Årsmelding «Gevinsten ligger i åpenheten»

Transkript

1 Årsmelding 2013 «Gevinsten ligger i åpenheten»

2 Jubileumsår med høy aktivitet I oktober 2013 var det 50 år siden partene i norsk arbeidsliv, NHO og LO, etablerte Akan. Staten kom med som eier året etter. Vi benyttet jubileumsåret til å utarbeide en ny forretningsidé: Vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet, slik at sykefravær reduseres, samt at effektivitet og livskvalitet økes. Rusforebygging handler om å bygge en inkluderende bedriftskultur som ivaretar sikkerhet på arbeidsplassen, bedriftens omdømme og ansattes helse. I denne årsmeldingen gir vi deg et innblikk i hvordan vi i 2013 har bistått norske arbeidsplasser i dette arbeidet. Nye løsninger for små og mellomstore bedrifter I 2013 gjennomførte vi 400 oppdrag, 29 åpne kurs og mottok 810 veiledningssamtaler. Vi er daglig på bedriftsbesøk over hele landet. I tillegg arrangerer vi nettverksmøter og holder innlegg på kurs og konferanser. Vi opplever at norske virksomheter etterspør vår kunnskap og erfaring. Mange i norsk arbeidsliv har innsett at det koster mindre å forebygge enn å «reparere». Vi må erkjenne at vi i disse 50 årene først og fremst har nådd store virksomheter gjennom oppdrag og kursvirksomhet. Den typiske småbedriftslederen kontakter oss først når han/hun er bekymret for en medarbeider. I 2013 fikk vi gjennomført to undersøkelser hvor vi fant at små og mellomstore bedrifter i begrenset grad har etablert kjøreregler for rusmiddelbruk. Samtidig kom det klart fram at bekymringer og episoder med rus og avhengighet skjer både i små og store virksomheter og uavhengig av bransje. Vi har derfor brukt deler av jubileumsåret til å snakke med representanter for små og mellomstore bedrifter, for å kartlegge hvordan vi best kan bistå denne gruppen bedrifter med å forebygge rus og avhengighet. Det store antallet bedrifter og deres mangel på stabs- og støttefunksjoner gjør at vi må finne andre løsninger. Bruk av teknologi og samarbeidspartnere er viktige stikkord for pilotarbeidet vi snart setter i gang. Gjennomslag for vårt budskap Forskning bekrefter at rusmiddelbruk, og spesielt alkoholbruk, er en problemstilling som er relevant for arbeidslivet. Når en av fire mener det drikkes for mye i jobbsammenheng Satte dagsorden i jubileumsåret Magasin, avisbilag og en historiebok dokumenterte fortiden og motiverte til fornyet innsats. 4 Kurs er en god start Kurs er første skritt mot godt forebyggende arbeid. 10 Flere oppdrag Rådgiverne er ute på stadig flere oppdrag, men ønsker å nå flere små og mellomstore virksomheter. 6 Kjøreregler gjør det enklere Akan-modellen bygger på samarbeid på arbeidsplassene. 12 Gode råd er aldri langt unna Veiledningstelefonen hjelper ved mistanke eller akutte problemer. 8 Prosjekt om medikamentbruk Det er behov for mer kunnskap om medikamentbruk blant helsepersonell. 15 2

3 (Skutle, Buvik, Iversen 2009) og en av fire sier de har vært sløve på jobb på grunn av bakrus en eller flere ganger siste år (FHI, SIRUS 2009), er dette en problemstilling vi ikke kan overse. Vi ser behov for at temaet får en større plass i mediedebatten. I 2013 har vi prioritert medieaktiviteter, og arbeidet har gitt resultater. I tillegg til jubileumsmagasin og DN-bilag fikk vi langt større gjennomslagskraft i media for vårt budskap enn tidligere. Rusmiddelpolicy/kjøreregler, Den nødvendige samtalen, spilleproblematikk og studentaktiviteter er tema vi gjennom året har frontet i aviser, tidsskrifter, web-artikler, radio og TV. Treffer mange på nett De siste årene har vi også arbeidet med rusforebygging blant studenter. Det er tilfredsstillende å konstatere at interessen for å tone ned alkoholfokuset i forbindelse med fadderukene er økende både blant studentene selv og blant ansatte i samskipnader, universitet og høyskoler. For å gjøre kunnskapen og erfaringen vi har bygget opp gjennom 50 år lettere tilgjengelig, har vi i løpet av året tatt i bruk sosiale medier og lansert ny hjemmeside. Vi konstaterer med glede at bruken av hjemmesiden vår har økt med mer enn ti prosent, og har i snitt ca besøkende hver måned. Nye utfordringer Som kompetansesenter er vi naturligvis opptatt av å følge med på utviklingen i arbeidslivet, og innenfor vårt fagfelt, for å kunne tilby den beste og mest aktuelle informasjonen og forskningen. Det gjør vi gjennom egne studier, daglig dialog med norsk arbeidsliv og kontakt med relevante aktører i bransjen. I 2013 har også flere ansatte gjennomført, eller påbegynt, relevant videreutdannelse. Gjennom året er antall henvendelser knyttet til spilleproblematikk økt, og flere virksomheter ønsker mer kunnskap om dette feltet. Regjeringen har sagt at lisensordning for utenlandske spilleaktører vil bli vurdert, og vi følger denne utfordringen tett. Vi vet at rusproblemer og psykiske utfordringer ofte henger sammen, og mange av dem som har sammensatt problematikk er å finne i arbeidslivet. Vi vil derfor øke ressursbruken så vel innenfor spilleproblematikk som rus og psykisk helse i Takk til alle som bryr seg Jeg vil takke alle ledere og medarbeidere i norsk arbeidsliv som bryr seg og jobber standhaftig for å bygge en inkluderende bedriftskultur som ivaretar ansattes helse, sikkerhet på arbeidsplassen og bedriftens omdømme. Videre vil jeg takke alle medarbeidere for god innsats, og våre eiere som muliggjør vårt arbeid. Et sentralt poeng fra Akans etablering i 1963 har vært behovet for åpenhet og tillit på arbeidsplassene. Dette er like aktuelt den dag i dag, og slagordet vårt kan ikke gjentas for ofte. Gevinsten ligger i åpenheten! Elisabeth Ege direktør Nye nettsider godt besøkt Økt nytteverdi har gitt større trafikk. 16 Akan i tall Jubileumsåret ble preget av høy aktivitet. 22 Pengespill på dagsorden 2013 var et tidsskille for pengespill. Akan kompetansesenter tok en aktiv rolle. 18 Akan-prisen motiverer Tollregion Oslo og Akershus driver forebygging som en del av HMS-arbeidet. 24 Fra fadderfyll til lykkepromille Innsatsen mot studentene ble styrket i 2013 og ble tatt godt imot. 20 Synlig i mediebildet Kompetansesenteret har tatt en synlig rolle i offentlig debatt. 26 AKAN ÅRsMELDINg

4 Satte dagsorden i jubileumsåret Markeringen av 50-årsjubileet bidro til å sette dagsorden og belyse Akan-arbeidet i et historisk perspektiv. Partene i arbeidslivet slo fast at mye er oppnådd, men at behovet ikke har blitt mindre. Et stort løft i jubileumsåret var å dokumentere historien fra 1963 og frem til i dag. Historiker ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), Tor Are Johansen, hadde påtatt seg oppgaven med å grave frem milepæler i Akan-arbeidet, og ikke minst utviklingen i holdninger og adferd knyttet til rus og avhengighet på norske arbeidsplasser gjennom 50 år. Dokumenterte historien Boken dokumenterer utviklingen i Akan kompetansesenter og det rusforebyggende arbeidet. Bare bildene forteller mye historie. Boken viser resultatene av trepartssamarbeidet, samfunnsutviklingen i arbeidslivet og hvordan Akan har endret seg, forteller direktør Elisabeth Ege. Lanseringen fant sted på den offisielle stiftelsesdatoen for Akan kompetansesenter, 3. oktober. Det største arrangementet i jubileumsåret var Akan-dagene i slutten av oktober med jubileumsmiddag og to dager med foredrag og paneldiskusjoner for fullsatt sal på Ullevål. Vi benyttet anledningen til å se både bakover og fremover. Det var spesielt tilfredsstillende å høre ledel- 4

5 Behovet for rusforebygging og Akan kompetansesenter er like stort som for 50 år siden, sier direktør Elisabeth Ege. sen i LO, NHO og Helsedepartementet stå på podiet og si at Akan kompetansesenter har klart å følge med i tiden. De påpekte også at behovet for rusforebyggende arbeid er like stort som for 50 år siden, sier Ege. Jubileumsåret var også en god anledning til å lansere en ny logo og budskapet «gevinsten ligger i åpenheten». Magasinet inneholdt reportasjer som viser hvor Akan-arbeidet står i arbeidslivet i dag, med gode eksempler på godt forebyggende arbeid i virksomheter med ulike utfordringer. For å skape ytterligere oppmerksomhet rundt budskapene ble det også investert i et innstikk i Dagens Næringsliv som kom ut på stiftelsesdagen. Vi opplevde at magasinet og bilaget til DN ble lagt merke til, og at vi nådde mange med vårt budskap, sier Elisabeth Ege. Magasiner med stor distribusjon For å nå ut til flest mulig med motiverende budskap om verdien av å jobbe med forebygging, ble jubileumsåret markert med to magasiner. Jubileumsmagasinet ble distribuert til Jubileumsåret ble markert med bokutgivelse og magasiner. Fra omsorg til forebygging I 2013 var det 50 år siden Landsorganisasjonen (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nåværende NHO) etablerte Akan. Året etter kom Staten med på eiersiden. Akans formål var todelt; alkoholmisbruk og narkomani skulle forebygges gjennom opplysning og påvirkning. I tillegg skulle alkoholskadde og narkomane hjelpes tilbake til et normalt liv. Siden 1963 har både samfunnet og arbeidslivet gjennomgått store forandringer. Vi har gått fra et arbeidsliv preget av industri, til et næringsliv hvor serviceyrkene er i flertall. Teknologiutviklingen har påvirket både hvilke arbeidsoppgaver vi utfører, og hvordan vi forholder oss til hverandre. Arbeidslivet er også blitt langt mer internasjonalt. Reiser, representasjon og andre jobbrelaterte drikkesituasjoner er blitt relevant for de fleste arbeidstakere, påpeker direktør Elisabeth Ege. Ved oppstarten brakte Akan inn omsorgstanke og en vilje til å hjelpe arbeidstakere som sto i fare for å miste jobben. Å hjelpe til for å redusere alkoholforbruket er fortsatt sentralt i vårt arbeid. Men hjelp til å etablere gode systemer for forebygging av rus og avhengighet utgjør nå hoveddelen av våre årlige oppdrag ute i norske virksomheter. AKAN ÅRsMELDINg

6 Flere oppdrag Rådgiverne er ute på stadig flere oppdrag i virksomheter rundt om i landet. Seniorrådgiver Hans Ole Berg ønsker å nå flere små og mellomstore bedrifter. Antall oppdrag Oslo og Akershus 221 Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark 53 Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 36 Hordaland, Sogn og Fjorande og Møre og Romsdal 35 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 30 Nordland, Troms og Finnmark 25 Antall oppdrag økte til 400 fra 355 året før. Antall personer rådgiverne møtte på oppdragene økte også, men Hans Ole Berg er mer opptatt av å nå de rette personene: Antall personer er ikke nødvendigvis målet. Viktigere er hvilke resultater det fører til i etterkant, sier Berg. Mens antall oppdrag har økt, er antall virksomheter som er nådd gjennom oppdrag noe lavere enn året før. Forklaringen er at de enkelte oppdragene er mer omfattende, og at rådgiverne i større grad bistår oppdragsgiverne i deres rusforebyggende utviklingsprosesser. Utviklingen i oppdragsmengden kan skyldes bedre kjennskap til vårt tilbud, at vi lykkes med å fortelle hva vi kan bidra med og ikke minst hvilke nye tilbud vi har, sier Berg. Dessuten spiller det nok inn at vi har vært bedre bemannet i 2013 enn året før, legger han til. Mange store virksomheter Et trekk i fjor var at virksomhetene som etterspurte oppdrag var enda større enn tidligere. Et resultat av dette var at Akan kompetansesenter nådde arbeidsplasser som til sammen sysselsatte medarbeidere gjennom ulike oppdrag. Det er en kraftig økning fra tidligere i fjor. Selv om tjenestene er etterspurt og antall oppdrag øker, skulle Berg gjerne sett at flere små og mellomstore bedrifter benyttet seg av tilbudet. Vi har en utfordring med å nå frem til de små virksomhetene. Selv om mindre virksomheter kan være mer sårbare for hvordan hver enkelt ansatt fungerer, kan forebyggende strategier lett bli nedprioritert. Berg påpeker at store virksomheter ser det forebyggende arbeidet med rus og avhengighet som en del av HMS-arbeidet, mens lederne i små virksomheter er mer opptatt av hva som er myndighetspålagt og ikke. Overfor de små og mellomstore bedriftene er utfordringen for oss å vise at det ofte er enkle grep som skal til, og at man kan gjøre mye uten store formaliteter eller byråkrati, sier han. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av hvordan Akan kompetansesenter kan bistå denne gruppen bedrifter med å forebygge rus og avhengighet. Det store antallet bedrifter og deres mangel på stabs- og støttefunksjoner krever nye løsninger. Bruk av teknologi og samarbeidspartnere er viktige stikkord for pilotarbeidet som snart settes i gang. Flere offentlige En del store virksomheter kommer tilbake med nye henvendelser, enten 6

7 fordi det er nye folk i aktuelle roller eller fordi det er behov for å friske opp eller ta tak i Akan-arbeidet på en mer systematisk måte. Berg påpeker at behovene er forskjellige. Besøk og opplæring fra Akan er mer etterspurt i offentlig sektor enn i privat sektor. Oppdrag er også etterspurt i bransjer der det er stor oppmerksomhet knyttet til sikkerhet, som petroleumssektoren og industribedrifter. Der HMS-arbeid generelt prioriteres høyt, er det lettere å se nytten av Akan-arbeid med retningslinjer og holdningsskapende arbeid. Bergs inntrykk er at det kan være mer blandet i servicenæringer og andre typisk kontorbaserte virksomheter. Store og små oppdrag Innholdet i oppdragene varierer. Først og fremst holder vi bedriftsinterne kurs, hvor innholdet skreddersys den enkelte virksomhet. I tillegg arrangerer Akan kompetansesenter nettverksmøter og holder innlegg og presentasjoner på konferanser i regi av andre aktører. Siste hovedtype oppdrag dreier seg om bedriftsmøter hvor Akan bidrar med informasjon, råd og bistand til prosesser. Ledere og mellomledere er veldig opptatt av praktiske spørsmål, som hvordan snakke med en ansatt på bakgrunn av en bekymring uten noe konkret brudd på arbeidsreglementet. «Den nødvendige samtalen», som vi kaller det, sier Berg. De vil også diskutere hvor grensene skal gå for å reagere, hvordan de kan få gitt vedkommende hjelp og hvor mange sjanser det er rimelig at en ansatt skal få. Berg forteller at de ser en økende interesse for å jobbe med rusmiddelpolicy og kjøreregler. Dette dreier seg om å få til involvering av alle ansatte, og eventuelt endre holdninger i organisasjonen. Bransje 10 på topp Industri 10,5 % Petroleumsvirksomhet 8,4 % Helse og sosial 8,9 % Varehandel 6,8 % Undervisning 5,5 % Bygg og anlegg, håndverk, mekanikk 3,4 % Transport/lager 3,0 % IT/tele/Internett 3,0 % Bank og forsikring 2,5 % Kultur/ underholdning/ fritidsaktiviteter 2,1 % Det viktigste er å involvere ansatte og diskutere hva som er greit og hva som ikke er greit, slik at man sammen kan skape en bedriftskultur som bidrar til trygghet og god helse. Nettverksmøter De siste årene har Akan kompetansesenter arrangert flere nettverksmøter, som Alor (Arbeidsliv og rus). Alor-nettverk er en møteplass for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillinger knyttet til rusbruk og arbeidsliv. Dette gjelder ledere, Akan-kontakter, bedriftshelsetjenester, HMSpersonell, ansatte i personalavdelinger (HR) og kollegaer som har erfaringer med arbeidsliv og rus. Deltakerne inviteres til å dele tanker og erfaringer og drøfte problemstillinger som er relevante for den enkelte. Nettverket skal være et sted å hente inspirasjon og kunnskap. Nettverkssamlingene tilrettelegges av et regionalt kompetansesenter (KoRus) i nært samarbeid med lokale behandlingsmiljøer. Alor-nettverket i Oslo og Akershus organiseres av Akan kompetansesenter i samarbeid med Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus Oslo), Blå Kors behandlingssenter, Incognito Klinikk og Trasoppklinikken. Det er etablert seks Alor-nettverk på landsbasis. Det ble gjennomført åtte Alor-nettverksmøter i Nettverksmøtene hadde til sammen 394 deltakere fra 212 virksomheter. Seniorrådgiverne Hans Ole Berg og Ine Weum opplever en økende interesse for arbeid med rusmiddelpolicy. AKAN ÅRsMELDINg

8 Gode råd er aldri langt unna De som tar kontakt på veiledningstelefonen søker hjelp med å håndtere en bekymring, mistanke eller et konkret problem. For noen blir samtalen med rådgiverne i Akan kompetansesenter også starten på et forebyggende arbeid. Veiledningstelefonen mottok over 800 henvendelser i fjor. To tredjedeler av henvendelsene gjaldt saker der en konkret person har et problem, eller der det er mistanke om at en person har et problem. Betjening av veiledningstelefonen går på rundgang blant rådgiverne. Seniorrådgiver Annette Paul har jobbet i Akan kompetansesenter i 13 år og vet hvor skoen trykker: De aller fleste ringer fordi noe har hendt, eller fordi de har en mistanke og ikke vet hvordan de skal gripe det an, sier Paul. Hjelp til å komme i gang Vårt viktigste bidrag er å gi råd om hvordan de kan komme i gang. Mange ledere bruker mye energi på å bekymre seg uten å vite hva de skal gjøre. Vi kan veilede og gi råd om hvordan gjennomføre den første samtalen, om prosessen videre, om oppfølging og behandling, og om avtaler og regelverk, sier Paul. Mange har allerede kommet langt og behøver bare en bekreftelse på at de har tenkt riktig, påpeker Hilde Rikter-Svendsen. Hun har vært en del av rådgiverteamet i Akan kompetansesenter det siste året. De fleste henvendelsene kommer fra ledere, HR-ansvarlige eller bedriftshelsetjenesten. Ellers er det verneombud, tillitsvalgte, kolleger eller pårørende som ringer. Det hender også at folk med et problem ringer selv. De kan ha blitt innkalt til et møte med arbeidsgiver og søker råd om hvordan de skal forholde seg, sier Rikter-Svendsen. Første kontakt med Akan Det hender også at det er pårørende som ringer. De tar kontakt fordi de ikke kjenner til andre hjelpeinstanser, eller fordi de håper arbeidsplassen kan hjelpe. Da er det gjerne akutt. Om deres dilemma ligger utenfor vårt fagområde, er det viktig at vi henviser videre. Antall veiledningssamtaler Antall veiledningssamtaler To av tre veiledningssamtaler gjelder alkohol. 8

9 Andre ringer oss med forhåpning om at arbeidsgiver kan ta tak i en situasjon der familien ikke kommer videre, forteller Rikter-Svendsen. Det kommer mange henvendelser fra folk som ikke har hatt kontakt med Akan tidligere. Veiledningstelefonen er et godt verktøy for å spre budskapet om rusmiddelpolicy/kjøreregler. De som ringer om et problem er ofte mottakelige for råd om forebyggende arbeid, sier Annette Paul. Pengespill og rusmiddeltester Veiledningstelefonen fikk 810 henvendelser i fjor, noe som er en liten nedgang fra året før. Halvparten av henvendelsene kommer fra virksomheter med mer enn 200 ansatte. To av tre henvendelser er fra private virksomheter. To tredjedeler av henvendelsene gjelder alkohol, deretter kommer narkotika og medikamenter. En endring rådgiverne opplever er at det er flere som har spørsmål om pengespill og spilleavhengighet enn tidligere år. Vi opplever også at noen ringer fra selskaper som blir overtatt av utenlandske konsern og har spørsmål om rusmiddeltesting. I Norge har vi strenge regler for rusmiddeltesting, mens utenlandskeide selskaper kan ønske å teste slik de gjør i andre land med andre regler. Det er mulig å ringe anonymt til veiledningstelefonen. For noen er det viktig. Andre ønsker å bli fulgt opp i etterkant. Både Paul og Rikter-Svendsen synes det er givende å jobbe med veiledningstelefonen. Folk som ringer inn gir gode tilbakemeldinger. De Annette Paul og Hilde Rikter-Svendsen er to av rådgiverne som bemanner veiledningstelefonen. opplever stor nytteverdi og at de får god hjelp til å komme i gang med å ta tak i en fortvilet situasjon. AKAN ÅRsMELDINg

10 Kurs er en god start Interessen for Akan-kursene er høy. For mange virksomheter er deltakelse på kurs første skritt på veien til godt forebyggende arbeid. Seniorrådgiver Hasle Løchen har holdt ulike Akan-kurs i flere år, og hans erfaring er at deltakelse på et grunnkurs ofte kan være starten på en intern prosess og et mer systematisk arbeid med holdninger og forebygging i virksomhetene. Det er et godt tegn når deltakelsen på de generelle kursene øker. Vi ser ofte at deltakere på grunnkurs etterspør et bedriftsinternt kurs i etterkant, påpeker han. I 2013 hadde de åpne kursene 552 deltakere som representerte 378 virksomheter. Det er en klar økning fra året før. Som tidligere år var grunnkurset mest populært. Halvparten av deltakerne på åpne kurs i fjor tok et grunnkurs. Den største økningen kom imidlertid på det mindre omfattende introkurset. Vi må tro at dette betyr at flere virksomheter ser verdien i å arbeide med forebygging av rus og avhengighet, sier Løchen. Rollespill og gruppearbeid Grunnkurset er et tredagerskurs som holdes i de største byene hvert år. En gang i året holdes det også som et internatkurs der deltakerne er samlet på et sted i tre dager. Grunnkurset gir en grundig innføring i forebyggingsverktøy og rusproblematikk. Blant foreleserne er det representanter fra behandlingsapparatet i tillegg til rådgiverne fra Akan kompetansesenter. Med tre dager til rådighet blir det Seniorrådgiver Hasle Løchen ser at kurs ofte er første skritt mot en mer systematisk tilnærming til kultur og forebyggende arbeid. også tid til rollespill og gruppearbeid hvor man jobber med prosesser og verktøy. Forebyggingsverktøyene Balance og Dialogverksted er sentrale i disse kursene. Vi legger også stor vekt på kjøreregler eller rusmiddelpolicy. Kursene legger mer vekt på holdninger og bedriftskultur enn på misbruk og misbrukeren. Løchen sier at noe av målet med grunnkursene er å utvikle ressurspersoner i virksomhetene. Kurset henvender seg til bedriftshelsetjenester og ansatte som gjennom sin stilling eller tillitsverv har ansvar eller oppgaver knyttet til organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø, HMS eller personalarbeid 10

11 i virksomheten. Disse personene vil være viktige ved at de kan bistå linjeledere med personalansvar. Vi opplever mye entusiasme og at folk blir inspirert til å gjøre grep når de kommer hjem. Resultatene som teller Han understreker at like viktig som at deltakerne er fornøyd med kurset, er hva det genererer når de kommer tilbake til bedriften om det utløser dialog om kultur og et arbeid med kjøreregler. Hasle stikker ikke under stol at noen sier det er utfordrende, og at de opplever en del frustrasjon når de skal begynne å arbeide med forebygging i virksomhetene. Utfordringen blir å inspirere, trygge dem i rollen og gi deltakerne verktøy som lar seg implementere i virksomheten når de kommer tilbake, sier han. Lærdommen av dette er, ifølge Løchen, at det er viktig å vise at Akanmodellen er fleksibel og lett å bruke. For små og mellomstore virksomheter må det være enkelt. Han påpeker at det også handler om autoritet og posisjon hos dem som får en rolle i Akan-arbeidet. Derfor er vi opptatt av hvilket mandat deltakerne på kursene har. Tydelig rolle og mandat er viktig for at de skal lykkes. Løchen erfarer også at gjennomslagskraften er større når flere fra samme virksomhet tar et kurs sammen. Da er det åpenbart lettere å få gjennomslag når man kommer hjem. Introkurset, som hadde størst økning i antall deltakere i fjor, er et endags kurstilbud som gir en innføring i temaet arbeidsliv og rus, Akan-modellen og konkrete ideer til rusforebyggende arbeid. Vi ser at det er vanskelig for ledere i små virksomheter å sette av tre dager til et grunnkurs. Det henger nok sammen med at man prioriterer det som er pålagt, og at Akan-arbeid for noen først kommer på dagsorden når man har opplevd en situasjon med en medarbeider. Da er introkurset og spesialkurs som «Den nødvendige samtalen» et godt alternativ. Grunnkurset ble holdt 14 ganger i 2013, mens introkurset ble arrangert 8 ganger. Spesialkursene I tillegg til grunnkurs og introkurs holder Akan kompetansesenter en rekke spesialkurs. I 2013 ble det holdt sju spesialkurs med til sammen 133 deltakere fra 83 virksomheter. Målgruppene for spesialkursene er særlig ledere og Akan ressurspersoner. Ett av spesialkursene retter seg spesielt mot personer som arbeider i bedriftshelsetjeneste og som har erfaring med Akan-arbeid. Spesialkurset med tittelen «Noe er det, men hva?» ble arrangert to ganger med til sammen 39 deltakere i Kurset fokuserer på sammenhengen mellom psykisk helse og rus, og hvordan håndtere dette i arbeidslivet. Kurset arrangeres i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i Akershus. Målet er å gi ledere, tillitsvalgte og verneombud kunnskap om betydningen av tidlig intervensjon og oppfølging av ansatte som har noen utfordringer. Fem andre spesialkurs er arrangert én gang hver. Antall gjennomførte åpne kurs totalt var 29 i 2013 mot 26 året før. Åpne kurs totalt Åpne kurs totalt Antall deltakere på åpne kurs Den nødvendige samtalen 21 Individrettet 10 Oppfølgingskurs 17 BHT-kurs 15 Spillproblematikk 21 Noe er det, men hva? 39 Introkurs 163 Grunnkurs 266 Totalt 552 Kursadministrator Jorunn Kalsveen håndterte rekordmange påmeldinger til åpne kurs i Stor interesse for introkurset har bidratt til økning i antall deltakere på åpne kurs. Deltakere Virksomheter AKAN ÅRsMELDINg

12 Kjøreregler gjør det enklere Begrepet Akan-modellen er et samlebegrep for verktøy og metoder Akan kompetansesenter tilbyr for bruk i virksomhetenes forebyggende arbeid knyttet til rus og avhengighet. Det sentrale i Akan-modellen er at den bygger på et samarbeid mellom partene på arbeidsplassen, på samme måte som det er partene i arbeidslivet som står bak Akan kompetansesenter. Virksomhetene må selv ta ansvar for det forebyggende arbeidet, men bruk av modellen forutsetter at det skjer som et samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Modellen er detaljert beskrevet i Akans metodeperm. Sentrale elementer er utarbeidelse av rusmiddelpolicy, også kalt kjøreregler, Den nødvendige samtalen og individuelle Akan-avtaler. Kjøreregler Akan kompetansesenter anbefaler alle virksomheter å utarbeide en rusmiddelpolicy, eller kjøreregler, for alkohol og rus i jobbrelaterte sammenhenger. Dette kan være et enkelt dokument som sier hva som er greit og hva som ikke er greit, og hva man gjør når noe ikke er greit. Dette er ikke lovpålagte krav, men vår anbefaling er at det tas inn i virksomhetenes HMS-arbeid, sier fagansvarlig og seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng. I 2013 gjennomførte Akan kompetansesenter en undersøkelse som viste at seks av ti virksomheter med fem eller flere ansatte mangler kjøreregler for alkoholbruk. Slike kjøreregler er mest vanlig på de største arbeidsplassene. I bedrifter med over 100 ansatte har to av tre innført kjøreregler for alkohol. En rusmiddelpolicy skal omfatte alle ansatte i arbeidstiden, i arbeidsrelaterte situasjoner og konsekvenser for jobben som følge av fritidsbruk, påpeker Bakkeng. Like viktig som å formulere kjøreregler er det å snakke sammen og 12

13 Fagansvarlig seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng ser at verktøyene setter i gang mange refleksjoner. forstå kjørereglene i arbeidsfellesskapet. Et verktøy til hjelp i dette arbeidet er Dialogverkstedet, som er egnet til å forankre og utforme en policy, og til å arbeide med alkoholkulturen i virksomheten (se egen omtale). Diskusjonen bidrar til fellesskap om holdninger og om hvordan man ønsker å ha det på arbeidsplassen, legger hun til. Akan kompetansesenter bruker begrepene rusmiddelpolicy og kjøreregler. Store virksomheter tenker «policy», fordi de har det på mange andre områder. For små og mellomstore bedrifter forenkler vi begrepet til «kjøreregler». Bakkeng understreker at det viktigste er at man diskuterer hva som dekker behovet i egen virksomhet. Kjøreregler skal gjøre det enklere å sette grenser og reagere på det som ikke er greit. På individnivå Mens kjøreregler gjelder alle, handler Den nødvendige samtalen og individuelle Akan-avtaler om enkeltmennesker. Den nødvendige samtalen er et begrep for den bekymringssamtalen en leder må ta med en medarbeider som viser bekymringsfull atferdsendring. Vi ser at store virksomheter satser på å trene ledere i å gjennomføre bekymringssamtaler. Bakkeng forteller at noen virksomheter som gjør dette har erfart at de gjennomfører flere bekymringssamtaler enn før, og at antall individuelle Akan-avtaler har gått ned. Det betyr at det å gjennomføre samtaler så tidlig som mulig kan bidra til å korrigere en uheldig kurs, og at det har en god effekt. En av de største utfordringene i arbeidslivet er at mange bruker altfor lang tid før de tar Den nødvendige samtalen, og at man i stedet bruker mye krefter på å bekymre seg, sier Bakkeng. Bakkeng minner om at en bekymringssamtale er en mild, men effektiv, reaksjon. Når det blir aktuelt å inngå individuelle avtaler, har problemet eskalert. Akan kompetansesenter har utarbeidet maler for individuelle Akanavtaler og advarsler. Gode verktøy er halve jobben Akan tilbyr to verktøy Dialogverksted, for virksomheter som er opptatt av kultur og rusforebygging, og Balance, som er et nettbasert verktøy for test og justering av alkoholvaner. Balance Balance er et internettbasert helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum og bidrar til å endre risikofylt konsum for dem som har behov for det. Balance gir også råd om hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Balance ble lansert i en ny versjon i 2013 og kan kjøres ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Balance består av to deler: Den første delen er en hurtigsjekk av alkoholvanene som er beregnet for alle og tar bare noen få minutter. Hensikten er å sjekke om alkoholvanene er innenfor trygge rammer eller om det er behov for justering. Balance ble lansert i en ny versjon i Ved årsskiftet hadde personer tatt testen av dem hadde gått videre til det alkoholreduserende programmet, mens personer hadde valgt å ta stressmestringsprogrammet. AKAN ÅRsMELDINg

14 Alle som tar testen får tilbud om å være med i den andre delen av Balance som har to alternative spor: 1) Et interaktivt stressmestringsprogram over fire uker som passer for alle. 2) Et interaktivt, individualisert program som gir den enkelte hjelp og støtte til å legge om alkoholvanene. Programmet løper daglig i 56 dager, og deretter følger det en mindre intensiv oppfølgingsperiode på ytterligere ti måneder. Testen skal være frivillig og programmet sikrer full anonymitet gjennomførte testen i 2013 og drøyt har dermed tatt testen siden den ble lansert. Av dem som tok testen i fjor valgte 346 å gå videre med det alkoholreduserende sporet, mens 420 benyttet stressmestringsalternativet. Også dette alternativet tar opp alkoholvaner som en del av stressmestringen. Balance fikk anerkjennelse i en norsk studie i 2013 som ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Addiction. Tidligere studier har vist at slike tester med enkel tilbakemelding har en positiv effekt på alkoholkonsumet. Det som skiller Balance fra de fleste andre slike tester er at Balance også tilbyr en intensiv selvhjelpsmodul. Det var denne selvhjelpsmodulen som var gjenstand for prosjektet som ble ledet av forsker Håvar Brendryen ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning, ved Universitetet i Oslo. Studien viste at de som fikk tilbud om intensiv selvhjelp etter hurtigtesten reduserte alkoholkonsumet mer enn gruppen som ikke fikk dette tilbudet etter hurtigtesten. Akans erfaring er at nesten dobbelt så mange velger å fullføre selvhjelpsmodulen når programmet tilbys gjennom arbeidsgiver, enn når enkeltpersoner tar i bruk programmet på egen hånd. I bedrifter hvor leder fronter tilbudet er andelen ansatte som benytter seg av verktøyet høy. Dialogverksted Dialogverksted er et verktøy for diskusjon om virksomhetens alkoholkultur. Verktøyet bidrar til å forenkle diskusjonen og skape bevissthet om hva man på den enkelte arbeidsplass anser som greit og ikke greit. Dialogverksted passer for både store og små virksomheter. Verktøyet brukes ofte i arbeidet med å utforme og forankre en rusmiddelpolicy. Akan kompetansesenter bistår ofte virksomhetene i gjennomføringen av et Dialogverksted, men det er også mulig å laste det ned og gjennomføre diskusjonene uten bistand utenfra. Alle virksomheter har anledninger hvor man drikker sammen og hygger seg. I et Dialogverksted velger man ut noen situasjoner, som jobbreiser, seminarer, julebord og lignende, hvor man drikker sammen. Så diskuterer deltakerne hvordan dette kan påvirke omdømme, arbeidet dagen derpå og sikkerhet, samt om det gjør fellesskapet inkluderende eller ekskluderende, forteller fagansvarlig seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng. Basert på diskusjonene genereres et fargekart med trafikklysfarger som visualiserer dilemmaer og eventuelle risikosituasjoner. Erfaringen er at det setter i gang mange tanker, og at det får frem de stemmene som synes at det ikke alltid er helt greit, sier Bakkeng. Dialogverkstedet tar fra en til to timer å gjennomføre avhengig av hvor mange situasjoner man ønsker å diskutere. Kompetansesenterets rådgivere bistod med elleve Dialogverksteder i Dialogverkstedet brukes ofte i arbeidet med å utforme en rusmiddelpolicy, også kalt kjøreregler. Basert på diskusjonene på arbeidsplassen genererer verktøyet et fargekart som visualiserer dilemmaer og eventuelle risikosituasjoner. 14

15 Søker kunnskap om medikamentbruk Det er behov for mer kunnskap og flere verktøy til arbeidet med medikamentbruk i arbeidslivet, og blant helsepersonell spesielt. Akan kompetansesenter startet et prosjekt om medikamentbruk blant sykepleiere i fjor. Vi vet lite om medikamentbruk i arbeidslivet generelt, og blant helsepersonell spesielt, sier prosjektleder Oda Sjøvoll. Akan kompetansesenters arbeid består av å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan arbeide med rusrelaterte problemstillinger. For å jobbe mer konkret med medikamentproblematikk ser vi behovet for handlingsrettet kunnskap om tematikken og startet derfor i 2013 et prosjekt som omhandler medikamentbruk blant sykepleiere, sier Sjøvoll. Skal gi nye verktøy Hovedformålet med prosjektet er å undersøke forhold knyttet til helsepersonell og bruk av vanedannende legemidler, samt gi arbeidsgivere i helsesektoren flere verktøy til å jobbe forebyggende og å avdekke problematisk medikamentbruk. Tidligere undersøkelser har fremsatt hypoteser om at det er særegne faktorer knyttet til helsepersonells arbeidssituasjon som kan medvirke til en utvikling av et medikamentproblem, men få undersøkelser har undersøkt dette direkte. Prosjektet er kvalitativt og finansiert av Helsedirektoratet. psykiske påkjenninger. I tillegg jobber helsepersonell i direkte nærhet til legemidler, som til en viss grad muliggjør anskaffelsen av medikamenter. Helsepersonell har ikke minst en nærhet gjennom sin faglige kompetanse om hvordan legemidlene virker, som, i tillegg til potensielt å senke terskelen for selvmedisinering, kan øke terskelen for å søke hjelp ved problemer, mener Sjøvoll. Tilgangen til legemidler på arbeidsplassen antas å være en sentral årsak til medikamentbruk blant helsepersonell. Prosjektet vil, i tillegg til å studere tilgjengelighetsfaktoren, se på om arbeidstidsordningen og arbeidets art gjør helsepersonell til en spesielt utsatt gruppe. Tilgjengelighet og utsatthet vil også bli sett i sammenheng med hverandre. Med tilgjengelighet menes både den fysiske tilgjengeligheten, som tilgangen til medisinskapet, og den kulturelle tilgjengeligheten, som normer og holdninger til medikamentbruk. Studien vil basere seg på kvalitative dybdeintervjuer med helsepersonell som har erfaring med problematikken, forteller Oda Sjøvoll. Utsatt yrkesgruppe Helsepersonell jobber ofte turnus, noe som i forbindelse med annen avhengighetsproblematikk utmerker seg som en risikofaktor. Helsepersonell befinner seg samtidig daglig i en tidspresset arbeidssituasjon med Prosjektleder Oda Sjøvoll vil gi arbeidsgivere, spesielt i helsesektoren, flere verktøy for arbeid med problematisk medikamentbruk. AKAN ÅRsMELDINg

16 Nye nettsider godt besøkt Din side BLOGG På innloggede sider er det nå mulighet for erfaringsutveksling. Akan-bloggen ble lansert med de nye nettsidene. De nye nettsidene ble lansert 24. oktober. Nytteverdi og brukervennlighet var sentralt da de nye sidene ble utformet. For mange er nettsidene det første møtet med Akan kompetansesenter, enten de søker råd for å håndtere et problem, eller de ser etter nyttige verktøy for Akan-arbeidet i egen virksomhet. Arbeidet med å utvikle de nye nettsidene startet på våren i 2013, og etter intens jobbing som involverte de fleste i Akan kompetansesenter var sidene klare på Akan-dagene i slutten av oktober. Vi så at folk var interessert i informasjon om kurs og tilgang til verktøy, modeller og maler som er nyttige i Akan-arbeidet. Vi brukte statistikk fra de gamle sidene og gjennomførte to fokusgrupper for å få et godt bilde av bruken og behovene, forteller seniorrådgiver Einar Nilsen. Nytt og bearbeidet innhold Nilsen har hatt ansvar for nettsideutviklingen, mens fagansvarlig og seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng har vært redaktør for det faglige innholdet. Akan hadde utviklet seg mye siden de gamle nettsidene ble laget. De fleste tekstene bar preg av at de var laget for trykksaker. Nå er alt skrevet for nett. Sentralt på de nye sidene er en tematisk oversikt over hva Akan kompetansesenter kan bistå med. Sidene inneholder informasjon og verktøy for forebyggende arbeid og oppfølging av konkrete situasjoner. Vi brøt ned Akan-permen og gjorde alt mer tilgjengelig. Vi fant raskt ut at alt innholdet på nettsidene måtte skrives på nytt, forteller Nilsen. De nye nettsidene har gitt en opprydding i struktur og antall nivåer. Antall sider er redusert, slik at innholdet er lettere tilgjengelig og få klikk unna. I tillegg til seks temafelt sentralt på hovedsiden, finner man Akans tjenestetilbud i en nedtrekksmeny på toppen av siden. Veiledningstelefonen har også fått en synlig plass på nettsiden. Vi vet at mange går til nettsiden når de trenger råd eller hjelp i en 16

17 Forside konkret situasjon. Da er det viktig at denne informasjonen er lett å finne, sier Nilsen. De nye nettsidene er også bygget opp etter Akans nye visuelle profil og fargepalett. Det bidrar til gjenkjennelighet og et tidsriktig uttrykk. Mest besøkt er sidene med kursinformasjon, verktøy, og maler for arbeid med rus og avhengighet. Høyt opp på statistikken kommer også sidene om Den nødvendige samtalen og rusmiddelpolicy, også kalt kjøreregler. Akan-bloggen Det tidligere nyhetspreget på forsiden er borte, men det er fortsatt plass til aktuelle nyheter, meninger og kunnskapsdeling. Mellom toppmenyen og de seks tematiske lenkene er det et banner med mulighet til å fremme aktuelle saker. Nok et nytt grep er Akan-bloggen. Siden lanseringen har Akans ansatte delt kunnskap og meninger gjennom bloggen med ukentlige innlegg. For å sikre spredning brukes Facebooksiden og Twitter-meldinger. Etter lanseringen av de nye sidene har besøkstallene ligget på rundt hver måned. Det er klart høyere enn tidligere. 59 prosent av de besøkende er nye, mens 41 prosent er returnerende. Det betyr at akan.no har over besøk i året, og at av dem er nye besøkende. Det betyr at sidene i stor grad henvender seg til brukere som ikke kjenner sidene fra før. akan.no er en svært viktig kanal for oss. Antall oppslag og tiden folk er inne viser at sidene blir mye brukt, sier Nilsen. Nilsen peker på at det alltid vil være mange man ikke når med kurs og oppdrag i virksomhetene. Overfor disse blir nettsidene en viktig kanal, enten det er verktøy til bruk i forebyggende og holdningsskapende arbeid, eller det er veiledning i håndtering av et problem. På de nye nettsidene er verktøy og informasjon lettere tilgjengelig. Seniorrådgiver Einar Nilsen konstaterer at antall besøk har økt etter at de nye sidene ble lansert i oktober. AKAN ÅRsMELDINg

18 Pengespill på dagsorden 2013 representerer et tidsskille for arbeidet knyttet til pengespill. Politisk ble det varslet nye rammebetingelser for pengespill, og Akan kompetansesenter tok en aktiv rolle i debatten. Stadig flere henvendelser dreier seg om spillproblematikk. Ny politikk for pengespill Regjeringen vil utrede en lisensordning for utenlandske spillselskaper etter modell fra Danmark. I regjeringsplattformen heter det: «Regjeringen vil utrede lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØSavtalens rammer. Nye lotterikonsepter er aktuelt forutsatt at det ikke utfordrer EU unntaket for spillmonopolet. De store humanitære organisasjonene prioriteres.» Den nye regjeringen varslet i regjeringserklæringen at den ville utrede en lisensordning for utenlandske spillselskaper. Regjeringen har også gitt positive signaler til det nederlandske Postkodelotteriet som ønsker å etablere seg i Norge. Både lisensordningen og Postkodelotteriet ble gjenstand for politisk debatt gjennom året. Utenlandske spillaktører markedsfører seg i Norge gjennom radio- og TV-kanaler som sender fra utlandet. Hvert døgn sendes det 384 reklamefilmer for ulovlige pengespill på TV-kanaler som sender i Norge. Et argument som fremføres for lisensordningen, er at den gir bedre kontroll med de aktørene som velger å tilby pengespill innenfor ordningen. For å møte konkurransen, og for å tilby flere alternativer til de mest vanedannende spillene, besluttet Norsk Tipping å utvikle nye internettbaserte spill. De nye spillene fra Norsk Tipping ble lansert vinteren 2013/2014. En tydelig stemme Akan kompetansesenter har tatt en tydelig rolle i debatten om nye pengespill. Hovedbudskapet har vært at økt tilgjengelighet fører til at flere spiller, og at flere kan få et problematisk forhold til spill. Denne posisjonen er godt fundert i forskning som viser at økt tilgjengelighet skaper mer avhengighet. Undersøkelser utført for Lotteritilsynet (Synovate 2010) viser at det er om lag personer i Norge som er spilleavhengige eller har et problematisk forhold til spill. I tillegg kommer alle som er i en risikosone, som gjør at nærmere mennesker har et mer eller mindre problematisk forhold til spill. Dette betyr at spilleavhengighet er en betydelig folkesykdom. I arbeidslivet er det først og fremst risikoaspektet som peker seg ut med faren for underslag. Systematisk arbeid over tid Arbeidet med avhengighetsproblematikk knyttet til pengespill i regi av Akan kompetansesenter har pågått siden Seniorrådgiver Jarle Wangen har arbeidet med temaet siden de første forespørslene om bistand i forbindelse med spilleavhengighet begynte å komme. Nettbaserte spill gjorde sitt inntog på denne tiden. Samtidig startet debatten som endte med forbudet mot spilleautomater. Vi brukte noe tid på å komme frem til at arbeid med avhengighet knyttet til pengespill hørte hjemme hos oss, sier Wangen. Vi så at man begynte å bruke Akan-modellen på spillproblematikk ute på arbeidsplassene. Samtidig oppfordret fagmiljøer på behandlingssiden oss til å ta en rolle. Beslutningen om å inkludere spillproblematikk i Akan kompetansesenters arbeid ledet til en studie og rapporten «Gamble med jobben» fra Studien vakte internasjonal oppmerksomhet, og den er senere fulgt opp med prosjektet «Problematisk spilleadferd i arbeidslivet». En utfordring vi fortsatt møter er at det er mindre forståelse for problemer knyttet til spill. Alle har et forhold til hva alkohol og rus innebærer. Det samme er ikke tilfellet for spillproblematikk. Kunnskapen om spill og avhengighet er mangelfull hos ledere og personer med ansvar for HMS i virksomhetene. De tilhører gjerne grupper som i mindre grad spiller selv. I 18

19 tillegg er pengespill på Internett relativt nytt, noe som også gjør at man har mindre erfaring med å se at noen sliter. Derfor har vi opplevd at hittil har det vært mindre interesse for å jobbe med pengespill som en HMS-problemstilling, enn hva tilfellet er for rus og annen avhengighet, sier Wangen. Økt pågang i 2013 Rådgiverne holder kurs og bistår med råd og veiledning i konkrete saker knyttet til spillproblematikk i arbeidslivet. Pågangen gjennom 2013 har vært økende. Henvendelsene gjelder bistand i problemsaker og ønsker om kurs og forebyggende tiltak. Rådgiverne har holdt opp mot 40 kurs om spillproblematikk det siste året. Kurs om spillproblematikk holdes både i virksomhetene og som fjernundervisning. Interessen for kurs har vært spesielt stor i oljeindustrien i Blant annet har Wangen holdt kurs for ansatte på et betydelig antall oljeplattformer i løpet av året som har gått. Med bredbånd på plattformene og et økende tilbud av nettbaserte pengespill, opplever oljeindustrien at ansatte reiser blakke hjem. Det er nytt, og verneombudene ser at det går utover livskvalitet, sier han. Jarle Wangen har vært sakkyndig vitne i retten i forbindelse med saker om oppsigelse på grunn av spill og underslag. Dette er tidkrevende oppdrag, men det er viktig med tanke på at det trekker grensene for hva som kan gi grunnlag for oppsigelse og ikke. For den spilleavhengige kan det gå mye penger på kort tid. Det gir en betydelig risiko for konsentrasjonsvansker og underslag. Et tema i retten har vært om spilleavhengighet er en sykdom, og hva det betyr for ansvarsforholdet ved underslag som følge av pengespill, sier Wangen. Seniorrådgiver Jarle Wangen og hans kolleger holdt opp mot 40 kurs om spillproblematikk det siste året. AKAN ÅRsMELDINg

20 Fra fadderfyll til lykkepromille Innsatsen overfor studentene er styrket i 2013, til sammen jobber nå tre prosjektledere med studenter og lærestedene. Pål Henrik Kristiansen begynte som prosjektleder og koordinator for studentaktiviteter i Akan kompetansesenter i april Noe av det som har overrasket ham positivt er at studentene ønsker nye måter å gi innhold til fadderuker og andre aktiviteter enn fester med alkohol. Vi vet at det drikkes mye blant studenter, og ikke bare i fadderukene, sier Kristiansen. Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra Oslo i 2010 viste at 44 prosent av studentene drikker på en risikofylt måte. Undersøkelsen viste også at seks av ti ønsker seg flere alkoholfrie alternative aktiviteter. Når Akan kompetansesenter har valgt å prioritere arbeidet med studenter, er det fordi dette er fremtidens arbeidstakere. Mange studenter bor hjemmefra for første gang og må ta ansvar for egen arbeidsdag på en måte som er uvant for de fleste. Det er ofte som student man også har sine første møter med arbeidslivet. Vårt perspektiv er at de skal ha gode holdninger med seg inn i arbeidslivet, sier Kristiansen. Akan kompetansesenters studentrådgivere snakker ikke om avhold, men måtehold. 20

21 Kristiansen forteller at de har hatt stor suksess med begrepet «lykkepromillen». Lykkepromillen er et begrep utviklet av Kari Lossius fra Bergensklinikkene. Ved en promille på rundt 0,6 vil man oppleve en slags lykkefølelse. Med en høyere promille enn 0,6 vil du derimot bli sløvere og sløvere, og lykkefølelsen du får av å drikke alkohol vil gradvis avta. Derfor burde man prøve å holde seg på en promille på rundt 0,6, fordi det er i det området man nyttiggjør seg alkoholen best, forklarer Kristiansen. To målgrupper I tillegg til Pål Henrik Kristiansen er Mari Greta Bårdsen ny som lokal prosjektleder i Trondheim siden august i Fra før arbeider Tine Øverseth Blomfeldt med studenter og læresteder med base i Bergen. De to sistnevnte er ansatt i studentsamskipnadene på de respektive stedene og er lønnet fra Akan kompetansesenter med midler fra Helsedirektoratet. Erfaringene fra Bergen er at studentaktivitetene er svært etterspurt. Den utvidede satsingen på studenter er resultat av en Akan-utredning som ble oppsummert i rapporten «Helter og hengehoder» i 2011 (Prestøy Lie, Kahlbom). Akan henvender seg til ledere i studentorganisasjoner og ansatte innen studenthelsetjeneste og studentrådgivning. De ansatte med slike roller overfor studentene tilbys kurs og rådgivning i det å hjelpe studenter med rusproblemer. Verktøyene er i stor grad de samme som overfor arbeidstakere. hvilke forventninger man kan ha til folk som gjør en jobb på frivillig og gjerne ubetalt basis. Relasjonen til den som har et problem eller som befinner seg i en risikosone er ikke den samme som i arbeidslivet. Det kan også gjøre det vanskeligere å hjelpe eller gripe inn. I en studiesammenheng rammes ikke fellesskapet på samme måte som i arbeidslivet om noen får problemer med rus og avhengighet. Det gjør at man ikke har samme legitimitet for å bry seg, og at det blir lettere å se vekk, sier Kristiansen. I 2013 har de tre prosjektlederne gjennomført presentasjoner eller kurs i fadderopplæring ved de store lærestedene i Oslo, Bergen og Trondheim. Målgruppen er stor, bare ved Universitetet i Oslo er det faddere hvert år, og alle skiftes ut fra år til år. Nettverksmøter Hvert semester arrangeres også nettverksmøter for ledere og andre med verv i studentorganisasjonene. På nettverksmøtene i 2013 ble deltagerne kurset i Den nødvendige samtalen og i hvordan utforme kjøreregler for alkohol. Dette møtet er også en viktig arena der studenter med verv kan knytte kontakter og dele erfaringer. Dette er viktige møteplasser for å kunne sette folk i kontakt med hverandre for å skape bevissthet og utveksle erfaringer. Det skaper ideer til nye aktiviteter og tanker om hvordan man kan gjøre aktivitetene mest mulig inkluderende. Nasjonal konferanse En nasjonal konferanse som Akan kompetansesenter arrangerte i Bergen samlet studenter, ansatte og ledelse innen sektoren under samme tak. Her ble deltagerne servert foredrag om alt fra forskning om alkoholens effekt på kroppen, alkoholens rolle i sosiale settinger, til rusforebygging i arbeidslivet. Tanken var at ansatte, studenter og ledelse skulle få innblikk i hvorfor de bør sette rusforebygging på agendaen ved sitt lærested. Den nasjonale konferansen skapte stort engasjement, og en lignende konferanse ble arrangert tidlig i Når vi fra før arrangerer studentnettverksmøter, er det også viktig at vi skaper en arena, eller en større begivenhet, hvor samtlige kan komme sammen og dele erfaringer og ideer, sier Kristiansen. Arbeidet rettet mot studenter som er ledere eller har verv i studentorganisasjoner handler mer om forebygging. Vi snakker om hva man kan forvente av en som har et verv, og dermed et ansvar for innholdet i ulike tilbud og aktiviteter rettet mot studentene. Vi snakker om behovet for rutiner og hvordan legge til rette for mer inkluderende fadderuker, sier han. En utfordring med å jobbe mot studentorganisasjonene er at de fleste valgte lederne skiftes ut hvert år. En annen utfordring er ansvarsforhold og Prosjektleder Pål Henrik Kristiansen er positivt overrasket over at budskapet om måtehold slår godt an blant studentene. AKAN ÅRsMELDINg