par år har brukt betydelige fondsmidler til finansiering av et par større prosjekter (Ny skole på Heistad og Ælvespeilet) så økte lånegjelden så vidt også i Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld pr. innbygger i i Porsgrunn sammenlignet med Gr13-kommunene og landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld er sum lån korrigert for lån opptatt i Husbanken for videre utlån (startlån og pensjonsforpliktelser). Som nevnt ovenfor har Porsgrunn kommune de siste årene Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2010 og Porsgrunn Gr 13 Landet 16 Årsberetning 2013

18 Det er relativt liten forskjell på nivået mellom Gr13-kommunene og landsgjennomsnittet, men det er en tendens til økende forskjell i 2012 og Porsgrunn ligger betydelig høyere, men etter et par år med relativt sterk vekst er det en utflating i Forskjellen i f.t. Gr13 i 2013 tilsvarer 230 mnok i høyere lånegjeld i Porsgrunn. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld varierer med inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå kommuner imellom er nivået på fonds, dvs. penger i banken og nivået på finansielle anleggsaktiva som er aksjer som gir utbytte. I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Skien, Larvik og Sandefjord og Gr13, av nivået på finansinntekter som er utbytte, avkastning og renter, og på den andre siden finansutgifter som er rente- og avdragsutgifter på lånegjelden. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Porsgrunn har samen med Sandefjord høye finansinntekter. Men Porsgrunn har også høye finansutgifter, - så vidt litt lavere enn både Gr13, Skien og Larvik. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved svært lave finansutgifter som følge av lav lånegjeld. Diagram 7: Finansutgifter og - inntekter 2013 Et sentralt økonomisk mål i Handlingsprogrammet for er at netto lånegjeld ikke skal øke. De to diagrammene ovenfor viser at det er nødvendig. Vi er ikke i en slik økonomisk situasjon at vi kan tillate oss å fortsette med en sterkere vekst i lånegjelden enn andre kommuner. 2.6 Oppsummering utsiktene framover Rådmannen vil avslutningsvis minne om at det gjennomgående er god budsjettkontroll både i driften av våre virksomheter og investeringsprosjektene. Det er viktig å holde fast ved dette bl.a. ved å sørge for realistiske budsjetter dvs. samsvar mellom det som forventes skal gjøres og de budsjetterte rammer. Porsgrunn kommunes store økonomiske utfordring de nærmeste årene er utvilsomt å få til en nødvendig og sterk forbedring av vårt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat ble i 2013 ikke forbedret i den grad som vårt opprinnelige budsjett la opp til. Det var i utgangspunktet budsjettert med 38 mnok, det ble justert til 62 og regnskapet viser 71 mnok. Budsjettert resultat for 2014 er på 90 mnok. Endringen vedr mvakompensasjon fra investeringer er sterkt medvirkende til dette svekkede nivået fra Et mål om brutto driftsresultat i null er sannsynligvis minst det det bør siktes mot, og det er da en relativt ambisiøs forbedringsprosess vi står overfor. Behovet for en klar resultatforbedring har nå på nyåret blitt ytterligere aktualisert som følge av at Skagerak Energi klarere enn før har signalisert at eierne ikke kan forvente utbytteinntekter på det nivået vi har forutsatt i økonomiplanen for Den nødvendige forbedringen av brutto driftsresultat vil også bli ytterligere utfordrende om vi ikke får en mer positiv befolkningsutvikling enn vi har hatt de siste årene. Årsberetning

19 18 Årsberetning 2013

20 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen 3.1 Likestilling og mangfold I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering: Personalreglement Etiske retningslinjer Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverdsperspektiv. Dette betyr: Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Årsberetning

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012....................................

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014....................................

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2011 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2011 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2 1 Balansert målstyring 5 2 2 Økonomisk analyse 8 3. Likestilling

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2010 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2010 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 9 3. Likestilling

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2015 Sammen om Porsgrunn Innholdsfortegnelse 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2015... 3 2. Økonomisk analyse... 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2015... 7 2.2 Realiseringen av vedtatte

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Handlingsprogram 2014 17.

Handlingsprogram 2014 17. Handlingsprogram 2014 17. Presentasjon av rådmannens forslag Oljen gjør Norge til annerledeslandet Arbeidsledighet i Porsgrunn og hele landet 2000 13. Porsgrunn er uten unntak litt mindre annerledes enn

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Rapport om revisjon av regnskapet for Porsgrunn kommune for 2014

Rapport om revisjon av regnskapet for Porsgrunn kommune for 2014 IL ml TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrevno Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune wwwtekomrevno v/telemark kontrollutvalgssekretariat

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2009 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2009.................................... 2 2. Resultater og økonomisk utvikling......................................

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

H A N D L I N G S P R O G R A M 2013 2016 rådmannens forslag til vedtak

H A N D L I N G S P R O G R A M 2013 2016 rådmannens forslag til vedtak H A N D L I N G S P R O G R A M 2013 2016 rådmannens forslag til vedtak I Rådmannens forslag til vedtak: 1. Handlingsprogrammet for 2013 2016 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Årsberetning 2008. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2008. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2008 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2008 2 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 8 2.2.1 Den

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer