Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn"

Transkript

1 Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Side 2. Resultater og økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen i Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene framover Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet for å sikre en høy etisk standard i kommunen Status på rammeområdene Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder HMS-arbeid Reduksjon av sykefravær og fjerning av uønska deltid Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Samhandlingsreformen Folkehelseprogrammet Politiråd og SLT Internasjonalt vennskapssamarbeid Flerkulturelt kontaktutvalg Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet Politisk organisering Administrativ organisering kommunenivå Administrativ organisering virksomhetsnivå 74

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 God økonomi men driftskostnadene overstiger fortsatt driftsinntektene Kommunens driftsregnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12,8 mnok i Netto driftsresultat ble kraftig forbedret i 2012, noe som i hovedsak skyldes ekstraordinært gode finansinntekter og utbytte fra Skagerak Energi AS ut over forventningene. Målet om forbedringstiltak på 28 mnok ble nådd og samlet sett har kommunens ulike virksomheter vist god budsjettdisiplin. Budsjettavviket samlet er positivt. Allikevel bør det faktum at kommunen bruker vel 60 mnok mer på drift enn det driftsinntektene gir grunnlag for vies stor oppmerksomhet. Bystyret har for inneværende handlingsprogramperiode satt som mål at det skal være balanse mellom driftsutgifter og driftsinntekter i For å beholde økonomisk handlefrihet er det helt nødvendig at dette får høy prioritet framover. Siden 2009 har Porsgrunn kommune saldert driftsunderskuddet med god avkastning på sin relativt betydelige finansformue. Det er spesielt to faktorer som tilsier at denne avkastningen vil avta. For det første er det grunn til å anta at Skagerak Energi vil komme til å levere lavere utbytte enn det vi har vært vant til i de senere år, og for det andre vil det planlagte uttak av fondsmidler til vedtatte investeringstiltak medføre at det blir mindre formue å få avkastning av. Gjennom hele 2012 og i første kvartal 2013 har utviklingen i verdipapirmarkedet vært svært positiv. I tillegg har det vært en stabil situasjon i rentemarkedet med historisk lave renter over tid. Det er hyggelig, men med den risiko for endringer som åpenbart ligger i dette, er det over tid ikke forsvarlig å basere helt grunnleggende nødvendig kommunal tjenesteproduksjon på. Det synes å være stor vilje og evne til forbedring og effektivisering i Porsgrunn kommune. Relativt sett drives kommunens tjenesteproduksjon i 2012 ca 200 mnok billigere enn for 5 år siden. Innen området administrasjon og styring (herunder politisk styring) har Porsgrunn, sammen med Larvik, Arendal og Karmøy, de laveste kostnadene i landet. På en del av tjenesteproduk-sjonen er imidlertid forbedringstakten lavere og kostnads-nivået høyere enn i sammenlignbare kommuner (for eksempel kommuner som Larvik, Sandefjord og Skien). Statlige ramme-overføringer er som regel en refleksjon av beregninger basert på gjennomsnittstall for kommune-norge. Dette tilsier at det for Porsgrunn vil måtte kreves høyere takt i forbedringer enn i sammenlignbare kommuner. Det er derfor gledelig å konstatere at det er forståelse for dette i organisasjonen og at det er tegn på en fremvoksende forbedringskultur. Gjeld og aktiva Porsgrunn kommune har et netto lånegjeld på ca nok pr innbygger ved utgangen av Dette er en økning på ca nok fra året før, og nivået ligger betydelig over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Årsaken til det høye nivået og den betydelige økningen kan i hovedsak relateres til at kommunen har foretatt store investeringer i 2012, men også til at situasjonen på rentemarkedet har gjort det betydelig gunstigere å bruke lån fremfor realisering av formuesverdier til finansieringen av prosjektene. Porsgrunn kommunes kredittverdighet er svært god og det oppnås svært gode lånebetingelser. Kredittverdigheten er i hovedsak en konsekvens av at Porsgrunn har store verdier plassert i relativt likvide aktiva. Porsgrunn har eksempelvis også disposisjonsfond som både faktisk og relativt er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Det er ikke grunn til å planlegge for at den spesielt gunstige situasjonen i rentemarkedet vil vedvare på lang sikt. Det legges derfor til grunn at større deler av investeringsprosjektene framover vil bli finansiert gjennom realisering av aktiva enn ved opptak av lån. Dette kommer også til uttrykk ved at bystyret i 2012 vedtok at gjeldsnivået målt i netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal være høyere ved utgangen av 2016 enn det var ved utgangen av Dette vil medføre krevende prioriteringer i investeringsaktivitetene og god styring av prosjektene. Befolkningsutvikling, arbeidsliv og skatt Befolkningsveksten i Porsgrunn var historisk lav i Folketallet i Porsgrunn var på , og veksten var gjennom året på 0,47 %. Dette er godt under halvparten av landsgjennomsnittet og eksempelvis litt over halvparten av veksten i Skien. Telemark hadde i 2012 landets laveste vekst i folketallet. I den andre enden av skalaen ligger Rogaland, som 2 Årsberetning 2012

4 hadde en vekst på litt over 2 %. Utviklingen i 2012 for Porsgrunns vedkommende var nok i betydelig grad preget av de store omstillingene i industrien som var fremtredende både i 2011 og En annen faktor som også synes å gjøre store utslag i veksttallene er at det i 2012 var forholdsvis beskjeden boligbygging. Bystyret har fokusert på dette og har lagt til rette for sterkere satsing på boligbygging. Lav befolkningsvekst gjør store utslag i inntektene til kommunen, både når det gjelder rammeoverføring, skatt, andre provenyinntekter og forbedringsevne. Eksempelvis vil det faktum at Porsgrunn har synkende barnetall medføre at det blir vesentlig mer krevende for Porsgrunn å oppnå forbedring og effektivisering i barnehage og grunnskole. I mange av de kommuner vi sammenligner oss med er det til dels sterkt økning i barnetallet. Dette er en medvirkende årsak til at Porsgrunn kommer dårlig ut i slike sammenligninger, til tross for at det også i Porsgrunn gjøres store forbedringer. Porsgrunn opplevde i deler av 2012 å ha den høyeste arbeidsledigheten blant norske kommuner. Heldigvis har vi i siste del av 2012 og i begynnelsen av 2013 sett at arbeidsledigheten synker. Tegn tyder derfor på at de negative effektene av de til dels dramatiske endringene i industrien i 2011 og 2012 avtar. Høy arbeidsledighet er selvsagt absolutt mest belastende for de som er rammet, men det påvirker også kommuneøkonomien i form av lavere skatteinntekter og høyere utgifter. Til tross for dette hadde Porsgrunn også i 2012 den høyeste gjennomsnittlige skattbare inntekt pr. innbygger i Telemark. Dette er imidlertid ikke bedre enn at inntektsnivået i Porsgrunn kommune ligger på ca 90 % av landsgjennomsnittet. Næringslivet i Porsgrunn var i 2012 fortsatt preget av det som er nevnt om industrien ovenfor. Imidlertid mener vi nå å kunne se økende fart i utviklingen av flere små og mellomstore bedrifter. Av store og gledelige hendelser i næringslivet må utviklingen ved STX Brevik (nå Vard) og ikke minst etableringen av RHI nevnes spesielt. På Herøya har det i tillegg vært arbeidet målrettet med mange spennende prosjekter, hvorav noen kan materialisere seg i løpet av Dette inkluderer også igangværende og planlagte prosjekter i store bedrifter som BIS, Yara og Statoil. Utviklingen på PP-området har vært positiv. Til og med arbeidet med å sikre videre drift ved Porsgrunds Porselænsfabrik ser ut til å ha båret frukter om enn med et noe redusert, men mer mangfoldig konsept enn før. Handelsstanden og gårdeierne i sentrum igangsatte i 2012 et spennende prosjekt med sikte på å forene kreftene for mer aktivitet. Det er dessuten rådmannens klare inntrykk at Porsgrunn er på vei mot å skape seg et rykte som en attraktiv kultur- og utelivsby. Vilje og evne til satsing innen utelivsbransjen, gallerier og andre kunstformidlere og kunstnere og ikke minst en uvanlig kreativ og fleksibel stab i kommunens egen kulturavdeling, i biblioteket og i Filmsenteret Charlie må gis honnør for dette. Forhåpentligvis er det lagt et godt grunnlag for ytterligere løft på dette området når kulturhuset Ælvespeilet er ferdig høsten De kommunale basistjenestene Kommunens primæroppgaver er å gi god pleie og omsorg til eldre og andre som har en mer krevende livssituasjon enn gjennomsnittet, å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge og til å tilrettelegge for og vedlikeholde basisinfrastruktur som veg, vann og kloakk. Bruker- og pårørendeundersøkelser på pleie- og omsorgssektoren viser entydig og over flere år at kvaliteten på dette tilbudet oppleves som tilfredsstillende og godt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. I 2012 har det vært store utfordringer knyttet til å tilpasse seg samhandlingsreformen. Så langt viser utviklingen at dette har skjedd på svært tilfredsstillende vis til tross for at mange av forventningene knyttet til kommunene i beste fall var uklare. Det er også grunn til å peke på at pleie- og omsorgsektoren spesielt har fokusert på arbeidet med å etablere en god kultur for å melde avvik. Etableringen av en slik kultur fører til økning i antall meldte avvik, som kanskje er den beste måten å drive forbedringsarbeid på. I 2012 startet arbeidet med å sikre en god sykehjemsdekning med høy kvalitet i Porsgrunn. Arbeidet er langsiktig, men det grunnlagsmateriale som til nå er utarbeidet bærer bud om at det med stor trygghet etter hvert kan tas beslutninger om betydelige løft og viktige veivalg. Byens politikere, brukerorganisasjoner og entusiastiske medarbeidere har i året som gikk rettet fokus på behovet for i sterkere grad å prioritere reduksjon i helseplager, forebygging og folkehelse. Foruten at dette er basert på nasjonale føringer, er det også Årsberetning

5 basert på sunn fornuft. Det gir oss nye perspektiver på planlegging og ikke minst i forhold til prioriteringer. Også på undersøkelser knyttet til arbeidet med barn og unge scorer Porsgrunn høyt, og det registreres fremgang i elevenes prestasjoner. Det systematiske kvalitetsarbeidet i skoler og barnehager i første rekke anstrengelsene for å forbedre læringsmiljøet er fundert i planen Klart vi kan!. Det er rådmannens inntrykk at denne er akseptert som et godt felles fundament for arbeidet i kommunens skoler og barnehager. Av store hendelser i 2012 må det nevnes at nye Heistad ungdomsskole ble ferdigstilt fulgt litt ut på nyåret av nye Heistad barneskole. Noe tidligere i 2012 ble også Tveten barneskole ferdigstilt etter betydelig ombygging. Det er grunn til å gi honnør til de prosjektansvarlige for god kontroll og ikke minst til ansatte, barn og foreldre for utvist fleksibilitet både i byggeperioden og ikke minst i forbindelse med innflytting i nye lokaler. De nye skolene representerer samlet sett et stort løft for barn og unge i disse bydelene. I løpet av 2012 ble også den internasjonale skolen og Montessoriskolene på Sandøya og i Bergsbygda vel etablerte. Vi ønsker disse skolene velkommen og vil vektlegge et godt samarbeid med dem. Bl.a. ettersom 2/3 av barnehagene i Porsgrunn er drevet av private i lang tid, er det etter rådmannens oppfatning lagt et godt grunnlag for konstruktivt samarbeid med private aktører. Selv om boligbyggingen synes å ha vært beskjeden i 2012, har det vært høy intensitet i planarbeidet i kommunen. På overordnet nivå har arbeidet med rullering av kommuneplanen hatt høyeste prioritet og avkrevd store ressurser. Det er også ferdigbehandlet en rekke reguleringsplaner. Den mest omfattende av disse er planen for Brevik sentrum, og her har det å skulle ivareta byens særpreg hatt stort fokus. Det er grunn til å merke seg at engasjementet fra de mange interessegrupper i Brevik har vært stort. Rådmannen oppfatter at planen slik den nå ligger er godt forankret og har vunnet stor anerkjennelse i Porsgrunn generelt og i Brevik spesielt. Arbeidet med Bypakke Grenland og Infrastrukturplan for Grenland har skjedd i nært og godt samarbeid med nabokommuner og fylkeskommune. Det er håp om at resultatet av dette arbeidet vil materialisere seg i form av oppstart av viktige infrastrukturprosjekter i Grenland i nær framtid. Det legges til grunn at Grenlandsregionen vil bli tildelt betydelige «belønningsmidler» fra staten. Dette gir grunnlag for ytterligere satsing på kollektivtransport og miljøvennlige transportløsninger for øvrig. Også i 2012 har samarbeidet i Fremtidens Byer vært godt og har bidratt til å tydeliggjøre det felles ansvar kommunene i regionen har for en utvikling som hensyntar miljø og klima. I denne sammenheng må det nevnes at det i 2012 ble innført avgiftsparkering i Porsgrunn sentrum. Slike endringer genererer selvsagt til tider et betydelig engasjement fra publikum. Dette er imidlertid et universelt fenomen og ikke spesielt for Porsgrunn. Arbeidet med rassikring langs Porsgrunnselva ble avsluttet i Dette er et særs viktig tiltak i den forstand at det vil hindre at deler av byens sentrum raser ut i elva. Resultatet av dette omfattende arbeidet er ikke synlig i samme forstand som ordinære infrastruktur- og byggeprosjekter, men absolutt ikke mindre viktig. Med rassikringen er også grunnlaget lagt for en kraftig opprustning av byens ansikt mot elva inkluderende oppgradert strandpromenade, brygger og park- og rekreasjonsområder. Samarbeid med kommuner i nærområdet De seks grenlandskommunene har i lang tid samarbeidet gjennom Grenlandssamarbeidet. Det er etablert et 30-talls institusjonaliserte samarbeidsområder som bidrar til at en ved forente krefter er i stand til å produsere mer effektive tjenester for innbyggerne enn kommunene ville vært i stand til hver for seg. I tillegg vil slike regionale enheter ofte oppfattes som mer attraktive arbeidsplasser på grunn av sitt iboende mangfold og sin størrelse. Arbeidet med å identifisere flere samarbeidsområder fortsetter. På grunn av størrelse, struktur og geografi er det naturlig at det er særlig fokus på samarbeidsmulighetene med Skien kommune. Det må også nevnes at det i løpet av 2012 er utviklet en god dialog med Larvik kommune. Ny infrastruktur (vei og jernbane) er i ferd med å bringe disse byene «nærmere hverandre», og det er næringsmessig og demografisk også store likheter mellom Larvik og Porsgrunn. 4 Årsberetning 2012

6 Organisasjon Porsgrunn kommune forvalter på vegne av innbyggerne i størrelsesorden 2,3 mrd kroner årlig. Organisasjonen har ca ansatte og oppgavene er svært mangfoldige. Porsgrunn kommune er blant de desidert største «bedrifter», Telemarkbedrifter i privat sektor medregnet. Dette stiller selvsagt store krav til bystyre, administrasjon og medarbeidere i forhold til å bidra til vedlikehold og utvikling av serviceinnstilling, fleksibilitet og god bedriftskultur. Det er rådmannens oppfatning at kommunen har relevante og tidsriktige utviklingsprogrammer og -tilbud for å sikre dette. Kommunen har også gjennom mange år hatt velutviklet og nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Dette er åpenbart et konkurransefortrinn for kommunen som bedrift og en forutsetning for å kunne gjennomføre nødvendige og krevende omstillinger på en god måte. Vi lever i en verden i stadig raskere endring og må evne å forandre oss i takt med endringene i og forventningene fra våre omgivelser. Stillstand er farlig forandringsevne gir trygghet. Porsgrunn 22. mars 2013 Per Wold, rådmann Årsberetning

7 6 Årsberetning 2012

8 2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012 Kommunens driftsregnskap for 2012 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12.8 mnok. Dette innebærer et noe bedre resultat enn budsjettert. I tabellen nedenfor vises noen hovedpunkt knyttet til avvik i forhold til budsjettet for Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett (Tall i mnok) Mill kr. Avvik Skatt og rammetilskudd 15,5 Diverse andre inntekter/utgifter 2,6 Netto finans 5,1 Sum rammeområdene - 10,4 Sum avvik 12,8 Sum inntekt fra skatt og rammetilskudd ble 15.5 mnok høyere enn justert budsjett. Dette skyldes primært at skatteinngang på landsbasis ble høyere enn forutsatt. Både i 2011 og 2012 hadde Porsgrunn kommune lavere skattevekst pr. innbygger enn landsgjennomsnittet - 4 % lavere vekst i 2011 og 2,3 % i Ettersom Porsgrunn har en skatteinntekt pr. innbygger som nå er under 90 % av landsgjennomsnittet, blir det meste av den svakere veksten kompensert med økning i den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet. Avviket på diverse andre inntekter skyldes høyere integreringstilskudd og noe mer i momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Avviket på netto finans gjelder primært at avkastningen på våre plasseringer ble bedre enn justert budsjett. På rammeområdene er det et negativt avvik på 10.4 mnok. Det som bidrar til at det her samlet blir et negativt avvik, er endring vedr. periodisering av variabel lønn på 13.8 mnok opptjent i desember. F.o.m blir den også kostnadsført i desember og ikke i januar påfølgende år slik vi har gjort det tidligere. Endringen innebærer at i 2012 blir det dobbel belastning, både av variabel lønn opptjent i desember 2011 og Når det korrigeres for dette forholdet vedr. periodisering av lønn, er det et positivt avvik samlet på rammeområdene i Slik det har vært sammenhengende f.o.m. 2005, med unntak for finanskriseåret Diagram 1: Resultatutvikling i mnok. Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter, -inntekter og avsetninger, og er uttrykk for forholdet mellom løpende driftsutgifter og -inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra 2005 til Det var en klar forbedring fra 2008 til 2009 og deretter nesten uendret. Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i brutto resultat fra 2005 og som ikke har direkte med det vi tenker på som klart driftsrelaterte forhold. Ett av disse er momskompensasjon fra investeringer som varierte fra 59 mnok i 2005 til 23 mnok i 2010, men er i 2012 igjen oppe på 60.7 mnok. I diagrammet nedenfor er brutto driftsresultat korrigert for momskompensasjon fra investeringer. Denne korrigeringen bidrar til svekket resultat med varierende effekt som følge av variasjonene i denne inntektsposten. Og her er det lagt inn tilsvarende korrigert brutto driftsresultat for Gruppe 13-kommunene som er gruppen av mellomstore kommuner i Norge. Årsberetning

9 Diagram 2: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt korrigert for momskompensasjon fra investeringer Porsgrunn og snittet i Gr 13-kommunene. Vi får her illustrert både resultatnivå og resultatutvikling. Porsgrunn har gjennomgående et svakere brutto driftsresultat enn gjennomsnittet for Gr 13-kommunene. Det kan forsvares fordi vi også har høyere finansinntekter enn de fleste andre kommuner. Det som er mer bekymringsfullt er at vi særlig de siste årene, ikke har fått til en positiv utvikling slik Gr 13-kommunene har. Noe av dette kan forklares med at driftsbalansen i Porsgrunn har blitt svekket mer enn i et gjennomsnittsår, med til dels betydelige engangsutgifter både i 2011 og Det gjelder rideleirsaken med 14.7 mnok, tilskudd til Sjøfartsmuseet med 13.5 mnok, billighetserstatning til barnevernsbarn 9 mnok samt den nevnte lønnsperiodiseringen på 13.8 mnok. Korrigert for disse forholdene vil den blå kurven i diagrammet bli liggende flatt fra Det bildet vi her ser viser også at de gjennomførte innsparingstiltakene de siste årene, har blitt brukt til nye tiltak og økt aktivitet og dels til å kompensere for svakere skatteinntektsvekst enn snittet i Gr 13-kommunene. Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Det illustreres i diagram 1 at det er svingningene i netto finans, som bidrar til de store svingningene i netto driftsresultat. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2009 til 2012 i finansinntekter og -utgifter. Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter Mill. kr Endring Utbytte Skagerak 57,1 20,8 86,2 74,2-12,0 Finansforvaltningen avkastningen 83,4 69,0 32,1 79,2 47,1 Renteinntekter forøvrig - 11,4 9,6 18,1 4,5-13,6 A Sum finansinntekter 151,8 99,4 136,4 157,9 21,5 Renteutgifter 70,2 65,3 78,1 69,3-8,8 Avdragsutgifter 48 51, ,0 B Sum finansutgifter 118,2 116,8 133,1 126,3-6,8 Netto finans (A B) 33,6-17,4 3,3 31,6 28,3 Finansinntektene i 2012 er 21.5 mnok høyere enn i Utbyttet fra Skagerak Energi er 12.0 mnok lavere, mens øvrige finansinntekter er 33.5 mnok høyere enn i Renteutgiftene er knapt 9.0 mnok lavere enn i 2011, mens avdragsutgiftene er 2.0 mnok høyere. Utbytte fra Skagerak Energi, finansavkastning/øvrige finansinntekter og finansutgifter, ga et positivt netto finansresultat på 31.6 mnok og en forbedring fra 2011 på 28.3 mnok. Tabellen viser for øvrig at finansutgiftene er relativt stabile og dermed også forutsigbare. 8 Årsberetning 2012

10 Det er på inntektssiden vi har svingningene over tid. I denne perioden er det større variasjoner i utbyttet fra Skagerak Energi enn i avkastningen på våre plasserte midler. Diagrammet nedenfor illustrerer hvordan nivået på netto driftsresultat i Porsgrunn er, sammenlignet med noen av våre naboer. I diagrammet vises netto driftsresultat målt i prosent av brutto driftsinntekt i perioden Diagram 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt Diagrammet viser at utviklingen i disse kommunene i perioden er ganske lik. I 2006 fikk alle landets kommuner en resultatforbedring som følge av den rød-grønne regjeringen. Kommunene fikk i 2008 en betydelig nedtur som følge av finanskrisen og sterkest for de som hadde mest plassert. I 2009 fikk alle kommuner en resultatforbedring som følge av regjeringens krisepakke. Porsgrunn hadde i 2009 en sterkere resultatforbedring enn de øvrige kommunene som er vist her. Det kan tilskrives både innsparingstiltakene og bedret finansresultat. I 2010 var det en svekkelse i alle kommunene fra I 2011 er det en resultatforbedring både for Porsgrunn og Skien, mens både Sandefjord og Larvik fikk et svekket resultat i forhold til I 2012 har alle et forbedret resultat fra 2011 og sterkest resultatforbedring har Sandefjord og Larvik. Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av brutto driftsinntekter. I 2012 var det gjennomsnittlige netto driftsresultatet for landets kommuner 3,1 %. Porsgrunns resultat var 2,9 % som er det samme som for Gr 13-kommunene. Årsberetning

11 2.2 Resultatet av vedtatte forbedringsmål og innsparingstiltak i 2012 I budsjettopplegget for 2012 lå det innbakt et gjennomgående forbedringsmål på alle rammeområdene med 1,3 % av netto budsjettramme tilsvarende 18 mnok. I tillegg til dette lå det inne innsparingsmål på 10 mnok knyttet til tjenesteområder med negative avvik i forhold til sammenlignbare kommuner (KOSTRA-mål). Rent budsjett-teknisk ble begge disse beløpene på til sammen 28 mnok inkludert i budsjettrammene for virksomhetene. En enkel måte å måle hvorvidt disse målene er realisert er da å se på resultatet ved årets utgang, dvs. avvik mellom budsjett og regnskap for våre virksomheter. Som nevnt ovenfor var resultatet for virksomhetene positivt, korrigert da for endringen nevnt ovenfor vedr. periodisering av variabel lønn. Samlet avvik, dvs. mindreforbruk i forhold til budsjett, var lavere i 2012 enn de to foregående årene. Det kan sees som uttrykk for at realisering av et årlig gjennomgående for- bedringsmål er en litt større utfordring for hvert år som går. Og mest utfordrende er forbedringsmålet for virksomheter der det er økende behov for tjenester og særskilt der slik økning ikke fanges opp i budsjettprosessen og utløser økte budsjettrammer. Vårt såkalte KOSTRA-mål på 10 mnok ble knyttet til tjenesteområdene barnehage, sfo og bolig. I tillegg ble det satt i gang et arbeid som ikke er avsluttet for å se nærmere på våre utgifter vedr. rus- og hjemmetjenester for aldersgruppen under 67 år. Det ble iverksatt tiltak og gjennomført budsjettendringer på områdene barnehage, skolefritidsordningen (sfo) og bolig. Effekten av disse tiltakene må vurderes mot tall for 2012 for Gr13-kommunene. Vi er ikke ferdig med å analysere tallene her, men våre foreløpige konklusjoner er at det kan spores relative forbedringer på områdene barnehage og bolig, men ikke på sfo. 10 Årsberetning 2012

12 2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg bak i dette heftet og vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. I disse to tabellene er det også vist tall for Ved sammenligning fra ett år til et annet er det ofte endringer som gjelder nye oppgaver som må hensyntas. I 2012 er samhandlingsreformen et slikt eksempel. Økningen fra 2011 til 2012 på ordinært rammetilskudd er 87 mnok, herav gjelder 46 denne reformen. Vi fikk økning i rammetilskuddet f.o.m for å finansiere økte utgifter som følge av samhandlingsreformen. Denne utgiftsøkningen kommer til uttrykk på rammeområdet Helse og omsorg. Veksten i våre disponible inntekter til drift fra 2011 til 2012 er 8,9 %, mens sum disponert på rammeområdene økte med 8,7 %. Tabell 2.3: Disponible inntekter til fordeling (tall i mnok) Regnskap Justert. Avvik Regnskap 2012 budsj Skatt på inntekt og formue - 744,8-737,1 7,7-711,8 Ordinært rammetilskudd - 770,7-762,9 7,8-683,5 Skatt på eiendom - 75,2-76,0-0,8-74,5 Andre generelle statstilskudd - 103,4-99,3 4,1-80,7 Sum frie disponible inntekter , ,6 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte - 158,0-153,8 4,2-149,6 Rente-/finansutgifter 57,6 58,5 0,9 81,6 Avdrag på lån 57,0 57,0 0 55,0 Netto finansinntekter/-utgifter - 43,4-38,3 5,1-13,1 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger 48,5 47,0-1,5 44,5 Til bundne avsetninger 0,0 1,5 1,5 - Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk - 9,7-9, ,7 Bruk av ubundne avsetninger - 16,4-16,1 0,3-22,9 Bruk av bundne avsetninger ,9 Netto avsetninger 22, ,1 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 36,3 35,3-1,0 17,8 Til disp. for rammeområdene , ,6 23, ,8 Disp. på rammeområdene (Fra skjema 1B) 1 666, ,6 10, ,1 Mer-/mindreforbruk (-/+) 12, , Brutto driftsresultat 63,2 74,8 11,6 66,8 Netto driftsresultat - 62,6-45,2 17,48-23,1 Det fremgår av tabellen i kolonnen Avvik i 2012, at sum disponible inntekter for rammeområdene ble 23.1 mnok høyere enn budsjettert. Samlet disponert netto utgift på ramme- områdene ble 10.4 mnok høyere enn budsjett. Regnskapet er da avsluttet med et overskudd på 12.8 mnok Årsberetning

13 Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg bak i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Tabell 2.4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i mnok Regnskap Justert Avvik i Regnskap Endr. i % 2012 budsj Formannskapet Sum utgifter 153,5 155,1 1,6 156,2-1,7 Sum inntekter - 31,6-27,9 3,7-36,0-12,3 Netto utgift 121,9 124,3 3,7 120,2 1,5 Barn, unge og kultur Sum utgifter 834,0 782,6-51,5 789,9 5,6 Sum inntekter - 167,5-124,8 42,7-159,2 5,2 Netto utgift 666,5 657,8-8,7 630,7 5,7 Helse og omsorg Sum utgifter 852,1 830,2-21,9 767,1 11,1 Sum inntekter - 162,5-138,1 24,4-155,6 4,4 Netto utgift 689,6 692,1 2,5 611,5 12,8 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter 459,2 450,9-8,3 453,4 1,3 Sum inntekter - 286,8-273,4 13,3-282,8 1,4 Netto utgift 172,5 177,5 5,0 170,5 1,2 Kirker og trossamfunn Sum utgifter 19,1 18,6-0,5 18,7 2,2 Sum inntekter Netto utgift 19,1 18,6-0,5 18,7 2,2 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter 91,5 76,6-14,9 69,5 31,6 Sum inntekter - 95,2-94,2 1,0-89,0-7 Netto utgift - 3,8-17,6-13,9-19,5 80,8 Alle rammeområdene Sum utgifter 2 409, ,0-95, ,8 6,9 Sum inntekter - 743,6-658,4 85,1-722,6 2,9 Netto utgift 1 666, ,6-10, ,1 8,7 Sum netto utgift for alle rammeområdene viser en økning på 8,7 %. Den kommunale deflatoren i 2012 er anslått til 3,2 %. Inkl. i denne relativt sterke økte netto utgiften, reelt sett på 5,5 %, ligger også økningen knyttet til samhandlingsreformen. Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2011 til Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2011 til 2012 og avvik i 2012 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Det var budsjettert med en svak vekst fra 2011 til 2012, så når regnskapet også viser lavere utgift enn budsjettert så kan det henføres til at innsparingstiltakene fikk noe høyere effekt enn forutsatt. Det var bl.a. flere ubesatte stillinger i lengre perioder. Barn, unge og kultur Veksten på området fra 2011 er på 5,7 %. En sterk bidragsyter her er opptrappingen av nivået på tilskuddet til private barnehager. Korrigert for tilskudd til de private barnehagene er veksten bare 3,8 %. Det er særlig skolene som bidrar til lav vekst som følge av lavere elevtall og de vedtatte skolestrukturendringene. Samlet resultat på rammeområde er et merforbruk i forhold til budsjett på 8.7 mnok. Herav er 7.7 mnok høyere tilskudd enn 12 Årsberetning 2012

14 budsjettert til private barnehager. Barnevern har også et merforbruk på knapt 1 mnok, mens øvrige avvik er relativt lave. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2011 på 12,8 %. Det er samhandlingsreformen som særlig bidrar til den sterke veksten. Korrigert for denne er veksten på rammeområdet 5 %. Når det gjelder økt utgifter som følge av økt aktivitet i 2012 er det særlig Rolandsvei bofellesskap og utvidelse på Brevik sykehjem som bidrar. Når det gjelder resultat i f.t. budsjett så bidrar NAV med et mindreforbruk på 2.5 mnok og har da også et lavere utgiftsnivå enn i Legetjenester og miljørettet helsevern har et mindreforbruk på 1.8 mnok, primært som følge av at Elin-K prosjektet ikke fikk den forutsatte fremdriften. Flere av hjemmetjenestene har merforbruk bl.a. som følge av høyere aktivitet enn forutsatt. Samlet resultat for området er et mindreforbruk på 2.5 mnok. Plan og kommunalteknikk Dette rammeområdet hadde lavest vekst i sum netto utgift i 2012 med bare 1,2 % økning fra Det er ikke minst lavere energiutgifter som bidrar her. Holdes selvkostområdene utenom, var energiutgiftene i 2012 ca. 5.5 mnok lavere enn i Målt mot budsjett var det i 2012 et samlet mindreforbruk på rammeområdet på 5 mnok. Her bidrar Eiendomsforvaltningen mest med 2.8 mnok, primært som følge av lavere leieutgifter og høyere leieinntekter enn budsjettert. Også Kommunalteknikk og Renhold har mindreforbruk i 2012 med henholdsvis 1,0 og 0,9 mnok. Kirker og trossamfunn I 2012 fordeler utgiftene seg her med 16.5 mnok på menighetenes fellesråd og de resterende 2.6 på andre trossamfunn. De siste årene har veksten i tilskudd til andre trossamfunn vært relativt høyt som følge av vekst i antall tilskuddsberettigede medlemmer. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger bl.a. lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Her er også den nevnte endringen vedr. periodisering av variabel lønn plassert. Og samlet avvik mot budsjett tilsvarer dette beløpet. Årsberetning

15 2.4 Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter sum justert budsjett i 2012, og omfatter prosjekt hvor sum justert budsjett er mer enn 3 mnok. Differansen mellom justert budsjett og påløpt kostnad i 2012 fremgår av kolonnen til høyre. Prosjekt med negative avvik her er primært prosjekt med bevilgninger også i 2013 og avvik håndteres da i Tabell 2.5: Status større investeringsprosjekter pr mnok. Prosjekt Regnskap Justert Rest/ budsjett Overskr. (+/-) 2140 Ny skole Heistad 108,2 127,9 19, Ælvespeilet - nytt kulturhus 80,5 97,5 17, Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur 1,6 44,7 43, Heistad ungdomsskole 25,3 28,3 3, Tveten barneskole 22,0 26,2 4, Rehabilitering vann ÅBEV 13,3 22,8 9, Knardalsstrand - oppgradering prosess 16,8 21,9 5, Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV 10,9 16,8 5, Rehabilitering avløp ÅBEV 19,4 14,0-5, Eiendomsforvaltning utviklingstiltak ÅBEV 9,5 12,6 3, Saturnveien - ny avlastningsbolig 5,0 9,9 4, Stabiliseringstiltak i elva 6,8 7,9 1, Knardalsstrand slamlinje 2 2,0 7,0 5, Omlegging avløp Floodeløkka 2,6 6,6 4, Bygg - myndighetskrav 3,4 6,6 3, Kjøp Storgata 153 Apotekseksjonen 6,7 6,5-0, Valleråsen renseanlegg - ny hovedvannledning 5,7 5,9 0, Nye sykehjemsplasser - Brevik 3,3 5,8 2, Nytt sak og arkivsystem 2,2 5,6 3, Nytt sentrumstilbud for ungdom 5,5 5,4-0, Miljøgate Storgata ( Rådhusgata - Reynoldsparken) 2,6 5,2 2, Utstyr brannvesenet ÅBEV 0,0 5,2 5, Blåveiskroken, tilbygg og ombygging 5,8 5,1-0, Boligfelt utbygging i kommunal regi 0,0 5,0 5, Tiltak i forb. med vanndirektivet 1,4 5,0 3, Diverse veiutbedringer ÅBEV 5,0 4,7-0, hus personer med spes behov 2,9 4,7 1, Nye sykehjemsplasser - Vestsiden 1,5 4,3 2, Knarrdalstrand renseanlegg 2,5 4,1 1, Trafikksikringsmidler ÅBEV 4,5 3,5-1, Parkeringsordning ,3 3,4 1, St.Hansåsen - ombygginger trinn II 3,1 3,4 0, Oppgradering av komm. bruer 1,4 3,1 1,7 Sum større prosjekt 383,6 536,4 152,8 Enkeltprosjektet med høyest sum ubrukt bevilgning pr er Brevik oppvekstsenter med 43.1 mnok. 14 Årsberetning 2012

16 I tabellen nedenfor vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet og hvordan dette er finansiert. Tabell 2.6: Investeringsregnskapet - skjema 2A Tall i mnok Regnskap Opprinnelig Justert Regnskap 2012 budsjett budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 421,8 386,6 611,0 331,3 Utlån og forskutteringer 83,2 29,6 85,4 66,9 Avdrag på lån 16,5 5,0 5,0 12,8 Avsetninger 32,1 10,0 33,7 53,1 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 553,5 431,2 735,1 464,1 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 325,9-298,7-468,3-214,6 Inntekter fra salg anleggsmidler - 7,4-11,5-11,5-28,4 Tilskudd til investeringer - 30,6-15,0-22,7-44,7 Mottatte avdrag/renter på utlån og refusjoner - 28,2-5,0-17,0-13,9 Andre inntekter - 0, ,2 SUM EKSTERN FINANSIERING - 392,4-330,2-519,6-302,9 Overført fra driftsregnskapet - 37,9-35,3-35,3-19,1 Bruk av avsetninger - 123,3-65,7-180,2-153,8 SUM INTERN FINANSIERING - 161,2-101,0-215,5-172,9 SUM FINANSIERING - 553,5-431,2-735,1-475,8 UDEKKET / UDISPONERT ,7 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse med et samlet finansieringsbehov på mnok. Sammenholdt med tallene i kolonnen med justert budsjett viser regnskapet lavere tall. Inkludert i justert budsjett er også rebudsjetterte prosjekt i 2012, dvs. prosjekt med ubrukte bevilgninger gitt før I diagrammet vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram4: Investeringsnivået inv. i anleggsmidler i mnok. Budsjettert låneopptak i perioden gir en beregnet reduksjon i netto lånegjeld på 1,2 mill. kroner. Årsberetning

17 2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold knyttet til kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.7: Fondsmidler MNOK Disposisjonsfond - 198,2-203,6-201,8-220,5 Bundne driftsfond - 22,1-22,1-33,8-33,0 Ubundne investeringsfond - 493,3-610,7-542,1-467,5 Bundne investeringsfond - 8,7-9,7-8,0-6,9 Sum - 722,4-846,1-75,7-727,8 I 2010 ble det i henhold til budsjett foretatt avsetninger til og bruk av fonds som innebærer en liten netto økning i disposisjonsfond. Det ble i tillegg foretatt en netto avsetning på ubundne investeringsfond på 117 mnok. Inkludert i dette er ikke minst avsetning av 148 mnok av eieruttak fra Skagerak Energi i I 2011 ble det avsatt 20 mnok til eget bufferfond for å håndtere svingninger i utbytte fra Skagerak Energi. Det ble dessuten vedtatt å bruke 20 mnok av bufferfondet for finansforvaltningen for å dekke opp for redusert budsjettanslag på denne inntektsposten. I 2012 er det brukt til sammen 22.8 mnok av vedlikeholdsfondet. Omfatter 16.1 mnok i bruk av disposisjonsfond som budsjettet var saldert med, samt 6.75 mnok i tilskudd til Sjøfartsmuseet i tråd med vedtak fra I mangel av et generelt disposisjonsfond er det vedlikeholdsfondet som her har blitt benyttet. For øvrig er det også i 2012 flere investeringsprosjekter der det i h.h.t. vedtak/budsjett brukes av tidligere avsatte fonds for finansiering. Tabellen nedenfor viser saldo ved utgangen av året for våre større fonds. Bruk eller avsetning det enkelte år kommer da til uttrykk ved at saldoen er endret fra foregående år. Tabell 2.8: Oversikt større fond pr Realverdifond * 93,6 66,5 76,9 87,2 Bufferfond finans * 0 41,6 21,6 35,1 Bufferfond Skagerak Energi utbytte * 20 30,0 Vedlikeholdsfond * 41,7 35,1 26,6 12,0 Campus Kjølnes * 82,9 86, ,4 Generelt disp. fond * 8,3 0 1,6 1,1 Virksomhetenes resultatfond * 9,3 9,9 8,7 8,6 Energifond * 2,1 1,4 2,6 1,8 Kapitalfond - langsiktig plassering 142,6 290,2 311,2 254,5 Ny skole Heistad 97,1 88,4 35,6 20,2 Nye sykehjemsplasser 97,1 78,5 65,7 60,9 Nytt kulturhus 77,4 75,1 44,8 28,6 Tomte- og boligfond 16 15,2 26,8 27,8 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 673,1 793,2 722,9 648,2 *) Disposisjonsfonds av fondet til Campus Kjølnes på til sammen 75.4 mnok pr er 32.4 mnok disposisjonsfond og resterende 43 mnok er investeringsfond. Disse fondene plasseres i.h.t. vårt finansreglement og inngår i det som rapporteres nedenfor. Der inngår dessuten 170 mnok i anleggsobligasjoner. Fra 2011 til 2012 er det en økning i våre plasseringer i anleggsobligasjoner på 55 mnok, hvorav 50 er finansiert med bruk av Kapitalfond langsiktig plassering. Inkludert i den plasserte driftslikviditeten er også opptatte, men ikke brukte lån som pr. utgangen av 2012 beløper seg til 147 mnok. 16 Årsberetning 2012

18 Finansforvaltningen I h.h.t. vårt finansreglement hadde vi pr en portefølje som rapporteres todelt; langsiktige plasseringer og driftslikviditet. Disse forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. Tabell 2.9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2012 Tall i mill. kroner Saldo Saldo Kjøp/Salg Avkastning Avkastning i MNOK i % Lange midler Norske obligasjoner > 1 år 136,6 114,9-31 9,3 7,4 Globale obligasjoner 128,3 109,5-32,6 13,8 11,7 Pengemarked Norge 71,4 54,6-19,2 2,4 3,6 Globale Aksjer 71,1 96,4 12,2 13,1 17,1 Eiendomsfond 44 43,4-1,2 0,6 1,3 Global høyrente 22,7 28,1 1,2 4,2 18 Norske anleggsobligasjoner 115,4 170,2 48,2 6,5 5 Norske aksjer 49,7 40,9-13,9 5,1 10,8 Sum lange midler 639, ,3 55 8,8 Mellomlange midler Pengemarked Norge 298,3 447,2 138,5 10,3 3 Norske obligasjoner > 1 år. 134,8-141,5 6,7 5,0 Globale obligasjoner 93,4-100,4 7 7,5 Sum mellomlange midler 526,5 447,2-103,4 24,1 4,8 Samlet portefølje 1 165, ,20-139,7 79,1 6,8 Samlet ga forvaltningen i 2012 et resultat på 6,8 %, fordelt med 8,8 på lange midler og 4,8 % på driftslikviditet. Dette er klar forbedring fra 2011, da vi hadde en samlet avkastning på 2,8 %. Aktivaklassene med best resultat i 2012 var globale aksjer og obligasjoner med en avkastning på henholdsvis 17,1 og 11,7 %. Våre plasseringer i norske aksjer ga også god avkasting med 10,8 %. Avkastningen målt mot indeks viser et av de beste resultatene siden vi startet opp i Her var det i 2012 en meravkastning på de lange midlene på 2,7 % og på de likvide plasseringene med 1,1 %. Diagram 2.5: Prosentvis akkumulert avkastning sammenlignet med rente 3 mnd. NIBOR i perioden Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Deretter har det vært en kontinuerlig og forholdsvis sterk vekst, ikke minst målt mot et forholdsvis lavt rente-nivå. Meravkastningen i 2012 målt mot 3 mnd NIBOR på vår lange portefølje alene, er om lag 42 mnok. Årsberetning

19 Tabell 2.10: Likviditet Tall i 1000 kroner Sum omløpsmidler 1 146, , , ,3 - Sum kortsiktig gjeld 228,7 294,4 347,0 412,0 = Arbeidskapital 917, ,2 978,1 884,3 + Påløpte feriepenger 119,8 123,1 130,6 137,0 - Ubrukte lån 177,8 214,6 174,6 147,4 - Bundne fond 22,1 23,1 33,8 33,0 - Premieavvik pensjon 79,0 84,7 93,1 154,9 = Likviditetsreserve 758,1 903,9 807,1 686,1 Likviditetsgrad 1) 5 4,7 3,8 3,1 1) Likviditetsgrad = Sum omløpsmidler/sum kortsiktig gjeld og er et uttrykk for evnen til å finansiere kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 2. I 2009 ble likviditeten styrket som følge av ikke minst bedret finansresultat samt redusert kortsiktig gjeld. I 2010 er det særlig eieruttaket fra Skagerak Energi som bidrar til relativt betydelig styrking av likviditetsreserven. I 2011 og 2012 reduseres likviditetsreserven særlig som følge av bruk av fonds til finansiering av investeringer og kommer til uttrykk som reduksjon i sum omløpsmidler. Dessuten går sum ubrukte lån ned samtidig som premieavviket øker. Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 2.11: Lånegjeld i mill. kr. fordelt på långiver Gjeld mill. kr. Antall lån % av gjeld Kommunalbanken ,8 Obligasjonslån ,7 Husbanken ,7 Sum lån Kommunalbanken er vår desidert største långiver. Slik situasjonen nå er i dette markedet, er det ingen banker som kan konkurrere med Kommunalbankens rentenivå. Det eneste konkurransedyktige alternativet er at vi selv tar opp obligasjonslån eller sertifikatlån. Vi benytter både lån med fastrente og såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på deler av gjelden. Pr var andelen gjeld med flytende rente 48 %, dvs. andelen av lånegjelden med rentejustering innen 12 måneder. Diagram 6: Netto lånegjeld pr innbygger 2011 og 2012 Som nevnt ovenfor har Porsgrunn kommune de siste årene hatt varierende og tidvis meget høyt investeringsnivå. Disse investeringene har i hovedsak blitt finansiert med lån. Og selv om vi nå er i gang med flere større prosjekter der det brukes betydelige beløp av tidligere avsatte fonds, så økte lånegjelden også i Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld pr. innbygger i 2011 og 2012 i Porsgrunn sammenlignet med Gr 13-kommunene og landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld er sum lån korrigert for lån opptatt i Husbanken for videre utlån (startlån). 18 Årsberetning 2012

20 Det er liten forskjell på Gr 13-kommunene og landsgjennomsnittet, mens Porsgrunn ligger betydelig høyere med omlag 400 mnok. Målt i årlige rente- og avdragsutgifter representerer denne differansen en utgift på om lag 24 mnok. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld varierer med inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå kommuner imellom er nivået på fonds og nivået på finansielle anleggsaktiva dvs. penger i banken og aksjer som gir utbytte. I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Bamble, Larvik og Sandefjord. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Porsgrunn ligger høyest på begge disse variablene. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved at lån pr. innbygger er betydelige lavere enn verdien pr. innbygger av sum fonds og anleggsaksjer. Pr er Porsgrunn fortsatt på topp blant disse kommunene m.h.t. bokført verdi av aksjer og fonds pr. innbygger. Ulikhetene mellom eierkommunene i Skagerak Energi og de to Vestfoldkommunene ville vært betydelig større om aksjene i Skagerak Energi var bokført etter antatt markedsverdi. Diagram 7: Netto lånegjeld og sum fonds og aksjer pr. innbygger 2012 Et sentralt økonomisk mål i Handlingsprogrammet for er at netto lånegjeld ikke skal øke. De to diagrammene ovenfor viser at det er nødvendig. Vi er ikke i en slik økonomisk situasjon at vi kan tillate oss å fortsette med en sterkere vekst i lånegjelden enn andre kommuner. 2.6 Oppsummering utsiktene framover Rådmannen vil påpeke at det er hyggelig også i 2012 å kunne legge frem et regnskap med et bedre resultat enn budsjettert. Ikke minst er det svært bra at virksomhetene i stor grad klarer å oppnå bedre resultat enn budsjettert selv med til dels betydelige krav til forbedringer og økt effektivitet. Porsgrunn kommunes driftsregnskap er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 12.8 mnok. Bystyret signaliserte allerede i desember ved behandling av HP at forventet overskudd burde tilføres vedlikeholdsfondet. Formelt vedtak om det skjer ved behandling av regnskapet. Regnskapet viser et netto driftsresultat på nivå med vårt langsiktige resultat på 3 %. Det er takket være et år med høyere utbytte fra Skagerak enn vi kan påregne som langsiktig nivå, samt relativt god avkastning på våre finansielle plasseringer. Brutto driftsresultat har ikke blitt forbedret i den grad som vårt opprinnelige budsjett for 2012 la opp til. De nærmeste årene er det en nødvendig forbedring av brutto driftsresultat som blir vår store utfordring. Det er nødvendig for å møte økte kapitalkostnader som følge av økt lånegjeld og økt rentenivå og for å håndtere reduserte finansinntekter som følge av at vi bruker en del fonds til å finansiere investeringer. Forbedring av brutto driftsresultat vil også bli ytterligere utfordrende om vi ikke får en mer positiv befolkningsutvikling enn vi har hatt de siste årene. Årsberetning

21 20 Årsberetning 2012

22 3. Arbeid for å sikre likestilling, integrering, tilgjengelighet og en høy etisk standard i kommunen 3.1 Likestilling og mangfold I dette kapitlet redegjøres det for krav til årsberetning som stilles i Kommunelovens 48, pkt. 5 om opplysninger vedr. likestilling, integrering, tilgjengelighet og tiltak som er iverksatt og planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomhetene Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling og integrering: Personalreglement Etiske retningslinjer Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet Arbeidsgiverstrategi mot 2015 Porsgrunn kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å beholde de medarbeiderne vi har og å rekruttere nye medarbeidere. Vi skal levere gode tjenester, være en god samfunnsutvikler og arbeide for videre vekst i kommunen. Et aspekt i dette er å legge vekt på likestilling og likeverd. Vi skal skape attraktive arbeidsplasser bl.a. ved å kommunisere ut et tydelig likestillings- og likeverds-perspektiv. Dette betyr: Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi oppfordrer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til å søke ledige stillinger hos oss. Porsgrunn kommunes IA-arbeid skal bl.a. bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid, og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Ansatte i Porsgrunn kommune, som ønsker det, skal få heltidsstilling. Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønn skal prioriteres ved ansettelser dersom søkernes kvalifikasjoner er like. Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én av disse innkalles til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger skal kommunen ha fokus på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Ved bruk av seniorpolitiske tiltak ønsker kommunen å beholde seniorenes verdifulle kompetanse ved å motivere seniorene til å velge arbeid framfor pensjon. Årsberetning

23 3.2 Status Tallene som brukes i redegjørelsen er innhentet fra KS, og er basert på PAI-registeret. Statistikken er basert på tall pr. 1. desember i det enkelte år. Tabell 3.1 Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn: Stillings-% Kjønn Antall % Antall % Antall % Antall % ansatte ansatte ansatte ansatte Kvinner og menn 145 5, , , , % Kvinner 106 4,9 91 4, , ,1 Menn 39 6,5 37 6,3 35 6,3 33 5,8 Kvinner og menn 222 8, , , , % Kvinner 180 8, , , ,8 Menn 42 7,0 38 6,5 37 6,7 36 6,3 Kvinner og menn , , , , % Kvinner , , , ,8 Menn 58 9, , , ,8 Kvinner og menn , , , , % Kvinner , , , ,5 Menn 27 4,5 35 5,9 32 5,8 31 5,5 Kvinner og menn , , , ,0 100 % Kvinner , , , ,8 Menn , , , ,6 Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Det vises i den forbindelse til prosjektet fjerning av uønsket deltid som er omtalt under Tiltak for Kun 37,8 % av kvinnene jobber fulltid, mot 71,6 % av menn. Tallene har holdt seg ganske stabile de siste årene. Tabell 3.2 Kjønnsfordeling på stillingskategorier fordelt på ulike tjenesteområder andel personer/prosent Sektor Kvinner Menn K. i % M. i % Kvinner Menn K. i % M. i % Kvinner Menn K. i % M. i % Sentraladministrasjonen Barnehager Grunnskole Helse/sosial Hj.hjelp/-sykepleie Kultur Teknisk sektor I alt * I alt omfatter hele kommunen. Den prosentvise fordelingen er satt i kursiv. Tabellen viser at kjønnsbalansen har holdt seg ganske stabil for hele Porsgrunn kommune de tre siste årene. Det ser ut til at vi har en liten endring innenfor grunnskole, sentraladministrasjon og hjemmehjelp/sykepleie, her har andel menn økt med et prosentpoeng. Andel menn har økt med fire prosentpoeng innenfor teknisk sektor. Andel kvinner har økt innenfor kultursektoren. 22 Årsberetning 2012

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2011 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2011 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2 1 Balansert målstyring 5 2 2 Økonomisk analyse 8 3. Likestilling

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2013 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2013 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2013....................................

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014....................................

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2010 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2010 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 9 3. Likestilling

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2015. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2015 Sammen om Porsgrunn Innholdsfortegnelse 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2015... 3 2. Økonomisk analyse... 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2015... 7 2.2 Realiseringen av vedtatte

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2009 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2009.................................... 2 2. Resultater og økonomisk utvikling......................................

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Handlingsprogram 2014 17.

Handlingsprogram 2014 17. Handlingsprogram 2014 17. Presentasjon av rådmannens forslag Oljen gjør Norge til annerledeslandet Arbeidsledighet i Porsgrunn og hele landet 2000 13. Porsgrunn er uten unntak litt mindre annerledes enn

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer