Budsjett 2013 Økonomiplan

Transkript

1 2013 Økonomiplan Formannskapets budsjettgrunnlag Froland kommune

2 Innhold Rådmannens kommentar...3 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett...4 Rammetilskudd og skatt...4 Skatteinntekter/rammetilskudd...5 Momskompensasjon...5 Renter og avdrag...5 Lønn og pensjon...6 Eiendomsskatt...6 Agder Energi...6 Forskriftsrapporter...7 Økonomiplan Virksomhetene Rådmannen Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) Finans Blakstadheia oppvekstsenter Mykland oppvekstsenter Froland skole /791 - Froland barnehage Velferd, Barnevern og Helse Omsorgstjenesten Teknisk tjenester Kultur og bibliotek Kalkulatoriske kostnader

3 Rådmannens kommentar Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på følgende Forslag til statsbudsjett fra regjeringen Politiske vedtak og signaler i kommunestyret. KOSTRA-rapportering i 2011 Virksomhetenes forslag til budsjettjusteringer. drøfting med Virksomhetsledere, økonomisjef og rådgivere. Kommunestyret har vedtatt kommunens drift organisert i 8 virksomheter, samt rådmannens støttefunksjoner. Fra og med 2012 har rådmannen opprettet en ny avdeling som er kalt Administrasjonsenheten ADE, avdelingen er opprettet ved å slå sammen fellestjeneste, IKT og økonomiavdeling. Rådmannen foreslår ingen endringer i dagens struktur i budsjettforslaget for 2013, men det pågår kontinuerlig prosesser for å oppnå en rasjonell drift og gode tjenester for kommunens innbyggere. Dette kan medføre at enkelte oppgaver eller tjenester overføres til annen virksomhet. Kommunen er i en positiv utvikling på mange måter, ikke minst når det gjelder utviklingen i folketall. Pr var folketallet Økt folketall, endring av kriterier i inntekstsystemet for kommunene, samt realvekst i de frie inntektene har medført at skatt og rammetilskudd har økt med kr 23,271 mill i forhold til opprinnelig budsjett Froland kommune er derfor en av vinnerne målt i vekst i frie inntekter og som den eneste kommunen i begge Agderfylkene vil kommunen får et veksttilskudd i Administrasjonen følger opp de politiske vedtak. Sektorplaner innenfor levekår, oppvekst og kultur er veiledende, men ikke bindende når det gjelder de økonomiske perspektiv. Dessuten er ikke alle sektorplanene behandlet av kommunestyret. Administrasjonen har derfor i liten grad innarbeidet konsekvensene av sektorplanene i budsjett og økonomiplan. Kommunen har de senere år hatt store investeringer, bl.a. på Mjølhusmoen til skole, svømme- og flerbrukshall. Det vil i økonomiplanperioden fortsatt være behov for nye, store investeringer til barnehage og skole. Ny barnehage på Bliksåsen er budsjettert i 2013 med kr 19,5 mill, mens ny skole budsjetteres i 2014 og 2015 med til sammen kr 35 mill. Rådmannen foreslår å legge ned Blakstadheia skole fra høsten 2015 når ny skole er ferdigstilt og skolen på Blakstadheia foreslås tatt i bruk til barnehage. Denne endring av skolestruktur vil kunne gi en netto innsparing i forhold til dagens drift og bruke av dagens bygningsmasse til økt behov for nye barnehageplasser. Kapitalkostnadene til ny barnhage og skole er innarbeidet i økonomiplanen. Målet for budsjettarbeidet har i hovedsak vært å vedreføre videreføres dagens driftsnivå. et for 2013 gir rom for å konsolidere driftsnivået, men det har vært nødvendig å foreta innsparingstiltak. Virksomhetene ble bedt om å komme med forslag til innsparingstiltak tilsvarende 5% av brutto driftsutgifter i budsjettet for Rådmannen har innarbeidet innsparingstiltak tilsvarende kr 8,708 mill. Rådmannen ønsker å videreføre fokus på økonomistyring i 2013 med de rapporteringsordningene som ble etablert de senere årene. Kommunens satsing på anleggene på Mjølhusmoen har medført økte driftskostnader. Erfaringstall etter halvannet års drift er av stor betydning for å kunne utarbeide et mer presist driftsbudsjett. Administrasjonen har endret enkelte av prinsippene eller forutsetninger for budsjettet. Momskompensasjon på investeringer overføres fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett for å redusere gjeldsgraden på investeringer. Etter budsjett- og regnskapsforskriftene er kommunen pliktig til å overføre minimum 80% av momskompensasjonen i 2013, fra 2014 skal all momskompensasjon på investeringer inntektsføres i investeringsbudsjettet. Rådmannen har lagt til grunn forskriftenes minimumskrav med 80% i Det budsjetteres med faktisk rente på kommunens innlån og ikke med 5% rente som de siste årene. Gjennomsnittlig rente i 2013 er 2,85% - renten økes med 0,5% hvert år i økonomiplanperioden. Avsetning til pensjonspremiefond avvikles fra og med Minimumsavdrag på lån. Kommunen har de siste årene betalt nærmere 3 mill mer i årlige avdrag enn det kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag fastsetter. Det forutsettes at avdragstiden på nye lån fastsettes til 45 år for å nærme seg lovens minimumskrav. Det er lagt til grunn de satser som forutsatt i statsbudsjettet.. En deflator på 2,8%, prisvekst på 1,85% og en lønnsvekst på 4%. Virksomhetenes lønnsbudsjett er ikke justert for 2013, men det er foreslått en tilleggsbevilgning på kr 6,5 mill til lønnsoppgjøret i 2013 samt korreksjoner ved åpenbare feilbudsjetteringer Brutto investeringsutgifter i 2013 er kr 67,698 milll, herav kr 10 mill til startlån til videre utlån. Kapitalkostnadene er innarbeidet i økonomiplanen et for 2013 viser brutto driftsinntekter på kr 372 mill mot kr 339 mill i Brutto driftsutgifter viser kr 359 mill mot kr 310 mill i Netto driftsresultat viser kr 14,317 mill mot kr 13,466 mill i Netto driftsresultat er saldert ved: Overføring til investeringsbudsj. med kr 9,246 mill Avsetning til bundne fond med kr 0,612 mill Avsetning til disposisjonsfond med kr 5,546 mill Bruk av bundet driftsfond med kr 1,088 mill 3

4 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett Med driftsbudsjett menes oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets bevilgninger som er dekket inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Med investeringsbudsjett menes oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret har vedtatt skal dekkes inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. forskriften gir hjemmel for å fremstille budsjettet på et overordnet nivå. Den videre fordeling på detaljnivå er ikke en del av årsbudsjettet og skal ikke fremstilles i årsbudsjettdokumentene. Forskriftene gir anledning til utstrakt grad av målstyring og rammebudsjettering. et er i de senere år blitt presentert på tjenestenivå, men vedtatt av kommunestyret som ramme på ansvar eller virksomhetsnivå. Rammetilskudd og skatt Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og alderssammensetning er avgjørende for kommunens frie inntekter som er rammetilskudd og skatt. Kommunen har så langt i 2012 hatt en økning i folketallet, fra til innbyggere pr I tillegg til alderssammensetning er det avgjørende at folketallet minst har samme utvikling som landsgjennomsnittet. Det er folketallet pr (5.366) som er grunnlag for beregning av rammetilskudd og skatt for Befolkningsutviklingen de senere år Dato Befolkning Prognoser fra SSB viser en vekst i folketall fram mot Dersom en legger denne prognose til grunn, må dette få betydning for tjenester og rammer for virksomhetene. Kommunen har passert 5000 innbyggere og dersom prognosen legges til grunn vil folketallet passere 6000 rundt år 2019/2020. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid, basert på forventning om middels nasjonal befolkningsvekst år år år år eller eldre Totalt

5 Skatteinntekter/rammetilskudd Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås i forslaget til statsbudsjett til 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på kommunene og 0,8 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Prognosen for frie inntekter for Froland er 260,4 mill. Dette gir en vekst i frie inntekter på 9,8% i forhold til 2012 hvor samlede inntekter på skatt og rammetilskudd er anslått til kr 237,124 mill. Med løpende inntektsutjevning er det summen av rammetilskudd og skatt som danner grunnlag for vurdering av kommunens frie inntekter. Momskompensasjon Refusjon av moms er budsjettert med kr 19,273 mill, herav kr 11,246 mill. på investeringsprosjekt. Momskompensasjon vedr investeringsprosjekt er foreslått overført til investeringsbudsjettet. Momskompensasjon i driftbudsjettet foreslås da nedjustert med kr 0,5 mill i forhold til revidert budsjett ering av momskompensasjon baserer seg på erfaringstall fra tidligere år samt at det er lagt inn økte driftsutgifter i neste års budsjett. Renter og avdrag Pr vil lånegjelden være på ca kr 430 mill - inklusive etableringslån/startlån. Netto lånegjeld (fratrukket etableringslån) vil være ca kr 363 mill som er kr pr innbygger. Økningen i lånegjeld skyldes i hovedsak utsatt låneopptak for 2011 og budsjetterte investeringer i Det vil, i samsvar med økonomiplanen, bli tatt opp startlån på kr 10 mill for Rentene på startlån budsjetteres i driftsbudsjettet, mens avdragene budsjetteres i investeringsbudsjettet. Styringsrenten i Norges Bank er for tiden 1,5% og gjennomsnittlig rente på kommunens lån ligger på noe over 2%. Det foreslås en avsetning til et disposisjonsfond (fond renteregulering) på 1 mill. Formålet er å bygge opp en buffer for å møte økt rente i fremtiden. Norges Bank styringsrente Endringsdato Rentesats , , ,5 Det forutsettes at momskompensasjonen på investeringer skal være en del av finansieringen av disse prosjekt og ikke en saldering av driftsbudsjettet. -teknisk løses dette ved at momskompensasjon oppføres som en inntekt i driftsbudsjettet med en overføring fra drifts- til investeringsbudsjett. Fra 2010 ble det en endring i hvordan kommunene og fylkeskommunene kunne disponere momsrefusjon fra investeringer. Fra og med 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. For at kommunen og fylkeskommunene lettere skulle kunne tilpasse seg de nye bestemmelsene, ble det fastsatt en overgangsordning for perioden 2010 til I 2013 innebærer overgangsbestemmelsene at minimum 80 % av momskompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet i Dette er implementert i forslaget til budsjett. 5

6 Lønn og pensjon Agder Energi Lønnsutgift i budsjett 2013 er fremskrevet uten korrigering for lønnsvekst. Lønnsveksten og tariffoppgjør for 2013 er avsatt på egen konto med 6,5 mill. Pensjonsutgiftene er budsjettert med 11,31% til Statens pensjonskasse. For KLP gjelder følgende satser: 16% til fellesordningen, 18,7% til sykepleierordningen og 43% for tillitsvalgte (ordfører). Det må bemerkes at administrasjonen har henvendt seg til KLP når det gjelder selve beregningsgrunnlaget. Henvendelsen ligger for tiden i KLP s aktuaravdelingen. Det er grunn til å tro at tilskuddsatsene vil bli korrigert. Arbeidsgiveravgift er budsjettert med 14,1% Inntektsføringen baserer seg på kr 650 mill i utbetaling som tilsvarer grunnlaget for utbetaling i Eierkommunene har vedtatt at utbytte for 2012 og 2013 skal være minimum kr 500 mill hvert år. I tillegg skal det utbetales 60% av overskytende utbytte, dette beløp er derfor usikkert. Grunnlaget på kr 650 mill anses å være et forsiktig anslag som brukes i hele økonomiplanperioden. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er budsjettert med kr 11,538 mill. Dette tilsvarer en økning på 0,245 mill tilsvarende fakturert for Eiendomsskatten oppkreves i Froland kommune bare på verker og bruk. I tillegg kunne tidligere de kommuner som hadde såkalt bymessige strøk også kreve opp eiendomsskatt for slike strøk. Dette har ikke vært tilfelle for Froland kommune. Nye regler gir nå alle kommunene rett til å kreve opp eiendomsskatt i hele kommunen. I framlegget av statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å endre reglene for utskrivning av eiendomsskatt slik at kommunene gis bedre muligheter til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten. Tidligere regler var til hinder for kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på for eksempel kjøpesentre, kontorbygg, men ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen Det er i dette budsjett ikke forutsatt innført eiendomsskatt utover verker og bruk. Eiendomsskatt utskrives med for tiden 7 promille av takstverdien hvilket er lovens maksimum. 6

7 Forskriftsrapporter skjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0-20 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 7

8 skjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på RAMME Tall i 1000 kroner Opprinnelig budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2012 Netto driftsutgifter pr Rammeområder Rådmannen Mykland i utvikling 0 0 OST Kalkulatoriske kostnader Finansiering Arbeidsgiveravgift/pensjon 0 0 Blakstadheia oppvekstsenter Mykland oppvekstsenter Froland skole Froland barnehage VBH Omsorg Teknisk Kultur Netto for Rammeområder

9 Vedlegg 2 skjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 0 0 Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert 0 0 9

10 BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringsbudsjettet fordelt på RAMME Alle tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på RAMME Rådmannen Mykland i utvikling - - OST - - Finansiering Blakstadheia oppvekstsenter - - Mykland oppvekstsenter - - Froland skole - - Froland barnehage VBH Omsorg - - Teknisk Kultur Sum fordelt

11 vedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

12 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0-20 Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven 0 0 Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven 0 0 Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

13 vedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Oppr. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 Statlige overføringer 0 0 Andre overføringer 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter 0 0 Sosiale utgifter 0 0 Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 0 0 Overføringer Renteutgifter og omkostninger 0 0 Fordelte utgifter 0 0 Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler 0 0 Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 Avsatt til bundne fond 0 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0 Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven 0 0 Sum finansiering Udekket / Udisponert

14 Økonomiplan Økonomiplanen har budsjett 2013 som basisår og budsjettene de neste år er i 2013-nivå. Investeringer Samlede investeringer i økonomiplanperioden er kr 228,539 mill. Startlån i Husbanken videreføres med kr 10 mill hvert år i økonomiplanperioden. Kommunen har hatt minimale tap på ordningen, men økt låneopptak til videre utlån medfører økt eksponering for fremtidige tap. Investeringer i vann og avløpsprosjekter er selvfinansierende da investeringene er med i grunnlaget for beregning av gebyrene for kommunale avgifter. I økonomiplanperioden er det foreslått kr 24 mill til vann og avløp. Ny barnehage på Bliksåsen budsjetteres i 2013 til kr 19,5 mill og ny skole budsjetteres i 2014 og 2015 med til sammen kr 35 mill. Før igangsetting forutsettes det politisk behandling selv om prosjektet er budsjettert eller oppført i økonomiplan. 14

15 Investeringer Brøyteskjær og strøbøsse Kantslåmaskin Traktorgraver Liten lastebil Bruer oppgradering Ombygging verksted Energieffektivisering bygg Investering i bygg Bil, vaktmestertjenesten Investering i vei, trafikk Utskifting gamle ledninger Trinn 2 prosjektering renseprosess Ombygging renseanlegget, endret prosess Ombygging vannverket Utbygging hovedanlegg Songe-NRA/BVV Utskifting av utstyr og ombygginger Bygningsmessige tiltak renseanlegget Mykland renseanlegg Osevollen avløpspumpestasjon Nye pumper BHVP Høydebasseng/trykkforst. Blakstadh Kartlegging spredte utslipp Kommuneplan Områdeplan Frolands Verk Trafikksikkerhet - Osedalen Skilting og adressering Ny skole sentrum, forprosjekt og prosjektering Ny skole sentrum, gjennomføring VBH - Flyktningeleiligheter forprosjekt VBH - unge funksj h - bygg, forprosjekt, VBH - ombygging Helse- og sosialsenteret VBH - Nidelvv 25 endring/utvidelse Forprosjekt Asfaltering av kommunale grusveier Bliksåsen, kommunal andel av adkomstvei Langåsen, detaljplan Barnehage Bliksåsen Sikring og energieff. kommunehuset Gang og sykkelveier Rundkjøring Osedalen, kommunal andel Rundkjøring Blakstadheia, detaljplan Rundkjøring Blakstadheia, kommunal andel Utredning tomta v kommunehuset/administrasjonsbygg Utredning og planlegging, kommunalt eide arealer Plan for videre bruk/ombygging av sykehjemmet Oppgradering av bad sykehjemmet Diverse investeringer IKT-investeringer Egenkapitalinnskudd KLP Avdrag Husbanken startlån Utlån startlån Momskompensasjon Sum Finansiering Bruk lån Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av lån Sum

16 Drift Rammetilskudd og skatt er oppført etter prognoser utarbeidet av KS med endringer som følge av forventet befolkningsutvikling. Det er lagt inn realvekst med 1% i skatt og rammetilskudd. I forslag til økonomiplan er renter og avdrag oppført med beløp etter nedbetalingsplaner. Det er lagt til grunn faktisk rente, for 2013 stipulert til 2,85% og med en økning på 0,5 hvert år i økonomiplanperioden. et for 2013 og økonomiplanen for er lagt fram i balanse. et er saldert ved en avsetning på kr 4,059 mill til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er 3,84% av brutto driftsinntekter. Økonomiplanen er fremskrevet med 2012 som basisår. I hovedsak videreføres dagens drift. Det er i økonomiplanen lagt inn forutsetninger om økte driftskostnader som følge av fortsatt befolkningsvekst. I budsjett 2013 er det avsatt kr 4 mill som en tilleggsbevilgning. Denne avsetningen økes med 1 mill i året for resten av økonomiplanen. Økonomiplanen er saldert hvert år med en avsetning til disposisjonsfond. År Saldering (i mill.) , , , ,536 Økonomiplan Ansvar

17 Virksomhetene Rådmannen Virksomhetsleder: Willy Hægeland Froland kommune er organisert i flat struktur og har 8 virksomheter og en sentraladministrasjon. Tanken bak en flat organisasjon er at oppgaveløsning og tjenester er plassert nærmest mulig brukerne. Sentraladministrasjonen i Froland kommune består av rådmannskontoret og administrasjonsenheten. Vi ivaretar både innbyggerne og kommunens ansatte på det overordnede nivå og skal legge til rette for at kommunen yter de beste tjenester til publikum og brukere ved å initiere til kontinuerlige utviklingstiltak. Rådmannen er leder av den samlede kommunale administrasjon og har et overordnet administrativt ansvar for hele den kommunale virksomhet. Som ledd i dette er rådmannen delegert personalansvaret for kommunens ansatte. Det er rådmannens ansvar å sørge for at saker som forelegges politiske utvalg er forsvarlig og tilstrekkelig forberedt i administrasjonen. Rådmannen legger frem selvstendige forslag til vedtak i saker. Når endelig vedtak er fattet er det rådmannens ansvar å besørge disse gjennomført. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver: Overordnet tjenesteutvikling med brukeren i sentrum Kommuneplanlegging, rådgiving og støtte til virksomhetene, sektorovergripende oppgaver, samordning og helhetlig ledelse av kommunen, herunder administrative fellessystemer og rutiner Politisk sekretariat Økonomiplanlegging, budsjett, regnskap, skatt, innfordring, lønn og innkjøp IKT- strategisk planlegging og utvikling Resultatrapportering til politisk nivå Samfunnssikkerhet og beredskap Internkontroll, helse- miljø og sikkerhet, informasjonssikkerhet Kommunal informasjon Personaladministrasjon ramme Politiske råd og utvalg Valg Politiske partier Revisjon og kontrollutvalg Rådmannens kontor Felles administrative oppgaver Tillitsvalgt Administrasjonsenheten Arbeidsmiljøutvalget Prosjektarbeid Rådmannen

18 601 Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) Virksomhetsleder: Willy Hægeland ramme Drift av adm.lokaler, helsehus Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilleggsbevilgninger sentraladm Pensjonstilskudd Flyktninger Salg og skjenkebevilling Drift av omsorgs- og eldreboliger Drift av Nidelvvn Furuvn Kommunale utleieboliger Flyktningeboliger Konsesjonsavgifter Frolandia Nidarhall Flerbrukshus Blakstadheia Mykland ungdomshus Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Momskompensasjon Investeringskompensasjon Husbanken Resurskrevende brukere Renter og gebyrer Avdrag på lån Utbytte AAK Fond Forsinkelsesrenter og bankgebyrer Overføring til investeringsregnskapet Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv)

19 699 - Overføringer, støtte og tilskudd (OST) Virksomhetsleder: Willy Hægeland ramme Overformynderiet Eldrerådet KappAbel Funksjonshemmedes råd Grunnskoleundervisning SFO Skyss av skolebarn Legetjenesten Fysioterapitjenester Medfinansiering somatiske tjenester Mølla verksted Proflex Kafe Munken - VTA-plasser Avigo Kommunale utleieboliger Næringsrådgivning Brannvesen Andre kulturaktiviteter Tilskudd fellesrådet Tilskudd frimenigheter Overføringer, støtte og tilskudd (OST)

20 740 - Blakstadheia oppvekstsenter Virksomhetsleder/rektor: Bodil Hiis Årsverk Skolen 8,64 8,64 8,64 Sfo 3,6 3,21 3,21 Skolen har skoleåret 12/13 66 elever, og vil høsten 2013 starte opp med 77 elever, da 4.trinn med 16 elever går ut og 1.trinn med 27 elever starter opp. Blakstadheia oppvekstsenter ble opprettet i 1992 og består av skole med 1.-4.trinn og barnehage. Barnehagen og skolen er samlokalisert med felles personalavdeling og fellesarealer til pedagogiske formål. Gjennom 20 år har vi arbeidet for å bli et hus og opplever at både barn og ansatte profiterer på dette. Gode tradisjoner som felles morgensamling, felles juleverksted og julegrøt, skolebarna leser for barnehagebarna i bokuka og felles aktivitetsdager er verdifulle tiltak. Barnehagen ble administrativt omorganisert i 2009 og ble høsten 2012 utvidet med to nye avdelinger. Fra 2013 vil rektors administrasjonsressurs endres som følge av omorganisering. Det arbeides med saken. Det er ønskelig og nødvendig å samarbeide så lenge vi er under samme tak, og vi opplever at vi har klart å bli et oppvekstsenter hvor de små barna lærer av de store, og de store lærer å ta hensyn til de små, og hvor personalet har glede og nytte av å samarbeide. Vi ønsker å være et oppvekstsenter selv om økonomien er knyttet til to virksomheter. Våre verdier: trygghet omsorg respekt og nærhet, er forankret i vår felles visjon- Vekst og glede. I vekstkommunen Froland håper vi både verdier, pedagogisk retning og økonomi vurderes når nye strukturer utformes. ramme Grunnskoleundervisning SFO Skyss av skolebarn Blakstadheia oppvekstsenter