S T Y R E S A K # 08/14 STYREMØTET DEN Vedrørende: KVALITETSUTVIKLING VED KHIB ÅRSRAPPORT

Transkript

1 S T Y R E S A K # 08/14 STYREMØTET DEN Vedrørende: KVALITETSUTVIKLING VED KHIB ÅRSRAPPORT Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten for til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Kvalitetsutvikling ved KHiB årsrapport Tidligere styrebehandling: Styresak # 44/13 Revisjon av kvalitetsutviklingsprogrammet ved KHiB Bergen, den

2 KVALITETSUTVIKLING VED KHiB ÅRSRAPPORT So ledd i Kunst- og designhøgskolens kvalitetsutviklingsprogram (KUP) skal det hvert år legges frem en samlet rapport om kvalitetsutvikling i foregående studieår til KHiBs styre. Rapporten omfatter de fem hovedområdene som inngår i kvalitetsutviklingsprogrammet: 1. Studentopptak 2. Studietilbud 3. Semestervurdering og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater Vurdering Årsrapporten for er den siste i tråd med KUP-prosedyrene fra Styret har som kjent godkjent reviderte prosedyrer, som gjelder fra inneværende studieår. KUP skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i KHiBs utdanninger. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studie- og utdanningskvalitet, fra informasjon til potensielle søkere til studienes relevans for samfunns- og arbeidsliv. Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten for til orientering Kari Bjørgo Johnsen 1

3 Kvalitetsutvikling ved KHiB Årsrapport

4 Innhold DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET... 2 Innledning... 2 Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP)... 2 Undervisningskalenderen og Min side... 3 Informasjonsgrunnlag... 3 Analyse, vurdering og oppfølging... 3 Nytt KUP fra DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Opptaksstrategi Opptaksinformasjon Opptaksprosedyrer Mottak av nye studenter Studietilbud Undervisningstilbud Individuell utdanningsplan Tverrfaglighet Utvekslingsavtaler Semestervurderinger og eksamen Semestervurderinger Studiegjennomføring Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Lokaler og verksteder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bibliotek Studieadministrative oppgaver Utvekslingsstudenter ved KHiB Stipendiater Rekruttering av stipendiater Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet Sluttvurdering av stipendiatprosjektene

5 DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET Innledning Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) KUP er kunsthøgskolens kvalitetssikringssystem. Betegnelsen kvalitetsutviklingsprogram understreker at utviklingsperspektivet er vesentlig i kvalitetsarbeidet ved KHiB. KUP skal frembringe den kunnskapen institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Systemet skal bidra til at KHiB vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. KUP omfatter fem hovedområder: 1. Studentopptak 2. Studietilbud 3. Semestervurderinger og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater For hvert hovedområde vurderes kvalitet innenfor spesifikke delområder som det er knyttet målformuleringer til. For eksempel er målsetningen for delområdet opptaksstrategi at: KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. For hvert delområde foretas det regelmessig: Innhenting av informasjon; Rapport/analyse; Vurdering av status; Beslutning om eventuelle tiltak; Iverksetting av disse tiltakene. Prosedyrer for KUP er samlet i et eget dokument som beskriver prosesser for samtlige delområder. Prosedyrebeskrivelsen presiserer også ansvarsforhold. Den inkluderer årskalender og oversikt over spørsmålene som stilles i evalueringer og opptaksundersøkelse. Informasjon innhentes gjennom: A. Strukturerte spørreundersøkelser blant søkere og studenter B. Oppsummeringer av strukturerte drøftinger, som oftest med utgangspunkt i samtaler på avdelingsnivå mellom dekan og faglig ansatte. Det genereres rapporter fra spørreundersøkelsene, som sammen med oppsummeringer og analyser danner grunnlaget for vurdering av tilstand og beslutning om eventuelle tiltak. Mye av vurderingsarbeidet skjer i de halvårlige styringsdialogmøtene mellom avdelinger og institusjonsledelse. Læringsmiljøutvalget har også en viktig rolle i KUP. 2

6 Undervisningskalenderen og Min side Undervisningskalenderen er en database som inneholder spesifisert informasjon om kurs, prosjekter, seminarer og andre undervisningsaktiviteter i det enkelte studieår. Innholdet blir oversatt, og kalenderen publiseres på norsk og engelsk i forkant av studiestart om høsten. Studenter melder seg på de aktivitetene de skal delta på gjennom hele studieåret innen en frist i september. I prinsippet har alle studenter ved KHiB tilgang til det samlete undervisningstilbudet. Samtidig stilles det selvsagt krav til forkunnskaper og utdanningsnivå. Den enkelte student melder seg på kurs etc. i samråd med sin hovedveileder. Studentene får via Min Side en oversikt over de undervisningstiltak de er påmeldt. Min side akkumulerer oversikt over påmeldinger for hele studietiden ved KHiB. Undervisningskalenderen lever på overtid på egen server, i KHiBs gamle web-løsning som driftes ved hjelp av publiseringsverktøyet ez. Fra høsten 2014 blir den erstattet av en kurskatalog i læringsstøttesystemet Itslearning. Informasjonsgrunnlag KHiB er en liten institusjon med høyt aktivitetsnivå. Det er tett kontakt mellom studenter og fagstab, i mange prosjekter må studentene samarbeide. Problemer fanges lett opp og løses på lokalt nivå. Hovedveileder er studentenes faglige og institusjonelle hovedkontakt. For veilederne er studentenes semesterrapporters en sentral kilde til informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø. KUP er et redskap for å samle informasjon fra fagmiljøene, bearbeide denne og danne grunnlag for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan føre til forbedringer. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Kvantitativ informasjon hentes blant annet fra KHiBs studentregister og gjennom studentenes semesterevaluering. Semesterevalueringen gir også interessant kvalitativ informasjon ettersom mange studenter benytter anledningen til å avgi fritekstsvar. Studentene deler ut ros og ris, men mest fremtredende er det at fritekstsvarene inneholder nyanserte og poengterte tilbakemeldinger. Analyse, vurdering og oppfølging Hovedområdene i KUP blir analysert og drøftet i fagstabsmøter ved hver enkelt avdeling, i ledelsens styringsdialogmøter med avdelingene og i ledermøter. Det administrative ansvaret for KUP ligger hos koordinator for utdanningskvalitet, som også er leder for Enhet for kvalitetsutvikling var et år i omstilling, særlig ved Avdeling for kunst hvor det for første gang ble tatt opp studenter til et nytt, felles bachelorprogram i kunst. Samtidig trådte nye studieplaner i kraft også for de øvrige BA- og MA-utdanningene, og studentene ble vurdert etter nye vurderingskriterier. Omstillingen har selvsagt ikke vært knirkefri, men helhetsinntrykket er at god planlegging og samarbeid i fagmiljøene har bidratt til at overgangsfasen har forløpt uten altfor store problemer. Det er klart at belastningen har vært størst ved Avdeling for kunst, som samtidig skulle håndtere en organisatorisk omstilling. Avdelingens ansatte og studenter fortjener honnør for sin felles innsats for arbeids- og læringsmiljøet i en krevende periode. 3

7 Nytt KUP fra 2014 Med utgangspunkt i innledende drøftinger i 2012, har det vært jobbet systematisk med å revidere KUP i Arbeidet har omfattet presentasjoner og diskusjoner i KHiBs styre og ledergruppe, i læringsmiljøutvalget og i avdelingsmøter. KUP-prosdyrene som ble godkjent av styret høsten 2013 reflekterer en institusjon som har reindyrket sin faglige profil som kunst- og designhøgskole, og legger til grunn at KHiB er en kunnskaps- og studiekultur hvor utdanning er basert på kunstnerisk utviklingsarbeid, erfaringsbasert læring har en sentral plass og studentene har utstrakt ansvar for egen læring. KHiBs omorganisering og satsing på KU er reflektert ved at både BA- og MA-koordinatorer og KU-ledere har definerte ansvarsområder i KUP. KUP videreføres som et dialogisk system hvor både kvalitativ og kvantitativ informasjon er grunnlag for kontinuerlig vurdering i relevante fora på avdelings- og institusjonsnivå. Tematisk dekker nye KUP de samme hovedområdene som tidligere. En rekke målsettinger er endret, nye delmål har kommet til og datainnsamlingen vil endre seg i tråd med oppdateringene som er gjort er derfor det siste året som blir vurdert med utgangspunkt i prosedyrene som fra 2005 har tjent KHiB som et nyttig grunnlag for faglig utvikling Kari Bjørgo Johnsen Leder, Enhet for kvalitetsutvikling 4

8 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Statistikk og informasjon om opptak til KHiBs utdanninger i 2013 er samlet og vurdert i rapport om studentopptaket (styresak 21/13) og en oppfølgende analyse. 1.1 Opptaksstrategi KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. Opptak til KHiBs utdanninger er basert på realkompetanse, som vurderes på grunnlag av innsendte arbeider. Søkertallene følges nøye, og opptakskomitéenes vurderinger blir samlet og fulgt opp på avdelingsnivå. I 2013 tok KHiB i bruk søknadsweb for første gang. Web-løsningen er en applikasjon i FS, felles studieadministrativt system for norske universitet og høgskoler. I stedet for å laste ned søknadsskjema og sende det inn i papirutgave, blir søkere dirigert fra KHiBs hjemmeside til søknadsweb, hvor de selv legger inn nødvendig informasjon og laster opp dokumentasjon. Det jobbes systematisk med å formidle informasjon om utdanninger og læringsmiljø på KHiBs hjemmeside, som er søkernes viktigste informasjonskilde Innføring av søknadsweb har senket terskelen for å søke. Vi får flere søknader - og riktignok flere ukomplette søknader og har fått bekreftet at systemet er funksjonelt og effektivt KHiB har som før mange kvalifiserte søkere til hver studieplass, men erfarer at en del av de best kvalifiserte søkerne kan velge mellom flere studiesteder, og at kvalitetssikrete ventelister derfor er nødvendig Den internasjonale søkningen er økende på både BA- og MA-nivå, og de utenlandske søkerne får prosentmessig god uttelling i opptaket, på BA-nivå gjelder det i all hovedsak nordiske søkere Portfoliodag videreutviklet og godt mottatt Faglig ansatte deltar på utdanningsmesser sammen med administrative støttespillere Workshop med kunstfagskolene om læring, læringsmål og overgang fra fag- til høgskole Konsolidere portfoliodag, sikre tilstrekkelig oppslutning blant faglig ansatte slik at alle som ønsker det får tilbakemelding på sine arbeider Videreutvikle dialog og samarbeid med forskolene Økt digital synlighet både via egen web og i sosiale medier. 5

9 1.2 Opptaksinformasjon Potensielle søkere skal få relevant og attraktiv informasjon om studiene. To informasjonskilder seg ut som særlig betydningsfulle for KHiBs søkere, vår egen hjemmeside og søkernes personlige kontakter (venner, rådgivere, lærere). I tillegg vet vi at fagtilbudet er den viktigste årsaken til at søkere velger KHiB. For å sikre at KHiB fortsatt får kvalifiserte og motiverte søkere, er det derfor avgjørende at vi prioriterer hjemmesiden som informasjonskanal, og sørger for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av søknads- og studieinformasjon. KHiB har ikke gjennomført opptaksundersøkelse i tilknytning til andreopptaket i 2013, men på grunnlag av svært stabil tilbakemelding gjennom mange år er det rimelig å anta at informasjonsgrunnlaget fra tidligere undersøkelser fortsatt er relevant. Avdelingenes tilbakemelding etter opptaket i 2013 tilsier at fortsatt oppgradering av khib.no bør prioriteres og at samarbeid med de såkalte forskolene er viktigere enn noen gang fordi de praktisk-estetiske fagene bygges ned på videregående nivå For KHiBs omdømme hos søkerne er det selvsagt også viktig at alle informasjonstiltak, fra porfoliodag til opptaksbrev, er målrettet og står i et innbyrdes forhold til hverandre slik at riktig informasjon blir gitt til riktig tid. Kontinuerlig oppdatering av studie- og søknadsinformasjon på khib.no, gjennomført nødvendige omlegginger i forbindelse med innføring av søknadsweb. Etablert web-redaksjonsråd hvor faglig ansatte og studenter er representert Opplæring i publiseringsverktøy og innføring i redaksjonelle retningslinjer for khib.no Identifisere og formidle relevante prosjekter, profilere aktuelle ansatte, studenter, kandidater og undervisningssituasjoner Utnytte nye muligheter for å vise video (vimeo.konto) og publikasjoner brukerne kan bla i (issuu) Jevnlig vurdere ressursbruk og kommunikasjonsplattformer 6

10 1.3 Opptaksprosedyrer Søknader skal bli likeverdig vurdert ut fra fastsatte kriterier i begge opptaksrunder. Søkerne til andre opptak skal bli godt mottatt og oppleve oppgaver og intervju som relevante i opptaksprosessen. Opptaksarbeidet har en sentral plass ved KHiB. Det opprettes hvert år opptakskomiteer der også viderekomne studenter er med å vurdere innsendte arbeider. Opptaket er todelt. Første runde er en siling der et utvalg av søkerne blir innkalt til andre runde, som foregår i KHiBs lokaler. Under 2. opptaket blir søkerne intervjuet om motivasjon og faglig bakgrunn. Ved Avdeling for kunst gjennomføres gruppeintervju i BA-opptaket. Ved Avdeling for design for foregår BA andreopptak over flere dager, og søkerne jobber med oppgaver som blir gitt, hver for seg og sammen. 2. opptak er en viktig arena for både rekruttering av studenter og for profilering av KHiB Gjennom opptaket, og spesielt i 2. opptaket, er det viktig at KHiB fremstår profesjonelt og imøtekommende. Små ting kan være utslagsgivende for hvorvidt en søker velger KHiB fremfor en annen institusjon Søkerne er i hovedsak tilfredse med sitt møte med KHiB under 2. opptaket Involvere viderekomne studenter i opptaksarbeidet, som medlemmer i opptakskomitéene Tett oppfølging av opptakskomiteene, felles forberedelser og oppsummering Gjennomgang av opptaksprosedyrene til BA-spesialiseringene i design, aktualisert krav til innsendt arbeid slik at det åpner for søkere fra et utvidet og samtidig interesse- og kompetansefelt Opprettholde internasjonal rekruttering Eksportere innsendt dokumentasjon elektronisk fra søknadsweb til opptakskomiteene Sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og motiverte studenter 7

11 1.4 Mottak av nye studenter Nye studenter skal få en inkluderende velkomst. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Ved oppstart i høstsemesteret tilbys et sammensatt introduksjonsprogram for nye studenter, med faglig, praktisk og sosialt innhold. Deler av programmet er samordnet og felles, mens faglig og sosial introduksjon til eget fagmiljø og studieopplegg utgjør hoveddelen. Innholdet er derfor differensiert og tilpasset ulike grupper nykommere, samtidig som programmet vektlegger det institusjonelle fellesskapet som eksisterer på tvers av fagmiljø og avdelinger. Det krever kontinuerlig innsats for å balansere og samordne studiestart for nye studenter, uavhengig av faglig tilhørighet. Studentenes tilbakemeldinger forteller at de opplever studiestart som inkluderende, nyttig og delvis forvirrende. Både faglig ansatte og administrative støttespillere er oppmerksomme på utfordringene ved semesterstart, og anstrenger seg for å samarbeide bedre og planlegge i god tid. Ny faglig introduksjonsperiode på BA kunst Videreutviklet faglig introduksjonsperiode for nye BA-studenter på Avdeling for design, vektlegger at første semester er holdningsdannende og at fast ansatte har ansvar for undervisning, klargjør forventninger til studentene fra studiestart Eget mottak og program for innreisende utvekslingsstudenter. Ta i bruk Itslearning som intern kommunikasjonskanal for nye studenter Samkjøre informasjon, sørge for at alle ansatte har samme informasjonsgrunnlag og kan formidle KHiBs forventninger til nye studenter med utgangspunkt i en felles plattform Opprettholde faglige og sosiale møteplasser for nye og etablerte studenter. 8

12 2. Studietilbud Punkt 2.1 Studieplaner utgår. Nye studieplaner ble vedtatt i 2011, og tatt i bruk i Studieplaner revideres i en femårig syklus, dvs. at neste gjennomgang skjer i Undervisningstilbud Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Undervisningskalenderen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Samsvar mellom studieplanene og det konkrete undervisningstilbudet blir drøftet i avdelingsmøter, ledermøter og i styringsdialogmøter. Semesterevalueringene er en viktig kilde til informasjon om hvordan studentene vurderer oppbygning, sammenheng og progresjon. For fagmiljøene er studentenes i forbindelse med semestervurderingen det viktigste informasjonsgrunnlaget for videreutvikling av undervisningstilbudet. Undervisningskalenderen publiseres til semesterstart om høsten, og er studentenes viktigste kilde til informasjon om kurs, seminarer, workshops etc.. Studenter bruker kalenderen som grunnlag for å sette opp sin individuelle utdanningsplan. Påmelding til undervisning skjer i undervisningskalenderen, og undervisere kommuniserer med påmeldte studenter via kalenderen. Undervisningstilbudet er hvert år gjenstand for kollegial dialog og studentens tilbakemelding, og utvikles kontinuerlig i tråd med vurderingene som blir gjort I semesterevalueringene bekrefter studentene at utdanningene fremstår som konsistente og sammenhengende for dem, og at de er tilfredse med tilbakemelding fra veiledere og faglig ansatte Undervisningskalenderens innhold er ikke komplett ved oppstart av studieåret. Felles mal for semesterrapport på BA kunst Veilederavtale på MA design Kurskatalog i Itslearning Tydeliggjøre koordineringsansvar, særlig på BA-nivå Sikre sammenheng mellom semestervise læringsmål og læringsmål for de enkelte undervisningstiltakene som inngår 9

13 2.3 Individuell utdanningsplan Ordningen med Individuell utdanningsplan skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg og sikre tilstrekkelig fordypning. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. I den individuelle utdanningsplanen formulerer BA-studenter sine individuelle målsetninger og ambisjoner. Planen settes opp i samråd med hovedveileder, og signeres av student og hovedveileder. Den individuelle utdanningsplanen utformes ved studiestart om høsten, og følges opp ved semestervurdering. Ansvar for egen læring er hovedformålet med ordningen. Studentene vurderer individuell utdanningsplan som et nyttig redskap Hovedveiledere tar sitt veiledningsansvar på alvor, og har en sentral oppgave i å formidle forventninger og krav til faglige resultater og arbeidsinnsats Planen tillegges ulik vekt i ulike faglige kontekster, og har klarest relevans i kunstutdanningene hvor studentenes mulighet for individuelle valg er større enn i designutdanningene Mal for individuell utdanningsplan er oppdatert for å reflektere læringsmålene i BA-programmene Individuell utdanningsplan er tatt i bruk fra første studieår på BA kunst BA design åpner for flere individuelle valg Opplæring av nye hovedveiledere Fortsatt oppfordre til utvekslingsopphold for alle studenter Sikre at individuell utdanningsplan bidrar til at studentene tar ansvar for egen læring Sikre at individuell utdanningsplan bidrar at studentene når læringsmålene som er fastsatt 10

14 2.4 Tverrfaglighet Tilretteleggingen av studiene skal sikre studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. KHiB oppfordrer til og støtter flerfaglige tilnærminger i utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Felleskalenderen, som utformes hvert år, deler studieåret inn i bolker som muliggjør samarbeid på tvers av fagmiljø og avdelinger. Tverrfaglighet er et etablert faglig kvalitetskjennetegn ved KHiB. Samarbeid på tvers av avdelinger, KU-grupper og fagfelt er selvsagt Undervisning skjer også i samarbeid med eksterne fag- og kompetansemiljø, i inn- og utland Innreisende utvekslingsstudenter understreker at de er svært tilfreds med den åpne kontakten mellom de forskjellige fagfeltene ved KHiB Det gjennomføres ambisiøse prosjekter hvor studenter og ansatte fra forskjellige fagmiljø deltar Den faglige møteflaten mellom kunst- og designmiljøene utvides kontinuerlig Følge opp faglig og administrativ organisasjonsutvikling med sikte på økt samarbeid innen utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid Sikre tilstrekkelig fordypning i utdanningene 11

15 2.5 Utvekslingsavtaler KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagområder mulighet til faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner. Hoveddelen av utveksling til og fra KHiB skjer gjennom de to store programmene, Nordplus og Erasmus, som dekker henholdsvis Norden-Baltikum og Europa. KHiB har et relativt høyt antall utvekslingsavtaler. Utover avtalene som er inngått innenfor rammen av Nordplus og Erasmus, har KHiB bilaterale avtaler med flere institusjoner i andre land og verdensdeler Blant norske utdanningsinstitusjoner er KHiB fortsatt i tet når det gjelder andel inn- og utreisende studenter Majoriteten av utveksling skjer gjennom programmene Balansen mellom inn- og utreisende studenter er god KHiB bør aktivt informere egne studenter om mulighetene for studieopphold i utlandet Innreisende studenter ønsker ofte å forlenge sitt opphold ved KHiB, og får anledning til det dersom fagmiljøet har kapasitet Målrettet informasjon på khib.no, artikler om KHiB-studenter som er på utvekslingsopphold i utlandet og innreisende studenter fra andre institusjoner Alle utreisende Erasmus-studenter rapporterer om sitt utvekslingsopphold i database hvor rapportene deres er offentlig tilgjengelige Informasjonsmøter i fagmiljøene Økt lærer/ansattutveksling Flere studenter på praksisutveksling Revidere avtaleportefølje i forbindelse med nye Erasmus+ Tilrettelegge for høyt aktivitetsnivå innen internasjonalt utdanningssamarbeid Oppsøkende informasjonsvirksomhet rettet mot fagmiljøene relatert til utforming av internasjonal strategi Opprettholde høy mobilitet og sikre balanse mellom inn- og utreisende studenter Inkludere informasjon om utvekslingsopphold i Diploma Supplement 12

16 3 Semestervurderinger og eksamen 3.1 Semestervurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for semestervurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Semestervurderingen ved slutten av hvert semester er formelt sett en eksamen. Her presenterer studenten de resultater som er oppnådd i forhold til den godkjente individuelle utdanningsplanen, på BA-nivå, eller med utgangspunkt i sin individuelle prosjektbeskrivelse, på MA-nivå. Vurderingen foretas av hovedveileder sammen med et annet medlem av fagstaben. Bestått semester utløser 30 studiepoeng, og er en forutsetning for videre studier. Gjennomstrøningen ved KHiB er god, de fleste studenter leverer utfyllende dokumentasjon og består semestervurderingene. Også strykprosenten til eksamen er lav. Høy grad av faglig og sosial integrasjon er trolig en vesentlig årsak til at de fleste KHiBstudenter fullfører sine studier på normert tid. Nye vurderingskriterier tatt i bruk fra høsten 2012 Semestervurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i vårsemesteret, der det drøftes hvordan vurderingsprosedyrene fungerer i praksis Synliggjøring av KHiBs vurderingsregime eksternt, blant annet i karakterundersøkelse i regi av UHRs Profesjonsråd for designutdanning Videreføre institusjonell dialog om kriteriebasert vurdering Sikre oppslutning om og videreutvikle vurderingssystemet 13

17 3.2 Eksamensvurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for eksamensvurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Både på BA- og MA-nivå har studentenes eksamensprosjekter spesiell betydning og tillegges stor vekt. Under eksamen skal studentene realisere et selvstendig kunst- eller designprosjekt og levere en skriftlig refleksjon. To eksterne sensorer vurderer det avsluttende eksamensarbeidet sammen mes studentens hovedveileder. Eksamensperioden, som for BA studiene strekker seg over store deler av siste semester, oppfattes av studentene som en viktig læringsperiode, med høydepunkt i presentasjonen av det ferdige arbeidet og tilbakemeldingene under eksamen. Eksamensordningen blir nøye fulgt av både studenter og stab. Gjennomgangene etter eksamen er åpne arrangement som tiltrekker seg interesse og publikum Eksamensvurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i høstsemesteret, der gjennomføring av årets eksamener drøftes, også i lys av sensorenes tilbakemeldinger Opplæring og oppfølging av hovedveiledere og eksterne sensorer Ta i bruk nye vurderingskriterier ved eksamen i 2014 Utarbeide nye retningslinjer for eksamen Bruke tilbakemeldingene fra sensorene systematisk i videre utvikling av studieprogrammene 14

18 3.3 Studiegjennomføring Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studentene ved kunsthøgskolen får tett oppfølging og jevnlig tilbakemelding, primært gjennom veiledning og gjennomganger. Tett oppfølging sammen med høy inntakskvalitet en viktig årsak til svært høy gjennomføringsgrad. De aller fleste studenter ved KHiB gjennomfører sine studier på normert tid Det er svært få studenter som avbryter et påbegynt studium og ikke oppnår en grad Forsinkelser forekommer, ikke minst på grunn av fødselspermisjoner, men fører kun unntaksvis til at studenter ikke fullfører Forutsigbart og transparent vurderingsregime med eksplisitte krav Følge opp større kull på BA kunst og BA design, visuell kommunikasjon, motvirke frafall Sikre at alle studenter får relevant og strukturert tilbakemelding underveis i studiene 15

19 4 Læringsmiljø 4.1 Kommunikasjon og samarbeid KHiB skal ha et positivt læringsmiljø med vekt på åpenhet, dialog, arbeidsglede, kreativitet og faglig fokus. KHiB har et særpreget læringsmiljø hvor erfaringsbasert læring og faglig dialog står sentralt. Verksteder og prosjektrom er viktige arenaer for læring og eksperimentering. Verksmestere og faglig ansatte samarbeider godt og bidrar til et helhetlig og fleksibelt læringsmiljø så langt det lar seg gjøre innenfor begrensete fysiske rammebetingelser. Studentene er i tilfredse med det faglige og sosiale læringsmiljøet, men er frustrerte over en rekke begrensinger i det fyskiske arbeidsmiljøet Studentene påpeker at de må forholde seg til for mange informasjonskilder, og at de kan få motstridende informasjon fra ulike kilder FS studentweb er tatt i bruk, og gjør enkelte studieadministrative tjenester tilgjengelig på web, i tilegg til at studenter får innsyn i egne opplysninger om for eksempel resultater fra vurdering Jevnlige møter mellom dekaner og tillitsvalgte studenter Nye retningslinjer for læringsmiljøutvalgets arbeid Ta i bruk Itslearning som intern kommunikasjonskanal for samtlige studenter og faglig ansatte Utarbeide plan for universell utforming Nye prosjektrom og laboratorier i blant annet Marken 37 Etablering av Enhet for avdelingsstøtte Styrke det organisatoriske læringsmiljøet som en del av forberedelsene til samlokalisering i Møllendal 16

20 4.2 Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Studentenes fysiske læringsmiljø skal være sikret i henhold til gjeldende HMS-krav. Nødvendig informasjon skal være tilgjengelig og nødvendig opplæring skal bli gitt. KHiBs virksomhet tilsier at HMS har høy prioritet: Potensielt farlige maskiner, skadelige væsker, avgasser etc. stiller høye krav til opplæring og oppmerksomhet. Mange ved KHiB gjør en stor innsats for å sikre at arbeids- og læringsmiljøet er fullt ut forsvarlig og tilfredsstiller lovpålagte krav. HMS-opplæring blir gjennomført etter fastsatte planer, primært i tilknytning til opplæring i de enkelte verkstedene Vernerunder bekrefter at KHiB har en velfungerende verneorganisasjon. Studenter og ansatte følger pålagte vernetiltak Sikkerhetsinstruks for studentenes bruk av verkstedene følges lojalt av de aller fleste studenter Felles HMS introduksjonskurs for nye studenter ved studiestart Samarbeid mellom arbeidsmiljøutvalg og læringsmiljøutvalg Det gjennomføres sikkerhets- og lovlighetskontroll i forkant av gjennomføringen av alle undervisningstiltak Alle studenter og tilsatte gjennomfører regelmessig obligatorisk brannvernkurs. Fast samarbeid med firmaet HMS-gruppen, som bidrar med rådgivning og veiledning og utfører aktuelle målinger HMS-argumenter har høy prioritet ved budsjettprioriteringer til utstyr/investeringer Kontinuerlig og målbevisste arbeid med HMS. Opprettholde et positivt fokus på HMS-arbeidet 17

21 4.3 Lokaler og verksteder KHiBs lokaler skal være mest mulig funksjonelle og tilgjengelige ut fra prioriterte mål og fysiske og budsjettmessige rammer. Verkstedene skal innenfor disse rammene gi muligheter til praktisk opplæring og arbeid i henhold til studieplanene. Alle rom skal utnyttes effektivt. Kunsthøgskolen har i dag lokaler i seks bygninger fordelt på tre studiesteder. Lokalene er i stor grad tungdrevne og lite effektive. Med unntak av Kunsthøgskolens nye lokaler i Vaskerelven 8, er resterende bygningsmasse dårlig egnet til eksterne visninger og tilgangen for publikum er vanskelig. Heldigvis er det fremdrift i byggeprosessen og realistiske utsikter til samlokalisering i KHiBs spredte lokalisering, med verksteder og prosjektrom i ulike bygg i ulike deler av sentrum, skaper unødig faglig og sosial avstand. Studiehverdagen blir oppstykket, preget av praktiske utfordringer og krevende logistikk Studentarbeidsplasser er en hovedutfordring. Plassmangel gjør at mange studenter har små arbeidsplasser i uegnete lokaler hvor mange er plassert tett sammen, og arbeidsmiljøet forringes av støy og rot. En annen hovedutfordring er mangelen på fysiske møteplasser i flere bygg, som reelt sett betyr mangel på faglige møteplasser arenaer hvor studenter kan lære av hverandre gjennom faglig samtale. Et faglig-sosialt diskusjonsmiljø er avgjørende for kvalitet i kunst- og designutdanning. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse KHIBs virksomhet innenfor de begrensete rammer dagens arealsituasjon gir Vektlegge hensiktsmessig og mest mulig rettferdig fordeling av arbeidsplasser til studenter Bedre organisering av verksteder og tydeligere forankring av verksmesterrollen Samlokalisering av arbeidsplasser for studenter og ansatte ved Avdeling for design i Kong Oscars gt. 62 Sikre nødvendig oppgradering av lokaler og verksteder i påvente av nytt bygg og samtidig investere for fremtiden 18

22 4.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KHiBs IKT-ressurser er best mulig tilrettelagt ut fra prioriterte mål og budsjettmessige rammer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et felt i stadig endring og derfor et krevende område å forvalte. Utviklingen av både utstyr og bruksvaner går svært raskt på dette feltet, og ressursbehovet er omfattende. På grunn av spredningen over bygg i ulike deler av Bergen sentrum, er det vanskelig å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Når de fleste studenter har egne maskiner til ordinære oppgaver, stiger behovet for færre men mer spesialiserte enheter. Ved større utstillinger er ønskene om digitalt visningsutstyr betydelig større enn det KHiB kan oppfylle. Gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på administrative fellessystemer og e-postsystem Sikkerhetsoppdateringer etter ROS, oppgradering av backup-rutiner prioritert Utformet IKT-strategi Løpende oppgradering av nettverkene og oppfølging av nettverksproblemer Årlige avsettes betydelige midler til IKT-utstyr som: Fornyelse av serverpark og infrastruktur. Utrustning av datautstyr til nytilsatte og erstatninger av utrangerte/ødelagte maskiner. Følge opp flytteprosesser i eksisterende bygningsmasse Forberede samlokalisering i nytt bygg Videreføre budsjettmidler til visningsutstyr i forbindelse med utstillinger. Videreføre budsjettmidler til IKT-utstyr for tilsatte. Utvikle effektive modeller for utnyttelse av utstyr og kompetanse på tvers av avdelinger og bygninger. Vurdere balansen mellom hva vi kan forvente at den enkelte student skaffer selv og hva institusjonen bør anskaffe. 19

23 4.5 Bibliotek Biblioteket skal gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til forskning og utviklingsarbeid, utdanning og annen faglig virksomhet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Biblioteket ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et fag- og forskningsbibliotek med hovedvekt på samtidskunst og design. Samlingene er tilgjengelige for alle, men spesielle tjenester som fjernlån, omfattende litteratursøk og kurs er for studenter og ansatte ved skolen. Biblioteket arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av samlingene. Oppdaterering og vedlikehold av egne digitale og analoge samlinger av bøker, tidsskrifter og andre relevante medier i samarbeid med faglig ansatte og studenter. Videreutviklet egne hjemmesider. Utredet og forberedt overgang frå Micromarc til BiBSYS Utredet overgang til automatisert utlånssystem Biblioteket har utvidet brukernes tilgang til elektroniske ressurser, blant annet Oxford Encyclopedia of Art og ordbøker Synliggjøring av bibliotekets ressuser i form av utstilling, animasjonsfilm, kontakt med fag og kurs for studenter Overgang til BIBSYS Spissing av bibliotekets profil som informasjons- og dokumentasjonstjeneste for kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstfaglig forskning Utarbeide et helhetlig undervisningstilbud i informasjonskompetanse i samarbeid med fagmiljøene Skaffe flere elektroniske ressurser (som e-bøker, elektroniske tidsskrift, bildedatabaser, fulltekstdatabaser og lignende) Sluttføre utredning og konkludere om utstyr til automatisert utlånssystem Utrede bibliotekets plass i organisasjonen med utgangs UHRs og NOKUTs indikatorer for kvalitetsutvikling Videreføre synliggjøring av ressurser gjennom arrangement i biblioteket og oppsøkende arbeid mot fagmiljøene, delta på avdelingsmøter Bistå i utviklingen av institusjonelt arkiv og CRIStin Videreutvikle biblioteket i henhold til KHiBs forpliktelser som vitenskapelig høgskole 20

24 4.6 Studieadministrative oppgaver Studieadministrasjonen skal være en profesjonell informasjons- og veiledningstjeneste for studenter og potensielle studenter. Studenter skal få den informasjon og bistand de trenger for å søke om og gjennomføre et delstudium i utlandet/ved KHiB. Kompleksiteten i studieadministrasjonen sitt ansvarsområde er stort. En sentral oppgave er søknads- og studieinformasjon, som også inkluderer individuell veiledning og oppfølging av studenter i studieadministrative saker. KHiB samarbeider med et stort antall institusjoner innenfor ulike nettverk, og har et godt grunnlag for studentutveksling. Studieadministrasjonen er bindeledd mellom egne studenter og samarbeids-institusjoner i utlandet. Studieadministrasjonen har god kontakt med studentene, og følger tett opp enkeltstudenter som trenger veiledning og andre studieadministrative tjenester. Studieadministrasjonen har høy tilgjengelighet, henvendelser kan skje fra 08:00 til 15:30 alle hverdager. Det svares på en økende mengde henvendelser fra potensielle søkere fra inn- og utland. Det er god kommunikasjon mellom studieadministrasjonen og fagmiljøene i oppfølging av enkeltsaker. FS søknadsweb og FS studentweb er tatt i bruk Integrasjonsløsning mellom FS og Itslearning er på plass Videreutvikle en profesjonell støttefunksjon innenfor Enhet for avdelingsstøtte Sikre helhetlig studieadministrativ støtte til dekaner og ansatte i fagavdelingene 21

25 4.7 Utvekslingsstudenter ved KHiB Utvekslingsstudenter skal bli faglig og sosialt integrert i studiemiljøet ved KHiB. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. KHiB er en internasjonal utdanningsinstitusjon med en rekke nasjonaliteter representert blant både ansatte og studenter. Fagmiljøene er små og oversiktlige, utvekslingsstudenter har tilgang til bygninger og utstyr på lik linje med andre studenter. Innreisende studenter setter ikke minst pris på tilgangen til utstyr og verksteder, men de uttrykker størst tilfredshet med den tette kontakten mellom studenter og ansatte ved KHiB. Muligheten til å arbeide konseptuelt og selvstendig fremheves som en positiv KHiBerfaring av mange innreisende studenter Språk er en kontinuerlig men håndterbar utfordring, enkelte innreisende studenter har svake kunnskaper i engelsk og for norske studenter kan det være utfordrende å delta i undervisning på engelsk Hvert år vender tidligere utvekslingsstudenter tilbake til KHiB ved at de får opptak til masterprogrammene Utvekslingsstudenter og andre internasjonale nykommere får tilbud om 20 timers intensivt krasjkurs i norsk ved Nygård skole. Kurset går over fem uker, er skreddersydd for KHiB-studentene og får positive tilbakemeldinger. Studieadministrasjonen har etablert et godt samarbeid med Nygård skole. Undervisningskalenderen oversettes til engelsk. Videreutvikle de engelske hjemmesidene Sikre lik tilgang til arbeidsplass og infrastruktur for utvekslingsstudentene Opprettholde høyt volum av fornøyde utvekslingsstudenter. Sørge for systematisk tilbakemelding fra utvekslingsstudentene etter at oppholdet ved KHiB er avsluttet. 22

26 5. Stipendiater 5.1 Rekruttering av stipendiater KHiB skal rekruttere stipendiater ut fra faglige strategiske mål og fokusområder. Prioriterte søkere skal få god oppfølging fram til den nasjonale søknadsfristen. KHiB har rekruttert stipendiater siden 2003, og har over tid utviklet og målrettet sitt rekrutteringsarbeid i samarbeid og dialog med stipendiatprogrammet. Mot slutten av studieåret ble det klart at KHiB fikk én ny stipendiat i 2013-opptaket, i kunst. To KHiB-søkere ble funnet kvalifisert for opptak, men kun én fikk opptak og finansiering. Målrettet rekrutteringsarbeid gir resultater Fagmiljøene og administrative støttefunksjoner samarbeider og følger felles prosedyrer Potensielle stipendiater får systematisk veiledning Søkningen er økende innen både kunst og design Utformet årshjul som gir kronologisk oversikt over aktivitet relatert til deltakelse i stipendiatprogrammet Revidert og tydeligere prosedyre for søknadsutvikling Informasjonsmøter i samarbeid med Griegakademiet Utrede muligheter for alternativ finansiering av søkere som er kvalifiserte, men ikke når opp i kampen om stipendene i programmet Oppfølging av veiledere og potensielle veiledere gjennom den komplekse rekrutteringsprosessen Videreutvikling og implementering av felles prosedyrer Opprettholde målrettet rekrutteringsarbeid Oppslutning om felles fastsatt ansvars- og arbeidsdeling 23

27 5.2 Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet KHiB skal delta aktivt i det nasjonale stipendiatprogrammet. Stipendiatene skal gjennomføre sine prosjekter i samsvar med intensjonene og bidra til høyere fokus på kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid ved KHiB. KHiB deltar aktivt i stipendiatprogrammet, både som deltakende institusjon på linje med andre institusjoner og som operatør. Stipendiatene er i økende grad inkludert i fagmiljøene og i interne fora hvor kunstnerisk utviklingsarbeid blir presentert og diskutert. Stipendiatenes veiledere samarbeider og møtes jevnlig. Både stipendiater og veiledere var involvert i prosessen som ledet fram til akkrediteringssøknaden som ble sendt i mai. KHiB prioriterer programaktivitetene med stor grad av deltagelse fra faglige ledere, veiledere og rådgivere på de halvårlige samlingene Høsten 2012 var KHiB var sammen med Griegakademiet vertskap for en vellykket samling som i tid falt sammen med disputasen til en av KHiBs stipendiater KHiBs ansatte har også hatt ansvar for opplegg og gjennomføring av flere av de obligatoriske kursene som programstyret gjennomfører for nye stipendiater. Stipendiatene følges regelmessig opp av sine veiledere og av dekan/ku-leder Styrket formidling av KU på KHiBs hjemmeside; egen side med samlet oversikt over nåværende og tidligere stipendiater og deres prosjekter, veiledere og sakkyndige komitéer Deltakelse på veilederseminar i regi av stipendprogrammet Aktiv deltakelse i evaluering av programmet, men særlig vekt på oppdatering av regelverk og kravene som stilles til stipendiatenes kritiske refleksjoner Foreslå kandidater til nytt styre for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Tett oppfølging av stipendiater som blir forsinket Felles refleksjon over veiledning på doktorgradsnivå, også sett i sammenheng med veiledning på MA- og BA-nivå Systematisk integrere stipendiatene i KU-miljøet ved KHiB 24

28 5.3 Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Sluttvurderingen skal ha høy faglig kvalitet og gjennomføres i henhold til regelverket. Regelverket i programmet angir hvilke kunstneriske kvaliteter som skal legges til grunn for bedømmelse, samt hvilke krav som stilles til den kritiske refleksjonen som skal ledsage de kunstneriske resultatene. To stipendiater i kunst disputerte høsten Sluttvurdering er en omfattende prosess som stiller store krav til samordning og samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert Regelverket er omfattende og krevende å sette seg inn i Erfaringsgrunnlaget med sluttvurdering er økende, kunnskap og erfaring deles og brukes i oppfølging av stipendiater og opplæring av veiledere Stipendiatenes kritiske refleksjoner er samlet og kan lastes ned fra hjemmesiden Prosedyre for gjennomføring av disputaser ved KHiB Det legges ned et grundig arbeid i å sette sammen høyt kvalifiserte bedømmelseskomiteer. Både veiledere og dekan vurderer nøye om stipendiaten har nådd de faglige mål som skal til før det blir godkjent å fremme søknad om sluttoppmelding til programstyret. Prøvedisputas gjennomføres for at veiledere og dekan kan gi tilbakemelding på struktur og relevans i den planlagte presentasjonen Tiltak som er planlagt Tettere oppfølging av sakkyndige komitéer for å sikre at de utarbeider endelige rapporter etter disputas og at rapportene er utformet i tråd med regelverket Tett oppfølging av alle prosesser og aktører som inngår i sluttvurderingen Fortsatt vektlegge rammene rundt disputaser og sikre at de fremtrer som særskilte faglige markeringer med nødvendig tyngde 25