1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 3 til fylkesmennene. Utgitt:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 3 til fylkesmennene. Utgitt: 14.11.2014"

Transkript

1 Vergemål Nyhetsbrev nr. 3 til fylkesmennene Utgitt: Innledning Statens sivilrettsforvaltning (SRF) jobber fortløpende med juridiske tolkningsspørsmål og problemstillinger. I dette nyhetsbrevet er inntatt de spørsmål og problemstillinger som er vurdert siden sist, og som vi mener er av generell interesse. I tillegg til tolkningsavgjørelser og klagesaksbehandling har vi, som tidligere kommunisert, også fokus på oppdatering av eksisterende og utarbeidelse av nye retningslinjer og veiledninger på vergemålsområdet. I denne forbindelse mottar vi gjerne innspill til forbedringer, korrigeringer eller presiseringer. Særlig ønskelig er det med praktiske problemstillinger og eksempler som kan illustrere de aktuelle temaene. Det er kommet henvendelser fra flere embeter om det fra Justisdepartementets eller SRFs side vil bli tatt initiativ til å revidere lovverket på vergemålsområdet. Når det gjelder selve vergemålsloven, er det en felles oppfatning at det ennå er for tidlig å initiere en prosess for endringer. Når det derimot gjelder forskriften, samler SRF løpende opp innspill og endringsønsker med tanke på en forskriftsendring i samarbeid med departementet. Vi ber uansett om at endringsinnspill knyttet til vergemålsloven også meldes inn, slik at vi kan sette dette i system og bringe det med oss i arbeidet med en eventuell senere revisjon. I tillegg til faglige avklaringer, har vi nedenfor samlet en del informasjon som vi håper kan være nyttig. Nyhetsbrevet er for øvrig av mindre omfang denne gangen, da intensjonen fremover er å publisere nyhetsbrevene oftere. Postadresse: Postboks 8027 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Grønnegata 52, Hamar. Telefon: Telefaks

2 2. Innhold 1. Innledning Generelt fra SRF... 3 a. Vergemålsavdelingen... 3 b. Publisering av presedenssaker på Lovdata og Hjelpesenteret... 3 c. Kort status angående dataprosjektet... 3 d. Statusmøtet på Gardermoen 12. september... 4 e. Embetsbesøk... 4 f. Nye sider på FM-Nett i løpet av høsten... 4 g. Vergemålsskjema er avviklet på SignForm Statlig blankettarkiv Juridiske spørsmål og problemstillinger... 5 a. PMVs disponering over midler på vergekonto... 5 b. Om vergens kompetanse til å åpne bankboks tilhørende person med verge... 8 c. Oppklaring vedrørende varsel til verge i forbindelse med straffesak, jf. nyhetsbrev nr. 2 punkt 6 c 9 d. Rekkevidden av legalfullmakt særlig med tanke på nettbank og bankkort e. Om fritak av regnskapsplikt f. Presisering angående skattemessige spørsmål for fast verge i nyhetsbrev nr. 1 side g. Om fritak av vergers taushetsplikt

3 3. Generelt fra SRF a. Vergemålsavdelingen Anne Live Jensvoll tiltrådte 22. september som ny avdelingsdirektør. Hun har hatt ulike lederstillinger hos Fylkesmannen i Oppland, og har også erfaring med saker knyttet til vergemålsfeltet. Hun har hatt saksbehandlerstillinger i Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, og kom til oss etter å ha vært forvaltningsrevisor hos Innlandet Revisjon IKS. Trine Eli Linge går tilbake til sin stilling som fagdirektør på det juridiske området etter også å ha fungert som avdelingsdirektør siden mars. Aina Silnes og Britt Malin Lyshagen- Johansen er begge ansatt som seniorrådgiver; Silnes innenfor området for etatsstyring, mens Lyshagen-Johansen er jurist. One Gjersem har sluttet i SRF, men fortsetter arbeidet med vergemålsapplikasjonen hos Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i noe redusert stilling. Med de nye ansettelsene består nå vergemålsavdelingen hos SRF av 10 personer. I tillegg har SRF ansatt to IT-rådgivere, som begge skal jobbe med vergemålsapplikasjonen. Gaute Dyrnes og Christian Bø vil begge delta i Dataprosjektet, og skal blant annet håndtere hjelpesenterfunksjonen. Kontaktinformasjonen til den enkelte er tilgjengelig på b. Publisering av presedenssaker på Lovdata og Hjelpesenteret Utvalgte vedtak i klagesaker som er behandlet av SRF er nå tilgjengelig på Lovdata PRO. 18 vedtak ble publisert som en «startpakke». Tanken inntil videre er en månedlig publisering av samtlige vedtak. Både september- og oktobervedtakene er oversendt Lovdata og er publisert. I tillegg til å være tilgjengelig på Lovdata PRO, vil de publiserte vedtakene legges i ARVE Hjelpesenter, «Presedensarkiv» i venstremenyen. Her vil det være muligheter for fritekstsøk i vedtakene, samt filtrering på emne, lov- eller forskriftsbestemmelse eller sortering på vedtaksdato. SRF har for øvrig oppfordret Lovdata til å innhente og publisere avgjørelser om saker med fratakelse av rettslig handleevne. Oppfordringen ble positivt tatt i mot, og de første sakene er allerede gjort tilgjengelig. c. Kort status angående dataprosjektet JD leder fortsatt Dataprosjektet og oppfølgingen av Evry. Saksbehandlerløsningen ARVE er ennå ikke godkjent. Erfaringene fra første halvår 2014 viser liten progresjon fra Evrys side og store problemer med produksjonssettingene. Hovedprioriteten i høst og vinter har vært og vil være utskiftingen av prosessmotoren Bonita. Utskiftingen medfører en nyskriving av eksisterende kode med nytt teknologisk rammeverk (Javabasert). Det vil i utskiftingsperioden være grunn til å tro at ARVE kan oppleves som mer rigid og «rotete», f.eks. på skrivebordene til saksbehandlerne. Utskiftingen av prosessmotoren vil gjennomføres aktivitet for aktivitet, og JD tar sikte på å skifte ut de prosessene som er hyppigst i bruk først. En utpekt ressursgruppe bestående av saksbehandlere fra de regionvise embetsnettverkene bistår prosjektet med kravstilling av 3

4 funksjonalitet, kvalitetssikring og testing. Det er også valgt to pilotembeter som skal verifisere implementeringene når en større produksjonssetting har funnet sted. Er verifiseringen vellykket, vil aktivitetene/prosessene produksjonsettes for bruk i alle embetene. Dataprosjektet er fortsatt avhengig av feilmeldinger. Alle feilmeldinger og forbedringsønsker meldes Dette gjelder også feilmeldinger og forbedringsønsker knyttet til vergemålsportalen, ephorte og/eller Agresso. Også forvaltningsoppgaver av typen uttrekk av rapporter og slike oppgaver i tilknytning til opprydningsarbeidet i ARVE skal meldes til hjelpesenteradressen. d. Statusmøtet på Gardermoen 12. september Fredag 12. september ble det avholdt statusmøte på Gardermoen, hvor representanter fra SRF og JD møtte med avdelingsdirektører og fagansvarlige hos fylkesmannen. Det ble orientert om ansettelser i SRF, forvaltning av vergemålsmidler og kontrollen av vergeregnskap Det ble videre gitt en orientering fra departementet om det videre arbeidet med saksbehandlerløsningen ARVE, se eget punkt, og SRF redegjorde for sine planer om etatsstyring og tilsynsvirksomhet. Møtet ble gjennomført med god dialog, og både SRF og departementet tar med seg videre de innspillene som kom under møtet. Neste samling i regi av SRF er styringsmøtet som avholdes 11. november på Gardermoen. Her vil også JD delta, samt at det vil bli et innlegg ved EY (tidligere Ernst og Young) som er nasjonal revisor for vergeregnskapskontrollen (se eget punkt). e. Embetsbesøk SRF har nå gjennomført alle embetsbesøkene. SRF opplever en god dialog og finner stor nytte i disse besøkene, som bl.a. gir oss innblikk i hvordan embetene har organisert seg, hvilke prioriteringer som er gjort, og hvilke utfordringer som foreligger. Det lages interne notater fra besøkene som vil bli brukt i det videre arbeidet innenfor etatsstyring, tilsyn og i dataprosjektet. f. Nye sider på FM-Nett i løpet av høsten Det arbeides for tiden med nye sider for SRF på fylkesmannens intranett, FM-Nett. Kommunal og regionaldepartementet har bestemt at FM-Nett skal bygges på en ny løsning. Sidene vil primært inneholde informasjon SRF ønsker å distribuere som etatsstyrer, og inneholde rundskriv, retningslinjer, tolkningsuttalelser, nyhetsbrev med mer. De nye sidene vil bli langt enklere å manøvrere i enn de nåværende. Vi minner samtidig om at det kan være lurt å sette opp et RSS-varsel for SRFs sider på FM-Nett, slik at det kommer melding i epostkassen eller nettleseren når det er gjort oppdateringer eller skrevet nye innlegg på intranettet. g. Vergemålsskjema er avviklet på SignForm Statlig blankettarkiv Fra 1. juli 2013 og frem til i dag har samtlige vergemålsskjema vært tilgjengelig hos SignForm for brukere av Statlig blankettarkiv på nett. Disse skjemaene er nå avviklet i Statlig blankettarkiv og vil ikke være tilgjengelig etter 31. desember Skjemaene er allment tilgjengelige både fra «Mine vergemål» og «Nyttige skjema» på vergemal.no, og vi mener dette er tilstrekkelig. Skjemaene er også tilgjengelige for saksbehandlere hos fylkesmannen via ARVE Hjelpesenter. 4

5 4. Juridiske spørsmål og problemstillinger a. PMVs disponering over midler på vergekonto SRF har mottatt en henvendelse fra Finans Norge om en person med verges disponering av vergekonto. Nedenfor gjengis SRFs svar på henvendelsen. Situasjonen I kommunikasjonen av vergemålreformen har det vært operert med en tredelt konto-struktur for det ordinære vergemål, hvor det for personen med verge opprettes: 1) en kapitalkonto forvaltet av fylkesmannen, 2) en vergekonto forvaltet av vergen, og 3) en eventuell brukskonto stilt til personen med verges egen disposisjon. Deres henvendelse omhandler den situasjonen hvor en person med verge møter i bank med et ønske om å gjøre uttak fra eller foreta disponeringer på vergekonto. Vergekonto forstås her som konto opprettet i henhold til vergemålsloven 36, i personen med verges navn, med vergen som disponent, jf. 32. Det overordnede spørsmålet er om banken har grunnlag for å nekte personen med verge å gjøre uttak fra eller disponere over midler på slik konto. Vergemålsloven Det formelle utgangspunktet hva gjelder midler tilhørende person med verge, er at samtlige finansielle eiendeler som eies av personen, forvaltes av fylkesmannen med mindre annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, jf. lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) 48 første ledd. Unntak fremgår av 49 første ledd, som bestemmer at midler som beløper seg til en sum under et forskriftsfastsatt beløp (to ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. forskrift av 15. februar 2013 nr. 201 (vergemålsforskriften)), i stedet skal forvaltes av vergen. Begrepsbruken «forvaltes» er den samme i de to bestemmelsene. Den nærmere reguleringen for fylkesmannens forvaltning av midlene fremkommer av 50 flg., og de nærmere bestemmelsene om vergens forvaltning følger av 36 flg. Hva gjelder vergens forvaltning av «penger», bestemmes det i vergemålsloven 36 tredje ledd at disse skal «vergen sette på bankkonto i eierens navn». Vergen kan etter avtale med finansinstitusjonen gis tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen, jf. bestemmelsens siste punktum. Vergens oppgave etter vergemålsloven 31 er «innenfor rammen av sitt mandat å ivareta interessene til den som er under vergemål.» Vergens kompetanse knytter seg innenfor rammen av samme mandat til å foreta rettslige handlinger og råde over midler på vegne av personen han eller hun er verge for, jf. vergemålsloven 32. Som ledd i sitt oppdrag dekker vergen utgiftene til personen med verge, med de inntekter vedkommende har, jf. 37. Bestemmelsen kan også ses som formålet bak unntaket i 49 og vergekontoen nemlig at vergen skal ha tilstrekkelige midler tilgjengelig til å dekke de løpende utgiftene og forpliktelsene til personen med verge, uten å være avhengig av stadige søknader til og utbetalinger fra fylkesmannen. I den utstrekning personen med verge ikke er fratatt den rettslige handleevnen, har imidlertid vedkommende også selv kompetanse til å foreta disposisjoner og råde over sine midler, jf. vergemålsloven 21. Konsekvensen av dette er at vergen og personen med verge i en rekke saker og for en rekke disposisjoner vil ha kompetanse side om side. I tilknytning til dette uttalte Fylkesmannen i Østfold følgende i sin høringsuttalelse til vergemålsloven: «Det 5

6 er viktig å komme bort fra den usikkerhet som har vært knyttet til hva vedkommende kan foreta av disposisjoner på egen hånd, og det må ryddes opp i en praksis som innebærer en tendens til snikumyndiggjøring. Når den enkeltes selvbestemmelsesrett er så sterkt uttrykt i loven, blir konsekvensen forhåpentligvis en økt bevissthet om at det kun er hel- eller delvis fratakelse av rettslig handleevne som kan begrense denne. Det gir økt rettssikkerhet for dem som berøres.» Departementet slutter seg til denne uttalelsen i samme dokument, punkt femte avsnitt, side 93 annen spalte. En person med rettslig handleevne i behold, og som evner å forstå hva et samtykke innebærer, skal samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget av dette og hvem som oppnevnes som verge, jf. vergemålsloven 20 annet ledd. Vedkommende skal også samtykke til fylkesmannens forvaltning av midler. På denne måten sikres den enkeltes selvbestemmelsesrett, som står sentralt i den nye vergemålsloven og reformen. Målsettingen om økt selvbestemmelse må blant annet leses i lys av FN-konvensjonen av 6. desember 2006 om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, hvor det i artikkel 12 nr. 5 er uttalt at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha samme rettigheter som andre til å kontrollere sine formuesforhold, med mindre denne rettigheten er innskrenket i samsvar med artikkel 12 nr. 4, som stiller krav til tiltakets forholdsmessighet og individtilpassing. Føringer i oppnevningen og samtykkeerklæringen Statens sivilrettsforvaltning har utarbeidet standardiserte maler for vergeoppnevninger hvor personen trenger bistand til å ivareta sine økonomiske interesser. I denne malen står det blant annet skrevet at «I henhold til mandatet går vergens oppdrag ut på å ivareta de personlige og/eller økonomiske interessene til [personen med verge], og vergen har fullmakt til å representere [personen med verge] i disse forhold.» Avsnittet henviser til vergemålsloven 25 annet ledd, hvor det er bestemt at det skal fastsettes et mandat for vergen som angir rammene av vergeoppdraget, jf. 21 tredje ledd som sier at et vedtak om vergemål uttrykkelig skal ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid, og videre at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Videre står det i vedtaksmalen at «Øvrige midler skal plasseres på en egen konto (vergekonto) i valgfri bank, i navnet til [personen med verge]. Det er du som verge som skal stå som disponent på denne kontoen, og for oversiktens skyld er det viktig at ingen andre enn vergen har fullmakt/disposisjonsrett til å benytte vergekontoen.» Det er også inntatt i vedtaksmalen at «Personen med verge kan ha en brukskonto (lommepengekonto) til egen fri benyttelse.» Statens sivilrettforvaltning deler Finans Norges oppfatning av at dette først og fremst er en veiledning til vergen og ikke en føring som kan legges til grunn av utenforstående, for eksempel banker som oppretter en vergekonto. Det er vergens mandat som er bestemmende for hvilke disposisjoner vergen kan foreta på vegne av personen med verge, uavhengig av om det er snakk om et ordinært vergemål eller fratakelse av rettslig handleevne, jf. Odelstingsproposisjon nr. 110 ( ) om lov om vergemål (Ot.prp. nr. 110), merknad til 32, fjerde avsnitt. Samtykket til opprettelsen av vergemålet gis skriftlig, og Statens sivilrettsforvaltning har utarbeidet et standardisert skjema som kan benyttes for dette formålet. I skjemaet, GA-8027 Samtykkeerklæring, står det i punkt 2 at det at det opprettes vergemål for en person 6

7 «innebærer ikke at du selv mister retten til å handle og/eller disponere over dine egne midler». I samme skjema punkt 5, gis det anledning til å samtykke i fylkesmannens forvaltning av midlene, og det presiseres at midlene og verdiene det gjelder, normalt skulle vært forvaltet av personen selv. Sammenfattet trekker dette i retning av at personen med verge selv har disposisjonsrett over sine midler, og at bankene ikke kan nekte personen å gjøre uttak fra eller disponere over midler på en såkalt vergekonto. Betydningen av fratakelse av rettslig handleevne Skal en person forhindres fra å disponere over konto i eget navn og på den måten råde over sine midler, må vedkommende etter vår mening fratas den rettslige handleevnen på det økonomiske området eventuelt begrenset til disponering over konti i bank, jf. vergemålsloven 21 annet ledd som sier at «En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet [ ]. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner». Adgangen til delvis å frata den rettslige handleevnen på det økonomiske området, er ny i forbindelse med vergemålsloven og vil blant annet komme til anvendelse i de tilfeller der personen med verge selv har et forhold til sin økonomi og et forbruk som er egnet til vesentlig å forringe hans eller hennes formue. I tråd med det minste middels prinsipp, jf. vergemålsloven 21 tredje ledd, vil dette være et inngrep i personens råderett som kun etableres dersom alminnelig vergemål ikke anses tilstrekkelig. I Ot.prp. nr. 110 punkt første avsnitt, fremkommer at vergemålsutvalget mener at muligheten til fratakelse av rettslig handleevne særlig vil gjøre seg gjeldende overfor de aktive vergetrengende som også vil være de som er i stand til rent faktisk å disponere over midler på en vergekonto. Departementet deler utvalgets oppfatning, jf. samme proposisjon punkt annet avsnitt. I forlengelsen av dette og resonnementet over vil vi referere følgende avsnitt fra Ot.prp. nr. 110 punkt fjerde avsnitt: «Departementet går videre inn for å følge opp Vergemålsutvalgets forslag når det gjelder adgangen til delvis fratakelse av handleevnen i økonomiske forhold, jf. departementets lovforslag 22 annet ledd annet punktum. Dette innebærer en nyskapning i forhold til gjeldende rett, som vil gjøre det mulig å opprette individtilpassede løsninger som ligger mellom dagens alternativer umyndiggjøring og hjelpevergemål. Etter departementets syn er dagens praktisering av hjelpevergemål som en form for "snik-umyndiggjøring" et sterkt argument for en adgang til delvis fratakelse av handleevnen. Etter departementets syn er det rettssikkerhetsmessig betydelig bedre om en person, etter en betryggende prosess, blir fratatt den rettslige handleevnen helt eller delvis, enn om det opprettes vergemål uten fratakelse, hvis vergemålet i realiteten brukes som om personen ikke hadde sin rettslige handleevne i behold. Terskelen for å avsi dom om en individtilpasset fratakelse av den rettslige handleevnen bør derfor ikke være høy. Tilbakemeldingene fra høringsinstansene peker i retning av at det i dag er et reelt behov for en slik mellomløsning, og at særlig mangfoldet innenfor gruppen vergetrengende tilsier at individtilpassing av vergemålet er hensiktsmessig. En adgang til delvis fratakelse av den rettslige handleevnen vil kunne være et særlig adekvat tiltak overfor gruppen aktive vergetrengende, som på enkelte områder eller i visse perioder har behov for å bli skjermet fra å kunne gjennomføre uheldige disposisjoner på egen hånd. Dessuten vil en slik adgang bringe vergemålslovgivningen i overensstemmelse med de krav som følger av internasjonale konvensjoner på området.» (vår utheving). 7

8 Bankklagenemnda Hva gjelder de tre refererte sakene fra Bankklagenemnda, bemerker Statens sivilrettsforvaltning at det i alle tre tilfellene forelå konkrete avtaler om disponeringen av vergekonto. I sak var den aktuelle banken orientert om disponeringsavtale mellom personen med hjelpeverge og hjelpevergen. Bankklagenemnda peker på at personen med hjelpeverge i kraft av sin rettslige handleevne inngikk disponeringsavtalen, og dermed også kunne oppheve den med det resultat at avtalen var utjenelig for formålet. Nemnda fant imidlertid at dette ikke var befriende for banken som i kraft av sin veiledningsplikt ikke varslet hjelpevergen. I sak ble banken ansett ansvarlig for den kreditt som var gitt person med hjelpeverge, for ikke å ha kontaktet hjelpeverge da person med hjelpeverge tok opp kreditt til tross for forsøk på å sperre kredittmulighetene for vedkommende overfor banken. Også i sak var nemndas syn at banken var ansvarlig for ikke å ha overholdt inngått avtale om månedlige overføringer. Realiteten i de refererte sakene blir dermed en noe annen enn situasjonen som beskrives i Finans Norges henvendelse, hvor det er snakk om personer med verges disponering av vergekonto i kraft av at det er opprettet et vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne for personen. Basert på vergemålslovens system og den forståelsen som over er lagt til grunn, kan Statens sivilrettsforvaltning ikke se at bankene skulle komme i ansvar for å utbetale til en person med verge som har sin rettslige handleevne i behold. Ei heller kan vergen etter vår mening komme i slikt ansvar. Dette er dog et spørsmål som ligger utenfor vår kompetanse å besvare, og vi må avvente ny avgjørelse i Finansklagenemnda eller retten. Konklusjon Statens sivilrettsforvaltning er av den oppfatning at en bank ikke har rettslig grunnlag for å nekte en person med verge å gjøre uttak fra eller disponere over midler på konto som er opprettet i bank med verge som disponent. Dette under forutsetning av at personen med verge ikke er fratatt sin rettslige handleevne helt eller delvis. b. Om vergens kompetanse til å åpne bankboks tilhørende person med verge I forbindelse med en verges registrering av bo etter vergemålsloven 35, kan det være aktuelt å skulle åpne en bankboks for å lage en nedtegnelse over innholdet. Det er ikke nedfelt i et eget rundskriv eller en retningslinje fra SRF hvordan åpning av bankbokser skal finne sted, men det er tatt inn en setning i skjemaet GA-8028 om registrering av økonomisk status, punkt som sier at dersom en bankboks skal åpnes, skal en representant fra fylkesmannen være til stede for å registrere innholdet. For at vergen skal få tilgang til bankboks tilhørende en person med verge, er det etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig kun å vise til vergefullmakten. Dersom en bankboks skal åpnes, må en representant fra fylkesmannen som hovedregel være tilstede sammen med vergen. Det er imidlertid opp til hvert enkelt embete å utarbeide rutiner for åpning av bankboks. Blant annet som følge av store avstander i enkelte fylker, kan det være tidkrevende dersom en representant fra fylkesmannen alltid må møte ved åpning av bankboks. SRF mener at fylkesmannen i slike tilfeller kan la andre bistå ved åpning. En praktisk løsning er i stedet å la en representant fra banken være til stede ved åpningen. Det viktigste i denne sammenheng er at det i forbindelse med registrering av innholdet er en nøytral person til stede i tillegg til vergen. 8

9 I tilfeller hvor personen med verge har felles bankboks med en ektefelle/samboer som er uten verge, har fylkesmannen i utgangspunktet ingen rett til å se hva ektefellen/samboeren, har i sin bankboks. Ettersom fylkesmannen kan pålegge vergen å registrere eiendelene til personen med verge, jf. vergemålsloven 35 (også de som ligger i en eventuell bankboks), må imidlertid en bankboks kunne åpnes selv om denne er felles. Bankboksen kan inneholde eiendeler tilhørende personen med verge som skal registreres. Ektefellen/samboeren må i tilfelle møte ved åpningen sammen med vergen og representanten for fylkesmannen. På grunn av ektefellenes ulike livssituasjon, kan det være naturlig at det i slike tilfeller deretter opprettes to separate bankbokser. c. Oppklaring vedrørende varsel til verge i forbindelse med straffesak, jf. nyhetsbrev nr. 2 punkt 6 c I nyhetsbrev nr. 2 punkt 6 c skrev SRF følgende om orientering til pårørende ved vedtak om midlertidig verge i forbindelse med straffesak: «Hvor en av foreldrene er mistenkt i en straffesak, kan ikke den andre forelderen ivareta prosessrettighetene til barnet. Slike situasjoner reguleres av habilitetsreglene i vergemålsloven 34, som slår fast at en verge ikke kan representere den mindreårige når vergens ektefelle eller samboer har en interesse som strider mot den mindreåriges interesser. Begge foreldrene vil normalt være inhabile i en situasjon som nevnt over, og setteverge må oppnevnes. Det er stilt spørsmål om man i disse tilfellene har hjemmel til å unnlate varsling av fødte verger. I og med at midlertidig verge/setteverge oppnevnes i stedet for født verge, overtar setteverge/midlertidig verge partsrettighetene i den aktuelle saken. Dette kan utledes av straffeprosessloven 83 som omhandler tilfeller hvor siktede er under 18 år og av samme lovs 93 g for tilfeller hvor fornærmede er under 18 år. Med bakgrunn i nevnte bestemmelser kan det hevdes at fødte verger ikke har krav på å bli informert siden det er den oppnevnte verge som må anses å være part. Hensikten med å underrette er at vergen skal kunne få utøvd sine partsrettigheter, eller barnets rettigheter, på barnets vegne. Dette vil det være midlertidig verge som gjør i saker om dommeravhør og politiavhør. De straffeprosessuelle rettighetene er etter loven tillagt vergen og ikke foreldrene. Normalt er det en og samme person(er), men der en midlertidig verge oppnevnes, er det denne som ivaretar de straffeprosessuelle rettighetene for den mindreårige.» SRF ønsker å komme med en oppklaring og en presisering i tilknytning til dette. Det må i disse tilfellene skilles mellom partsrettighetene i forbindelse med saken om oppnevning av midlertidig verge (setteverge) og partsrettighetene i tilknytning til straffesaken, herunder gjennomføringen av politi- og dommeravhør. I kraft av å være fødte verger, vil foreldrene til den mindreårige (som ikke er fratatt vergeansvaret) som hovedregel inneha partsrettigheter i saken om oppnevningen av midlertidig verge (setteverge). Vergemålslovens og forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel og orientering om vedtak til sakens parter, vil derfor i utgangspunktet komme til anvendelse i oppnevningssaken. I en del tilfeller anmoder imidlertid politiet om at foreldrene ikke varsles, f.eks. i forbindelse med dommeravhør av barn i straffesak mot en av foreldrene. SRF er av den oppfatning at forhåndsvarsel etter en konkret vurdering da kan unnlates, med hjemmel i forvaltningsloven 16 tredje ledd bokstav a, jf. «ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres». Vi ser på disse tilfellene slik at forhåndsvarsling vil kunne medføre fare for at vedtaket om oppnevning av midlertidig verge ikke kan gjennomføres etter sin art og 9

10 hensikt fordi det kan forventes at parten, dvs. her foreldrene forsøker å omgå eller unngå vedtaket og konsekvensene av det. Et typisk eksempel vil være faren for at den ene eller begge foreldrene forsøker å påvirke barnet med tanke på det kommende dommeravhøret. Vi kan imidlertid ikke se at det er gjort unntak for (etterfølgende) orientering om vedtaket, jf. forvaltningsloven 27. Foreldrene har følgelig her krav på orientering og får bl.a. rett til å påklage vedtaket. d. Rekkevidden av legalfullmakt særlig med tanke på nettbank og bankkort Fylkesmennene melder om variert og til dels motstridende praksis hos bankene ved håndteringen av nærstående som påberoper seg representasjonsretten i vergemålsloven 94 (legalfullmakten). Vi opplever blant annet at visse banker kun tillater disponeringer på konti i tilfelle der den nærstående lider av akutt og midlertidig sykdom. I tillegg til å gjøre fylkesmannens kontakt med bankene og veiledningsplikt overfor publikum vanskelig, vil en situasjon med sprikende praksis være lite forutsigbar og håndterlig for publikum som ønsker å benytte seg av legalfullmakten fremfor opprettelse av vergemål. I forbindelse med vergemålsreformens ikrafttredelse ble det sendt et rundskriv fra Finans Norge (FNO) til landets banker med informasjon blant annet om hvordan legalfullmakten må forstås. SRF har nå sendt et skriv til FNO, hvor vi oppfordrer til sentrale føringer og mer informasjon fra FNO vedrørende legalfullmakten og innholdet i den i form av veiledninger og/eller retningslinjer, eventuelt rutinebeskrivelser i den grad det er mulig. Vi vil orientere fylkesmennene om svaret fra FNO så snart det foreligger. e. Om fritak av regnskapsplikt Fritak for regnskapsplikt etter vergemålsforskriften 23 tredje ledd kan gis når «det ikke synes nødvendig sett hen til omfanget av den formuen og den inntekten som vergen forvalter». Bestemmelsen legger opp til en konkret, skjønnsmessig vurdering. Det vil blant annet være naturlig å se hen til om personen med verge eier fast eiendom eller ikke, om vedkommende har inntekter som kun går med til det daglige underhold eller om det foreligger mer omfattende økonomiske forpliktelser. Typisk vil slike «enkle» saker gjelde for personer på institusjon, som er uten formue, og som ellers kun har minstepensjon eller lignende. Dog vil det i noen tilfeller hvor personen med verge har svak økonomi likevel være behov for ekstra nøye oppfølging av vergen via en plikt til å føre regnskap dette må bero på den konkrete situasjonen. Et annet tilfelle hvor fritak kan synes å være aktuelt, er hvor vergen har overlatt mye av forvaltningen av formue og inntekt til personen med verge selv som ledd i opptrening for å få oversikt over og kunne håndtere egen økonomi typisk for voksne psykisk utviklingshemmede. f. Presisering angående skattemessige spørsmål for fast verge i nyhetsbrev nr. 1 side 5 Fra nyhetsbrev nr. 1 side 5 siteres følgende: «Alminnelig verge og fast verge mv. [ ] Faste verger er personer som påtar seg oppdrag som verge og utfører det som næring. Det er imidlertid ikke noe krav om at en fast verge må registrere seg i Brønnøysundregistrene og få organisasjonsnummer. Brønnøysund har opplyst at enkeltpersonforetak med inntekt under pr. år IKKE får registrere seg som selvstendig næringsdrivende med organisasjonsnummer. Faste verger, som mottar godtgjørelse over dette beløpet på kr bør sørge for registrering før ny vergemålslov trer i kraft. [ ] 10

11 Faste verger som årlig mottar godtgjørelse med et beløp på mellom kr og kr av midlene til de personer som de er verge for, må oppgi godtgjørelsen som inntekt på sin egen selvangivelse. De er å anse som næringsdrivende og plikter å betale skatt. Utgifter knyttet til verge kommer normalt til fradrag på selvangivelsen til personen med verge. Vergen skal sørge for at vedkommende får fradraget ført i sin selvangivelse. Fylkesmannen vil som vedtaksmyndighet ha et ansvar i forhold til de verger som ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende. Fylkesmannen bør se til at vergen innrapporterer sin inntekt som verge. Det er viktig at det ikke oppfattes som at fylkesmannen «oppfordrer» til skatteunndragelse ved å samtykke til dekning av godtgjørelse uten å følge opp de vergene som havner mellom skattefritak og de som blir registret i Enhetsregisteret.» Til de uthevede avsnittene ønsker SRF å presisere at faste verger, i kraft av å være fast verge anses å påta seg oppdrag i næringsøyemed. De plikter derfor å betale skatt fra første krone. Hvorvidt skattleggingen skjer i kraft av å være registrert næringsdrivende eller ikke, er uten betydning. Vi beklager at nyhetsbrevet og rundskrivet er misvisende formulert og vil foreta en revidering av rundskrivet for å rette opp i dette. En fast verge plikter å oppgi godtgjøringen som skattepliktig næringsinntekt, enten dette skjer på vedkommendes alminnelige selvangivelse, eller hans/hennes selvangivelse for næringsdrivende. På grunn av flere henvendelser knyttet til forståelsen av skattefritaket for vergegodtgjørelse, har det vært dialog mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet (FIN) angående dette temaet. SRF har mottatt følgende avklaring: «Utgangspunktet for innberetning- og skatteplikt fremgår av samleforskriften om tredjeparters opplysningsplikt første ledd annet punktum: «Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig eller arbeid som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven 30 eller utlendingsloven 98f.» Ut fra forskriftens ordlyd vurderes beløpsgrensen opp mot hvert enkelt vergeoppdrag. Innberetningsgrensen på kroner gjelder bare for arbeidsinntekt/lønn, «jf. «lønnsutbetalinger» og «arbeid» i forskriftsteksten. Grensen på 6000 kroner gjelder ikke for inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet, som er skattepliktig fra første krone. Dersom vergen påtar seg flere vergeoppdrag, vil dette kunne anses som næringsvirksomhet. Bestemmelsen sier ikke noe om hvor grensen for næringsvirksomhet skal gå, men avgrensningen mellom arbeid og næringsvirksomhet i skattemessig sammenheng er klarlagt i rettspraksis. Ifølge FIN er Rt (Ringnes-dommen) her en av flere illustrerende dommer. Det foreligger næringsvirksomhet når en aktivitet er av et visst omfang og varighet, og objektivt sett er egnet til å gi overskudd på noe sikt. Hvor grensen går, beror på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter som lengden på oppdragene og antall oppdrag må vurderes konkret. Ifølge FIN er det vanskelig å si eksakt hvor mange vergeoppdrag en verge kan påta seg før en faller inn under begrepet «næringsvirksomhet» fra et skatterettslig ståsted. Her er det ingen fasit. Dersom en verge har flere oppdrag (4-5 stykker) over flere år, vil vi anta at en nærmer seg grensen til næringsvirksomhet og som således kvalifiserer til at beløpene er innberetnings- og skattepliktige. Et motsatt eksempel er dersom en verge har like mange 11

12 oppdrag (4-5 stykker) over ett år dette kan tale for at beløpene ikke er innberetningspliktige.» Pr. dags dato håndterer DFØ lønnsutbetaling til alminnelige verger som skal ha dekket godtgjøringen over statlige midler slik at det er fylkesmannen som registreres som oppdragsgiver, ikke personene med verge. Dette innebærer at alminnelige verger som har mer enn ett oppdrag og samlet får dekket mer enn kr for oppdragene som verge, trekkes i skatt fra første krone. Vi mener dette skaper en utilsiktet og uønsket forskjellsbehandling av vergene, og at vårt syn i rundskrivet om godtgjøring til verger, punkt må gjelde. Vi har rettet en henvendelse til DFØ om denne problemstillingen, hvor vi redegjør for vårt syn på regelverket. Vi har bedt om en tilbakemelding på hvordan dette skal løses, eller kan løses i DFØs systemer. SRF ønsker derfor å presisere at det avgjørende for utbetaling til alminnelig verge som har flere oppdrag som skal dekkes over statlige midler, er at hver kilde for betaling, det vil si hvert oppdrag, ikke overstiger det skattemessige fribeløpet på kr 6 000,- etter samleforskriften Hvis ett oppdrag overstiger fribeløpet, er det kun den samlede godtgjøringen for dette oppdraget som er skattepliktig. Videre minner vi om at arbeidsgiveravgift ikke skal betales for godtgjøring som personen med verge selv dekker, jf. folketrygdloven 23-2 sjuende ledd. Når godtgjøringen skal dekkes over statlige midler via fylkesmannen, skal det derimot betales arbeidsgiveravgift, selv om beløpet ikke er oppgavepliktig. Nyhetsbrevet sendes også til Morten Nyberget hos Fylkesmannen i Hedmark, som sitter i Fagutvalget for økonomi. Han videreformidler dette til økonomiseksjonen i embetene. g. Om fritak av vergers taushetsplikt Flere embeter har reist spørsmål om det finnes en hjemmel for å samtykke til at vergen avgir forklaring i retten uten hinder av den lovpålagte taushetsplikten i vergemålsloven 46. I sitt fullmaktsbrev til fylkesmannen for 2014, har JD delegert myndigheten til å frita verger for taushetsplikt i vergemålssaker ved forklaring i retten til fylkesmannen. I forbindelse med delegeringen viser JD til tvisteloven 22-3 første ledd og straffeprosessloven 118 første ledd. Tvisteloven 22-3 knytter seg imidlertid til den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, og straffeprosessloven 118 første ledd omhandler lovbestemt taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune. SRF har påpekt overfor departementet at det følger av forarbeidene til vergemålsloven (Ot.prp. nr. 110 ( ) på side 199 første spalte at verger (herunder også faste verger) ikke kan sies å utføre oppgaver for stat eller kommune. Vi har fått bekreftet fra JD at passusen i fullmaktsbrevet til fylkesmannen for 2014 er uheldig, og at den ikke vil bli gjentatt i kommende år. Informasjon om dette er også sendt fra JD direkte til embetene. Verken departementet eller fylkesmannen har etter gjeldende rett myndighet til å frita verger fra taushetsplikten i vergemålssaker ved forklaring i retten. Spørsmålet om hvorvidt vergen skal gi forklaring, kan tas opp med retten i hvert enkelt tilfelle. SRF vil følge opp problemstillingen videre overfor departementet. 12

13 13

Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen

Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen Til deg som er verge eller hjelpeverge Juridisk avdeling Vår ref.: 2010/9464 755 JSY Vår dato: 03.12.2012 Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen Fylkesmannen i Østfold ønsker med dette

Detaljer

Økonomi forvaltning og regnskap

Økonomi forvaltning og regnskap Økonomi forvaltning og regnskap Økonomisk forvaltning i vergemålsreformen Å ivareta de økonomiske interessene til personen med verge står sentralt i vergemålsreformen Vergene står for den løpende bistanden

Detaljer

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013 Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Det var en gang. Christian Vs Norske lov 1687 Lov 28. november 1898 - umyndiggjørelse

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013 Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nasjonalt mål: Plan for opplæring Alle verger og hjelpeverger skal 1) ha fått informasjon om vergemålsreformen 2) gjennomført

Detaljer

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland VERGEKURS 2014 Erfaringer Utfordringer Alternativer til vergemål Vergens rolle og oppdrag Samtykkekompetanse Fylkesmannens samtykke Gaver og forskudd på arv Bruk av kapital Forvaltning Regnskap Godtgjøring

Detaljer

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN JANUAR 2013 1 Hva betyr det for meg som hjelpeverge at ny vergemålslov trer i kraft? Når ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013, vil det ikke

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsreformen Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Plan for opplæring Nasjonalt mål: alle verger og hjelpeverger skal; ha fått informasjon om reformen

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen v/anne-mari Kirkevold Rustan, Mette Lie-Haugen og Elisabeth Solberg Dagsorden for informasjonsmøtet Generelt om Fylkesmannen og status for

Detaljer

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 NR 14/2013 Dato: 31.05.2013 Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 Rundskriv fra Finans Norge

Detaljer

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Odd Harald Mork Trude Jansen Asskildt Renate Skarstad Ingrid Renolen Oda Bjørge Bringa Anette Brenden Sturla Huse Aud Helen Hølmen Berit Siring Torsbakken Annichen

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Velkommen til samling for verger - april 2016

Velkommen til samling for verger - april 2016 Velkommen til samling for verger - april 2016 Presentasjon og temaer Gjennomgang av den forenklede regnskapsplikten med frist 30. april Vergegodtgjøring og utgiftsdekning Søknad om bruk av kapital Taushetsplikt,

Detaljer

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Vergemålsreformen på tre kvarter v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Reformens fire bein - Kvalitetsreform - Mer vekt på rettssikkerhet, likhetsbehandling og individualitet - Organisasjonsreform

Detaljer

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser,

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, trenger Du verge? vergemål er et viktig velferdsgode. Når en person av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, kan det oppnevnes en verge som skal hjelpe personen. vergen fungerer

Detaljer

Økonomi og regnskap. Kurs for hjelpeverger Mai 2013

Økonomi og regnskap. Kurs for hjelpeverger Mai 2013 Økonomi og regnskap Kurs for hjelpeverger Mai 2013 Økonomisk forvaltning i vergemålsreformen Å ivareta personen med verge sine økonomiske interesser står sentralt i vergemålsreformen Vergene står for den

Detaljer

Å være verge for en voksen

Å være verge for en voksen Å være verge for en voksen møte for verger for voksne i Vestfold 17. mars 2015 Hjertnes kulturhus, Sandefjord 19. mars 2015 Våle samfunnshus, Amfiet, Re 23. mars 2015 Auditoriet, Statens park, Tønsberg

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL 1 Vergemålsreformen Organsiasjonsreform Regelverksreform Kvalitetsreform Holdningsreform

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Nils Aadnesen 77 64 20 64 02.05.2013 2012/49-257 755 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø Øvrige kommuner

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark. Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen

Fylkesmannen i Hedmark. Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen Agenda Organisering Den nye loven Bank og forvaltning av midler Regnskapsplikt Honorar og utgiftsdekning Vergemålsportalen E-læringskurs Enslige mindreårige

Detaljer

Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014. Statens sivilrettsforvaltning

Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014. Statens sivilrettsforvaltning Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014 Statens sivilrettsforvaltning FORORD Statens sivilrettsforvaltning (SRF) ble etablert som sentral vergemålsmyndighet da vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli

Detaljer

VERGEMÅL INFORMASJON

VERGEMÅL INFORMASJON VERGEMÅL INFORMASJON FYLKESMANNEN I SØR TRØNDELAG 2014 VERGEMÅL 1 Hva er vergemål Personer under myndighetsalder 18 år Personer over 18 år, med sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming,

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013

VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013 VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013 1750 verger og nesten 2.000 vergemål i Oppland Regionfordelt antall vergemål Lillehammer 410 Midt dalen 94 Nord dalen 188 Valdres 245 Gjøvik 679 Hadeland 341

Detaljer

1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 4 til fylkesmennene. Utgitt: 22.12.2014

1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 4 til fylkesmennene. Utgitt: 22.12.2014 Vergemål Nyhetsbrev nr. 4 til fylkesmennene Utgitt: 22.12.2014 1. Innledning Statens sivilrettsforvaltning (SRF) jobber fortløpende med juridiske tolkningsspørsmål og problemstillinger. Nedenfor har vi

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Internkontroll, kontroll av vergeregnskap, forvaltning og revisjon på vergemålsområdet. Instrukser, retningslinjer og veiledning

Internkontroll, kontroll av vergeregnskap, forvaltning og revisjon på vergemålsområdet. Instrukser, retningslinjer og veiledning Internkontroll, kontroll av vergeregnskap, forvaltning og revisjon på vergemålsområdet Instrukser, retningslinjer og veiledning Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om internkontroll

Detaljer

Vergemålsreformen. Prosjektleder Oddbjørn Vassli. Hedmark 24. mai 2012. Justis- og beredskapsdepartementet

Vergemålsreformen. Prosjektleder Oddbjørn Vassli. Hedmark 24. mai 2012. Justis- og beredskapsdepartementet Vergemålsreformen Prosjektleder Oddbjørn Vassli Hedmark 24. mai 2012 Nøkkeltall om vergemål Om lag 50.000 personer har vergemål (1 % av befolkningen) 2/3 voksne 1/3 barn Nesten like mange verger som vergemål

Detaljer

Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

KURS FOR VERGER www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

KURS FOR VERGER www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland KURS FOR VERGER Agenda 1. Vergemålsreformen bakgrunn, regelverk, organisering 2. Opprettelse av vergemål 3. Fylkesmann vs. verge vergemålets innhold 4. Forvaltning av finansielle eiendeler 5. Økonomi og

Detaljer

Vergemål for utviklingshemmede

Vergemål for utviklingshemmede Vergemål for utviklingshemmede Særlig om vergens oppgaver og kompetanse Fagnettverk Nord 18.03.15 Målsetting for reformen Sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd,

Detaljer

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25.

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Oktober 2012 Re$slig forankring Vergemålsloven av 22. april nr. 3 1927 Lov om

Detaljer

Innst. 154 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr.

Innst. 154 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr. Innst. 154 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr. 110 (2008 2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om vergemål (vergemålsloven) Til Stortinget

Detaljer

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Det fremgår av lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) 48, jf. 49, at finansielle eiendeler som eies av personer med verge, skal forvaltes

Detaljer

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON

VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Høst 2013 Vår 2013 VERGEMÅL 1 Hva er vergemål - Personer under myndighetsalder 18 år - Personer over 18 år, med sinnslidelse, herunder demens,

Detaljer

Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv.

Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv. Høringsnotat Lovavdelingen Februar 2011 Snr. 201100885 Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv. Innhold DEL I. FORSKRIFT TIL

Detaljer

1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 2 til fylkesmennene. Utgitt: 19.5.2014

1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 2 til fylkesmennene. Utgitt: 19.5.2014 Vergemål Nyhetsbrev nr. 2 til fylkesmennene Utgitt: 19.5.2014 1. Innledning Statens sivilrettsforvaltning (SRF) jobber fortløpende med besvarelse av juridiske tolkningsspørsmål og problemstillinger. I

Detaljer

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016 Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland 1 Vergemålsreformen Ny vergemålslov ble vedtatt av et enstemmig Storting våren 2010 Ikrafttredelse 1. juli 2013, Fylkesmannen tok over.

Detaljer

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål 1 Bakgrunn, virkeområde og definisjoner 1.1 Disse Generelle Vilkårene fastsetter innskuddsvilkårene

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen v/siv Merete K. Arnesen Hvem er verge? Vergemål og barnevern Du er verge som forelder til egne barn under 18 år Verge er den/de som

Detaljer

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler Nettskolene Studieforbundene Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201005810 06.12.10

Detaljer

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vergemål. Velkommen til introduksjonsmøte. Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vergemål. Velkommen til introduksjonsmøte. Trygg framtid for folk og natur Vergemål Velkommen til introduksjonsmøte Tema for dagen: 18:00 18:05 Velkommen Ann Lilly Inderhaug Orvik, fagansvarlig Fylkesmannen i Møre og Romsdal 18:05 19:00 Hva er et vergemål? Fylkesmannens saksbehandling

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5.

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5. Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge er folkeregistrert. Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål)

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge, er folkeregistrert. Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Dette skjemaet brukes hvis det er behov for å opprette

Detaljer

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning Håndbok for verger Statens sivilrettsforvaltning Gjeldende fra 1. juli 2013 1 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Lokal og sentral vergemålsmyndighet... 5 1.2 Vergemålsreformens verdiplattform... 5 1.3 Individtilpasning...

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen Rundskriv I-15/2005 Departementene Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Spesialisthelsetjenesten v/barne- og voksenhabiliteringsenhetene Barneombudet Landets

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Foreldrerollen og vergerollen

Foreldrerollen og vergerollen Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Foreldrerollen og vergerollen - To sider av samme sak? Tom Skauge Pårørende SOR-konferansen 24-25 april Foreldrerollen

Detaljer

RUNDSKRIV 1-2014. Utgiftsdekning. godtgjøring. til verger og representanter. Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser

RUNDSKRIV 1-2014. Utgiftsdekning. godtgjøring. til verger og representanter. Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser RUNDSKRIV 1-2014 Utgiftsdekning og godtgjøring til verger og representanter Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser 14. januar 2014 2 Innholdsfortegnelse Forord... 4 1 Aktuelle

Detaljer

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Det fremgår av vergemålsloven 48, jf. 49, at finansielle eiendeler som eies av personer med verge, skal forvaltes av fylkesmannen med mindre annet følger

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.06.2015 Vår ref.: 15-564 Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets

Detaljer

Lovvedtak 36. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr.

Lovvedtak 36. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr. Lovvedtak 36 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr. 110 (2008 2009) I Stortingets møte 4. mars 2010 ble det gjort slikt vedtak

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik

Vedrørende klage over avslag på søknad om fri sakførsel - Anders Behring Breivik Advokatfirmaet Storrvik v/advokat Øystein Storrvik Postboks 7050 St. Olavs plass 0130 OSLO Unntatt offentlighet jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. ledd nr. 1 Deres ref Vår ref Dato 15/4771 04.05.2016

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik Vergens mandat Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik 09.09.2016 1 Hvilke disposisjoner kan en verge treffe på vegne av person med verge? Beror på en tolkning av vergefullmakten. Økonomisk mandat. Personlig

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Hvem gjelder forskriften for Pasienter i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ( aldershjem, sykehjem) Langtidspasienter i psykiatriske

Detaljer

RUNDSKRIV 1-2013. Utgiftsdekning. godtgjøring. til verger og representanter. Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser

RUNDSKRIV 1-2013. Utgiftsdekning. godtgjøring. til verger og representanter. Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser RUNDSKRIV 1-2013 Utgiftsdekning og godtgjøring til verger og representanter Regelverk, vedtak om faste satser, veiledninger og rutinebeskrivelser 2. desember 2013 2 Innholdsfortegnelse Forord... 4 1 Aktuelle

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge

Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge Sendes fylkesmannen i det fylket hvor personen med verge er folkeregistrert. GA 8030 B Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge 1 Opplysninger

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 12/949-18/LRI 11.03.2013 Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Viser til telefonsamtale

Detaljer

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Vergemålsordningen Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Noen ansatser Litt om vergemål i Nordland Ulike typer vergemål, grunnvilkår, vergens mandat, krav til samtykke

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer