Kvalitetsutvikling ved KHiB Statusrapport 2012

Transkript

1 Kvalitetsutvikling ved KHiB Statusrapport

2 Innhold Kvalitetsutvikling ved Kunsthøgskolen i Bergen... 2 DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET... 2 Innledning... 2 Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP)... 2 Undervisningskalenderen og Min side... 3 Innhenting av informasjon... 3 Analyse, vurdering og oppfølging... 4 Revisjon av KUP i Hvorfor revidere KUP?... 5 KUP i kontekst: Infrastruktur og verktøy... 5 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP Studentopptak Opptaksstrategi Opptaksinformasjon Opptaksprosedyrer Mottak av nye studenter Studietilbud Studieplaner Undervisningstilbud Individuell utdanningsplan Tverrfaglighet Utvekslingsavtaler Semestervurderinger og eksamen Semestervurderinger Studiegjennomføring Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Lokaler og verksteder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bibliotek Studieadministrative oppgaver Utvekslingsstudenter ved KHiB Stipendiater Rekruttering av stipendiater Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen National Academy of the Arts A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: F: E: khib@khib.no W:

3 Kvalitetsutvikling ved Kunsthøgskolen i Bergen DEL 1: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET Innledning Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) KUP er er kunsthøgskolens kvalitetssikringssystem. Betegnelsen kvalitetsutviklingsprogram understreker at utviklingsperspektivet er vesentlig i kvalitetsarbeidet ved KHiB. KUP skal frembringe den kunnskapen institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Systemet skal bidra til at KHiB vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar konsitnuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. KUP ble godkjent av NOKUT i 2008, og omfatter følgende hovedområder: 1. Studentopptak 2. Studietilbud 3. Semestervurderinger og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater For hvert hovedområde vurderes kvalitet innenfor spesifikke delområder som det er knyttet målformuleringer til. For eksempel er målsetningen for delområdet opptaksstrategi at: KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. For hvert delområde foretas det regelmessig: Innhenting av informasjon; Rapport/analyse; Vurdering av status; Beslutning om eventuelle tiltak; Iverksetting av disse tiltakene. Disse fem fasene omtales gjerne som kvalitetssirkelen, men det kan være like riktig å beskrive prosessen som en kvalitetsspiral. Prosedyrer for KUP er samlet i et eget dokument som utførlig beskriver prosesser for samtlige delområder. Prosedyrebeskrivelsen presiserer også ansvarsforhold. Den inkluderer årskalender og oversikt over spørsmålene som stilles i evalueringer og opptaksundersøkelse. Informasjonsinnhentingen i programmet, skjer i prinsippet slik: A. Strukturerte spørreundersøkelser blant studentene: Semesterevaluering av læringsmiljøet. Studentene svarer på denne undersøkelsen ved slutten av hvert semester; Studentvaluering av alle undervisningstiltak som er beskrevet i undervisningskalenderen. Dette omfatter i Opptaksundersøkelse blant de søkerne som inviteres til siste del (2. opptak) av studentopptaket til BA-programmene. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 2

4 B. For undervisningstiltakene suppleres studentevalueringen med oppsummering (egenevaluering) fra den som er faglig ansvarlig for det enkelte tiltak. C. Oppsummeringer av strukturerte drøftinger, som oftest med utgangspunkt i samtaler på avdelingsnivå mellom dekan og fagstab. Disse samtalene bygger på maler utformet for det enkelte delområdet i programmet. Det genereres rapporter fra spørreundersøkelsene, og rapportene sammen med oppsummeringer og analyser danner grunnlaget for vurdering av tilstand og beslutning om eventuelle tiltak. Mye av vurderingsarbeidet skjer i de halvårlige styringsdialogmøtene som institusjonsledelsen har med hver av de tre avdelingene og i Læringsmiljøutvalget (LMU). I stor grad blir beslutninger om tiltak foretatt etter systematisk gjennomgang i kunsthøgskolens ledermøter. Det utformes årlig rapport til styret om kvalitetsutvikling ved KHiB. Undervisningskalenderen og Min side Undervisningskalenderen er en database som inneholder spesifisert informasjon om kurs, prosjekter, seminarer og andre undervisningsaktiviteter i det enkelte studieår. Undervisere har frist med å legge inn informasjon i juni. Innholdet blir oversatt i løpet av sommeren, og kalenderen publiseres på norsk og engelsk i forkant av studiestart om høsten. Studenter melder seg på de aktivitetene de skal delta på gjennom hele studieåret innen en frist i september. I prinsippet har alle studenter ved KHiB tilgang til kunsthøgskolens samlede tilbud. Begrensninger for dette settes i noen tilfelle som krav til nivå og progresjon, og gjennom hoevdveileders godkjenning av individuell utdanningsplan. Studentenes valuering av undervisningstiltak og undervisernes oppsummering av undervisningstiltak er elektronisk linket til undervisningskalenderen. Studentene får via Min Side en oversikt over de undervisningstiltak de er påmeldt. Her vil det også være en tekst som kvitterer for levert evaluering av prosjektene, og tilsvarende status for manglende levering. Siden akkumulerer oversikt over påmeldinger for hele studietiden ved KHiB. Underviserne har på Min Side oversikt over de undervisningstiltak de har ansvar for. Her er lenke til oppsummering av det enkelte undervisningstiltak og til beskrivelsene i undervisningskalenderen. Her har underviserne også direkte tilgang til studentenes evaluering av deres undervisningstiltak. Innhenting av informasjon Vi er en liten institusjon med høy aktivitet. Det er tett kontakt mellom studenter og fagstab, og i mange prosjekter må studentene samarbeide. Dette gjør det oversiktlig å fange opp eventuelle problem på lokalt nivå. For samtlige masterstudenter og bachelorstudentene i 2. og 3. studieår er hovedveileder deres viktigste kontaktperson. I fagmiljøene hvor studentene leverer semesterrapport, blir disse halvårlige rapportene vurdert som en sentral kilde til informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø. KUP skal være et redskap for å samle informasjon fra fagmiljøene, bearbeide denne og danne grunnlag for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan føre til forbedringer. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 3

5 Det har lenge vært understreket fra flere hold at evalueringsvirksomheten er for omfattende. I , for eksempel, inneholdt Undervisningskalenderen 281 undervisningsaktiviteter som var gjenstand for evaluering foretatt av både studenter og undervisere. Særlig har det vært satt spørsmålstegn ved verdien av å foreta disse kursevalueringene når semesteret som helhet er den vesentlige enheten i studieprogrammene. Selv om studentene får tilbakemelding i tilknytning til de enkelte kurs, prosjektperioder etc., får de samlet tilbakemelding og formell vurdering ved semestervurdering. Lav oppslutning om kursevalueringene, 18% blant studentene og 17% blant underviserne i , tilsier at de ikke vurderes som meningsfulle. Faren for overevaluering ble påpekt av NOKUT da KUP ble evaluert i Etter å ha hatt høy deltakelse i studentenes semesterevalueringer de første årene etter at de ble introdusert høsten 2005, har deltakelsen etter hvert falt. I 2009 var den på nivå med deltakelsen i sektoren for øvrig, 45%. Høsten 2010 svarte 113 studenter, dvs. at svarprosenten var i overkant av 30%. Det har altså satt inn en evalueringstretthet som antas å ha sammenheng blant annet med at de samme spørsmålene gjentas hvert semester. Undersøkelsen inneholder til sammen 21 spørsmål om temaene inkludering og faglige forhold, informasjon og infrastruktur og tidsbruk. Deltakelsen i den årlige opptaksundersøkelsen, som gjennomføres blant søkere som deltar i 2. opptaket i juni har vært stabil over flere år. 114 søkere deltok i opptaksundersøkelsen i Undersøkelsen gir viktig informasjon om søkernes bakgrunn og motivasjon for å søke opptak ved KHiB. Analyse, vurdering og oppfølging Hovedområdene i KUP blir tematisert og drøftet i fagstabsmøter ved hver enkelt avdeling, i ledelsens styringsdialogmøter med avdelingene, læringsmiljøutvalg og ledermøter. Det administrative ansvaret for KUP ble inntil sommeren 2010 ivaretatt gjennom en 60% stilling som KUP-koordinator. Fra oktober 2011 er ligger ansvaret for KUP hos koordinator for utdanningskvalitet, som fra samme tidspunkt er ansatt i Enhet for kvalitetsutvikling. I perioden mellom august 2010 og oktober 2011 har KUP av kapasitetsmessige grunner ikke vært fulgt opp like systematisk som de foregående år. Samlet sett har studiekvaliteten vært tilfresstillende ivaretatt, og prosedyrene i KUP har vært fulgt så langt det har vært mulig. En rekke forhold av vesentlig betydning for utdanningenes kvalitet har vært belyst gjennom arbeidet med å revidere studieplanene for bachelor- og masterprogrammene i samme periode. Intensjonen i KUP er at studieplanene skal vurderes hvert femte år. Målformuleringen for dette delområdet er at: Studieplanene skal være relevante i forhold til fagfeltenes diskurser. Utdanningenes relevans i forhold til feltene samtidskunst og -design har vært drøftet inngående i 2011, og diskusjonen har skapt engasjement i fagmiljøene. Det har oppstått en fornyet interesse for læring, samtidig som forholdet mellom utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid er gjenstand for økende oppmerksomhet. Særlig studentene har pekt på behovet for synliggjøring av sammenheng og sammenfall mellom undervisning, læring og vurdering. Også semesterevalueringene viser at spørsmål knyttet til vurdering og vurderingskriterier er viktige for studentene. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 4

6 Revisjon av KUP i 2012 Hvorfor revidere KUP? I 2010 identifiserte KUP-koordinator disse utfordringene: Kvalitetssystemet kan i dag tolkes som et kontrollerende system. Det bør drøftes om systemet bør utvikles til i større grad å fokusere på kvalitetsfremmende tiltak heller enn å dokumentere sviktende kvalitet. Overgangen til beskrivelse av læringsmål og vurdering av måloppnåelse blir en utfordring i det kommende året. Fordelingen av svarene som gjøres i rapporteringen fra semesterevalueringene, betinger relativt høy deltakelse. Når den ikke lenger er til stede, kan verdien av rapportmetoden diskuteres. Rapporteringssystemet knyttet til kvalitetsarbeidet bør slankes. Særlig den første utfordringen knytter direkte an til den kritikk som har vært rettet mot kvalitetssikringssystemene i høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt, de siste årene. Innvendingene er tungtveiende: For det første at tiltak som iverksettes for å skape tillit til høyre utdanning i befolkningen, slår inn på grunnplanet i utdanningsinstitusjonene som opplevd mistillit, for det andre at de er svakt teoretisk fundert og for det tredje at de ser bort fra kjernespørsmål om hva og hvordan studenter lærer. Innledende drøftinger om behovet for å revidere KUP har funnet sted på styringsdialogmøtene med avdelingene høsten Det er utbredt enighet om og forståelse for at KUP bør evalueres og utvikles i tråd med KHiBs størrelse, faglige profil og behov anno Motivasjon og behov er sammensatt. I tillegg til utfordringene som allerede er nevnt, er en gjennomgang påkrevd av flere grunner. Ny strategiplan er vedtatt, KHiB er i ferd med å bli omorganisert fra tre til to avdelinger, fra høsten 2012 tilbys ett bachelorprogram i kunst og innføring av læringsmål må reflekteres i KUP. Fra 2010 inngår utdanningens relevans for arbeidslivet som et kriterium når institusjonenes kvalitetssikringssystemer blir gjenstand for NOKUTs evaluering. Det er også en vesentlig utfordring å synliggjøre resultatene av arbeidet med kvalitetsutvikling, å vise at kunnskapen som produseres gjennom KUP brukes til kvalitetsforbedring. KUP i kontekst: Infrastruktur og verktøy Arbeidet med å revidere innholdet i KUP, og revurdere hvilke områder systemet skal omfatte, vil skje parallelt med at KHiB skal etablere en ny elektronisk læringsplattform. I dag brukes disse egenutviklete elektroniske verktøyene for å støtte læringsaktiviter og administrasjonen av dem: Undervisningskalenderen Min side (for studenter og ansatte) Semesterevaluering (for studenter) Kursevaluering (for studenter og ansatte) Rombookingsystem Samtlige verktøy er utviklet i ez Publish, som inntil høsten 2011 også var teknisk plattform for kunsthøgskolens hjemmeside. Verktøyene ble utviklet i perioden , og har Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 5

7 vært avgjørende for at kunsthøgskolen kunne realisere nye bachelor- og masterprogram og et tverrfaglig læringsmiljø. Etter å ha tjent sine ulike formål godt, er verktøyene modne for revisjon av flere grunner: Brukervennligheten er ikke god nok etter 2012-standard Verktøyene er delvis inkompatible med KHiBs øvrige IKT-systemer Det organisatoriske ansvaret for drift og utvikling er uavklart Læringsmiljøet er i endring - når KHiB går fra tre til to avdelinger og to BA-program slås sammen til ett, stemmer ikke lenger verktøykartet med læringsterrenget Arbeidet med å videreutvikle en integrert og hensiktsmessig læringsplattform i tråd med kunsthøgskolens faglige og administrative behov vil starte i vårsemesteret Kari Bjørgo Johnsen Leder, Enhet for kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 6

8 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP 1. Studentopptak Mer detaljert informasjon om opptaket 2011 er formidlet til Styret i Opptaksrapporten. 1.1 Opptaksstrategi KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. KHiB er ikke med i Samordna opptak (SO). Kunsthøgskolen har et kontinuerlig blikk på rekruttering av godt kvalifiserte søkere. I 2011 mottok vi til sammen 678 søknader til bachelorprogrammene, 88 fikk tilbud om plass. I tillegg fikk vi 27 søknader til 15 studieplasser i PPU-studiet. Søkere som går videre til 2.opptak, svarer på et spørreskjema som gir oss verdifull informasjon både om informasjonsrutiner og søkernes kriterier for å søke KHiB. Til masterstudiene var det 241 søknader, 42 søkere fikk tilbud om plass. Fagtilbudet ved KHiB er den viktigste årsaken til at søkerne velger å søke til oss. De som får tilbud om å studere ved KHiB, takker normalt ja. Flere av KHiBs fagområder/avdelinger ønsker både flere og bedre kvalifiserte søkere. Nye nettsider lansert høsten 2011, målrettet mot eksterne målgrupper, inkludert potensielle studenter Videreutviklet mottak av søkere i 2. opptak, vektlegger former som er imøtekommende og inkluderende Ferdigstille og implementere revidert strategi for studentrekruttering, inkludert bedre tilrettelegging for søkere på khib.no Å bruke hensiktsmessige kanaler, medier og beskrivelser for å tiltrekke oss de beste søkerne. Å formidle de gode resultatene som studentene oppnår gjennom studiet Utvikle institusjonens strategier for digital synlighet både via egen web og i sosiale medier. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 7

9 1.2 Opptaksinformasjon Potensielle søkere skal få relevant og attraktiv informasjon om studiene. Fagtilbudet er den viktigste årsaken til at søkere har valgt KHiB, 80,7% oppgir dette. Sosialt og kulturelt tilbud ved KHiB og i Bergen oppgis som nest viktigste årsak for å ønske seg til KHiB med 56,1 %. Den viktigste kilden til informasjon om studiene ved KHiB er fortsatt informasjon fra personlige kontakter. 63,5% svarer dette. Nettsidene kommer på andreplass med 59,6%. Det er stadig viktig å sørge for at KHiB har et godt omdømme, og at vi presenterer relevant og oppdatert informasjon, primært på nett. Enkle, trykte foldere og våre faglige publikasjoner benyttes også i informasjonsarbeidet. Søknadsinformasjon og informasjon om studentprosjekter er blitt lettere tilgjengelig på våre nettsider. Arbeidet med å gjøre dette bedre er en kontinuerlig prosess. Søkere oppgir at informasjon om fagtilbud, nyhetsstoff og søknadsskjema er lett å finne på khib.no 81% av søkerne i opptaksundersøkelsen oppgir at de har KHiB som førstevalg 79% synes arbeidsmengden med søknaden var passe stor 75% er helt enig i at programmet under 2. opptak styrket deres ønske om å studere ved KHiB Tydeligere informasjon om studieprogrammene på nye khib.no Bedre visualitet på nye khib.no gir bedre mulighet for å presentere arbeidene til studenter og ansatte Åpen Dag videreføres som portfoliodag i februar 2012 Målrettet profilering gjennom besøk på utvalgte forskoler i forkant av BAopptaket 2012 Introduksjon av nytt BA-program Løpende vurdering av ressursbruk og kommunikasjonsplattformer Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 8

10 1.3 Opptaksprosedyrer Søknader skal bli likeverdig vurdert ut fra fastsatte kriterier i begge opptaksrunder. Søkerne til andre opptak skal bli godt mottatt og oppleve oppgaver og intervju som relevante i opptaksprosessen. KHiB er ikke med i SO (samordna opptak). Dette betyr at vi selv kan styre opptaket uten å ta hensyn til frister som gjelder det nasjonale opptaket gjennom SO. Opptaksarbeidet har en sentral plass ved KHiB. Det opprettes opptakskomiteer ved alle avdelinger der også viderekomne studenter er med. Opptaket er delt i to runder. Første runde er en siling der et utvalg av søkerne blir innkalt til andre runde som foregår ved institusjonen. Her blir alle intervjuet om motivasjon og tidligere erfaringer. Søkerne til BA studiene skal også presentere egne arbeid eller oppgaver utført hjemme. Ved Avd. for design foregår BA andreopptak over to/tre dager, her skal søkerne løse ulike oppgaver som de får utdelt. Opptakskomiteene samles både før og etter opptaket til gjennomgang og evaluering. Kunsthøgskolen legger mye vekt på å fremstå som en inkluderende og åpen institusjon i møte med sine fremtidige studenter. Søkerne uttrykker stor tilfredshet med programmet under 2. opptak. Studenter deltar både i BA og MA opptakskomite. Tettere oppfølging av opptakskomiteene Utrede web-basert opptak i 2013, vurdere å ta i bruk opptaksmodulen i Felles Studentsystem (FS) Tverrfaglig opptak til nye BA Kunst Sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og motiverte studenter til nye BA Kunst Sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og motiverte studenter til BA Design, både visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur Opprettholde internasjonal rekruttering til masterprogrammene Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 9

11 1.4 Mottak av nye studenter Nye studenter skal få en inkluderende velkomst. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Ved oppstart i høstsemesteret gjennomføres et eget program for de nye studentene som skal sikre at de får den informasjon som er nødvendig for å komme i gang med studiene. Opplegget for introduksjonsuken er noe forskjellig på de enkelte avdelinger/fagområder. Men et fellestrekk er at det formidles betydelige mengder informasjon og det legges opp til faglig/sosiale aktiviteter som skal sveise de nye kullene sammen. 1.årsstudentene har en varierende opplevelse av programmet under oppstartsuken. De kommenterer positivt på prosjektlignende aktiviteter, men opplever at informasjonsmengden i ved studiestart blir stor. Fagstaben er svært oppmerksom på dette fenomenet, og programmet for nye studenter blir gjennomgått hvert år. Nytt introduksjonsprogram for nye BA-studenter på Avd. for design, bedre fadderordning og diskusjon om designerrollen fra første dag Eget mottak og program for innreisende utvekslingsstudenter. Sikre at programmet i oppstartuken oppleves både som informativt og inkluderende. Ny faglig introduksjonsperiode i nye BA Kunst Opprettholde faglige og sosiale møteplasser for nye og etablerte studenter. Dette er en stor utfordring med dagens bygningsmasse og spredte beliggenhet. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 10

12 2. Studietilbud 2.1 Studieplaner Studieplanene skal være relevante i forhold til fagfeltenes diskurser. Kunsthøgskolens studieplaner gjennomgikk en totalrevisjon i sammenheng med Kvalitetsreformen. Dette omfattende arbeidet resulterte i en helt ny utforming av de studieplanene både for bachelorprogrammene og de to mastergradene. I 2006 vedtok styret studieplanen for det nye studiet i skapende kuratorpraksis. Studieplan for PPU ble vedtatt i Studieplanene er med hensikt utformet slik at de har rom for variasjoner i praksis. Samsvar mellom faglig relevans, studieplanene for de enkelte studieprogram og undervisningen ved kunsthøgskolen er tema for drøftinger i avdelingsmøter og i andre samtaler i tiknytning til utformingen av undervisningskalenderen for hvert studieår. I 2011 er studieplanene for KHiBs bachelor- og masterprogram revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Arbeidet har skjedd parallelt med at organisasjonsutvikling har pågått for fullt. De to prosessene har styrket hverandre gjensidig. De nye studieplanene er robuste og elastiske og oppfyller kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studieplanene er konsistente med hvordan NKR er implementert i stipendiatprogrammet Ny faglig organisering vedtatt, fra tre til to avdelinger Nye studieplaner vedtatt i oktober 2011 Nye studieplaner trer i kraft fra høsten 2012 For BA Kunst må det sikres overgangsordninger for en definert periode Dokumenter som beskriver vurderingsgrunnlag og vurderingskriterier skal utarbeides i løpet av vårsemesteret 2012 Revidere KUP i tråd med nye studieplaner Revidere Individuell utdanningsplan og andre dokumenter som regulerer utdanningene ved KHiB Å sikre oppslutning om de vedtatte studieplanene og følge opp at de omsettes i undervisningaktiviteter som til sammen bidrar til at studentene når læringsmålene Sikre sammenheng mellom helhet og deler i studieprogrammene Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 11

13 2.2 Undervisningstilbud Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Undervisningskalenderen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Undervisningskalenderen publiseres åpent på web, og gir viktig informasjon om undervisning ved KHiB. Studenter bruker kalenderen når de setter opp sin individuelle utdanningsplan, og potensielle søkere får et inntrykk av mangfoldet i undervisningstilbudet vårt. Alle påmeldte studenter skal foreta en evaluering i etterkant. Hvert tiltak skal også oppsummeres av den som er faglig ansvarlig. Her spørres det bl.a. etter forbindelsen mellom undervisningen som er gitt, og dens referanse i studieplanene. Samsvar mellom studieplanene for de enkelte studieprogram og undervisningen ved kunsthøgskolen er tema for drøftinger i avdelingsmøter, dekanmøter og i styringsdialogmøter. Undervisningstilbudet ved KHiB gjennomgår årlig en revisjon gjennom utforming av kommende års undervisningskalender. Den faglige kvaliteten etterspørres i semesterevalueringene, og holder seg jevnt høyt. Studentenes melder stort sett om tilfredshet med informasjon om det enkelte undervisningstiltak. Undervisningskalenderens innhold er ikke komplett ved oppstart av studieåret. Studentene tas med på råd i utviklingen av undervisningstilbudet. Bedre oppfølging av kursbeskrivelsene i kalenderen, alle undervisere ble i 2011 oppfordret til å formulere læringsmål for egne undervisningsaktiviteter Ved alle avdelingene er undervisningstiltakene gjennomgått og vurdert i forhold til studieplaner og relevans. Dette fører hvert år til en oppgradering av undervisningstilbudet. Ny undervisningskalender (jfr. videreutvikling av elektronisk læringsplattform) Tydeligere koordinering av studieprogrammene, særlig på BA-nivå, jfr. forslag om ny funksjon som BA-koordinator Sikre sammenheng mellom semestervise læringsmål og læringsmål for de enkelte undervisningstiltakene som inngår Sikre høy kvalitet og relevans i omtalene som publiseres i undervisningskalenderen Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 12

14 2.3 Individuell utdanningsplan Ordningen med Individuell utdanningsplan skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg og sikre tilstrekkelig fordypning. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. Den individuelle utdanningsplanen er et dokument studentene i 2. og 3. år BA skal fylle ut ved oppstart av hvert studieår. Her formulerer de sin individuelle målsetning og innhold i kommende års studium. Planen settes opp i samråd med hovedveileder som godkjenner denne. Forståelsen av hvordan planen skal brukes er økende, men det er stadig studenter som melder om forvirring omkring bruken av individuell utdanningsplan. Hvordan planen brukes og vektes, varierer noe mellom avdelingene. Tettere oppfølging av hovedveiledere Opplæring av nye hovedveiledere Individuell utdanningsplan skal revideres i tråd med nye studieplaner Individuell utdanningsplan tas i bruk fra første studieår i nye NA Kunst Fortsatt stimulere til utvekslingsopphold for alle studenter. Sikre at individuell utdanningsplan bidrar til at studentene tar ansvar for egen læring Sikre at individuell utdanningsplan bidrar at studentene når læringsmålene som er fastsatt for studieprogrammene og pr. semester Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 13

15 2.4 Tverrfaglighet Tilretteleggingen av studiene skal sikre studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. Kunsthøgskolen prioriterer tverrfaglighet, ser på dette som et viktig tilbud til alle studenter og vektlegger dette i sin omtale av institusjonen. Felleskalenderen deler studieåret inn i bolker som undervisningstiltakene innpasses i, slik at ikke alle undervisningstiltak kan planlegges i forhold til hverandre. Tverrfaglighet er blitt et faglig kvalitetskjennetegn ved KHiB. Samarbeidet på tvers av avdelingene og de enkelte fagområder utvikles stadig. Undervisning skjer også i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland. Innreisende utvekslingsstudenter bemerker at de er svært tilfreds med den åpne kontakten mellom de forskjellige fagområdene ved KHiB. Det gjennomføres ambisiøse prosjekter studenter og ansatte fra forskjellige avdelinger deltar. Den faglige møteflaten mellom kunst- og designmiljøene utvides løpende Det er nedlagt et stort forarbeid og de to kunstavdelingene er vedtatt omorganisert til én Organisasjonsutvikling i 2012 har utvikling av robuste fagmiljø og økt samarbeid innen utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid som siktemål Sikre tilstrekkelig fordypning i utdanningene Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 14

16 2.5 Utvekslingsavtaler KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagområder mulighet til faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner. Dette punktet står på dagsorden hvert 3. år. Det er spesielt gjennom Nordplus og Erasmus vi har den organiserte studentutvekslingen. I tillegge tar vi opp kvotestudenter som er her i to år og gjør ferdig en mastergrad. Dette er studenter fra Øst- og Sentral Europa samt land i Sør. KHiB har god deltakelse i alle utvekslingsprogram og balansen i utvekslingen er god, det siste betyr at vi har omtrent like mange inn som utreisende studenter. Mange av våre innreisende studenter ønsker å forlenge sitt opphold. Våre egne studenter er ivrige etter å komme seg ut, og bør fortsatt oppfordres til det Målrettet informasjon på nye khib.no, blant annet artikler om studenter som er ute Alle utreisende Erasmus-studenter rapporterer om sitt utvekslingsopphold i database hvor rapportene deres er offentlig Informasjonsmøter i fagmiljøene Tilrettelegge for høyt aktivitetsnivå innen internasjonalt utdanningssamarbeid Redusert mobilitet i 2011 tilsier økt innsats for å motivere og veilede studenter Opprettholde høy mobilitet og sikre balanse mellom inn- og utreisende studenter Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 15

17 3 Semestervurderinger og eksamen 3.1 Semestervurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for semestervurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. En formell vurdering ved slutten av hvert semester ble innført høsten 2003 som en del av kvalitetsreformen. Her presenterer studenten de resultater som er oppnådd i forhold til den godkjente individuelle utdanningsplanen. Vurderingen foretas av hovedveileder sammen med et annet medlem av fagstaben. Bestått semester utløser 30 studiepoeng, og er en forutsetning for videre studier. Mange studenter melder at vurderingene er verdifulle læringssituasjoner. Samtidig har arbeidet med studieplanene avdekket et behov for tydeligere informasjon om vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag. Studentene tematiserer dette også i styringsdialogmøtene og i andre fora. Enkelte studenter slipper gjennom semestervurderingen med merknad, en advarsel som innebærer underkjenning ved neste korsvei om ikke innsatsen og fremgangen øker. Enkelte studenter får karakteren ikke bestått, og må ta semesteret om igjen. Arbeid med å beskrive vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag med utgangspunkt i fastsatte læringsmål er påbegynt Semestervurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i vårsemesteret, der det drøftes hvordan rutinene fungerer. Både her og i fagstabsmøter ved avdelingene blir nivåkravet for å stoppe en student i studieprogresjonen diskutert. Vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag med utgangspunkt i fastsatte læringsmål skal beskrives for det enkelte studieprogram Etablere institusjonell dialog om kriteriebasert vurdering Tilstrebe felles normer med hensyn til forberedelse og gjennomføring av semestervurderingene, for studenter og ansatte Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 16

18 3.2 Eksamensvurderinger KHiB skal ha gode prosedyrer for eksamensvurderinger. Fastsatte retningslinjer skal følges. Kunsthøgskolen har et større eksamensarbeid som studentene legger fram for vurdering ved avslutningen av et studieprogram: BA program, MA program og Skapende kuratorpraksis. Kunsthøgskolen benytter to eksterne sensorer som sammen med hovedveileder vurderer det avsluttende eksamensarbeidet. Eksamensperioden, som for BA studiene strekker seg over store deler av vårsemesteret, oppfattes av studentene som en viktig læringsperiode, med høydepunkt i presentasjonen av det ferdige arbeidet og tilbakemeldingene under eksamen. Eksamensordningen blir nøye fulgt av både studenter og stab. Gjennomgangene etter eksamen er åpne arrangement som tiltrekker seg interesse og publikum Eksamensvurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i høstsemesteret, der det drøftes hvordan rutinene fungerer. Tettere oppfølging av interne og eksterne sensorer. Se 3.1 Semestervurderinger Sikre fortsatt god oppfølging av fastsatte rutiner for dette arbeidet. Bruke tilbakemeldingene fra sensorene systematisk i videre utvikling av studietilbudet og eksamensoppgaver/arbeid. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 17

19 3.3 Studiegjennomføring Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studentene ved kunsthøgskolen får god oppfølging og personlig veiledning gjennom sitt studium. Dette, samt høy inntakskvalitet, er en viktig årsak til svært lav strykprosent ved institusjonen. Det er svært få studenter som avbryter et påbegynt studium ikke oppnår en grad Vi har selvsagt studenter som ikke gjennomfører sitt studium på normert tid. En god del av våre studenter har permisjoner i løpet av studiet, ikke minst gjelder dette fødselspermisjoner. Ved styringsdialoger og i dekanmøter er det presisert at studenter som ikke gjennomfører obligatoriske aktiviteter og/eller ikke har gjennomført sin individuelle utdanningsplan, skal få semesteret underkjent. Ingen nye tiltak Sikre at alle studenter får relevant og strukturert tilbakemelding underveis i studiene Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 18

20 4 Læringsmiljø 4.1 Kommunikasjon og samarbeid KHiB skal ha et positivt læringsmiljø med vekt på åpenhet, dialog, arbeidsglede, kreativitet og faglig fokus. KHiB har et klart fokus på alle sider ved et godt og inkluderende læringsmiljø. Vi søker å være fleksible og inkluderende i forhold til nye og utfordrende undervisningsprosjekter. Sentrale elementer i kunsthøgskolens læringsmiljø er: Grundige opptaksprosedyrer som gir motiverte studenter; Grundige prosesser ved rekruttering av faglige ansatte Mange undervisningstiltak som bringer studenter og faglige ansatte sammen om prosjektutvikling og i faglig dialog; Studiestruktur som sikrer regelmessige møtepunkter og tilbakemeldinger mellom studenter og veileder. Studentene er i hovedsak tilfredse med det faglige og sosiale læringsmiljøet, mens infrastruktur og utstyr kan være gjenstand for frustrasjon Både fagstab og studenter etterlyser sosiale møteplasser. Dette har blitt tematisert både i semesterevalueringene og i de semestervise styringsdialogmøtene. Utdanningene ved KHiB er basert på utstrakt faglig dialog, mellom studenter og ansatte, samt studentene imellom. Bygningsmassen gjør det nødvendig å kontinuerlig vurdere behovet for møteplasser opp mot ytre krav til f.ek. brannvern Opprettholde fokus på læringsmiljø. Videreutvikle faglig samarbeid på tvers av avdelingene. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 19

21 4.2 Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Studentenes fysiske læringsmiljø skal være sikret i henhold til gjeldende HMS-krav. Nødvendig informasjon skal være tilgjengelig og nødvendig opplæring skal bli gitt. Kunsthøgskolens virksomhet tilsier høyt fokus på HMS: Potensielt farlige maskiner, skadelige væsker, avgasser mm. stiller høye krav til oppmerksomhet, og institusjonen prioriterer HMS arbeidet høyt i tråd med stadig strengere krav til et fullt ut forsvarlig fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø. HMS opplæring blir gjennomført etter fastsatte planer, og vernerunder bekrefter inntrykket av en godt fungerende verneorganisasjon. Studentene og ekstern bedriftshelsetjeneste er representert på vernerundene innenfor de ulike fagområder. Det er tydelig fokus på at studentene bruker de vernetiltak som er nødvendige i sine studier ved KHiB. Det er utarbeidet sikkerhetsinstruks for studentenes bruk av verkstedene. Det gjennomføres sikkerhets- og lovlighetskontroll i forkant av gjennomføringen av alle undervisningstiltak Alle studenter og tilsatte gjennomfører regelmessig obligatorisk brannvernkurs. Konstruktiv dialog med Arbeidstilsynet og andre interessenter om HMS, internkontroll og generell forebygging er videreført Ved budsjettprioriteringer for utstyr/investeringer gis HMS-argumenter høy prioritet Fortsette det målbevisste arbeidet med HMS. Sikre at vi i eldre, ukurante bygninger klarer å opprettholde et positivt fokus på HMS-arbeidet Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 20

22 4.3 Lokaler og verksteder KHiBs lokaler skal være mest mulig funksjonelle og tilgjengelige ut fra prioriterte mål og fysiske og budsjettmessige rammer. Verkstedene skal innenfor disse rammene gi muligheter til praktisk opplæring og arbeid i henhold til studieplanene. Alle rom skal utnyttes effektivt. Kunsthøgskolen har i dag lokaler i seks bygninger fordelt på tre studiesteder. Lokalene er i stor grad tungdrevne og lite effektive. Med unntak av Kunsthøgskolens nye lokaler i Vaskerelven 8, er resterende bygningsmasse dårlig egnet til eksterne visninger og tilgangen for publikum er vanskelig. Byggesaken har i 2011 hatt en gledelig fremdrift, skisse- og forprosjekt er gjennomført i samarbeid med Snøhetta og Statsbygg. Studenter på enkelte fagområder har lang vei mellom sine arbeidsplasser og verkstedene de skal benytte. Manglende kompensasjon for økt husleie fører til vansker med å leie ekstra lokaler når det er nødvendig. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse KHIBs virksomhet innenfor de begrensete rammer dagens arealsituasjon gir Legge til rette for at lokalene i Kong Oscars gate 62 kan romme alle studentene i visuell kommunikasjon når BA-programmet fra H2012 omfatter 3 x 24 studenter pga. nye studieplasser knyttet til satsingen på nye medier Sikre tilstrekkelige investeringsmidler til oppgradering av lokaler og verksteder. Nødvendige utvidelser står i stampe i påvente av nytt bygg. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 21

23 4.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KHiBs IKT-ressurser er best mulig tilrettelagt ut fra prioriterte mål og budsjettmessige rammer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et felt i stadig endring og derfor et krevende område å forvalte. Utviklingen av både utstyr og bruksvaner går svært raskt på dette feltet, og ressursene som kunne være ønskelig å sette inn, er betydelige. På grunn av spredningen i svært mange bygg med lang avstand mellom er det vanskelig å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Når de fleste studentene har egne maskiner til ordinære oppgaver, stiger behovet for færre men mer spesialiserte enheter. Ved større utstillinger er ønskene om digitalt visningsutstyr betydelig større enn det kunsthøgskolen kan oppfylle. Nettverksproblemer følges opp og utbedres løpende. Årlige avsettes betydelige midler til IKT-utstyr for tilsatte, slik som utrustning av arbeidsstasjoner for nytilsatte og erstatninger av utrangerte/ødelagte maskiner. Videreføre budsjettmidler til visningsutstyr i forbindelse med utstillinger. Videreføre budsjettmidler til IKT-utstyr for tilsatte. Utvikle effektive modeller for utnyttelse av utstyr og kompetanse på tvers av avdelinger og bygninger. Vurdere balansen mellom hva vi kan forvente at den enkelte student skaffer selv og hva institusjonen bør anskaffe. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 22

24 4.5 Bibliotek Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Bergen skal gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til forskning og utviklingsarbeid, utdanning og annen faglig virksomhet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Bergen er fag- og forskningsbibliotek med hovedvekt på samtidskunst og design Biblioteket bygger opp og vedlikeholder egne digitale og analoge samlinger av bøker, tidsskrifter og andre relevante medier i samarbeid med vitenskapelig ansatte og studenter, videreutvikler digitale bibliotektjenester og gir veiledning og støtte til brukerne Biblioteket kvalitetssikrer kontinuerlig metadata i bibliotekkatalogen (Mikromarc) Biblioteket skal fortsatt stille sine ressurser til disposisjon for allmennheten Biblioteket anskaffet på slutten av 2011 to fulltekstdatabaser: Idunn med 47 nordiske fagtidsskrift, Art & Architecture Complete gir fullteksttilgang til 380 fagtidsskrift, over 230 bøker og en samling på over bilder Anskaffelse av et omfattende digitalt dokumentasjonsarkiv over performancegruppen Baktruppens 25 års virksomhet Videreutvikling av bibliotekets hjemmesider på khib.no. Større synlighet på sosiale medier Utarbeide et mer helhetlig undervisningstilbud i informasjonskompetanse i samarbeid med fagmiljøene Arbeide for å få en større andel av elektroniske ressurser som e-bøker, elektroniske tidsskrift, bildedatabaser, fulltekstdatabaser og lignende Gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til kunstfaglig forskning og utviklingsarbeid Videreutvikle bruken av UHRs og NOKUTs indikatorer for kvalitetsutvikling Vurdere overgang til automatisert utlån/innlevering av bøker, tidsskrifter m.m. Videreutbygge biblioteket i henhold til KHiBs ambisjoner om å søke akkreditering som viteskapelig høgskole Arbeide i databasen med opprettelser av gamle feil og feil oppstått ved sammenslåing av basene, så metadata er av tilstrekkelig kvalitet ved evt. overgang til BIBSYS Dette arbeid er så omfattende at det minst vil kreve en ekstra bibliotekarstilling i en periode på 1-2 år Deltakelse i BIBSYS Brage og Cristin Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 23

25 4.6 Studieadministrative oppgaver Studieadministrasjonen skal være en profesjonell informasjons- og veiledningstjeneste for studenter og potensielle studenter. Studenter skal få den informasjon og bistand de trenger for å søke om og gjennomføre et delstudium i utlandet/ved KHiB. Studieadministrasjonen sine oppgaver har økt i omfang etter kvalitetsreformen ble innført. Det er økt fokus på utdanning og læring og studentene krever også administrativt en tettere oppfølging. Dette gjelder også potensielle søkere. KHiB samarbeider med et stort antall institusjoner innenfor ulike nettverk. Dette legger et godt grunnlag for studentutvekslinger. Studieadministrasjonen står for kontakten mellom institusjon og student og mellom ulike institusjoner. Studieadministrasjonen har god kontakt med studentene, og følger tett opp enkeltstudenter som trenger veiledning og andre studieadministrative tjenester. Det er ikke begrenset åpningstid for studenter, henvendelser kan skje fra 08:00 til 15:30 alle hverdager. Det svares på en økende mengde henvendelser fra potensielle søkere fra inn- og utland. Det er god kommunikasjon mellom studieadministrasjonen og fagmiljøene i oppfølging av enkeltsaker. Gjennomgang og synliggjøring av studieadministrative funksjoner som ledd i pågående organisasjonsutvikling (Liten & smart) Ingen nye tiltak Opprettholde og videreutvikle en profesjonell støttefunksjon Bidra til at studentene ved KHiB blir våre beste ambassadører når de forlater oss etter endt utdanning. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 24

26 4.7 Utvekslingsstudenter ved KHiB Utvekslingsstudenter skal bli faglig og sosialt integrert i studiemiljøet ved KHiB. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Fagmiljøene ved KHiB er små, og arbeidsplasser og verksteder er ofte gode møteplasser for samhandling og dialog. Likevel er det viktig å ha fokus på inkludering av internasjonale studenter som kommer til KHiB. Dette tas opp i stabsmøter og LMU. De aller fleste lærere ved KHiB kan gjennomføre undervisning på engelsk, men enkelte innreisende studenter har noe svake kunnskaper i engelsk. Samtidig opplever enkelte norske studenter det som en utfordring dersom undervisningen er på et fremmedspråk. Det kommer positive tilbakemeldinger til institusjonen fra utvekslingsstudentene. En del av disse studentene søker etter utveksling om å bli tatt opp til kunsthøgskolens flerårige studieprogrammer. Undervisningskalenderen oversettes til engelsk. Utvekslingsstudenter og andre internasjonale nykommere får tilbud om 20 timers intensivt krasjkurs i norsk ved Nygård skole. Kurset går over fem uker, er skreddersydd for KHiB-studentene og får positive tilbakemeldinger. Studieadministrasjonen har etablert et godt samarbeid med Nygård skole. Bidra til å utvikle de engelske hjemmesidene Opprettholde det høge volumet av fornøyde utvekslingsstudenter. Sørge for systematisk tilbakemelding fra utvekslingsstudentene etter at oppholdet ved KHiB er avsluttet. Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 25

27 5 Stipendiater Stipendprogrammet v/programstyret foretok i løpet av 2008 en omfattende evaluering, og resultatene fra denne er nå gitt ut med tittelen "Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Presentasjon og evaluering". Denne er tilgjengelig via stipendprogrammets nettsider ( 5.1 Rekruttering av stipendiater KHiB skal rekruttere stipendiater ut fra faglige strategiske mål og fokusområder. Prioriterte søkere skal få god oppfølging fram til den nasjonale søknadsfristen. Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er et tverrintstitusjonelt program der de høyere utdanningsinstitusjonene med ansvar for kunstutdanninger i Norge konkurrerer om treårige stipendiatstillinger på doktorgradsnivå. Programmet styres av et nasjonalt programstyre, som bl.a. står for utvelgelsen av stipendiater. Kunsthøgskolens deltagelse i programmet og gjennomføringsgraden vil ha avgjørende betydning for om institusjonen vil bli akkreditert som vitenskapelig høyskole Med to gjennomførte disputaser og tre stipendiater som har levert sitt kunstneriske resultat representerer 2011 en milepæl for KHiBs deltakelse i programmet Den første designeren som disputerte i stipendiatprogrammet og ved KHiB er nå ansatt som førsteamanuensis i grafisk design Gjennomstrømingen er ujevn, og utviklingen følges kontinuerlig Søkningen er økende innen design, og stabil innen kunst Kunsthøgskolen har en omfattende prosedyre for mottak og vurdering av hvilke potensielle kandidater institusjonen vil fremme som søkere for programstyret. Dette omfatter bl.a. veiledning, faglig vurdering og intervju. Kunsthøgskolen arrangerer i samarebid med Griegakademiet et eget informasjonsmøte for potensielle søkere, og et tilsvarende møte for de ved institusjonen som kan være aktuell som veiledere. Ingen spesielle tiltak planlagt Å arbeide målrettet for et tilstrekkelig antall stipendiater fra KHiB i programmet til enhver tid. Bedret integrasjon av stipendiatene i kunsthøgskolens fagmiljø Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 26

28 5.2 Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet KHiB skal delta aktivt i det nasjonale stipendiatprogrammet. Stipendiatene skal gjennomføre sine prosjekter i samsvar med intensjonene og bidra til høyere fokus på kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid ved KHiB. KHiB deltar aktivt i stipendiatprogrammet, både som deltakende institusjon på linje med andre institusjoner og som operatør. Stipendiatene er i økende grad inkludert i fagmiljøene og i interne fora hvor kunstnerisk utviklingsarbeid blir presentert og diskutert. Stiendiatenes veiledere blir fulgt opp, samarbeider og møtes jevnlig. KHiBs langsiktige, strategiske målsetting om å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole forutsetter målrettet innsats fra stiepndiater, veiledere og faglig ledelse. Kunsthøgskolen har hatt god deltagelse i programaktivitetene med stor grad av deltagelse fra faglige ledere og veiledere på de halvårlige samlingene. Kunsthøgskolens ansatte har også hatt ansvar for opplegg og gjennomføring av flere av de obligatoriske kursene som programstyret gjennomfører for nye stipendiater. Kunsthøgskolen har både et styremedlem og operatøransvaret for programmet, og har gjennom dette omfattende innflytelse på utviklingen av programmet. Stipendiaten har regelmessig oppfølging av sine veiledere og av dekanen. KHiB har bidratt aktivt i arbeidet med å videreutvikle Stipendiatprogrammet og implementere NKR i programmet Kunsthøgskolen arrangerer årlig gjennomgang med alle stipendiater og veiledere der status og behovet for tiltak drøftes etter samme type mal som for de øvrige deler av KUP. I spesielle tilfeller iverksettes det egne tiltak for å bidra til at stipendiatene skal lykkes i programgjennomføringen. KHiB skal sammen med Griegakademiet arrangere en av programmets samlinger for stipendiater og veiledere høsten 2012 Tett oppfølging av stipendiater som blir forsinket Se punkt 5.1 Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 27

29 5.3 Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Sluttvurderingen skal ha høy faglig kvalitet og gjennomføres i henhold til regelverket. Regelverket er tydelig på hvilke kunstneriske kvaliteter som skal legges til grunn for bedømmelsen, og har samtidig skjerpet kravene til den kritiske refleksjonen som skal ledsage de kunstneriske resultatene. To stipendiater har disputert i 2011, én i kunst og én i design Disputasene fremstod som høytidelige og minneverdige Tre stipendiater, alle i kunst, har levert sitt kunstneriske resultat i løpet av 2011 og fått positive interimsrapporter Det legges ned et grundig arbeid for å sette sammen høyt kvalifiserte bedømmelseskomiteer. Både veiledere og dekan vurderer nøye om stipendiaten har nådd de faglige mål som skal til før det blir godkjent å fremme søknad om sluttoppmelding til programstyret. Prøvedisputas gjennomføres for at veiledere og dekan kan gi tilbakemelding på struktur og relevans i den planlagte presentasjonen Tiltak som er planlagt Prosedyre for gjennomføring av disputaser ved KHiB Tett oppfølging av alle prosesser som inngår i sluttvurderingen Fortsett vektlegge rammene rundt disputaser og sikre at de fremtrer som særskilte faglige markeringer med nødvendig tyngde Kvalitetsutvikling ved KHiB statusrapport 2012 Side 28