Formannskapets budsjettgrunnlag

Transkript

1 FROLAND KOMMUNE Budsjett 2011 og økonomiplan Formannskapets budsjettgrunnlag

2 FROLAND KOMMUNES DRIFTS OG INVESTERINGSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG GENERELLE BEMERKNINGER Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på Forslag til statsbudsjett fra regjeringen Politiske vedtak og signaler i kommunestyret. KOSTRA-rapportering i 2009 Virksomhetenes forslag til budsjettjusteringer. Rådmann, økonomisjef og økonomirådgiver har hatt budsjettdrøftinger med den enkelte virksomhetsleder. Kommunestyret har vedtatt kommunens drift organisert i 8 virksomheter, samt rådmannens støttefunksjoner. Rådmannen foreslår ingen endringer i dagens struktur, men det pågår kontinuerlig prosesser for å oppnå en rasjonell drift og gode tjenester for kommunens innbyggere. Dette kan medføre at enkelte oppgaver eller tjenester overføres til annen virksomhet. I hovedsak videreføres dagens driftsnivå. Kommunen er i en positiv utvikling på mange måter, ikke minst når det gjelder utviklingen i folketall. Kommunen passerte 5000 innbyggere i desember 2009, pr var folketallet Økt folketall, endring av kriterier i inntekstsystemet for kommunene, samt realvekst i de frie inntektene har medført at skatt og rammetilskudd har økt med kr 45,570 mill i forhold til opprinnelig budsjett Innlemming av statstilskudd barnehager i rammetilskuddet er beregnet til kr 25,375 mill. Administrasjonen følger opp de politiske vedtak, bla er de budsjettmessige konsekvenser av ny omsorgsplan innarbeidet i neste års budsjett. Budsjettet for 2011 gir rom for å konsolidere driftsnivået, brutto driftsutgifter er økt med ca kr 30 mill fra opprinnelig budsjett i I tillegg til økte frie inntekter er momskompensasjonen på investeringer hovedforklaringen. Statlige myndigheter varsler at det vil bli innstramning av landets økonomi de kommende årene. Skatt og rammetilskudd vil neppe øke like mye som de senere år. I økonomiplanen er det lagt inn realvekst på 1% på de frie inntektene. Rådmannen ønsker å ha spesielt fokus på økonomistyring i 2011 og foreslår å begynne med kvartalsrapportering og ikke tertialrapportering. Driftskonsekvensene av Mjølhusmoenprosjektene er ikke innarbeidet i budsjettet, men det arbeides for tiden med dette. Rådmannen ønsker en samlet vurdering og en egen sak til kommunestyret hvor regler for utleie også er hensyntatt. Rådmannen vil gjøre en ny vurdering av budsjettsituasjonen etter 1. Kvartal Administrasjonen har arbeidet etter enkelte prinsipper som kommunestyret tidligere har hatt som forutsetninger: Momskompensasjon på investeringer skal i sin helhet overføres fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett for å redusere gjeldsgraden på investeringer. Etter budsjett- og regnskapsforskriftene er kommunen pliktig til å overføre minimum 40% av momskompensasjonen i Det budsjetteres med 5% rente på alle innlån. Avvik mellom budsjettert rente og faktisk rente avsettes til et rentereguleringsfond Videreføring av avsetning til pensjonspremiefond Ikke ta i bruk minimumsavdrag på lån. Kommunen har de siste årene betalt ca 3 mill mer i årlige avdrag enn det kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag fastsetter. For 2011 medfører dette at det overføres kr 6,817 mill fra drift til investering i momskompensasjon på investeringer, renteavvik beløper seg til kr 7,162 mill og pensjonspremiefondet styrkes med kr 1,115 mill. 2

3 Det er lagt til grunn de satser som statsbudsjettet for 2011 er basert på. En deflator på 2,8%, prisvekst på 2% og en lønnsvekst på 3,25%. Virksomhetenes lønnsbudsjett er justert med 2,8% samt at det foreslås en tilleggsbevilgning på kr 2 mill til lønnsoppgjøret i Brutto investeringsutgifter i 2011 er kr 48,224 milll, herav kr 10 mill til startlån til videre utlån. Kapitalkostnadene er innarbeidet i økonomiplanen , herunder også kapitalkostnadene til Mjølhusmoenprosjektene. Budsjettet for 2011 viser brutto driftsinntekter på kr 308 mill mot kr 280 mill i Brutto driftsutgifter viser kr 287 mill mot kr 257 mill i Netto driftsresultat viser kr 14,577 mill mot kr 20,749 mill i Netto driftsresultat er saldert ved: Overføring til investeringsregnskapet med kr 5,058 mill Avsetning til bundne fond med kr 0,517 mill, Avsetning til disposisjonsfond med kr 10,277 mill Bruk av bundet driftsfond med kr 1,274 mill Budsjettet er delt i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett, Med driftsbudsjett menes oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets bevilgninger som er dekket inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Med investeringsbudsjett menes oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret har vedtatt skal dekkes inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Budsjettforskriften gir hjemmel for å fremstille budsjettet på et overordnet nivå. Den videre fordeling på detaljnivå er ikke en del av årsbudsjettet og skal ikke fremstilles i årsbudsjettdokumentene. Forskriftene gir anledning til utstrakt grad av målstyring og rammebudsjettering. Budsjettet er i de senere år blitt presentert på tjenestenivå, men vedtatt av kommunestyret som ramme på ansvar eller virksomhetsnivå. LØNNS- OG PENSJONSUTGIFTER Lønnsutgift i budsjett 2010 er fremskrevet med 2,8%. Det er dessuten tatt høyde for tariffoppgjør 2011 ved at det er satt av en sentral pott på kr 2 milll. Pensjonsutgiftene er budsjettert med 10,46% til Statens pensjonskasse og 12,1% til KLP. Arbeidsgiveravgift er budsjettert med 14,1% SKATTEANSLAG OG RAMMETILSKUDD Befolkningsutvikling og aldersammensetning er avgjørende for kommunens frie inntekter som er rammetilskudd og skatt. Kommunen har hatt en kontinuerlig økning i folketallet siden og oppdaterte tall pr viser at folketallet er Dette er en økning på 7% siden Kommunens folketall pr inneværende år danner grunnlag for beregning av rammetilskudd. I tillegg til aldersammensetning er det avgjørende at folketallet minst har den samme utvikling som landsgjennomsnittet. Prognoser fra SSB viser en vekst i folketall fram mot Dersom en legger denne prognose til grunn, må dette få betydning for tjenester og rammer for virksomhetene. Kommunen har passert 5000 innbyggere og dersom prognosen legges til grunn vil folketallet passere 6000 i år

4 Befolkningsutviklingen de senere år Framskrivninger fordelt på aldersgrupper* Prognose Froland 0-5 år år år år og eldre Sum *antatt middels nasjonal vekst Statsbudsjettet for 2011 forutsetter en realvekst i frie inntekter med 2,75 mrd og en realvekst i samlede inntekter for kommunesektoren på 5,7 mrd. Prognosen for Froland er en vekst på 8,9% i forhold til 2010 og samlede inntekter på skatt og rammetilskudd på kr 211,3 mill i Med løpende inntektsutjevning er det summen av rammetilskudd og skatt som danner grunnlag for vurdering av kommunens frie inntekter. Utvilklingen i rammetilskudd og skatt kan vises i nedenstående oppstilling: (i hele tusen) Regnskap 2006 Regnska p 2007 Regnskap 2008 Budsjett 2009 Prognose 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Rammetilskudd Skatt Sum MOMSKOMPENSASJON Refusjon av moms er budsjettert med kr 15,343 mill, herav kr 6,816 på investeringsprosjekt. Momskompensasjon vedr investeringsprosjekt er foreslått overført til investeringsbudsjettet. 4

5 Momskompensasjon i driftbudsjettet foreslås oppjustert med kr 0,2 mill. Budsjettering av momskompensasjon baserer seg på erfaringstall fra tidligere år samt at det er lagt inn økte driftsutgifter i neste års budsjett. I 2009 ble det budsjettert med momskompensasjon på prosjektene i tiltakspakken som en følge av finanskrisen, en del av prosjektene ble sluttført i 2010 og kommunen mottok momskompensasjon. Tiltakspakka videreføres ikke i Det forutsettes at momskompensasjonen på investeringer skal være en del av finansieringen av disse prosjekt og ikke en saldering av driftsbudsjettet. Budsjett-teknisk løses dette ved at momskompensasjon oppføres som en inntekt i driftsbudsjettet med en overføring fra drifts- til investeringsbudsjett. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatten er budsjettert med kr 10,793 mill, en økning på 0,167 mill. Eiendomsskatten oppkreves i Froland kommune bare på verker og bruk. I tillegg kunne tidligere de kommuner som hadde såkalt bymessige strøk også kreve opp eiendomsskatt for slike strøk. Dette har ikke vært tilfelle for Froland kommune. Nye regler gir nå alle kommunene rett til å kreve opp eiendomsskatt i hele kommunen. I framlegget av statsbudsjettet for 2011 forslår regjeringen å endre reglene for utskrivning av eiendomsskatt slik at kommunene gis bedre muligheter til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten. Gjeldende regler er til hinder for kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på for eksempel kjøpesentre, kontorbygg, men ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen Det er i dette budsjett ikke forutsatt innført eiendomsskatt utover verker og bruk. Eiendomsskatt utskrives med for tiden 7 promille av takstverdien hvilket er lovens maksimum. RENTER OG AVDRAG Pr vil lånegjelden være på ca kr 412 mill - inklusive etableringslån/startlån. Netto lånegjeld (fratrukket etableringslån) vil være ca kr 356 mill som er kr 69,899 pr innbygger. Økningen i lånegjeld skyldes i hovedsak utbyggingen på Mjølhusmoen. Overføring av spillemidler skjer først når prosjektene er ferdige og kommunen må lånefinansiere også denne andelen. Når spillemidler blir innbetalt kan innbetalingene benyttes til nedbetaling av langsiktig gjeld. Det vil, i samsvar med økonomiplanen, bli tatt opp startlån på kr 10 mill for Dette er beregnet å utløse halvårseffekt med renter og avdrag. Rentene på startlån budsjetteres i driftsbudsjettet, mens avdragene budsjetteres i investeringsbudsjettet. Det er forutsatt en gjennomsnittlig rente på innlån på 5%. Det er et prinsipp som kommunestyret sluttet seg til ved budsjettbehandlingen for Resonnementet er at 5% rente er en gunstig rente for Froland kommune og at kommunen skal være i stand til å betjene låneporteføljen på dette nivået. Før finanskrisen høsten 2008 var rentenivået for kommunens innlån 6,7%. Finanskrisen medførte rentereduksjoner og kommunen hadde innlån helt ned i 1,95% på flytende rente. Rentenivået er på vei opp, styringsrenten i Norges Bank er for tiden 2%. Avviket mellom budsjettert rente og faktisk rente foreslås avsatt til et disposisjonsfond (fond renteregulering). Formålet er å bygge opp en buffer for å møte økt rente i fremtiden samtidig som kommunestyret kan bruke av fondet til fremtidige investeringsprosjekt. Kommunelovens krav til minsteavdrag. Kommunen nedbetaler sine lån raskere enn nødvendig. Avdragstiden kan etter forskriftene settes lik anleggets avskrivningstid. Beregninger viser at kommunen neste år betaler mer i avdrag enn lovens krav til minsteavdrag. Ved regnskapsavslutningen 2009 ble det beregnet et avvik på kr 3,663 mill. 5

6 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2011 Oppr. budsjett 2010 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 Vedlegg 1, Froland kommune Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet, fordelt på Rammeområder Tall i 1000 kroner Opprinnelig budsjett 2011 Netto driftsutgifter pr Rammeområder Rådmannen Mykland i utvikling OST Kalkulatoriske kostnader Finansiering Blakstadheia oppvekstsenter Mykland oppvekstsenter Froland skole Froland barnehage VBH Omsorg Teknisk Kultur Netto for Rammeområder

7 Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2011 Oppr. budsjett 2010 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

8 DRIFTSREGNSKAPET Ramme fordelt på virksomhetene Forslag ramme Revidert budsjett Oppr budsjett (i hele tusen) Rådmannen OST Blakstadheia oppvekstsenter Mykland oppvekstsenter Froland skole Froland barnehage VBH Omsorg Teknisk Kultur Kalkulatoriske kostnader Finans

9 600 - RÅDMANNEN Virksomhetsleder: Willy Hægeland Froland kommune er organisert i flat struktur og har 8 virksomheter og en sentraladministrasjon. Kommunen ble omorganisert med virkning fra Tanken bak en flat organisasjon er at oppgaveløsning og tjenester er plassert nærmest mulig brukerne. Sentraladministrasjonen i Froland kommune består av rådmannskontoret, økonomiavdelingen og fellestjenester. Vi ivaretar både innbyggerne og kommunens ansatte på det overordnede nivå og skal legge til rette for at kommunen yter de beste tjenester til publikum og brukere ved å initiere til kontinuerlige utviklingstiltak. Rådmannen er leder av den samlede kommunale administrasjon og har et overordnet administrativt ansvar for hele den kommunale virksomhet. Som ledd i dette er rådmannen delegert personalansvaret for kommunens ansatte. Det er rådmannens ansvar å sørge for at saker som forelegges politiske utvalg er forsvarlig og tilstrekkelig forberedt i administrasjonen. Rådmannen legger frem selvstendige forslag til vedtak i saker. Når endelig vedtak er fattet er det rådmannens ansvar å besørge disse gjennomført. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver kan oppsummeres slik: Overordnet tjenesteutvikling med brukeren i sentrum Kommuneplanlegging, rådgiving og støtte til virksomhetene, sektorovergripende oppgaver, samordning og helhetlig ledelse av kommunen, herunder administrative fellessystemer og rutiner Politisk sekretariat Økonomiplanlegging, budsjett, regnskap, skatt, innfordring, lønn og innkjøp IKT- strategisk planlegging og utvikling Resultatrapportering til politisk nivå Samfunnssikkerhet og beredskap Internkontroll, helse- miljø og sikkerhet, informasjonssikkerhet Kommunal informasjon Personaladministrasjon

10 740 BLAKSTADHEIA OPPVEKSTSENTER Virksomhetsleder: Bodil Hiis Årsverk ,75 19,76 12,24 Blakstadheia oppvekstsenter består av 1.-4.trinn og sfo. Skole og barnehage er fysisk samlokalisert, men ligger under ulike virksomheter Skolen har 73 elever. Skoleåret er det 5 elever som er anbefalt spesialundervisning, totalt 684 årstimer, 18t/u. I tillegg er to elever anbefalt assistenthjelp. 2 elever får særskilt norskopplæring. 39 barn har sfo plass 54 barn benytter tilbudet om leksehjelp. Visjon: VEKST og GLEDE Satsingsområde : Vurdering Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Grunnskoleundervisning SFO

11 750 - MYKLAND OPPVEKSTSENTER Virksomhetsleder: Signe Heldal Risholt Årsverk Kommentarer: Skys av skolebarn Grunnet en øke i satsene og ekstra oppsetting av buss en dag blir utgiftene kr x 1o = kr , Denne må opp kr , Grunnskoleundervisning Lønnsutgifter vårhalvåret 2011 for skolen må opp med ca kr 200 ooo. Dette pga ekstra timer til fr. spr. elever og spes ped. Det står også lite penger til vikar ved sykdom og lignende. Slik at når det da i år ble 3 x sykeperioder på 14 dager så har jeg ikke sjanse til å dekke det på inneværende budsjett. Ønske opp til kr Lærerne her har et sterkt ønske om å få penger til å dekke inn 1 delingstime i engelsk i hvert av trinnene 3.-6., slik at læreren kan ha 1 time i uken bare med et trinn inne. Engelsk er et vanskelig fag å ha flere trinn inne hele tiden. (høring av gloser, gj.gå ny tekst, osv..) Vi ønsker derfor kr til dekking av 2 delingstimer i engelsk. Samlet øke kr på grunnskoleundervisning Drift: Leirskole neste år; ekstra utgift med ca kr på drift. Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Grunnskoleundervisning SFO Skyss av skolebarn

12 780 FROLAND SKOLE Virksomhetsleder: Gerd Helga Stifoss-Hanssen Årsverk ,74 75,73 75,38 79,53 Froland Skole ble etablert i 2006, og har pr dags dato 625 elever på trinn. 96 barn benytter SFO-tilbudet. Fra består skolen av følgende enheter: Grunnskole trinn med SFO Kulturskole Voksenopplæring PPT Til sammen 100 ansatte. Økning av stillingshjemler skyldes økt bemanning i forhold til økte krav på disse områdene 1. Fysisk aktivitet på 5.-7.trinn: I henhold til krav i B-rundskriv nr 9 / 2009, 30% stilling 2. Leksehjelp på trinn: I henhold til Rundskriv nr er det innført gratis leksehjelp til alle elever på 1.-4.trinn med 8t/u fra , 40% stilling 3. Fremmedspråklige elever med krav om særskilt norskopplæring: Her bruker vi 75% stilling. 4. Ekstra klassedeling på 1.trinn: Vi har 59 elever på 1.trinn fra august Dette betyr at vi har en ekstra klasse på dette trinnet, 100% stilling 5. Ekstra time på 1.-7.trinn fra : 20% stilling 6. Økt assistentbehov i forhold til enkeltelever etter tilråding fra PPT Dette utgjør 150% stilling Nøkkelord: Leseopplæring Klasseledelse Vurdering for læring Lærersamarbeid på trinn og team Tidlig innsats i basisfag på 1.-4.trinn Bruk av digitale verktøy som arbeidsredskap NB!! Problemstilling til vurdering for kommunestyret: Pr dags dato har vi 61 elever på klasselista for1.trinn høsten Det betyr ytterligere økning av stillinger fra høsten En annen mulighet som kan være aktuell er å se på grensene mellom Froland skole og Blakstadheia, for dermed å kunne regulere elevtallet. Etter de opplysningene jeg har fått, har Blakstadheia 14 elever på 1.trinn fra august

13 Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Grunnskoleundervisning PP-tjenesten Voksenopplæring KappAbel - RB SFO Skyss av skolebarn Kulturskolen

14 790 FROLAND BARNEHAGE Virksomhetsleder: Gry Reiulfsen Årsverk ,6 28,1 34,2 Froland barnehage består av Blakstadheia, Kringletoppen, Froland Friluftsbarnehage og Mykland med felles virksomhetsleder. Alle barnehagene har felles satsingsområder dette barnehageåret med tema: Språk Utover dette står hver barnehage fritt til å velge tema som passer barnehagen og barnegruppen. Det er viktig at alle har sitt særpreg, selv om vi er samlet i en organisasjon. Blakstadheia barnehage: Barnehagens satsningsområde er språkutvikling og arbeid med antall, rom og form. Arbeid med sosial kompetanse er også prioritert utviklingsområde Visjon: Vekst og glede Antall barn: 30 Årsverk: 6,5 Kringletoppen barnehage 1 og 2: Barnehagen er nå utvidet til 5 avdelinger og delt i Kringletoppen 1 og 2. Temaet dette året er læring gjennom kroppslig aktivitet, språk, tekst og kommunikasjon Visjon: Lyst til å leke og lære, sammen skal vi være. Antall barn: 67 Årsverk: 15 Froland Friluftsbarnehage: Tema i friluftsbarnehagen er: Fuglene i Indianerskauen Indianerskauen er det skog området på Løvjomås som Friluftsbarnehagen disponerer. Visjon: Vi ønsker at barna skal lære å være i oppleve og bli glad i naturen gjennom allsidig friluftsliv! Antall barn: 21 Årsverk: 3,3 Mykland barnehage: Tema: Språk utvikling, Steg for Steg og barns medvirkning. Visjon: Et godt sted å være, et godt sted å lære Antall barn: 12 Årsverk: 3,3 Spesialundervisning: I 2010 er det ansatt 1 spesialpedagog og 1 assistent for barn med spesielle behov. Det vil som følge av flere nye sakkyndige vurderinger være behov for ytterligere 0,1 spes.ped og 3,1 assistenter. Dette er under forutsetning av at vi i dag har hjemmel på 1 spes.ped og 1 assistent. Til sammen 5,2 hjemler. 14

15 Forklaring på bruk av hjemler: Administrasjon: 1 Barnehagene: 28,1* Spesialundervisning 2 Til sammen 31,1 Behov for økning: 3,1 Sum 34,2 *tall fra 2010 hadde ikke med adm. og spesialundervisning (3,0) Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Adminstrasjon barnehage Kringetoppen barnehage Eikely Barnehage Blakstadheia barnehage Mykland barnehage Jomås barnehage Mjåvatn familiebarnehage Trollungen familiebarnehage Froland friluftsbarnehage Spesialundervisning Skyss av førskolebarn Kringetoppen

16 820 - VELFERD, BARNEVERN OG HELSE (VBH) Virksomhetsleder: Jarle Knutsen Årsverk ,4 34,12 40,96 Antall ansatte: ca. 50 Virksomheten ble opprettet , og den er et resultat av Nav-reformen, samt sammenslåing av tidligere virksomheter. I Nav-Froland er det overført 3 årsverk fra Sosialtjenesten, og Froland kommune har gått inn i Nav i tråd med minimumsløsningen; dvs. hovedsakelig økonomisk sosialhjelp. Nav-Froland rapporterer til virksomhetsleder for VBH. Andre sosiale tjenester inkl. bolig-sosialt arbeid er lagt til VBH. I tillegg er kommunal tjeneste innen psykisk helse lagt til VBH. Her er ressurser overført fra omsorg, og dette er psykiatriske sykepleiere (helsearbeidere), og Treff-28. Psykisk helse utvides med 4,77 årsverk og døgnbemanner nytt tiltak. Tjenester til funksjonshemmede er i sin helhet lagt til VBH. Det gjelder bofellesskapet i Bjørkeveien 2 (fra omsorg) og tjenester til hjemmeboende som før var på sosialkontoret. I budsjettet for 2011 ligger det inne forslag om nytt avlastningshjem og økning i bemanning både overfor hjemmeboende og i bolig. Virksomhet for Helse er i sin helhet lagt til VBH. Unntaket er fastlegeordningen. På helsestasjonen har en tatt ansvar for etablering av ungdomskontraktordning (kriminalitetsforebyggende tiltak overfor ungdom). 0,3 årsverk av avsatt til dette. Ergoterapeutstillingen, som har vært en del av kommunens omsorgstjenester, er plassert i VBH. Barneverntjenesten, som tidligere var en tjeneste under Sosial- og barneverntjenesten, ligger i VBH. Økning i 2010 i barnevernet er 1 årsverk. Oversiktsmessig kan virksomheten deles inn i følgende tjenesteområder: Psykisk helse, inkl. miljøarbeidertjeneste og Treff-28 (lavterskel, dagtilbud) Barneverntjeneste Helsetjenester, inkl. lege, fysioterapi og ergoterapi Helsestasjon, inkl. skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Tjenester til funksjonshemmede, inkl. bofelleskap, avlastning, sosiale tjenester Boligsosialt arbeid, inkl. husbankens boligsosiale virkemidler Flyktningetjeneste Virksomheten har fokus på sine tjenester, og er inne i en periode med økte behov. På kort sikt gjelder dette områdene barnevern, psykisk helse og tjenester til funksjonshemmede. Samhandlingsreformen vil berøre helsetjenestene, og hvor mye vårt ansvar vil øke de neste årene vil bli klarlagt frem mot år

17 Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Helsestasjonstjenester Forebyggende edruskapsvern Miljørettet helsevern Tilskudd krisesenteret Pysk.atr.pas/krise Treff Legetjenesten Fysioterapitjenester Ergoterapeut Folkehelsemidler Administrasjon VBH Flyktninger Støttekontakter Tilbud til rusmisbrukere Barnevernstjenesten Barnevernstiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Psykiatritjeneste Hjelpeordn. for hjemmet Bjørkeveien Boteknisk veiledning Introduksjonsstøtte Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Tiltak PU

18 NYE ÅRSVERK VBH 2011 Navn/stilling Tjeneste Ny årsverk Anne Grete Toft ,4 Avlastnigsbolig ,0 Bjørkevegen ,5 Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 1,0 Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,6 Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,42 Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,35 Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,66 (natt) Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,66 (natt) Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,66 (natt) Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,21 (helg) Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,21 (helg) Nidelvegen 30 A Ny tjeneste 0,17 18

19 830 - OMSORGSTJENESTEN Virksomhetsleder : Turid Rasmussen Årsverk med nye tiltak 71,98 72,34 72,87 78,37 Tjenestens visjon: Livskvalitet Trygghet Respekt Medbestemmelse Mål for virksomheten: Innbyggerne i Froland mottar tilrettelagte omsorgstjenester av god kvalitet. Den løpende drift med heldøgnstjenester fortsetter med fokus på kvalitet. Ny avtale om trygghetsalarmtjenester. Fokus på kjøkkendrift Froland sykehjem. Lagt inn økning av midler til matvarer. Utarbeide kompetansehevingsplan med fokus på formell videreutdanning. Lagt inn økning av midler til dette. Fortsette med 3 lærlinger helsefag. Oppkobling mot Norsk helsenett. Planlegges som eget prosjekt. Implementering av GRS ( elektronisk ressursstyring på personaladministrativt arbeide )c Videreføring av Omsorgsplan 2015 med de neste prioriterte tiltak: Bofellesskap for demente i Furutoppen serviceboliger med heldøgns omsorg. Planlagt oppstart Personalressurs 4,9 stillinger. Investering , drift Aktiv omsorg, planlagt oppstart Personalressurs 0.6 stilling, investering , drift Det skal også planlegges og ferdigstille 3 leiligheter i u. etg. Furutoppen serviceboliger. Investering Rullering av Omsorgsplan 2015 Virksomheten består av: Froland sykehjem: Korttids/rehabiliteringsplasser Langtidsplasser 3 aldershjemsplasser Skjermet enhet Enhet for lindrende behandling Kjøkken til institusjonen samt matombringing til hjemmeboende Vaskeri til institusjonen Renhold Dagsenter Hjemmebaserte tjenester: Hjemmesykepleie Tilbud om tjenester i 38 leiligheter i Furutoppen serviceboliger inkl. bofellesskap for demente 8 leiligheter i Furuveien 4 10 trygdeboliger i Stusshammen 24 Brukerstyrte personlige assistenter Hjemmehjelp med ambulerende vaktmester Administrasjon av virksomheten består av virksomhetsleder samt 3 enhetsledere 19

20 Oversykepleier for sykehjemmet Oversykepleier for hjemmebaserte tjenester Kjøkkensjef/leder for fellestjenester IKT rådgiver Sekretærfunksjoner Sykepleiekoordinator Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Fellestjenester omsorgsektoren Velferdstiltak for eldre Institusjonspleie Fellestjenester sykehjemmet Hjemmesykepleie Hjelpeordn. for hjemmet

21 TEKNISKE TJENESTER Virksomhetsleder: Sigurd Jensen Årsverk ,12 36,31 36,22 37,0 Arbeidsområdet til teknisk er svært variert og går for en stor del fram av budsjettpostene nedenfor. Teknisk har drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, inkl grøntanlegg og idrettsanlegg. I økende grad forvalter teknisk kommunal infrastruktur og blir involvert i forskjellige utviklingsprosjekter der vi er en naturlig part. Teknisk følger også opp en del investeringsprosjekter som angår bygningsmassen. Vi arbeider også med forskjellige andre prosjekter som Blakstadheia industriområde, Sentrumsplan, Trafikkavviklingsplan, Gullknapp flyplass, Boligutbygging, Fjernvarmeanlegg etc. Teknisk har også deler av det administrative arbeidet med renovasjon, feier, slamtømming etc. Teknisk har ansvaret for kommuneplan og andre planer i kommunal regi. Det er flere av tjenestene til teknisk som er brukerbetalte eller selvfinansierende, som renovasjon, vann og avløp. Teknisk har til sommeren 2010 vært gjennom noen år med utskifting av personell og lav bemanning i deler av organisasjonen. I 2010 er det kommet på plass flere medarbeidere, både fast og på prosjekt. Samlet har det vært opptil 38 årsverk, hvorav 37 er faste stillinger. Økning i faste stillinger de senere årene er for renhold og VA-drift. Teknisk virksomhet har som sin største utfordring å forsøke å tenke langsiktig og prioritere både små og store oppgaver innenfor de forskjellige tjenestene slik at resultatet samlet blir best mulig for innbyggerne. Budsjettramme 2011 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Feiervesen Slam Innsamling av forbruksavfall Lokalt viltfond Kalkingstilskudd Nidelven - kalking Administrasjon eiendom Drift av adm.lokaler, kommunehus Drift av adm.lokaler, helsehus Drift av adm.lokaler, bibliotek Verksted PP-tjenesten Drift av barnehager Kringletoppen Drift av barnehager Frilufts.hagen Drift av SFO Drift av Blakstadheia oppvekstsenter Drift av skolelokaler Froland skole Drift av Mykland oppvekstsenter Drift av Ungdomsklubben

22 Dagsenter for eldre Institusjonslokaler - Sykehjemmet Drift av omsorgs- og eldreboliger Drift av Nidelvvn Furuvn Kart og oppmåling Kommunale utleieboliger Flyktningeboliger Vedlikehold av veier og gater Investeringer i veier Parker/friluftsliv Grøntanlegg Distribusjon av vann Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Museer Froland Verk Kringla stadion Frolandshallen Mykland idrettsplass /lysløype Kunstgressbane Varmeanlegg Nidarhall Flerbrukshus Blakstadheia Mykland ungdomshus Froland kirke Mykland kirke Froland kirkegård Mykland kirkegård Administrasjon areal/natur Prosjektarbeid GIS Plan og reguleringsarbeid Bygge og delesaksbehandling Kart og oppmåling Kommunale skoger Land-og skogbruk Viltforvaltning Fiskeforvaltning Miljøvern Friluftsliv Prosjektarbeid Kommuneplan Kart og oppmåling

23 Festetomter Blakstadheia næringsområde Fjernvarmeanlegg Distribusjon av vann Avløpsnett/innsamling av avløpsvann

24 KULTUR OG BIBLIOTEK Virksomhetsleder: Hogne Prestegård Årsverk ,38 4,98 4,98 Nytt ansvaret for 1 1 FVK vikar og 2,5 1,5 prosjektmedarbeidere grunnet Mjølhusprosj Nytt ansvar for ledelse og adm for Idrettsparken og svømmeanlegg 6,6(?) Kultur er en av åtte virksomheter i Froland kommune. Kultur sin hovedoppgave er å tilrettelegge for et mangfold av kultur- og fritidstiltak blant innbyggerne, med vekt på de unge. Grunnet at administrasjonen av Mjølhusmoenprosjektene er lokalisert til vår virksomhet, er vi styrket med vikarer/prosjektmedarbeidere som lønnes av prosjektene. Vi er nå delt inn i 4 tjenesteområder, hvor biblioteket pr. d.d. har størst budsjett med kr og 3 stillingshjemler. FVK har 1 stillingshjemmel og kr 850 i nettobudsjett. Fritidsklubben har til nå hatt 0,6 stillingshjemmel, og et budsjett på ca kr 420. Kulturadministrasjonen er den 4 tjenesten med 1 stillingshjemmel og administrasjonen av tilskuddsordningene og saksbehandling overfor kommunestyret og samarbeid med lag og foreninger som basisoppgaver. Styringssignaler går på at Kultur administrasjonen overtar ledelse og brukeradministrasjon av Idrettsparken etter hvert som elementene tas i bruk i Særlig vil administrasjonen av svømmeanlegget, med badevakter, kiosk/utsalg og rengjøring bli en stor og krevende utfordring. Foreløpig stillingsbehov er estimert til 6,6 årshjemler, men dette er svært avhengig av åpningstider og dugnadsinnsats, samt hvilke synergier vi kan få til i samarbeid med bla teknisk virksomhet, skolene og idrettslagene. Vi vil også satse mer på utviklingsarbeid knyttet til vårt nye ansvar for Frolands Verk Kultursenter. Kulturarbeidet foregår på forskjellige plan: Driftsoppgaver omfatter folkebibliotek, fritidsklubb og informasjon/internett, samt forvaltning av idrettsanlegg og spillemiddelordningene. Kulturarrangementer i egen regi eller i samarbeid med lag og foreninger som: Ungdommens kulturmønstring (UKM) Kulturuka i Froland med tradisjonell Sommerfest på Frolands verk. Froland kommunes kulturpris kunngjøres årlig. Kulturpriskomiteen velger ut en verdig vinner, og arrangerer kulturpriskvelden. Kunngjøring og saksbehandling av kulturmiddelsøknader. 24

25 Kultur administrasjonen saksbehandler søknader om tilskudd fra spillemidlene til Idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, friluftsliv og folkehelse, samt lokale kulturhus. Utleievirksomhet av kommunale grendehus, møterom og klasserom på fritiden og fordeling av treningstider i idrettshallene i samarbeid med brukergruppene. Folkebiblioteket er et populært kultur- og servicetilbud som sikrer alle tilgang til oppdatert kunnskap og oppdatert informasjon. Biblioteket er et viktig møtested for alle grupper i Froland og tilbyr publikum aktuell mediesamling, lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent veiledning. Forvaltningen av lokalarkivet er en viktig ressurs for Froland kommune. Både utlån og besøk i biblioteket vårt ligger dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Fritidsklubben gir et godt og populært rusfritt tilbud til ungdom i kommunen to kvelder i uka, og ungdommenes medinnflytelse på aktiviteter og innhold er en viktig forutsetning. Erfaringene fra det nasjonale Kulturminneåret 2009 var med på å prege våre arrangementer og tiltak også i Det vil bli mer samarbeid med ressursgrupper innenfor temaet om arrangementer som turmarsjer, temakvelder, div informasjonstiltak, konserter og lignende. Budsjettramme 2010 fordelt på tjeneste; Ansvar Tjeneste Tjeneste(T) Budsjett Administrasjon kultur Drift motorcross Barne og ungdomsplanen Tiltak funksjonshemmede Parker/friluftsliv Friluftsliv Kulturminnevern Tilskudd til kunstformidling Diverse kunsttiltak Støtte til idrettslag m.v Andre kulturaktiviteter Kommunal informasjon Portalprosjekt Biblioteket Kulturvern/lokalarkiv Froland Verk Kultursenter Drift av Ungdomsklubben Mjølhusmoenprosjektene

26 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2011 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 0 Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investeringer 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger 0 Sum finansiering

27 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET FORDELT PÅ Rammeområder Opprinnelig Tall i 1000 kroner budsjett 2011 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Rammeområder Rådmannen OST 0 Finansiering Blakstadheia oppvekstsenter 0 Mykland oppvekstsenter 0 Froland skole 466 Froland barnehage 0 VBH Omsorg Teknisk Kultur 0 Sum fordelt

28 Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2011 Oppr. budsjett 2010 Regnskap 2009 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

29 INVESTERINGSBUDSJETT IKT i skolen Startlån Egenkapitalinnskudd KLP IKT-prosjekt Boligområder Utbygging fellesrom Furutoppen Inventar Furutoppen Aktiv omsorg, innkjøp bil Utbygging stue Furutoppen Ferdigstill 3 leiligheter u.et. Furutoppen PUH byggeprosjekt Oppgradering av bruer Veilys - utskifting av kvikksølvarmatur Arbeidsbiler og maskiner utskifting Ombygging verksted, forprosjekt Ombygging verksted Traktor ny System byggeforvaltning Investering bygg og vei Ventilasjon og fjernvarme Kringletoppen Energimerking bygg Energieffektivsering bygg Momskompensasjon Forprosjekt økning kapasitet renseanlegget Opplegg vannbehandling - vurdering Utskifting gamle ledninger Ombygging renseanlegget Ombygging vannverket Oppgradering av pumpestasjoner Kartlegging av pumper og stikkledninger Hovedplan VA Planlegging VA nye boligområder Utbygging VA hovednettet Utredning traffikkavikling og sikkerhet i Osedalen Planregister og arkiv Oppmålingsutstyr Systemer innkjøp Finansiering: Lån Husbanken - startlån Momskompensasjon Låneopptak

30 GENERELLE KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLANEN Økonomiplanen har budsjett 2011 som basisår og budsjettene de neste år er i 2011-nivå. Investeringer Brutto investeringer i økonomiplanen: I hele tusen Startlån i Husbanken videreføres med kr 10 mill hvert år i økonomiplanperioden Fornyelse av hovedplan for vann og avløp skal til behandling i kommunestyret. Det er innarbeidet investeringer i økonomiplanen, men må justeres når hovedplanen er vedtatt. Investeringene dekkes ved lån og skal være selvfinansierende med årlige avgifter. Vedtatt omsorgsplan medfører investeringer som er hensyntatt i økonomiplanen. Drift Rammetilskudd og skatt er oppført etter prognoser utarbeidet av KS med endringer som følge av forventet befolkningsutvikling. Det er lagt inn realvekst med 1% i skatt og rammetilskudd. I forslag til økonomiplan er renter og avdrag oppført med beløp etter nedbetalingsplaner. Det er lagt til grunn 5% rente for hele perioden. Utbetalinger fra AE budsjetteres samlet med kr 15,930 mill, herav kr 14,161 mill som utbytte. Dette beløpet inntektsføres i driftsbudsjettet, kr 1,769 føres opp som inntekt i investeringsbudsjettet da det forutsettes utbetalt som reduksjon av egenkapital i AE. Kommunens budsjetterte inntekter fra utbytte reduseres med kr 2 mill i 2012 og kr 3 mill i fra Økonomiplan Ansvar (i hele tusen) Rådmannen Finansiering Diverse Blakstadheia oppvekstsenter Mykland oppvekstsenter Froland skole Froland barnehage Velferd, barnevern og helse Omsorgstjenesten Tekniske tjenester Kultur og bibliotek Kalkulatoriske kostnader VA

31 SLUTTBEMERKNINGER Budsjettet for 2011 og økonomiplanen for er lagt fram i balanse. Budsjettet er saldert ved en avsetning på kr til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er 4,7% av brutto inntekter. Økonomiplanen er fremskrevet med 2011 som basisår. I hovedsak videreføres dagens drift, samt at konsekvenser av vedtatt omsorgsplan er innarbeidet i budsjett og økonomiplan fra Regjeringen har nylig kommet med forslag til ytterligere 1 mrd til kommunesektoren. For Froland kommune betyr det en overføring på kr 1,039 mill. Beløpet vil mottas i rammetilskuddet for desember Beløpet er ikke disponert i foreliggende budsjett og økonomiplan. 31