Februar KUP årsrapport side 1

Transkript

1 KUP årsrapport side 1

2 Innhold Kvalitetsutvikling ved Kunsthøgskolen i Bergen... 3 Innledning... 3 Kort introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) ved KHiB... 3 Undervisningskalenderens plass i kvalitetssystemet... 4 Status... 4 Innhenting av informasjon via evalueringene... 5 Hvem får informasjonen og vurderer den?... 5 Hva sier evalueringene?... 6 Tiltak... 6 Utfordringer... 6 Elementene i systembeskrivelsen gjennomgang Studentopptak Opptaksstrategi Opptaksinformasjon Opptaksprosedyrer Mottak av nye studenter Studietilbud Studieplaner Undervisningstilbud Individuell utdanningsplan Tverrfaglighet Utvekslingsavtaler Semestervurderinger og eksamen Semestervurderinger Eksamensvurderinger Studiegjennomføring Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Lokaler og verksteder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bibliotek Studieadministrative oppgaver Utvekslingsstudenter ved KHiB Stipendiater Rekruttering av stipendiater Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet Sluttvurdering av stipendiatprosjektene KUP årsrapport side 2

3 Kvalitetsutvikling ved Kunsthøgskolen i Bergen Studieåret Innledning Kort introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) ved KHiB KUP tar for seg kvaliteten i studiene og læringsmiljøet, slik studentene møter dette fra søkesituasjonen til avsluttende eksamen. KUP er derfor bygget opp med et antall fokusområder (kapitler), så som Studentopptak, Studietilbud mm., se del 2 av rapporten. Hvert av de overordnete kapitlene er delt inn i et antall mer spesifikke delområder (Opptaksinformasjon, Opptaksprosedyrer mm.), og til hvert av disse er det knyttet en tydelig målformulering om hva kunsthøgskolen ønsker å oppnå i forhold til studiekvaliteten. For hvert delområde foretaes det regelmessig: Innhenting av informasjon; Rapport/analyse; Vurdering av status; Beslutning om eventuelle tiltak; Iverksetting av disse tiltakene. Disse fem fasene omtales som kvalitetssirkelen, men det kan være like adekvat å beskrive denne prosessen som en kvalitetsspiral. I programmet er det for hvert delområde klargjort hvem som har ansvar i hver enkelt av den fem fasene i kvalitetssirkelen. Informasjonsinnhentingen i programmet, hentes i prinsippet langs tre hovedlinjer: A. Strukturerte spørreundersøkelser blant studentene: Semesterevaluering av læringsmiljøet. Studentene svarer på denne undersøkelsen ved slutten av hvert semester; Studentevaluering av alle undervisningstiltak som er beskrevet i undervisningskalenderen. Dette omfatter i snitt ca. 250 tilbud/tiltak hvert studieår, og gjennomføres fortløpende etter avslutningen av det enkelte tiltak; Opptaksundersøkelse blant de søkerne som inviteres til siste del (2. opptak) av studentopptaket til BA-programmene. B. For undervisningstiltakene suppleres studentevalueringen med oppsummering (egenevaluering) fra den som er faglig ansvarlig for det enkelte tiltak. C. Oppsummeringer av strukturerte drøftinger, som oftest med utgangspunkt i samtaler på avdelingsnivå mellom dekan og fagstab. Disse samtalene bygger på maler utformet for det enkelte delområdet i programmet. Det genereres rapporter fra spørreundersøkelsene, og rapportene sammen med oppsummeringer og analyser danner grunnlaget for vurdering av tilstand og beslutning om eventuelle tiltak. Mye av vurderingsarbeidet skjer i de halvårlige styringsdialogmøtene som institusjonsledelsen har med hver av de tre avdelingene og i LMU. I stor grad blir KUP årsrapport side 3

4 beslutninger om tiltak foretatt etter systematisk gjennomgang i kunsthøgskolens ledermøter (dekanmøtet). Det utformes årlig rapport til styret om arbeidet med kvalitetsutviklingen. Dette er den tredje årsrapporten, og rapporten bygger på erfaringene som ble gjort med de to første rapportene. Undervisningskalenderens plass i kvalitetssystemet Studenter melder seg på de aktivitetene de skal delta på gjennom hele studieåret. I prinsippet har alle studenter ved KHiB tilgang til kunsthøgskolens samlede tilbud. Begrensninger for dette settes i noen tilfelle som krav til nivå og progresjon, og gjennom hoevdveileders godkjenning av individuell utdanningsplan. Evaluering av undervisningstiltak og fagstabs oppsummering av samme er elektronisk linket til undervisningskalenderen. Studentene får via Min Side en oversikt over de undervisningstiltak de er påmeldt. Her vil det også være en tekst som kvitterer for levert evaluering av prosjektene, og tilsvarende status for manglende levering. Siden akkumulerer oversikt over påmeldinger for hele studietiden ved KHiB. Faglærere har på Min Side oversikt over de undervisningstiltak vedkommende har ansvar for. Her er lenke til oppsummering av det enkelte undervisningstiltak og til beskrivelsene i undervisningskalenderen. Her har også faglærer direkte tilgang til studentenes evaluering av undervisningstiltaket. Status Kunsthøgskolens system for kvalitetsutvikling ble godkjent av NOKUT i januar Vi er en liten institusjon med høg aktivitet. Det er nær kontakt mellom student og fagstab, og i mange prosjekter må studentene samhandle med hverandre. Dette gjør det oversiktlig å fange opp eventuelle problem på et lokalt nivå. KUP skal være det formaliserte redskapet for å samle informasjon fra det lokale nivået, bearbeide denne og danne grunnlag for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan utløse forbedringer. KHiB har nå langt på vei en kultur der de faglige ansatte ser på studentenes kommentarer og tilbakemeldinger som viktige i arbeidet med å gjøre undervisningen enda bedre. Studentene på sin side ser på evaluering som en naturlig aktivitet ved KHiB, og forventer at deres innspill via systemet skal føre til synlige endringer. Årets KUP-rapport tar med seg evalueringer og innspill til og med høstsemesteret Dette er for å synkronisere rapporteringen med de årlige Rapport og Planer. På noe sikt er det planlagt å forenkle kvalitetsrapporteringen, og omsette den innsparte arbeidsinnsatsen i direkte kvalitetsutviklende arbeid. KUP årsrapport side 4

5 Innhenting av informasjon via evalueringene Evaluering av alle undervisningstiltak i tillegg til semesterevalueringene gir KHiB et omfattende materiale for å analysere og vurdere tiltak som skal fremme studiekvaliteten. Semesterevalueringene ved KHiB har ikke lenger den oppslutning de hadde, og KHiB er nå nede på nivå med resten av sektoren. H 2005 V 2006 H 2006 V 2007 H 2007 V 2008 H 2008 V 2009 H ,3 % 93,8% 88% 63% 72,6% 61,4% 49,4% 45,3% 38,2% Tabell 1: Deltakelse i semesterevalueringen de siste semestrene. Våren 2008 ble det foreslått å gjøre semesterevalueringene obligatoriske. Dette er det ifølge regelverket ikke anledning til, og svarene hentes nå inn ved epost-påminnelse til studentene. I tillegg til at studentene skal evaluere hvert undervisningstiltak de deltar på, skal fagansvarlig oppsummere hvordan dette ble gjennomført. Tabellen under viser status for de fire siste studieårene. Vi ser også her at oppslutningen er synkende. Studiår Antall undervisn. objekter Antall plasser Antall påmeldinger Antall stud. evalueringer % Stud. eval Antall læreroppsum. % læreroppsum * % 63 26% * % % * % % * % 47 17% H * % 26 17% Tabell 2: Oversikt over påmeldinger, evalueringer og læreroppsummeringer av undervisningstiltak de tre siste studieårene. * Antall plasser er et upresist tall. Evalueringsprosenten fremkommer av antall evalueringer i forhold til antall påmeldinger. Under halvparten av undervisningsprosjektene i ble evaluert. Når oversikten over tilbakemeldinger studeres, går det fram at enkelte i fagstaben stimulerer studentene til å gi tilbakemeldinger på prosjekter hvor dette er viktig for dem. Dette fører også til at fagstaben og studentene utvikler eierskap til en kultur for gjensidig tilbakemeldinger på den faglige aktiviteten. På den annen side er det svært mange kurs og prosjekter som det ikke gis tilbakemeldinger på. Hvem får informasjonen og vurderer den? Kvalitetsutviklingsprogrammets temaer blir drøftet i fagstabsmøter ved hver enkelt avdeling, styringsdialogmøter, læringsmiljøutvalg og dekanmøter, og blir også fulgt opp gjennom fagstabsseminarer mm. Evaluering av hvert undervisningstiltak er tilgjengelig for den enkelte faglige ansvarlige, slik at vedkommende får umiddelbar tilbakemelding på sine undervisningsprosjekter etter gjennomføring. Formen på evalueringene er konkret og enkel, og brukes aktivt for å justere innhold eller form på kurs og prosjekter. Dekanen har tilgang til evalueringer av alle undervisningstiltak iverksatt fra sin avdeling. KUP årsrapport side 5

6 Semesterevalueringene blir sammenfattet i en todelt rapport. Den ene inneholder kvantitative data med kommentarer, og distribueres i dekanmøtet og til styret. Dekanene står fritt til å videreformidle denne til sin stab. Den andre rapporten har også med alle fritekstsvar fra studentene og er bare tilgjengelig for ledelsen (dekannivå) ved KHiB. Disse gir et godt grunnlag for dekanene til å danne seg et mer nyansert bilde av situasjonen på sin avdeling. Fritekstsvarene blir normalt ikke videreformidlet til staben. Hva sier evalueringene? På samme måte som tidligere, gir semesterevalueringene H08, V09 og H09 positive tilbakemeldinger om studietilbud, faglig innhold og kvalitet. Dekanene har fått god rutine i å håndtere studentenes tilbakemelding, og adressere aktuelle tema i sine fagstabsmøter. Vi har innhentet semestervise evalueringer i mer enn fem år nå. Det går an å identifisere tema som har gått igjen i alle disse årene, uten at en har fått til å løse problemet. Når dette gjelder bygningsmessige forhold, kan det være verdt å søke å løse disse ettersom tidspunktet for samlokalisering ennå er et stykke unna. Samtidig er det viktig å merke seg de forhold som er blitt tatt tak i nettopp på grunn av semesterevalueringene, kursevalueringene og samtalene i LMU og styringsdialogmøter. Tiltak I styringsdialogmøter og LMU i løpet av , er de enkelte punktene i systembeskrivelsen drøftet i henhold til oppsettet i Kvalitetskalenderen. I 2009 har det vært vanskelig å finne midler til andre vesentlige investeringer ettersom flytteprosessene i tilknytning til de nye lokalene i Vaskerelven har tatt energi, øknonomi og oppmerksomhet. Men i tilknytning til dette er to viktige oppgaver gjennomført; Samlokalisering og utvidelse av bibliotekets åpningstid Samlokalisering av fagområdene grafikk og foto Utfordringer Fordelingen av svarene som gjøres i rapporteringen fra semesterevalueringene, betinger relativt høy deltakelse. Når den ikke lenger er til stede, kan verdien av rapportmetoden diskuteres. Overgangen til beskrivelse av læringsmål og vurdering av måloppnåelse blir en utfordring i det kommende året. Rapporteringssystemet knyttet til kvalitetsarbeidet bør slankes. Kvalitetssystemet kan i dag tolkes som et kontrollerende system. Det bør drøftes om systemet bør utvikles til i større grad å fokusere på kvalitetsfremmende tiltak heller enn å dokumentere sviktende kvalitet. På grunn av mange andre oppgaver har en i løpet av det siste året ikke hatt det samme trykket på å få engasjement om kvalitetssystemet. Dette gjenspeiler seg i oppslutningen de tre siste semestrene. KUP årsrapport side 6

7 Elementene i systembeskrivelsen gjennomgang 1. Studentopptak Mer detaljert informasjon om opptaket 2009 er formidlet til Styret i Opptaksrapporten. 1.1 Opptaksstrategi KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. KHiB er ikke med i Samordna opptak (SO). Kunsthøgskolen har et kontinuerlig blikk på rekruttering av godt kvalifiserte søkere. I 2009 var det 619 søkere til 80 studieplasser på bachelornivå, 76 fikk tilbud om plass. I tillegg fikk vi 32 søkere til 15 studieplasser i PPU-studiet. Søkere som går videre til 2.opptak svarer på et fyldig spørreskjema som gir oss verdifull informasjon både om informasjonsrutiner og søkernes kriterier for å søke KHiB. Til masterstudiene var det 191 søkere, 41 fikk tilbud om plass. Tilstand: Fagtilbudet ved KHiB er den viktigste årsaken til at søkerne velger å søke til oss. De som får tilbud om å studere ved KHiB, takker normalt ja. Etter vårens opptak ble det sendt ut tilbud til 132 søkere, 118 takket ja og 12 nei. (BA+MA+PPU) Flere av KHiBs fagområder/avdelinger ønsker både flere og bedre kvalifiserte søkere. Studenter og ansattes aktivitet blir lagt merke til, og gitt plass på KHiBs nettsider. Mottak av søkere til andre opptak er gjennom flere år bearbeidet til former som er imøtekommende. Vi vil fortsette samarbeidet med Utdanning i Bergen, men har redusert noe på vår messedeltakelse til fordel for annet målrettet rekrutteringsarbeid. Vi må ha et kontinuerlig fokus på rekruttreing av gode søkere både fra inn- og utland. Utvikle nettsidene våre både på norsk og engelsk slik at de framstår som spennende og informative for potensielle søkere. Å bruke hensiktsmessige kanaler, medier og beskrivelser for å tiltrekke oss de beste søkerne. Å formidle de gode resultatene som studentene oppnår gjennom studiet Utvikle institusjonens strategier for digital synlighet både via egen web og i sosiale medier. KUP årsrapport side 7

8 1.2 Opptaksinformasjon Potensielle søkere skal få relevant og attraktiv informasjon om studiene. Fagtilbudet er den viktigste årsaken til at søkere har valgt KHiB, 80,7% (83% 2008) oppgir dette. Kjennskap til faglig ansatte ved KHiB er nå rykket fram som nest viktigste årsak til å velge studiested 55,8% (45 %). Sosialt og kulturelt tilbud ved KHiB og i Bergen oppgis som tredje viktigste årsak med 43,9 % (47 %). Den viktigste kilden til informasjon om studiene ved KHiB fortsatt informasjon fra personlige kontakter. 68,5% svarer dette (65 %). Nettsidene kommer på andreplass med 46,2% (46 %) og besøk på KHiB på tredje med 40% (35 %). Det er stadig viktig å sørge for at KHiB har et godt renommé, og at vi legger god og fyldig informasjon ut på nett. Brosjyremateriell og våre faglige publikasjoner benyttes også i informasjonsarbeidet. Det ser ikke ut til at negative presseoppslag i 2008 har hatt vesentlig betydning for søkertallene. Søknadsinformasjon og informasjon om studentprosjekter er blitt lettere tilgjengelig på våre nettsider. Arbeidet med å gjøre dette bedre er en kontinuerlig prosess. Søkere har oppgitt at informasjon om verkstedene må bli lettere tilgjengelig. I opptaksundersøkelsen oppgir søkerne at de enkelt fant fram til informasjon om fagtilbudet ved KHiB, og at dette er den viktigste årsaken til å søke. Tilbakemelding fra søkerne viser at det var lettere for dem å finne informasjonen i 2009 enn tilsvarende gruppe året før. Informasjonsenheten har gjort en betydelig innsats for å tydeliggjøre informasjon som er relevant for potensielle søkere. Fagstabens FoU-rapportering er introdusert på KHiBs websider. Beskrivelsene på nett av de enkelte fagtilbudene er løftet fram slik at de skal bli lettere å finne for potensielle søkere. Økt mengde informasjon på nynorsk Det arrangeres Åpen Dag ved KHiB i februar Årvåkenhet omkring behovet for engelskspråklig fagstoff på nettsidene. Reorganisering av informasjonen på nettsidene for å øke tilgjengeligheten. Løpende vurdering av informasjonskanaler og informasjonsformer. Økt satsing på informasjon om tidligere studenters karrieremuligheter. KUP årsrapport side 8

9 1.3 Opptaksprosedyrer Søknader skal bli likeverdig vurdert ut fra fastsatte kriterier i begge opptaksrunder. Søkerne til andre opptak skal bli godt mottatt og oppleve oppgaver og intervju som relevante i opptaksprosessen. KHiB er ikke med i SO (samordna opptak). Dette betyr at vi selv kan styre opptaket uten å ta hensyn til frister som gjelder det nasjonale opptaket gjennom SO. Opptaksarbeidet har en sentral plass ved KHiB. Det opprettes opptakskomiteer ved alle avdelinger der også viderekomne studenter er med. Opptaket er delt i to runder. Første runde er en siling der et utvalg av søkerne blir innkalt til andre runde som foregår ved institusjonen. Her blir alle intervjuet om motivasjon og tidligere erfaringer. Søkerne til BA studiene skal også presentere egne arbeid eller oppgaver utført hjemme. Ved Avd. for design foregår BA andreopptak over to/tre dager, her skal søkerne løse ulike oppgaver som de får utdelt. Opptakskomiteene samles både før og etter opptaket til gjennomgang og evaluering. Kunsthøgskolen legger mye vekt på å fremstå som en inkluderende og positiv institusjon i møte med sine fremtidige studenter. Søkerne uttrykker stor tilfredshet med programmet under 2. opptak. Søknadsfrister og søknadsmateriell er blitt tydeligere på nett. Sammensetning av opptakskomiteen har fått økt fokus. Studenter deltar både i BA og MA opptakskomite. Orientering til opptakskomiteene er blitt bedre. Arbeidsmengden for søkere til Avd. for design er redusert noe. Sikre god informasjon og tilbakemelding til søkere våren Sikre god logistikk under 1. og 2. opptak våren Vurdere omvisning ved KHiB for søkere til andre opptak MA, slik det allerede praktiseres for BA søkere. Sikre en god balanse mellom tidkrevende opptaksprosedyrer og en rimelig sikkerhet for at vi klarer å finne frem til de beste søkerne. Få enda flere, gode søkere fra utlandet til MA studiene. KUP årsrapport side 9

10 1.4 Mottak av nye studenter Nye studenter skal få en inkluderende velkomst. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Ved oppstart i høstsemesteret gjennomføres et eget program for de nye studentene som skal sikre at de får den informasjon som er nødvendig for å komme i gang med studiene. Opplegget for introduksjonsuken er noe forskjellig på de enkelte avdelinger/fagområder. Men et fellestrekk er at det formidles betydelige mengder informasjon og det legges opp til faglig/sosiale aktiviteter som skal sveise de nye kullene sammen. 1.årsstudentene har en varierende opplevelse av programmet under oppstartsuken. De kommenterer positivt på prosjektlignende aktiviteter, men opplever at informasjonsmengden i orienteringsmøter blir stor. Fagstaben er svært oppmerksom på dette fenomenet, og programmet for nye studenter blir gjennomgått hvert år. Faglig og sosial inkludering Førsteårsstudenter H08 Fagstaben får tilsendt evalueringsrapportene fra oppstartsuken. Eget mottak og program for innreisende utvekslingsstudenter. Sikre at programmet i oppstartuken oppleves både som informativt og inkluderende. Sikre at 2. og 3. års studenter BA og 2. år MA sine interesser også blir ivaretatt i oppstartsuke. Førsteårsstudentene ved KHiB opplever seg godt faglig (rød søyle) og sosialt (blå søyle) inludert. Kilde: Semesterevaluering H08. Svar fra 74 av 134 førsteårsstudenter høsten Skape møteplasser der nye og gamle studenter kan møtes sosialt. Dette er en stor utfordring med dagens bygningsmasse og spredte beliggenhet. KUP årsrapport side 10

11 2. Studietilbud 2.1 Studieplaner Studieplanene skal være relevante i forhold til fagfeltenes diskurser. NB: I KUP står dette punktet på dagsorden bare hvert 5. år. Kunsthøgskolens studieplaner gjennomgikk en totalrevisjon i sammenheng med Kvalitetsreformen. Dette omfattende arbeidet resulterte i en helt ny utforming av de tre studieplanene både for bachelorprogrammene og de to mastergradene. I 2006 vedtok styret studieplanen for det nye studiet i skapende kuratorpraksis. Studieplanene er med hensikt utformet slik at de har rom for variasjoner i praksis. Samsvar mellom faglig relevans, studieplanene for de enkelte studieprogram og undervisningen ved kunsthøgskolen er tema for drøftinger i avdelingsmøter og i andre samtaler i tiknytning til utformingen av undervisningskalenderen for hvert studieår. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ble vedtatt tidlig i Arbeidet med å skrive om våre studieplaner ble startet opp høsten Som en konsekvens av dette, kom diskusjonen opp om institusjonens nåværende fag- og avdelingsstruktur var tilpasset behovene innenfor den overskuelige tidshorisonten. Denne diskusjonen er nå formalisert i et prosjekt der fagstab, studenter, administrasjon og ledelse deltar aktivt i drøftingen av en ny struktur for KHiB. Dette arbeide vil resultere i en omskriving av studieplanene. Studieplanene er robuste, men står nå foran en revisjon for å tilpasses det nasjonale kvalifikasjonsarbeidet. Studieplan for PPU ble vedtatt i 2009 Planlegging av ny struktur for faglig organisasjon. Utreding av plan for nytt studium innen feltet Nye medier er satt i gang, med en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle avdelinger. Revisjon av alle studieplaner slik at de er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I løpet av 2010 skal det utredes ny studieplan for studiene som er foreslått i tiltak utenfor rammen Å implementere fagspesifikke beskrivelser av læringsmål, kompetanser og ferdigheter for det enkelte fagområde og utdanningstrinn uten at dette fører til en sementering og byråkratisering av læringsbeskrivelsene ved institusjonen. Sikre den samme robuste utformingen av de nye studieplanene. KUP årsrapport side 11

12 2.2 Undervisningstilbud Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Undervisningskalenderen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Undervisningskalenderen publiseres åpent på web, og gir viktig informasjon om undervisning ved KHiB. Studenter bruker kalenderen når de setter opp sin individuelle utdanningsplan, og potensielle søkere får et inntrykk av mangfoldet i undervisningstilbudet vårt. Alle påmeldte studenter skal foreta en evaluering i etterkant. Hvert tiltak skal også oppsummeres av den som er faglig ansvarlig. Her spørres det bl.a. etter forbindelsen mellom undervisningen som er gitt, og dens referanse i studieplanene. Samsvar mellom studieplanene for de enkelte studieprogram og undervisningen ved kunsthøgskolen er tema for drøftinger i avdelingsmøter, dekanmøter og i styringsdialogmøter. Undervisningstilbudet ved KHiB gjennomgår årlig en revisjon gjennom utforming av neste års undervisningskalender. Den faglige kvaliteten etterspørres i semesterevalueringene, og holder seg jevnt høyt. Studentenes melder stort sett om tilfredshet med informasjon om det enkelte undervisningstiltak. Undervisningskalenderens innhold er ikke komplett ved oppstart av studieåret. Studentene tas med på råd i utviklingen av undervisningstilbudet. Oppgradering av programvaren som driver nettsidene og undervisningskalenderen er gjort. Ved alle avdelingene er undervisningstiltakene gjennomgått og vurdert i forhold til studieplaner og relevans. Dette fører hvert år til en oppgradering av undervisningstilbudet. Styrke den forskningsbaserte undervisningen. Tilpasse undervisningstilbudet til nasjonalt og internasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Enkelte av beskrivelsen i undervisningkalenderen har fremdeles et betydelig forbedringspotensiale. KUP årsrapport side 12

13 2.3 Individuell utdanningsplan Ordningen med Individuell utdanningsplan skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg og sikre tilstrekkelig fordypning. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. Den individuelle utdanningsplanen er et dokument studentene i 2. og 3. år BA skal fylle ut ved oppstart av hvert studieår. Her formulerer de sin individuelle målsetning og innhold i kommende års studium. Planen settes opp i samråd med hovedveileder som godkjenner denne. Forståelsen av hvordan planen skal brukes er økende, men det er stadig studenter som melder om forvirring omkring bruken av individuell utdanningsplan. Hvordan planen brukes og vektes, varierer noe mellom avdelingene. Individuell utdanningsplan er revidert. Fagstaben har lagt vekt på å øke bruksverdien av individuell utdanningsplan Fortsatt følge opp utdanningsplanens rolle i semestervurderingene. Avklaring omkring bruken av begrepet obligatorisk. Fortsatt stimulere til utvekslingsopphold for alle studenter. Gjennomgang av ordningen med individuell utdanningsplan, og forståelsen av den. Den individuelle utdanningsplanen vil nødvendigvis påvirkes av implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. KUP årsrapport side 13

14 2.4 Tverrfaglighet Tilretteleggingen av studiene skal sikre studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. Kunsthøgskolen prioriterer tverrfaglighet, ser på dette som et viktig tilbud til alle studenter og vektlegger dette i sin omtale av institusjonen. Felleskalenderen deler studieåret inn i bolker som undervisningstiltakene innpasses i, slik at ikke alle undervisningstiltak overlapper hverandre ved start og slutt. Tverrfaglighet er blitt en merkevare for KHiB. Samarbeidet på tvers av avdelingene og de enkelte fagområder utvikles stadig. Undervisningsprosjekter gjøres også som samarbeid med andre institusjoner i innog utland. Innreisende utvekslingsstudenter bemerker at de er svært tilfreds med den åpne kontakten mellom de forskjellige fagområdene ved KHiB. Den økonomiske innsatsen i Fellesfaglige uker om høsten er redusert av budsjettmessige årsaker. Det gjennomføres en hel rekke prosjekter der både studenter og ansatte fra forskjellige avdelinger deltar. Fortløpende fokus på tverrfaglige tiltak i styringsdialogmøtene. I tilknytning til implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket blir problemstillinger til bredde versus dybdekunnskap grundig tematisert. Holde en god balanse mellom fagspesifikke kunnskaper og mer tverrfaglig kompetanse. KUP årsrapport side 14

15 2.5 Utvekslingsavtaler KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagområder mulighet til faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner. NB: I KUP står dette punktet på dagsorden bare hvert 3. år. Det er spesielt gjennom Nordplus og Erasmus vi har den organiserte studentutvekslingen. I tillegge tar vi opp tre kvotestudenter som er her i to år og gjør ferdig en mastergrad. Dette er studenter fra Øst- og Sentral Europa samt land i Sør. KHiB har en svært god deltakelse i alle utvekslingsprogram og balansen i utvekslingen er god, det siste betyr at vi har omtrent like mange inn som utreisende studenter. Mange av våre innreisende studenter ønsker å forlenge sitt opphold. Våre egne studenter er også svært ivrige etter å komme seg ut, og søker i mange tilfeller et stort antall institusjoner for å sikre seg at de faktisk får et utvekslingsopphold. I 2009 ble KHiB passert av NHH som den høgskolen i Norge med størst inn- og utveksling av studenter i forhold til den totale studentmassen. KHiB hadde 57 utvekslingsstudenter i 2009, og er svært tilfreds med et så høyt tall. Det er et tak på antall søknader hver student kan sende. Det ble foretatt en gjennomgang av eksisterende samarbeidsavtaler i Alle våre utreisende Erasmus studenter skal rapportere om sitt utvekslingsopphold. Vi holder igjen kr inntil rapport er sendt til IRIS basen. Ingen spesielle, bare sørge for å fortsette det gode tilretteleggingsarbeidet for utveksling. Sikre god informasjon på engelsk på nettsidene våre. Synliggjøre tilbakemeldingene som innreisende studenter gir til IRIS basen for å reflektere over kvaliteten på oppholdet hos oss. Benytte tilbakemeldingene våre studenter gir til IRIS-basen for å gi gode råd om utvekslingsopphold. KUP årsrapport side 15

16 3 Semestervurderinger og eksamen 3.1 Semestervurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for semestervurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. En formell vurdering ved slutten av hvert semester ble innført høsten 2003 som en del av kvalitetsreformen. Her presenterer studenten de resultater som er oppnådd i forhold til den godkjente individuelle utdanningsplanen. Vurderingen foretaes av hovedveileder sammen med et annet medlem av fagstaben. Bestått semester utløser 30 studiepoeng. Mange studenter melder at vurderingene er verdifulle hendelser for dem. Kriteriene for den semestervise vurderingen er nedfelt i gradsforskriften og studieplan, og legger vekt på faglig fremgang og nivå. Enkelte studenter slipper gjennom semestervurderingen med merknad, en advarsel som innebærer underkjenning ved neste korsvei om ikke innsatsen og fremgangen øker. Enkelte studenter fått underkjent sitt arbeid, og må ta semesteret om igjen. Strykprosenten ved KHiB er lav: I 2008 var den for Avd. for design 1,9 %, for Avd. for spesialisert kust 1,7 % og 2,1 % for Avd. kunstakademiet. I 2009 var strykprosentene for de samme avdelinger: 0,5 %, 1,1 % og 0 %. Semestervurderingene er gjenstand for årlig evaluering. Bevisstheten rundt prosedyrene er blitt mye bedre ved regelmessige gjennomganger i stab. Semestervurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i vårsemesteret, der det drøftes hvordan rutinene fungerer. Både her og i fagstabsmøter ved avdelingene blir nivåkravet for å stoppe en student i studieprogresjonen diskutert. Ingen nye tiltak Sikre fortsatt god oppfølging av fastsatte rutiner for dette arbeidet. Komme fram til en felles oppfatning om normene på alle fagområder med hensyn til studentenes forberedelse til semestervurderingen, og kravene for godkjenning eller underkjenning av semesteret. KUP årsrapport side 16

17 3.2 Eksamensvurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for eksamensvurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Kunsthøgskolen har et større eksamensarbeid som studentene legger fram for vurdering ved avslutningen av et studieprogram: BA program, MA program og Skapende kuratorpraksis. Kunsthøgskolen benytter to eksterne sensorer som sammen med hovedveileder vurderer det avsluttende eksamensarbeidet. Eksamensperioden, som for BA studiene strekker seg over 8-10 uker, oppfattes av studentene som en viktig læringsperiode, med høydepunkt i presentasjonen av det ferdige arbeidet og tilbakemeldingene på dette. Eksamensordningen blir nøye fulgt av både studenter og stab. Gjennomgangene etter eksamen er en offentlig hendelse der en oppmuntrer både stab og studenter til å delta. Våren 2006 ble det utarbeidet nye prosedyrer for eksamensavviklingen. Eksamensvurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i høstsemesteret, der det drøftes hvordan rutinene fungerer. Klargjøre rolleforståelse for både interne og eksterne sensorer. Oppfølging av rolleforståelse for både interne og eksterne sensorer. Sikre fortsatt god oppfølging av fastsatte rutiner for dette arbeidet. Bruke tilbakemeldingene fra sensorene systematisk i videre utvikling av studietilbudet og eksamensoppgaver/arbeid. Klare frister og rammer for oppmelding til eksamen må gjøres kjent og anerkjennes av stab og studenter. KUP årsrapport side 17

18 3.3 Studiegjennomføring Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studentene ved kunsthøgskolen får god oppfølging og personlig veiledning gjennom sitt studium. Dette, samt høy inntakskvalitet, er en viktig årsak til svært lav strykprosent ved institusjonen. Det er svært få studenter som avbryter et påbegynt studium og slik ikke oppnår en grad: Av de 72 studentene som begynte på en BA grad høsten 2005 var det 63 som avsluttet med en BA grad våren 2008, dette gir en gjennomføringsprosent på 87,5 %. Høsten 2006 ble det tatt opp 78 studenter til bachelor studiene våre, våren 2009 hadde vi 72 kandidater, dette gir en gjennomføringsprosent på 92,3 %. Vi har selvsagt studenter som ikke gjennomfører sitt studium på normert tid. En god del av våre studenter har permisjoner i løpet av studiet, ikke minst gjelder dette fødselspermisjoner. Ved styringsdialoger og i dekanmøter er det presisert at studenter som ikke gjennomfører obligatoriske aktiviteter og/eller ikke har gjennomført sin individuelle utdanningsplan, skal få semesteret underkjent. Ingen nye tiltak Fortsatt sikre at alle studenter får relevant og god tilbakemelding underveis i studiet. KUP årsrapport side 18

19 4 Læringsmiljø 4.1 Kommunikasjon og samarbeid KHiB skal ha et positivt læringsmiljø med vekt på åpenhet, dialog, arbeidsglede, kreativitet og faglig fokus. KHiB har et klart fokus på alle sider ved et godt og inkluderende læringsmiljø. Vi søker å være fleksible og inkluderende i forhold til nye og utfordrende undervisningsprosjekter. Sentrale elementer i kunsthøgskolens læringsmiljø er: Grundige opptaksprosedyrer som gir motiverte studenter; Grundige prosesser ved rekruttering av faglige ansatte Mange undervisningstiltak som bringer studenter og faglige ansatte sammen om prosjektutvikling og i faglig dialog; Studiestruktur som sikrer regelmessige møtepunkter og tilbakemeldinger mellom studenter og veileder. Driften av kantinen i Marken 37 opphørte våren Både fagstab og studenter etterlyser sosiale møteplasser. Dette har blitt tematisert både i semesterevalueringene og i de semestervise styringsdialogmøtene. Det arbeides aktivt med å finne en ny løsning for drift av kantinen. Opprettholde fokus på læringsmiljø. Videreutvikle faglig samarbeid på tvers av avdelingene. KUP årsrapport side 19

20 4.2 Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Studentenes fysiske læringsmiljø skal være sikret i henhold til gjeldende HMS-krav. Nødvendig informasjon skal være tilgjengelig og nødvendig opplæring skal bli gitt. Kunsthøgskolens virksomhet tilsier høyt fokus på HMS: Potensielt farlige maskiner, skadelige væsker, avgasser mm. stiller høye krav til oppmerksomhet, og institusjonen prioriterer HMS arbeidet høyt i tråd med stadig strengere krav til et fullt ut forsvarlig fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø. HMS opplæring blir gjennomført etter fastsatte planer, og vernerunder bekrefter inntrykket av en godt fungerende verneorganisasjon. Studentene og ekstern bedriftshelsetjeneste er representert på vernerundene innenfor de ulike fagområder. Det er sterkt fokus på at studentene bruker de vernetiltak som er nødvendige i sine studier ved KHiB. Det er utarbeidet sikkerhetsinstruks for studentenes bruk av verkstedene. Det skal gjennomføres sikkerhets- og lovlighetskontroll i forkant av gjennomføringen av alle undervisningstiltak, dette er presisert i styringsdialogmøtene med avdelingene. Alle studenter og tilsatte gjennomfører regelmessig obligatorisk brannvernkurs. Den konstruktive dialogen med Arbeidstilsynet, Arbeidslivssenteret og bedriftshelsetjenesten vedrørende kunsthøgskolens arbeid med HMS, internkontroll og generell forebygging er videreført. Ved budsjettprioriteringer for utstyr/investeringer gis HMS argumenter høyeste prioritet Hensiktsmessig vernorganisasjon i tråd med etablert praksis er etablert for KHiB s nye lokaler i Vaskerelven 8 Fortsette det målbevisste arbeidet med HMS. Elektronisk HMS-håndbok og -avvikssystem er under anskaffelse. Sikre at vi innenfor en mer ubestemt tidshorisont med eldre, ukurante bygninger klarer å opprettholde et positivt fokus på HMS arbeidet. KUP årsrapport side 20

21 4.3 Lokaler og verksteder KHiBs lokaler skal være mest mulig funksjonelle og tilgjengelige ut fra prioriterte mål og fysiske og budsjettmessige rammer. Verkstedene skal innenfor disse rammene gi muligheter til praktisk opplæring og arbeid i henhold til studieplanene. Alle rom skal utnyttes effektivt. Kunsthøgskolen har i dag lokaler i 7 bygninger fordelt på tre studiesteder. Lokalene er i stor grad tungdrevne og lite effektive. Med unntak av Kunsthøgskolens nye lokaler i Vaskerelven 8, er resterende bygningsmasse dårlig egnet til eksterne visninger og tilgangen for publikum er vanskelig. Status for fremdrift av nybygget er uendret i den forstand at situasjonen fortsatt er uavklart. Kunnskapsdepartementet inviterte til gjenopptakelse av samtaler omkring byggesaken høsten 2009, og berammet møte mellom partene i januar Dette har ennå ikke blitt noe av. Mye av undervisningen og aktiviteten ved KHiB er verkstedsbasert. Vi har verksteder for arbeid med fotografi, keramikk, grafikk, tekstil, data, video, lyd, tre og metall. Stillstanden i byggesaken fører til slitasje på arbeidsmiljøet ved institusjonen. Studenter på enkelte fagområder har lang vei mellom sine arbeidsplasser og verkstedene de skal benytte. Manglende kompensasjon for økt husleie fører til vansker med å leie ekstra lokaler når det er nødvendig. Våren 2009 ble det gitt arbeidsmulighet ved KHiO for enkelte grafikkstudenter slik at disse fikk gjennomført sine eksamensarbeid. Dette var på grunn av forsinkelser i arbeidet med å sette i stand Vaskerelven 8. Forbedret funksjonalitet i rombookingssystemet er satt i bestilling. Verkstedene er hjørnesteiner i det tverrfaglige arbeidet ved å definere disse som fellesressurser og prinsipielt åpne opp verkstedene for alle studenter. Flytting av fagområdene foto- og grafikk til nye lokaler i Vaskerelven 8 KHiBs ambisjoner om utadvendt faglig aktivitet, er styrket med det nye visningsrommet i Vaskerelven 8. Innflytting i Vaskerelven har ført til bedre samlokalisering for en del av studentene på avdeling design. Sikre forutsigbarhet for eksterne utstillingslokaler til MA utstillinger. Samarbeidsavtale med ekstern aktør vedrørende kantinedrift er under arbeid. Ledige arealer i Strømgaten 1 blir tilgjengelig som faglige arbeidsplasser. Sikre tilstrekkelige investeringsmidler til oppgradering av lokaler og verksteder. Nødvendige utvidelser står i stampe i påvente av nytt bygg. KUP årsrapport side 21

22 4.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KHiBs IKT-ressurser er best mulig tilrettelagt ut fra prioriterte mål og budsjettmessige rammer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et felt i stadig endring og derfor et høyt og krevende fokus. Utviklingen av både utstyr og bruksvaner går svært raskt på dette feltet, og ressursene som kunne være ønskelig å sette inn, er betydelige. På grunn av spredningen i svært mange bygg med lang avstand mellom er det vanskelig å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Når de fleste studentene har egne maskiner til ordinære oppgaver, stiger behovet for færre men mer spesialiserte enheter. Investeringssituasjonen i studieåret gav svært lite rom for vesentlige investeringer i dette feltet. Ved større utstillinger er ønskene om digitalt visningsutstyr betydelig større enn det kunsthøgskolen kan oppfylle. Server for kunsthøgskolens nettsider er skiftet ut. Nettverksproblemer i Vaskerelven 8 og 5 etg Kong Oscarsgate er adressert og utbedret. Årlige avsettes betydelige midler til IKT-utstyr for tilsatte, slik som utrustning av arbeidsstasjoner for nytilsatte og erstatninger av utrangerte/ødelagte maskiner. Videreføre budsjettmidler til visningsutstyr i forbindelse med utstillinger. Videreføre budsjettmidler til IKT-utstyr for tilsatte. Utvikle effektive modeller for utnyttelse av utstyr og kompetanse på tvers av avdelinger og bygninger. Vurdere balansen mellom hva vi kan forvente at den enkelte student skaffer selv og hva institusjonen bør anskaffe. KUP årsrapport side 22

23 4.5 Bibliotek Bibliotekene skal gi tilgang til og rådgivning om relevant faglitteratur. Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Bergen er fag- og forskningsbibliotek med hovedvekt på samtidskunst og design. Biblioteket har som overordnet mål å gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til forskning og utviklingsarbeid, utdanning og annen faglig virksomhet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Med den nye lokaliseringen, er biblioteket også åpent for allmennheten. Samlingene teller ca bøker, tidsskrifter og andre medier som DVD-er, Cd-er og Cd-rom og online bibliografier. Der er en omfattende tidsskriftsamling, aviser og gode arbeidsplasser med PC-er. Biblioteket abonnerer også på digitale materialdatabaser. Biblioteket ble våren 2009 samlokalisert i Vaskerelven 8. Lengre åpningstid (6 timer pr. uke) er gjennomført. Bibliotekets 2 databaser er slått sammen Nasjonalt lånekort er innført En del nye e-tidsskrifter er anskaffet Fokusere mer på elektroniske dokumenter som e-bøker, online tidsskrifter, etc. Satse på mer på opplæring av studenter i informasjonskompetanse Utbygge den interaktive kontakt med lånerne. Vi er på Twitter men tenker å bruke Bibliotekets hjemmeside og andre sosiale medier bedre. Bedre skilting av biblioteket for å åpne for et større publikum Gjennomføre rettelser av feil i egen database oppstått ved sammenslåingen av basene Utvikle vår informasjonsstrategi og profilere biblioteket bedre overfor en større brukergruppe. Videreutbygge biblioteket i henhold til KHiBs ambisjoner om å søke akkreditering som viteskapelig høgskole. Biblioteket har behov for billeddatabaser, fulltekstdatabaser og flere kunstfaglige databaser Forbedre kvaliteten i materialevalg og referansearbeide Innføre automatisert utlån Digitalisere materialer fra KHiBs historie og legge dem ut på nettet (prosjekt med andre involverte) Digitalisering av student BA og MA oppgaver og legge dem ut på nettet (prosjekt med andre involverte) KUP årsrapport side 23

24 4.6 Studieadministrative oppgaver Studieadministrasjonen skal være en profesjonell informasjons- og veiledningstjeneste for studenter og potensielle studenter. Studenter skal få den informasjon og bistand de trenger for å søke om og gjennomføre et delstudium i utlandet/ved KHiB. Studieadministrasjonen sine oppgaver har økt i omfang etter kvalitetsreformen ble innført. Det er økt fokus på utdanning og læring og studentene krever også administrativt en tettere oppfølging. Dette gjelder også potensielle søkere. KHiB samarbeider med et stort antall institusjoner innenfor ulike nettverk. Dette legger et godt grunnlag for studentutvekslinger. Studieadministrasjonen står for kontakten mellom institusjon og student og mellom ulike institusjoner. Studieadministrasjonen har god kontakt med studentene, og følger tett opp enkeltstudenter som trenger veiledning og andre studieadministrative tjenester. Det er ikke begrenset åpningstid for studenter, henvendelser kan skje fra 08:00 til 15:30 alle hverdager. I arbeidet med studentutvekslinger har studieadministrasjonen fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene. Det svares på en økende mengde henvendelser fra potensielle søkere fra inn- og utland. Det er god kommunikasjon mellom studieadministrasjonen og avdelingsledelsen i oppfølging av enkeltsaker. Den økte mengden henvendelser fra potensielle søkere prioriteres høyt. Bedre og mer synlig opptaksinformasjon på nett. Ingen nye tiltak Opprettholde og videreutvikle et profesjonelt støtteapparat omkring alle sidene ved et studium. Bidra til at studentene ved KHiB blir våre beste ambassadører når de forlater oss etter endt utdanning. KUP årsrapport side 24

25 4.7 Utvekslingsstudenter ved KHiB Utvekslingsstudenter skal bli faglig og sosialt integrert i studiemiljøet ved KHiB. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Fagmiljøene ved KHiB er små, og arbeidsplasser og verksteder er ofte gode møteplasser for samhandling og dialog. Likevel er det viktig å ha fokus på inkludering av internasjonale studenter som kommer til KHiB. Dette tas opp i stabsmøter og LMU. De aller fleste lærere ved KHiB kan gjennomføre undervisning på engelsk, men enkelte innreisende studenter har noe svake kunnskaper i engelsk. Samtidig opplever enkelte norske studenter det som en utfordring dersom undervisningen er på et fremmedspråk. Det kommer mange positive tilbakemeldinger til institusjonen fra utvekslingsstudentene. En del av disse studentene søker etter utveksling om å bli tatt opp til kunsthøgskolens flerårige studieprogrammer. Undervisningskalenderen oversettes til engelsk. De tre siste årene har kunsthøgskolen brukt ekstern oversetter for undervisningskalenderen. Studieadministrasjonen har arrangert språkkurs for innreisende utvekslingsstudenter og kvotestudenter i kombinasjon med innføring i norsk kultur og samfunnsliv. Utvekslingsstudenter og andre internasjonale nykommere får tilbud om 20 timers intensivt krasjkurs i norsk ved Nygård skole. Kurset går over fem uker, er skreddersydd for KHiB-studentene og får positive tilbakemeldinger. Studieadministrasjonen har etablert et godt samarbeid med Nygård skole. Sørge for at beskrivelser av alle undervisningstilbud kommer inn i rett tid til oversetting. Opprettholde det høge volumet av fornøyde utvekslingsstudenter. Sørge for systematisk tilbakemelding fra utvekslingsstudentene etter at oppholdet ved KHiB er avsluttet. KUP årsrapport side 25

26 5 Stipendiater Stipendprogrammet v/ programstyret foretok i løpet av 2008 en omfattende evaluering, og resultatene fra denne er nå gitt ut med tittelen "Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Presentasjon og evaluering". Denne er tilgjengelig via stipendprogrammets nettsider ( 5.1 Rekruttering av stipendiater KHiB skal rekruttere stipendiater ut fra faglige strategiske mål og fokusområder. Prioriterte søkere skal få god oppfølging fram til den nasjonale søknadsfristen. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er et overintstitusjonelt prosjekt der de høyere utdanningsinstitusjonene med ansvar for kunstutdanninger i Norge konkurrerer om treårige stipendiatstillinger på doktorgradsnivå. Programmet styres av et nasjonalt porgramstyre, som bl.a. står for utvelgelsen av stipendiater. Kunsthøgskolens deltagelse i programmet og gjennomføringsgraden vil ha avgjørende betydning for om institusjonen vil bli akkreditert som vitenskapelig høyskole. I 2008 finansierer Kunnskapsdepartementet 20 stipendiatstillinger knyttet til programmet. Kunsthøgskolen har hatt god vekst i antall stipendiater de siste årene, med 3 nye stipendiater i 2006, 2 i 2007, 2 i 2008 og 1 i Det har vært forholdsvis god søkning til kunsthøgskolen frå potensielle kandidater frå kunstområdet, men langt færre frå design. Kunsthøgskolen har en omfattende prosedyre for mottak og vurdering av hvilke potensielle kandidater institusjonen vil fremme som søkere for programstyret. Dette omfatter bl.a. veiledning, faglig vurdering og intervju. Kunsthøgskolen arrangerer eget informasjonsmøte for potensielle søkere, og et tilsvarende møte for de ved institusjonen som kan være aktuell som veiledere. Vår representant i programstyret har tatt opp spørsmål om opptaksordingen bør justeres for å tilrettelegge bedre for designområdet. Å arbeide målrettet for et tilstrekkelig antall stipendiater fra KHiB i programmet til enhver tid. Bedret integrasjon av stipendiatene i kunsthøgskolens basisorganisasjon. KUP årsrapport side 26

27 5.2 Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet KHiB skal delta aktivt i det nasjonale stipendprogrammet. Stipendiatene skal gjennomføre sine prosjekter i samsvar med intensjonene og bidra til høyere fokus på kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid ved KHiB. En akkreditering som vitenskapelig høyskole krever at insitusjonen kan dokumentere god oppfølging av programmet og at institusjonen har stipendiater som har bestått. Departementet ber om at instusjonen dokumenterer gjennomføringsgraden i de årlige Rapport og planer. Kunsthøgskolen har hatt god deltagelse i programaktivitetene med stor grad av deltagelse fra faglige ledere og veiledere på de halvårlige samlingene. Kunsthøgskolens ansatte har også hatt ansvar for opplegg og gjennomføring av flere av de obligatoriske kursene som programstyret gjennomfører for nye stipendiater. Kunsthøgskolen har både et styremedlem og operatøransvaret for programmet, og har gjennom dette omfattende innflytelse på utviklingen av programmet. Stipendiaten har regelmessig oppfølging av sine veiledere og av dekanen. Både dekan, veileder og stipendiat har ansvar for god integrering av stipendiaten i avdelingens fagmiljø og FoU-aktiviteter. Stipendiatene trekkes aktivt inn i de fellesaktivitetene som institusjonen organiserer på FoU-området. Kunsthøgskolen arrangerer årlig gjennomgang med alle stipendiater og veiledere der status og behovet for tiltak drøftes etter samme type mal som for de øvrige deler av KUP. Det arrangeres i tillegg et årlig veiledermøte ved institusjonen. I spesielle tilfeller iverksettes det egne tiltak for å bidra til at stipendiatene skal lykkes i programgjennomføringen. KHiB må vurdere om det skal settes inn felles faglige tiltak ved egen institusjon for å styrke grunnkompetansen for alle våre stipendiater. Internt oppfølgingsmøte når sluttvurderingen av stipendiaten ikke går som planlagt. Se punkt 5.1 KUP årsrapport side 27

28 5.3 Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Sluttvurderingen skal ha høy faglig kvalitet og gjennomføres i henhold til regelverket. Programstyrets prosedyre for sluttvurderinger er endret etter at vår første stipendiat var oppe til vurdering. Det nye regelverket er tydeligere på hvilke kunstneriske kvaliteter som skal legges til grunn for bedømmelsen, og har samtidig skjerpet kravene til den kritiske refleksjonen som skal ledsage de kunstneriske resultatene. En stipendiat har hatt utstilling og arbeidet mot sluttvurdering høsten Det legges ned et grundig arbeid for å sette sammen gode bedømmelseskomiteer. Både veiledere og dekan vurderer nøye om stipendiaten har nådd de faglige mål som skal til før det blir godkjent å fremme søknad om sluttoppmelding til programstyret. Tiltak som er planlagt I forkant av den avsluttende disputasen i en sluttbedømmelse vil stipendiater ved KHiB gjennomføre en prøvedisputas for at veiledere og dekan kan gi tilbakemelding på struktur og relevans i den planlagte presentasjonen. Vil bli vurdert på bakgrunn av de erfaringer som er gjort gjennom sluttbedømmelsen i KUP årsrapport side 28