MRSA, ESBL og VRE smittevern og isoleringsregimer. Avdeling for smittevern
|
|
- Malene Endresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MRSA, ESBL og VRE smittevern og isoleringsregimer
2
3 hva gjør vi? Hovedoppgave: Forebygging, kontroll og overvåkning av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) e håndboken dok.id 73754
4 Antibiotikaresistens Antibiotikaresistens er en medfødt eller ervervet egenskap hos mikrobene som gjør at antibiotika ikke lenger virker på mikrobene En bakterie defineres som multiresistent når den ikke er følsom (I eller R) for minst ett antibiotika middel i minst 3 klasser som den vanligvis er følsom for S=sensitiv: Middelet er aktivt, dvs følsom ved vanlig dosering. I=intermediær: Middelet er moderat følsom. Effekt kun hvis det kan gis i høy doser eller middelet konsentreres i infeksjonsfokus. R=resistent: Middelet er ikke aktivt mot mikroben
5 Multiresistente mikrober hva er problemet? Økende forekomst av resistente bakterier verden over Økt sykelighet Økt dødelighet Økt liggetid Økte kostnader Moderne medisin er avhengig av effektive antibiotika For eksempel kjemoterapi for kreftsykdommer, organtransplantasjon og kompleks kirurgi
6 Smittekilder i sykehus Pasienter, personalet, besøkende Asymptomatiske bærere Symptomatiske bærere Kontaminert utstyr/kontaktflater Forurenset mat Kolonisert betyr at du er bærer av bakterier på hud, slimhinner, i sår, men du er ikke syk Infeksjon betyr at du har bakterier som gir betennelsesforandringer og vevsskade i vertsorganismen sykdom
7 De som vi vet er bærere av multiresistente mikrober/har en smittsom sykdom De som vi ennå ikke vet er bærere av multiresistente mikrober/har en smittsom sykdom
8 Basale smittevernrutiner Basert på at alle kroppsvæsker, ikkeintakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer Utarbeidet for å redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder Beskytter helsepersonell mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Tiltakene skal utføres av oss alle alltid når vi håndterer alle pasienter Håndhygiene Hostehygiene Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene Beskyttelse av munn/nese og øyne Beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Håndtering av avfall Håndtering av sengetøy/tekstiler Beskyttelse mot stikkskader e håndboken dok.id
9 Pasientsonen og helsetjenesteområde HELSETJENESTE OMRÅDE PASIENTSONE Kritisk punkt for infeksjonsrisiko for pasienten Kritisk punkt med risko for eksponering for kroppsvæsker
10 Når skal håndhygiene utføres? 5 anledninger e håndboken dok.id 21489
11 MRSA Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus Gule stafylokokker som er resistente mot alle beta laktamantibiotika. Typiske hudbakterier Gir samme type infeksjoner som andre gule stafylokokker, men vanskeligere å behandle Gule stafylokokker kan leve i tørt miljø i lang tid MRSA er meldingspliktig til MSIS. Meldes av behandlende lege
12 Gule stafylokokker kolonisering i normalbefolkningen Heiman et.al (2005)
13 Hvordan spres MRSA? Spres ved direkte kontakt mellom mennesker eller indirekte kontakt via et forurenset mellomledd Kan også spres med hudpartikler med MRSA som virvles opp i luften for eksempel når pasienten beveger seg, vi rer sengen ol Økt risiko for spredning v/sår med store sårflater/ukontrollerbar sekresjon og klinisk infeksjon i hud eller luftveier
14 MRSA ( MRSA 2016
15 Screening MRSA pasienter Utføres hos alle pasienter som : Har hatt MRSA tidligere Påvist MRSA de siste 12 mnd, uavhengig av antall negative kontrollprøver Tidligere har fått påvist MRSA, men som ikke senere har hatt minst 3 negative kontrollprøver I løpet av siste 12 mnd: Alle som har vært innlagt i helseinstitusjon/sykehus, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i poliklinikk/primærhelsetjenesten, eller tannlegebehandling i utlandet utenom Norden Arbeidet som helsearbeider i utlandet utenom Norden (eller oppholdt seg/jobbet i barnehjem, flyktningleir, asylmottak (gjelder også Norden) Har hatt nærkontakt med MRSA positive uten beskyttelsesutstyr eller bodd i samme husstand som person med påvist MRSA Vært pasient eller arbeidet i en helsetjeneste der det pågikk et MRSA utbrudd Oppholdt seg sammenhengende i minst 6 uker i utlandet utenom Norden (trenger i isoleres i påvente av prøvesvar) Har fått tatovering/piercing i utlandet utenom Norden I tillegg screenes pasienter som har vært eksponert for medpasient/personalet med MRSA i OUS e håndboken dok.id 11110
16 Prøvetaking: Ytterst i begge nesebor (samme pensel) Hals (begge tonsiller og bakre svelgvegg) Perineum Dyrkning anbefales (tar 2 3 dager) MRSA screening Hvis aktuelt: Sår, eksem, puss, arr etter infeksjon eller aktiv hudlidelse hvis aktuelt Rundt innstikksteder for fremmedlegemer (katetre, tracheostomi, etc). Kateterurin (hvis pasienten har permanent urinkateter) Øreganger (ved symptomer)
17 Tiltak ved uventet funn av MRSA Pasienten isoleres på kontaktsmitte + munnbind. Luftsmitte ved klinisk infeksjon i luftveier eller sår med store sårflater/ukontrollerbar sekresjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Personell som har hatt direkte fysisk kontakt med pasienten eller pasientnært utstyr uten bruk av beskyttelsesfrakk må skifte til ren arbeidsuniform Medpasienter (delt rom og bad/wc) testes for MRSA Personalet som har vært i nærkontakt med pasienten uten bruk av beskyttelsesutstyr eller oppholdt seg i samme rom som pasienten i > 30 min; screenes. Kan jobbe inntil svaret foreligger Screeningprøver bør ikke tas før det er gått 1 2 dager etter siste eksponering
18 Avdelingenes ansvar ved positive MRSA Ved funn av MRSA må pasientens klinisk infeksjon behandles ved behov Behandlende lege har ansvar for å informere pasienten om funn av MRSA, også om pasienten er utskrevet når funnet blir kjent. I tillegg har han/hun ansvar for å informere annen helseinstitusjon hvis aktuelt Organiser screening i egen avdeling. Finn ut hvilke pasienter/personalet som har vært eksponert og evt hvor de er flyttet Fyll ut liste over hvilke pasienter og personale screenes og send til avd. for smittevern Varsle andre avdelinger pasienten har vært på/ flyttet til Informerer støttepersonell som pasienten kan ha hatt kontakt med (Fysio, prest, renholder, portør osv)
19 Avd. for smittevern sitt ansvar ved positive MRSA Kontakter aktuell avdeling for smitteverntiltak og gir råd om omfang av screening Informerer MIK om antall som skal testes Merker pasientens journal Følger opp resultatene av screeningene av medpasienter/ansatte Følger opp MRSA positive ansatte ved OUS
20 SANERING MRSA Sjelden aktuelt for inneliggende pasienter. Hvis sanering skal forsøkes, må klinisk infeksjon være ferdigbehandlet, pasienten må ha hel hud og fremmedlegemer må være fjernet. Hvis det er indikasjon for sanering er det fastlegen som har ansvar når pasienten er utskrevet Aktuelt for: Ansatte i helsetjenesten og hustandsmedlemmer Viktig at hustandsmedlemmer er screenet før iverksetting av tiltak
21 ESBL (Extended Spectrum BetaLaktamase) Identifisert på 80 tallet ESBL er ikke en bakterie, men ulike enzymer som bryter ned betalaktamantibiotika Enzymene produseres av flere typer bakterier, fortrinnsvis gramnegative bakterier
22 Antibiotikagrupper/klasser Betalaktamantibiotika Penicilliner (Penicillin, ampicillin, amoksicillin) Cefalosporiner (1.gen. cefalotin, 2.gen. cefuroxim, 3 4.gen. cefotaxim, ceftazidim, ceftriakson,) Karbapenemer (ertapenem, imipenem, meropenem) Monobaktamer (Aztreonam) Kinoloner (Ciprofloksacin) Sulfonaminer og trimetoprim Tetracykliner (Tetracyklin, doxycyklin) Makrolider (azitromycin, erytromycin) Aminoglykosider (Gentamycin,Tobramycin)
23 Gram negative bakterier E coli Klebsiella Vanligst Citrobacter Acinobacter Proteus Pseudomonas Burkholderia Salmonella Stenotrophomonas Comamonas Acodovorax Hydrogenophaga..
24 Definisjon
25 ESBL karba Enzymer som bryter ned alle betalaktamantibiotika, inkl. karbapenemer Liten eller ingen behandlingsmulighet hvis man får en infeksjon med ESBL karba. De fleste tilfellene i Norge er assosiert med import Meldes til MSIS (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer)
26 Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk prøve
27 Hvordan spres ESBL? Fekal oral smitte Kan spres ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon Økt risiko for spredning ved diare, inkontinens, sår med ukontrollerbar sekresjon m.m
28 ESBL E coli R+I (
29 Screening ESBL Pasienter som har vært innlagt i sykehus i utlandet utenom Norden de siste 12 måneder og som skal innlegges ious Pasienter som har vært til gjestedialyse ved sykehus i utlandet utenom Norden siste 12 måneder Pasienter som har bodd i flyktningleir eller asylmottak (også i Norge) de sisten 12 mnd Pasienter som bor i samme husstand som annen person som har fått påvist ESBL. Pasienter med tidligere påvist ESBL produserende bakterier hvis det er gått mer enn 1 mnd siden dette er påvist tidligere. Ingen kontrollprøver før langvarige bærere Pasienter som har delt rom eller bad med inneliggende ESBL positiv pasient Pasienter som overflyttes fra sykehus/sykehjem med pågående utbrudd av ESBL e håndboken dok.id 68910
30 Screening ESBL Prøvetakning: Screeningprøve tas fra anus eller avføring med pensel. Ved prøvetakning fra anus må det være synlig fekalt materiale på penselen Dersom det påvises ESBL i klinisk prøve, skal det alltid tas en screeningprøve fra anus/ avføring Frem til prøvesvar foreligger skal det benyttes forholdsregler mot kontaktsmitte (med unntak av eksponerte medpasienter) Prøvetaking tidligst 1 uke etter seponering av antibiotika se prosedyren Ansatte screenes ikke rutinemessig for ESBL produserende bakterier. Ingen arbeidsrestriksjoner, det forutsettes at basale smittevernrutiner følges Kontaktsmittetiltak ved reinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon inntil 3 negative avføringsprøver foreligger
31 Tiltak ved uventet funn ESBL Pasienten isoleres på kontaktsmitte. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Pasienter som har ligget på samme rom samtidig og alle pasienter som har benyttet samme WC, må screenes på ESBL. Vent evt 1 2 dager Hvis det først etter overflytting/utskrivning blir kjent at pasienten hadde ESBL, må rengjøring/desinfeksjon utføres så snart det er praktisk mulig. Hvis rom/utstyr er brukt i mer enn 3 dager etter utskrivelsen, er det ikke nødvendig med ekstra desinfeksjon dersom vanlige rengjøringsrutiner har blitt fulgt Sanering av bærerskap med antibiotika anbefales ikke. Det har liten effekt og kan bidra til ytterligere resistensutvikling
32 VRE Vankomycin Resistente Enterokokker Enterokokker med gen som gjør dem resistent mot vancomycin Identifisert på slutten av 1980 tallet Lavvirulente bakterier men kan gi infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar Pasienter blir kolonisert med bakteriene i tarmen uten at de får symptomer ofte langvarig bærerskap Vanligste infeksjonstypen er UVI Meldes til MSIS (meldingssystemet for smittsomme sykdommer)
33 VRE Kan overleve lenge på tørre flater (i måneder) Tåler kjemisk og fysisk påvirkning bedre enn de fleste andre bakterier. Tåler 60 graders varme VRE skillersegikkefra vankomycinfølsomme enterokokker ifht hvor lenge de overlever imiljøet
34 Hvordan spres VRE Fekal oral smitte Kan spres ved direkte kontakt med pasienten eller indirekte ved kontakt med forurenset utstyr og inventar Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon Smittedosen antas å være lav Økt risiko for smittespredning ved diare, inkontinens, sår med ukontrollerbar sekresjon m.m
35 Vankomycinresistente enterokokker E.faecium (
36 Screening VRE Pasienter som har vært innlagt i sykehus i utlandet utenom Norden de siste 12 måneder og som skal innlegges ious Pasienter som har vært til gjestedialyse ved sykehus i utlandet utenom Norden siste 12 måneder Pasienter som har bodd i flyktningerleir eller asylmottak siste 12 mnd Pasienter som bor i samme husstand som annen person som har fått påvist VRE Pasienter som har vært innlagt i avdelinger i OUS eller i andre sykehus under pågående VRE utbrudd Pasienter som har ligget på samme sengepost samtidig med VRE positiv pasient som ikke var isolert Pasienter med tidligere påvist VRE og ikke har 5 påfølgende negative VREscreeningsprøver (hvis det er gått mindre enn 1 mnd siden det er påvist trenger de ikke screenes langvarig bærere) e håndboken dok.id 85695
37 Screening VRE Prøvetakning: Screeningprøve tas fra anus eller avføring med pensel. Ved prøvetakning fra anus må det være synlig fekalt materiale på penselen Dersom det påvises VRE i klinisk prøve, skal det alltid tas en screeningprøve fra anus/ avføring Frem til prøvesvar foreligger skal det benyttes forholdsregler mot kontaktsmitte Prøvetaking tidligst 1 uke etter seponering av antibiotika se prosedyren Kontaktsmittetiltak ved reinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon inntil 5 negative avføringsprøver foreligger Ansatte screenes ikke rutinemessig for VRE. Ingen arbeidsrestriksjoner, det forutsettes at basale smittevernrutiner følges
38 Tiltak ved uventet funn av VRE Pasienten isoleres på kontaktsmitte. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon. Smittevask rommet/pasientsonen pasienten flytter fra + WC/bad Alle pasienter som har ligget på samme sengepost, og alle pasienter som har benyttet samme WC må screenes på VRE. Vent evt 1 2 dager Hvis det først etter overflytting/utskrivning blir kjent at pasienten hadde VRE må rengjøring/desinfeksjon utføres så snart det er praktisk mulig. Hvis rom/utstyr er brukt i mer enn 3 dager etter utskrivelsen, er det ikke nødvendig med ekstra desinfeksjon dersom vanlige rengjøringsrutiner har blitt fulgt Sanering av bærerskap med antibiotika anbefales ikke. Det har liten effekt og kan bidra til ytterligere resistensutvikling Ikke legg andre pasienter inn til medpasientene som har delt rom/wc Varsle smittevern ALLTID ved nyoppdagede tilfeller Varsle andre avdelinger/ sykehus ved overflytting
39 Isoleringsregimer Når basale rutiner ikke er nok for å hindre smittespredning
40 Ulike typer isoleringsregimer Kontaktsmitte Dråpesmitte Luftsmitte Inokulasjonssmitte («blodsmitte») HIV, Hepatitt B og C Smittet overføres via en forurenset skarp gjenstand som trenger gjennom huden Først og fremst aktuelt ved overføring av blodbårne smittestoffer (HIV, Hepatitt B og C) Blodsmitte brukes ofte synonymt, men blodbårne smittestoffer kan også overføres ved direkte kontakt med skadet hud/slimhinne Dekkes av basale smittevernrutiner
41 Kontaktsmitte Vanligste smittemåten i sykehus Krever berøring 2 Hovedtyper: Direkte kontaktsmitte Fysisk hånd og eller kroppskontakt mellom personer; Indirekte kontaktsmitte: Mikrober overføres via et forurenset mellomledd Fekal oral smitte: En form for indirekte kontaktsmitte. Smitteoverføringen skjer direkte til munnen via forurensede hender, mat eller drikke
42 Kontaktsmitteisolering ved: Mage tarminfeksjoner Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobacter, EHEC, Vibrio cholerae, Clostridium difficile, hepatitt A virus, adenovirus og rotavirus Hud og sårinfeksjoner med gramnegative stavbakterier med ukontrollerbar sekresjon Kolonisering med MRSA (+munnbind) Infeksjoner og kolonisering med multiresistente Gram negative stavbakterier, feks bakterier som produserer ESBL Infeksjoner og kolonisering med vankomycinresistente enterokokker (VRE) Ubehandlet skabb Herpes zoster (+munnbind). Ved utbredte lesjoner luftsmitte Herpes simplex med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte e håndboken dok.id 19390
43 Påkledning Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind brukes ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale ved opphold i rom med pasienten med mistenkt eller bekreftet kolonisering med MRSA Lue/hette og briller/visir; ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale Rombundne sko; kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes
44 MRSA kolonisering Kontaktsmitte med munnbind Påkledning: Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind Alltid når du går inn i rommet Hvorfor munnbind: Gule stafylokker er hudbakterier og hudpartikler med MRSA kan virvles opp i luften f.eks når sykepleier rer sengen eller pasienten beveger seg. Munnbind brukes for å hindre at disse hudpartiklene kan komme inn i nesen vår
45 Dråpesmitte Når vi hoster, nyser, snakker eller ved søl/sprut av kroppsvæsker og aerosol dannende prosedyrer kan smittestoff slynges ut bundet til dråper og overføres til mottagerens slimhinner (øyne, nese og munn) Store dråper (> 0,1 mm) holder seg svevende i noen få sekunder før de faller ned innenfor ca 1 meter fra utgangspunktet Dråpesmitte vil normalt derfor bare skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn ca 1 meter Partikkelstørrelsen gjør at de ikke inhaleres og når de nedre luftveiene Smitte kan også skje indirekte for eksempel via forurensete hender
46 Dråpesmitteisolering ved: Influensa, RSvirus, metapneumovirus, parvovirus, adenovirus Kikhoste Kusma Meningitt/sepsis med meningokokker og Heamophilus influenza Mycoplasmapneumoni Skarlagensfeber Halsinfeksjon/luftveisinfeksjon med streptokokker gr. A Epiglotitt med Heamophilus influenza Luftveisinfeksjon forårsaket av Gram negative stavbakterier og med uttalt hoste Mage tarminfeksjoner med uttalt oppkast, for eksempel norovirus Røde hunder Difteri Rabies e håndboken dok.id 19392
47 Påkledning: Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr Munnbind Brukes alltid ved opphold nærmere smittekilden enn 1 meter Briller/visir Brukes alltid ved opphold nærmere smittekilden enn 1 meter Lue/hette Kun ved fare for sprut/søl av infeksiøst materiale til hår Rombundne sko Kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes
48 Luftsmitte Kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av hud/slimhinner i nese, munn eller øyne Kan også skje ved indirekte kontaktsmitte som følge av forurensning av gjenstander/utstyr/inventar Smitteførende luftbårne partikler kan enten være: Mikrober bundet til hudpartikler og andre store partikler Noen mikrober kan overleve i hud støvpartikler og ved bevegelser i luften vil disse holde seg svevende en stund. Dråpekjerner Når pasienten hoster, nyser, ved suging ol dannes aerosoler. Små dråper vil fordampe før de faller ned dråpekjerner. Disse kan sveve lenger over større område og kan inhaleres ned i lungene Smittespredning med dråpekjerner er bare aktuelt for de mikrobene som tåler uttørking og som finnes i dråpekjerner som er så små at de kan inhaleres Ved luftsmitte kan smitten spres til hele rommet og evt også tilstøtende rom så alt inne på rommet regnes for å være infisert.
49 Luftsmitteisolering ved: Smitteførende turberkulose Vannkopper Herpes zoster ved utbredte lesjoner Meslinger Stafylokokkpneumoni Utbredte hud og sårinfeksjoner med streptokokker (gr. A) eller gule stafylokker og rikelig sekresjon som ikke kan kontrolleres med tildekning eller lukket drenasje Enhver infeksjonssykdom i hud eller luftveier med MRSA Pasienter som overflyttes fra utlandet med kliniske tegn på infeksjonssykdom i hud eller luftveier, inntil det foreligger svar på mikrobiologiske prøver Alvorlig pandemisk influensa Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS) Lungepest Viral hemorragisk feber som smitter mellom mennesker e håndboken dok.id 19395
50 Hansker Brukes ved all kontakt med pasienten og mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater Smittefrakk Skal brukes av alle som går inn i isolatet Munnbind (evt. åndedrettsvern) Skal brukes av alle som går inn i isolatet. Lue/hette Brukes av alle som går inn i isolatet. Tas på etter munnbind/åndedrettsvern Briller/visir Brukes ved aerosolgenerende prosedyrer og annen fare for sprut av infeksiøst materiale Rombundne sko kun ved mye søl på gulvet, for eksempel ved uttalt diare. Skoovertrekk skal ikke benyttes Påkledning
51 Åndedrettsvern (P3 maske) Brukes for å beskytte brukeren mot inhalasjon av særlig farlige smittebærende luftbårne partikler (dråpekjerner) Vanskelig å få det tett hos personer med skjegg, de må bruke helmaske Utfør kontroll av tilpasning før du går inn i isolatet Flere typer: Uten tildekket ventil: Beskytter helsepersonell Med tildekket ventil: Beskytter også pasienten for våre mikrober, for eksempel på operasjon
52 Åndedrettsvern brukes alltid ved: Smitteførende tuberkulose Vannkopper (hvis du ikke er immun) Meslinger Viral hemoragisk feber Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS) Alvorlig (pandemisk) influensa Biologiske faktorer/ smittestoffer i smitterisikoklasse 4 og luftbårne smittestoffer klasse 3
53 Tuberkulose Bakterien ble oppdaget av Robert Koch i 1882 Mycobacterium tuberculosis 1/3 av verdens befolkning er smittet 9,6 mill. ble syke av tuberkulose i million mennesker døde av TB i 2014 den infeksjonssykdommen i verden som tar flest liv Økende problemer med resistens (MDR; XDR) Ca 300 tilfeller/pr år i Norge FHI/FN/WHO
54 Mikrobiologi: M.tuberculosis Liten, aerob, nonmotil, ikke sporedannende stavbakterie Svært saktevoksende: Delingstid timer E.coli 20 min
55 Sykdommen Lungetuberkulose Langvarig hoste (> 3 u) Vekttap Feber Nattesvette Nedsatt almentilstand Iblant hemoptyse, brystsmerter, dyspnoe SMITTSOM Ekstrapulmonal tuberkulose Glandeltuberkulose vanligst Alle organer kan rammes Skjelett, hinner, urinveier, tarm, hjerne, binyrer, thyroidea osv. Sakte utviklende sykdomsbilde, kan forveksles med kreftsykdom IKKE SMITTSOM
56 Smittespredning Pasient med lunge TB som hoster, nyser, snakker, synger eller ler frigjør bittesmå smitteførende dråper til luften Lu smi e Andre potensielle smittesituasjoner ved turberkulose Aerosoldannende prosedyrer alle medisinske prosedyrer som kan generere aerosoler Eks: Bronkoskopi, Indusert sputum, Intubering, mekanisk ventilasjon, non invasiv ventilasjon, Trakeostomering, Skylling av abscesser/sår, Kirurgiske metoder (laser, saging, fresing osv) OBS: Luftveisprosedyrer Kirurgiske inngrep i/prosedyrer på andre organer med Tbc
57 Risiko for å bli smittet Avhenger av: Hvor smitteførende er pasienten? Pasientens tilstand Evt varighet på behandling gjennomført Konsentrasjonen av bakterier i luften mengde bakterier, størrelse på rommet, luftutskiftinger Tid man er eksponert Sårbarheten til eksponerte Anslår at % av de som blir utsatt for smitte blir infiserte % blir ikke smittet
58 Smittet: hva er det naturlige forløpet? Fra smittet til syk Ca 90 % får Latent sykdom Ca. 10 % av smittede individer blir syke 5 % blir syke innen to år etter smitte 5 % blir syke etter flere år Faktorer som påvirker risikoen for sykdom hos den eksponerte: Andre sykdommer: silikose, diabetes mellitus, lymfom, maligne hematologiske lidelser, kronisk nyresvikt, immunopatier og visse virusinfeksjoner (HIV), Medikamenter: Immunsvekkende legemidler som kortikosteroider, TNFαhemmere, cytostatika Fysiologiske faktorer: Barn under 2 år, uvaksinerte i puberteten, eldre
59 Latent vs. Aktiv sykdom Latent TB: Smittet men frisk! Immunforsvaret ditt holder bakteriene i sjakk Aktiv tuberkulose: du er syk Bakteriene formerer seg, gir betennelse og skader vevet, du får symptomer Reaktivering: gammel smitte «våkner» til liv og gjør deg syk Nye tilfeller i Norge er i all hovedsak reaktivering
60 Mistanke om TB Pasienten isoleres med luftsmitteregime Rommet pasienten lå på smittevaskes Pasienten utredes og kartlegges mtp smittsomhet Avdelingen må kartlegge: Hvem pasienten har delt rom med, hvor lenge Hvilke ansatte som har vært i nærkontakt med pasienten og hvor lenge VIKTIG: Ingen blir akutt syke av TBC Ingen andre akutte tiltak enn isolering og smittevask Man har tid til å vurdere omfanget av smitteeksponeringen og om det er behov for oppfølging
61 Hva slags eksponering er det snakk om? Skiller mellom mikroskopi/sputum positive og negative i vurderingen av smitterisiko ved eksponering Kartlegger timer i samme rom Indikasjon for oppfølging ved eksponering som nedenfor: Dir mikroskopi positiv pasient >= 8 t >= 40 t Dir mikroskopi negativ pasient
62 Dersom reell risiko for smitte Ansatte henvises til arbeidsmiljøavdelingen Tar IGRA Dersom pos IGRA Henvises diagnosestasjonen Diagnosestasjonen: Vurderer indikasjon for profylaktisk behandling og oppfølging
63 Hva med inneliggende eksponerte pasienter? IGRA skal ikke utføres før minst 8 10 uker etter eksponering I praksis blir det kommunehelsetjenesten som overtar smitteoppsporingen og oppfølgingen av disse Dersom langvarig innleggelse kan IGRA utføres under oppholdet Bør også dokumentere følgende i journalen: At eksponering for smitte har funnet sted BCG vaksinert? Arr? Tidligere TBC? Spesielt mottagelige pasienter: henvise direkte til diagnosestasjonen?
64 Isolering: Generelle retningslinjer Fjern unødvendig inventar og utstyr fra isolatet før pasienten kommer Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er mulig Utstyr som er vanskelig å desinfisere (telefonrør, fjernkontroll osv) dekkes med plast Døren til pasientrommet merkes med plakat for isolering ved kontaktsmitte Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange ol) skal være pasientbundet og desinfiseres før det tas ut Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetakning. De må derfor desinfiseres med PeraSafe (evt sprit) før de tas ut Avfall legges i gul plastpose og dobbelemballeres Tekstiler legges i gul plastsekk/tekstilsekk og dobbelemballeres Desinfeksjon av berøringspunkter ved hvert vaktskifte Pasienter med smitte skal ikke bo på pasienthotellet
65 Opphør av isolering Kontakt og dråpesmitte Rekvirer smittevask på eget skjema til renhold; informer renholder om hvilken type smitte, og egnet desinfeksjonsmiddel og virketid Bruk frakk og hansker. Evt. Munnbind/briller Alle tekstiler/søppel kastes i gul tekstilsekk/plastsekk Dobbeltemballer Kast engangsutstyr som ikke har vært i lukkede skap eller skuffer Flergangsutstyr som ikke tåler varmedesinfisering desinfiseres med PeraSafe i 10 min (30 min ved Clostridium difficile) før det tas ut av isolatet. Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose og bringes direkte til avdelingens skyllerom og varmedesinfiseres der Gardiner sendes som smittevask om de har vært berørt eller er innenfor 1 m v/dråpesmitte Renhold smittevasker berøringspunkter, inventar og gulv. Evt vegg innenfor 1 meter ved dråpesmitte e håndboken dok.id 19393
66 Opphør av isolering Luftsmitte Rekvirer smittevask på eget skjema til renhold; informer om hvilken type smitte, og egnet desinfeksjonsmiddel og virketid Bruk frakk og hansker, hette, munnbind/åndedrettsvern, evt briller Alle tekstiler/søppel kastes i gul tekstilsekk/plastsekk Dobbeltemballer Kast alt engangsutstyr Flergangsutstyr som ikke tåler varmedesinfisering desinfiseres med PeraSafe i 10 min (30 min ved Clostridium difficile) før det tas ut av isolatet. Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose og bringes direkte til avdelingens skyllerom og varmedesinfiseres der Gardiner sendes som smittevask Renhold smittevasker berøringspunkter, inventar, gulv, horisontale flater og vegg min 2 meter e håndboken dok.id 19396
67 Desinfeksjonsmidler til overflater 70% sprit: Til overflater som tåler det uten synlig eller merkbart søl/ forurensning Unntatt ved; clostridium difficile, norovirus, hepatitt A, poliovirus og parvovirus Sprit virker kun når det er fuktig, anbefalt virketid er 5 minutter. PeraSafe: Til overflater som ikke tåler sprit og overflater som er synlig eller merkbart forurenset. Må være fuktig under hele virketiden. Kan brukes til alle mikroorganismer, også sporedannende mikrober PeraSafe i 10 minutter: Alle mikrober unntatt clostridium difficile PeraSafe i 30 minutter: Clostridium difficile
68 Kan pasienten forlate isolatet? Pasienter kan i noen tilfeller forlate rommet av psykososiale grunner og for opptrening. Forutsetninger: Kontakt avdeling for smittevern Det er ikke økt risiko for spredning (inkontinens, sår m/ukontrollerbar sekresjon, hudsykdommer, nedsatt compliance, uttalt hoste) Pasienten skal ha rent tøy, rene bandasjer og utfører håndhygiene før rommet forlates Pasienten benytter ikke fellesarealer utenom korridor Pasienten benytter seg ikke av buffe/selvbetjent matservering Pasienten besøker ikke kiosk eller kantine
69 Transport til undersøkelse/andre avdelinger Nødvendige undersøkelser og behandling kan gjennomføres utenfor isolatet hvis man ivaretar nødvendige forholdsregler Pasienten skal ha rent tøy og ny seng og utført håndhygiene. Evt sår dekkes med rene/tørre bandasjer Hvis det ikke er mulig å flytte pasienten over i ren seng må det skiftes til rent sengetøy. Sengegavl, fotende og sengehester desinfiseres med perasafe (evt sprit) Utstyr på sengen som infusjonspumper må også desinfiseres Pasienten må ledsages av personell under hele transporten Ved kontakt og dråpesmitte er det vanligvis ikke nødvendig at personalet bruker beskyttelsesutstyr under transport Ved dråpesmitte bør pasienten bruke kirurgisk munnbind Mulighet for hånddesinfeksjon underveis e håndboken dok.id 21913
70 Transport til undersøkelse På undersøkelsesrommet: Personalet bruker beskyttelsesutstyr i tråd med smittemåten: Kontaktsmitte: Hansker og smittefrakk. Ved MRSA også munnbind Dråpesmitte: Hansker, smittefrakk og munnbind, evt øyebeskyttelse Luftsmitte: Hansker, smittefrakk, munnbind/åndedrettsvern, evt øyebeskyttelse
71 Besøkende Besøk bør begrenses, helst ikke mer enn 2 personer om gangen Besøkende må instrueres i forholdsregler mot smitte Helsepersonell skal alltid benytte beskyttelsesutstyr for ikke å dra smittestoff videre til andre pasienter, i tillegg til å beskytte seg selv Besøkende skal vanligvis bruke samme retningslinjer som personalet Besøkende skal bevege seg rett ut av isolatet og ut av sykehuset. Ikke besøke andre pasienter Ikke sitte på sengekanten, benytte stol ved siden av sengen Grundig håndhygiene når de forlater isolatet
72 Smittefrakk Gul Skal være bakknappet, ha lange armer med mansjetter og gå nedenfor knærne Anbefaler engangs som kastes etter bruk Flergangs smittefrakk kan brukes, men da bare av samme person Flergangs smittefrakk byttes ved hvert vaktskifte Flergangs smittefrakk henges med innsiden ut i slusen eller utsiden ut hvis den henger inne på rommet Hvis av tekstil; bruk plastforkle i tillegg ved fare for søl og sprut Smittefrakk skiftes hvis den blir synlig tilsølt under bruk
73 Munnbind Bruk Kirurgisk munnbind type II (eller IIR ved fare for sprut med høyt trykk) Beskytter nese og munn. Brukes ved fare for sprut av f.eks kroppsvæsker,desinfeksjonsmidler Brukes ved dråpesmitte/luftsmitte og MRSA Unngå å berøre munnbindet under bruk Hvis det blir vått beskytter det ikke sikkert. BYTT Knytt riktig, unngås lekkasje langs kantene e håndboken dok.id 21562
74 Avtakning av munnbind Tas av ved å knyte opp/ rive i knytebåndene bak på hodet Ta av nederste knytebånd først Bøy deg fremover og løsne øverste knytebånd Ikke la det henge rundt halsen Kast med en gang du er ferdig Utfør håndhygiene etterpå
75 Beskyttelsesbriller Anbefalt ved dråpesmitteregime noen virus kan smitte via øyeslimhinnen. F.eks. Influensa, RS virus Anbefales også ved fare for sprut prosedyrer Må ha gode rutiner for rengjøring/desinfeksjon ved bruk av flergangsbriller Munnbind med visir god løsning ved dråpesmitte og behov for øyebeskyttelse
76 Hansker Frakk Hette Briller Munnbind/ åndedrettsvern Avkledningsrekkefølge Husk: desinfiser hendene mellom!
77 Hvor finner dere informasjon om smittevern? ehåndbok: OUS nivå 1 pasientre et smi evern Elæringskurs i Læringsportalen: Isolering, basale smittevernrutiner, håndhygiene, MRSA, teknisk desinfeksjon Intranettsiden vår Forsiden > Organisasjon > Oslo sykehusservice > Smittevern Smittevernnytt (Utgis 4g/år) Infeksjonskontroll.no Kontakttelefon : hverdager Ullevål: Rikshospitalet: Aker/Radiumhospitalet: Seksjon for dekontaminering: steriliseringskontroll@ous hf.no
78 Informasjon til pasient/pårørende Brosjyrer: Ligger på intranett organisasjon Oslo sykehus service Smittevern pasientinformasjon om resistente bakterier
79
80 Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner og AB bruk i OUS
MRSA, ESBL og VRE. Isoleringsregimer. Avdeling for smittevern
MRSA, ESBL og VRE Isoleringsregimer Innhold Multiresistente bakterier MRSA ESBL VRE Litt om basale smittevernrutiner Isoleringsregimer Antibiotikaresistens Antibiotikaresistens er en medfødt eller ervervet
DetaljerLiz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål
Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerCase desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!
Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerVRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk
VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerHåndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016
Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSmittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold
Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold Innhold Hva er antibiotikaresistens Forekomst av resistente bakterier og helsetjenesteassosierte
DetaljerBasale smittevernrutiner
Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerBasale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerMultiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner
Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Biri, april 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin
Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerMRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerI denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA
Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og
DetaljerMultiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15
Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som
DetaljerESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten 18.10.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege Foto: Ahus Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi?
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerSmittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014
Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for
DetaljerMRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016
MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere
DetaljerBedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA
SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.
DetaljerEr dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg
Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerVRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus
1 VRE utbrudd Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern 2 Innhold Den epidemiologiske situasjonen i Norge Konsekvenser av VRE infeksjon Risiko ved VRE kolonisering
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerAnne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039
Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens
DetaljerNorovirus i helseinstitusjoner
Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte
DetaljerSmittevern og Renhold
Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte
DetaljerMRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerHåndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015
Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHåndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells
DetaljerKapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon
Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerSmittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN
Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte
Detaljer