DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET...

Transkript

1

2 Innhold DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET... 2 Innledning... 2 Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP)... 2 Undervisningskalenderen og Min side... 3 Informasjonsgrunnlag... 3 Analyse, vurdering og oppfølging... 3 Revisjon av KUP... 4 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Opptaksstrategi Opptaksinformasjon Opptaksprosedyrer Mottak av nye studenter Studietilbud Studieplaner Undervisningstilbud Individuell utdanningsplan Tverrfaglighet Utvekslingsavtaler Semestervurderinger og eksamen Semestervurderinger Studiegjennomføring Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Lokaler og verksteder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bibliotek Studieadministrative oppgaver Utvekslingsstudenter ved KHiB Stipendiater Rekruttering av stipendiater Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet Sluttvurdering av stipendiatprosjektene

3 DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET Innledning Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) KUP er kunsthøgskolens kvalitetssikringssystem. Betegnelsen kvalitetsutviklingsprogram understreker at utviklingsperspektivet er vesentlig i kvalitetsarbeidet ved KHiB. KUP skal frembringe den kunnskapen institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Systemet skal bidra til at KHiB vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. KUP omfatter fem hovedområder: 1. Studentopptak 2. Studietilbud 3. Semestervurderinger og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater For hvert hovedområde vurderes kvalitet innenfor spesifikke delområder som det er knyttet målformuleringer til. For eksempel er målsetningen for delområdet opptaksstrategi at: KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. For hvert delområde foretas det regelmessig: Innhenting av informasjon; Rapport/analyse; Vurdering av status; Beslutning om eventuelle tiltak; Iverksetting av disse tiltakene. Prosedyrer for KUP er samlet i et eget dokument som beskriver prosesser for samtlige delområder. Prosedyrebeskrivelsen presiserer også ansvarsforhold. Den inkluderer årskalender og oversikt over spørsmålene som stilles i evalueringer og opptaksundersøkelse. Informasjon innhentes gjennom: A. Strukturerte spørreundersøkelser blant søkere og studenter B. Oppsummeringer av strukturerte drøftinger, som oftest med utgangspunkt i samtaler på avdelingsnivå mellom dekan og faglig ansatte. Det genereres rapporter fra spørreundersøkelsene, som sammen med oppsummeringer og analyser danner grunnlaget for vurdering av tilstand og beslutning om eventuelle tiltak. Mye av vurderingsarbeidet skjer i de halvårlige styringsdialogmøtene mellom avdelinger og institusjonsledelse. Læringsmiljøutvalget har også en viktig rolle i KUP, men har dessverre ikke vært aktivt i foregående studieår. 2

4 Undervisningskalenderen og Min side Undervisningskalenderen er en database som inneholder spesifisert informasjon om kurs, prosjekter, seminarer og andre undervisningsaktiviteter i det enkelte studieår. Innholdet blir oversatt, og kalenderen publiseres på norsk og engelsk i forkant av studiestart om høsten. Studenter melder seg på de aktivitetene de skal delta på gjennom hele studieåret innen en frist i september. I prinsippet har alle studenter ved KHiB tilgang til det samlete undervisningstilbudet. Samtidig stilles det selvsagt krav til forkunnskaper og utdanningsnivå. Den enkelte student melder seg på kurs etc. i samråd med sin hovedveileder. Studentene får via Min Side en oversikt over de undervisningstiltak de er påmeldt. Min side akkumulerer oversikt over påmeldinger for hele studietiden ved KHiB. Undervisningskalenderen i sin nåværende form er av teknologiske grunner under utfasing, men ble oppdatert mot slutten av for å kunne reflektere omleggingen fra to til ett bachelorprogram i kunst. Informasjonsgrunnlag KHiB er en liten institusjon med høyt aktivitetsnivå. Det er tett kontakt mellom studenter og fagstab, i mange prosjekter må studentene samarbeide. Problemer fanges lett opp og løses på lokalt nivå. Hovedveileder er studentenes faglige og institusjonelle hovedkontakt. For veilederne er studentenes semesterrapporters en sentral kilde til informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø. KUP er et redskap for å samle informasjon fra fagmiljøene, bearbeide denne og danne grunnlag for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan føre til forbedringer. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Kvantitativ informasjon hentes fra KHiBs studentregister, gjennom studentenes semesterevaluering og gjennom opptaksundersøkelse blant BA-søkere som deltar i 2. opptaket i juni. Semesterevalueringen gir også interessant kvalitativ informasjon ettersom mange studenter benytter anledningen til å avgi fritekstsvar. Studentene deler ut ros og ris, men mest fremtredende er det at fritekstsvarene representerer nyanserte og poengterte tilbakemeldinger. Analyse, vurdering og oppfølging Hovedområdene i KUP blir analysert og drøftet i fagstabsmøter ved hver enkelt avdeling, i ledelsens styringsdialogmøter med avdelingene og i ledermøter. Det administrative ansvaret for KUP ligger hos koordinator for utdanningskvalitet, som også er leder for Enhet for kvalitetsutvikling. I har semestervurdering og eksamen vært et sentralt innsatsområde. Både KUP og arbeidet med nye studieplaner, vedtatt i oktober 2011, avdekket behov tydeligere informasjon om vurderingsgrunnlag og vurderingskriterier i BA- og MA-programmene. Særlig studentene, men også faglig ansatte, pekte på behovet for tydeligere sammenheng og sammenfall mellom undervisning, læring og vurdering. Et forslag om å innføre et sett med åtte felles kriterier ble godt mottatt i fagmiljøene, som vurderte kriteriene som praksisnære og relevante. Basert på den positive mottakelsen er det utviklet spesifikke dokumenter for hvert studieprogram, hvor det fremgår hvordan kriteriene blir brukt og hva som er det materielle grunnlaget for 3

5 semestervurdering og eksamen. Arbeidet var ferdig mot slutten av studieåret, nye vurderingskriterier gjelder fra høsten Parallelt var studieåret preget av intense forberedelser til et studieår hvor nye studieplaner skulle settes ut i livet og omsettes i konkrete undervisningstilbud. Særlig ved Avdeling for design ble det jobbet systematisk med å strukturere undervisningstilbudet i tråd med fastsatte læringsmål. Revisjon av KUP KHiB har i foregående studieår startet arbeidet med å revidere KUP. Innledende drøftinger om behovet for å revidere KUP fant sted på styringsdialogmøtene med avdelingene høsten KUP er gjennomgått og skal videreutvikles i tråd med KHiBs størrelse, faglige profil og behov slik de fremstår i NOKUT har varslet av KHIBs kvalitetssikringssystem vil bli gjenstand for evaluering i Arbeidet med å revidere innholdet i KUP, og revurdere hvilke områder systemet skal omfatte, skjer parallelt med at KHiB tar i bruk læringsstøttesystemet It s learning. Læringsstøttesystemet skal primært bidra til kvalitetsutvikling ved at det blir enklere å planlegge og strukturere undervisningsaktiviteter, kommunisere og samarbeide, lagre og dele informasjon. Samtidig har It s learning funksjonelle verktøy for gjennomføring av evalueringer og undersøkelser på ulike nivå Kari Bjørgo Johnsen Leder, Enhet for kvalitetsutvikling 4

6 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Statistikk og informasjon om opptak til KHiBs utdanninger i 2012 er samlet og vurdert i rapport om studentopptaket (styresak 14/12) og en oppfølgende analyse. 1.1 Opptaksstrategi KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. Opptak til KHiBs utdanninger er basert på realkompetanse, som vurderes på grunnlag av innsendte arbeider. Søkertallene følges nøye, og opptakskomitéenes vurderinger blir samlet og fulgt opp på avdelingsnivå. I 2012 mottok KHiB til sammen 482 søknader til bachelorprogrammene, 81søkere fikk tilbud om plass. For BA kunst var søkertallet relativt stabilt, tatt i betraktning at programmet var nytt. Mer overraskende var reduserte søkertall til de to BAspesialiseringene i design og til PPU. Til masterstudiene var det 264 søknader, 43 søkere fikk tilbud om plass. Videreutdanningen i skapende kuratorpraksis har god rekruttering Bachelorsøkere som møter til 2.opptak, deltar i opptaksundersøkelsen, som gir oss verdifull informasjon om deres motivasjon og informasjonsgrunnlag for å søke til KHiB. Fagtilbudet ved KHiB er fortsatt den viktigste årsaken til at søkerne velger å søke hit De som får tilbud om å studere ved KHiB, takker normalt ja. Det jobbes systematisk med å formidle informasjon om utdanninger og læringsmiljø på KHiBs hjemmeside Portfoliodag arrangert for første gang i februar, positiv evaluering KHiB-studenter har informert om studietilbudet på forskoler de selv har gått på Inkluderende mottak av søkere i 2. opptak, eksponerer primært KHiB som faglig arena, men understreker også sosialt fellesskap Ferdigstille og implementere revidert strategi for studentrekruttering, inkludert webbasert opptak Videreutvikle portfoliodag Videreutvikle dialog og samarbeid med forskolene Identifisere og formidle relevante prosjekter, profilere aktuelle ansatte, studenter, kandidater og undervisningssituasjoner Økt digital synlighet både via egen web og i sosiale medier. 5

7 1.2 Opptaksinformasjon Potensielle søkere skal få relevant og attraktiv informasjon om studiene. Som tidligere peker to informasjonskilder seg ut som særlig betydningsfulle for KHiBs søkere, vår egen hjemmeside og søkernes personlige kontakter (venner, rådgivere, lærere). I tillegg vet vi at fagtilbudet er den viktigste årsaken til at søkere velger KHiB, tett fulgt av kulturelt og sosialt tilbud i Bergen og faglig ansatte ved KHiB. For å sikre at KHiB fortsatt får kvalifiserte og motiverte søkere, er det derfor avgjørende at vi prioriterer hjemmesiden som informasjonskanal, og sørger for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av søknads- og studieinformasjon. I opptaksundersøkelsen bekrefter søkerne at informasjon om KHiBs fagtilbud, søknadsskjema og nyhetsstoff er lett å finne på hjemmesiden. For KHiBs omdømme hos søkerne er det selvsagt også viktig at alle informasjonstiltak, fra porfoliodag til opptaksbrev, er målrettet og står i et innbyrdes forhold til hverandre slik at riktig informasjon blir gitt til riktig tid. KHiB er førstevalg for 83% av søkerne som deltok i opptaksundersøkelsen 88% er helt enig i at det de skulle sende inn til 1. opptak var relevant for deres søknad 75% er helt enig i at arbeidsmengden med søknaden var passelig omfattende 71% er helt enig i at programmet under 2. opptak styrket deres ønske om å studere ved KHiB Kontinuerlig oppdatering av studie- og søknadsinformasjon på khib.no, med særlig vekt på informasjon om nye BA kunst i 2012 Ny flyer/hand out som presenterer designutdanningene Utnytte forbedret visualitet på khib.no i formidling av arbeidene til studenter og ansatte Etablere web-redaksjon og legge til rette for bedre samarbeid mellom interne informasjonseiere Opplæring i publiseringsverktøy og innføring i redaksjonelle retningslinjer for khib.no Pedagogisk bruk av gode eksempler Jevnlig vurdere ressursbruk og kommunikasjonsplattformer 6

8 1.3 Opptaksprosedyrer Søknader skal bli likeverdig vurdert ut fra fastsatte kriterier i begge opptaksrunder. Søkerne til andre opptak skal bli godt mottatt og oppleve oppgaver og intervju som relevante i opptaksprosessen. Opptaksarbeidet har en sentral plass ved KHiB. Det opprettes hvert år opptakskomiteer der også viderekomne studenter er med å vurdere innsendte arbeider. Opptaket er todelt. Første runde er en siling der et utvalg av søkerne blir innkalt til andre runde, som foregår i KHiBs lokaler. Under 2. opptaket blir søkerne intervjuet om motivasjon og faglig bakgrunn. Ved Avdeling for kunst gjennomføres gruppeintervju i BA-opptaket. Ved Avdeling for design for foregår BA andreopptak over flere dager, og søkerne jobber med oppgaver som blir gitt, hver for seg og sammen. 2. opptak er en viktig arena for både rekruttering av studenter og for profilering av KHiB Gjennom opptaket, og spesielt i 2. opptaket, er det viktig at KHiB fremstår profesjonelt og imøtekommende. Små ting kan være utslagsgivende for hvorvidt en søker velger KHiB fremfor en annen institusjon Søkerne er i hovedsak tilfredse med sitt møte med KHiB under 2. opptaket Involvere viderekomne studenter i opptaksarbeidet, som medlemmer i opptakskomitéene Tett oppfølging av opptakskomiteene, felles forberedelser og oppsummering Utforme ny søknadsprosedyre og gjennomføre første opptak til nytt, felles BA-program i kunst Web-basert opptak i 2013, ta i bruk opptaksmodulen i Felles Studentsystem (FS) Videreføre felles opptak til BA kunst Gjennomgå opptaksprosedyrene til BA-spesialiseringene i design, vurdere å aktualisere krav til innsendt arbeid slik at det åpner for søkere fra et utvidet og samtidig interesse- og kompetansefelt Sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og motiverte studenter til BA-programmene Opprettholde internasjonal rekruttering til masterprogrammene 7

9 1.4 Mottak av nye studenter Nye studenter skal få en inkluderende velkomst. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Ved oppstart i høstsemesteret tilbys et sammensatt introduksjonsprogram for nye studenter, med faglig, praktisk og sosialt innhold. Deler av programmet er samordnet og felles, mens faglig og sosial introduksjon til eget fagmiljø og studieopplegg utgjør hoveddelen. Innholdet er derfor differensiert og tilpasset ulike grupper nykommere, samtidig som programmet vektlegger det institusjonelle fellesskapet som eksisterer på tvers av fagmiljø og avdelinger. Det krever kontinuerlig innsats for å balansere og samordne studiestart for nye studenter, uavhengig av faglig tilhørighet. Å samkjøre to kulturer til studiestart i én kunstavdeling med 45 nye bachelorstudenter utgjorde en særskilt utfordring i foregående studieår. Studentenes tilbakemeldinger tyder på at de opplever studiestart som inkluderende, nyttig og delvis forvirrende. Både faglig ansatte og administrative støttespillere er oppmerksomme på utfordringene ved semesterstart, og anstrenger seg for å samarbeide bedre og planlegge i god tid. Ny faglig introduksjonsperiode planlagt for nye BA kunst Videreutviklet introduksjonsprogram for nye BA-studenter på Avd. for design, vektlegger fadderordning og designerrollen fra første dag Eget mottak og program for innreisende utvekslingsstudenter. Forbedrede mottak av studenter til BA kunst, både med tanke på tildeling og organisering av arbeidsplasser, tilgang på informasjon og faglig sosialisering Samkjøre informasjon, sørge for at alle ansatte har samme informasjonsgrunnlag og kan formidle KHiBs forventninger til nye studenter med utgangspunkt i en felles plattform Opprettholde faglige og sosiale møteplasser for nye og etablerte studenter. Dette er en hovedutfordring i en spredt lokalisert institusjon hvor plass er et knapphetsgode 8

10 2. Studietilbud 2.1 Studieplaner Studieplanene skal være relevante i forhold til fagfeltenes diskurser. Studieplanene for KHiBs BA- og MA-program er med hensikt utformet slik at de gir rom for ulike kunstnerisk og designfaglig praksiser. Nye studieplaner, revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk for høyere utdanning, ble vedtatt høsten I studieplanene er det fastsatt overordnete læringsmål på programnivå, samt for det enkelte semester. Studieplanene tilkjennegir tydeligere enn før hvordan faglig progresjon er ivaretatt i utdanningene. I vårsemesteret 2012 var mange involvert i iherdig planlegging for å sikre at intensjonen i studieplanene kunne omsettes i konkret undervisning fra studiestart om høsten. Parallelt ble arbeidet med studieplanene videreført i en prosess som munnet ut i nye vurderingskriterier og mer utfyllende informasjon om vurdering og eksamen i de ulike studieprogrammene. Samsvar mellom faglig relevans, studieplanene for de enkelte studieprogram og undervisningen ved kunsthøgskolen er tema for drøftinger i avdelingsmøter og i andre samtaler i tiknytning til utformingen av undervisningskalenderen for hvert studieår. Konsistens og sammenheng mellom undervisning, læring og vurdering har vært grundig belyst i arbeidet med å utforme nye studieplaner og omsette dem i konkrete undervisningstilbud De nye studieplanene er robuste og elastiske og oppfyller kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Studieplanene er konsistente med hvordan rammeverket er implementert i stipendiatprogrammet Nye studieplaner vedtatt i oktober 2011 Programspesifikke vedlegg om vurdering og eksamen utarbeidet våren 2012 Individuell utdanningsplan revidert i tråd med nye studieplaner Nye studieplaner i bruk fra høsten 2012 Overgangsordning for BA kunst, studenter i 2. år kan velge studieordning Revidere KUP, blant annet sikre overensstemmelse med nye studieplaner Gjøre nødvendige endringer i andre dokumenter som regulerer utdanningene ved KHiB Sikre oppslutning om de vedtatte studieplanene og følge opp at de omsettes i undervisnings-aktiviteter som til sammen bidrar til at studentene når læringsmålene som er fastsatt Sikre konsistens og sammenheng i studieprogrammene 9

11 2.2 Undervisningstilbud Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Undervisningskalenderen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Undervisningskalenderen publiseres åpent web til semesterstart om høsten, og er studentenes viktigste kilde til informasjon om kurs, seminarer, workshops etc.. Studenter bruker kalenderen som grunnlag for å sette opp sin individuelle utdanningsplan. Påmelding til undervisning skjer i undervisnings-kalenderen, og undervisere kommuniserer med påmeldte studenter via kalenderen. Samsvar mellom studieplanene og det konkrete undervisningstilbudet blir drøftet i avdelingsmøter, ledermøter og i styringsdialogmøter. Semesterevalueringene er en viktig kilde til informasjon om hvordan studentene vurderer oppbygning, sammenheng og progresjon. Undervisningstilbudet er hvert år gjenstand for kollegial dialog og studentens tilbakemelding, og utvikles kontinuerlig i tråd med vurderingene som blir gjort I semesterevalueringene gir studentene positive tilbakemeldinger på sentrale spørsmål om struktur, innhold, arbeidskrav og progresjon De fleste kursbeskrivelser i undervisningskalenderen gir utfyllende informasjon, men det forekommer klager på mangelfull informasjon og på sein oppfølging med informasjon i tilknytning til oppstart av kurs etc. Undervisningskalenderens innhold er ikke komplett ved oppstart av studieåret. Tettere oppfølging av kursbeskrivelsene i kalenderen, alle undervisere ble i 2011 oppfordret til å formulere læringsmål for egne undervisningsaktiviteter Uundervisningstiltakenes relevans og innbyrdes sammenheng vurderes jevnlig Ny plattform for undervisningskalender, læringsstøttesystem Tydeliggjøre koordineringsansvar, særlig på BA-nivå Sikre sammenheng mellom semestervise læringsmål og læringsmål for de enkelte undervisningstiltakene som inngår Sikre kvalitet og relevans i omtalene som publiseres i undervisningskalenderen 10

12 2.3 Individuell utdanningsplan Ordningen med Individuell utdanningsplan skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg og sikre tilstrekkelig fordypning. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. I den individuelle utdanningsplanen formulerer BA-studenter sine individuelle målsetninger og ambisjoner. Planen settes opp i samråd med hovedveileder, og signeres av student og hovedveileder. Den individuelle utdanningsplanen utformes ved studiestart om høsten, og følges opp ved semestervurdering. Ansvar for egen læring er hovedformålet med ordningen. Studentene vurderer individuell utdanningsplan som et nyttig redskap Hovedveiledere tar sitt veiledningsansvar på alvor, og har en sentral oppgave i å formidle forventninger og krav til faglige resultater og arbeidsinnsats Planen tillegges ulik vekt i ulike faglige kontekster, og har klarest relevans i kunstutdanningene hvor studentenes mulighet for individuelle valg er større enn i designutdanningene Tettere oppfølging av hovedveiledere Opplæring av nye hovedveiledere Mal for individuell utdanningsplan oppdateres for å reflektere læringsmål Individuell utdanningsplan tas i bruk fra første studieår i nye BA Kunst Fortsatt oppfordre til utvekslingsopphold for alle studenter Legge til rette for flere individuelle valg på BA-nivå innen design Sikre at individuell utdanningsplan bidrar til at studentene tar ansvar for egen læring Sikre at individuell utdanningsplan bidrar at studentene når læringsmålene som er fastsatt 11

13 2.4 Tverrfaglighet Tilretteleggingen av studiene skal sikre studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. KHiB oppfordrer til og støtter flerfaglige tilnærminger i utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Klarest kommer denne holdningen til uttrykk gjennom sammenslåingen av de to kunstavdelingene. Felleskalenderen, som utformes hvert år, deler studieåret inn i bolker som muliggjør samarbeid på tvers av fagmiljø og avdelinger. Tverrfaglighet er et faglig kvalitetskjennetegn ved KHiB. Samarbeidet på tvers av avdelingene og de enkelte fagfelt utvikles stadig. Undervisning skjer også i samarbeid med andre fag- og kompetansemiljø, i inn- og utland Innreisende utvekslingsstudenter understreker at de er svært tilfreds med den åpne kontakten mellom de forskjellige fagfeltene ved KHiB Det gjennomføres ambisiøse prosjekter hvor studenter og ansatte fra forskjellige fagmiljø deltar Den faglige møteflaten mellom kunst- og designmiljøene utvides løpende Det er nedlagt et stort forarbeid og de to kunstavdelingene er omorganisert til én Videreføre organisasjonsutvikling med sikte på økt samarbeid innen utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid Sikre tilstrekkelig fordypning i utdanningene Sikre KU-basert undervisningstilbud 12

14 2.5 Utvekslingsavtaler KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagområder mulighet til faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner. Hoveddelen av utveksling til og fra KHiB skjer gjennom de to store programmene, Nordplus og Erasmus, som dekker henholdsvis Norden og Europa. KHiB har et relativt høyt antall utvekslingsavtaler, og har inntil de siste årene hatt en god balanse mellom inn- og utreisende studenter. Utover avtalene som er inngått innenfor rammen av Nordplus og Erasmus, har KHiB bilaterale avtaler med flere institusjoner i andre land og verdensdeler. I 2012 har KHiB etablert samarbeid med en søsterinstitusjon i Brasil. KHiB har god deltakelse i alle utvekslingsprogram og høy mobilitet Den jevne balansen mellom inn- og utreisende studenter har forskjøvet seg, KHiB hadde i flere studenter inn enn ut, og følger utviklingen nøye KHiB bør aktivt informere egne studenter om mulighetene for studieopphold i utlandet Innreisende studenter ønsker ofte å forlenge sitt opphold ved KHiB, og får anledning til det dersom fagmiljøet har kapasitet Målrettet informasjon på khib.no, blant annet artikler om studenter som er på utvekslingsopphold i utlandet Alle utreisende Erasmus-studenter rapporterer om sitt utvekslingsopphold i database hvor rapportene deres er offentlig tilgjengelige Informasjonsmøter i fagmiljøene Tilrettelegge for høyt aktivitetsnivå innen internasjonalt utdanningssamarbeid Oppsøkende informasjonsvirksomhet rettet mot studenter og veiledere Opprettholde høy mobilitet og sikre balanse mellom inn- og utreisende studenter 13

15 3 Semestervurderinger og eksamen 3.1 Semestervurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for semestervurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Semestervurderingen ved slutten av hvert semester er formelt sett en eksamen. Her presenterer studenten de resultater som er oppnådd i forhold til den godkjente individuelle utdanningsplanen, på BA-nivå, eller med utgangspunkt i sin individuelle prosjektbeskrivelse, på MA-nivå. Vurderingen foretas av hovedveileder sammen med et annet medlem av fagstaben. Bestått semester utløser 30 studiepoeng, og er en forutsetning for videre studier. Mange studenter melder at vurderingene er verdifulle læringssituasjoner. Samtidig har arbeidet med studieplanene avdekket et behov for tydeligere informasjon om vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag. Studentene har tatt opp slike problemstillinger i styringsdialogmøtene og i andre fora. Gjennomstrøningen ved KHiB er god, de fleste studenter leverer utfyllende dokumentasjon og består semestervurderingen. Enkelte studenter består semestervurderingen med merknad, og får tydelig tilbakemelding om hvor og hvordan de kan forbedre sin innsats. Enkelte studenter får karakteren ikke bestått, og må ta semesteret om igjen. Vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag med utgangspunkt i fastsatte læringsmål er beskrevet for det enkelte studieprogram Semestervurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i vårsemesteret, der det drøftes hvordan vurderingsprosedyrene fungerer i praksis Ta i bruk nye vurderingskriterier fra høsten 2012 Opprettholde institusjonell dialog om kriteriebasert vurdering Tilstrebe felles for forberedelse og gjennomføring av semestervurderingene, for studenter og ansatte 14

16 3.2 Eksamensvurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for eksamensvurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Både på BA- og MA-nivå har studentenes eksamensprosjekter en distinkt betydning og tillegges stor vekt. Under eksamen skal studentene realisere et selvstendig kunst- eller designprosjekt og levere en skriftlig refleksjon. To eksterne sensorer vurderer det avsluttende eksamensarbeidet sammen mes studentens hovedveileder. Eksamensperioden, som for BA studiene strekker seg over store deler av siste semester, oppfattes av studentene som en viktig læringsperiode, med høydepunkt i presentasjonen av det ferdige arbeidet og tilbakemeldingene under eksamen. Eksamensordningen blir nøye fulgt av både studenter og stab. Gjennomgangene etter eksamen er åpne arrangement som tiltrekker seg interesse og publikum Eksamensvurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i høstsemesteret, der gjennomføring av årets eksamener drøftes, også i lys av sensorenes tilbakemeldinger Opplæring og oppfølging av hovedveiledere og eksterne sensorer Vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag med utgangspunkt i fastsatte læringsmål er beskrevet for det enkelte studieprogram Introdusere nye vurderingskriterier fra høsten 2012, ta kriteriene i bruk ved eksamen i 2014 Revidere eksamensprosedyre Jevnlig oppfølging og opplæring, faglig og administrativt Bruke tilbakemeldingene fra sensorene systematisk i videre utvikling av studietilbudet og eksamensoppgaver/arbeid. 15

17 3.3 Studiegjennomføring Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studentene ved kunsthøgskolen får tett oppfølging og jevnlig tilbakemelding, primært gjennom veiledning og gjennomganger. Tett oppfølging sammen med høy inntakskvalitet en viktig årsak til svært høy gjennomføringsgrad. De aller fleste studenter ved KHiB gjennomfører sine studier på normert tid Det er svært få studenter som avbryter et påbegynt studium og ikke oppnår en grad Forsinkelser forekommer, ikke minst på grunn av fødselspermisjoner, men fører kun unntaksvis til at studenter ikke fullfører Ved styringsdialog og i andre fora understrekes det jevnlig at faglige krav skal oppfylles for at studentene skal bestå semestervurdering Følge utviklingen på BA visuell kommunikasjon, hvor kullene er økt fra 12 til 24 studenter, og nye BA kunst, hvor 45 studenter samles i ett kull Sikre at alle studenter får relevant og strukturert tilbakemelding underveis i studiene 16

18 4 Læringsmiljø 4.1 Kommunikasjon og samarbeid KHiB skal ha et positivt læringsmiljø med vekt på åpenhet, dialog, arbeidsglede, kreativitet og faglig fokus. KHiB har et særpreget læringsmiljø hvor erfaringsbasert læring og faglig dialog står sentralt. Verksteder og prosjektrom er viktige arenaer for læring og eksperimentering. Verksmestere og faglig ansatte samarbeider godt og bidrar til et helhetlig og fleksibelt læringsmiljø så langt det lar seg gjøre innenfor begrensete fysiske rammebetingelser. Sentrale betingelser for kunsthøgskolens læringsmiljø er: Grundige opptaksprosedyrer som gir motiverte og kvalifiserte studenter; Grundige prosesser ved rekruttering av faglige ansatte Undervisningstiltak som bringer studenter og faglige ansatte sammen om prosjektutvikling og i faglig dialog; Studiestruktur som sikrer regelmessige møtepunkter og tilbakemeldinger mellom studenter og veileder. Studentene er i hovedsak tilfredse med det faglige og sosiale læringsmiljøet, mens infrastruktur og utstyr kan være gjenstand for frustrasjon Studentene må forholde seg til en rekke ulike informasjonskilder, og ønsker en felles plattform for informasjon og kommunikasjon Kontinuerlig vurdere behovet for møteplasser opp mot ytre krav til f.eks. brannvern Jevnlige møter mellom dekaner og tillitsvalgte studenter Nye retningslinjer for læringsmiljøutvalgets arbeid Ny læringsplattform Videreutvikle faglig samarbeid på tvers av avdelingene. 17

19 4.2 Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Studentenes fysiske læringsmiljø skal være sikret i henhold til gjeldende HMS-krav. Nødvendig informasjon skal være tilgjengelig og nødvendig opplæring skal bli gitt. KHiBs virksomhet tilsier at HMS har høy prioritet: Potensielt farlige maskiner, skadelige væsker, avgasser etc. stiller høye krav til opplæring og oppmerksomhet. Mange ved KHiB gjør en stor innsats for å sikre at arbeids- og læringsmiljøet er fullt ut forsvarlig og tilfredsstiller lovpålagte krav. HMS-opplæring blir gjennomført etter fastsatte planer, primært i tilknytning til opplæring i de enkelte verkstedene Vernerunder bekrefter inntrykket av en velfungerende verneorganisasjon. Studentene og ekstern bedriftshelsetjeneste er representert på vernerundene i KHiBs bygg Studenter og ansatte følger pålagte vernetiltak Sikkerhetsinstruks for studentenes bruk av verkstedene følges lojalt av de aller fleste studenter Det gjennomføres sikkerhets- og lovlighetskontroll i forkant av gjennomføringen av alle undervisningstiltak Alle studenter og tilsatte gjennomfører regelmessig obligatorisk brannvernkurs. Fast samarbeid med firmaet HMS-gruppen, som bidrar med rådgivning og veiledning og utfører aktuelle målinger HMS-argumenter har høy prioritet ved budsjettprioriteringer til utstyr/investeringer Felles HMS introduksjonskurs for nye studenter ved studiestart Samarbeid mellom arbeidsmiljøutvalg og læringsmiljøutvalg Kontinuerlig og målbevisste arbeid med HMS. Sikre at vi i eldre, ukurante bygninger klarer å opprettholde et positivt fokus på HMSarbeidet 18

20 4.3 Lokaler og verksteder KHiBs lokaler skal være mest mulig funksjonelle og tilgjengelige ut fra prioriterte mål og fysiske og budsjettmessige rammer. Verkstedene skal innenfor disse rammene gi muligheter til praktisk opplæring og arbeid i henhold til studieplanene. Alle rom skal utnyttes effektivt. Kunsthøgskolen har i dag lokaler i seks bygninger fordelt på tre studiesteder. Lokalene er i stor grad tungdrevne og lite effektive. Med unntak av Kunsthøgskolens nye lokaler i Vaskerelven 8, er resterende bygningsmasse dårlig egnet til eksterne visninger og tilgangen for publikum er vanskelig. Byggesaken hadde i 2011 gledelig fremdrift, men har siden stoppet opp. Studenter på enkelte fagområder har lang vei mellom sine arbeidsplasser og verkstedene de skal benytte. Manglende kompensasjon for økt husleie fører til vansker med å leie ekstra lokaler når det er nødvendig. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse KHIBs virksomhet innenfor de begrensete rammer dagens arealsituasjon gir Legge til rette for at lokalene i Kong Oscars gate 62 kan romme alle studentene i visuell kommunikasjon og samtlige masterstudenter i design Sikre hensiktsmessig og mest mulig rettferdig fordeling av arbeidsplasser til studenter, også internt mellom studenter ved Avdeling for kunst Sikre tilstrekkelige investeringsmidler til oppgradering av lokaler og verksteder. Nødvendige utvidelser står i stampe i påvente av nytt bygg. 19

21 4.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KHiBs IKT-ressurser er best mulig tilrettelagt ut fra prioriterte mål og budsjettmessige rammer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et felt i stadig endring og derfor et krevende område å forvalte. Utviklingen av både utstyr og bruksvaner går svært raskt på dette feltet, og ressursene som kunne være ønskelig å sette inn, er betydelige. På grunn av spredningen i svært mange bygg med lang avstand mellom er det vanskelig å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Når de fleste studentene har egne maskiner til ordinære oppgaver, stiger behovet for færre men mer spesialiserte enheter. Ved større utstillinger er ønskene om digitalt visningsutstyr betydelig større enn det kunsthøgskolen kan oppfylle. Nettverkene oppgraderes og nettverksproblemer følges opp og utbedres løpende. Årlige avsettes betydelige midler til IKT-utstyr som: Fornyelse av serverpark og infrastruktur. Utrustning av datautstyr til nytilsatte og erstatninger av utrangerte/ødelagte maskiner. Videreføre budsjettmidler til visningsutstyr i forbindelse med utstillinger. Videreføre budsjettmidler til IKT-utstyr for tilsatte. Utvikle effektive modeller for utnyttelse av utstyr og kompetanse på tvers av avdelinger og bygninger. Vurdere balansen mellom hva vi kan forvente at den enkelte student skaffer selv og hva institusjonen bør anskaffe. 20

22 4.5 Bibliotek Biblioteket skal gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til forskning og utviklingsarbeid, utdanning og annen faglig virksomhet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Biblioteket ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et fag- og forskningsbibliotek med hovedvekt på samtidskunst og design. Biblioteket sine egne samlinger er tilgjengelige for alle, men spesielle tjenester som fjernlån, omfattende litteratursøk og kurs er for studenter og ansatte ved skolen. Biblioteket oppdaterer og vedlikeholder egne digitale og analoge samlinger av bøker, tidsskrifter og andre relevante medier i samarbeid med vitenskapelig ansatte og studenter. Biblioteket arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av samlingene. Dette innebærer blant annet logisk organisering på hyllene samt god struktur og gode søkemuligheter i egen bibliotekdatabase. Biblioteket abonnerer på referansedatabaser og fulltekstdatabaser slik at tidsskriftartikler, avisartikler og lignende kan spores opp og skaffes. Biblioteket underviser studenter og ansatte i informasjonssøking. Biblioteket har bygget opp og vedlikeholder egne hjemmesider. Utrede overgang fra Mikromarc til felles biblioteksystem for UH-sektoren (BIBSYS) Utrede overgang til automatisert utlånssystem Utarbeide et mer helhetlig undervisningstilbud i informasjonskompetanse i samarbeid med fagmiljøene Skaffe flere elektroniske ressurser (som e-bøker, elektroniske tidsskrift, bildedatabaser, fulltekstdatabaser og lignende). Videreutvikle tilbudet om informasjons- og dokumentasjonstjenester til kunstfaglig forskning og utviklingsarbeid på skolen. Styrke bibliotekets plass i organisasjonen i forhold til UHRs og NOKUTs indikatorer for kvalitetsutvikling Finne måter å fremheve bibliotekets ressurser i organisasjonen Videreutbygge biblioteket i henhold til KHiBs ambisjoner om å søke akkreditering som vitenskapelig høgskole Deltakelse i BIBSYS Brage og Cristin 21

23 4.6 Studieadministrative oppgaver Studieadministrasjonen skal være en profesjonell informasjons- og veiledningstjeneste for studenter og potensielle studenter. Studenter skal få den informasjon og bistand de trenger for å søke om og gjennomføre et delstudium i utlandet/ved KHiB. Kompleksiteten i studieadministrasjonen sitt ansvarsområde er stort. En sentral oppgave er søknads- og studieinformasjon, som også inkluderer individuell veiledning og oppfølging av studenter i studieadministrative saker. KHiB samarbeider med et stort antall institusjoner innenfor ulike nettverk, og har et godt grunnlag for studentutveksling. Studieadministrasjonen er bindeledd mellom egne studenter og samarbeids-institusjoner i utlandet. Studieadministrasjonen har god kontakt med studentene, og følger tett opp enkeltstudenter som trenger veiledning og andre studieadministrative tjenester. Studieadministrasjonen har høy tilgjengelighet, henvendelser kan skje fra 08:00 til 15:30 alle hverdager. Det svares på en økende mengde henvendelser fra potensielle søkere fra inn- og utland. Det er god kommunikasjon mellom studieadministrasjonen og fagmiljøene i oppfølging av enkeltsaker. Gjennomgang og synliggjøring av studieadministrative funksjoner som ledd i pågående organisasjonsutvikling (Liten & smart) Ta i bruk nye moduler i Felles studentsystem (FS), søknadsweb og studentweb Opprettholde og videreutvikle en profesjonell støttefunksjon Integrasjon mellom Felles studentsystem og andre verktøy 22

24 4.7 Utvekslingsstudenter ved KHiB Utvekslingsstudenter skal bli faglig og sosialt integrert i studiemiljøet ved KHiB. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. KHiB er en internasjonal utdanningsinstitusjon med en rekke nasjonaliteter representert blant båe ansatte og studenter. Fagmiljøene ved er små og oversiktlige, utvekslingsstudenter har tilgang til bygninger og utstyr på lik linje med andre studenter. Innreisende studenter setter ikke minst pris på tilgangen til utstyr og verksteder, men de uttrykker størst tilfredshet med den tette kontakten mellom studenter og ansatte ved KHiB. Muligheten til å arbeide konseptuelt og selvstendig fremheves som en positiv KHiBerfaring av mange innreisende studenter Språk er en kontinuerlig men håndterbar utfordring, enkelte innreisende studenter har svake kunnskaper i engelsk og for norske studenter kan det være utfordrende å delta i undervisning på engelsk Hvert år vender tidligere utvekslingsstudenter tilbake til KHiB ved at de får opptak til masterprogrammene Utvekslingsstudenter og andre internasjonale nykommere får tilbud om 20 timers intensivt krasjkurs i norsk ved Nygård skole. Kurset går over fem uker, er skreddersydd for KHiB-studentene og får positive tilbakemeldinger. Studieadministrasjonen har etablert et godt samarbeid med Nygård skole. Undervisningskalenderen oversettes til engelsk. Bidra til å utvikle de engelske hjemmesidene Opprettholde det høge volumet av fornøyde utvekslingsstudenter. Sørge for systematisk tilbakemelding fra utvekslingsstudentene etter at oppholdet ved KHiB er avsluttet. 23

25 5. Stipendiater 5.1 Rekruttering av stipendiater KHiB skal rekruttere stipendiater ut fra faglige strategiske mål og fokusområder. Prioriterte søkere skal få god oppfølging fram til den nasjonale søknadsfristen. KHiB har rekruttert stipendiater siden 2003 og har over tid utviklet og målrettet sitt rekrutteringsarbeid i samarbeid og dialog med stipendprogrammet. Mot slutten av studieåret ble det klart at KHiB fikk tre nye stipendiater i 2012-opptaket, to i design og én i kunst. De tre nye stipendiatprosjektene har direkte tilknytning til faglige satsingsområder ved KHiB. Målrettet rekrutteringsarbeid gir resultater Fagmiljøene og administrative støttefunksjoner samarbeider bedre og følger felles prosedyrer Potensielle stipendiater får mer systematisk veiledning enn tidligere Søkningen er økende innen design, og stabil innen kunst Revidert og tydeligere prosedyre for søknadsutvikling Informasjonsmøter i samarbeid med Griegakademiet Videreutvikling og implementering av felles prosedyrer Utforme årshjul som gir kronologisk oversikt over aktivitet relatert til deltakelse i stipendiatprogrammet Opprettholde målrettet rekrutteringsarbeid Oppslutning om felles prosedyrer og oppgavefordeling 24

26 5.2 Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet KHiB skal delta aktivt i det nasjonale stipendiatprogrammet. Stipendiatene skal gjennomføre sine prosjekter i samsvar med intensjonene og bidra til høyere fokus på kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid ved KHiB. KHiB deltar aktivt i stipendiatprogrammet, både som deltakende institusjon på linje med andre institusjoner og som operatør. Stipendiatene er i økende grad inkludert i fagmiljøene og i interne fora hvor kunstnerisk utviklingsarbeid blir presentert og diskutert. Stipendiatenes veiledere blir fulgt opp, samarbeider og møtes jevnlig. KHiBs målsetting om å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole forutsetter målrettet innsats fra stipendiater, veiledere og faglig ledelse. KHiB prioriterer programaktivitetene med stor grad av deltagelse fra faglige ledere, veiledere og rpdgivere på de halvårlige samlingene. KHiBs ansatte har også hatt ansvar for opplegg og gjennomføring av flere av de obligatoriske kursene som programstyret gjennomfører for nye stipendiater. KHiB har et medlem i programstyret og operatøransvaret for programmet, og bruker de mulighetene som finnes for å bidra til utviklingen av stipendiatprogrammet. Stipendiatene følges regelmessig opp av sine veiledere og av dekan/ku-leder KHiB har bidratt aktivt i arbeidet med å videreutvikle stipendiatprogrammet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning KHiB har deltatt på veilederseminar i regi av stipendprogrammet I spesielle tilfeller iverksettes det egne tiltak for å bidra til at stipendiatene skal lykkes i programgjennomføringen. Arrangere høstsamling i 2012 i samarbeid med stipendiatprogrammet og Griegakademiet Tett oppfølging av stipendiater som blir forsinket Systematisk integrere stipendiatene i KU-miljøet ved KHiB 25

27 5.3 Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Sluttvurderingen skal ha høy faglig kvalitet og gjennomføres i henhold til regelverket. Regelverket i stipendprogrammet angir tydelig hvilke kunstneriske kvaliteter som skal legges til grunn for bedømmelse, samt hvilke krav som stilles til den kritiske refleksjonen som skal ledsage de kunstneriske resultatene. En av stipendiatene som presenterte kunstnerisk resultat og påfølgende kritisk refleksjon i 2011, ble av bedømmelseskomitéen bedt om å utdype sin kritiske refleksjon Sluttvurdering er en omfattende prosess som stiller store krav til samordning og samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert Erfaringsgrunnlaget med sluttvurdering er økende, kunnskap og erfaring deles og brukes i oppfølging av stipendiater og opplæring av veiledere Det legges ned et grundig arbeid i å sette sammen høyt kvalifiserte bedømmelseskomiteer. Både veiledere og dekan vurderer nøye om stipendiaten har nådd de faglige mål som skal til før det blir godkjent å fremme søknad om sluttoppmelding til programstyret. Prøvedisputas gjennomføres for at veiledere og dekan kan gi tilbakemelding på struktur og relevans i den planlagte presentasjonen Tiltak som er planlagt Prosedyre for gjennomføring av disputaser ved KHiB Tett oppfølging av alle prosesser som inngår i sluttvurderingen Fortsatt vektlegge rammene rundt disputaser og sikre at de fremtrer som særskilte faglige markeringer med nødvendig tyngde 26