Årsberetning Bydrift KF og Longyearbyen havn 2013

Transkript

1 Årsberetning Bydrift KF og Longyearbyen havn

2 Side 1 av 39 Deres referanse: Vår referanse: -- Saksbehandler: Styrets beretning: Overordnede målsetninger for styret i 2013 har vært å legge til rette for at administrasjonen skal kunne gjennomføre aktiviteter i handlingsplanen og i budsjettet på en best mulig måte. Styret gir sin beretning for Bydrift KF og Longyearbyen havn i ett og samme dokument. I 2013 har fokuset til styret i Bydrift KF vært: Å fullføre tilstands-/levetidsvurdering og alternativanalysen av energiverket som ble bestilt av Polaravdelingen høsten Videre har bruk og innlegging av dokumentasjon i FDV-verktøyet ISY Jobtech vært høyt prioritert. Oppfølging av gjennomførte tilstandsvurderinger og vedlikeholdsplaner vedrørende vedlikehold-/rehaboliterings behov innenfor årets budsjettrammer for alle fagområder. Fullfinansiering av renseanlegg til energiverket. Arbeidet med strategisk havneplan. Styrets sammensetning i 2013: Navn Heinrich Eggenfellner (leder) Arild Olsen for Sven-Erik Svendsen som har hatt permisjon (nestleder) Sølvi Jacobsen Tora Hultgren Trygve Steen Else Marie Prytz * Markus Sæter* Ida Christine Aske Lima* Birk Pettersen* Verv Høyre Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Tverrpolitisk fellesliste Ansattes representant Ungdomsrepresentant *Er ikke medlemmer i Havnestyret Styrets arbeid: Styret for Bydrift KF har i 2013 avholdt 10 møter, i tillegg har det vært avholdt 9 møter i Havnestyret. Foruten å behandle årsrapport og regnskap for 2012 har styret behandlet daglig leders rapporter om den daglige driften. Ut over dette har styret behandlet prinsipielle saker knyttet til drift og vedlikehold innenfor foretakets ansvarsområde. Størst fokus i 2013 ut over kvalitetsarbeid generelt har styret hatt på arbeid knyttet til økonomi og langtidsplanlegging av driften, og satt fokus på de utfordringer som ligger knyttet til økonomi som følge av vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov på bygg og infrastruktur.

3 Side 2 av 39 Formål: Bydrift KF har i henhold til vedtektene som formål å ivareta forvaltning drift og vedlikehold av: Teknisk infrastruktur (vann, avløp, fjernvarme, renovasjon og veier) Energiforsyning (elektrisitet og fjernvarme) Havn Brann og beredskap Eiendomsforvaltning Organisasjon/bemanning: Daglig leder rapporterer til styret, som rapporterer videre til lokalstyret som er Bydrift s øverste organ. Daglig leder frem til har vært Marianne S. Aasen. Hun gikk da over til prosjektstilling i forbindelse med SNU2. Fra og ut året ble Jørn Myrlund konstituert som daglig leder. Bydrift s virksomhet administreres i hovedsak av eget personell. Unntaksvis leier vi inn prosjektledelse/byggeledelse til større prosjekter og utredningsoppdrag. Drift av bygningsmasse, havn, brannstasjon og energiverket gjennomføres i all hovedsak av eget personell. Til større vedlikeholdsoppdrag, revisjoner av kjeler på energiverket og lignende kjøpes det inn kompetanse enten via drift og vedlikeholdsavtaler (FDV-avtaler) eller ved å legge oppdrag ut på anbud. Drift og vedlikehold av teknisk infrastruktur gjennomføres av firma vi har inngått FDV-avtaler med. Brann- og beredskapstjeneste utføres utelukkende av egne ansatte. Bemanningen er av en størrelse som gjør Bydrift lite robust ved turnover. Fagområdene krever høy kompetanse og er stort sett besatt med enkeltpersoner. Ved vakanser er det komplisert å finne kompetansen innad og erstatningsprosessen kan bli langvarig. Det har imidlertid vært lite utskiftinger i 2013, og vi har fått besatt alle stillinger som ønsket med kvalifiserte og dyktige fagpersoner. Bemanning Antall Årsverk 47,5 Ansatte totalt 64 Faste ansatte 58 Vikar / engasjement 6 Kvinner 9 Menn 55 Sykefravær 2,1 % Det er 46 ansatte i 100 % stillinger resterende tilhører deltids-brannmannskap, der alle har ca.20 % stilling. Turnover for Longyearbyen lokalstyre med foretak var i 2013 rundt 9 %. Sykefraværer har vært på 2,1%, det samme som i 2012.

4 Side 3 av 39 Utførelsen av DLE kontrolltjenesten er kjøpt av Tromskraft også i 2013, med godt resultat, og resurser til dette vil bli leiet inn på permanent basis. Det er fra juli innført seks skifts ordning ved produksjon Longyear Energiverk. Dette har gitt et bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Det er økt bemanning med 2 medarbeidere fra 1 april Erfaringer med ny skiftordning evalueres etter 3. kvartal 2014 når ferier er avviklet. Renhold er overført til privat aktør. Dette reduserer antall årsverk med 2 stillinger. Organisasjonskart pr : Daglig leder KS/IK rådgiver Energiverket Brannvesen Havn Teknisk infrastruktur Eiendom Kraftproduksjon Vedlikehold Eldistribusjon Likestilling: Bydrift KF har ansvar for mange fagområder som generelt er mannsdominert: maskinister, ingeniører, brannmanskap nevnes. Det siste året har vi rekruttert en kvinne som kvalitet og HMS ansvarlig. I tillegg har vi engasjert en kvinne som prosjektleder for etablering av digitalt tegningsarkiv. Ved rekruttering er vi bevist på å fremme likestilling. Etisk standard: Bydrift KF har i 2013 gjennomgått etiske retningslinjer og hatt dette som fokus i den daglige driften.

5 Side 4 av 39 Mål og resultater: Bydrift har vært gjennom sitt femte år som KF og har fortsatt en del ugjorte overordnede oppgaver. En del av disse er knyttet til internkontroll og kvalitetssikring av arbeidsprosesser. I tillegg til at det fortsatt er gjenstående arbeider knyttet til tilstandsvurderinger, vedlikeholdsbehov og vedlikeholdsplanlegging. Dette er forhold det vil bli arbeidet videre med i De viktigste forhold det har blitt arbeidet med i 2013 er: Videreført implementering av internkontroll- avviks- og forbedringssystemet Prosmart Videreføring med implementering av FDV-verktøyet (forvalnting, drift og vedlikehold) ISY- Jobtec. Tilstandsvurdering av Longyear energiverk Rasvurdering av Vannledningsdalen etter sørpeskred. Samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner; UNIS, NTNU. Strategisk havneplan Mulig forbrenning av avfall/relokalisering avfallsanlegget HMS og SHA: (HMS helse, miljø og sikkerhet og SHA sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) Antall ulykker 2013 Antall nestenulykker totalt Ingen registrert Brukket fot i forbindelse med bråttsjø ved henting av Fjeld fra vintervedlikehold på fastlandet. Brannskade som følge av kiling i kullmater ved energiverket. (1. grads forbrenning) moderat brannskade ved arbeide ved kjele på energiverket Utfordringer i 2013: Uforutsette hendelser i 2013: Dato Hendelse Juni 2013 Museumsveien: Elvekryssingen kollapset grunnet dårlig konstruksjon i kombinasjon med en flomstor Longyearelv. Juni 2103 Longyerabyen havn sin båt Longyear II begynte å ta inn vann og var i ferd med å synke da den ble kjørt i fjæra for å forhindre totalhavari. Båten ble likevel såpass skadet at den må bygges opp igjen Konstruksjonen som bærer vannledningstrase over Steintippdalen var i ferd med å kollapse. Tiltak for å forhindre ledningsbrudd ble igangsatt. Ny konstruksjon er i ferd med å bli etablert. Mai 2013 Grunnet mildt vær gikk det et sørpeskred ved Bykaia. Skredbanen stemte godt med skredvurdering vi har fått utført i forbindelse med havneplanen. Ingen skader.

6 Side 5 av 39 Veier: Gruve 7 veien har strekninger som ikke tilfredsstiller ønsket kvalitetesnivå. Det ble ikke gjennomført tiltak her i Kritisk råteproblematikk er avdekket: Utbedring av råteutsatt fundamentering i 212 er utført. Planlagt å utføre rehabiliteringer av fundamentene i 214 og 230 i Rasproblematikk: Som følge av sørpeskredet i Vannledningsdalen ble det igangsatt nye rasvurderinger av dalen og forslag til tiltak. Utredningen ble ikke sluttført i 2013 da snømålinger utført vinteren vil legge grunnlag for endelig konklusjon. Høsten 2013 ble NVE delegert ansvar for ras og flom sikring på Svalbard. Brev med tidligere rasvurderinger og utfordringen bla i Vannledningsdalen ble oversendt høsten Tilbakemelding fra NVE er ikke mottatt i Kvalitet: ISO 9001 og 14001: Metode i ISO 9001 og legges til grunn for kvalitetsarbeidet i Bydrift. Det er utarbeidet en sjekkliste opp mot krav i ISO som Bydrift følger. I tillegg blir utvalgte prosedyrer gjennomgått i avdelingsmøter. Internkontroll-, avviks- og forbedringssystem: Arbeidet med å legge inn rutiner og prosedyrer forsatte i Nye prosedyrer ble gjennomgått i ledermøtene. Det ble i 2013 registert 12 avvik i Prosmart. Av disse var 10 lukket ved årets slutt. Det ble registrert 10 forbedringsforslag i løpet av FDV-verktøy: De respektive avdelinger har arbeidet med oppbygning av anleggsregister og arbeidsordrespesifikasjoner i systemet. Det ligger mye funksjonalitet i systemet knyttet til arbeidsordre, bestillinger, dokumenter og bilder, tegninger, lagerstyring, brannbok, leiekontrakter, kartinformasjon, håndholdte moduler etc. som det skal jobbes videre med. Arbeidet videreføres i I tillegg vil det digitale tegningsregisteret legges inn i systemet. Revisjon: Det ble gjennomført beredskapsøvelse på energiverket 22 mai med scenario der komponenter på energiverket faller ut samt bilulykke der ansatt var involvert. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb) gjennomførte tilsyn den , hvor bl.a fokus på rutiner på drift og vedlikehold av det elektriskeforsyningsanlegget og tok stikkprøverkontroller i nettstasjoner. Miljø: Bydrift etablerte miljøpolitikk og miljøhandlingsplan i 2011, disse ble integrert i handlingsplan for Bydrift KF har i 2013 hatt dette som fokus i den daglige driften.

7 Side 6 av 39 Positive hendelser i 2013: Trafikkutvikling ved havna: Trafikken på havna har vært større enn noen gang, og har gitt et godt økonomisk resultat. LED gatelys Prosjektet ble hovedsak fullført i Det gjenstår enda noen lyspunkt som blir utskiftet i Renseanlegg energiverket: Prosjektet ble i statsbudsjettet for 2014 fullfinansiert. Kontrakt med leverandør ble signert den 16 desember Matavfallskverner Svært få avvik på nyinstallsjonen av matavfallskverner. Havnebåt Ny havnebåt ble satt i bestilling i Forventes ferdig innen sesongen Økonomi: Det vises til årsregnskap 2013 for detaljer knyttet til økonomi. Regnskapsresultat Diagrammet viser at foretaket har et regnskapsmessig mindreforbruk på ca 2,1 mill kroner i Årsaken til mindreforbruket er omtalt i regnskapsdokumentet for Mindreforbruket er foreslått avsatt til disposisjonsfond.

8 Side 7 av 39 Netto driftsresultat ,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat viser hva foretaket sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter (inkludert netto renteutgifter og avdrag) er trukket fra. Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til fond til senere bruk. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er et måltall som i følge Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene. Grafen viser at foretaket har tilfredsstillende netto driftsresultat. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Denne forteller om foretakets evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 beregnes ved å dele omløpsmidler på kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet bør være > 2. Likviditetsgrad 2 beregnes ved å dele bankinnskudd på kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet bør være > 1. Likviditetsgrad 3 beregnes ved å trekke ubrukte lånemidler og bundne fond fra bankinnskuddene og dele på kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet bør være > 0,5. Likviditetsgrad 3 gir et bilde på foretakets driftslikvider. 6,0 4,0 2, Likviditetsgrad 1: mål: >2 Likviditetsgrad 2: mål: >1 Likviditetsgrad 3: mål: >0,5 Grafen viser at foretaket har god likviditet. Fond. Fond er foretakets disponible egenkapital. Bundne fond kan kun brukes til gitte drifts-/ investeringsformål. Ubundne investeringsfond kan kun brukes til finansiering av investeringer. Ubundne driftsfond kan brukes til det formål foretaket / lokalstyret bestemmer, både i drifts- og investeringsregnskapet.

9 Side 8 av 39 Ubundne driftsfond gjør foretaket bedre rustet til å møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger samt setter foretaket i stand til å kunne øke egenfinansiering av investeringer. Fondet bør ikke brukes til å finansiere varige driftstiltak Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne driftsfond Fondsbeholdningen økte betraktelig i 2012, det skyldes spesielt to forhold: foretaket mottok14,6 mill kr fra staten til etablering av renseanlegg på energiverket, ubrukt beløp pr ble avsatt til bundet investeringsfond for bruk i kommende år. Foretaket solgte div eiendommer i 2012, deler av salgssummen ble plassert på ubundet investeringsfond. Foretaket har gode fondsreserver. Gjeld Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Søylene viser at lånegjelden (opptatt lån minus ubrukte lånemidler) pr er på ca 102 mill kr, mot ca 112 mill kr pr Dette gir en lånegjeld pr innbygger (ved innbyggere i Longyearbyen pr ) på kr pr Snitt lånegjeld pr innbygger i Troms fylkeskommune pr var kr , mens snitt lånegjeld pr innbygger for alle kommuner i Norge når Oslo holdes utenfor var på kr I økonomiplanen for er det planlagt med følgende låneopptak: For samme periode er det budsjettert med 10,6 mill kr 16,2 mill kr i avdrag. Ettersom låneopptaket i 2014 er høyere enn budsjetterte avdragsutgifter vil lånegjelden pr innbygger øke. Lånegjelden pr er knyttet til følgende formål (tall i mill kr):

10 Side 9 av 39 Ledlys 0,2 Kjøp av boliger Brann 26 45,5 Kulturhus Avløp 0,9 5,6 0,7 72,7 6,8 7,5 1,6 8,6 2,5 Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Figuren viser at 72,7 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (45,5 mill kr), havn (6,8 mill kr), energiverket (7,5 mill kr), næringsbygg (1,6 mill kr), renovasjon (8,6 mill kr) og vann (2,5 mill kr). Lån til kulturhuset (26 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Målet er at lån til ledlys (0,7 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån knyttet til brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,6 mill kr) finansieres via lokalstyret. Det er altså et forholdsvis lite totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». 28 % av total lånegjeld har fast rente, 72 % har flytende rente. Dette er innenfor finansreglementets regler. Investering i anleggsmidler Eksterne tilskudd og egenkapital Lån Søylene viser beløp investert i anleggsmidler de siste 4 årene, og hvor stor del av investeringene som er finansiert ved lån. Det som ikke er finansiert ved lån er finansiert ved eksterne tilskudd og egenkapital (som korkpenger, fond, statstilskudd, inntekter fra salg av anleggsmidler, tilskudd fra private, tilknytningsinntekter). Jo lavere lånefinansiering, jo lavere blir årlige rente- og avdragsutgifter. I økonomiplana er det planlagt med følgende investering i anleggsmidler:

11 Side 10 av Renseanlegg ved energiverket Tiltak ved energiverket i hht tilstandsanalyse Los-båt Renovasjon, fjernvarme, boliger, avløp, bruer, gatelys, energitiltak, veier, havn Sum Utvikling i utgifts- og inntektstyper. Utvikling i inntektstyper: Andre inntekter Salg til LL med foretak Øremerket tilskudd fra lokalstyret Driftstilskudd fra lokalstyret Ovf med krav om motytelse Spesielt brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har økt i perioden. Dette gjenspeiler lokalstyrets føringer om at flere av foretakets tjenesteområder skal være selvfinansierende. Øremerket tilskudd fra lokalstyret er også økt betraktelig fra 2011 til Hovedårsaken er at statstilskudd til bygging av renseanlegg på energiverket gis til lokalstyret som så overfører tilskuddet til foretaket.

12 Side 11 av 39 Utvikling i utgiftstyper: Avskrivninger Andre overføringer Kjøp / overføringer fra LL med foretak Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Lønn og sosial utgifter Oppsummering: Foretaket har ved årsskiftet en god økonomi. Utfordringene ligger i: Muligheten til å ta igjen etterslepet på vedlikehold på bygninger og infrastruktur. Gjennomføring av nødvendige investeringer beskrevet i vedtatte planer. Lokalstyret har som intensjon at de fleste av foretakets tjenester skal være selvfinansierende. Planlagte investeringer vil føre til at brukerbetalingene vil nå et nivå langt over tilsvarende tjenester på fastlandet. Tilstandsvurdering av de store komponentene ved energiverket er gjennomført. Dette har resultert i et omfattende rehabilteringsprogram til ca 69 MNOK som må gjennomføres for å sikre videre drift på energiverket i 25 år. En eventuell nedgang i befolkningen vil føre til at det blir færre til å betale for tjenestene, og dermed høyere kostnader på den enkelte, hvis prinsippet om selvkost skal videreføres. Lokalstyret har vedtatt å endre Longyearbyen lokalstyre sin organisasjonsmodell fra , fra en foretaksmodell til en to-nivå organisasjonsmodell. Det innebærer bl.a. at foretaket avvikles fra Tjenester, tilbud og aktiviteter i regi av foretaket fortsetter som før, men innlemmes i Longyearbyen lokalstyre, det samme gjelder foretakets økonomi.

13 Side 12 av 39 Produksjon: Energiverket: De 21 ansatte ved Energiverket har ansvar for å ivareta produksjon, vedlikehold, distribusjon av el- og termisk energi, utfakturering av strøm og DLE. Murverket kjele 1 er skiftet i sin helhet. Rist kjele 1 har skade, mener kjørbar. Nye deler er satt i produksjon, med levering 2.kv 2014 Arbeider fra BWE på kjelene. Steamventilene på kjelene er enten overhalt eller skiftet ut med nye. Det er også utført påleggssveising på enkelte rør i fyrgang. Dette grunnet gjenntagende lekkasjer på rørene. Disse skal skiftes i løpet av Service på dieselene til reservekraften er utførty av PonPower. Det er installert ny styrepc, med oppgradert programvare. Samband og ekstra betjeningspc er installert. Maskin plassert i beredskapsrom. Siemens foretok i løpet av sommeren oppgradering av styresystemet til kjelene og turbinene. Kjele 1er blitt innjustert sammen med BWE. Dette har gitt bedre stabilitet i forbrenningsprossen. Spisslast diesel ble tunet inn for start og stopp. Det er laget driftsavtaler for drift av høyspentanleggene hos Svalsat, Eiscat og i Ny Ålesund. Utviklingen på energiproduksjon har vært følgende: El (MWh) Termisk (MWh) Kull (tonn) Diesel (liter) Slagg (m³) Aske(m³) Kjelevann (m³) Dette gir følgende utslipp til luft: Co2 (tonn) Svovel NOx (tonn) Støv (tonn) SO2(tonn) El-distribusjon: I 2013 ble det tilkoblet 4 leilighetsbygg, 2 lager, 4 hytter og 6 naust til strømnettet. Det ble skiftet ut 1 fordelingsskap rundt om i byen. Arbeidet med utskifting til fjernavleste el-målere forstatte og til nå er det byttet 1300 målere. I 2014 stopper prosjektet, men utvalgte målere vil bli byttet. Det er bygget ny høyspentforsyning over elva i Museumsveien etter at veien raste ut.

14 Side 13 av 39 Det Lokale El-tilsyn (DLE): Longyear Energiverk er med hjemmel i tilsynslover pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområdet. DLE har i løpet av året gjennomført kontroll med 118 elektriske installasjoner i Longyearbyen. Det ble ikke funnet store eller farlige avvik i noen av kontrollene som ble utført. Generelt er tilstanden på de elektriske installasjonene god. Etter at vedkommende som var ansatt som DLE sluttet har kontrollene blitt gjennomført av Troms kraft. DLE har laget en tilsynsplan for 2014, hvor det skal kontrolleres 89 elektriske installasjoner og utføre revisjon av 2 installatører. DSB har utført kontroll i våre anlegg. Her ble det 5 mindre avvik, og 3 merknader. Avvikene er lukket og anmerkninene er tatt til etteretning Utkoblinger: I løpet av 2013 var hele, eller deler av Longyearbyen uten strømforsyning 10.desember 19:07 19:19 og 19:20 19:30 (hele byen), 19:07 19:53 (deler av byen) 12. august, kabelbrudd Hotellneset, gravearbeid, HN linje 1t 28min 7. mai, innkobling kabel reservekraft, styrefeil, AD linje 57min, AD3 1t 34min, SO linje 49min, HN 1t8min 6. mars SO linje19 min Teknisk infrastruktur: De 2 ansatte ved Teknisk infrastruktur har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av vei, vann, avløp, fjernvarme og renovasjon i Longyearbyen. Uforutsette hendelser som har ført til utrykninger knyttet til vann, avløp, fjernvarme og rørkasser som driftes av Bydrift KF: Fagområde Antall utrykninger Avløp 40 Vann ledningsnett 26 Vann renseanlegg 20 Fjernvarmenett og fyrhus 7 Undersentraler 39 Rørkasser 19 Totalt Utrykninger teknisk infrastruktur, antall

15 Side 14 av 39 Renovasjon Den totale avfallsmengden og fordelingen mellom næring og husholdningsavfall er relativt lik Litt mindre avfall for husholdning men litt mere for næring. Det er i hovedsak trevirke som det har kommet inn mye av. Dette fra riving av gammelkaia og kaia på Hotellneset. Glass og brennbart har også økt noe. Ellers er det en generell nedgang i avfall på de andre fraksjonene. Næringslivet står for 79 prosent av innsamlet avfall Diagramtittel Aksetittel Næring Husholdning Det har vært en reduksjon på 16 prosent avfall til deponi, noe som er positivt med tanke på forventet levetid. I tillegg til avfall er det deponert 1394 m³ aske og ca m³ slagg fra energiverket. Planprosessen for delplan ble ferdig i 2013 og tiltak starter i Dette er et pålegg fra KLIF og Sysselmannen, og i tråd med å redusere behovet for askedeponering på deponiet i Adventdalen. Arbeidet med rullering av gjeldende avfallsplan startet opp høsten 2010, planen er godkjent og ferdigstilt. I 2013 er det gjennomført en undersøkelse på mulig avfallsforbrenning i Longyearbyen sammen med røykgassrensing i Energiverkets kommende røykgassanlegg. Resultatet viser at det ikke er lønnsomt.

16 Side 15 av 39 KG Utvikling avfall i Longyearbyen Sum deponert Sum gjenvinning Driften av avfallsanlegget har også dette året vært preget av utfordringer med drift av kvern og balleanlegget. Vi har fortsatt problemer med å få optimalisert driften av dette. Med bakgrunn i avfallsforskrift for Longyearbyen planområde som ble fastsatt av Sysselmannen september 2009, skal det installeres matavfallskverner i Longyearbyen. Prosjektet er nå ferdigstilt og fungerer tilfredsstillende. I 2013 er det gjennomført en resipientundersøkelse i Adventfjorden for å evaluere konsekvensene av de nye utslippen av matavfall. Resultaten av undersøkelsen viser ikke på noen store forskjeller mot tidleger utførte recipientundersøkelser, utført i 1994, 1998 og Det henlegges stadig søppel på utsiden av containere på enkelte returpunkter i byen. Dette skaper unødig merarbeid for våre renovatører. Tradisjon tro har det vært en ryddeaksjon der skoleelever har plukket avfall/søppel som har vært skjult av snøen rundt omkring i byen, uka etter skoleslutt. Interessen for å delta var som vanlig veldig stor. Veier: Vei 505, Vei 308 og avkjørsel til Gamlekaia har blitt bygget i 2013, samt gangvei langs Vei 500. Det ble i sommer gjennomført asfaltering av veier i Longyearbyen. Vei 505, Vei 612 og gangvei langs Vei 500 ble nyasfaltert og deler av Vei 600 og Vei 100 ble reasfaltert. I tillegg ble tidligere oppgravde veikryssinger asfaltert. Flere veier fikk i 2012 LED belysning, dette prosjektet har blitt videreførti 2013, slik at stort sett alle lyskunktene nå har LED-lys. Elvedosing: Omfanget av elvedosing for sikring av bygninger og infrastruktur har vært svært høyt i alle elveløpene som Bydrift har ansvar for. Det kom ekstraordinært mye nedbør i løpet av sommeren og elveerosjonen har vært svært høy. Vann og avløp: Vannkvaliteten i år har vært god og uten de store avvikene i forhold til drikkevannsforskriften. Vannrenseanlegget har fungert svært godt uten store driftsproblem, bortsett fra at grenseverdien for mangan noen ganger er oversteget. Mangan er et stoff som ikke er skadelig for helsen, men det kan gi misfarging av klær ved vasking. Det ble startet opp et prosjekt for å se på manganfjerning, prosjektet videreføres i 2014.

17 Side 16 av 39 Reservepumpestasasjonen til Isdammen var i drift i store deler av Dette på grunn av for liten kapasitet på inntaksledningene til renseanlegget. Den ene inntaksledningen er nesten helt tett og det er gjort flere forsøk på å få åpnet den. Det har blitt konkludert med at en ny pumpestasjon og nye innkaksledninger skal bygges. Ny pumpestasjon og nye inntaksledninger vil også kunne erstatte reservepumpestasjonen som er i veldig dårlig forfatning. Prosjektet gjennomføres i Ledningsnettet for vann og avløp har fungert godt i 2013 men med noen større driftsavbrudd. De problemer som oppstått har i stor grad oppstått på grunn av frysning grunnet defekte varmekabler. Det er blitt tilknyttet flere naust i sjøområdet, samt nye boliger på Haugen og Elvesletta sør. Hovedplan for vann er politisk behandlet og godkjent. Prosjektene settes i gang fra og med 2013 i henhold til hovedplanen. Høydebassenget i Nybyen har blitt oppusset. Betongen hadde begynt å tæres og rør og armatur i bassenget var i dårlig forfatning. Bassenget har blitt epoxybehandlet og armatur er byttet ut. Bassenget settes i drift i starten av Nærmiljøanlegg: Det ble i 2013 gjort enkelte tiltak på gravplassen. Korsene ble malt og grøfter for bortledning av overvann gjenåpnet. Fjernvarme I 2013 ble ca m2 bygningsmasse knyttet til fjernvarmenettet. Ca. 150 m2 av disse var eksisterende bygg, som kunne knyttes til i kraft av de utvidelsene av fjernvarmenettet som er gjennomført de senere årene. De resterende 2850 m2 var nye bygg. Det ble skiftet fjernvarmerør mellom vekslerhus H320 og opp til administrasjonsbygget for Sysselmannen. Dette er en strekning som har vært plaget av flere fjernvarmelekkasjer. To undersentraler har blitt renovert og fått mengderegulering. For rørkasser har vi ikke hatt noen større problemer i 2013 og dette er troligvis grunnet vedlikehold som er gjort tidligere år som nå betaler tilbake seg. I 2013 fant vi endelig en bedrift som klarte å tilstandsvurdere medierøret på primærnettet. Undersøkelse viste det vi hadde håpet og trodd at det var i god stand. Eiendomsforvaltning: Vi er 6 ansatte som er ansvarlig for ca kvm fordelt på alle typer bygg, det er ca. 174 bygg som følges opp daglig og ukentlig ettersom hvilke type bygg det er. Et bygg kan inneholde fra 1 til 12 objekter. Vedlikeholdsetterslep på vår bygningsmasse, det totale vedlikeholdsetterslep er ca. 183 millioner (tidligere 210 millioner). Det er her vår utfordring vil være, skaffe nok midler til og ta inn etterslep av vedlikehold på eiendomsmassen. Som tidligere år vil vi ha fokus på vedlikehold/ - og teknisk drift. Forvaltning: Vi har i 2013 rehabilitert 7 familie boliger samt gjort diverse vedlikehold på flere andre boliger, det er også pusset opp 5 små leiligheter på blåmyra samt pusset opp øvrig felles gang, det er også utført diverse vedlikehold..

18 Side 17 av 39 Det ble solgt 1 leilighetsbygg i 2013 med overlevering 1. mars, noe som reduserte vår eksterne utleie med 18 leiligheter/hybler, totalt har vi redusert utleie med 112 leiligheter/hybler siden Selskapets familieboliger er det stor etterspørsel etter og det ble kjøpt inn 2 nye boliger i 2013, det leies også per i dag inn 2 eksterne familieboliger noe som gjør at vi har totalt 82 familieboliger å tilby våre ansatte. Alle familieboligene er i sin helhet utleid til ansatte i Longyearbyen lokalstyre. Driftsavtaler Eiendomsforvaltningen har inngått en ny renholds avtale med ISS Svalbard AS. Dette gjelder renhold i alle leilighetsbyggenes fellesareal samt renhold i næringsbygget og barnehager. Prosjekter Eiendomsavdelingen har i løpet av 2013 gjennomført ca. 55 store og små prosjekter på egne eiendommer. De større prosjekter som det er jobbet med er: Longyerbyen barnehage: Det er opparbeidet nytt uteområde med eget klatretårn for lek og utfoldelse. Skolen: Alle klasserom i barneskolen er malt opp, samt det er lagt nytt antistatisk belegg på alle gulv areal i denne delen. Vi har også startet jobben med sikring/fallunderlag på deler av skolens uteareal ved at det er snekkret tremegulv rundt klatrestativ, det blir lagt fallunderlag på tremegulv i løpet av sommeren Brann og redning: Longyearbyen Brannvesen er byens brann og redningskorps. Vi skal verne om innbyggernes liv, helse, miljø og materielle verdier. Beredskapsstyrken består av 24 personer, 3 personer på heltid, og 21 deltidsmannskaper. Mannskapene er fordelt på 5 vaktlag. De går en dreiende vaktsyklus med en uke på vakt, hver 5. uke. Samtlige brannmannskaper er oppsatt med personsøkere. Alarmering til brannmannskaper skjer via FAS(Pc styrt) varslingssentral som er plassert på energiverket, og betjenes av maskinistene der. Store deler av byens bygningsmasse er nå tilkoblet varslingssentralen. Dette er en stor betryggelse for oss, for huseiere og ikke minst beboere. Tidlig deteksjon og tidlig varsling er en meget viktig faktor for oss og innbyggerne i Longyearbyen. Dette for at vi i det hele tatt skal ha en mulighet til å gjøre en rask, sikker og god innsats. Brannvesenet har som ønske og å få hele Longyearbyen på direktevarsling opp imot 110 varslingssentral. Longyearbyen lokalstyre har i samarbeid med Statsbygg og Store Norske Boliger AS iverksatt prosjekt med etablering av dette i sine boliger. Sommeren 2012 ble det montert brannalarmsentraler i over 300 boliger. Sentralene legges skarpt mot 110-varslingssentral når nøkkel og låssystem for boligene er kommet på plass. Endetestinng av direktevarsling vil foregå februar/mars Vi håper på sikt at alle private aktører følger på, og får installert automatisk brannvarsling til 110. Følgende tjenester inngår i brannvesenets programområde: Brann og redningstjeneste Branntilsyn i Longyearbyen Bistå Sysselmannen med branntilsyn i bosetningene utenfor Longyearbyen Kontroll og service på brannteknisk materiell for virksomhetene i Longyearbyen.

19 Side 18 av 39 Informasjon og motivasjonstiltak vedrørende brannvern 110 -varslingstjeneste Ambulansetjeneste Kurs for næringsvirksomhet, institusjoner og innbyggere i Longyearbyen Beredskap mot akutt forurensning Longyearbyen Brannvesen forvalter på vegne av Longyearbyen Lokalstyre følgende lover og forskrifter: Lov om brannfarlige varer, væsker og gass under trykk Lov om eksplosiver Forskrift om brannvern for Svalbard Forebyggende arbeid: Vi har høy fokus på en kontinuitet vedrørende brannforebyggende informasjon og motivasjonstiltak ovenfor Longyearbyens innbyggere. I løpet av året så holdes det mange brannvernkurs med teoretiske emner og praktiske øvelser til næringsvirksomhet, institusjoner og innbyggere i byen. Dette er en viktig del av vårt arbeid, og som helt klart viser en målbar effekt. Her får vi ofte svært positive tilbakemeldinger ifra publikum. Høsten 2013 arrangerte vi tradisjon tro åpen dag på brannstasjonen. Nødetatene med Sysselmannen, Longyearbyen sykehus og Avinor deltok med mye utstyr og kjøretøyer. Kafedrift ble organisert av Tv-aksjonsgruppa og sykehuset, med gode inntekter til høstens innsamlingsaksjon. Dette har vært en årlig ubetinget suksess, for barn og voksne. Brannutrykninger:

20 Side 19 av 39 Utrykninger 2013 Longyearbyen brannvesen Falsk alarm 34 Unødig alarm 91 Bilbrann 0 Scooterbrann 3 Brann i fritidsbåt 0 Brann i bygning/branntilløp 17 Brannhindrende tiltak 0 Trafikk-ulykke 0 Vannskade 0 Akutt forurensing 0 Annen assistanse 10 Ambulanseoppdrag 141 Utrykninger totalt: 296 Nærmere beskrivelser av brann/branntilløp 1. Torsdag kl Hybelhus Vei Tørrkoking. Beboer sovnet. 2. Tirsdag kl Hybelhus Vei Kopphåndduk avglemt på kokeplate. Åpne flammer. 3. Søndag kl UNIS Guesthouse. Tørrkoking. Beboer sovnet. 4. Tirsdag kl Sjøboder/fritidsboliger. Varme arbeider. Elektro muffesveising. 5. Fredag kl Hyttebrann Bjørndalen. 6. Onsdag kl Signalskudd avfyrt inne på post & bankbygg. 7. Lørdag kl UNIS Guesthouse. Branntilløp mellom komfyr og ventilator/kullfilter. 8. Søndag kl Vei 219. Tørrkoking. Beboer sovnet. 9. Tirsdag kl Brakke 7 i Nybyen. Tørrkoking. 10. Fredag kl Forskningspark/UNIS. Feil bruk av elektrisk utstyr. Røykutvikling. 11. Søndag kl Teflon skjærefjøl avglemt på kokeplate. Røykutvikling. 12. Fredag kl Hybelhus Vei Tørrkoking. Beboer sovnet. 13. Søndag kl Huset. Levende lys antente sofa.

21 Side 20 av Torsdag kl Svalbard Lodge. IPad avglemt på påslått kokeplate. 15. Lørdag kl Vei Tørrkoking. Beboer sovnet. 16. Søndag kl Huset. Brann i stikkontakt/skjøteledning. 17. Lørdag kl Elvesletta Syd Vei Pyroteknisk vare påtent inne i objekt. Fakta viser at alle hendelser kommer som følge av menneskelig adferd og handlinger. Vi hadde i stk hendelser/tilløp til brann. I 2013 hadde vi 17 stk hendelser/tilløp til brann. Med andre ord en økning på over 100%, noe som i seg selv er svært bekymringsverdig. Branntilsyn: Longyearbyen brannvesen foretok i branntilsyn i Longyearbyen. Vi bisto også Sysselmannen med branntilsyn på Hopen, Bjørnøya, Svea, Ny Ålesund, Barentsburg, Pyramiden og Isfjord Radio, herav 22 objekter. Totalt er det gjennomført branntilsyn i 34 særskilte brannobjekter. Brannteknisk kontroll og service. Longyearbyen brannvesen foretar kontroll og service på brannteknisk materiell. Vi har inngått kontrakter med flere store aktører i Longyearbyen om årlig kontroll/service av slukkemateriell som håndslukkere og brannslanger. Vi har kontrakt med Statsbygg om brannteknisk kontroll på Hopen og Bjørnøya, SNSK på Isfjord Radio, samt Kings Bay i Ny Ålesund. Dette er en viktig oppgave, da brannteknisk materiell må være operativt og i orden, til enhver tid. Ambulansetjeneste: Brannvesenet står for drift av ambulansetjenesten i Longyearbyen. Dette i nært samarbeid, og i hht. avtale med Longyearbyen Sykehus. Vi har fått positive tilbakemeldinger ifra sykehuset på tjenesten vi leverer i forbindelse med drift av ambulansen. I 2013 hadde vi 141 ambulanseoppdrag. Ambulanseoppdrag Utvalg mot akutt forurensing, oljevernberedskap

22 Side 21 av 39 Longyearbyen lokalstyre og brannvesenet inngår sammen med SNSK, LNS Spitsbergen, Avinor og Kings Bay, som en del av oljevernberedskapsgruppen på Svalbard. Øvelser og kurs som dette gir nødvendig og god kompetanse for mannskapene i oljevernberedskapsstyrken. Normalt har innsatsmannskaper 2 samlinger i året. Da med depot/utstyrsgjennomgang på våren, påfulgt av land/sjøbasert øvelse på høsten. Det ble i hht Kystverkets terminliste gjennomført depotgjennomgang og utstyrssjekk i Longyearbyen, våren september 2013 deltok depotstyrken på en større sjøgående øvelse med flere fartøyer i Colesbukta Grumantområdet. Dette er viktige øvelser hvor organisatoriske og operative beredskapsplaner settes ut i praksis. Longyearbyen havn Longyearbyen havn utøver Longyearbyen lokalstyres havnedrift og er tilbyder av offentlige havnetjenester. Havna har det daglige tilsyn i Longyearbyen havnedistrikt, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterfulgt. Økonomi: Den økonomiske driften av Longyearbyen havn reguleres i forretningsbetingelser for Longyearbyen havn gitt i medhold av lov om havner og farvann m.m. I 2013 hadde Longyearbyen havn trafikk på nivå med Aktivitet knyttet til tjenester for Kystverket har medvirkende til økt aktivitet ut over budsjett. Samtidig påvirkes årsresultatet av kostnader til anskaffelse av reservefortøyningsbåt og forsikringsutbetaling på havari av MV Longyear II. Dette ga seg utslag i en totalomsetning på ca mill og et resultat på ca mill. Overskuddet settes av på fond. Trafikkutvikling: 2013 har hatt en flat vekst, med svak økning i både i bruttotonnasje og i antall passasjerer over kai. Dette til tross for en liten nedgang i anløp og nedgang av passasjerer i ekspedisjonscruise segmentet, noe som bekrefter at skipene blir større. Ser vi på lokalcruise segmentet har det vært en sterk vekst på nær 40% i passasjergrunnlaget i Dette kan forklares med den generelle økte aktiviteten i Longyearbyen som følge av at flyselskapet Norwegian har etablert faste flygninger mellom Oslo og Longyearbyen. Som for 2012 er kaikapasiteten begrensende for antall fartøy til kai og liggetid ved kai. Dette er det viktigste enkeltelementet som begrenser vekst for næringsaktivitet knyttet til skipsanløp. I 2013 har etter hvert både Kullkaia og Gamlekaia kommet i ordinær drift, og bidratt til å avhjelpe trafikken i havna. Trafikkutviklingen i antall skip er stabil, men bruttotonnasjen som enkelt sagt beskriver skipets utnyttbare volum, stiger og bekrefter at skipene blir stadig større. I 2012 var veksten i GT (bruttotonnasje) på hele 21% i forhold til mens vi i 2013 har hatt en utflating på ca. 4% vekst. Oversikt over trafikkutviklingen: Tabellen viser trafikksituasjonen i 2013 sammenlignet med tidligere år:

23 Side 22 av 39 Båttrafikk. Longyearbyen havn ) ) ) Antall anløp (reiseliv) Cruisebåter, oversjøiske Turistbåter (ekspedisjonscruise) Dagsturbåter (lokalbåter) Lystbåter Sum antall anløp (reiseliv) Lastebåter Undervisning/forskning Fiskebåter Marine/ Kystvakt Polar- / Norsysel Andre fartøy Sum antall anløp (andre) Sum antall anløp (totalt) Liggedøgn Cruisebåter 17,2 20,9 15,5 25,8 31,5 40,5 27,6 28,0 22,2 20,9 Turistbåter (ekspedisjonscruise) 393,5 379,5 326,3 353,8 138,0 152,8 198,5 148,3 169,0 154,7 Dagsturbåter ,8 153,9 142, ,9 Lystbåter 220,0 193,0 172,0 129,0 240,0 199,0 310,5 366,0 320,0 308,0 Sum antall liggedøgn (reiseliv) Passasjerer Dagsturbåter Turistbåter (ekspedisjonscruise) Cruisebåter Sum antall passasjerer (reiseliv) Bruttotonnasje totalt For de enkelte segmentene har vi hatt følgende utvikling: I 2013 er ble resultatet for oversjøisk cruise tilnærmet lik rekordåret Konkurs og brann i oversjøisk cruisefartøy medførte 4 kanselleringer som ville økt passasjerantallet med ca pax. Trenden for kyst-ekspedisjonscruise videreføres med færre og større fartøy. Vi ser en fortsatt nedgang i liggetid for cruiseskip, noe som får konsekvenser for næringslivets mulighet til å tilby tjenester til skip og passasjerer. Dette kan som bemerket tidligere kun snus med økt kai kapasitet. Aktiviteter: Longyearbyen havn inngikk våren 2012 en sesongbasert avtale med Kystverket om leveranse av infrastruktur og tilbringertjeneste. Fra sesongen 2013 ble det innført losplikt for oversjøiske cruiseskip, noe som medførte at havnen har levert tilbringertjenester til alle oversjøiske cruiseanløp i Totalt har havnens båter utført ca. 70 losoppdrag av ulik karakter og varighet. Longyearbyen havn inngikk i april måned en 10 årlig avtale med Kystverket om levering av tilbringertjenester fra I denne avtalen inngikk bygging av et nytt tilbringerfartøy. Avtale om bygging av fartøyet ble i mai måned undertegnet med verftet Marine Alutech OY i Finland. Fartøyet skal overleveres Longyearbyen havn i slutten av mai måned I begynnelsen av juni måned fikk MV Longyear II havari på kjølevannskretsen som følge av feil bruk av metalllegeringer i sjøvannskoblinger fra byggeverftet. Motorrom og cabin ble satt under vann og båten ble sendt til fastlandet for taksering og reparasjon. Saken ble en forsikringssak hvor utbedringer blir dekket over verftets forsikring. Båten vil være tilbake i Longyearbyen før sesongstart Til erstatning for Longyear som fortøyningsbåt ble det vedtatt innkjøpt en Schat Harding 760 Stinger MOB båt. Denne båten har fungert svært bra som fortøyningsbåt og til bruk i oljevernberedskapen i Longyearbyen. Båten vil sammen med Longyear II sikre at havnen kan levere en stabil fortøyningstjeneste.

24 Side 23 av 39 MV Fjell ble i desember solgt ut av landet etter mer enn 5 års tjeneste, i henhold til vedtak i lokalstyre. Havnas inntekter i form av anløpsavgift og kaileie er stabile over år, noe som viser at dagens tilbud av infrastruktur vanskeliggjør en videre aktivitetsutvikling. Økte inntekter for 2013 er i hovedsak begrunnet i flere passasjerer på besøkende skip og økt salg av andre tjenester. Videreføring av delplanarbeid for Bykaia og områdene vest for Bykaia fortsatte i Dette arbeidet er viktig for å sikre nødvendige arealer og teknisk infrastruktur som skal tilfredsstille dagens og fremtidige behov. Arbeid med strategisk havneplan ble vedtatt igangsatt våren Arbeidet har hatt bred deltakelse fra ulike næringer med flere arbeidsmøter. Endelig plan vil bli vedtatt i Lokalstyret 1. kvartal I Nasjonal Transportplan ble det i 2013 avsatt 200 millioner kroner til havneutvikling i Longyearbyen. Arbeidet med skisseprosjekt for nytt havnebygg og terminalbygg ble påbegynt i Dette arbeidet er videreført i 2013 og en forventer et utkast til løsning våren Status aktiviteter i handlingsplan Tiltak Kommentar/aktivitet Ansvar Status Longyearbyen lokalstyre skal være en pådriver overfor private og næringslivet i arbeidet med å holde Longyearbyen ren og ryddig, også rydding av større ting Oppfølging av kontrakt med renovasjonsfirma. Gjennomføre ryddeaksjon med skoleelever før sommeren. Gjennomføre ryddedugnad i byen. Gjennomføre ryddeaksjoner i byen i samarbeid med Store Norske. Tett samarbeid med sysselmannen knyttet til søppeltokt. Teknisk infrastruktur Første møte avholdt i januar, fortløpende oppfølging. Gjennomført i juni, Ferdigstilt. Gjennomført juni, Ferdigstilt. 44 biler 24 scootere er samlet inn, prosjektet avsluttes da midlene er brukt opp. Det søkes om nytt prosjekt til høsten. Ferdigstilt. Møte med Sysselmannen er avholdt. Ferdigstilt. Opprettholde trygge og stimulerende lekeplasser/utearealer ved skolen og barnehagene I samarbeid med oppvekstforetaket å rehabilitere en av lekeplassene sommeren Søke om tilskudd via spillemidler og andre arenaer Eiendom Arbeidet startet sammen med oppvekstforetaket, prosjektet er finansiert fra oppvekstforetaket og med midler fra Gjensidigestiftelsen. Det ble også gitt midler fra tippemidler. Formell åpning 13. september.

25 Side 24 av 39 Ferdigstilt. Midler fra tippemidler brukes til tube sklie fra klatretårn, monteres i løpet av oktober/november. Forsøksvis å oppfylle konsesjonskravet for energiverket gitt av sentrale myndigheter Prosessen med å få gjennomført prosjektet med etablering av renseanlegg er satt på vent inntil skadeomfanget på energiverket etter brannen er avklart innen juni Jørn Prosjektet ble fullfinansiert i statsbudsjettet for Kontrakt med leverandør ble signert i slutten av desember. Prosjektet pågår med sluttdato den Det pågår parallelt en utredning for å se på levetid og fremtidige drift og vedlikeholdskostnader sammenlignet med alternative fremtidige energibærere (alternativanalyse). Levetidsvurdering er ferdig og oversendt Polaravdelingen. Ferdigstilt. Søke NOX-fondet om tilskudd til prosjektet. NOX fondet har tilkjent Bydrift kr 4 mill i støtte til etablering av NOX rensing av røykgassen fra energiverket. Ferdigstilt. Støtte utvikling av CCS-prosjektet med samarbeid mellom Gassnova, Bydrift og UNIS Gassnova har anbefalt at CCS fra et eventuelt nytt kullfyrt kraftverk i Longyearbyen er aktuelt. Prosjektet vil derfor fortsette i Jørn Regjeringen stopper mulighetsvurderingene for CCS organisert av Gassnova. CCSmulighetsstudie avsluttes derfor fra Lokalstyre sin side. Arbeide med miljøsertifisering og miljø- og enøk.-tiltak innen egen organisasjon. (Bla LEDlys) LED-veilys Kjersti Del 1: Alle armatur tilhørende denne utskiftingen er Ferdigstilt. Del 2 er bestilt, armatur ankommet, utskifting nesten fullført. Vil forsette arbeidet i 2104 med gjenstående armaturer. SD-anlegg knyttet til drift av bygg og teknisk infrastruktur. Jørn Lydproblem skal være løst fra leverandør, de sender opp deksel for montering så snart som mulig. Ferdigstilt. Spesifikasjon for Toppsysytem ferdig utarbeidet. Prosjektet er ikke prioritert i

26 Side 25 av 39 Følge opp aktivitetene i miljøhandlingsplanen. handlingsplan og er derfor avsluttet. Implementert i handlingsplan for Bydrift. Utarbeide tjenestebeskrivelser for tjenester/produkter som leveres av Longyearbyen lokalstyre med foretak, og en oversikt over tjenester som ikke tilbys Bydrift utarbeidet tjenestebeskrivelser i Disse skal legges inn i LL s profil Vi vil følge opp tjenesteleveransene. Mona Planlegges gjennomført i september. Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Gjennomføre fire temamøter i løpet av året. HMS Beredskap Avfallshåndtering, sortering. Arbeidsmiljø Marianne Temamøte avfallshåndtering, sortering gjennomført i juni. Ferdigstilt. Temamøte HMS gjennomført i oktober. Ferdigstilt. Gjennomføre interne kurs for alle ansatte. Under planlegging Gjennomføre sosiale samlinger for alle ansatte, hvorav en fellesbefaring. Gjennomføres som planlagt Gjennomføre «månedstreff». Gjennomføres som planlagt Videreutvikle Longyearbyen lokalstyres omdømme Bruke internett og intranettsiden til å få ut informasjon om hva vi gjør. Marianne Igangsatt Publikumshåndtering tilgjengelighet og bevissthet rundt kommunikasjon. Avklare mulig forlengelse av leiekontrakt for lokaler til bibliotek, herunder mulig flytting av biblioteket og eller Kultur har ansvar for leiekontrakten. Bydrift har ansvar for å lage en total plan for bruk av Eiendom Ferdig, men avventer SNU 1 vedr. bruk av Næringsbygget

27 Side 26 av 39 andre tilbud til næringsbygget næringsbygget. Følge opp hovedplan vann, tilstandsvurdering fjernvarme og revidert avfallsplan Se egne prosjekter lengre bak i dokumentet. Teknisk infrastruktur. Se egne prosjekter lengre bak i dokumentet. Snu fase 1 og 2 Delta i det videre arbeidet Marianne Marianne deltar fra i prosjektet, og Jørn vil fungere som daglig leder for produksjon og avslutning av 2013-regnskap. Aktiviteter i Bydrift s regi: Dette er aktiviteter som alle i Bydrift skal være en del av, ha et eierforhold til og delta i gjennomføringen av. Tiltak Kommentar/aktivitet Ansvar Status Videreutvikle innholdet i ISY Jobtech Dette er det viktigste prosjektet vi skal arbeide med i Alle er involvert, og produktet blir så bra som vi vil ha det. Alle Kontinuerlig prosess. Digitalisering av tegninger og dokumenter. Prosjektleder engasjert frem til 1 juni 2015 for å få etablert digitalt tegningsarkiv. Oppkobling opp imot GISline Ikke igangsatt enda Vurdere integrasjon mot ephorte Ikke igangsatt enda Vurdere bruk av telefon/nettbrett Anskaffet 2 nettbrett, pilot i gang, testet og funnet ok, vi iverksetter bestilling av flere nettbrett og kjører ordningen

28 Side 27 av 39 for fult. Videreutvikle innholdet i Prosmart Prosmart er et viktig verktøy for å videreutvikle arbeidet med kvalitetssikring av prosessene våre, og sikre gode leveranser. Alle Arbeidet med prosedyrer knyttet til årsavslutning/årsoppgjør, budsjettering og oppstart av prosjekter. Prosedyrer for energiproduksjon utarbeidet, og faglig godkjennt. Prosedyrer knyttet til vann, avløp, vei pågår. Gjøre våre samarbeidspartnere gode Invitere til gjennomgang av ansvarsområder internt i Bydrift for LL-ansatte. Marianne Ikke gjennomført. Få ut informasjon om hvem som gjør hva på intranett så snart ny intranettside er oppe og står. Invitere til samarbeidsmøte med våre rammeavtaleleverandører med fokus på miljø, kvalitet og gjennomføring. Marianne Alle Gjennomføres fortløpende ut over høsten. Gjennomført, men for hvert fagområde for seg Gjennomføres fortløpende Gjennomføres fortløpende Opplæring i ISY Jobtech Følge opp fakturering på en god måte. Alle Alle Fdv-partner har fått opplæring i Isy JobTech og tatt det i bruk Forskning og utvikling Fremme og gjennomføre samarbeidsprosjekt med UNIS og andre forskningsog universitetsmiljø i forhold til driftsutfordringer innen teknisk infrastruktur. Jørn UNIS er interessert og har opprettet en prosjektgruppe for samarbeidsprosjekt rundt etablering av Gentle slope på Isdammen. Prosjektet er tildelt midler fra Svalbard miljøvernfond. Omfanget av prosjektet er ikke avklart mellom UNIS og Bydrift, men det jobbes med dette. Beredskap Gjennomføre beredskapsøvelser, oppdatere beredskapsplaner. Utarbeide beredskapsplaner for gjenstående områder. Alle Beredskapsplaner for alle fagområder er nå utarbeidet. Ferdigstilt. Beredskapsøvelse for energiverket og eiendomsavdelingen er gjennomført i mai. Ferdigstilt. Handlingsplan Handlingsplan for Bydrift utarbeides og brukes som Marianne/ Handlingsplan er utarbeidet og brukes som