IT-næringen. Vi gratulerer Kjetil Karlsen med Zola-prisen for sivilt mot 2011! Nytt fra føyen nr 01/2011

Transkript

1 3 Borettslagseier etter konkursen 6 Bemanningsbransjen i Norge og Sverige 8 Ny AFP i privat sektor 11 Fusjoner kan gi dyr databruk 14 Olav Thon-selskap doblet husleien 19 Nye regler øker entreprenørens risiko etter ferdigstillelse Nytt fra føyen nr 01/2011 Generalsekretær Per Morten Hoff, IKT-Norge IT-næringen trolig Norges viktigste næring Les mer på side 12 Vi gratulerer Kjetil Karlsen med Zola-prisen for sivilt mot 2011!

2 Advokat/styreleder Ottar F. Egset Innhold 2 Det er mye positivt som skjer i FØYEN 3 Borettslagseier etter konkursen 4 Hva må en aktsom styreleder ha kjennskap til? 5 Vi gratulerer Kjetil Karlsen med Zola-prisen for sivilt mot 2011! 5 FØYEN deltok på Arbeidslivsdagene 6 Bemanningsbransjen i Norge og Sverige 8 Ny AFP i privat sektor 9 Designbeskyttelse noe å tenke på for din virksomhet? 10 Aldersdiskriminering tillatt likevel? 11 Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved nedbemanning 11 Fusjoner kan gi dyr databruk 12 IKT-næringen trolig Norges viktigste næring Profilen: IKT-Norge 14 Olav Thon selskap doblet husleien 15 Advokatprofilen Synne Offenberg Bye 15 Hva har dommerne sagt siden sist? 16 Nye retningslinjer stiller krav til granskere 17 Skatt på fast eiendom. Har du fått med deg alle variantene? 18 Krav til uavhengig kontroll utsettes til 1. juli Nye regler øker entreprenørers risiko etter ferdigstillelse 20 Ingen oversikt med datalagring 22 FØYEN hadde flere innlegg på Kursdagene på NTNU i januar 23 Entreprenører dømt for anbudssamarbeid 23 Forslag om oppheving av revisjonsplikten for små foretak 24 Advokatene i FØYEN en oversikt Det er mye positivt som skjer i FØYEN 2010 ble et bra år for FØYEN. Omsetningen økte og resultatet ble forbedret sammenlignet med tidligere år. For 2011 har vi har lagt opp til fortsatt vekst. I løpet av høsten i fjor ble firmaets strategi gjennomgått og revidert. FØYEN skal fortsatt satse på videreutvikling av våre bransje- og fagteam hvor IKT Media, Eiendom Entreprise og Arbeidsrett er våre viktigste «grunnsteiner». Gjennom en rekke interne tiltak og prosesser skal vi styrke vår kompetanse slik at vi kan yte enda bedre service til eksisterende og nye kunder. Vi ser også for oss å øke bemanningen slik at vi kan opprettholde vårt krav om ekspeditt og relevant rådgivning. Fredag 2. september blir en viktig dag for oss. Da skal vi flytte til nye lokaler, og det er noe vi ser frem til. Dagens lokaler er ikke optimale. De nye lokalene er større og vi vil få plass til noen flere advokater. En stor og fin møteromsavdeling åpner også opp for muligheter vi så langt ikke har hatt i egne lokaler. Vi flytter ikke langt, bare rett over plassen. Nærmere informasjon om flyttingen vil komme etter hvert. Ny hjemmeside For noen år siden var våre web-sider noe av det bedre, men også her skjer det en rivende utvikling. Vi er på vei inn i en ny drakt hvor vi opp graderer oss til et mer moderne uttrykk med bedre tilgjengelighet og bedre søkemuligheter. Vi gleder oss til at vi om kort tid kan stå frem på en visuelt bedre måte, og hvor det gjennom vår web-side skal være enkelt å navigere seg frem til menneskene, ulike artikler og nyheter. Vi ønsker å være enda mer synlig gjennom vårt markedsarbeid og jobber systematisk med kommunikasjonen overfor våre eksisterende kunder. Med jevn og god dialog erfarer vi at lojaliteten overfor oss er stor. Det setter vi pris på, men det er ingen sovepute tvert i mot. Det stimulerer oss til videre arbeid. FØYEN har siden 80-tallet hatt et nært samarbeid med vårt søster selskap i Sverige, FOYEN Advokatfirma. Både FOYEN og FØYEN ser fordeler med et økt samarbeid. Ikke minst tror vi at kunder med aktiviteter i nabolandet i økende grad kan dra nytte av vårt «grenseløse» samarbeid. I samarbeid med Norsk-Svensk Handelskammer, har FOYEN og FØYEN i løpet av februar og mars holdt foredrag i forbindelse med båtmessen både i Göteborg og Stockholm. Borettslagseier etter konkursen Hva skjer med andelseiers posisjon etter at borettslaget er konkurs hvilke rettigheter har den tidligere andelseier er det mulig å få kjøpt tilbake leiligheten eller til å bli boende som leietaker? Ved konkurs opphører borettslaget å eksistere. Det betyr at innskuddet sannsynligvis går tapt. Andelseier mister eierposisjonen til egen bolig. Kristine Wang Melbye kristine.w.melbye / tlf: Innskuddet Borettsinnskuddet er formelt sett et lån fra andelseierne til borettslaget. Innskuddets størrelse varierer, men utgjør gjerne flere hundre tusen kroner eller mer for den enkelte andelseier. Innskuddet kan kreves tilbake dersom borettslaget oppløses, også ved konkurs. Innskuddet er sikret med pant i eiendommen, men har normalt prioritet etter felleslånet. Boretten omgjøres til en husleieavtale Andelseieren taper boretten ved konkurs, men blir ikke satt på gaten. Boretten omgjøres til en tidsubestemt leieavtale etter husleielovens bestemmelser med konkursboet som utleier. Oppsigelse av leieavtalene må følge bestemmelsene i husleieloven. Leien Frem til konkursen betaler andelseier felleskostnader inklusive andel av renter og avdrag på felleslånet. Fra og med konkursåpningen skal det betales husleie. Husleien fastsettes til såkalt «gjengs leie». I motsetning til markeds leie, er gjengs leie den husleien man finner i sammenlignbare leiligheter der leieforholdet har vart en stund. Blir partene ikke enige om leienivået, kan begge parter kreve at en takstnemnd oppnevnt av tingretten fastsetter leienivået. Hva skjer med eiendommen under konkursen hvilke muligheter har andelseier til å kjøpe tilbake «egen» leilighet? Borettslagets faste eiendom er det mest verdifulle aktiva i boet. Etter konkursen er eiendommen en leiegård med leieinntekter. Bostyrers oppgave er å realisere eiendommen så fordelaktig som mulig. Boet kan realisere eiendommen på flere måter. Det kan være ved å oppheve konkursbeslaget ved såkalt abandonering, salg av eiendommen en bloc som leiegård eller ved å seksjonere eiendommen og selge eierseksjonsleilig heter enkeltvis. Abandonering Er eiendommen overbeheftet, er den uten økonomisk interesse for boet. Boet kan da oppheve kreditorbeslaget i eiendommen og gi borettslaget tilbake den faktiske og juridiske rådigheten. Samtidig overtar borettslaget ansvaret for eiendommen. Ettersom gjelden ikke er oppgjort, og pantet fortsatt hefter i eiendommen, vil panthaver kunne kreve eiendommen tvangssolgt. Abandonering av eiendommen tilbake til borettslaget kan derfor være risikabelt for de tidligere andelseierne. Seksjonering med påfølgende salg Seksjoneres leiegården slik at leilighetene blir eierseksjonsleiligheter, kan eiendomsverdien øke. Seksjoneres eiendommen, har leietaker kjøperett til den leiligheten han leier, etter eierseksjonslovens bestemmelser. Kjøpesummen skal fastsettes til 4/5 av seksjonens salgsverdi. Ved verdsettelsen skal det gjøres fratrekk for den del av verdien som skyldes forbedringer og innsats fra leieren og for heftelser som ikke er pengeheftelser. Det skal imidlertid ikke gjøres fradrag for pengeheftelser som påhviler seksjonen. Dersom leietaker ikke er fornøyd med den foreslåtte kjøpesummen kan han kreve at den blir fastsatt av en uavhengig takstnemnd oppnevnt av retten. Dersom den tidligere andelseier ikke kan eller ønsker å kjøpe seksjonen, kan han velge å fortsette leieforholdet eller si opp og fraflytte leiligheten. Salg av eiendommen som leiegård Selges eiendommen under ett, kan det være mer lønnsomt å selge eiendommen uten leiekontrakter. Da må boet si opp leieavtalene. Tidsubestemte leieavtaler kan sies opp med tre måneders varsel etter husleieloven. For at utleier skal kunne si opp leieavtalene må det foreligge saklig grunn til oppsigelse. I tillegg kan leietaker påberope at oppsigelsen er urimelig. Slike oppsigelsesprosesser kan være både tidkrevende og kostbare. Selges leiegården med løpende leiekontrakter, kommer lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder til anvendelse. Det må foreligge vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett innen fire måneder etter at kommunen mottok meldingen. Kommunen kan benytte forkjøpsretten på egne vegne eller til fordel for et flertall av leietakerne. Forutsetningen for sistnevnte er at leietakerne overtar leiegården som borettslag eller som eierseksjonssameie. Partene trer i utgangspunktet inn i kjøpsavtalen på samme vilkår som den ble inngått med kjøper. Ønsker et flertall av leietakerne å benytte seg av den kommunale forkjøpsretten, må de stille garanti for at de kan betale kjøpesummen for hele eiendommen. Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, N-0164 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: post@foyen.no, Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonssjef marianne.smith.magelie@foyen.no Telefon: Adresseforandring anne.kathrine.glette@foyen.no Telefon: Produksjon Kommunikasjonshuset Modul, Oslo

3 Vi gratulerer Kjetil Karlsen med Zola-prisen for sivilt mot 2011! Frode Bergland Bjørnstad / tlf: Våren 2010 dømte Nord hordland tingrett tidligere styreleder i selskapet til fengsel i et og et halvt år som følge av blant annet miljøkriminalitet og økonomisk utroskap. Styreleder ble også fradømt retten til å sitte i eller lede selskap som krever løyve til drift fra Klima- og forureiningsdirektoratet (Statens forureiningstilsyn) eller fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i fem år. Dommen pålegger styret og særlig styreleder et vidtrekkende ansvar for overholdelse av spesialregler i forvaltningen, og synes således å være et eksempel på en generell trend hvor straffeansvarets rekkevidde stadig strekkes til nye persongrupper. Anken behandles i disse dager i gulating lagmannsrett. Styreleders ansvar for virksomhetens aktiviteter I Vest Tank-saken ble styreleder dømt etter forurensingsloven, arbeidsmiljøloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Straffeansvaret i disse lovene er, som i mange andre forvaltningsrettslige lover, pålagt «den som» bryter nærmere fastsatte plikter til å handle eller å unnlate å handle. Det synes åpenbart at ordlyden omfatter selve virksomheten. Derimot er det ikke like naturlig å si at ordlyden «den som» i slik forvaltningsrettslig lovgivning medfører at ansvaret også er rettet direkte mot styret og styreleder. Straffen mot styre leder i Vest Tank-saken synes å være et eksempel på en ny trend, hvor kretsen av personer som kan holdes ansvarlig stadig blir større. Avgjørelsen er således ikke bare relevant for forurensings- og arbeidsrettslovgivning, men vil også kunne få betydning for styreleders ansvar for forvaltningslovgivning om alt fra plan- og bygningsloven til personopplysningsloven. Den aktsomme styreleder For å kunne følge domstolens resonnement må en ta utgangspunkt i styreleders ansvar etter aksjeselskapsloven. I henhold til aksjeselskapsloven 6-12 skal styret for et aksjeselskap sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Budsjettene må blant annet gjenspeile og gjøre det mulig å følge opp de plikter som forvaltningsrettslige regler pålegger virksomheten. Om nødvendig skal det også fastsettes retningslinjer for virksomhetens overholdelse av regelverket, samt en betryggende kontroll med at disse gjennomføres. Hva som er betryggende og nødvendig må vurderes konkret. Styret plikter naturligvis ikke å ha kjennskap til enhver aktivitet i selskapet. I Vest Tank-saken kom eksempelvis retten til at styret ikke kunne holdes Styreleders strafferettslige ansvar Hva må en aktsom styreleder ha kjennskap til? I mai 2007 eksploderte to tanker på Vest Tank sitt anlegg i Gulen. Eksplosjonen medførte helsefarlige utslipp. Folk på anlegget var i livsfare. Personer i nærheten fikk kraftige betennelsesreaksjoner på slimhinner, ble kvalme og fikk hodepine. Politiet holdt styreleder ansvarlig for deler av hendelsene. ansvarlig for operasjonen som faktisk førte til eksplosjonen, dvs. fjerning av bunnfall i tankene. Det ble ikke funnet bevist at styret kjente til det konkrete prosjektet. Styrets tilsynsansvar I forhold til overholdelse av forvaltningsrettslig regelverk som en virksomhet er underlagt, vil særlig styrets tilsynsansvar, jf. aksjeloven 6-13 være sentralt. Styret skal etter bestemmelsen føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Etter at styreleder i ovennevnte sak forklarte «at daglig leder hadde det svært travelt, og at han kjente denne som en superoptimist» konkluderte Nordhordland tingrett med at dette «skjerpet kravene til styreleders tilsyn». Trolig og forhåpentligvis har rettens vurdering også bakgrunn i andre forhold enn den refererte uttalelsen. Dersom den skulle bli tatt på ordet vil styrets ansvar gå svært langt. Det kan i så fall konstateres at styret bør være forsiktig med å karakterisere daglig leder som en superoptimist. Ivaretakelse av styrets tilsynsansvar De færreste styrer har kapasitet til å passe på at alle lovkrav overholdes i en virksomhet. En slik styrekontroll vil normalt heller ikke være ønskelig. Styrets tilsynsansvar vil i utgangspunktet måtte anses oppfylt ved at pliktene til å overholde lovkrav er forsvarlig delegert og en oppfølging av disse delegasjonene. En delegasjon av plikter vil imidlertid ikke medføre at styreansvaret forsvinner. Det er ikke ansvaret som delegeres nedover i systemet, men pliktene. I Vest Tank-saken ble styret holdt ansvarlig for at de manglet konsesjon til å fjerne svovelkomponenter fra bensin. Retten synes å ha lagt til grunn et skjerpet tilsynsansvar som følge av at virksomheten hadde foretatt en vesentlig endring, og at dette var innenfor et område hvor manglende overholdelse av regelverket kunne få store konsekvenser. Styreleder hadde da en klar oppfordring til å undersøke om selskapet trengte ytterligere tillatelser fra myndighetene. Når skaden først er skjedd I Vest Tank-saken ble straffesak reist mot styreleder selv om selskapet tidligere hadde vedtatt en bot på to millioner kroner for brudd på forureiningsloven, arbeidsmiljøloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Trolig vil styret ha begrensede muligheter til å reparere eventuelle feil når skaden først er skjedd. Dersom politiet starter etterforskning, vil en fullstendig tilståelse naturligvis kunne redusere straffen. Kjetil Karlsen, allmennlege og fengselslege i Tromsø fengsel, er en frontfigur i kampen for styrket rettsvern og rett til nødvendig helsehjelp for marginaliserte pasientgrupper, herunder asylsøkere og innsatte i fengsel. Fengselslederen satte ved flere anledninger til side klare medisinskfaglige råd. En innsatt begikk selvmord og et senere selvmordsforsøk ble av verget ved tilfeldig heter. Fengselslege Kjetil Karlsen varslet på denne bakgrunn tjeneste vei om det han oppfattet som regelstridig praksis ved Tromsø fengsel. Varslingen skulle bli begynnelsen på en langvarig og tøff kamp mot både helse- og justismyndig hetene. Fengselslederen reagerte på varslingen med umiddelbart å stenge Kjetil Karlsen ute fra fengselet. Kjetil Karlsens arbeidsgiver, Tromsø kommune, reagerte med å suspendere ham fra stillingen som fengselslege. Mer enn tre måneder senere, og etter stort påtrykk, ble utestengelsen funnet grunnløs og derfor opphevet med umiddelbar virkning av Kriminal omsorgens sentrale forvaltning. Først etter nærmere ett års suspensjon, aksepterte Tromsø kommune motvillig at Kjetil Karlsen fikk gjenoppta sitt arbeid som fengselslege. I likhet med mange varslere, har Karlsen også måtte tåle at fokuset løpende har vært forsøkt flyttet fra de alvorlige forholdene han varslet om, til personangrep og angrep på hans fagkompetanse. Karlsen fikk ved sin varsling synliggjort at Norge ikke oppfyller de internasjonale kravene til behandling av innsatte i fengsel, og saken fikk etter hvert en nasjonal dimensjon som involverte helse- og justismyndigheter helt opp på ministernivå. En ny skriftlig veileder for fengsels helsetjenesten er nå underveis, likeledes vil norsk praksis harmoni seres med Europarådets fengsels reglement. Kjetil Karlsen er sentral i dette arbeidet. Kjetil Karlsen mottok 13. januar 2011 Zola-prisen for sin mange årige kamp for at det internasjonale regelverket for fangebehandling skal overholdes. Hans fokus gjennom hele saken har vært innsattes rettsvern, respekt for fengsels legens vurderinger og helsepersonells varslingsplikt. Zola-prisen er oppkalt etter franskmannen Emile Zola. Prisen tildeles en gang i året av Foreningen for sivilt mot, alltid på dagen 13. januar, som i 1898 var dagen for Zolas berømte åpne brev «J accuse!» Prisen gis til enkeltpersoner som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnleggende verdier i det norske samfunn: menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. FØYEN deltok på Arbeidslivsdagene Hvert år arrangerer jusstudentene ved Universitetet i Oslo Arbeidslivsdager. Formålet er å gi studentene et innblikk i yrkeslivet som venter dem, og de mange valgmuligheter de har når studentdagene er talte. FØYEN deltar hvert år med egen stand og presentasjon som skal gi nysgjerrige studenter et innblikk i hvordan arbeidsdagen er i vårt firma. Advokater og fullmektiger fra FØYEN er tilstede på standen for å snakke med studentene og svare på de spørsmålene de måtte ha. Samtidig er Arbeidslivsdagene en god møteplass der vi får anledning til å treffe de mange dyktige og entusiastiske studentene som utgjør morgendagens advokater. Vi gratulerer jusstudentene med et godt arrangement! Fra venstre: Advokat Roar Raddum Lillebergen, jusstudent Nicholas Giverholt og advokat Frode Bergland Bjørnstad. Kjetil Karlsen uttaler til Nytt fra FØYEN: «Advokatene Nina Kroken og Preben Haugmoen Mo har bistått fra konfliktens start. Ikke bare med juridiske vurderinger, men også med strategiske råd og mediehåndtering. Deres støtte og forståelse, også på det personlige plan, har vært avgjørende for meg». Gjennom vår bistand til Karlsen har vi vært vitne til de mange stormene og personlige belastningene Kjetil Karlsen har stått gjennom i den gode saks tjeneste, og hans viktige arbeid for å forbedre helsetilbud og rettsvern for pasienter i fengsel. Det er hyggelig å gratulere en verdig prisvinner med en velfortjent pris! For å lese mer om prisvinneren og Zola-prisen, gå inn på 4 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 5

4 BEMANNINGSBRANSJEN I NORGE OG SVERIGE Anniken Astrup anniken.astrup@foyen.no / tlf: Nina Kroken nina.kroken@foyen.no / tlf: Utleie/innleie av arbeidskraft i Norge Frem til år 2000 var det forbudt å drive uteleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling i Norge. Det var kun adgang til å gi dispensasjon i enkelte tilfeller, blant annet for «kontorsektoren». I år 2000 ble det åpnet for utleie av arbeidskraft i arbeids miljøloven. Det ble samtidig innført visse begrensninger for innleie av arbeidskraft, og opprettet et skille mellom virksomheter som har til formål å drive utleie (vikar byårer) og virksomheter som ikke har slikt formål (produksjonsbedrifter). Innleie fra vikarbyråer ble tillatt i samme utstrekning som det er adgang til midlertidig ansettelse. I virksomheter med tariffavtale kan partene lokalt inngå avtale om å fravike bestemmelsene som begrenser innleie til vilkårene for midlertidig ansettelse. På samme måte som i Sverige, kan ikke en virksomhet som har leid ut en arbeidstaker begrense arbeidstakerens mulighet til å ta arbeid hos innleieren etter at ansettelsesforholdet er avsluttet, jf. arbeidsmarkedslovens 27. Virksomheten kan heller Ulovlig innleie kan gi fast ansettelse ikke leie ut en arbeidstaker til arbeidstakernes tidligere arbeidsgiver før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet hos denne. Forbudet gjelder antageligvis ikke hvor sluttårsaken er oppsigelse på grunn av nedbemmaning. I Norge har vi ingen lovbestemmelse som sier at arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale plikter å forhandle med arbeidstakerorganisasjonen før et vikarbyrå kontaktes eller før innleie foretas. En slik forhandlingsplikt kan imidlertid følge av tariffavtale. For andre virksomheter enn vikarbyråerer er det krav om avtale med tillitsvalgte i innleievirksomheten ved innleie som enten overstiger 10 % av arbeidstakerne i innleiebedriften, eller som varer i mer enn ett år. Dersom innleien er av et mindre omfang, er det tilstrekkelig med drøftinger. Alle bemanningsforetak i Norge må være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Alternativt kan det stilles sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. arbeidsmarkedsloven 25. Bemanningsforetak som skal drive i Norge, norske og utenlandske, skal dessuten ha en fast representant i landet med juridiske fullmakter. I tillegg plikter alle bemanningsforetak som driver utleie av arbeidskraft i Norge å sende melding til Arbeidstilsynet for å bli registret i det nye offentlige registeret over bemanningsforetak. Det offentlige registeret finnes på Hovedbegrensningene i Norge for innleie av arbeidskraft ligger i vilkåret om at innleie fra vikarbyråer kun er tilllatt i den grad vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt. Vilkårene for midlertidig ansettelse er strenge. En adgang til midlertidig ansettelse gjelder i praksis kun for vikariater eller dersom arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Rettsvirkningen av ulovlig innleie fra vikarbyråer, er at den innleide kan kreve seg fast tilsatt hos innleieren. I tillegg har en arbeidstaker som har vært innleid fra et vikarbyrå i fire sammenhengende år, krav på fast ansettelse i innleievirksomheten. Grensedragningen mellom vikarbyråer og virksomheter som ikke har til formål å drive utleie, blir derfor viktig. Det kan imidlertid være vanskelig å trekke denne grensen, f.eks hvor virksomheten skifter formål underveis. En retningslinje for grensedragningen oppstilles i aml Bestemmelsen sier at dersom en virksomhet ikke skal anses for å ha til formål å drive utleie, må utleien skje innenfor de samme fagområdene som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse. Videre må utleie aktivi teten ikke omfatte mer enn 50 % av de fast tilsatte hos utleier. Vikarbyrådirektivet, som er sendt på høring i Norge, fastslår at vikarbyråansatte skal behandles likt som de fast ansatte i innleievirksomheten fra dag én i selskapet. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette likebehandlingsprinsippet dersom den innleide har lønn mellom oppdrag såkalt garantilønn. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker ikke å åpne for en slik unntaksadgang, og peker på at uten en myndighetsfastasatt garantilønn, kan et slikt unntak føre til uthuling av regelen om likebehandling. Departementet tar til orde for at unntak heller må baseres på avtaler mellom arbeidslivets parter. Som følge av EØS-avtalens frie arbeidsmarked, er også spørsmålet om å sikre likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere blitt aktualisert. Utleie innen EU/ EØS-området reiser særlig problemstillinger og har en side mot sosial dumping og allmenngjøring av tariffavtaler. Skillet mellom innleie av arbeidstakere fra utenlandsk selskap og kjøp av tjenester fra utenlandsk selskap er viktig, da kun innleie omfattes av arbeidsmiljøloven. Bemanningsbranschen och kollektivavtal i Sverige Bemanningsbranschen i Sverige har en nära 100-årig historia. Arbetslösa kvinnor som försökte hitta sätt för att få jobb startade de allra första bemanningsföretagen. Dessa företag är den historiska grunden till dagens personal uthyrnings- och bemanningsföretag. Under och 2000-talet organiserade sig branschen genom särskilda branschorganisationer. Sedan 2004 företräds såväl mindre som större bemanningsföretag av arbetsgivarorganisationen Bemanningsföretagen. En viktig händelse för bemanningsbranschen var at arbetsförmedlingens tidigare monopol på arbetsförmedling avskaffades i Påföljande år kom Lag (1993:440) om privat arbetsförmedling och uthyrning av arbetskraft. I denna lag lämnas övergripande bestämmelser av betydelse för bemanningsbranschen. En sådan bestämmelse är 4 i lagen som anger att en arbetstagare inte får förhindras att ta anställning hos en beställare och att en arbetstagare som har sagt upp sig från en anställning och tar anställning hos en arbetsgivare som hyr ut arbetskraft inte får hyras ut till sin förra arbetsgivare tidigare än sex månader sedan anställningen hos denne upphörde. Bestämmelsen syftar till att förhindra missbruk. I den omvända situationen, d.v.s. att den anställde har blivit uppsagd, hindrar dock inte lagen om privat arbetsförmedling att den anställde omgående hyrs ut till sin förra arbetsgivare. En arbetsgivare som avser att använda sig av ett bemanningsföretag blir också förhandlingsskyldig enligt 11 och 38 lagen om medbestämmande i arbetslivet (MBL). Lagbestämmelserna innebär i korthet att en arbetsgivare som är bunden av kollektivavtal är skyldig att förhandla med den kollektivavtalsslutande arbetstagarorganisationen innan ett bemanningsföretag anlitas. Om arbetstagarorganisationen finner att den tilltänkta åtgärden kan antas medföra att lag eller kollektivavtal för arbetet åsido sätts eller att åtgärden på annat sätt strider mot vad som är allmänt godtaget inom parternas avtalsområde, får åtgärden enligt 39 MBL inte beslutas eller verkställas av arbetsgivaren innan saken avgjorts. Arbetstagarorganisationen har alltså en vetorätt i denna situation. Förhandlingsskyldigheten är begränsad till det kollektivavtalsområde inom vilket den inhyrda arbetskraften skall utföra arbete. Om den inhyrda arbetskraften skall utföra arbete inom ett område som omfattas av kollektivavtal med ett LO-förbund behöver arbetsgivaren således inte därutöver även förhandla med ett tjänstemannaförbund som han är bunden i kollektivavtal med. En arbetsgivare som underlåter att iaktta sin förhandlingsskyldighet riskerar att ådra sig ett skadeståndsansvar gentemot den kollektivavtalsslutande arbetstagarorganisationen. I Arbetsdomstolens avgörande AD 2010 nr 69 meddelat den 29 september 2010 bestämdes exempelvis det allmänna skadeståndet till kronor. Arbetstagarorganisationer i Sverige är alltjämt i flera avseenden negativa inställda till bemanningsbranschen i sig. Kritiken har under tid bland annat handlat om att branschen medför ett förbigående av Lagen om anställningsskydds bestämmelser, med färre fasta anställningar och en ökad arbetslöshet som följd och att branschen tillämpar oskäliga villkor. Denna kritik har föranlett krav på hårdare lagreglering av bemanningsbranschen. Kraven avfärdades dock slutligen av regeringen i vårpropositionen 1998, vari angavs att det inte fanns någon avsikt att då besluta om en ny lag för personaluthyrningsföretagen. Anledningen var att frivillig auktorisation och kollektivavtal alltmer börjat användas inom branschen. För att skärpa kraven på bemanningsföretag och försvåra för oseriös verksamhet överenskom LO-förbunden och branschorganisationen Bemanningsföretagen inom Almega i Bemanningsavtalet, som slöts i maj 2004, om ett samarbete om auktorisation inom området. För att omfattas av auktorisationen måste företaget uppfylla en mängd särskilda villkor som bl. a att vara bundet av kollektivavtal för det avtalsområde inom vilket företaget verkar. Under de år som därefter har följt har kollektivavtalen fått en allt större betydelse inom bemanningsbranschen. Idag har Bemanningsföretagen tecknat kollektivavtal med samtliga LO-förbund samt även med Unionen, Akademikerförbunden och övriga större arbetstagarorganisationer. Etableringen av kollektivavtal har medfört stora förändringar i branschen bland annat på så sätt att anställda i branschen nu har samma anställningstrygghet som anställda i andra branscher samt att anställda i bemanningsbranschen nu har rätt till en garanterad månadslön oberoende av om de utför något uppdrag eller inte. Generellt får därför numera anses gälla att det idag är nästintill omöjligt att bedriva verksamhet i branschen utan att ha tecknat ett kollektivavtal. Avslutningsvis bör också påpekas att användandet av inhyrd arbetskraft och bemanningsföretag i arbetsrättslig mening också medför mera komplexa rättsförhållanden och aktualiserar kollektivavtalsrättsliga frågor. Att tillämpa en viss försiktighet och omsorg är därför alltid på sin plats. Christian Olsen christian.olsen@foyen.se tlf: Fredrik Ungerfält fredrik.ungerfalt@foyen.se tlf: Advokat Christian Olsen. Advokat Fredrik Ungerfält. 6 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 7

5 Ny AFP i privat sektor Folketrygdlovens regler om pensjon ble endret med virkning fra 1. januar i år. Det skal nå bli enklere å kombinere arbeid og pensjon, og i den forbindelse ble også reglene om AFP forandret. AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjonsordning. Annette Rygg annette.rygg@foyen.no / tlf: Preben Haugmoen Mo preben.h.mo@foyen.no / tlf: AFP privat AFP har vært en såkalt tidlig pensjonsordning som har gitt rett til å gå av med pensjon før folketrygdens pensjonsalder. AFP er en ordning som finnes både i privat og offentlig sektor. I privatsektor er reglene om AFP nedfelt i tariffavtaler. Etter innføringen av pensjonsreformen er den grunnleggende forskjellen mellom AFP privat og AFP offentlig at førstnevnte er en tilleggspensjonsordning, mens sistnevnte er en tidligpensjonsordning. I det følgende omtales noen av reglene for den nye private AFP ordningen. AFP privat er et spleiselag mellom staten, som betaler 1/3 del, og bedriftene som er tilsluttet ordningen. Tilleggspensjon I forbindelse med pensjonsreformen endres den private AFP ordningen fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en tilleggspensjon til folketrygden. Dette betyr at den kommer som et påslag på utbetalingen fra folketrygden. De nye pensjonsreglene i folketrygdloven åpner for at man kan gå av med pensjon fra fylte 62 år dersom man har en pensjonsbeholdning som oppfyller garantipensjonsnivået minste pensjonsnivå. AFP ordningen kan tas ut fra samme tidspunkt. Ved uttak før fylte 70 år er det et vilkår at AFP tas ut sammen med pensjon fra folketrygden. Det er imidlertid ikke noe krav om uttak av full pensjon fra folketrygden. Dette betyr at et minsteuttak på 20 % alderspensjon fra folketrygden gir rett på samtidig uttak av AFP. Selv om alderspensjonen fra folketrygden er gradert, graderes ikke AFP utbetalingen. AFP gir et livsvarig tillegg til folketrygdens pensjon. Pensjon og jobb Den private AFP ordningen og folketrygdens pensjon kan begge tas ut uten at det skjer en avkortning i utbetalingen for arbeidsinntekt. Utbetalingen av pensjon fra folketrygden blir imidlertid høyere desto senere den tas ut. AFP-tillegget blir større jo flere år du har hatt arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt etter fylte 70 år medfører imidlertid ingen økning i AFPtillegget. Både i den nye pensjonsordningen og AFP en er det innført regler om levealdersjustering. Reglene innebærer at du må jobbe lenger for å få full pensjon i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker. Vilkår for uttak av AFP For å kunne ta ut AFP er det et vilkår at man på uttakstidspunket og i de siste tre årene har vært ansatt i minst 20 % stilling. I tillegg må man ha hatt en lønn i uttaksåret og året før på minst 1G ( kr pr ). Arbeidstakeren må videre ha arbeidet i bedrifter som er omfattet av Fellesordningen i minst syv av de siste ni årene før fylte 62 år. Det er egne overgangsregler for årskullene Hinder for AFP Det er viktig å være oppmerksom på at sluttavtaler som gir rett til vederlag eller ventelønn uten motsvarende arbeidsplikt, pensjon over drift eller lignende kan stenge for senere uttak av AFP. Dette fordi vedkommende da ikke vil oppfylle kravet om reell ansettelse på uttakstidspunktet. Det gjelder også egne regler der arbeidstakeren de siste tre årene før uttakstidpunktet har mottatt uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Designbeskyttelse noe å tenke på for din virksomhet? Designloven av 14. mars 2003 gjør det mulig å oppnå enerett til utseendet til et produkt eller deler av et produkt ved registrering av en bestemt design i det nasjonale designregisteret. Det begrensede antallet designsøknader sammenlignet med f.eks. varemerke- og patentsøknader kan tyde på at det er langt mindre bevissthet i næringslivet rundt verdien av virksomhetens egenutviklede design enn det er rundt andre typer immaterielle rettigheter. Er designbeskyttelse noe å tenke på for din virksomhet? Øyvind Eidissen Ransedokken oyvind.eidissen.ransedokken@foyen.no / tlf: En design er i designloven definert som «utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering.» Som et produkt regnes enhver industrielt eller håndverksmessig fremstilt gjenstand, herunder deler som inngår i et sammensatt produkt, emballasje, utstyr, grafiske symboler og typografiske skrifttyper. Edbprogrammer er imidlertid ikke omfattet (men de kan være vernet av åndsverkloven). Selve brukergrensesnittet eller grafiske elementer i skjermbilder som dannes ved bruk av edb-programmer er imidlertid viktige praktiske eksempler på design som vil kunne nyte vern etter designloven. Hvorvidt en virksomhets konkrete design til et bestemt produkt vil la seg registrere i designregisteret beror på om lovens vilkår for registrering er oppfylt: Designen må være ny og ha individuell karakter. En design anses som ny hvis ingen identisk design er blitt allment tilgjengelig før den dagen designsøknaden innleveres. En design skal anses som identisk med en annen design hvis de karakteriserende trekkene bare skiller seg fra hverandre på uvesentlige punkter. En design anses å ha individuell karakter hvis det helhetsinntrykk designen gir en «informert bruker» av designen, skiller seg fra det helhetsinntrykk brukeren får av annen design som er blitt allment tilgjengelig før søknadsdagen. Den informerte brukeren er en fiktiv person som har et visst kjennskap til produktene på det aktuelle området, men som ikke er en ekspert på design. Ved vurderingen av om designen har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen. Dette innebærer f.eks. at når det gjelder produkter hvor utformingen av designen i større eller mindre grad er bestemt av produktets funksjon, eller i tilfeller hvor designeren av andre grunner har få variasjonsmuligheter, vil kravet til individuell karakter være strengere enn for rene fantasiprodukter. Dette angir også omfanget av designretten: Eneretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Også ved vurderingen av omfanget av designretten skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen, jf. hva som er sagt om dette rett ovenfor. Dette innebærer at designrettens omfang strekker seg like langt som designens individuelle karakter. Registrering av en design er en effektiv forsikring mot at andre bruker den samme eller en lignende design for sine produkter og derigjennom bidrar til forvekslingsfare eller utnyttelse av opparbeidet goodwill. Bedrifter som har et bevisst forhold til beskyttelse av sine rettigheter og produkter, kartlegger hvilke beskyttelsesverdige innsatsfaktorer de råder over og sørger for en aktiv forvalting av slike innsatsfaktorer. Dette kan være av stor betydning ved verdsettelse av en bedrift ved salg, og for ivaretakelse av bedriftens totale verdier i konkurranse med andre. I tillegg til designbeskyttelse, vil det være viktig å oppnå varemerke rettslig vern for virksomhetens produktnavn og patentrettslig vern for virksomhetens oppfinnelser. I tilfeller hvor det ved en individuell skapende innsats er frembrakt en design som fremstår som original, vil designen i alle tilfeller være opphavsrettslig vernet etter åndsverkloven. Videre har man alltid markedsføringslovens generelle forbud mot produktetterligning å falle tilbake på dersom noen i urimelig grad utnytter ens eget produkt, eller bidrar til å skape fare for forveksling med ens egne produkter. På den annen side vil det ofte knytte seg usikkerhet både til om vilkårene for opphavsrettslig vern etter åndsverkloven er oppfylt, og til omfanget av det generelle vern markedsføringsloven gir. Markedsføringsloven gir heller ikke de samme muligheter til «privat håndhevelse» av ens rettigheter som de immaterialrettslige verneordninger gjør, og fremstår samlet sett som et lite fullkomment substitutt for en egen designrett. Til dette kommer at i motsetning til det vern åndsverkloven og markedsføringsloven gir, er ikke designretten begrenset til et vern mot etterligning, men gir designeren en absolutt enerett til utnyttelse av designen. I mange kommersielle sammenhenger kan det vel også være av en viss egenverdi å få et ubestridt registreringsbevis for sin rett? 8 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 9

6 Aldersdiskriminering tillatt likevel? Borgarting lagmannsrett har nylig avsagt en dom som rokker litt ved det mange trodde nå var opplest og vedtatt, nemlig at man i et arbeidsforhold med en «ordinær» stilling ikke kan pålegge en arbeidstaker å fratre før vedkommende er fylt 70 år. Jens-Ove Hagen jens-ove.hagen@foyen.no / tlf: Aktuelle lovbestemmelser Hovedregelen i arbeidsmiljøloven (aml) 13-1(1) om aldersdiskriminering slår fast: Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Aml 15-13a lyder: Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. 13-3,andre ledd. Sakens bakgrunn Spørsmålet i saken var om en aldersgrense på 67 år, fastsatt av Gjensidige Forsikring ASA (Gjensidige) som arbeidsgiver, var i strid med forbudet mot aldersdiskrimi nering. Arbeidstakeren hadde vært ansatt i Gjensidige fra 1981 og frem til hun fylte 67 år i Hun var kunderådgiver og tok seg blant annet av service og salg av forsikringer, sparing mv. I 2009 tok arbeidstakeren opp spørsmålet om å fortsette i stillingen etter fylte 67 år. Søknaden ble avslått av arbeidsgiveren og begrunnet med at Gjensidige praktiserer en aldersgrense på 67 år. kvinnen tok da ut stevning for Oslo tingrett som ga henne medhold og erklærte avslutningen av arbeidsforholdet for ugyldig. Gjensidige anket dommen. Lagmannsretten kom til motsatt resultat. Jeg kommer tilbake til begrunnelsen nedenfor. EUs rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidslivet Tre lagmannsrettsdommer i perioden har etablert en praksis som ikke stiller krav om at virksomhetsfastsatt avgangsalder før fylte 70 år skal ha et konkret avtalebasert grunnlag i form av tariffavtale eller individuell avtale. Partene var således i utgangspunktet enige om at Gjensidiges ordning var i overensstemmelse med den etablerte praksisen. Men den ansatte i vår sak mente at EUs rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidslivet (ramme direktivet), endrer tidligere rettstilstand. Direktivet er inkorporert i gjeldende arbeidsmiljølov. Som det fremgår av lovsitatet ovenfor, er oppnådd alder på 70 år i seg selv saklig grunn til oppsigelse, men som det videre fremgår, kan lavere aldersgrense følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende (aml 15-13a). Unntaksbestemmelsen i aml 13-3,andre ledd lyder: Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, diskriminering på grunn av alder. Lagmannsretten foretar en gjennomgang av lovforarbeidenes forhold til EU-direktivet og den tidligere praksis om bedriftsfastsatte aldersgrenser. Retten legger til grunn at det er meningen at tidligere praksis skal videreføres, og at det burde ha kommet klarere til uttrykk i lovens forarbeider hvis lovgiveren hadde ment å endre den bestående rettstilstanden om bedriftsfastsatte aldersgrenser. Dette ville ha gjort et stort inngrep i gjeldende praksis, og retten gir uttrykk for den oppfatning at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ment at denne rettstilstanden ikke er i strid med EU-direktivet, og at unntakskriteriene i aml 13-3, andre ledd er i overensstemmelse med direktivet. Det siteres fra dommen: I avgjørelser som gjelder artikkel 6, har EU-domstolen slått fast at det gjelder en vid skjønnsmargin for nasjonalstatene på dette området. Det gjelder både med hensyn til å fastlegge de formål man vil fremme innenfor sosialpolitikk og arbeidsliv, og med hensyn til hvilke midler som kan fremme slike mål setninger, herunder bestemmelser om aldersdiskriminering. På den annen side poengterer EU-domstolene at skjønnsmarginen ikke kan være så vid at den gjør forbundet mot aldersdiskriminering illusorisk. Lagmannsrettens konkrete begrunnelse for resultatet Lagmannsretten fant at norske domstoler ikke uten videre kan legge til grunn at bedriftsfastsatte aldersgrenser som følge av tidligere praksis er i samsvar med kriteriene for unntak i aml 13-3, andre ledd og direktivet, fordi departementet har gitt uttrykk for den forståelsen. Retten måtte derfor foreta en tolkning av bestemmelsen. I tillegg til lovteksten og lovgiverens forståelse, måtte også praksis fra EU-domstolen være tolkningsfaktorer. Tvungen avgangsalder under 70 år vil som utgangspunkt være direkte diskriminerende på grunn av alder i medhold av aml 13-1 og direktivet. Spørsmålet blir derfor om unntaket fra diskriminering i 13-3, andre ledd kommer til anvendelse. Vurderingstemaet blir om forskjellsbehandlingen er nød vendig for å oppnå et saklig formål, og om den er uforholdsmessig inngripende. Lagmannsretten konkluderte blant annet som følger: Etter lagmannsrettens syn er ordningen med den bedriftsfastsatte aldersgrense på 67 år i Gjensidige objektivt og saklig begrunnet, og den tjener et legitimt formål. Ordningen er fast, har vært allment kjent og er praktisert konsekvent gjennom lang tid. Den er således forutsigbar. Videre korresponderer den med aldersgrensen for pensjon etter folketrygden. Den ivaretar de ansatte på en god måte ved at den er kombinert med en tjenestepensjonsordning, som er sett på som en av de beste pensjonsordningene i markedet. Aldersgrensen kan således ikke anses uforholdsmessig. Et automatisk opphør av arbeidsforholdet innebærer også at arbeidstaker får en verdig avgang. Lagmannsretten fant da at den ordningen Gjensidige har praktisert er i samsvar med unntaksbestemmelsen som nevnt ovenfor, og dermed ikke i strid med lovens 13-3, første ledd. Det hører med å nevne at rettstvisten mellom partene også omhandler arbeidstakerens krav om å bli stående i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort, jf hovedregelen i aml som gir arbeidstakeren en slik rett. Både tingretten og lagmannsretten har gitt henne medhold. Hun fyller 69 år til høsten. Dommen er påanket til Høyesterett. Hvis den slipper inn til behandling, får vi tro at avgjørelsen vil foreligge før hun har fylt 70 år. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved nedbemanning Lars E. Skotvedt lars.e.skotvedt@foyen.no / tlf: Arbeidsrettsteamet i FØYEN innklaget en av landets største mediebedrifter inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) med påstand om at hun var utsatt for forskjellsbehandling. LDO har nå gitt oss medhold, og mediebedriften har måttet betale en betydelig erstatning, foruten saksomkostninger. Saksforholdet var nokså vanlig. Bedriften sto overfor betydelige utfordringer. Markedet og derved inntektsgrunnlaget sviktet, og store innstramninger ble varslet. Dog ble det samtidig sagt at nedbemanninger fore løpig ikke var aktuelt. Kvinnen, som på dette tidspunkt var høygravid med termin ca fire uker senere, ble innkalt til et møte med sin leder og representant for personalavdelingen. Hun ble der varslet om at det var sannsynlig at hennes stilling ville bli overflødig, og at hun ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon kunne vente seg en oppsigelse. Hun fikk derfor tilbud om en «pakke» som innebar at hun ble fritatt for arbeidsplikt i den kommende opp sigelsestiden. Hun skulle mao få lønn i tre måneder etter fødselspermisjonens utløp, mot å signere en sluttavtale. Kvinnen tok heldigvis kontakt med oss. Vi tilskrev bedriften. Fra vår side ble det påpekt at hun i realiteten allerede var identifisert som overtallig, uten at det var iverksatt en nedbemanningsprosess, uten drøftinger med tillitsvalgte og ikke minst uten at det var foretatt en utvelgelse basert på saklige og objektive kriterier. Kort sagt: Hun var valgt ut fordi hun var gravid! Vi fikk ikke gehør og brakte saken inn for LDO. Den senere saksutviklingen viste da også at inntektsgrunnlaget for medie bedriften utviklet seg mer positivt enn man trodde. Ingen ansatte er til dags dato sagt opp eller har fratrådt. LDO uttalte at for overtredelse av diskrimineringsforbudet i likestillingslovens 3 andre ledd pkt. 2 kreves det for det første at vedkommende er satt i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville vært på grunn av graviditet/foreldrepermisjon. Spørsmålet for ombudet var om kvinnen ble satt i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet/foreldrepermisjon, da hun ble informert om at hennes stilling ville bli kuttet. Ombudet kom til at kvinnen ble behandlet annerledes enn andre ansatte ved at hun, i motsetning til hennes kolleger, ble innkalt til møter hvor hun ble informert om at stillingen hennes ville bortfalle. Ombudet konsta terte nøkternt at valg av tidspunkt var uheldig og var egnet til å skape utrygghet og bekymring. Vurderingstema for ombudet var dernest om arbeidsgiver hadde saklige grunner for dette. Ombudet kom til at det ikke forelå en saklig grunn for å gi kvinnen så sterke signaler om at nettopp hennes stilling ville bli kuttet når de ikke hadde startet en formell nedbemanningsprosess. Ombudet konkluderte med at kvinnen ble stilt i en dårligere stilling på grunn av graviditet, og at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort at de hadde saklige grunner for å gi kvinnen slik informasjon. Et viktig poeng i ombudets vurdering var at arbeidsgivers hensikt med å informere den gravide er underordnet, så lenge det oppfattes som en forskjellsbehandling. Det er fullt mulig å tenke seg at arbeidsgivere, i beste mening, går til det skritt å særbehandle gravide. Det er ikke legitimt, så lenge virkningen representerer en negativ forskjellsbehandling. Faksimile fra Finansavisen torsdag 10. februar 2011 programvarelisenser Fusjoner kan gi dyr databruk Selskaper kan spare hundrevis av millioner kroner ved å gjennomgå programvarelisensene før oppkjøp eller fusjoner, sier advokat Arve Føyen. Leif Håvar Kvande Leif.Kvande@finansavisen.no Med rett forarbeid kan man spare flere titalls millioner kroner på å gjennomgå avtalene rundt programvarelisenser før en fusjon eller et oppkjøp, sier Arve Føyen, partner i Føyen Advokatfirma og ekspert på IT-rettslige spørsmål. Datamaskiner er det viktigste arbeidsredskapet for de aller fleste bedrifter i dag, uavhengig av bransje og arbeidsoppgaver. Det er programmene som gjør PC-ene til arbeidshester, programvare som kan koster bedrifter flere millioner kroner i årlige lisensutgifter gjennom stadig mer kompliserte avtaler. Er avtalene lite fleksible, kan oppkjøp eller fusjoner bli kostbart ved at man ikke kommer seg ut av dem. Dermed kan man betale dyrt for programvare man ikke bruker eller betale dobbelt for programmer begge selskapene bruker. I tillegg kan man få en dyr ekstraregning om man bruker programvare man ikke har betalt for. IT-selskaper og bedrifter innen bank-, finans- og forsikringssektoren bruker mest penger på programvare. Tellekant Føyen mener at mange bedrifter ikke har full oversikt over programvarebruken. Man bør gjennomgå alle avtaler så raskt som mulig under en due diligenceprosess, fortsetter advokaten. Han sier at fleksibilitet er stikkord ved inngåelse av lisensavtaler, særlig når man står foran store organisatoriske endringer som oppkjøp. Man bør også legge inn mulighet til å reforhandle lisensavtalene. Håndtering av datalisenser blir stadig mer komplekst i mellomstore og større bedrifter. Tidligere var det kanskje i snitt en halv datamaskin per ansatt. Nå har mange bedrifter 2 3 maskiner, inkludert smarttelefoner og brett-pc-er (som ipad) per ansatt. Dette betyr flere programvarelisenser per ansatt. Samtidig har de ulike programvareselskapene ulike lisensmodeller for de ulike programmene som benyttes. En rekke IT-selskaper, som Atea eller Inmeta, leverer lisenshåndtering som en tjeneste. Bare Inmeta omsatte slike tjenester for nesten 270 millioner kroner i fjor. Benytter man firmaer til å håndtere lisensene, har man tellekant i klesskapet. Det gjør sammenslåinger og oppkjøp enklere og programvarebruken mer oversiktlig, mener Føyen. sparte 66 mill. I fjor høst ble det kjent at to av Nordens største IT-selskaper, EDB Business Partner og Ergogroup skulle fusjonere. I disse dager gjennomgås hele organisasjonen på jakt etter besparinger. Mandag skrev Finansavisen at selskapet sparer 66 millioner kroner bare ved å gjennomgå én programvareavtale. Både Ergogroup og EDB hadde hver sin stormaskinløsning levert av IBM. De største kostnadene knyttet til denne typen løsninger er programvareavtaler. KonTroLL LØnner seg: Advokat Arve Føyen anbefaler løse lisensavtaler, særlig om man planlegger fusjon eller fisjon. Det gjør det mulig å reforhandle kostbare lisensavtaler. FOTO: FinAnsAvisen EDBs programvareavtale var stor nok til å romme Ergogroup. Ergogroup måtte således kjøpe seg ut av sin eksisterende avtale. Alt i alt sparer vi 66 millioner kroner over tre år, sier konsernsjef Terje Mjøs i EDB Ergogroup. Vi er totalleverandør av juridiske 10 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 11 tjenester til markedsområdene

7 styreleder Eilert Hanoa er styreleder i IKT-Norge. Han er grunnlegger og adm. dir. i det børsnoterte programvareselskapet Mamut ASA. IKT-næringen trolig Norges viktigste næring Marianne Smith Magelie marianne.smith.magelie@foyen.no tlf: ikt-norge IKT-Norge er en interesseorganisasjon for norske IKT-bedrifter, som bla jobber for økt IT-anvendelse i Norge. IKT-Norge jobber for å få gjennomslag for medlemmenes interesser slik at de kan få de beste forutsetninger. Per Morten Hoff har lang fartstid som generalsekretær i foreningen. Han fremstår som en engasjert og dynamisk leder med mange interessefelter, også privat. I denne artikkelen gir vi en smakebit på mange av de saker foreningen engasjerer seg i. Offensiv lobbyvirksomhet IKT-Norge representerer den raskt voksende kunnskapsnæringen som vil være sentral i å sikre fremtidig velferd for Norge. IKT-Norge arbeider for sine mål gjennom offensiv lobbyvirksomhet, mediepåvirkning og liknende virkemidler. Foreningen har blitt kåret til en av Norges beste lobbyorganisasjoner ved flere anledninger. Ramme betingelser for IKT-næringen Hoff understreker at IKT-næringen i dag trolig er Norges viktigste næring, kanskje ikke så overraskende fra en person som hever sin lønn for nettopp å tale varmt for den næringen. Hoff kontrer raskt og legger til at IKT-næringen ikke bare er Norges nest største næring målt i omsetning, men at den er spesielt viktig fordi den bidrar til å gjøre andre næringer mer konkurransedyktige og offentlig sektor mer effektiv. Det er mange saker på agendaen i Norge og de åtte fast ansatte i interesseorganisasjonen ser ikke akkurat ut til å bli arbeidsledige med det første. Generalsekretæren tar frem noen av de områder som foreningen anser som meget viktige i sitt arbeid i 2011 for bedre rammebetingelser for næringen. Skatt på FoU IKT-Norge har i lang tid jobbet med en utredning om skattemessig behandling av kostnader til forskning og utvikling av programvare som nå oversendes Finansdepartementet. Bakgrunnen for dette er at mange IKT-bedrifter har fått varsel om endring av ligningen. Vi snakker om meget store beløp. Skatt-Øst har gått hele fem år tilbake i tid. Hoff understreker at foreningen i denne saken har hatt en meget god dialog med politisk ledelse i Finansdepartementet og at de like før jul grep inn i saken og instruerte Skattedirektoratet om å la disse sakene bero, inntil saken er nærmere utredet. Det er denne utredningen vi sammen med våre rådgivere har jobbet svært hardt med i det siste og målsettingen er å få til en lovendring. Saken illustrerer også på en meget god måte hvordan lovverk og praksis henger etter når det gjelder kunnskapsbedrifter. Regler for aktivering av FoU-kostnader er klare når det gjelder fysiske varer, men uklare når det gjelder immaterielle verdier. IKT-Norge har som mål å få vedtatt en regelendring i forbindelse med Statsbudsjettet for 2012, og understreker at en avklaring av dette vil ha meget stor betydning for at vi skal ha en konkurransedyktig næring i vårt land. Formueskatt IKT-Norge ser med interesse på de nye signalene fra Næringsministeren knyttet til formueskatten. Dette gir oss en anledning til å løfte denne saken opp igjen på den politiske dagsorden, etter at den har ligget nede i mange år forteller Per Morten Hoff. Formuesskatten er skadelig for gründere og privatpersoner som satser betydelige midler på utvikling av ny teknologi, fremfor å flytte sine penger ut av landet til skattegunstigere klima. IKT-Norge vil i 2011 forsøke å bidra til ny offentlig debatt om endringer i skattesystemet på dette området for å fremme aktivt eierskap og investeringer i norsk næringsliv. Vi ser det politiske kartet sier Hoff, men legger til at diskusjonen om formueskatt har mange nyanser som ikke har vært fremme i den offentlige diskusjonen. Hoff legger til at denne saken ikke vinnes over natten, og at IKT-Norge har et langsiktig perspektiv. Likestilling mellom fysiske og digitale tjenester IKT-Norge vil følge opp sitt tidligere arbeid knyttet til motstand mot innføring av mva på digitale tjenester; e-bok og digitale musikktjenester. Vi vil i 2011 følge arbeidet meget tett med utarbeidelse av norske regler og EU-regler på dette området. Verden er i endring og vi ser allerede nå at i enkelte markeder selges det flere e-bøker, enn trykte bøker. Det er derfor helt avgjørende at vi i Norge ikke stikker hodet i sanden og tror at verden er statisk. Effektivisering av offentlig sektor Per Morten Hoff er overbevist om at potensialet ved å effektivisere offentlig sektor er enormt. Han forteller at IKT-Norge vil jobbe aktivt i 2011 for å få det offentlige til å ta i bruk digitale tjenester og ikke minst bakenforliggende elektroniske saksbehandlingssystemer. Det er mange gode initiativ i det offentlige nå. Étt er blant annet elektronisk ID, som vil bli svært viktig for dette arbeidet, men fortsatt mangler det en helhetlig målsetting. Han viser til et eksempel for å illustrere dette: Et fysisk besøk på et offentlig kontor som feks NAV koster i snitt 175 kr, dersom denne henvendelsen kan behandles elektronisk er kostnaden nede i 6 kr, forutsatt et elektronisk saksbehandlingssystem. Hoff legger til at en av begrensningene med å effektivisere offentlig sektor er at investeringer må tas over driftsbudsjettet. Eller som man sier i Finansdepartementet at ei krone brukt er ei krone tapt. Denne holdningen må vi få slutt på dersom vi skal få løst en del gordiske knuter i offentlig sektor. Bredbåndsstrategi for Norge er også et fokusområde IKT-Norge har som mål at Regjeringen skal vedta en bredbåndsstrategi i Strategien skal inneholde et klart definert hastighetsmål og en måldato. Målene skal ikke være mindre ambisiøse enn våre naboland, legger Hoff til og viser til at IKT-Norge gjennom mer enn ti år har stått på barrikadene for å kjempe for bredbånd til hele landet. Vi har nådd fase én med glans, nemlig at hele Norge skal ha tilgang til bredbånd. Nå handler det om å gi hele Norge tilstrekkelig hastighet. Trafikken i nettet blir stadig større, og økt krav til hastighet blir mer og mer kritisk. Det fordrer nye og bedre løsninger. Heldigvis er det økende politisk forståelse for dette, og vi føler på ingen måte av vi taler for døve ører. Tilgang til offentlige data Forum for offentlig data er etablert av IKT-Norge. For øyeblikket gir IKT-Norge innspill til FAD om retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlig data, og driver politisk påvirkning for å sikre bedre tilgang til kartdata fra Statens Kartverk. Vi jobber i tett dialog med aktørene for å finne gode løsninger. Norge som vertsnasjon for Grønne Datasenter Norge har en unik mulighet til å skape en ny næring rundt grønne datasentre. Vi har naturgitte forutsetninger som ren strøm, og kaldt klima, samt høy kompetanse på datadrift. Vi jobber konkret for å få Cern til å legge sitt datasenter til Norge og trekker om dagen i svært mange tråder for å få dette til. Dersom Cern legger sitt datasenter til Norge vil det være en showcase for hele verden som vil bli lagt merke til. Vårt initiativ står og faller ikke med lokalisering av Cern, men det vil uten tvil kunne gi Norge en kick-start. hoff om føyen Hoff mener FØYEN er blant de aller beste på de områder hvor IKT-Norge jobber og det at man har utviklet et langt og godt tillitsforhold over tid ser vi på som et viktig parameter for suksess. e-helse inkludert omsorgssektoren Norsk ehelseforum er etablert som kontaktorgan for offentlige myndigheter, og er blitt godt mottatt av disse. Det skjer svært mye spennende innen e-helse, og Norge ligger på mange områder svært langt fremme og på andre langt tilbake. At næringen og utøvende myndigheter her har en felles arena for å diskutere og utforme strategier, er viktig og nyttig for alle parter. IKT-Norge og FØYEN FØYEN har vært samarbeidspartner med IKT- Norge siden Det har vært en rivende politisk og juridisk utvikling som har vesentlige konsekvenser for bransjen. Hoff gir uttrykk for at det er viktig å være alliert med et advokatfirma som kan historien, har dyp og bred kompetanse om hele bransjen og de politiske og juridiske rammebetingelsene bransjen opererer under. Vi er svært fornøyd med samarbeidet med FØYEN legger Hoff til. Vi ønsker ikke å bygge opp en egen juridisk kompetanse, men heller kjøpe kompetanse fra de beste i markedet. Vi mener fortsatt FØYEN er blant de aller beste på de områder hvor vi jobber, og det at man har utviklet et langt og godt tillitsforhold over tid ser vi på som et viktig parameter for suksess. Det er viktig med en samarbeidspartner som kan stille opp når det trengs, og FØYEN er løpende engasjert i pågående saker og stiller opp både for IKT-Norge og for enkeltmedlemmer som trenger bistand av spesialkompetansen FØYEN besitter. Generalsekretær Per Morten Hoff (til høyre) med majoriteten av sitt team. 12 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 13

8 OLAV THON-SELSKAP DOBLET HUSLEIEN BORGARTING LAGMANNSRETT SKO HAGEN DOMMEN BORG/03 Rett før jul 2010 avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken mellom Agnar Hagen AS (Sko Hagen) og det Olav Thon eide selskapet Bogstadveien 20 ANS. OM synne Synne Offenberg Bye Fast advokat E-post: synne.offenberg.bye@foyen.no Telefon: Team: Eiendom Entreprise Språk: Engelsk Advokatbevilling: 2010 Praksisområder: Eiendom og entreprise Marius Eckbo-Lie marius.eckbo.lie@foyen.no / tlf: Saken gjaldt tvist om regulering av årlig leiesum i forbindelse med leie av butikklokale i Bogstadveien. Saken har vakt stor oppmerksomhet, noe som nok særlig skyldes leiejusteringens størrelse. Sko Hagen hadde leid lokaler til butikkdrift i Bogstadveien 20 i en årrekke, og sakens tvistetema har sitt utspring i leiekontrakt som er inngått i Fra leieforholdets tiltredelse i 1973 og frem til 2008 hadde Sko Hagen betalt en i årlig leiesum som hadde vært gjenstand for konsum prisindeksregulering med normale intervaller. Leiesummen i 2008 var således stipulert til ca NOK ,-. I 2008 besluttet Bogstadveien 20 ANS å justere leien i henhold til bestemmelsene i den inngåtte leiekontrakt. Bogstadveien 20 ANS fremsatte således krav om at årlig leie skulle utgjøre NOK ,- som tilsa en dobling av den årlige leien. Kravet ble bestridt fra Sko Hagens side, som mente utleier ikke hadde avtalerettslig grunnlag for en slik oppjustering av leien. Partene var enige om at husleien skulle indeksreguleres frem til Leiekontrakten inneholdt dog en formulering som tilsa at dersom leieforholdet fremdeles bestod fra 1. januar 2004, skulle husleien «fastsettes etter nye forhandlinger». Det er denne formuleringen som Bogstadveien 20 ANS har benyttet som argument for den leieøkning som er foretatt. Ettersom Sko Hagen ikke aksepterte den oppjusterte leie ba utleier om en takstnemnd. Takstnemnden fastsatte gjengs leie til kr ,- pr. år. Sko Hagen stevnet Bogstadveien 20 ANS for retten. Oslo tingrett avsa desember 2009 dom hvor nemndens vurdering ble lagt til grunn. Sko Hagen anket avgjørelsen inn for lagmannsretten. Det ble anført at det ikke var gjennomført slike forhandlinger som avtalen påla partene, og at utleier som følge av den manglende gjennomføring hadde misligholdt kontrakten. Bogstadveien 20 ANS anførte på sin side at det var gjennomført reelle forhandlinger, og at den nye leien måtte settes til «gjengs leie» når forhandlinger ikke hadde ført frem. Lagmannsretten konkluderte med at det hadde vært gjennomført forhandlinger mellom partene, og at leiekontraktens bestemmelse således var oppfylt. Det ble i denne sammenheng lagt vekt på at det var avholdt møter mellom partene, at det var fremsatt tilbud og mottilbud, samt at utleier hadde vært villig til å redusere leiebeløpet. Dette innebar etter lagmannsrettens vurdering at forhandlingene hadde vært reelle. Lagmannsretten konkluderte videre med at når forhandlinger ikke førte frem, må man falle tilbake på husleielovens deklaratoriske regel i 4-3 om gjengs leie. Retten vurderte videre hva som er å betrakte som gjengs leie. I denne sammenheng ble det klart fastslått at gjengs leie ikke nødvendigvis er sammenfallende med markedsleie ettersom markedsleie er en øyeblikksobservasjon, mens gjengs leie er mer å betrakte som et gjennomsnitt av det etablerte leienivå for sammenlignbare lokaler. Endelig ble det fastslått at gjengs leie-vurderingen innebærer et stort utslag av skjønn der flere forhold spiller inn. Lagmannsretten vurderte årsleien konkret og kom i sin leievurdering til en gjengs leie som lå høyere enn det som ble fastsatt fra tingrettens side. Kort vurdering av dommen Lagmannsrettens avgjørelse innebærer en knusende seier for utleier Bogstadveien 20 ANS og setter igjen søkelyset på såkalte forhandlingsklausuler i leiekontrakter. Formuleringen rett til forhandlinger etc er riktignok tatt ut av de fleste standardkontrakter som verserer i dagens marked. Lagmannsrettens avgjørelse illustrerer den usikkerhet, særlig for leietaker, slike klausuler representerer. Sett i lys av lagmannsrettens avgjørelse, vil det være riktig å si at nytten av slike klausuler er tilnærmet lik null for leietaker. Slik forlengelsesklausulen var utformet, skapte den ingen rettigheter for leietaker. Bestemmelsen hadde ingen regulering knyttet til konsekvensene dersom forhandlingene ikke ga noen resultater. Lagmannsretten har konkludert med at da skal gjengs leie-bestemmelsen benyttes. I det foreliggende tilfellet betydde dette en høyere årsleie for leietaker enn det takstnemnden kom frem til. Den foreliggende avgjørelse tar ikke stilling til hva som ville vært gjeldende for leiereguleringen dersom retten hadde kommet til at forhandlingsvilkåret ikke var oppfylt. Basert på klausulens innhold er det etter vår oppfatning ikke gitt at sluttresultatet ville vært annerledes. Lærdommen etter Sko Hagen-dommen må være at rene forhandlingsklausuler slik inntatt i nærværende leieforhold, er i utleiers interesse og lite verdt for leietaker. Så lenge konsekvensene av slike klausuler ikke er regulert, er det klare råd til leietaker styr unna! Resultatet kan som dommen illustrerer, bli prissjokk for leietaker. Det hører med å nevne at Agnar Hagen AS har anket lagmannsrettens avgjørelse. Hva har dommerne sagt siden sist? Karl Marthinussen karl.marthinussen@foyen.no / tlf: Denne gangen skal jeg se på en dom avsagt av Høyesterett 4. november Problemstillingen var blant andre om entreprenøren som hadde tatt på seg en såkalt funksjonskontrakt for brøyting, hadde krav på tilleggsvederlag for merforbruk av salt i forhold til det Statens vegvesen hadde oppgitt som en del av tilbudsgrunnlaget som gjennomsnittlig saltforbruk. kontrakten var basert på NS Høyesterett fastslår også i dommen at uttrykket «merutgifter» i NS 3430 pkt 7.5 jf. pkt 21.1 ikke gir entreprenøren krav på dekningsbidrag. Det er en bestemmelse om ren kostnadsdekning. Illustrasjonsfoto: colourbox.no Synne Offenberg Bye er tilknyttet firmaets Eiendom Entreprise team. Hun arbeider særlig med plan- og bygningsrett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett og fast eiendom generelt. Hun holder jevnlig kurs i plan- og bygningsrett. Synne har erfaring fra offentlig sektor som rådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som sekretær for Bygningslovutvalget. Synne er 35 år og fra Oslo. Hun er glad i å stå på ski og trives godt ved sjøen om sommeren. Situasjonen var den at Vegvesenet hadde utlyst anbudskonkurranse om vintervedlikehold av veier på Romerike. Vegvesenet hadde vedlagt tilbudsdokumentene «historiske vinterdriftsdata» for vegene på romerike. For de veiene entreprenøren skulle vedlikeholde, fremgikk det av disse dataene at det i gjennomsnitt i en periode på fem år var medgått tonn salt. Entreprenøren og hans underentreprenør forbrukte faktisk tonn. I forhold til de tall som var fremlagt for entreprenørene, var det i dokumentet presisert at vegvesenet ikke kunne gå god for tallene. Disse var basert på den innrapportering man hadde fått og kunne således være beheftet med feil. Høyesterett kom til at på tross av at en god del av det økte saltforbruket kunne tilskrives måten entreprenøren hadde driftet veiene på, var det likevel så stort avvik i forhold til det som var oppgitt at dette ga entreprenøren rett på tilleggsvederlag med hjemmel i pkt 7.5, jf pkt Høyesterett la til grunn at entreprenøren måtte kunne legge til grunn at det saltforbruket som var oppgitt, reflekterte den mengden som var nødvendig for å oppfylle de standardkrav som gjaldt. Høyesterett la også til grunn at siden det var vegvesenet som var nærmest til å fremskaffe opplysninger om underrapportering, var det vegvesenet som måtte bære risikoen for feil, og at det derfor bare var mindre feil i tallene entreprenøren kunne ha risikoen for, slik kontrakten og forbeholdet var utformet. Siden entreprenøren bare ville ha begrenset mulighet for å etterprøve tallene og anbudsgrunnlaget var beheftet med så vesentlige feil, fant Høyesterett at vegvesenet måtte hefte etter pkt 7.5 jf pkt til tross for de forbeholdene som var tatt. Underentreprenøren hadde frafalt sitt krav om dekning av sine merutgifter overfor entreprenøren. Høyesterett la da til grunn at når underentreprenøren ikke hadde krevd sine kostnader dekket av entreprenøren, kunne heller ikke entreprenøren få dekket disse kostnadene. Det var en utgift han faktisk ikke hadde hatt, og han hadde da ikke hatt en «merutgift» tilsvarende kostnadene til underentreprenørens ekstrakostnader. 14 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 15

9 Nye retningslinjer stiller krav til granskere Bruk av granskninger kan i mange sammenhenger være meget nyttig for bedrifter og offentlige aktører. Flere granskninger har vært gjenstand for stort fokus. Nytt er at også utførelsen av granskningsarbeidet er blitt kritisert. Advokatforeningen nedsatte derfor et utvalg som skulle se på behovet for retningslinjer for granskningsarbeidet og eventuelt utarbeide forslag til slike. skatt på fast eiendom Har du fått med deg alle variantene? Mens det pågår en debatt om formueskatt generelt, skjer det stadige endringer i beskatningen av fast eiendom spesielt. Nå har vi fått relativt mange varianter. Både skattytere og skattemyndigheter skal få mye å passe på fremover! Her kommer en kortfattet statusrapport; Preben Haugmoen Mo preben.h.mo@foyen.no / tlf: I tillegg til advokatene Anne Helsing eng og Cato Schiøtz er FØYENs advokat Preben H. Mo medlem av utvalget. Utvalget har levert sin innstilling til Advokatforeningens hovedstyre, og retningslinjene blir sannsynligvis vedtatt i mars Granskninger er nyttige Det er åpenbart at bedrifters og offentlige aktørers iverksettelse av granskninger i mange sammenhenger er nødvendig. Ledelsen har behov for å få klarlagt et faktum og årsakene til det som har skjedd. Granskningsinstituttet kan imidlertid misbrukes. Ledelsen kan forsøke å renvaske seg selv, eller få plassert ansvar på individnivå for å unngå systemkritikk. Granskernes uavhengighet til oppdragsgiver og deres egen integritet skal forhindre at granskninger benyttes til ikke legitime formål. Hva er en granskning? Et granskningsoppdrag kjennetegnes ved at formålet er å kartlegge faktiske forhold og analysere årsaker, herunder om det foreligger systemfeil eller feil begått av enkeltpersoner. Forslag til tiltak for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden omfattes ofte av granskningsmandatet. Granskerne kan også bli bedt om å vurdere hvorvidt enkeltpersoner er rettslig ansvarlig. Det er viktig å presisere at granskninger ikke skal erstatte rettssaker for domstolene. Granskninger er heller ikke noe supplement til en slik rettsprosess. En granskning skal stå på egne ben. En granskning må imidlertid ta hensyn til en mulig etterfølgende rettssak. Behovet for retningslinjer Flere egne organer gransker ulike hendelser. Et eksempel er havarikommisjonen. I tillegg oppnevner regjering adhoc-utvalg til å granske spesifikke hendelser, eller bestemte forhold. Det foreligger en offentlig utredning (NOU 2009:9) som foreslår lovregler for sistnevnte type granskninger. Lovforslaget omfatter imidlertid ikke andre granskninger som besluttes av private aktører, eller andre offentlige organer. For arbeidet med slike granskninger finnes det lite veiledning i lover og forskrift. Kritikken som har vært reist mot gjennomføringen av ulike granskningsprosesser, viser at det er et behov for retningslinjer som kan gi granskere veiledning i deres arbeid. Advokatforeningens utvalg har derfor utarbeidet et forslag til slike retningslinjer. Generelt om retningslinjene Retningslinjene skal ivareta en rekke hensyn, ikke minst kravet til rettssikkerhet for de involverte og hensynet til å avdekke faktum og årsaksforhold. Avveiningen mellom de ulike hensynene er komplisert. I tillegg er granskningsoppdrag svært ulike. Dette gjør det vanskelig å utarbeide et sett retningslinjer tilpasset alle granskningsoppdrag. Utvalget har lagt vekt på at viktige rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Eksempler er retten til et privatliv, kravet til en rettferdig rettergang, uskyldspresumsjonen og vern mot selvinkriminering. Retningslinjene inneholder to deler. Del I er av orienterende karakter og problematiserer generelle karakteristika ved granskninger. Del II omfatter retningslinjenes enkeltregler. Viktige enkeltregler er omtalt nedenfor. Utvalget har knyttet kommentarer til reglene om hvordan disse skal forstås. Formålet er å gjøre retningslinjene forståelige og gi grunnlag for en enhetlig praktisering av disse. De viktigste enkeltreglene Mandatet granskerne mottar må være klart og presist. Mandatet danner rammene for granskernes leveranse til oppdragsgiveren. Mandatet kan utformes i samarbeide med granskerne for å unngå uklarheter, men forblir uansett oppdragsgivers bestilling til granskerne. Tidsplan og honorering bør inngå i mandatet. Før granskningsarbeidet med innhenting av informasjon påbegynnes, bør granskningsutvalget utarbeidet et sett av retningslinjer for sitt eget arbeid. Disse retningslinjene må tilpasses den enkelte granskningens karakter, herunder omfang og kompleksitet. Disse retningslinjene bør omfatte bestemmelser om informasjonsinnhenting, gjennomføring av intervjuer, hensynet til personer som er berørt, håndteringen av anonyme tips og elektronisk lagret informasjon, mv. Retningslinjene utarbeidet av utvalget omhandler også selve gjennomføringen av granskningen. Retningslinjene inneholder klare krav til granskerne med hensyn til opplysning av saken, sikring av bevis, behandling av personopplysninger, oppdragsgivers tilgang til underlagsmaterialet, hvordan bevis skal vurderes, mv. Advokatforeningens utvalg er opptatt av at hensynet til enkeltpersoner som berøres av granskningen ivaretas. Retningslinjene omfatter derfor berørtes rett til å la seg bistå av rådgiver, samt retten til innsyn og å uttale seg, mv. Retningslinjenes rettslige status Retningslinjene skal følges av Advokatforeningens medlemmer. Retningslinjene har imidlertid ikke status som lov eller forskrift og har ingen sanksjoner ved overtredelse. Sanksjoner mot advokater må hjemles i allerede eksisterende regelverk. Andre profesjoner er selvfølgelig ikke bundet av Advokatforeningens retningslinjer, men det er utvalgets ønske at også andre profesjoner vil benytte retningslinjer når de deltar i granskningsarbeid og bidrar til å utvikle retningslinjene ettersom erfaring høstes. Først formueskatt; eiendom i børsnoterte selskap vil inngå i børskursen som er grunn laget for ligningsformuen og evt. formuesskatt til personlige aksjonærer. For utleid næringseiendom som ikke inngår i børsnotert selskap, fikk vi nye regler fra -08 om verdsettelse på grunnlag av kapitalisert utleieverdi «utleiemetode». Gjelder fortsatt. For ikke utleid næringseiendom hadde vi ulike typer regler i -08 og -09, mens vi fra inntektståret 2010 fikk en ny verdsettelsesregel basert på antatt markedsverdi basert på differensierte leier ut i fra beliggenhet, areal og type eiendom. Bygg og anlegg under oppføring skal formuesbeskattes på grunnlag av en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi for ferdig men ikke utleid næringseiendom. Her har vi nå fått egen forskrift og en uttalelse fra FIN For boligeiendom som ikke inngår i en næring/virksomhet opprettholdes et system med ligningsverdier samtidig som disse er blitt endret fra 2010 gjennom ny verdsettelsesmetode (egne satser x areal (P-rom) (primærboliger og sekundærboliger osv). Boligeiendom i næring (fem leiligheter eller mer osv) skulle frem til 2009 lignes som næringseiendommer (dvs utleiemetode), mens det fra 2010 er bestemt at også disse skal følge den nye verdsettelsesmetoden for fastsettelse av ligningsverdi som for bolig utenfor næring. det finnes også «sikkerhetsventiler» grunnlaget skal uansett ikke kunne være mer enn % av markedspris satsen avhenger av type eiendom, men du må selv kreve endring! For de fleste fritidseiendommer som man bruker selv (utenfor næring), benyttes fortsatt de «gamle» ligningsverdier + årlige økninger (10 % osv). Men det er ikke bruken som er avgjørende. Det er eiendommens «særtrekk/karakter». Bolig brukt som fritidseiendom, vil således kunne bli formuesbeskattet som bolig. Eiendom i Norge Utleid næringseiendom Ikke utleid næringseiendom Boligeiendom + 76 % ( ) Utleid i Utleid i 0 % Ny verdsettelse Utleid i Utleid i Ny ligningsverdi også i næring For fritidseiendom som inngår i næring, skal vi fra 2010 benytte utleiemetode som for næringseiendommer dvs en annen løsning enn for boligeiendommer i næring. For våningshus på gårdsbruk og skogeiendommer gjelder andre regler. For eiendommer i utlandet gjelder noe avvikende regler både næring og bolig. Så eiendomsskatt; Helt uavhengig av evt. formuesskatt kan vi få kommunal eiendomsskatt. Eiendomsskatt må man betale selv om formuen er liten eller negativ. Også aksjeselskaper må betale eiendomsskatt. eiendomskatt avhenger av hvilken kommune eiendommen ligger i. Her kan kommunene selv bestemme. Fra 2011 kan de også velge å beskatte næringseiendom lokalt. Det kan bli mange ulikheter fra kommune til kommune! eiendomsskattens grunnlag: Objektiv omsetningsverdi (taksering m.v) et annet system enn det som benyttes for fastsettelse av formue. satser for eiendomsskatt: Første gang to promille, maks økning to promille årlig, samlet maks syv promille pr. år. Mange har spørsmål om grunnlagene for skatt på fast eiendom. I tabellen under har vi tatt med de mest sentrale de siste år; Johan Henrik Vister johan.henrik.vister@foyen.no / tlf: Formueskattegrunnlag Formueskattegrunnlag Ikke børsnotert AS/ASA Ansvarlige selskap og personlige Eiendomsskattgrunnlag % Omsetningsverdi x promille + 10 % + 60 % Ny verdsettelse + 10 % Utleid i + 10 % Utleid i Ny ligningsverdi også i næring Utleid i Omsetningsverdi x promille Fritidseiendom Omsetningsverdi x promille Omsetningsverdi x promille Omsetningsverdi x promille Omsetningsverdi x promille 16 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 17

10 Synne Offenberg Bye / tlf: Krav til uavhengig kontroll utsettes til 1. juli 2012 Det nye kontrollregimet i plan- og bygningsloven skulle trådt i kraft 1. juli i år. Nå har regjeringen varslet at reglene om uavhengig kontroll vil bli utsatt til 1. juli Trenger mer tid Det har vært mye diskusjoner rundt det nye kontrollregimet. Det hersker usikkerhet om hvordan reglene skal praktiseres og hvem som skal opptre som uavhengig kontrollerende. Som en følge av det blir innføringen av reglene utsatt i ytterligere ett år. Det har også vært et ønske fra byggenæringen om å få bedre tid til å innarbeide de nye reglene i sin egen internkontroll før reglene trer i kraft. Ny standard NS 8450 Utsettelsen er kunngjort samtidig med at Norsk Standard har hatt på høring forslag til en ny standard (NS 8450). NS 8450 gir bestemmelser om gjennomføring av kontroll med prosjektering og utførelse av byggearbeider. Anerkjennes den nye standarden av myndighetene, vil kravene til uavhengig kontroll i plan- og bygningsloven anses ivaretatt dersom standarden følges. Standarden er ikke ment som den gjeldende normen for uavhengig kontroll. I mangel av retningslinjer gitt i medhold av lov og forskrift, er det likevel grunn til å tro at NS 8450 etter hvert kan bli den rådende bransjenorm. Et foretak som følger en anerkjent standard vil ha visshet om at myndighetskravene er ivaretatt. Nye veiledere i plan- og bygningsrett Statens Bygningstekniske Etat (BE) lanserer 1. mars 2011 nye veiledere til Byggesaksforskriften og Teknisk Forskrift. De nye veilederne vil i følge BE innebære en vesentlig endring så vel innholdsmessig som teknisk. Veilederne vil bli tilgjengelig på BE sine nettsider, Fra 1. mars 2011 blir også nedlastbare byggesaksblanketter tilgjengelig gratis på samme sted. For nærmere informasjon, kontakt gjerne advokatene Roar R. Lillebergen eller Ottar F. Egset. Fra flere hold er det gitt uttrykk for at utkastet til standarden ikke åpner for en differensiering av kontrollnivået for de ulike deler av et byggeprosjekt. Det er påpekt at standarden i nåværende form er lite tilgjengelig og ikke tilpasset en praktisk rettet målgruppe. Kostnader Innføringen av de nye kontrollkravene vil bety økte kostnader i byggeprosjektet. Kommunaldepartementet har gjort beregninger på at den uavhengige kontrollen av byggearbeider som er godt utført og kvalitetssikret, vil koste ca. kr Bransjen har antydet høyere kostnader. Illustrasjonsfoto: colourbox.no Standarden som er sendt på høring synes å stille strengere krav til kontrollen enn det plan- og bygningsloven legger opp til. I tillegg til den manglende differensieringen, åpner ikke standarden for å tilpasse kontrollen etter kvaliteten på de ansvarlige aktørenes internkontroll, slik loven gjør. Det er dermed grunn til å anta at kostnadene til kontroll vil bli høyere dersom man velger å følge standarden. Den videre utviklingen og arbeidet med de nye kontrollreglene vil bli omtalt i senere utgaver av Nytt fra Føyen. Nye regler øker entreprenørers risiko etter ferdigstillelse Den nye plan- og bygningsloven innebærer at entreprenører og utbyggere i større grad kan bli holdt ansvarlig for feil og mangler ved bygget. Dette kan gjelde selv om byggherren ikke kan gjøre krav gjeldende etter entrepriseavtalen. Roar Raddum Lillebergen roar.r.lillebergen@foyen.no / tlf: Den nye plan- og bygningsloven (pbl.) trådte i kraft 1. juli En av endringene i lovverket er at ansvarlige aktører kan holdes ansvarlig for feil og mangler i fem år etter at ferdigattest er gitt. Dette offentligrettslige ansvaret overfor bygningsmyndighetene kommer i tillegg til det ordinære privatrettslige reklamasjonsansvaret en entreprenør har i henhold kontrakten med byggherren. Regelen reiser en rekke problemstillinger i forhold til det kontraktsmessige reklamasjonsansvaret. De nye reglene åpner en alternativ måte for en byggherre eller en boligkjøper til å tvinge entreprenøren til å foreta utbedring i de tilfeller hvor byggherren av ulike årsaker er avskåret fra å fremme et slikt krav etter entreprisekontrakten. Fristen for ansvar er ulik Det ordinære reklamasjonsansvaret etter bustadoppføringslova og NSstandardene løper til fem år etter overtagelse. Det er følgelig overtagelsesforretningen, alternativt den fysiske ibrukstagelsen, som danner utgangspunktet for fristberegningen. Etter pbl kan kommunen gi pålegg om retting eller utbedring i inntil fem år etter at ferdigattest er gitt. Praksis hittil har vært at svært mange bygg overtas etter at det er gitt midlertidig brukstillatelse, og det har gjerne tatt litt tid før ferdigattest forelå. I et slikt tilfelle vil ansvaret etter plan- og bygningsloven løpe lenger enn det ordinære reklamasjonsansvaret etter kontrakten. Dette innebærer at en byggherre, som ser at reklamasjonsansvaret er utløpt og følgelig ikke kan gjøre mangelskrav gjeldende direkte mot entreprenøren, kan vende seg mot kommunen og få denne til å gi pålegg om utbedring mot den utførende. Ansvaret etter pbl. foreldes ikke En annen viktig forskjell mellom reklamasjonsansvaret og ansvaret overfor kommunen er at sistnevnte ansvar ikke er gjenstand verken for foreldelse eller preklusjon som følge av for sen reklamasjon. Den alminnelige foreldelsesfrist i entrepriser er tre år fra overtagelse. Dette innebærer at krav som følge av mangler som byggherren burde oppdaget ved overtagelsen, foreldes etter tre år. Tilsvarende vil gjelde for mangler som det ikke reklameres over innen rimelig tid etter at de ble oppdaget. Byggherren kan da snu seg mot kommunen, og få disse til å gi et pålegg om utbedring. Ikke enhver mangel vil utgjøre et grunnlag for pålegg fra kommunen Det er imidlertid ikke alle mangler som gir grunnlag for pålegg fra kommunen. I henhold til pbl kan kommunen kun gi pålegg om utbedring dersom den oppdager «vesentlige forhold i strid med lov givning eller den gitte tillatelsen». For det første er det kun brudd på krav gitt i medhold av plan- og bygningsloven som kan danne grunnlag for et pålegg fra kommunen. Dette vil typisk kunne være mangelfull ventilasjon, for dårlig isolering, lekkasjer, mv. Feil og mangler av mindre art, så som feil ved legging av parkett eller feil malingsfarge utgjør ikke et brudd på offentligrettslige krav. En byggherre kan ikke da gå veien om kommunen for å få slike mangler utbedret. I tillegg til dette er det altså kun dersom det er «vesentlige forhold» i strid med loven at pålegg kan gis. Dette innebærer at mer bagatellmessige overtredelser ikke kan forfølges overfor den ansvarlige etter at ferdigattest er gitt. Et tveegget sverd for byggherren Det gjenstår å se hvor ivrige kommunene vil være etter å rette krav direkte mot de ansvarlige etter at ferdigattest er gitt. Praksis har tidligere vært at kommunens krav om utbedring i utgangspunktet rettes mot tiltakshaver. Denne må da forfølge dette privatrettslig overfor den ansvarlige. Dette innebærer at byggherrens mulighet til å få kommunen til å gi pålegg om utbedring, kan få fungere som et tveegget sverd. Denne kan risikere at kommunen i stedet for å vende seg mot entreprenøren i stedet retter pålegget mot tiltakshaver, det vil si byggherren selv. Dette vil imidlertid ikke være aktuelt for den typiske boligkjøper som kjøper en leilighet eller annen bolig, og som ikke står som tiltakshaver i byggesaken. Denne kan altså risikofritt henvende seg til kommunen med anmodning om ulovlighetsoppfølging. Forholdsregler De nye reglene gjør det enda viktigere å få ferdigattest så fort som mulig, og helst samtidig med at bygget overtas av byggherren. På den måten minimerer entreprenøren sitt ansvar etter plan- og bygningsloven. Det er flere måter for entreprenøren kan redusere denne tilleggsrisikoen. I hovedsak vil det kunne gjøres ved å ta nødvendige forbehold ved kontraktsinngåelse. 18 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 19

11 Karl Marthinussen, Heikki Giverholt, Hans-Jørgen Arvesen FØYEN Advokatfirma DA NS 8405 Ingen oversikt med datalagring med kommentarer Datalagringsdirektivet vil trolig bli innført i nær fremtid, men de krav den vil stille kan skape forvirring blant de tilbyderne som vil bli pålagt lagringsplikten. Dette innlegget illustrerer at ikke engang departementet klarer å beholde oversikten. Innlegget er basert på en artikkel som kommer i Lov&Data nr. 105 mars Store endringer NS2 FLYER.NS.8405_Flyer.basis.dok iside 8405 vedtatt i Ny revidert kommentarutgave skrevet som en håndbok for alle som skal anvende standarden i praksis. Etter at Prop. 49 L ( ) ble godkjent i statsråd 10. desember 2010, er det overveiende sannsynlig at noen vil måtte lagre noen typer data i en viss periode. De som fulgte med i debattene må ha fått med seg at tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og offentlige elektroniske kommunikasjons tjenester skal lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og brukerdata som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni, internetttilgang, e-post og bredbåndstelefoni. Kirill Miazine kirill.miazine@foyen.no / tlf: Karl Marthinussen, Heikki Giverholt, Hans-Jørgen Arvesen I 2008 ble standarden revidert med Advokatfirma DA FØYEN NS 8405 vesentlige endringer. Dette har særlig betydning for reglene i kap IV Endringer. Forsinkelser og svikt mv ved byggherrens medvirkning. Den reviderte utgaven er benevnt NS 8405:2008. Fra flere hold har det vært hevdet at dersom man bruker «web-mail», så unngår man at opplysningene om kommunikasjonen blir lagret. Dette fikk meg til å undre: «Er ikke web-mail e-post? Hvorfor skal data som fremkommer ved bruk av e-post lagres, mens det skal gjøres unntak for web-mail?» Dette måtte i så fall ha en god grunn for seg, ettersom web-mail ofte blir tilbudt som en ekstra tjeneste, og hvor det er opp til brukeren å velge om vedkommende ønsker å bruke e-post ved hjelp av web-mail eller på annet vis. med kommentarer Standarden er et helt sentralt kontraktsdokument innen byggog anleggsbransjen. I denne boken gis en rekke anbefalinger og De omfattende standarden innebærer at tidligere praktiske råd, endringene og det tas istandpunkt kommentarutgaver er blitt uegnet som verktøy for bruk og fortil og gis anvisning om løsninger ståelse av standarden. Varslingskapittelet er et av de mest senpå vanskelige juridiske trale kapitlene i standarden, og det var derfor nødvendig å få problemstillinger. utgitt en revidert utgave som kommenterer den nye ordlyden. Er ikke web-mail e-post? Vil web-mail virkelig gå klar av foreslått datalagring når e-post generelt er omfattet? Eller sagt på annen måte: alle andre forhold like, vil en e-post som sendes med web-mail unngå lagringsplikt fordi den er sendt med web-mail? FØYEN har et av de største IKT Mediajuridiske miljø i Norge og er på topp i nasjonale og internasjonale advokatrangeringer. Som bransjeteam har IKT Mediateamet i samarbeid med andre team i FØYEN et fullservicetilbud av juridiske tjenester for IT-, telekommunikasjonsog mediaindustrien. Som kompetanseteam rådgir teamet næringslivet og offentlig sektor generelt om IKT- og mediarett. Departementet svarer bekreftende på dette og departements begrunnelse er at «web-basert e-posttjeneste er etter ekomregelverket å anse som innhold fordi det ved bruk av slik tjeneste fremgår hvor man har surfet på nettet». Dette er ikke riktig. Web-mail slik folk flest forstår det er en e-postklient som er tilgjengelig fra nettleseren. Det er helt enkelt å lagre e-post-relaterte trafikkdata uten at det fremgår noen spor knyttet til web-surfing. med at alle endringene som er foretatt er innarbeidet Samtidig ISBN i boken, er også standardens øvrige punkter gjennomgått med Pris kr 990, hensyn til innhold basert på innspill både fra internt og eksternt hold om forbedringer og spørsmål som bør diskuteres i kommentarene. I tillegg er den siste tids utvikling i rettspraksis innarbeidet. En ekspertgruppe som ble satt ned av EU-kommisjonen skriver i en «position paper» i 2009 at webmail og web-baserte meldingstjenester vil være omfattet av lagringsplikten dersom de utgjør en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett. Gruppen anbefaler at det foretas en nærmere analyse av funksjonaliteten for å avgjøre om lagringsplikten inntreffer eller ei. Bestillved ved å benytte kupongen Bestill å benytte kupongen eller: eller: Kundeservice@gyldendal.no Telefon: Kundeservice@gyldendal.no Telefon: Ekspertgrunnen sier at web-baserte e-postklienter vil være omfattet av lagringsplikten dersom tjenesten tilbys til offentligheten av en tilbyder av en offentlig telekommunikasjonstjeneste eller offentlig telekommunika sjonsnett. Gruppen minner om at tjenesten kan være brukt utelukkende for interne formål, f.eks. internt i en bedrift, slik at det er ikke gitt at tilbyderen blir pålagt lagringsplikt for trafikkdata. Uten denne plikten får tilbyderen heller ikke noen rett til å lagre trafikkdata. JA! Jeg / vi bestiller: eks. av NS 8405 med kommentarer à kr 990, ISBN Porto kommer i tillegg. Departementets vurdering i Prop. 49 L ( ) er altså direkte misvisende. Det er ikke riktig at trafikkdata til e-post som sendes gjennom web-mail ikke skal lagres fordi de sendes gjennom webmail. Departementets vurdering slik den nå kommer til uttrykk er villedende mht. lagringsplikten for data knyttet e-post-meldinger sendt med web-mail og gir enda en grunn til å stille spørsmål ved holdbarheten i de øvrige argumentene som legges frem i forsøk på å legitimere innføringen av datalagringsdirektivet i Norge. Det var det politiske aspektet. Det andre aspektet er at når departementet ikke klarer å gi et klart svar på hvem skal lagre hva og når, så skaper dette stor usikkerhet for de aktørene og tilbyderne som vil bli pålagt lagringsplikten. De vil jo måtte trå meget forsiktig frem de skal lagre data som må lagres, samtidig må de ikke lagre data som de ikke skal lagre. En feil vil bety et lovbrudd. 20 nytt fra føyen 1/2011 føyen kompetanseteam NAVN: FIRMA: Gyldendal Akademisk ADRESSE: POSTNR./STED: Svarsending Oslo E-post: Illustrasjonsfoto: colourbox.no Jeg ønsker å motta nyhetsbrev fra Gyldendal Akademisk Jeg ønsker å motta nyhetsbrev fra FØYEN Advokatfirma DA 1/2011 nytt fra føyen 21

12 FØYEN hadde flere innlegg på Kursdagene på NTNU i januar Johan Henrik Vister johan.henrik.vister@foyen.no / tlf: Ottar F. Egset ottar.f.egset@foyen.no / tlf: Karl Marthinussen karl.marthinussen@foyen.no / tlf: nytt om navn i Føyen Det var som vanlig stor deltakelse på kursdagene som Tekna arrangerer sammen med NTNU i Trondheim. FØYEN-advokater bidro på flere av arrangementene. Ottar F. Egset hadde innlegg på byggelederkurset om byggherreforskriften og rollefordeling, mens Karl Marthinussen og Johan Henrik Vister hadde innlegg om utkastet til ny totalentreprisestandard NS Advokat Ottar F. Egset viste i sitt innlegg bl.a. til at det nå foreligger en ny kontraktsstandard som ivaretar avtaleforholdene mellom byggherren og byggherrens representant, koordinator for prosjektering og koordinator for utførelse. Standard Norge har utarbeidet kontraktsdokumenter som kan benyttes for alle byggherrens kontrakter under byggherreforskriften (Byggblankett 8440 A og 8440 B).Byggblankett 8440 B er som et vedlegg til 8440 A hvor det er laget en liste over ulike arbeidsoppgaver som de ulike aktørene kan påta seg. Dersom byggherren ikke engasjerer eksterne aktører, kan byggherren selv ivareta rollen som koordinator. Det anbefales i så fall at det utarbeides en intern instruks for dem som skal ivareta disse oppgavene. Illustrasjonsfoto: colourbox.no Advokatene Karl Marthinussen og Johan Henrik Vister gjennomgikk store deler av utkastet til ny totalentreprisestandard NS Dette utkastet ble offentliggjort på slutten av nyåret. Høringsfristen gikk ut 1.mars Deretter forventes det at den nye standarden blir vedtatt senere i år. Den nye standarden skal avløse NS 3431 som vi har hatt siden Det skal også komme en ny underentreprisestandard NS 8417 som skal kunne brukes sammen med NS NS 8407-utkastet bygger på strukturen til NS 8405 (fra 2008), men slik at den er tilpasset de særlige forhold som gjelder ved totalentreprise hvor entreprenør både har et utførelsesansvar og et prosjekteringsansvar. Nytt i NS 8407 er innføring av en protokoll. Denne poengterer bl.a. komiteens ønske om å øke partenes lojalitet til standarden, og slik at man ikke foretar så mange og til dels betydelige avvik som man dessverre har sett en utvikling av hva gjelder flere NS-standarder. Etter det som ble opplyst, kan det synes som om man nå også vil få offentlige byggherrer til å ta i bruk NS Som kjent har det vært et problem å få disse byggherrene til å bruke NS Protokollen gir anbefalinger og vil ikke kunne anvendes direkte som en del av standardens kontraktsvilkår. Ellers foreslås flere endringer/nyheter. Det viktigste nye finnes kanskje i reglene om tiltransport av entreprenør og prosjekterende. Også reglene om risiko for grunnforhold er foreslått endret slik at byggherren i realiteten vil få økt risiko for avvik i grunnforholdene i forhold til hva man kunne forventet ut fra foreliggende opplysninger. Når det gjelder forholdet til offentlige tillatelser, har man forsøkt å tilpasse reglene til de nye reglene i plan- og bygningsloven. Men det gjenstår å se hvordan dette regelverket passer med de nye reglene for midlertidige brukstillatelser og ferdigattest som trer i kraft Reglene er blitt kompliserte. Nå skal også e-post betraktes som skriftlig kommunikasjon mellom partene dersom ikke annet er avtalt. Det er også andre endringer i NS 8407, både i forhold til NS 3431 og i forhold til de reglene vi finner i NS 8405 og som kunne vært brukt uendret. Høringsfristen er ute. Vi vil ha en nærmere gjennomgang av den nye standarden for dem som måtte ha et behov for det. Tina Storsletten Nordstrøm (28) er ansatt som advokatfullmektig i FØYEN Advokatfirma DA. Hun er ut eksaminert fra Universitet i Oslo våren Tina har skrevet masteroppgave om minoritetskvinners rett til rettighetsinformasjon. Oppgaven fortar en rettslige og empirisk analyse av menneskerettigheter, norsk rett og praksis på feltet. Ved Universitet i Oslo har hun tatt spesialfag om arbeidsrett og likestillings- og diskrimineringsrett. I løpet av studiet har Tina jobbet som vitenskaplig assistent på institutt for offentlig rett og som saksbehandler i JURK. Etter endt studie har hun fortsatt arbeidet som forskningsassistent og juridisk rådgiver ved instituttet og JURK. Tina sitter som styremedlem i rettspolitisk forening og som fagutvalgkoordinator i International Commission of Jurists (ICJ) diskrimineringsrettslige fagutvalg. Entreprenører dømt for anbudssamarbeid Erlend Balsvik erlend.balsvik@foyen.no / tlf: Det har nylig fremkommet i media at entreprenørfirmaene Veidekke og NCC Roads er under etterforskning for ulovlig prissamarbeid innenfor asfaltlegging i Midt-Norge. Saken har vakt oppsikt på grunn av sitt store omfang, og på grunn av de direkte avsløringene fra tidligere medarbeidere i Veidekke. Hva som kommer ut av etterforskningen gjenstår å se, men i skyggen av asfaltsaken har det pågått en annen sak mot anleggsentreprenører i Trøndelag, der vi i hvert fall kjenner det foreløpige utfallet. Dette kan gi en pekepinn om hva som vil bli sluttresultatet for Veidekke og NCC Roads. Ved dom av 2. juni 2010 opprettholdt Sør-Trøndelag tingrett Konkurransetilsynets vedtak mot entreprenørfirmaene Grunnarbeid AS og Gran & Ekran AS for ulovlig anbudssamarbeid. Entreprenørfirmaene ble ved Konkurransetilsynets vedtak ilagt bøter på til sammen NOK 7 mill. Anbudet gjaldt rehabilitering av fem broer i Steinkjer kommune. konkurransetilsynet, og senere tingretten, har lagt til grunn at entreprenørene har utvekslet informasjon som har hatt betydning for prisingen av tilbudene til kommunen. I sine premisser uttaler Konkurransetilsynet blant annet følgende: Samarbeidet har ledet til en felles forståelse mellom partene om hvem som skulle fremstå med det beste tilbudet overfor kommunen, herunder at Gran/Ekran innga sitt tilbud uten å ha til hensikt å vinne anbudskonkurransen. Det ble således skapt et inntrykk overfor oppdragsgiver av at Grunnarbeid og Gran & Ekran innga to uavhengige og konkurrerende tilbud. Konkurransetilsynet legger til grunn at partene gjorde dette for at Grunnarbeids tilbud, som var relativt høyt priset, skulle fremstå som rimelig og konkurransedyktig. Saken reiser en rekke spørsmål om grensene for hva som er lovlig, og hva som er ulovlig anbudssamarbeid. Blant annet hevdet entreprenørfirmaene at de var potensielle underleverandører for hverandre, og at de derfor hadde hatt rimelig foranledning til å innhente pristilbud fra hverandre. De kunne endog vise til at de hadde historikk med slikt samarbeid. Slike argumenter ble imidlertid entreprenørene ikke hørt med. Vi viser særlig til følgende uttalelse fra tingretten: For retten er det ikke nødvendig å ta stilling til hvilken grad av sannsynlighet som kreves, ettersom retten finner at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at partene har handlet i strid med konkurranseloven 10, og at de med samme sannsynlighetsovervekt har handlet forsetlig. Oversatt til dagligtale betyr dette at man tar feil hvis man tror at man på dette området er uskyldig inntil det motsatte er ugjendrivelig bevist. Dommen er anket til Frostating lagmannsrett og står til behandling 14. mars i år. Entreprenører som foretar sonderinger mot hverandre i forbindelse med inngivelse av tilbud, bør derimot allerede nå ta signalet og trå varsomt. Vi kommer tilbake med ytterligere kommentarer når resultatet av lagmannsrettens dom foreligger. Forslag om oppheving av revisjonsplikten for små foretak I tilråding fra Finansdepartementet av 17. desember 2010 foreslås det å oppheve revisjonsplikten for små foretak. Vi gjengir fra proposisjonens innledning: Erlend Balsvik erlend.balsvik@foyen.no / tlf: Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen forslag om endring i lovreglene om revisjonsplikt for små foretak. Hovedregelen er i dag at alle regnskapspliktige med årlige driftsinntekter på fem millioner eller mer har revisjonsplikt. I tillegg er det revisjonsplikt uavhengig av driftsinntekter for en del typer selskaper, herunder for aksjeselskaper. Revisjonsplikt for små foretak ble vurdert i NOU 2008:12 (Revisjonspliktutvalget). Et flertall av revisjonspliktutvalgets medlemmer foreslo å videreføre dagens plikt til finansiell revisjon for alle aksjeselskaper og samtidig innføre tilsvarende revisjonsplikt for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Mindretallet gikk inn for å oppheve revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene. Et flertall av høringsinstansene går inn for å videreføre dagens revisjonsplikt. Forslaget fritar aksjeselskaper som oppfyller følgende kumulative krav fra revisjonsplikt: 1) årlige driftsinntekter mindre enn fem millioner kroner, 2) balansesum mindre enn 20 millioner kroner, og 3) gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger ti årsverk. I tillegg må generalforsamlingen fatte vedtak om å benytte revisjonsfritaket med flertall som ved vedtektsendring. Dersom ikke dette gjøres, har selskapet revisjonsplikt. Denne løsningen bygger på forslaget fra et samlet utvalg dersom dagens regler om revisjonsplikt skulle lempes. Vi tror forslaget kan bidra til å gjøre det lettere å etablere virksomhet i Norge. Det stilles naturligvis fortsatt krav til selskapenes ledelse om å sørge for at årsregnskapet utarbeides i henhold til regnskapslovgivningen, noe styremedlemmer i slike foretak bør være særlig oppmerksom på. Forslaget faller sammen med at det også er foreslått andre forenklinger i aksjeloven for å lette etableringen av næringsvirksomhet, blant annet ved at kravet til aksjekapital reduseres til NOK Forlaget er trolig også et tiltak for å demme opp om det omfattende etableringen av såkalte norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) der mange har omgått aksjelovens krav ved å etablere postkasseselskapet i utlandet med filial i Norge. I Sverige har man allerede innført slikt fritak, men med noe strammere vilkår. 22 nytt fra føyen 1/2011 1/2011 nytt fra føyen 23

13 Returadresse: FØYEN Advokatfirma DA Postboks 7086, St. Olavs Plass N-0130 Oslo Advokatene i FØYEN en oversikt Partnere øvrige advokater Hans-Jørgen Arvesen tlf: hans-jorgen.arvesen@foyen.no Erlend Balsvik tlf: erlend.balsvik@foyen.no Marius Eckbo-Lie tlf: marius.eckbo.lie@foyen.no Kristine Andresen (fullmektig) tlf: kristine.andresen@foyen.no Anniken Astrup tlf: anniken.astrup@foyen.no Frode Bergland Bjørnstad tlf: frode.bergland.bjornstad@foyen.no Ottar. F. Egset tlf: ottar.f.egset@foyen.no Arve Føyen tlf: arve.foyen@foyen.no Lars Folkvard Giske tlf: lars.folkvard.giske@foyen.no Inge Kristian Brodersen (fullmektig) tlf: inge.kristian.brodersen@foyen.no Synne Offenberg Bye tlf: synne.offenberg.bye@foyen.no Frode Fugelsnes tlf: frode.fugelsnes@foyen.no Heikki Giverholt tlf: heikki.giverholt@foyen.no Knut Glad tlf: knut.glad@foyen.no Jens-Ove Hagen tlf: jens-ove.hagen@foyen.no Stian Hatleberg (fullmektig/permisjon) tlf: stian.hatleberg@foyen.no Nina Kroken tlf: nina.kroken@foyen.no Roar R. Lillebergen tlf: roar.r.lillebergen@foyen.no Karl Marthinussen tlf: karl.marthinussen@foyen.no Kristine Wang Melbye tlf: kristine.w.melbye@foyen.no Preben Haugmoen Mo tlf: preben.h.mo@foyen.no Kirill Miazine tlf: kirill.miazine@foyen.no Tina Storsletten Nordstrøm (fullmektig) tlf: tina.storsletten.nordstrom@foyen.no Øyvind Eidissen Ransedokken tlf: oyvind.eidissen.ransedokken@foyen.no Jostein Ramse tlf: jostein.ramse@foyen.no Lars E. Skotvedt tlf: lars.e.skotvedt@foyen.no Johan Henrik Vister tlf: johan.henrik.vister@foyen.no Annette Rygg (permisjon) tlf: annette.rygg@foyen.no Lars David Råmunddal tlf: lars.david.ramunddal@foyen.no Mari Sønju (fullmektig) tlf: mari.sonju@foyen.no