Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom"

Transkript

1

2 Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom

3 Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode? Invaderende? Ekskluderende? Et inkluderende? Kompetanseintensivt? Kjønnsdelt?

4 Kan alt stemme? Fragmenter av en utvikling Fester seg ved spesielle tendenser Generalisering ut fra enkeltobservasjoner

5 Derfor Et instrument for å måle trykket i norsk arbeidsliv.

6 Bygd opp av 6 indekser Fagforeningenes legitimitet Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse Arbeidsvilkår, stress og mestring Fravær av diskriminering Likestilt deltakelse Trygghet og tilknytning til arbeidslivet

7 En sammenstilling av: En ny undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser og undersøkelser OECD, Eurostat, European Social Survey, ISSP Avveininger ogskjønn

8

9

10 Et godt norsk arbeidsliv Ulike norske arbeidsliv En fortelling om En lite bærekraftig balanse mellom kjønn En sterk oppslutning om felleskapsnormer Likhet, men økt ulikhet lkh Risikoen for å falle utenfor

11

12 Høy inntekt / arbeidstid Lav utdanning 90% privat sektor 58% privat sektor 82% menn 60% menn 56 % kvinner 67% kvinner 68 % privat sektor 56% offentlig sektor Høy utdanning Lav inntekt / arbeidstid

13 Høy inntekt / arbeidstid 21 % 16 % personer personer Lav utdanning Høy utdanning personer personer 48 % 15 % Lav inntekt / arbeidstid

14 Høy inntekt/arbeidstid Akademikerne Ikke fagforeningsmedlemmer Lav utdanning YS Høy utdanning UNIO LO Lav inntekt/arbeidstid

15

16

17 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47

18 Høy inntekt/arbeidstid 55% fagforening stor betydning Lav utdanning 75% fagforening stor betydning 59% fagforening stor betydning Høy utdanning 81% fagforening stor betydning Lav inntekt/arbeidstid

19

20 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6,73

21 Høy inntekt/arbeidstid 28% 18% Lav utdanning Andel som mener at fagforeninger g er et problem Høy utdanning 12% 7% Lav inntekt/arbeidstid

22 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6, Tillitsvalgte som føler respekt fra ledelse 7,10

23 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6, Tillitsvalgte som føler respekt fra ledelse 7, Organiseringsgrad OECD 8,11 Sum indikator 7,35

24 Høy inntekt/arbeidstid Lav utdanning 37% fagforeningsmedlemf 57% fagforeningsmedlem 47% fagforeningsmedlemf Høy utdanning 65% fagforeningsmedlem Lav inntekt/arbeidstid

25 Organisasjonsgrad g internasjonalt Norge: 53 Danmark : 69 Sverige: 71 Frankrike: 8 UK: 24 Tyskland: 37

26 Høy inntekt/arbeidstid 36% 35% Lav utdanning Potensielle medlemmer Høy utdanning 54% 77% Lav inntekt/arbeidstid

27 Hvorfor ikke aktuelt å være medlem? Redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver 1 For dyrt 14 Ikke fagforening på arbeidsplassen 31 Føler ikke at de ivaretar mine interesser 47 Annet 27 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

28 Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? Forhandle lønn og arbeidsvilkår Jobbe for gode Arbeide for bedre arbeidsmiljø Sikre medbestemmelse Hindre sosial dumping Bidra til omstilling og utvikling Tilby gode forsikringsordninger Talerør i viktige Tilby andre medlemsfordeler 04 0,4 0,4 0,2 0,1 0,1 1 0,9 0,7 2,2

29 Konklusjon: Grønt Fagbevegelsens posisjon er sterk - Også utenfor medlemmenes rekker Kjerneoppgavene oppfattes som viktigst

30

31 ARBEIDSVILKÅR, STRESS OG MESTRING

32 Tidsmessige jobbkrav 5,45 Stressende arbeid 5,78 Hardtfysisk arbeid 7,44 Risikofylte forhold 7,99

33 Hvem har jobber med høyt tempo, overtid, ujevn belastning og for mye å gjøre? 55% 67% Lav utdanning 31% 42% 36% Høy utdanning

34 Høy inntekt/arbeidstid 35% 38% Lav utdanning Stressende arbeid? 31% Høy utdanning 27% 30% Lav inntekt/arbeidstid

35 Tidsmessige jobbkrav 5,45 Stressende arbeid 5,78 Hardtfysisk arbeid 7,44 Risikofylte forhold 7,99

36 Hvem har hardt fysisk arbeid? 19% 3% 25% 18% 10%

37 21% Hvem har risikofylt arbeid? 4% 12% 12% 8%

38 Mer eller mindre stress og press i dag? Risikofylte forhold Hvor ofte? 2,0 2,0 Stressende jobb Hardt fysisk arb 2,2 2,5 3,1 3,2 Barometer 2009 ISSP 1989 Utslitt hjem 3,1 3,

39 Hvilke kjennetegn ved en jobb var viktigst for folk i 1989? Hva er viktig i en jobb? Fleksibel arbeidstid 3,2 Samfunnsnyttig 3,8 Hjelpe andre 3,7 Arbeide selvstendig Interessant jobb 4,1 4,5 ISSP 1989 Gode 3,5 Høy inntekt 3,8 Sikker jobb 4,

40 Hva er viktig ved en jobb i 1989 og 2009? Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig 3,6 3,7 Hjelpe andre 3,8 Arbeide selvstendig Interessant jobb Gode Høg inntekt 3,4 3,7 4,2 4,5 Barometer 2009 ISSP 1989 Sikker jobb 45 4, Stabile preferanser 40

41 Egenskaper ved jobbene i 1989 Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig Hjelpe andre Arbeide selvstendig I hvilken grad har du en jobb med: Interessant jobb 3,9 ISSP 1989 Gode avanseringsmuligheter Høy inntekt Sikker jobb 2,3 2,6 2,9 3,7 4,0 3,8 4,

42 Hvordan opplever folk jobben i 1989 og 2009? Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig Hjelpe andre Arbeide selvstendig Interessant jobb Gode avanseringsmuligheter Høy inntekt Sikker jobb 2,9 2,6 2,3 27 2,7 2,6 3,4 3,9 4,0 3,9 3,7 4,1 4,1 4,0 3,9 4,0 3,8 Barometer 2009 ISSP Stabile opplevelser 42

43 Interessant jobb 8,06 Selvstendig jobb 7,78 Fornøyd i jobb 7,63 Mening ogpositive utfordringer 7,7777

44 Lærer du nye ting i jobben din (EWCS) 10,00 Verdsetting ogvidereutvikling av kompetanse 6,29 Urealisert potensial 6,20

45 Høy inntekt/arbeidstid 48% 42% Lav utdanning Hvem opplever verdsetting og videreutvikling ikli av kompetanse? Høy utdanning 35% 39% Lav inntekt/arbeidstid

46 Høy inntekt/arbeidstid 16% 19% Lav utdanning Urealisert potensiale? Høy utdanning 24% 17% Lav inntekt/arbeidstid

47 Hvem ville tatt mer utdanning? 63% 41% 56% Lav utdanning Høy utdanning 63% 44%

48 ARBEIDSVILKÅR, STRESS OG MESTRING Norske arbeidstakere har det bra på jobben! Interessant, selvstendig og meningsfull jobb I toppskiktet internasjonalt når det gjelder å lære nye ting Men: Stress og press over streken særlig blant høyt utdannede Rettferdig ellerekskluderendekonsekvens? ekskluderende konsekvens? 1/3 opplever lite verdsetting og videreutvikling av kompetanse Urealisert potensial av ressurser og ambisjoner

49

50

51 Oppslutning om typer lønnsforhandlinger 6,3 Utbredelse av typer lønnsforhandlinger 6,46

52 Oppslutning om sentrale lønnsforhandlinger Høy inntekt/arbeidstid 40% 40% Lav utdanning Høy utdanning 63% g 66% Lav inntekt/arbeidtid

53 Oppslutning om bonus/prestasjonslønn 45% 40%

54 Andel som ønsker åpenhet om lønn 9,30 Andel som har åpenhet om lønn 7,89

55 Høy inntekt/arbeidstid 84% 81% Lav utdanning Ønsker større åpenhet om lønn Høy utdanning 89% 93% Lav inntekt/arbeidstid

56 Andel som ikke ønsker større lønnsforskjeller 9,10

57 Høy inntekt/arbeidstid 84% 76% Lav utdanning Ønsker ikke større lønnsforskjeller ll Høy utdanning 90% 88% Lav inntekt/arbeidstid

58 Hvor mange er fornøyd med lønna si?

59 Inntektsfordeling i samfunnet Idealer og opplevelse av endring siste 5 år

60 Tariffavtaledekning i Norge sammenlignet med andre land 8,22

61 Lønnsforskjeller i Norge sammenlignet med andre land 10,00

62 Sum indeks 8,18

63 Konklusjon: Grønt Kollektiv lønnsdannelse står sterkt Normer om likhet står sterkt

64 4. FRAVÆR AV DISKRIMINERING

65 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andel som IKKE er medlem av en gruppe som blir diskriminert(ess) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40

66 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga kjønn Høy inntekt/arbeidstid 19% 21% Lav utdanning 19% 23% Høy utdanning Lav inntekt/arbeidstid

67 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andelsom IKKEer medlem av en gruppe som blir diskriminert (ESS) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40 Forskjellsbehandling pganedsatt FUNKSJONEVNE forekommer Forskjellsbehandling pga NEDSATT FUNKSJONEVNE forekommer ALDRI på min arbeidsplass 6,17

68 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga funksjonshemming/kronisk sykdom 14% 11% 14% 12%

69 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andel som IKKE er medlem av en gruppe som blir diskriminert(ess) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40 Forskjellsbehandling osje sbe gpga NEDSATT FUNKSJONEVNE forekommer oeo e ALDRI på min arbeidsplass 6,17 Forskjellsbehandling pga ALDER forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,37

70 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga alder Høy inntekt/arbeidstid 16% 26% Lav utdanning Høy utdanning 17% 30% Lav inntekt/arbeidstid

71 På min arbeidsplass blir kompetansen til seniorarbeidstakere verdsatt Høy inntekt/arbeidstid 82% 88% Lav utdanning Høy utdanning 81% 89% Lav inntekt/arbeidstid

72 På min arbeidsplass blir det tilrettelagt for seniorarbeidstakere Høy inntekt/arbeidstid 75% 81% Lav utdanning Høy utdanning 74% 85% Lav inntekt/arbeidstid

73 Sterk grønn skåre Få blir diskriminert også i forhold til andre land Men det rapporteres om forskjellsbehandling på arbeidsplassen knyttet til kjønn, alder og nedsatt funksjonsevne Hvor godt fanger representative undersøkelser diskriminering? Fravær av opplevd diskriminering er IKKE det samme som like Fravær av opplevd diskriminering er IKKE det samme som like muligheter og likestilt deltakelse i arbeidslivet

74 Likestilt deltakelse Deltar kvinner og menn like mye i lønnet og ulønnet arbeid?

75 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

76 Hvem tar mest omsorgsansvar s a for barn? Kvinner Menn

77 Hvem tar ansvaret for syke barn? Kvinner Menn

78 Hvem har hovedansvaret for syke barn Jeg gjør mest 14% 29% 41% 41%

79 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

80 Hus og hjem: jeg gjør mest 19% 32% Lav utdanning 47% 41% Høy utdanning

81 Hus og hjem: partner gjør mest 35% 23% Lav utdanning 20% 12% Høy utdanning

82 Hvem tar ansvar for hus og hjem Mest jeg 40 Deler likt 10 0 Mest partner

83 Jobben som Selvrealisering: viktigst for kvinner eller menn? Min jobb er først og fremst å tjene penger, innholdet i tilværelsen ligger andre steder Min jobb er ikke bare et middel for å tjene penger, men like mye en arena for utvikling og utfoldelse Menn 31 3,1 Kvinner 3,4 Alle 3,

84 Hvem er mest fornøyd med arbeidsdelingen i hjemmet de som deler likt eller de som deler skjevt? Menn Jeg gjør mest Partner gjør mest Deler likt

85 Hvem er mest fornøyd med arbeidsdelingen i hjemmet de som dl deler likt lk eller de som deler dl skjevt? Kvinner Jeg gjør mest Deler likt

86 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som hr en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

87 Andel som tjener over kr Kvinner 19% Menn 50%

88 Hvem er mest misfornøyd med lønna? Kvinner 42% Menn 30%

89 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

90 Kvinner 39% partner har viktigst jobb Hvem har viktigst jobb? 40 % svarer at de har like viktig jobb Menn: 47 % jeg har viktigst jobb

91 Likestilt deltakelse Deltar kvinner og menn like mye i lønnet og ulønnet arbeid? Høy grad av sysselsetting, men ikke likestilt Lønnet og ulønnet arbeid - fortsatt kjønnstradisjonelt Kvinner minst like opptatt av jobb som selvrealisering som menn, mest misfornøyd med lønna si og mest fornøyd når de deler likt Konsekvenser for arbeidskraftsbehovet i Konsekvenser for arbeidskraftsbehovet i omsorgsyrker

92 De uavhengige Høy inntekt/arbeidstid Tindebestigerne 82% menn 60% menn Lav utdanning 56% 67% kvinner Høy utdanning kvinner Arbeiderne Lav inntekt /arbeidstid Omsorgsgiverne

93

94

95 Ikke uførepensjonist om 5 år 8,37 Ikke arbeidsledig om 5 år 8,45 Ikke utenfor arbeidslivet andre grunner 8,44

96 Hvor stor andel er sikre på at de er innenfor arbeidslivet om 5 år og hvor stor andel er usikre? (av andre grunner enn utdanning og alderspensjon) Sikre: 90% Usikre: 10% Sikre: 94% Usikre: 6% Sikre totalt: 91% Usikre totalt: 9% Sikre: 88% Usikre: 12% Sikre: 93% Usikre:

97 Hvor mange er usikre på om de er innenfor arbeidslivet om 5 år? Omregnet til antall personer Antall usikre Antall usikre totalt: ca

98 Sannsynlig at du er uførepensjonist om 5 år? Sannsynlig: 3% Kanskje: 9% Ikke sannsynlig: 10 88% %

99 Andel fast ansatte 900 9,00

100 Yk Yrkesdeltakelse k l sammenlignet med andre land 822 8,22 Arbeidsledighet sammenlignet med andre land 9,87 Ansettelsestrygghet sammenlignet andre land 8,07

101 Dårlig helse redusert arbeidskapasitet it t 69 6,9

102 Sannsynlig at du må redusere sin arbeidsinnsats pga helsa? Sannsynlig: 9% Kanskje: 22% Ikke sannsynlig: 10 69% %

103 Andel ikke bekymret for å miste jobben 59 5,9

104 Er du bekymret for å miste jobben? (Andel litt, noe og meget bekymret) 51% 40% Lav utdanning 37% Totalt: 40% 35 % Høy utdanning

105 Har du opplevd å være arbeidsledig? 41% 28% 40% 45% 34%

106 Bekymring for ledighet før og nå

107 F kt ikk i d tilf d till d b id it j Frykter ikke mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon pga omstilling/nedskjæring 6,31

108 Lett å finne ny jobb som er like bra 284 2,84

109 Vanskelig å finne ny jobb som er like bra som den som du har nå? 51% 41% 46% 49% 39%

110 Sykefravær sammenlignet med andre land 21 2,1

111 Har du opplevd å være sykemeldt? (lenger enn 2 mndr i løpet av de siste 5 årene) 21% 18% 26% 32% 25%

112 Hvor mange har vært sykmeldt lenger enn 2 måneder i løpet av de siste 5 år?

113 Sum indeks 678 6,78

114 Konklusjon: Gult Et ik d bild Et sprikende bilde - Høy deltakelse gir grønt - Risiko for å falle utenfor gir rødt

115

116

117 Sluttsatser: Verdens beste land å bo i Et godt arbeidsliv sammenlignet med andre Et godt arbeidsliv sammenlignet med andre land

118 Spenninger: Den forbannede balansen Deltidsarbeidende kvinner og mertidsarbeidende menn En lite bærekraftig balanse?

119 Høy inntekt/arbeidstid Lav utdanning Høy utdanning Lav inntekt/arbeidstid

120 Omsorgsgiverne: Latent misnøye Lav dl deltakelse kl Bærekraftig?

121 Risikogruppe ik på kanten av arbeidslivet: Risiko

122 Risikogruppa: ik Lite utdanning Inn og ut arbeidskraft sykefravær og ledighet Konkurranseutsatt Mye privat sektor

123 YS Arbeidslivsbarometer 2010? Høytrykk eller lavtrykk?

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Norsk arbeidsliv storm eller stille?

Norsk arbeidsliv storm eller stille? Norsk arbeidsliv storm eller stille? Januar 2010 Trykk: BK Grafisk Opplag: 700 YS Arbeidslivsbarometer en nyskaping YS Arbeidslivsbarometer ble presentert for første gang på YS-konferansen 2009 og skal

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Norsk arbeidsliv Stabilt, men skyer i horisonten. Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Migle Gamperiene

Norsk arbeidsliv Stabilt, men skyer i horisonten. Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Migle Gamperiene Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Migle Gamperiene Oktober 2011 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 2000 Illustrasjoner: Svein Samuelsen Foto:

Detaljer

AFI forum Hvem skal ut? Ida Drange Og Niri Talberg

AFI forum Hvem skal ut? Ida Drange Og Niri Talberg AFI forum 14.02.13 Hvem skal ut? Ida Drange Og Niri Talberg Hva er hvem skal ut? En analyse av personene som selv tror de er på vei ut av norsk arbeidsliv. Basert på YS arbeidslivsbarometer og finansiert

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2017

Norsk arbeidsliv 2017 Norsk arbeidsliv 2017 Bransjer i søkelyset Arild H. Steen Dag Ellingsen Marit O. Nygaard Oktober 2017 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 500 Illustrasjoner: Svein Samuelsen Foto side 1: istock, manipulert

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2012

Norsk arbeidsliv 2012 Norsk arbeidsliv 2012 Svekket motstandskraft i gode tider Ann Cecilie Bergene Svenn-Erik Mamelund Arild H. Steen Oktober 2012 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 1000 Illustrasjoner: Svein Samuelsen

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Norsk arbeidsliv Høytrykk for mange utrygt for noen. Sigtona Halrynjo Arild H. Steen

Norsk arbeidsliv Høytrykk for mange utrygt for noen. Sigtona Halrynjo Arild H. Steen Norsk arbeidsliv 2010 Høytrykk for mange utrygt for noen Sigtona Halrynjo Arild H. Steen Oktober 2010 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 2000 Illustrasjoner: Svein Samuelsen Foto: Erik Norrud YS

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Deltid, kompetanse og inkludering tilstand og muligheter

Deltid, kompetanse og inkludering tilstand og muligheter Deltid, kompetanse og inkludering tilstand og muligheter En analyse blant arbeidstakere i offentlig sektor uten høyere utdanning av Sigtona Halrynjo og Arild H. Steen AFI-notat 16/2010 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2015

Norsk arbeidsliv 2015 Norsk arbeidsliv 2015 «Det nye arbeidslivet»: hvem, hva, hvor? Ann Cecilie Bergene Ingar Brattbakk Cathrine Egeland Arild H. Steen Oktober 2015 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 1000 Illustrasjoner:

Detaljer

Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer

Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer av Niri Talberg AFI-FoU 13 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Avgrensning og inndeling i 4 grupper... 4 3. Bakgrunnsvariabler... 7 4. Syn på

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Færre på vei ut. En analyse av de som er usikre på sin tilknytning til arbeidslivet. Ann Cecilie Bergene. AFI-rapport 2/2012

Færre på vei ut. En analyse av de som er usikre på sin tilknytning til arbeidslivet. Ann Cecilie Bergene. AFI-rapport 2/2012 Færre på vei ut En analyse av de som er usikre på sin tilknytning til arbeidslivet av Ann Cecilie Bergene AFI-rapport 2/2012 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT

Detaljer

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011 På vei ut Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? av Sigtona Halrynjo AFI notat 1/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2016 Vilje til omstilling

Norsk arbeidsliv 2016 Vilje til omstilling ARBEIDSLIVSBAROMETER Norsk arbeidsliv 2016 Vilje til omstilling Marit Owren Nygaard Dag Ellingsen Arild H. Steen Oktober 2016 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 600 Illustrasjoner: Svein Samuelsen

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse Cecilie Aagestad Anne Mette Bjerkan Hans Magne Gravseth Vårt formål Vi har en populasjonsrepresentativ arbeidsmiljøundersøkelse i Norge SSB-LKU. Den forteller

Detaljer

11Jeg i arbeidslivet

11Jeg i arbeidslivet 11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Lønn og lønnsdannelse. Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017

Lønn og lønnsdannelse. Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017 Lønn og lønnsdannelse Kristine Nergaard, Fafo. 9. februar 2017 Disposisjon Den norske modellen for lønnsdannelse Frontfaget og konsekvensene av dette En norsk oppfinnelse (for å plage dere andre)? Lønn

Detaljer

Tariffpolitisk plattform for Parat i staten

Tariffpolitisk plattform for Parat i staten Tariffpolitisk plattform for Parat i staten Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, som gjennom YS-stat vil arbeide for å styrke og bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Forslag nr. 10. Forslagsstiller: Jørgen Foss. Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv

Forslag nr. 10. Forslagsstiller: Jørgen Foss. Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv Forslag nr. 10 Forslagsstiller: Jørgen Foss Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv Forslag: Vi skal ta på alvor utviklingen vi ser i arbeidslivet. Høy arbeidsledighet, redusert sysselsetting

Detaljer

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen NOVEMBER 13, 2015 Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen Om prosjektets organisering Prosjektledelse: Spekter Prosjekteier/styringsgruppe: Det partssammensatte

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Arbeidslivets Strukturelle Kynisme Sigtona Halrynjo, AFI Strukturell kynisme Mangfoldets møte med privilegiestrukturen når tilpasning til ulike behov innebærer

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Trude Johnsen. Deltid 2009

Trude Johnsen. Deltid 2009 Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus En MakeSense-rapport Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus Hovedrapport En rapport fra Stamina Census Hvordan lese resultatene Gjennomsnittskåren for respondentgruppen (de som har besvart)

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne Innhold Innledning... 3 Aktivitets- og redegjørelsesplikten...

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET NOU 2004: 5 NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET ET ARBEIDSLIV FOR TRYGGHET INKLUDERING VEKST 20. FEBRUAR 2004 Ark 1 NOEN UTVIKLINGSTREKK Høy deltakelse i arbeidslivet (73 %) Høy yrkesdeltakelse blant kvinner

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2014

Norsk arbeidsliv 2014 Norsk arbeidsliv 2014 Økt intensitet med måling eller tillit Ann Cecilie Bergene Vilde Hoff Bernstrøm Arild H. Steen Oktober 2014 Design: Signus Trykk: BK Grafisk Opplag: 1200 Illustrasjoner: Svein Samuelsen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten 2008 Innhold Om undersøkelsen Om utvalget Hvordan lese resultatene? Resultater Tema og indekser Interessante resultater på enkeltspørsmål Forskjeller

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk,

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har flere spørsmål som skal fange opp om presset i arbeidslivet øker. I motsetning til den allmenne

Detaljer

Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen

Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen Ledernes barrierer i sykefraværsarbeidet hvordan brytes de? Lillestrøm 7. November 2006 Professor Aslaug Mikkelsen Er ledernes atferd som en bombe i lasten? Lederne kan fremme helse og virke inkluderende

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær 14 Hvorfor er det viktig å redusere sykefraværet egentlig? Norge trenger arbeidskraft Alt fravær er ikke sykdom (3-4%

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge?

Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge? Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge? Fafo-frokost 23. oktober 2008 Mona Bråten og Rolf K. Andersen HMS-undersøkelsen 2007 På oppdrag for LO Arbeidsmiljøavdeling Representativ spørreundersøkelse

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer