Årsmelding for vergemålsområdet Statens sivilrettsforvaltning

Transkript

1 Årsmelding for vergemålsområdet Statens sivilrettsforvaltning

2

3 FORORD Statens sivilrettsforvaltning (SRF) ble etablert som sentral vergemålsmyndighet da vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli En av oppgavene til den sentrale vergemålsmyndigheten er å utarbeide en årsmelding der det gis en løpende vurdering av vergemålsområdet. Årsmeldingen skal gjøres offentlig tilgjengelig. Med dette legger Statens sivilrettsforvaltning fram sin første årsmelding. Årsmeldingen fokuserer på problemstillinger og utfordringer i forbindelse med oppstarten av reformen. Dette har sammenheng med at det viktigste i oppstartsperioden har vært å bidra til at fylkesmannsembetene fikk etablert seg som førstelinje og SRF som sentral vergemålsmyndighet. I senere årsmeldinger kan det være aktuelt å gå nærmere inn på mer tematiske analyser på utvalgte områder, som bidrag til videre utvikling av vergemålsområdet. Det er ingen tvil om at det har vært en krevende oppstartsperiode både for fylkesmennene og Statens sivilrettsforvaltning. Det er lagt ned en stor arbeidsinnsats og mye godt arbeid, men etableringen av fagområdet har likevel kommet noe kortere enn jeg kunne håpe. At dataapplikasjonen ikke har fungert tilfredsstillende, har preget oppstarten og er fremdeles en utfordring. Oslo, 8. juni 2015 Anne Pauline Jensen direktør 3

4 Innhold FORORD INNLEDNING Bakgrunn for reformen Aktørene på vergemålsområdet FYLKESMANNENS VIRKSOMHET Vergemålsområdet andre halvår Vergemålsområdet STATENS SIVILRETTSFORVALTNINGS VIRKSOMHET I Klage- og tilsynsvirksomheten System for etatsstyring og tilsyn Statistikk og styringsinformasjon Opplæring, informasjon, veiledning og faglig samhandling Kapitalforvaltning Kontakt med brukerorganisasjoner AVSLUTNING GJENNOMFØRTE EMBETSBESØK, STYRINGS- OG FAGMØTER SAMT ANDRE MØTER 16 4

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for reformen Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkeltes verdighet og integritet (jf. Ot.prp. nr. 110 ( ) Om lov om vergemål). Vergemålsloven av 1. juli 2013 erstattet umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra Formålet med revisjonen av vergemålslovgivningen var å sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. Fylkesmannen i hvert fylke overtok ansvar og oppgaver fra de tidligere overformynderiene i kommunene. Lokal vergemålsmyndighet ble dermed redusert fra 420 til 18 enheter. Statens sivilrettsforvaltning ble samtidig oppnevnt som sentral vergemålsmyndighet, med ansvar for blant annet klagesaksbehandling, tilsyn med og etatsstyring av vergemålsområdet. Vergemålsreformens verdigrunnlag er knyttet tett opp til de verdier som ligger i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 1. Loven skal forstås og praktiseres i lys av de samfunnsmessige endringer og den internasjonale utviklingen i bevissthet og holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er bl.a. et bærende prinsipp at mandatet til vergen skal tilpasses behovet til den som trenger verge og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Medbestemmelsesretten til personer med verge står sterkt i den nye reformen. 1 Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) ble vedtatt i FN 13. desember Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007, som ble ratifisert da vergemålsloven trådte i kraft 1. juli

6 STATENS SIVILRETTSFORVALTNING RVALTNING ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅET MRÅET Aktørene på vergemålsområdet Figur 1 Aktører på vergemålsområdet Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig departement for vergemålsområdet, og har vært ansvarlig for vergemålsreformen og utvikling av vergemålsapplikasjonen. Justis- og beredskapsdepartementet har delegert oppgaver knyttet til etatsstyringen av fylkesmennene til Statens sivilrettsforvaltning. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og har direktoratsfunksjon som sentral vergemålsmyndighet. SRF behandler bl.a. klager over fylkesmannens vedtak og fører tilsyn med fylkesmannens oppgaver etter vergemålsloven. SRF har også ansvar for å forhandle med banker som skal benyttes til plassering av vergemålsmidler. Videre har SRF oppgave som etatsstyrer av fylkesmennene på vergemålsområdet, og skal overta forvaltningsansvaret for vergemålsapplikasjonen når Justis- og beredskapsdepartementet formelt har godkjent applikasjonen. Fylkesmannen Fylkesmannen behandler saker etter vergemålsloven i første instans. Det innebærer blant annet å oppnevne verger og gi vergene nødvendig opplæring, veiledning og bistand. Fylkesmannen oppnevner også representanter for enslige mindreårige asylsøkere, midlertidige idige verger (setteverger) for voksne og for barn ved for eksempel dommeravhør. Finansielle eiendeler over 2G, som eies av personer under vergemål, skal som hovedregel forvaltes av Fylkesmannen, og det må søkes fylkesmannen om blant annet bruk av kapital, kjøp og salg av fast eiendom, arveforskudd m.m. 6

7 Videre behandler fylkesmannen søknad om utgiftsdekning og godtgjøring til verger, og foretar utbetaling dersom vergen skal ha godtgjøring betalt av staten. Verger Alle voksne personer som ikke selv har verge, kan oppnevnes som verge. Den som oppnevnes som verge, må være egnet for vervet og må samtykke i oppnevningen. I de fleste tilfellene oppnevnes familiemedlemmer eller andre nærstående personer. Fylkesmannen kan også engasjere faste verger som kan ta på seg ansvar for flere vergemål. I tilfeller hvor vergeoppdraget tilsier det, kan det være aktuelt å oppnevne advokater. Verger kan ha krav på godtgjøring for arbeidet som verge, og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Godtgjøring og utgifter dekkes som hovedregel av den som har verge, med mindre han eller hun har inntekt og formue som er lavere enn en bestemt sats 2. I slike tilfeller utbetaler fylkesmannen godtgjøringen. Personer med verge Voksne, dvs. personer over 18 år, kan få oppnevnt verge dersom han eller hun på grunn av sinnslidelse, demens, psykisk utvikling, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser 3. Personer som skal få oppnevnt verge, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Det å få oppnevnt en verge innebærer at man får hjelp til de gjøremål man trenger hjelp til å utføre, slik at man kan fungere på linje med andre personer i samfunnet. Vergemålet skal tilpasses det behovet personen har, og det skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Vergen skal forholde seg til personens vilje, og dersom personen ikke er fratatt rettslig handleevne, kan han eller hun motsette seg at vergen gjennomfører disposisjoner vedkommende selv ikke ønsker. Personer som ikke har fylt 18 år regnes som mindreårige, og kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler med mindre noe annet er særlig bestemt. Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige. Den som har foreldreansvar, må selv være myndig. Hvis den mindreårige er uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge for den mindreårige. 4 Enslige mindreårige asylsøkere Barn, dvs. personer under 18 år, som kommer alene til Norge og søker asyl, kalles enslige mindreårige asylsøkere. De har krav på å få oppnevnt representant når foreldre eller andre med foreldreansvar ikke befinner seg i landet, eller disse ikke er i stand til å utøve foreldreansvaret. Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning. 5 Fylkesmannen i Oslo og Akershus har av SRF fått delegert et særlig veilednings- og opplæringsansvar for disse representantene. 2 Beløpet framgår av vergeforskriften 19 3 Vergemålsloven 2 og 20 4 Vergemålsloven 8, 9 og 16 5 Utlendingsloven kapittel 11 A 7

8 STATENS SIVILRETTSFORVALTNING RVALTNING ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅET MRÅET Interesse-/brukerorganisasjoner Interesse- og brukerorganisasjoner er gitt en rolle på vergemålsområdet et og SRF gjennomfører jevnlige møter med disse. Det er særlig Norsk forbund for utviklingshemmede som har engasjert seg i vergemålsreformen. 2 FYLKESMANNENS VIRKSOMHET 2.1 Vergemålsområdet andre halvår 2013 Da vergemålsreformen trådte i kraft, ble om lag vergemål fra de tidligere overformynderiene i kommunene overført til fylkesmennene. Samtidig ble om lag kapitalkontoer med til sammen om lag 13 milliarder kroner overført fra overformynderienes forvaltning til fylkesmannens forvaltning. I forkant var det gjennomført omfattende opplæring i fylkesmannsembetene både faglig og på det nyutviklede saksbehandlingssystemet, vergemålsapplikasjonen ARVE. Fylkesmennene behandlet over dokumenter knyttet til vergemålsområdet i Det ble opprettet nye vergemål for voksne og avsluttet saker. I tillegg ble det oppnevnt i overkant av setteverger, midlertidige verge eller representanter for enslig mindreårige asylsøkere. Overføringen av midler fra overformynderiene til fylkesmennene fortsatte utover høsten, og ved utgangen av 2013 hadde beløpet økt til om lag 14 milliarder kroner. 12 % 7 % Vedtak om opprettelse av vergemål/oppnevning av midlertidig verge Endre/avslutte vergemål 54 % 12 % Vedtak om bruk av kapital, kjøp/salg av fast eiendom, forskudd på arv, gave m.m. Opprette kapitalkonto 11 % 4 % Vedtak om godtgjøring til verger Øvrig saksbehandling / behandling av innkomne og utgående dokumenter. Figur 2 Vedtak og saksbehandlingsaktiviteter på vergemålsområdet 2. halvår 2013 Figur 2 viser fordelingen av vedtak og øvrige oppgaver på vergemålsområdet i Over halvparten av gjennomførte saksbehandlingsaktiviteter gjaldt behandling av innkomne og utgående dokumenter som er knyttet til vergemålssaker, uten at de kan kategoriseres inn under de enkelte vedtaksprosessene. Dette kan være dokumenter som enten er relatert til tidligere vedtak eller som av andre grunner ikke naturlig hører inn under pågående vedtaksprosesser. Oppstarten var sterkt preget av at vergemålsapplikasjonen ikke fungerte som forutsatt. Systemet feilet, og fylkesmennene måtte etablere manuelle løsninger for å sikre at 8

9 nødvendige oppgaver ble gjennomført. Samtidig var påtrykket av henvendelser til den nye førstelinjetjenesten betydelig. Det tok lang tid å behandle saker, og restansene økte. ARVE var ustabil hele det første halvåret. Systemfeil førte til at mange saksbehandlingsoppgaver/-aktiviteter feilet og forsvant fra saksbehandlers oppgaveoversikt, men ble hengende igjen som restanser i systemet. I mange tilfeller ble oppgavene opprettet og behandlet på nytt. Dette har gitt seg utslag i oppblåste restansetall i statistikken. I løpet av høsten 2014 og våren 2015 har fylkesmennene i samarbeid med SRF jobbet målrettet for å få oversikt over og redusere disse fiktive restansene. Justis- og beredskapsdepartementet / SRF startet å innhente data fra vergemålsapplikasjonen systematisk først fra mars Det er derfor ikke mulig å tallfeste restanseutviklingen nøyaktig det første halvåret. 2.2 Vergemålsområdet 2014 Utfordringer Fylkesmennene melder gjennomgående i årsrapportene for 2014 om fortsatt store utfordringer på vergemålsområdet. Det er naturlig nok ulikheter mellom embetene på de forskjellige områdene, men i hovedsak skyldes utfordringene tre faktorer. Vergemålsområdet har vist seg å være betydelig mer ressurskrevende enn først antatt. Det håndteres store mengder dokumenter, og enkelte fylkesmannsembeter melder at opp mot halvparten av inngående dokumenter i embetet gjelder vergemål. Vergemålsapplikasjonen fungerer fortsatt ikke tilfredsstillende, og løsningen er lite brukervennlig. Konsekvenser av utfordringene er blant annet at flere av embetene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å kontakte dem som skal få opprettet vergemål, noe som kan gå ut over kvaliteten i saksbehandlingen og rettssikkerheten til den enkelte. Saksbehandlingstiden varierer mellom sakstyper og embeter. Flere embeter mener saksbehandlingstiden blir for lang på enkelte sakstyper. Begrensede ressurser og stor pågang fra publikum har ført til at flere embeter har begrenset tilgjengeligheten overfor brukere til faste telefon- og besøkstider. Pålagte oppgaver har også blitt nedprioritert til fordel for ordinær saksbehandling. Dette gjelder for eksempel gjennomgang og oppdatering av vergeregister og utbetaling av midler på kapitalkonto med saldo under 2G 6. Mange embeter uttrykker også at det blir for lite tid til å drive tilfredsstillende opplæring av verger. For å ivareta nødvendig oppgavegjennomføring, har fylkesmennene omprioritert ressurser fra andre avdelinger og benyttet en stor andel midlertidig ansatte. Som en følge av utfordringene melder embetene om en krevende ressurssituasjon. Fra flere embeter stilles det også spørsmål ved om grunnfinansieringen av vergemålsområdet var riktig. Til tross for utfordringene det rapporteres om, melder fylkesmennene gjennomgående at rettsikkerheten og rettslikheten har økt sammenlignet med tidligere ordning ut fra de parameterne de er bedt om å rapportere på. Mange uttrykker at de har tro på en velfungerende vergemålsforvaltning, og at vergemålsområdet har utviklet seg i riktig retning siden oppstarten. De største utfordringene knyttet til ARVE har avtatt i løpet av 2014, og det oppstår betydelig færre feil som følge av ustabilitet i systemet. 6 G = folketrygdens grunnbeløp, som utgjør kroner per år i perioden

10 STATENS SIVILRETTSFORVALTNING RVALTNING ÅRSMELDING FOR VERGEMÅLSOMRÅET MRÅET Fylkesmannens saksbehandlingsaktiviteter Fylkesmennene har arbeidet målrettet med å få kontroll over restansesituasjonen. Antallet vergemål økte i løpet av året, og ved årsskiftet var det registrert i overkant av vergemål på landsbasis. I tillegg har midlene som fylkesmannen forvalter på vegne av personer med verge, økt til om lag 17 milliarder kroner fordelt på kapitalkontoer. Figur 3 Vedtak og saksbehandlingsaktiviteter på vergemålsområdet 2014 I løpet av 2014 registrerte fylkesmannen nesten inngående dokumenter som gjaldt vergemålsområdet. Figur 3 viser at andel vedtak som gjelder godtgjøring til verger, har økt sammenlignet med antall søknader om fylkesmannens samtykke til bruk av kapital m.m. og antall opprettede vergemål. Andel saksbehandlingsaktiviteter som ikke er direkte knyttet til enkeltvedtak har også økt fra 2013 til Fylkesmennene har rapportert at det er benyttet til sammen 220 årsverk på vergemålsfylkesmennene rapporterer at de har gjennomført opplæring av faste eller nye verger i løpet av Embetene har organisert opplæringen på ulike måter og innholdet i opplæringen kan variere mellom fylkesmannsembetene. De fleste embetene har området i Opplæring av verger og representanter Alle gjennomført årlige eller halvårlige vergesamlinger, og enkelte har etablert rutiner for individuelle samtaler med nye verger. Store geografiske avstander er en utfordring i flere fylker når det gjelder å gi alle verger et tilfredsstillende tilbud om opplæring og veiledning. Vergene har tilgang på e-læringsprogram og informasjonsmateriell gjennom vergemålsportalen Fylkesmannen i Oslo og Akershus har av SRF fått delegert et særskilt ansvar for veiledning og opplæring av representanter for enslige mindreårige asylsøkere. I november

11 arrangerte Fylkesmannen i Oslo og Akershus et seminar for alle fylkesmannsembeter hvor enslige mindreårige asylsøkere var tema. Gjennomgang av vergeregnskaper Alle verger med regnskapsplikt skal årlig sende inn vergeregnskap. Fylkesmannen skal følge opp at alle leverer komplett regnskap, og skal kontrollere minimum 15 prosent av regnskapene. Det skal avgis rapport til SRF i etterkant. Firmaet EY er valgt som ekstern revisor i vergemålsordningen. EY besøkte fire embeter i 2014 og skal besøke samtlige embeter i EY avgir årlig en uavhengig bekreftelse til SRF om hvorvidt fylkesmannens internkontroll når det gjelder kontroll av vergeregnskaper er i samsvar med lovverk og instrukser. Revisjonen skal ikke bekrefte at vergeregnskapene i seg selv er korrekte, men at internkontrollsystemet hos fylkesmannen sikrer en forsvarlig forvaltning av midler for personer med verge. EY leverte høsten 2014 en attestasjon med negativ konklusjon for første vergeregnskapsår, dvs Eksempel på funn som medførte negativ konklusjon, var at regnskap hadde blitt godkjent av Fylkesmannen til tross for at innsendt regnskapsdokumentasjon var mangelfull. Det var ikke vesentlige forskjeller mellom embetene som ble kontrollert. I etterkant av revisjonen har SRF og fylkesmennene samarbeidet med revisor for å sikre bedre forståelse og klarere rutiner for kontroll av vergeregnskaper framover. 3 STATENS SIVILRETTSFORVALTNINGS VIRKSOMHET I Klage- og tilsynsvirksomheten Fra 1. juli desember 2013 mottok SRF 131 klagesaker og behandlet 96 saker. I 2014 mottok SRF 526 klagesaker, og det ble fattet 225 vedtak. Restansene økte fra 35 til 336 i løpet av året. Antall klagesaker i 2014 er vesentlig høyere enn anslagene i forkant av reformen, der det ble lagt til grunn ca klagesaker til SRF pr. år. Saksbehandlingstiden har økt fra 2-3 måneder ved begynnelsen av 2014 til 6-7 måneder ved utgangen av året. Figur 4 viser utviklingen i antall klagesaker i

12 Innkomne klager Behandlede klager Restanseutvikling Figur 4 Utvikling i restanser, innkomne og behandlede klagesaker i 2014 Høsten 2014 tok SRF i bruk ephorte som saksbehandlingsverktøy på klagesaker, fordi vergemålsapplikasjonen fortsatt ikke inneholder funksjonalitet for klagesaksbehandling. Det arbeides med å legge til rette for muligheten til å hente styringsdata fra ephorte, men det er p.t. ikke mulig å fastslå eksakt saksbehandlingstid og alder på restansene. Oversikten over restanser, antall innkomne og behandlede er basert på manuelle tellinger. SRF gjennomførte besøk til samtlige embeter i System for etatsstyring og tilsyn I 2014 har SRF fastsatt et system for etatsstyring av fylkesmennene. Systemet omfatter innspill til Justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med at det skal utarbeides fullmaktsbrev til fylkesmennene, gjennomgang av fylkesmennenes årsrapport, styringsmøter i form av embetsbesøk/dialogmøter med minimum seks embeter årlig, samt et årlig felles styringsmøte for samtlige embeter i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Tilsynsvirksomheten med saksbehandlingen vil primært bli ivaretatt gjennom klagesaksbehandlingen, men det vil også bli gjennomført stikkprøvekontroller dersom det vurderes nødvendig og hensiktsmessig. Tilsyn med embetenes kontroll med vergeregnskap blir ivaretatt ved at ekstern revisor (EY), går igjennom embetenes internkontrollssystem for kontroll av vergeregnskap og foretar stikkprøver. 3.3 Statistikk og styringsinformasjon Hver måned publiserer SRF styringsinformasjon i ARVE hjelpesenter. Dette er en midlertidig løsning i påvente av at funksjonalitet for styringsrapporter i vergemålsapplikasjonen skal utvikles. 12

13 SRF bruker dataene til å følge med på utviklingen på vergemålsområdet fra måned til måned, både for enkeltembeter og på landsbasis. Fylkesmennene benytter dataene til intern styring. Fra flere hold er det etterspurt statistikk på restanser og saksbehandlingstid i løpet av Formålet med den ønskede statistikken er å følge med på oppstarten og utviklingen på vergemålsområdet. Det er imidlertid heftet unøyaktighet ved statistikken som hentes fra ARVE, bl.a. er mengden restanser overestimert på grunn av de systemfeilene som oppsto i 2013 og Når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid, påvirkes denne av embetenes rutiner for innregistrering av dokumenter og eksterne faktorer som ventetid på dokumentasjon. På grunn av ulike rutiner for innregistrering av dokumenter, er ikke saksbehandlingstiden egnet til å sammenligne på tvers av embeter. Analyser av saksbehandlingstid er likevel av interesse når man sammenholder resultatene med embetets interne rutiner og ser utviklingen over tid innenfor det enkelte embetet. Saksbehandlingstiden kan også være et uttrykk for embetets prioriteringer mellom oppgaver/aktiviteter. Problematikken knyttet til ulik registreringspraksis vil bli løst når funksjonaliteten for å benytte dokumentets mottatt-dato er utviklet og implementert. 3.4 Opplæring, informasjon, veiledning og faglig samhandling I forkant av reformen utarbeidet SRF saksbehandlingsrutiner og gjennomførte opplæring av medarbeidere i fylkesmannsembetene. Med de utfordringer som oppsto ved oppstarten fokuserte SRF først og fremst på å veilede og bistå fylkesmennene etter behov. SRF etablerte i 2014 mer faste kanaler for å drive opplærings- og informasjonsvirksomhet overfor embetene, jf. tekstboks 1. Fagmøter/samlinger SRF skal årlig arrangere fagmøter/-samlinger for fylkesmennene hvor det tas opp ulike emner med både interne og eksterne foredragsholdere. Lovdata De første vedtakene i vergemålssaker fra SRF ble publisert på Lovdata høsten Publiseringen av vedtakene er en del av SRF sitt strategiske arbeid med å utvikle rettslikhet på vergemålsfeltet. FM-nett FM-nett skal brukes til å formidle blant annet prinsipielle saker, møtekalender, møtereferater, presentasjoner, rutiner, retningslinjer og styringssignaler på disse to områdene. Vergemålsportalen Vergemålsportalen er en informasjonsportal om vergemålsordningen. Den gir alle informasjon om ulike forhold vedrørende vergemål. Dette gjelder både juridisk informasjon, bankenes betingelser samt nyttige skjemaer for verger. FAVE I løpet av 2014 ble det vedtatt å etablere et fagforum på vergemålsområdet (FAVE). Hovedformålet med FAVE er å være et rådgivende organ på vergemålsområdet for juridiske problemstillinger. Dette er en arena for å kanalisere felles problemstillinger, utfordringer og utviklingsbehov mellom embetene og SRF. FAVE skal også bidra til læring og erfaringsutveksling mellom embetene, samt bidra til at SRF får best mulig beslutningsgrunnlag for saker som berører embetene. FAVE består av til sammen fire representanter; en fra hver region og to representanter fra SRF. Regionsamlinger SRF deltar regelmessig på de ulike regionnettverkenes samlinger. Dette er samlinger i de ulike regionene med fokus på erfaringsutveksling og drøftelse av ulike utfordringer i den daglige saksbehandlingen. Tekstboks 1 SRFs kanaler for informasjons- og opplæringsvirksomhet 13

14 3.5 Kapitalforvaltning Bankløsningen Det er nedfelt i lov og forskrift at midler over 2G som hovedregel skal forvaltes av Fylkesmannen. Slike midler skal plasseres i bank. Høsten 2012 ble det lyst ut en kvalifiseringsrunde, og 46 banker ble kvalifisert. Det er en del av vergeoppdraget å ta stilling til hvordan midlene som tas til forvaltning skal plasseres og vergene kan da velge mellom gitte produkter i de 46 bankene. Bakgrunnen for valg av modell er at personer med verge skal stilles så likt som mulig andre personer, samtidig som risiko for tap skal gjøres så liten som mulig. Fylkesmannen må gjøre de praktiske oppgavene knyttet til plasseringen. Forholdet mellom bankene, sentral vergemålsmyndighet og fylkesmannen er regulert i et eget dokument. 7 Vergeregnskapskontroller og revisors attestasjon Etter forskriften til vergemålsloven skal den sentrale vergemålsmyndigheten velge en nasjonal revisor som skal påse at fylkesmennenes internrevisjon og kontroll av vergeregnskapene er i samsvar med lov og forskrift. EY ble etter en anbudsrunde valgt som revisor og de startet sitt arbeid høsten Avtalen med EY varer 2,5 år med mulighet for forlengelse. Sikkerhetsfondet 8 I henhold til instruks fra Justis- og beredskapsdepartement skal nasjonalt sikkerhetsfond vergemål stå på en konto i Norges Bank. SRF er gitt fullmakt til å forvalte det nasjonale sikkerhetsfondet i tråd med vergemålsloven 101, nr. 6 og Prp. 46 L ( ). Det er ikke foretatt erstatningsutbetalinger fra fondet. 3.6 Kontakt med brukerorganisasjoner Før reformstart gjennomførte Justis- og beredskapsdepartementet møter med brukerorganisasjonene. SRF har etter at vergemålsreformen trådte i kraft gjennomført møter med interesseorganisasjoner, primært Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Norsk forbund for utviklingshemmede har i møtene vært særlig opptatt av at intensjonen med tilpasset mandat blir oppfylt. Organisasjonen har gitt uttrykk for at den mener fylkesmennene ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på utviklingshemmedes behov. På bakgrunn av dette holdt organisasjonen innlegg på fagsamlingen som SRF arrangerte for fylkesmennene i mai Dokumentet er kalt «Regelboken». 8 Kommuner med fellesforvaltning avsatte årlig midler til et sikkerhetsfond. Når alle personer med verge ved reformstart hadde fått sine beregnede saldoer inn på nyopprettet kapitalkonto, så utgjorde sum restbeholdninger fra hver av disse kommunene Nasjonalt sikkerhetsfond. Totalt utgjør sikkerhetsfondet i overkant av 90 mill NOK. 14

15 4 AVSLUTNING Vergemålsreformen som en kvalitets- og holdningsreform, er fortsatt i en oppstartsfase. SRF opplever at fylkesmannen som førstelinjetjeneste har høye ambisjoner og har gjort sitt ytterste for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og integritet ut fra de rammevilkår som har vært. SRF mener overordnet at rettssikkerheten og rettslikheten på vergemålsområdet har økt sammenlignet med tidligere ordning, og at det jevnt over er god kvalitet på den saksbehandlingen og de vurderingene som gjøres på feltet. Alle utfordringer knyttet til innholdet i reformen er ennå ikke løst, og fagområdet må utvikles videre framover. Det organisatoriske er i hovedsak på plass, og embetene opplyser at de i stor grad har fått rutiner på plass i løpet av Både hos fylkesmennene og i SRF er det imidlertid utfordringer med kapasitet og kompetanse. Arkiv- og saksbehandlersystemer har også bydd på store utfordringer som foreløpig ikke er løst. Med ny lov og ny forskrift oppstår det mange juridiske problemstillinger. Vergemålsreformen har foreløpig få rettskilder å benytte for å løse disse. SRF mener at det er viktig å høste noen erfaringer fra praktiseringen før det lages rundskriv om hvordan loven skal praktiseres. En oppgave framover er å utarbeide retningslinjer for praktisering av vergemålsregelverket der dette er hensiktsmessig. Det vil også være nødvendig å vurdere behov for endringer i bl.a. regelverket og ulike rutiner og systemer knyttet til vergemålsreformen. SRF vil anbefale Justis- og beredskapsdepartementet på egnet tidspunkt å gjøre en analyse av om grunnfinansieringen av vergemål var tilstrekkelig på bakgrunn av de erfaringer som nå er gjort. Antall vergemål har økt, antall klager er større enn forutsatt, antall dokumenter som skal behandles av embetene er større enn forutsatt og det har vært arbeidskrevende prosesser bl.a. knyttet til kontroll av vergeregnskap. I tillegg er det viktig å minne om at vergemålsreformen var ment å være en kvalitetsreform, slik at sentrale oppgaver knyttet til å heve kvaliteten i tjenestene for personer med verge, bør ivaretas. SRF har oppfattet at det gjennomgående har vært en krevende situasjon for embetene, som ikke bare skyldes utfordringer til oppstarten generelt og vergemålsapplikasjonen spesielt. 15

16 5 GJENNOMFØRTE EMBETSBESØK, STYRINGS- OG FAGMØTER SAMT ANDRE MØTER Embetsbesøk/styrings- og fagmøter Dato Fylkesmannen i Oslo og Akershus 21. januar 2014 Fylkesmannen i Hedmark 4. februar 2014 Fylkesmannen i Oppland 13. februar 2014 Fylkesmannen i Telemark 25. februar 2014 Fylkesmannen i Buskerud 18. mars 2014 Fylkesmannen i Vest-Agder 1. april 2014 Fylkesmannen i Aust-Agder 2. april 2014 Fylkesmannen i Nordland 23. april 2014 Fylkesmannen i Troms 24. april 2014 Fylkesmannen i Finnmark 25. april 2014 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7. mai 2014 Fylkesmannen i Vestfold 2. september 2014 Fylkesmannen i Østfold 4. september 2014 Fylkesmannen i Hordaland 18. september 2014 Fylkesmannen i Rogaland 25. september 2014 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15. oktober 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 16. oktober 2014 Fylkesmannen i Møre- og Romsdal 28. oktober 2014 Styringsmøte med fylkesmennene 28. januar 2014 Styringsmøte med fylkesmennene 11. november 2014 Statusmøte med fylkesmennene 12. september 2014 Fagmøte med fylkesmennene 20. mai 2014 Møte med bruker- og interesseorganisasjonene ble avholdt 5. februar og 26. november