ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2016 og 2017

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2016 og 2017 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER

2 Innhold 1. Presentasjon Barnehagens samfunnsmandat Styringsdokumenter Pedagogisk innhold og metode Pedagogisk plattform Danning gjennom omsorg, lek og læring Pedagogisk innhold Fagområdene Barns medvirkning Likestilling mellom gutter og jenter Vurdering av barnehagens arbeid Vurderingsarbeidet i Solbergtunet barnehage Refleksjonsnotat Samarbeid Plan for samarbeid mellom hjem og barnehage Plan for overgang mellom barnehage og skole

3 1. Presentasjon Solbergtunet barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. I våre barnehager har vi en felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. Solbergtunet er en 8 avdelings barnehage som ligger på Solberg. Vi har plass til ca. 160 barn, og er en fleksibel barnehage hvor vi kan justere på antall små og store barn. Solbergtunet barnehage er utformet for å kunne imøtekomme den moderne barndom i en ny tid med nye muligheter. Ideen er at bygget skal inspirere til arbeid og aktivitet og invitere til lek og læring i et mangfold av muligheter. Administrasjonen: Hovednummer Styrer Sekretær Mars Merkur Jupiter Saturn Neptun Venus Luna Tellus Trådløs E-post: solbergtunet.barnehage@as.kommune.no Styrer: Cecilie Kolstad cecilie.kolstad@as.kommune.no Åpningstider Alle dager 07:15-16:45 Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften, og fra kl på onsdag før skjærtorsdag. Sommerferie uke 28,29,30. Organisering Som et utgangspunkt tilbyr barnehagen 60 plasser for barn mellom 1 og 3 år og 100 plasser for barn mellom 3 og 6 år. Vi har muligheter til å foreta fleksible løsninger i forhold til alderssammensetning ut fra behovet som til en hver tid foreligger. Barnehagens grunnbemanning består av; 1 styrer, 1 sekretær, 16 pedagogiske ledere, 16 fagarbeidere og assistenter og 1 kjøkkenassistent. I tillegg har vi ekstra bemanning ved behov. Alle jobber i faglige interne nettverk og arbeidsteam. Personalet har ansvar og tilhørighet på faste avdelinger gjennom året, men vi ønsker å bruke hverandres arbeidskapasitet på en fleksibel og mobil måte. Fast rammestruktur for uken; Hver avdeling har egen ukestruktur som de følger året gjennom. 2

4 2. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Lov om barnehager) 2.1 Styringsdokumenter 1. Lov om barnehager, 17.juni Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Revidert utgave Strategisk plan for barnehager og skoler 4. Pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Ås 5. Årsplan Barnehagene i Ås kommune sin pedagogiske plattform. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på rammeplan og mål i kommunens strategiske plan for pedagogisk utvikling. 3. Pedagogisk innhold og metode De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Den. pedagogiske tenkingen fra Reggio Emilia, er blant annet kjennetegnet ved at en ser på barnet som et menneske med mange ressurser og mye kompetanse fra fødselen av. 3

5 3.1 Pedagogisk plattform Småforskerne i Ås kan, vil og våger et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. Gleden ved å leve Kraften til å vokse Kan, vil og våger Trangen til å leke Motet til å skape Evnen til å lære 4

6 3.2 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd.) Danning Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle og reflektere over egne handlemåter og væremåter. Vi skal hjelpe barna til dette ved å være tilstede, veilede og stille barna spørsmål i hverdagen. Omsorg Alle barn har rett til omsorg og skal bli møtt med omsorg hos oss. Omsorg innebærer blant annet respekt, kjærlighet, lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. Dette krever at vi er engasjerte, ansvarsbevisste og nærværende i det enkelte barns trivsel og utvikling. For oss betyr det å gi omsorg og være tilstede sammen med barnet gjennom dagen. Vi skal være oppmerksomme på hvert enkelt barn, og møte det med et åpent sinn. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle selvtillit og tillit til andre, og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og andre. Lek Leken styres av barnas egen virkelighet der prosessen er det viktigste. I denne prosessen øker barnets forståelse av verdier, normer, konflikter og forståelse mellom mennesker. Leken er grunnleggende når barnet skal formes som menneske. I leken kan barn forestille seg å være noen andre. De kan leke det de har opplevd, skape nye ideer og utforske dem og prøve det ut i roller de lærer om livet. I leken får barnet erfaringer med hvordan man kan løse konflikter og de lærer seg det sosiale samspillet. Leken er lystbetont og indre motivert, leken har egenverdi å leke er målet i seg selv. Det er viktig at vi voksne skaper tid og rom for leken inne og ute, det er vi som må gi barna de verktøyene de trenger for å komme videre i leken. Læring Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring er en prosess fra begynnende mestring eller forståelse til mer mestring og forståelse. Læring skjer gjennom sosial forståelse. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane læringssituasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus. Barnas nysgjerrighet, undring og interesse skal møtes av interesserte voksne. Personalets holdninger ovenfor barna og hverandre er avgjørende for at barna skal få en god læringsprosess og oppleve mestring. 5

7 3.3 Pedagogisk innhold Barnehagens satsningsområder i 2016 og 2017 vil være: kommunikasjon, språk og tekst realfag Prosjektarbeid Prosjekt er å forske på nye løsninger og finne andre måter og se verden på. Når vi jobber i prosjekt vil det gi oss mulighet til å jobbe med samme tema over tid og også gi oss mulighet til å gå i dybden. Når vi har valgt hva prosjektet skal handle om, starter vi arbeidet med og presentere dette for barna. Samtidig observerer vi deres interesse, deres kroppsspråk, vi lytter til deres spørsmål, og prøver å utfordre de videre slik at vi kan drive prosjektet fremover sammen med barna og dokumentere deres prosesser i prosjektet. Vårt prosjekt denne perioden dreier seg om «Barns møte med ulike materialer». Her vil vi gi barna muligheter til å jobbe med forskjellige typer materialer, gjerne gjenbruksmaterialer. Hver avdeling vil jobbe ut fra barns forutsetninger, interesse og alder. For å utvikle prosjektet vil vi benytte oss av pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon skal være vårt verktøy for å synliggjøre de prosessene barna er involvert i. Dokumentasjonen skal brukes i arbeidet med barna og i samtaler med foreldrene, og som refleksjon innad i personalgruppa. Dokumentasjonen skal fokusere på barns læring. Som dere ser på sirkelen, så gjør vi observasjoner mens vi jobber med prosjekt. Disse observasjonene dokumenteres med bilder, tekst, video, praksisfortellinger etc, og dermed tar vi med oss dokumentasjonen i barnemøter og refleksjonsmøter. Vi reflekterer rundt dokumentasjonen og stiller oss selv mange spørsmål. Spørsmålene, og tankene vi får gjennom disse, gir oss nye ideer til videre utvikling av prosjektet. Nye handlinger Observere Nye ideer Dokumentere Reflektere 6

8 3.4 Fagområdene Rammeplanen synliggjøres i hverdagen gjennom at vi tilrettelegger for undring og varierte opplevelser for store og små. Fagområdene vil sjelden opptre alene. Det vil ofte være flere områder som er representert samtidig når vi jobber med prosjekter og hverdagsaktiviteter. Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Kommunikasjon, språk og tekst "En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språket er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig - vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen." Udir.no Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen s.4. Vi jobber hver dag for at vi skal gi barna et rikt språkmiljø, gjennom samvær, samtaler og felles opplevelser. Personalet skal være gode språklige forbilder for barna. Språklig mangfold er med på å styrke barns språkforståelse. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig for både barnets liv her og nå og for barnets muligheter i fremtiden. Hver uke har vi språkgrupper for noen av de eldste barna. Her har vi språkleker og andre pedagogiske språkaktiviteter. I barnehagen har vi mange gode språk-verktøy som brukes aktivt i hverdagen, Filosofi Filosofi med barn er en viktig del av Rammeplans fagområde Etikk, religion og filosofi. Utover dette sier Rammeplanen lite om filosofi eller «filosofiske samtaler». Til gjengjeld møter vi ofte ord som: undring, samtale, utfordre, spørsmål, refleksjon, nysgjerrighet, læring, respekt og toleranse. Spørsmålet blir da: «Hvordan utfordre barns tenkning og deres evne til å undre seg i et samtalefellesskap preget av toleranse og respekt? Det er nettopp dette filosofi med barn handler om. Filosofi handler om å ta barns tanker på alvor. Barn stiller ofte store og vanskelige spørsmål. 7

9 I en filosofisk samtale oppmuntrer vi barn til å tenke høyt over mulige svar på store spørsmål uten at vi voksne hjelper dem til å formulere svaret. Barns undring og vitebegjær er et godt utgangspunkt for å skape filosofiske samtaler. Gjennom filosofi opplever barn at deres tanker er viktige, også selv om det er det motsatte av andres tanker. Realfag «Tett på realfag» er regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag. Vi ser viktigheten av at dette arbeidet skal starte allerede i barnehagen. I barnehagen skal barna møte et realfaglig innhold som betyr noe for livene deres her og nå, og som gir relevant kompetanse for videre utvikling. Barna skal få være utforskere i sin egen hverdag. Barn har en naturlig interesse for realfag, i barnehagen møter vi barn som er nysgjerrige og viser interesse for å utforske sine omgivelser. Vi skal sammen med barna legge til rette for at de møter et tydelig realfaglig innhold i barnehagen og at alle barna deltar og har glede av læringsarbeidet. For å kunne gi barna flere realfaglige erfaringer vil vi utforske nærområdet, og opparbeide et samarbeid med NMBU. Ved at vi benytter flere læringsarenaer vil vi kunne gi barna bedre innsikt i realfagenes relevans for samfunnet. I barnehagen er realfag forankret i rammeplanens fagområder antall, rom og form, og natur, miljø og teknikk. Antall, rom og form: Barn er tidlig opptatt av tall og telling; de utforsker rom og former, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin logiske tenkning, som er grunnlaget for tidlig matematisk kompetanse. For å stimulere denne utviklingen må personalet være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken som lever i hverdagen, gjennom leken, i de ulike aldersgruppene. I hverdagen bruker vi voksne matematiske begreper bevisst. Vi er for eksempel opptatt av at barna skal forstå mengder, ikke bare symbolet for mengden. Symboler er ikke viktig for oss, men det er viktig at barna skal forstå innholdet i det vi snakker om. Dette kan vi gjøre ved å bruke visuelle konkreter. Vi vet at mennesker utvikler den abstrakte tenkemåten forholdsvis sent, og vi er derfor opptatt av å bruke konkreter i ulike situasjoner. Vi vil gi barna varierte erfaringer med tidlig matematikk og være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener. Vi vil støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Vi har allerede gode verktøy og spennende materiell, som vi aktivt bruker både i samlingsstunder og i hverdagen ellers. 8

10 Natur, miljø og teknikk: I Solbergtunet er vi ute alle årstider, i all slags vær. Vi bruker nærmiljøet mye. Alle avdelinger har en fast turdag i uken. Denne dagen er barna med på å pakke sekken, og vi snakker om hva vi trenger i skogen. Vi har en egen plass i skogen, som barna er med på å utvikle. Der lærer barna å bygge opp en lekeplass, med det naturen har å tilby av materialer. De lærer å ferdes i naturen og ta vare på naturen og nærmiljøet. På denne måten får barna en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling. Det vil de også få hvis vi lærer de litt om forbruk. Vi er også forskende og undrende sammen med barna, viser nysgjerrighet ovenfor naturvitenskapelige fenomener, og har eksperimenter både innenfor biologi, fysikk og kjemi. I Solbergtunet barnehage skal vi i 2016 fokusere enda mer på matematikk og naturfag, og vi skal heve personalets kompetanse innenfor disse fagene. For at vi voksne skal kunne gi barna gode opplevelser, er det vesentlig at vi innehar en kompetanse som vi er trygge på. Derfor vil kompetanseheving hos personalet stå sentralt i implementeringen av den nye strategien «Tett på». 3.5 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.(lov om barnehager, 3 barns rett til medvirkning) Barns medvirkning handler om mer enn å være med på å bestemme. Det handler om barnets rett til å få støtte til å uttrykke seg, og bli synlig og være betydelig i sosiale sammenhenger. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning på, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor. I tråd med vårt barnesyn handler det også om å være lydhør for barnets mange ulike måter å uttrykke seg på, ikke bare verbalt. Vi lytter og lar oss inspirere av barnas nysgjerrighet. Vi gir ikke ferdige løsninger og svar, men undrer oss sammen med barna. Vi holder liv i barnas spørsmål, studerer hvordan barna søker svar og utfordrer barnas tanker. Det er også vår oppgave å gi barna reelle valg, innenfor gitte trygge rammer, som barna forstår. Vi vil synliggjøre barns medvirkning i egen hverdag ved å henge opp dokumentasjon slik at dere kan se hva barna gjør i hverdagen, og slik at barna kan være med på å formidle hva de har gjort. 3.6 Likestilling mellom gutter og jenter Likestilling er en sentral verdi i det norske samfunnet, og likestillingsperspektivet skal være integrert i barnehagens daglige virksomhet.(st.meld 41) 9

11 Vi skal jevnlig reflektere over våre egne holdninger til samfunnets forventninger til begge kjønn, og vi skal reflektere over hvordan vi legger til rette for likestilling når vi planlegger, gjennomfører og vurderer hverdagsaktiviteter og prosjektarbeid. Vi ønsker at jenter og gutter skal ha de samme mulighetene til å bli tatt på alvor på likt grunnlag. Vi er bevisst vårt ordvalg i leken med barna, slik at vi ikke legger føringer for et tradisjonelt kjønnsrollemønster. 4. Vurdering av barnehagens arbeid Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Å vurdere er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilken virkning den har. Ved å vurdere sikrer vi at utviklingen av barnehagen skjer på en bevisst måte. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurdering, og i personalgruppen for å reflektere og skaffe oss ny kunnskap. Vi bruker refleksjonsmøter for å reflektere videre over hva vi har opplevd sammen med barna og for og få ny kunnskap slik at vi kan gjøre endringer i våre handlinger. 4.1 Vurderingsarbeidet i Solbergtunet barnehage Vi bruker pedagogisk dokumentasjon i vårt vurderingsarbeid. Her trekker vi inn barna og personalgruppen for å reflektere over hvordan vi skal utvikle oss videre og hvordan vi hele tiden kan forbedre oss 10

12 4.2 Refleksjonsnotat Hver måned vil det bli skrevet et refleksjonsnotat fra hver avdeling. Dette vil bli lagt ut på vår hjemmeside under hver avdeling. I refleksjonsnotatet kan du lese hvordan vi har jobbet med prosjektet og hvordan vi tenker å jobbe videre. Refleksjonsnotatet tar utgangspunkt i hva vi reflekterer rundt på refleksjonsmøtene vi har hver uke. 5. Samarbeid «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.» (Barnehageloven 1). Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste samarbeidet har vi med familien. For å få til et godt samarbeid med familien er vi avhengig av dere foreldre. Vi har alle samme interesse og det er å gjøre det beste for hvert enkelt barn. Vi har et ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til det beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at vi samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Våre nærmeste samarbeidspartnere er: Foreldre Pedagogisk-psykologiske senter Helsestasjonen Grunnskolen Barnevernstjenesten 11

13 5.1 Plan for samarbeid mellom hjem og barnehage Hjem og barnehage skal sammen gi barnet de beste forutsetninger for utvikling og læring Foreldre og personalet skal kunne gi hverandre råd og støtte Tiltak Tid Ansvar Foreldremøte Mars Styrer+ FAU Påskefrokost Mars/april Avdelingen Dugnad Mai FAU + Styrer 17.mai Mai FAU Informasjon og besøksdag for Juni Styrer nye barn og foreldre Sommerfest Juni FAU + styrer Oppstartssamtaler for nye Fortløpende gjennom året Pedagogisk leder barn Foreldremøte September Styrer + ped.leder Utviklingssamtaler Oktober/november Pedagogisk leder April/mai Lucia 13. desember FAU+ barnehagen Juletrefest Januar FAU FAU 4-5 møter pr år FAU SU 2 møter pr år SU + styrer Startsamtale Oppstartstiden Ped.leder Dagsrapporter Daglig Avdelingen Ukeinfo Slutten av uken Ped.ledere Refleksjonsnotat Hver mnd Ped.ledere Daglig samarbeid: I hente- og bringesituasjoner utveksles informasjon. På avdelingen finner dere en dagstavle hvor det står noe om hva vi har gjort, og beskjeder. Ukebrev sendes på epost hver fredag fra hver avdeling. Det er også mulig å vise bilder på skjermen i gangen. Oppstart i barnehagen: vi sender ut informasjon om barnehagen i forkant av oppstarten. Dette er et utgangspunkt for oppstarten. Vi trenger også informasjon om barnet og familien for å kunne få til en best mulig oppstart. Oppstarts samtaler: Når barnet har gått i barnehagen noen uker har vi en samtale hvor vi går gjennom oppstarten. 12

14 Utviklingssamtaler: Dere vil få tilbud om 2 samtaler i løpet av et barnehageår. Her har vi mulighet til å utveksle informasjon som er betydning for barnet og de nærmeste. Vi forteller hvordan vi jobber sammen med deres barn i barnehagen, hva barnet er opptatt av, og hvordan vi opplever barnets utvikling. Foreldremøter: I september har vi foreldremøter som organiseres avdelingsvis. Vi har også et foreldremøte i mars, som er i samarbeid med FAU. Besøksdag: I juni har vi besøksdag for nye barn og foreldre. 5.2 Plan for overgang mellom barnehage og skole Vi i Solbergtunet barnehage er så heldige å ha Solberg skole som nærmeste nabo. Vi samarbeider derfor med skolen på flere områder. Dette gjør vi for å lette overgangen til skolen, uavhengig av hvilken skole barna skal starte på. Vi får benytte oss av skolens lokaler, som gymsalen, biblioteket, uteområdet på gården, ballbinge, grusbane og akebakker. Skolestarterne blir invitert til å være med på lysfesten i desember og skolens juleforestilling den siste uken før skolen tar juleferie. De som har siste året i barnehagen er på turer sammen med 1.trinn på Solberg skole. Disse tiltakene vil gjøre at barna i forkant av skolealder har noe kjennskap til hva en skole er. Ås kommune sine rutiner i overgang barnehage/skole. Årshjul Måned: Aktivitet: Ansvarlig: Januar Juletrefest FAU Februar Karneval Trivselskomiteen Vinterleker Mars Påskefrokost m. foreldre avdelingsvis Ped.leder April Foreldresamtaler Foreldremøte Ped.leder FAU+SU+Styrer 13

15 Mai Foreldresamtaler Dugnad 17.mai Ped.leder FAU+styrer FAU Juni Sommerfest FAU + styrer Juli Uke sommerferie, stengt. bhg September Foreldremøter kl Uker 37,38 og 39 Ped.ledere Oktober Foreldresamtaler Ped.ledere November Foreldresamtaler Ped.leder Desember Lucia feiring, Julegudstjeneste Nissefest FAU+ barnehagen Barnehagen Barnehagen 14