Regnbuedager Side 15 Kommunikasjon og samarbeid Side Årshjul 2014 Side 18 Årshjul 2015 Side 19

Transkript

1 TOÅRSPLAN FOR TUNVEIEN BARNEHAGE «Småforskerne i Ås kan, vil og våger» 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Presentasjon av barnehagen Side 3 Kontaktinformasjon Barnehagens samfunnsmandat Side 4 Pedagogisk plattform Side 5 Pedagogisk innhold og metode Side 6 Fysisk miljø Side 7 Danning Side 8 Flerkulturelt felleskap Side 9 Felles fokus og våre mål Side 10 - Antall, rom og form Side 11 - Språk Side 12 - Lek Side 13 - Forebygge mobbing Side 14 Regnbuedager Side 15 Kommunikasjon og samarbeid Side Årshjul 2014 Side 18 Årshjul 2015 Side 19 Godkjent av Samarbeidsutvalget

3 PRESENTASJON Tunveien barnehage åpnet dørene desember 2008, og er en av Ås sine 7 kommunale barnehager. Barnehagen ligger sentralt til i Ås på samme tun som Moer sykehjem. Barnehagen består av tre bygg, administrasjon, småbarnshus og storbarnshus. I midten av tunet er det flotte lekeapparater. Det er i utgangspunktet 100 hele plasser i Tunveien barnehage, fordelt på barn under og over 3 år. Antallet barn kan variere da det er mulig å søke om halve plasser. Småbarnshuset har tre avdelinger for barn under 3 år Tommeliten, Teskjekjerringa, og Veslefrikk har plass til 15 barn på hver avdeling, sammen med 4 voksne. På storbarnshuset har vi to avdelinger for barn over 3 år Askeladden og Tyrihans er det plass til 26 barn på hver avdeling, sammen med 4 voksne. Administrasjonsbygget Soria Moria: Her er det kontor til styrer og sekretær, samt pauserom og møterom. Grunnbemanningen i barnehagen er 10 assistent stillinger, 10 pedagogiske ledere, 1 kjøkken assistent, sekretær og styrer. I tillegg er det i perioder ansatte på ekstramidler, lærlinger og vikarer. Det kan også være flere ansatte i grunnbemanningen da noen jobber redusert. Åpningstider Alle ukedager fra til Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Sommerferie stengt er i uke 28, 29 og 30. 3

4 KONTAKTINFORMASJON Tunveien 13/ Ås HOVEDNUMMER STYRER Lene Simonsen SEKRETÆR Elisabeth Stubberud TOMMELITEN TESKEJKJERRINGA VESLEFRIKK ASKELADDEN TYRIHANS Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings - og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Lov om barnehager 1) Våre styringsdokumenter 1. Lov om barnehager (2005) 2. Rammeplan for barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. (august 2011) 3. Kvalitetsdokument, barnehage og skoler i Ås Kommune. (november 2011) 4. Pedagogisk plattform. (felles for kommunale barnehager, se neste side) 5. Årsplan, som bygger på de overnevnte planer. 6. Månedsplaner / Refleksjonsprotokoller fra hver avdeling. Felles pedagogisk plattform for barnehagene i Ås kommune De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i byen Reggio Emilia i Nord Italia. Den pedagogiske tenkningen kjennetegner blant annet at en ser på barnet som et menneske med mange ressurser og mye kompetanse fra fødselen av. 4

5 Småforskerne i Ås kan, vil og våger «..et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini» Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelse og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. Gleden ved å leve Kraften til å vokse Kan, vil og våger Trangen til å leke Motet til å skape Evnen til å lære 5

6 PEDAGOGISK INNHOLD OG METODE Fagområdene: Hvert av de syv fagområdene dekker et vidt læringsområde med muligheter for opplevelse og erfaring, for innhenting av kunnskap, læring av ferdighet og utvikling av holdninger for barn i førskolealder. Barnehagen arbeider tverrfaglig, derfor opptrer de syv fagområdene aldri isolert. Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet. Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Prosjektarbeid Vi undrer oss sammen med barna og de får mulighet til å reflektere, utforske og finne egne løsninger og svar. Vi legger frem ulike spor som kan være med på å utvikle prosessen videre. Pedagogisk dokumentasjon og refleksjon: Vi samler tegninger eller barnas produkter, tar bilder og skriver ned dialoger og hva barna sier eller gjør for å dokumentere underveis i prosjektet. Dette skaper grunnlag for refleksjon og diskusjon både mellom barna og oss voksne på refleksjonsmøtene våre. Dokumentasjonen kan finne sted på dagen i dag tavlen, evalueringer i månedsplanene, referat fra foreldremøter, bilder på avdelingen og fredagsbrev på hjemmesiden. Vurdering Rammeplanen sier at barnehagen skal vurdere sin virksomhet. Resultat av vurderingen skal legges til grunn ved videre planlegging, og være med på å fremme utvikling og kvalitet. Vi observerer og drøfter vår praksis på personalmøter, plandager, refleksjonstid med barn og under individuelle samtaler. 6

7 Fysisk miljø Alle de kommunale barnehagene i Ås kommune er inspirert av Reggio Emilia filosofien, og det fysiske miljøet i en barnehage blir omtalt som den 3.pedagogen. Meningen er at de ulike plasseringene i rommet skal kunne bidra til et innbydende læringsmiljø. Ofte i Reggio Emilia inspirerte barnehager er barnegruppene sortert etter alder. På denne måten er det enklere å tilrettelegge for et godt fysisk miljø også, ved at man tar høyde for barnas alder og forutsetninger. Det fysiske miljøet i Reggio Emilia inspirerte barnehager har et stort fokus på ulike læringsarenaer. Det skal vises tydelig på de ulike plassene hva som skal skje der, og hva som er tanken bak. En ting er å ha materialer og utstyr i barnas høyde, slik at de til en hver tid har dette tilgjengelig. Barna utvikler seg i høyt tempo, på lik linje som deres interesser. Det er derfor vår oppgave å tilpasse det fysiske miljøet, både ute og inne, etter hva som fenger barna. Det er også viktig at vi utfordrer dem, når vi ser at de mestrer noe over tid. Miljøet kan forandres på flere ganger i løpet av barnehageåret. Det vil også forandre seg da barna flytter avdelinger, og da vil de møte samme type arenaer men da i tråd med deres alder og utvikling. Målet er å se en progresjon. 7

8 «I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre Danning forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.» I tråd med omsorg, lek og læring er også danning en viktig arena i barnehagen. Sammen med andre barn og voksne vil den daglige kommunikasjonen og samhandlingen føre til at det lille barnet etter hvert utvikler et syn på seg selv og andre rundt det. Anerkjennelse og respekt spiller store sentrale roller i danning. Ved at barna ser et godt samhold blant de voksne i barnehagen påvirker barnas inntrykk av hvordan vi bør være mot hverandre. Barna legger også merke til et godt samarbeid mellom foreldrene og de voksne i barnehagen. Ved at disse partene har en god tone, vil det øke barnas trygghet. Vi fokuserer derfor på å gjøre alt for å ønske barna og foreldrene velkommen i gangen om morgenen. Vi møter blikket deres, sier «Hei» til både dem og barnet, og også «Hadet» når det går hjem på ettermiddagen. Vi starter også tidlig med å ha fokus på kommunikasjon rundt matbordet. Vi øver på å si «takk» og «vær så god» samtidig som vi sender mat eller fruktfat videre til sidemannen. Foreldrene har også en viktig rolle med å tenke etter hvordan de snakker om barnehagen til andre eller hjemme. Derfor oppfordrer vi foreldrene til å snakke positivt om barnehagen foran barna deres, slik at de kommer i barnehagen med positive holdninger. 8

9 ...En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at blir forstått og får Flerkulturelt felleskap mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.» I Tunveien barnehage har vi i alle år vært så heldige å få vært beriket med mange ulike nasjonaliteter, det være seg både i barnegruppa og blant personalet vårt. Dette har vi valgt å fremme på mange ulike måter, blant annet hos de eldste barna, med prosjektarbeid om «hjemlandet mitt», og også på FN dagen, hvor de ulike nasjonalitetene bidrar med en matrett fra sitt land, hvor vi blant annet selger smaksprøver og inntektene går til fadderbarnet vårt i Zimbawe. Tunveien barnehage har fokus på rammeplanens fagområde; Kommunikasjon, språk og tekst og dette fokuserer vi på allerede fra barna begynner i barnehagen, noen som 1- åringer. Vi bruker språket aktivt, det være seg både verbalt og kroppslig. Vi har stort fokus på at barna skal få mulighet til å uttrykke seg på sin måte, og det krever at vi som voksne er tilstede for å støtte oppunder dette. Barn med annet morsmål enn norsk eller norsk som andrespråk, trenger til tider mer tid og rom rundt språkstimulering og derfor er det ønskelig at vi deler barna inn i mindre grupper. Barn lærer mest av andre barn så derfor har vi aldri rene grupper med kun minoritetsspråklige, men har derfor alltid med sterke språkmodeller som barna kan lære masse av. Vi bruker bilder, bøker, sanger, rim og regler mye i hverdagen, og har stort fokus på dette i lek. Vi mener at barna lærer mest i lek og i samspill med andre barn. Om barnet og foreldrene er helt nye i Norge og har svært få norske ord, er vi opptatt av å lære enkelte grunnleggende ord fra deres språk som kan være vesentlige for å kommunisere rundt barnets hverdag i barnehagen. Vi har også brukt bilder og konkreter for å gjøre kommunikasjonen så forståelig som mulig. I året som kommer skal vi også vektlegge og oversette diverse skriv som foreldrene får når barna starer i barnehagen. Dette mener vi er viktig for å oppnå trygghet for både barna og foreldrene 9

10 FELLES FOKUS OG VÅRE MÅL Barnehagens hovedmål Vi som jobber i Tunveien barnehage har laget et felles mål for hele barnehagen samt fire fokusområder som vi velger å vektlegge. HOVEDMÅL: Alle barna i Tunveien barnehage skal styrke sitt selvbilde og få oppleve trygghet gjennom gode relasjoner og positive opplevelser. Antall, rom og form Vi skal skape interesse og barna skal oppleve glede innenfor fagområdet antall, rom og form Språk Barnehagen skal bidra til å gi barna et rikt språk, samt gode evner til å utrykke seg.. Lek Barna i Tunveien barnehage skal få tid og erfaringer ved å mestre samspill med andre i lek. Forebygge mobbing Alla barna i Tunveien barnehage skal oppleve vennskap og tilhørighet 10

11 «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom Antall, rom og form Vi skal skape interesse og barna skal oppleve glede innenfor fagområdet antall, rom og form og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barna egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver For at barna skal få en god matematisk kompetanse, og seinere ha et godt forhold til matematikk på skolen, er det viktig at denne forståelsen dannes i tidlig alder. I barnehagen kan vi bidra til at denne interessen oppstår og vedvares. Hos de yngste barna finnes det mange grunnleggende aktiviteter å starte opp med. For eksempel å telle barna som sitter i samlingsstunden eller hvor mange biter det er igjen på tallerken. I barnas lek ser vi at de tidlig starter opp med konstruksjon, sortering og sammenligning. Vår oppgave er å gi barna muligheter til å bli kjent med tall og former gjennom lek og aktiviteter. Vi vil også at barna skal få erfaringer med å lokalisere og orientere seg selv eller ting i omgivelsene. Gjennom dette arbeidet skal vi bidra til at barna får gode og anvendbare matematiske begreper, samt støtte og legge til rette for barnas engasjement og nysgjerrighet. 11

12 Språk Barnehagen skal bidra til å gi barna et rikt språk, samt gode evner til å utrykke seg. «Samvær, samtaler og deling av rike opplevelser er den viktigste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering.» Temaheftet og språkmiljø og språkstimulering i barnehagen Vi i Tunveien barnehage er opptatt av at barna skal utvikle et godt språk og en god språkforståelse. Språket skal hele tiden være i progresjon utfra barnets ståsted, både verbalt og nonverbalt. Vi hjelper barna å sette ord på opplevelser, følelser og de hverdagslige gjøremålene. Språket er viktig for barns deltakelse i leken, samtidig som leken bidrar til å utvikle barnas språk. De voksne i barnehagen skal være gode språklige forbilder. Vi skal være forbilder for hvordan man anvender språket i sosiale settinger for eksempel ved at vi hilser, takker og gir komplementer. Der voksne er flinke til selv og aktivt forteller, vil barna bli inspirert til å gjøre det samme. Vår oppgave er å legge til rett for et godt språkmiljø. I det fysiske miljøet skal barna få tilgang til ulike materialer og utstyr til rollelek, konstruksjonslek og skapende aktiviteter. Vi skal tilby en variasjon av bøker som bildebøker, eventyr og faktabøker. Høytlesning fra bøker, fortellingsstunder med konkreter og dramatisering av eventyr er med på å gi barna et større og mer variert ordforråd og bedre språkforståelse. Å koble ord til handlinger, bilder eller konkreter er viktig for barnets forståelse av ordets innhold. Sang, rim, regler er ofte en fengende måte og jobb med språk på. Gjennom dokumentasjon kan vi bygge opp samtaler fra barnas erfaringer og interesser. Barna skal også få møte det skriftlige språket i sin hverdag. 12

13 Lek Barna i Tunveien barnehage skal få tid og erfaringer ved å mestre samspill med andre i lek. «Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et felleskap legges grunnlag for barns vennskap for hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for læring og sosial kompetanse.» Leken er barnas arena, og har en fremtredende plass i barnets liv. Leken er svært viktig for barnets totale utvikling, både intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt. Leken forekommer i flere former avhengig av alder, utvikling og interesse hos barnet. Gjennom leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse, de lærer sosiale regler og de lærer å kjenne seg selv i forhold til andre. Lek hjelper barnet med å gjøre seg kjent med fortiden, forstå nåtiden, og forberede seg på fremtiden. Lek bidrar til fantasifull tenking, utvikling av språk, kreativitet og sosiale ferdigheter. Gjennom leken lærer barn seg å laget sin egen forestillingsverden, der de tar andres perspektiver på de forskjellige sakene som kan oppstå. Forskning viser at spesielt rollelek er en viktig faktor med hensyn til språkstimulering og leseforberedende aktiviteter. Barnehagen må legge til rette for dette med både tid og rom, samt tiden det tar for det enkelte barn og lære seg de forskjellige lekekodene, og vi voksne må inn i leken der barn ikke mestrer dette. 13

14 «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, Forebygge mobbing Alla barna i Tunveien barnehage skal oppleve vennskap og tilhørighet og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver I Tunveien barnehage fokuserer vi mye på gode relasjoner og samspill. Gode samspill gjør barn trygge og gir både mestringsfølelse, samt at barna føler seg som en del av felleskapet. Vi skal bidra til at barna i utvikler forståelse og respekt for at alle er forskjellige og dette er grunnlaget i vårt arbeid med å forebygge mobbing. I Tunveien barnehage er vi gode på å fremme positive handlinger som motvirker mobbing, samt skaper egenverd for det enkelte barn. Det er viktig å skille mellom konflikter og enkelttilfeller kontra utestenging. I barnehagen er forebygging den beste måten å bekjempe mobbing på. Vi velger å sette fokus på den atferden vi ønsker mer av og ikke fokusere på hva vi ikke ønsker. Vi har et ønske om at dere som foreldre bidrar i vårt arbeid med dette, da det er en prosess som må foregå parallelt. På alle avdelingene våre har vi et stort hjerte, som barna har vært med på å lage. Inne i dette hjertet fyller vi bilder av gode samspill, det være seg blant barna, mellom barn og vokse og også oss voksne imellom. 14

15 REGNBUEDAGER Målet: Etablere gode relasjoner på tvers av avdelingene/husene i Tunveien barnehage. Hver onsdag formiddag blir personalet og barna blandet i ulike grupper på tvers av avdelinger. Der møter de nye voksne på hver aktivitet, men alltid en fra sin egen avdeling. Her utvikler barna bedre kjennskap til hverandre, på grunnlag av at barnehagen består av 2 hus. Det er viktig at vi som personalet er engasjerte for avdelingene og arbeidsplassen vår, og sammen arbeider for at barnehagen skal bli et godt sted for store og små å være. God relasjoner står sentralt. I oppstartsmåneden, skolens ferier, under høytider og i desember tar vi pause fra regnbuegruppene. Vi har fire forskjellige grupper som barna rullerer på etter 4-6 ganger. Formingsgruppe: Hovedmål: Barna skal få mulighet til å utforske ulike typer materiell og farger. Utelivsgruppe: Hovedmål: Barna skal få mulighet til å utfordre motorikk og sanser, samt utvikle glede og respekt for naturen. Musikkgruppe: Hovedmål: Barna skal få kjennskap til ulike typer instrumenter, musikksjanger, dans og drama. Språkgruppe: Hovedmål: Barna skal erfare ulike måter med formidling av tekst, samt ulike uttrykksmåter. 15

16 KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID Foreldresamarbeid For at barna skal ha de beste forutsetninger for en god utvikling og barnehage hverdag er det viktig for oss å ha en god dialog med foreldrene. Den daglige dialogen ved levering og henting er veldig viktig. For å etablere et godt samarbeid med hjemmet tilbyr vi blant annet: Besøksdag for nye barn i juni. Foreldremøte for nye foreldre Oppstarts samtaler. 2 foreldremøter pr. barnehageår. 2 utviklingssamtaler/ foreldresamtaler pr. barnehageår. Sosiale tilstelninger som høstsuppe, foreldregløgg, lucia feiring, dugnad, påskefrokost og sommerfest. Barnas permer. Overgang - barnehage til skole For de barna som har et år igjen før skolestart har vi førskoleklubb en gang i uken. Da har vi aktiviteter som barna vil kjenne igjen når de kommer på skolen, og de vil derfor være godt forberedt til å takle dette. Ås kommune har utarbeidet en plan for overgang barnehage-skole, denne går vi gjennom sammen med foreldrene som har barn som skal begynne på skolen påfølgende år. Dette gjøres på foreldresamtalen. Vi overleverer ingen informasjon uten foreldrenes samtykke. 16

17 Pedagogisk-psykologiske senter Pedagogisk leder og styrer har nært samarbeid med spesialpedagog i PPS. Der får vi veiledning, råd og hjelp til personalgruppa eller barnegruppen. Helsestasjonen Vi har mulighet til å kontakte helsestasjonen hvis det er noe i barnehagen vi trenger veiledning på. Det er ofte vi bruker de til veiledning i arbeid med barnegruppene vedr. kosthold, helse, kropp, hygiene osv. Foreldre kan også kontakte helsestasjonen direkte uten å gå gjennom oss. Barnevernstjenesten Vi som jobber i barnehagen har en sentral posisjon når det kommer til observasjon av barns omsorgs og livssituasjon. Alle ansatte har opplysningsplikt til barnevernet hvis det er grunn til å tro at det foreligger former for omsorgsplikt. ( Rammeplanen, kap. 5.2) Foreldre får informasjon hvis dette blir aktuelt. Barneteamet Vi har også et tett samarbeid med barneteamet i kommunen. De kommer til barnehagen èn gang i måneden og gir mulighet til veiledningstimer til foreldrene. I barneteamet sitter det representanter fra PPS, barnevernet, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste for voksne. Informasjon blir gitt fra avdelingene. 17

18 ÅRSHJUL TUNVEIEN BARNEHAGE 2014 MÅNED AKTIVITET BARNEHAGEN STENGT JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST Karneval Skolens vinterferie uke 8 Skidag Foreldremøte Påskefrokost små Påskefrokost store mai markering Sommerfest for barna Oppstart nye barn Stengt 1.januar Plandag fredag 21.mars Barnehagene stenger kl onsdag 16.april holder stengt t.o.m mandag 21.april Fridager: Torsdag 1.mai Torsdag 29.mai Plandag 30.mai Fridager: Mandag 09.juni Uke 28, 29, 30 Sommerferie Plandag: Torsdag 14.august Fredag 15.august SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Foreldremøte Høstsuppe/internasjonal dag 24.okt Foreldesamtaler SU møte Foreldresamtaler Forledregløgg Lucia Nissefest SU møte Plandag: Fredag 31.oktober Plandag: Fredag 1.november Juleferie desember og 31.desember 18

19 ÅRSHJUL TUNVEIEN BARNEHAGE 2015 MÅNED AKTIVITET BARNEHAGEN STENGT JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST Karneval Skolens vinterferie uke 8 Skidag Påskefrokost 16.mai markering Sommerfest Oppstart nye barn 1.august Stengt 1.januar Barnehagen stenger kl onsdag 1.april t.o.m mandag 6.april Plandag: Torsdag 30.april Fridager: Fredag 1.mai Torsdag 14. mai Mandag 25. mai Plandag fredag 15. mai Uke 28, 29, 30 Sommerferie SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Foreldremøte Høstsuppe/internasjonal dag 24.okt Foreldesamtaler SU møte Foreldresamtaler Forledregløgg DESEMBER Lucia Nissefest SU møte Skole og barnehagerutene for Ås kommune kan dere finne her: 19