MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB
|
|
- Torbjørn Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet som selvstendige og kritiske utøvere i ulike deler av samtidskunstfeltet. Utdanningen gir studentene nødvendige kunstneriske, metodiske og teoretiske kvalifikasjoner for å arbeide profesjonelt i et sammensatt og samtidig kulturfelt. Studentene utvikler en rekke kvalifikasjoner, som inkluderer kreativ tenkning, kunstnerisk utviklingsarbeid, prosjektledelse og teknisk kunnskap knyttet til egen kunstpraksis. I det profesjonelle kunstfeltet arbeider kandidater fra masterprogrammet som kunstnere, lærere, kuratorer og administratorer. De kan også arbeide som kritikere eller i andre roller innen kultursektoren. Mange kandidater etablerer egen kunstpraksis med utgangspunkt i eget verksted eller atelier, alene eller i fellesskap med andre kunstnere. Masterprogrammet er en toårig fulltidsutdanning som omfatter fire semestre. Selvstyrt kunstnerisk praksis står sentralt gjennom samtlige semestre. Et selvstendig kunstnerisk arbeid masterprosjektet utgjør hovedkomponenten i programmet. Hver student definerer sitt eget kunstneriske prosjekt, som blir utviklet over to år gjennom individuelle undersøkelser, eksperimentering, kritikk og diskusjon med lærere og medstudenter. Masterprosjektet kan formuleres og utvikles i forhold til et gitt medium eller en kombinasjon av medier og materialer. KHiB har verksteder, teknisk ekspertise og veiledningskompetanse innen digital kunst, fotografi, grafikk, installasjon, keramikk og leire, lyd, maleri, performance, skulptur, tegning, tekstil og video. Et masterprosjekt kan også være basert på andre kriterier, gjerne knyttet til stedsspesifikke, relasjonelle eller tverrfaglige tilnærminger. KHiB tilbyr et stimulerende og utfordrende læringsmiljø for motiverte studenter. En sentral målsetting i masterprogrammet er å fremme og etablere faglig diskurs mellom studenter, og slik stimulere til kontinuerlig evaluering av egen og andres kunstneriske praksis. Like viktig er integreringen av masterstudentene i KHiBs miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid, som omfatter faglig ansatte og stipendiater Læringsmål Etter fullført masterutdanning i kunst skal kandidaten kunne: 1
2 Demonstrere kunstneriske kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves for samtidskunstpraksis på internasjonalt nivå Utvikle og gjennomføre et større, selvstendig kunstprosjekt og stille det ut i en profesjonell kontekst. Identifisere og vurdere kunstneriske og etiske utfordringer, samt relevante teoretiske problemstillinger Analysere og formidle intensjoner, verdier og mening i kunstnerisk arbeid til publikum med og uten kunstkompetanse Demonstrere kunnskap og selvstendige ferdigheter innen kunstnerisk utviklingsarbeid og anvende dem effektivt Etablere, opprettholde, administrere og presentere en kunstpraksis profesjonelt Vurdere eget kunstnerisk arbeid, og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Forhandle og samhandle effektivt med andre for å initiere kunstneriske prosjekter 2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet i kunst bygger på bachelorgrad i kunst, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med motivasjonsbeskrivelse, dokumentasjon av relevant kunstnerisk arbeid (portfolio) og intervju. 2.1 Krav til motivasjonsbeskrivelsen Motivasjonsbeskrivelsen bør ha et omfang på 1 til 2 A4-sider. Den skal beskrive: - Hvorfor søkeren ønsker å bli tatt opp til KHiBs masterprogram i kunst, og hvilke forventinger han eller hun har til masterstudier ved KHiB - Hvordan søkeren arbeider kunstnerisk, hvilke metoder, medier m.m. han eller hun har intensjoner om å bruke - Søkerens kritiske refleksjoner og tanker rundt egen kunstnerisk produksjon så langt - Hvilke kunstneriske temaer eller problemstillinger søkeren ønsker å utforske gjennom masterstudiet 2
3 - Hvilken kontekst søkeren relaterer egen kunstnerisk praksis til 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av relevant kunstnerisk produksjon som viser at søkeren er kvalifisert for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske et skandinavisk språk eller engelsk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Veiledning tilbys på begge språk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Det toårige masterprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng, som tilsvarer 120 ECTS (European Credit Transfer System). Studiet er en fulltids utdanning med normert studietid på fire semester. Normert arbeidsomfang for ett semester er 30 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Master i kunst, eller Master of Arts. Mastergraden gir grunnlag for å søke opptak til det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid samt doktorgradsstudier i kunst Egen praksis og individuelt prosjektarbeid er integrert med, og støttet gjennom individuell veiledning, gruppeveiledning og et gjennomgående kontekstuelt program. Kunst i kontekst omfatter blant annet skrivekurs, teoriseminar og seminar om kunstnerisk utviklingsarbeid. Masterstudenter kan også delta på kurs, prosjektperioder og annen undervisning som tilbys i kunst- og designhøgskolens kurs-kalender. Slike valgfrie kurs etc. skal være i samsvar med den enkelte students faglige behov, og avtales med studentens hovedveileder. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet vil normalt passe best i andre semester, og slik utveksling må være gjennomført innen fjerde semester. Utvekslingsopphold skal forhåndsgodkjennes av studentens hovedveileder. 3.1 Veiledning Ved starten av masterstudiet utpeker Avdeling for Kunst en hovedveileder for hver enkelt student. Hovedveileder er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon (se pkt. 4, Vurdering og eksamen). Det forutsettes at studenten har minst fire møter med sin hovedveileder hvert semester. For en del studenter vil det være ønskelig med ytterligere veiledning underveis i arbeidet med masterprosjektet. Det er opp til studenten selv å ta 3
4 kontakt med og gjøre avtaler med eventuelle biveiledere blant kunst- og designhøgskolens ansatte. 3.2 Kunst i kontekst Kunst i kontekst er det kunstfaglige rammeverk og undervisningsprogram som er felles for alle studentene i masterprogrammet.: Symposium for kunstnerisk utviklingsarbeid Symposiet er et månedlig forum for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Faglig ansatte, stipendiater, masterstudenter og eksterne gjester presenterer og diskuterer spesifikke KU-prosjekter og/eller generelle problemstillinger knyttet til kunstnerisk kunnsksproduksjon. Symposiet tilbys hvert semester. Forelesninger og seminarprogram Seminarprogrammet belyser aktuelle spørsmål i kunst-og kulturteori. Det inkluderer forelesninger ved Kunst- og designhøgskolens ansatte og gjestelærere, samt seminarer for oppfølging, fordypning og diskusjoner. Forelesninger og seminarprogram tilbys hvert semester. Gjesteforelesningsprogram Masterstudentene i andre studieår er ansvarlige for planlegging og gjennomføring av det årlige gjesteforeleserprogrammet. Studentgruppen bestemmer kunstnerisk og teoretisk tematikk for programmet, og setter opp en forelesningsrekke ved fire til seks inviterte gjestelærere. Gjesteforeleserprogrammet tilbys hvert høst-semester. Skrivekurs Undervisningstilbudet omfatter en serie korte kurs og individuell veiledning med fokus på tekstproduksjon og ulike tekstlige praksiser. Veiledning tilbys i både faglig og kreativ skriving. Profesjonsforberedelser Undervisningstilbudet omfatter forelesninger, seminarer og workshops som belyser praktiske og organisatoriske sider ved profesjonell kunstnerisk virksomhet. Ulike praksiser og kunstnerroller blir satt i perspektiv og diskutert av en rekke utøvere og aktører fra ulike deler av samtidskunstfeltet. Profesjonsforberedende kurs tilbys gjennom hele studiet. Kunst i kontekst-programmet planlegges og presenters årlig i Kunst- og designhøgskolens kurskalender. Innholdet kan variere fra år til år for å imøtekomme aktuelle faglige interesser og behov. 3.3 Semesteroversikt og progresjon 4
5 SEMESTER 1 Nye studenter starter sine masterstudier med en intensiv innledende gruppeworkshop, etterfulgt av en prosjektperiode hvor de tester idéer, metoder og medier for sitt individuelle masterprosjekt. Workshop for nye studenter Den innledende workshopen inkluderer gruppepresentasjoner der hver student er ansvarlig for å presentere og forklare arbeidet til en av sine medstudenter. Studentene arbeider i mindre grupper, introdusere sine arbeider for hverandre og diskuterer hvordan de skal lage lage presentasjoner for gruppen som helhet. Workshopen kan også omfatte spesifikke gruppeoppgaver som bidrar til at studentene blir integrert og etablerer et faglig fellesskap. Prosjektperiode 1 Fra september til desember arbeider studentene med å planlegge, utvikle og gjennomføre et forprosjekt de skal presentere til semestervurderingen. Til vurderingen leverer studentene et skriftlig arbeid som inneholder en oppsummering av den første prosjektperioden og et forslag til et prosjekt som skal utvikles i løpet av vårsemesteret, for presentasjon på førsteårsutstillingen mot slutten av vårsemesteret. Målet med prosjektperioden er å prøve ut ideer, metoder, media og materialer som vil danne grunnlag for videre arbeid mot det endelige masterprosjektet. Læringsmål Etter første semester skal studenten kunne samarbeide med andre om å analysere og kritisk diskutere visuell (og /eller annen) informasjon og idéer effektivt i en gruppepresentasjon Mestre og kombinere metoder for å utforske og utvikle et eget kunstnerisk prosjekt Anvende relevante tilnærminger og metoder i eget kunstnerisk utviklingsarbeid Kommunisere og dokumentere kunstnerisk virksomhet på høyt faglig nivå, muntlig og skriftlig SEMESTER 2 I andre semester planlegger og produserer studentene sin kollektive førsteårsutstilling, som blir vist på et offentlig galleri. Idéer og konsepter fra den foregående prosjektperioden blir videreutviklet til et selvstendig prosjekt som presenteres på Master 1-utstillingen. Prosjektperiode 2 Studenten utvikler og gjennomfører et prosjekt som er beskrevet skriftlig i 5
6 rapporten de leverte ved slutten av første semester. Prosjektet bygger på erfaringer og kunnskap opparbeidet i løpet av den innledende prosjektperioden, og legger grunnlaget for studentenes eksamensprosjekt i andre studieår. Til semestervurderingen leverer studentene en tekst som dokumenterer og oppsummerer prosjektperiode 2, og inkluderer en kritisk refleksjon rundt eget arbeid i løpet av første studieår. Teksten skal også inneholde et detaljert forslag til avsluttende masterprosjektet, som studentene skal realisere gjennom semester 3 og 4. Førsteårsseminar I dette gruppeseminaret presenterer hver student sitt eget masterprosjekt og status for arbeidet så langt. Presentasjonen skal inneholde dokumentasjon, kontekstuelle referanser og kritisk refleksjon rundt prosjektet. Utstilling Master 1-utstillingen er en gruppeutstilling der hver student presenterer prosjektet de har utviklet i løpet av semester 2. Utstillingen er fullt ut planlagt og montert av studentene selv. Studietur Masterprogrammets studietur er en gruppetur med museumsbesøk, utstillinger og møter med kunstnere, kuratorer og andre utøvere i kulturfeltet. Program og reisemål varierer fra år til år. Studieturen er et valgfritt tilbud for alle masterstudenter. Læringsmål Etter andre semester skal studenten kunne Planlegge, gjennomføre og formidle et egeninitiert kunstnerisk utviklingsprosjekt Planlegge og gjennomføre en kollektiv utstilling i samarbeid med andre Kritisk vurdere egen og andres kunstneriske produksjon SEMESTER 3 Andre studieår er konsentrert rundt studentens arbeid med å realisere sitt eksamensprosjekt, med en avsluttende prosjektperiode som løper gjennom semester 3 og 4. Avsluttende prosjektperiode Gjennom den siste prosjektperioden planlegger, utvikler og fullfører studenten et større, selvstendig prosjekt som skal presenteres på avgangsutstillingen for masterprogrammet og vurderes til eksamen. Eksamensprosjektet bygger på de prosjektene studentene har utviklet i løpet av første studieår, samtidig som 6
7 ambisjonsnivået er utvidet til det å realisere et samtidskunstprosjekt på internasjonalt nivå. Parallelt med sitt kunstneriske prosjekt arbeider studenten med sin eksamenstekst. Teksten skal inneholde en kritisk refleksjon rundt eksamensprosjektet, kontekstuelle referanser, en oppsummering av studentens eget studium som helhet og en utdypet artist statement som kan danne grunnlag for videre utvikling, etter endt masterutdanning. Andreårsseminar Til andreårsseminaret lager studentene en presentasjon av et selvvalgt emne. Temaet skal ha relevans for studentens masterprosjektet som helhet, og demonstrere studentens evne til utforskning et tema, til å organisere, bearbeide og kombinere kildemateriale, samt kommentere og kommunisere egne observasjoner, refleksjoner og konklusjoner. Læringsmål Etter tredje semester skal studenten kunne Ta initiativ og personlig ansvar for å arbeide selvstendig, ta avgjørelser og styre egen tid effektivt Vurdere og presentere egen praksis i forhold til en bredere kontekst av samtidige og/eller historiske kunstpraksiser Utforske og analysere et kunstnerisk tema og presentere resultatet, muntlig og skriftlig SEMESTER 4 I siste semester fullfører studentene sine kunstneriske eksamensprosjekter og skriver ferdig de ledsagende eksamenstekstene. Masterutstilling Studentene tar aktivt del i planlegging, produksjon og utforming av avgangsutstillingen for masterprogrammet, som blir vist på et profesjonelt galleri. Forberedelsene til utstillingen omfatter produksjon av utstillingskatalog og planlegging av et profesjonelt, åpent seminar i tilknytning til utstillingen. Læringsmål Læringsmålene for eksamenssemesteret sammenfaller med de overordnete læringsmålene for masterprogrammet (se pkt. 1.1). 4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan/masterkoordinator foretar 7
8 vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på studentens semesterrapport og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kunst, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 4.1 Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en muntlig samtale som inkluderer visning og kritisk vurdering av masterprosjekt og eksamenstekst. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kunst, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunst- og designhøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. 8
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerMASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN
MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning
DetaljerBACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11
BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerMASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN
MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014 Språkkrav endret av rektor, på fullmakt, 24.11.16 Godkjent 6.11 18 av Programstyret for Kunstakademiet Institutt for samtidskunst
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerMASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11
MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,
DetaljerSTUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).
1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. MASTERPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Mastergraden
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerSTUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET
1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER
DetaljerBACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images
Nordland kunst og filmfagskole - studieplan Navn på studieprogram Oppnådd grad Omfang Studiets profil og målsettinger BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerStudieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng
Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT
Detaljer3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.
1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.
DetaljerSTUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS
1 STUDIEPLAN 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Studiet gir praktiske og teoretiske forutsetninger for selvstendig kuratorpraksis. Utdanningen gir en grunnleggende forståelse for samtidskunsten
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerGRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.
1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.
Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieplan for masterstudium i medium- og materialbasert kunst MFA in medium- and material based art. 120 Studiepoeng
Studieplan for masterstudium i medium- og materialbasert kunst MFA in medium- and material based art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Revidert av dekan 05.01.2013, 03.12.2014 Revidert
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK
SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og
DetaljerLæreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå
DetaljerSTUDIEORIENTERING
STUDIEORIENTERING 2010-2011 GENERELT 3-årig bachelor i billedkunst (BFA) og 2-årig master i billedkunst (MFA) Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelor- og toårig masterstudium i billedkunst.
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng
Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016, 02.05.2017 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1.
DetaljerStudieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng
Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 01.12.2014, 15.06.2016 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1.
DetaljerStudieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng
Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom ( of Art and Public Space) 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (28.02.12) Akkreditert av Nokut (15.02.13) Revidert av dekan og godkjent av styreleder
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerFORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM
FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium
DetaljerStudieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling
Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng
Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016, 02.05.2017, 25.06.2019 Innholdsfortegnelse:
DetaljerS T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM
S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerStudieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole
Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Gjeldende for startkull 2018. Beskrivelsen kan også på individuell vurdering og etter søknad gjøres gjeldende for
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
MDV STUDIEPLAN Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015.
DetaljerStudieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert
Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,
DetaljerS T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI
S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerSamfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx
Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art
Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
DetaljerS T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE
S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i timebased art/performance
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art
Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK KUNSTFAG SIDE 45 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.
DetaljerBachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerStudieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerTeaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal
NO EN Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal Går du med en stor drøm om å bli skuespiller? Da er Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium, noe for deg! Skuespillerutdanningen ved Nord
DetaljerPsykisk helsearbeid - deltid
NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
DetaljerStudieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng
Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerSTUDIEORIENTERING 2015-2016
STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerStudieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE
STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerStudieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø
STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges
Detaljer