S T Y R E S A K # 19/16 STYREMØTET DEN Vedrørende: KVALITETSUTVIKLING VED KHIB ÅRSRAPPORT

Transkript

1 S T Y R E S A K # 19/16 STYREMØTET DEN Vedrørende: KVALITETSUTVIKLING VED KHIB ÅRSRAPPORT Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten for til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Kvalitetsutvikling ved KHiB årsrapport Tidligere styrebehandling: Styresak # 22/15 Kvalitetsutvikling ved KHiB årsrapport Styresak # 44/13 Revisjon av kvalitetsutviklingsprogrammet ved KHiB Bergen, den

2 KVALITETSUTVIKLING VED KHiB ÅRSRAPPORT Spørsmål om kvalitet står sentralt i norsk utdanningspolitikk. Stortinget har gitt sin tilslutning til kvalitetskriteriene som ble introdusert i stortingsmeldingen om «konsentrasjon for kvalitet» i 2015, og en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er under arbeid. Universitets- og høgskoleloven pålegger institusjonene i sektoren å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Institusjonenes kvalitetsarbeid er regulert gjennom nærmere bestemmelser i kvalitetsforskrift fra KD og tilsynsforskrift fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Kvalitetsarbeidet ved KHiB er forankret i Strategiplan , som slår fast at KHiB er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. KHiBs kvalitetsutviklingsprogram, KUP, ble evaluert og godkjent av NOKUT gjennom en grundig og omfattende prosess i studieåret KUP bidrar til at KHiB sikrer, utvikler og informerer om kvalitet i sine studieprogram. Systemet omfatter forhold som har betydning for utdannings- og undervisningskvalitet, fra informasjon til potensielle søkere til studienes relevans for samfunnsog arbeidsliv. Årsrapporten omfatter de fem hovedområdene som inngår i KUP: 1. Studentopptak 2. Utdanning 3. Semestervurdering og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater Vurdering Kvalitetsutvikling ved KHiB handler om å nå ambisiøse faglige mål. KUP medvirker til at KHiB analyserer og vurderer hvordan målsettinger og planer blir omsatt og realisert i undervisning, læring og vurdering. Langsiktig planlegging og samordning er like viktig som evaluering og oppfølging i ettertid. Etter å har vurdert tilsendt dokumentasjon og gjennomført to institusjonsbesøk, skriver NOKUTs sakkyndige komité våren 2015: «Komiteens inntrykk er at Kunst- og designhøgskolen i Bergen i stor grad har en kultur som stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid, og det er gjort et stort arbeid blant alle ansatte for å utvikle studieprogrammene slik at de er i tråd med målene i høyskolens strategiplan og ambisjonen om å styrke KU-basert undervisning.» Komitéens hovedanbefaling for videre kvalitetsarbeid handler om å sikre student- 1

3 demokratiets medvirkning i kvalitetsutviklingsprosesser. KHiB har fulgt opp gjennom dialog med Studentrådet og Læringsmiljøutvalget om hvordan institusjonen på best mulig måte kan legge til rette for medbestemmelse gjennom studentenes formelle organer. Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten for til orientering Kari Bjørgo Johnsen 2

4 Kvalitetsutvikling ved KHiB Årsrapport

5 Innhold DEL 1: HOVEDTREKK I KVALITETSARBEIDET VED KHiB DEL 2: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET... 3 Innledning... 3 Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP)... 3 Sakkyndig tilsyn fra NOKUT... 4 Analyse, vurdering og oppfølging... 4 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Rekrutteringsstrategi Informasjon til søkere Opptaksprosedyrer Mottak av nye studenter Utdanning Oppretting av nye studier masterprogram i kuratorpraksis Undervisningstilbud Individuell utdanningsplan og flerfaglighet Delstudier i utlandet Semestervurdering og eksamen Semestervurdering Eksamen Studiegjennomføring Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Lokaler og verksteder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bibliotek Studieadministrative oppgaver Utvekslingsstudenter ved KHiB Stipendiater Rekruttering av stipendiater Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet Sluttvurdering av stipendiatprosjektene

6 DEL 1: HOVEDTREKK I KVALITETSARBEIDET VED KHiB Sammenfattet og i hovedsak, kan arbeidet med utdannings- og undervisningskvalitet i studieåret oppsummeres slik: KUP, KHiBs kvalitetsutviklingsprogram, ble godkjent for andre gang gjennom styrevedtak i NOKUT i juni 2015, etter en grundig og kvalifisert evalueringsprosess. Den sakkyndige komitéens samlete vurdering, i lys av evalueringskriteriene, er at KHiB i stor grad har en kultur som stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid, og at at KHiB arbeider seriøst med kvalitet som er relevant for kunst- og designutdanning. Komitéens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet handler i hovedsak om bedre forankring i studentdemokratiet. Rådene blitt tatt på alvor av og fulgt opp av alle involverte parter. Masterprogrammet i kuratorpraksis ble opprettet gjennom styrevedtak høsten Programmet representerer en videreutvikling av Skapende kuratorpraksis, en videreutdanning KHiB har tilbudt siden Til grunn for styrevedtaket lå en grundig evaluering av videreutdanningen, som pekte på faglige og pedagogiske suksesskriterier som burde videreføres i masterprogrammet. Utdanningen er erfaringsbasert, har et omfang på 90 studiepoeng og skjer på deltid over to år. Programmet er organisert med samlinger på KHiB. Læringsmiljøutvalget er gjenreist som et engasjert og ansvarlig organ, som er spesielt opptatt av kommunikasjon og samhandling - mellom studenter og veiledere, og mellom studenter og ansatte i sentrale støttefunksjoner. Biblioteket la ned et omfattende arbeid i å forberede overgang til biblioteksystemene BiBSYS, og deretter Alma, en milepæl i KHiBs bibliotekhistorie. Med etablering av Enhet for avdelingsstøtte har KHiB fått en bedre organisering av kjerneoppgaver som støtte i opptak, vurdering og eksamen. Det er god kommunikasjon mellom enheten og fagmiljøene i oppfølging av enkeltsaker, også i vanskelige saker som er unntatt offentlighet og krever tett oppfølging. Nye retningslinjer for KHiBs deltakelse i stipendiatprogrammet presiserer hvordan roller og ansvar er distribuert internt 2

7 DEL 2: OM KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAMMET Innledning Introduksjon til Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) KUP er kunsthøgskolens kvalitetssikringssystem. Betegnelsen kvalitetsutviklingsprogram understreker at utviklingsperspektivet er vesentlig i kvalitetsarbeidet ved KHiB. KUP skal frembringe den kunnskapen institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Systemet skal bidra til at KHiB vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. KUP omfatter fem hovedområder: 1. Studentopptak 2. Utdanning 3. Semestervurderinger og eksamen 4. Læringsmiljø 5. Stipendiater For hvert hovedområde vurderes kvalitet innenfor spesifikke delområder som det er knyttet målformuleringer til. For eksempel er målsetningen for delområdet opptaksstrategi at: KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. For hvert delområde foretas det regelmessig: Innhenting av informasjon; Rapport/analyse; Vurdering av status; Beslutning om eventuelle tiltak; Iverksetting av disse tiltakene. Prosedyrer for KUP er samlet i et eget dokument som beskriver prosesser for samtlige delområder. Prosedyrebeskrivelsen angir også hvordan ansvar og oppgaver er fordelt i de ulike prosessene som inngår i KUP. En egen årskalender gir samlet oversikt over tidsforløp og involverte aktører. Informasjon innhentes gjennom: Studentenes semesterrapporter Studentregister og andre kilder til kvantitativ informasjon Spørreundersøkelser og evalueringer blant søkere, studenter og ansatte Strukturerte drøftinger i fagmiljøene, avdelingene og på institusjonsnivå Mye av vurderingsarbeidet skjer i de halvårlige styringsdialogmøtene mellom avdelinger og institusjonsledelse. Læringsmiljøutvalget (LMU) har også en viktig rolle i KUP. 3

8 Sakkyndig tilsyn fra NOKUT NOKUT fører syklisk tilsyn med hvordan institusjonenes kvalitetssikringssystemer er innrettet og blir brukt. KUP ble godkjent for andre gang gjennom styrevedtak i NOKUT i juni 2015, etter en grundig og kvalifisert evalueringsprosess. NOKUTs sakkyndige komité besøkte KHiB i desember og februar, og møtte BA- og MA-studenter, tillitsvalgte studenter, faglig ansatte og KHiBs ledelse. Etter sitt innledende institusjonsbesøk valgte komitéen å innrette tilsynet med særlig vekt på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet gjennom studentenes organer og fora, samt studentmedvirkning på det studienære nivået. Ett studieprogram, BA design, ble gjenstand for en nærmere gjennomgang fra komitéens side. Komitéens samlete vurdering, i lys av evalueringskriteriene, er at KHiB i stor grad har en kultur som stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid, og at at KHiB arbeider seriøst med kvalitet som er relevant for kunst- og designutdanning. Komiteen registrerte imidlertid en svikt knyttet kulturens formelle forankring i studentenes demokratiske organer, og skriver: «Det synes som om studentrådet har vært frikoblet fra alt kvalitetsarbeid, og læringsmiljøutvalget har i liten grad deltatt der de ifølge prosessbeskrivelsene skal komme med innspill og vurderinger.» Rettmessig kritikk blir rettet mot KHiB for svikt i tilrettelegging og oppfølging, og til studentdemokratiet for manglende kontinuitet og erfaringsoverføring. Komitéens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet handler i hovedsak om konkrete forhold som bør drøftes i dialog mellom Studentrådet og KHiB. Rådene blitt tatt på alvor av alle involverte parter, ikke minst av Studentrådet, som har vedtatt nye retningslinjer for sin virksomhet og prioritert aktiv deltakelse i Læringsmiljøutvalget. Rektor har innført faste møter studentdemokratiet for å ha jevnlig kontakt med studentmiljøet ved KHiB. Informasjonsgrunnlag KHiB er en relativt oversiktlig institusjon med høyt aktivitetsnivå. Det er tett kontakt mellom studenter og faglig ansatte, i mange prosjekter må studentene samarbeide. Problemer fanges lett opp og løses på lokalt nivå. Hovedveileder er studentenes faglige og institusjonelle hovedkontakt. For veilederne er studentenes semesterrapporters en sentral kilde til informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø. KUP er et redskap for å samle informasjon fra fagmiljøene, bearbeide denne, vurdere og gjennomføre tiltak som kan føre til forbedringer. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Analyse, vurdering og oppfølging Hovedområdene i KUP blir analysert og drøftet i fagmiljøene og i møter ved avdelingene, i halvårlige styringsdialogmøter med avdelingene og i ledermøter. Det administrative ansvaret for KUP ligger hos koordinator for utdanningskvalitet, som også er leder for Enhet for kvalitetsutvikling. Studentenes formelle medvirkning i kvalitetsarbeidet var reell og merkbar allerede da kritikken fra NOKUTs sakkyndige komité kom. Studentrepresentantene har inntatt en pådriverrolle i Læringsmiljøutvalget, og sørger for at vesentlige kvalitetsspørsmål blir satt på KHiBs dagsorden , Kari Bjørgo Johnsen, leder, Enhet for kvalitetsutvikling 4

9 DEL 2: DELOMRÅDENE I KUP I STUDIEÅRET Studentopptak Statistikk og informasjon om opptak til KHiBs utdanninger våren 2015 er samlet og vurdert i rapport om studentopptaket (styresak 50/15). 1.1 Rekrutteringsstrategi KHiB skal få kvalifiserte og motiverte søkere. De som får tilbud om opptak, vil bestemme seg for å studere ved KHiB. Opptak til KHiBs utdanninger er basert på realkompetanse, som vurderes på grunnlag av innsendte arbeider. Søkertallene følges nøye, og opptakskomitéenes vurderinger blir samlet og fulgt opp på avdelings- og institusjonsnivå. I etterkant av opptaket i 2015 har styret vedtatt en strategi for rekruttering av studenter Innsats prioriteres innen fire satsingsområder: - Målrettet profilering av studieprogram og fagmiljø til potensielle søkere, søkere og målgrupper som påvirker dem i valg av utdanning. - Opprettholde og styrke søkernes lojalitet til og interesse for KHiB gjennom hele rekrutteringsprosessen. - Kartlegge og forstå søkernes preferanser og strukturelle forhold som påvirker deres utdanningsvalg. - Utforme scenarier for morgendagens utdanning for kunstnere og designere. Systematisert dialog og samarbeid med kunstfagskolene Konsolidert portfoliodag Tilpasning av khib.no til mobile enheter Økt synlighet i sosiale medier Potensielle studenter er en prioritert målgruppe i Kommunikasjonsplan for Analyse og videreutvikling av khib.no, med potensielle studenter som sentral målgruppe Oppfølging av søkere gjennom søknadsprosessen Synlighet i nytt institusjonslandskap 5

10 1.2 Informasjon til søkere Potensielle søkere skal få relevant og oppdatert informasjon om studiene. To informasjonskilder er særlig betydningsfulle for KHiBs søkere, vår egen hjemmeside og søkernes personlige kontakter (venner, rådgivere, lærere). I tillegg vet vi at fagtilbudet er den viktigste årsaken til at søkere velger KHiB. For å sikre at KHiB fortsatt får kvalifiserte og motiverte søkere, er det avgjørende at vi prioriterer hjemmesiden som informasjonskanal, og sørger for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av søknads- og studieinformasjon. Khib.no er oppgradert Sosiale medier brukes med målrettet i rekrutteringsøyemed Besøk på kunstfagskolene bør systematiseres og prioriteres For KHiBs omdømme hos søkerne er det viktig at alle informasjonstiltak, fra portfoliodag til opptaksbrev, er målrettet og står i et innbyrdes forhold til hverandre slik at riktig informasjon blir gitt til riktig tid. Kommunikasjonsplan for Relansering av KHiBs nyhetsbrev Oppgradering av Umbraco, publiseringsløsning for khib.no Nye khib.no, som vektlegger behovene til potensielle studenter og søkere Strategiske og redaksjonelle prioriteringer 6

11 1.3 Opptaksprosedyrer Søknader skal bli likeverdig vurdert ut fra fastsatte kriterier i begge opptaksrunder. Søkerne til andre opptak skal bli godt mottatt. Oppgaver og intervju i 2. opptak skal være relevante for opptaksprosessen. Opptaksarbeidet har en sentral plass ved KHiB. Det opprettes hvert år opptakskomiteer der også viderekomne studenter er med å vurdere innsendte arbeider. Opptaket er todelt. Første runde er en siling der et utvalg av søkerne blir innkalt til andre runde, som foregår i KHiBs lokaler. Under 2. opptaket blir søkerne intervjuet om motivasjon og faglig bakgrunn. Ved Avdeling for design for foregår BA andreopptak over flere dager, og søkerne jobber med oppgaver som blir gitt, hver for seg og sammen. 2. opptak er en viktig arena for både rekruttering av studenter og for profilering av KHiB Gjennom opptaket, og spesielt i 2. opptaket, er det viktig at KHiB fremstår profesjonelt og imøtekommende. Fagmiljøene innretter 2. opptaket som en møteplass hvor faglig og sosial integrasjon blir vektlagt Viderekomne studenter spiller en viktig rolle i opptakene, som fagfeller i vurderingsarbeidet og gjennom å dele sine erfaringer Tett oppfølging av opptakskomiteene, felles forberedelser og oppsummering Elektronisk overføring av innsendt dokumentasjon fra søknadsweb til opptakskomiteene Tettere oppfølging av søkerne gjennom hele opptaksprosessen, også i etterkant av 2. opptaket Sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte og motiverte studenter Jobbe for at flest mulig søkere har KHiB som førstevalg 7

12 1.4 Mottak av nye studenter Nye studenter skal få en inkluderende velkomst. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. Ved oppstart i høstsemesteret tilbys et sammensatt introduksjonsprogram for nye studenter, med faglig, praktisk og sosialt innhold. Deler av programmet er samordnet og felles, mens faglig og sosial introduksjon til eget fagmiljø og studieopplegg utgjør hoveddelen. Innholdet er derfor differensiert og tilpasset ulike grupper nykommere, samtidig som programmet vektlegger det institusjonelle fellesskapet som eksisterer på tvers av fagmiljø og avdelinger. Det krever kontinuerlig innsats for å balansere og samordne studiestart for nye studenter, uavhengig av faglig tilhørighet. Studentenes tilbakemeldinger forteller at de opplever studiestart som inkluderende, nyttig og delvis forvirrende. Både faglig ansatte og administrative støttespillere er oppmerksomme på utfordringene ved semesterstart, og anstrenger seg for å samarbeide bedre og planlegge i god tid. Nytt, felles konsept for mottak av nye studenter, med to ukers studiestartperiode. Faglig og sosial introduksjon har prioritert den første uken Eget mottak og program for innreisende utvekslingsstudenter. Verkstedskarusell for nye studenter ved Avdeling for kunst Tyngre vekt på forventningsavklaring ved studiestart, som grunnlag for faglig og sosial tilknytning blant studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger Sterkere synliggjøring av veiledningstjenester og andre relevante støttefunksjoner Samkjøre informasjon, sørge for at alle ansatte har samme informasjonsgrunnlag og kan formidle KHiBs forventninger til nye studenter med utgangspunkt i en felles plattform Opprettholde faglige og sosiale møteplasser for nye og etablerte studenter. 8

13 2. Utdanning Punkt 2.2 Studieplaner utgår. Nye studieplaner ble vedtatt i 2011, og tatt i bruk i Studieplaner revideres i en femårig syklus, dvs. at neste gjennomgang skjer i Oppretting av nye studier masterprogram i kuratorpraksis Nye studier skal være skapende, eksperimentelle og i tråd med samfunnets behov. Masterprogrammet i kuratorpraksis ble opprettet gjennom styrevedtak høsten Programmet representerer en videreutvikling av Skapende kuratorpraksis, en videreutdanning KHiB har tilbudt siden Til grunn for styrevedtaket lå en grundig evaluering av videreutdanningen, som pekte på faglige og pedagogiske suksesskriterier som burde videreføres i masterprogrammet. Opptak til masterprogrammet forutsetter minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanningen er erfaringsbasert, har et omfang på 90 studiepoeng og skjer på deltid over to år. Programmet er organisert med samlinger på KHiB. Det meldte seg 34 søkere til de ti studieplassene Ti høyt kvalifiserte studenter startet sine studier høsten 2015 Det var tøff konkurranse om nyopprettet stilling som førsteamanuensis i kuratorpraksis Utdanningen er utformet i dialog med eksterne samarbeidspartnere og har blitt positivt mottatt i det norske fagmiljøet Budsjett på linje med budsjettering for øvrige studieprogram Anmodning til KD om fullfinansiering av studieplassene Innpassingsordning for kandidater fra Skapende kuratorpraksis eller tilsvarende utdanning Faglig nettverksbygging, nasjonalt og internasjonalt Faglig og sosial integrasjon i Avdeling for kunst og fremtidig institusjonslandskap 9

14 2.3 Undervisningstilbud Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Kurskatalogen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Samsvar mellom studieplanene og det konkrete undervisningstilbudet blir drøftet i avdelingsmøter, ledermøter og i styringsdialogmøter. For fagmiljøene er studentenes rapporter i forbindelse med semestervurderingen det viktigste informasjonsgrunnlaget for videreutvikling av undervisningstilbudet. Fra 2013 deltar andreårsstudentene på BA og MA i NOKUTs nasjonale studentundersøkelse, Studiebarometeret. Informasjon herfra supplerer interne evalueringer. Kurskatalogen publiseres til semesterstart om høsten, og skal være studentenes viktigste kilde til informasjon om kurs, seminarer, workshops etc.. Studenter bruker den som grunnlag for å sette opp sin individuelle utdanningsplan. Påmelding til undervisning skjer i katalogen. Undervisningstilbudet er hvert år gjenstand for kollegial dialog og studentens tilbakemelding, og utvikles kontinuerlig i tråd med vurderingene som blir gjort Studentene gir uttrykk for at utdanningene fremstår som meningsfulle og sammenhengende for dem, og at de er tilfredse med tilbakemelding fra veiledere og faglig ansatte I Studiebarometeret svarer hoveddelen av respondentene fra KHiB at de er på det studiet de ønsket å være, at deres forventninger er innfridd og at de vil anbefale sitt studium til andre Studentene ved Avdeling for kunst påpeker at ulike veiledningspraksiser kan oppleves som urettferdig Tydeligere koordineringsansvar, med programkoordinatorstillinger på både BA- og MAnivå, én stilling for hvert program Kursinformasjon på khib.no, for potensielle studenter og utvekslingsstudenter Videreføre dialog om veiledning som undervisningsform og veilederrollen Oppslutning om læringsplattform som kommunikasjonskanal for å sikre studentene lik tilgang til undervisning Sikre sammenheng mellom semestervise læringsmål og læringsmål for de enkelte undervisningstiltakene som inngår 10

15 2.4 Individuell utdanningsplan og flerfaglighet Den individuelle utdanningsplanen skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg. Planen skal sikre tilstrekkelig fordypning og studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. I den individuelle utdanningsplanen formulerer BA-studenter sine individuelle målsetninger og ambisjoner. Planen settes opp i samråd med hovedveileder, og signeres av student og hovedveileder. Den individuelle utdanningsplanen utformes ved studiestart om høsten, og følges opp ved semestervurdering. Ansvar for egen læring er hovedformålet med ordningen. Studentene vurderer individuell utdanningsplan som et nyttig redskap Hovedveiledere tar sitt veiledningsansvar på alvor, og har en sentral oppgave i å formidle forventninger og krav til faglige resultater og arbeidsinnsats Planen tillegges ulik vekt i ulike faglige kontekster, og har klarest relevans i kunstutdanningene hvor studentenes mulighet for individuelle valg er større enn i designutdanningene Studentene etterlyser flere muligheter til å velge kurs på tvers av avdelingsgrensene Kontinuerlig oppfordre til utvekslingsopphold for alle studenter Opplæring av nye hovedveiledere Ta i bruk nye muligheter for kommunikasjon, samhandling og deling i læringsplattform Sikre at individuell utdanningsplan bidrar til at studentene tar ansvar for egen læring Sikre at individuell utdanningsplan bidrar at studentene når læringsmålene som er fastsatt 11

16 2.5 Delstudier i utlandet KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagfelt mulighet for faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner. Hoveddelen av utveksling til og fra KHiB skjer gjennom de to store programmene, Nordplus og Erasmus, som dekker henholdsvis Norden-Baltikum og Europa. KHiB har et relativt høyt antall utvekslingsavtaler. Portføljen av avtaler er gjennomgått og oppdater i forbindelse med relanseringen av Erasmus-programmet, som nå heter Erasmus+. Utover avtalene som er inngått innenfor rammen av Nordplus og Erasmus, har KHiB bilaterale avtaler med flere institusjoner i andre land og verdensdeler. Blant norske utdanningsinstitusjoner er KHiB fortsatt i tet når det gjelder andel inn- og utreisende studenter Majoriteten av utveksling skjer gjennom programmene Balansen mellom inn- og utreisende studenter er god KHiB bør aktivt informere egne studenter om mulighetene for studieopphold i utlandet Innreisende studenter ønsker ofte å forlenge sitt opphold ved KHiB, og får anledning til det dersom fagmiljøet har kapasitet Gjennomgang av avtaleportefølje Målrettet informasjon på khib.no, artikler om KHiB-studenter som er på utvekslingsopphold i utlandet og innreisende studenter fra andre institusjoner Alle utreisende Erasmus-studenter rapporterer om sitt utvekslingsopphold i database hvor rapportene deres er offentlig tilgjengelige Informasjonsmøter i fagmiljøene Økt lærer/ansattutveksling Flere studenter på praksisutveksling Tilrettelegge for høyt aktivitetsnivå innen internasjonalt utdanningssamarbeid Oppsøkende informasjonsvirksomhet rettet mot fagmiljøene relatert til utforming av internasjonal strategi Opprettholde høy mobilitet og sikre balanse mellom inn- og utreisende studenter Inkludere informasjon om utvekslingsopphold i Diploma Supplement 12

17 3 Semestervurdering og eksamen 3.1 Semestervurdering Semestervurderingen skal være en læringsarena. Fastsatte vurderingskriterier skal bidra til at studentene forstår hva som forventes av dem, hva som er de sterke sidene ved arbeidet deres og hvilke aspekter som bør utvikles videre. Semestervurderingen ved slutten av hvert semester er formelt sett en eksamen. Her presenterer studenten de resultater som er oppnådd med utgangspunkt i den godkjente individuelle utdanningsplanen, på BA-nivå, eller med utgangspunkt i sin individuelle prosjektbeskrivelse, på MA-nivå. Vurderingen foretas av hovedveileder sammen med et annet medlem av fagstaben. Bestått semester utløser 30 studiepoeng, og er en forutsetning for videre studier. Gjennomstrømningen ved KHiB er god, de fleste studenter leverer utfyllende dokumentasjon og består semestervurderingene. Også strykprosenten til eksamen er generelt lav. Høy grad av faglig og sosial integrasjon er trolig en vesentlig årsak til at de fleste KHiBstudenter fullfører sine studier på normert tid. Nye vurderingskriterier tatt i bruk fra 2012 Semestervurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i vårsemesteret, der det drøftes hvordan vurderingsprosedyrene fungerer i praksis Synliggjøring av KHiBs vurderingsregime eksternt, primært i en norsk UH-sektor hvor vurdering og karaktersetting er et aktuelt tema, også politisk Videreføre institusjonell dialog om kriteriebasert vurdering Sikre oppslutning om og videreutvikle vurderingssystemet 13

18 3.2 Eksamen Eksamen skal være en sentral læringsarena. Fastsatte vurderingskriterier skal bidra til at studentene når læringsmålene for sitt studieprogram. Både på BA- og MA-nivå har studentenes eksamensprosjekter spesiell betydning og tillegges stor vekt. Under eksamen skal studentene realisere et selvstendig kunst- eller designprosjekt og levere en skriftlig refleksjon. To eksterne sensorer vurderer det avsluttende eksamensarbeidet sammen mes studentens hovedveileder. Eksamensperioden, som for BA studiene strekker seg over store deler av siste semester, oppfattes av studentene som en viktig læringsperiode, med høydepunkt i presentasjonen av det ferdige arbeidet og tilbakemeldingene under eksamen. Eksamensordningen blir nøye fulgt av både studenter og stab. Gjennomgangene etter eksamen er åpne arrangement som tiltrekker seg interesse og publikum Eksamensvurderingene er regelmessig tema i avdelingsmøter og styringsdialogmøtene i høstsemesteret, der gjennomføring av årets eksamener drøftes, også i lys av sensorenes tilbakemeldinger Opplæring og oppfølging av hovedveiledere og eksterne sensorer Tatt i bruk nye vurderingskriterier ved eksamen Nye retningslinjer for eksamen Oppdatering av retningslinjer for eksamen, presiseringer Bruke tilbakemeldingene fra sensorene systematisk i videre utvikling av studieprogrammene 14

19 3.3 Studiegjennomføring Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studentene ved KHiB får tett oppfølging og jevnlig tilbakemelding, primært gjennom veiledning og gjennomganger. Tett oppfølging sammen med høy inntakskvalitet en viktig årsak til svært høy gjennomføringsgrad. De aller fleste studenter ved KHiB gjennomfører sine studier på normert tid Det er svært få studenter som avbryter et påbegynt studium og ikke oppnår en grad Forsinkelser forekommer, for eksempel på grunn av fødselspermisjoner, men fører kun unntaksvis til at studenter ikke fullfører Forutsigbart og transparent vurderingsregime med eksplisitte krav Tett oppfølging av større kull på BA kunst og BA design, visuell kommunikasjon, for å motvirke frafall og forsinkelser Forankre ulike veiledningspraksiser i felles normer for tilgjengelighet, tilstedeværelse, omfang og kvalitet Sikre at alle studenter får relevant og strukturert tilbakemelding underveis i studiene 15

20 4 Læringsmiljø 4.1 Kommunikasjon og samarbeid KHiB skal ha et læringsmiljø der studentene lærer å være kritiske, selvstendige og utforskende. Læringsmiljøet skal vektlegge faglig integritet, åpenhet og dialog. KHiB har et særpreget læringsmiljø hvor erfaringsbasert læring og faglig dialog står sentralt. Verksteder og prosjektrom er viktige arenaer for læring og eksperimentering. Verksmestere og faglig ansatte samarbeider godt og bidrar til et helhetlig og fleksibelt læringsmiljø så langt det lar seg gjøre innenfor begrensete fysiske rammebetingelser. Studentene er i tilfredse med det faglige og sosiale læringsmiljøet, og frustrerte over en rekke begrensinger i det fyskiske arbeidsmiljøet Studentene påpeker at de må forholde seg til for mange informasjonskilder, og at de kan få motstridende informasjon fra ulike kilder I den nasjonale undersøkelsen om studenters helse og trivsel (SHOT), som ble gjennomført for andre gang høsten 2014, scorer studentene ved KHiB høyere enn gjennomsnittet på to områder: Tid brukt på studier og vurdering av egen utdanning som meningsfull. Samtidig indikerer undersøkelsen at psykiske vansker og bruk av rusmidler også er over gjennomsnittet for norske studenter. Læringsmiljøutvalget er gjenreist som et engasjert og ansvarlig organ, som er særlig er opptatt av kommunikasjon og samhandling - mellom studenter og veiledere, og mellom studenter og ansatte i sentrale støttefunksjoner Jevnlige møter mellom dekaner og tillitsvalgte studenter Jevnlige møter mellom rektor og tillitsvalgte studenter Tettere samarbeid med rådgivningstjenestene i studentsamskipnaden Utarbeide plan for universell utforming Styrke det organisatoriske læringsmiljøet, vektlegge kommunikasjon og samarbeid på tvers 16

21 4.2 Helse, miljø, sikkerhet (HMS) Studentenes fysiske læringsmiljø skal være fullt ut forsvarlig og sikret i henhold til gjeldende HMS-krav. Nødvendig informasjon skal være tilgjengelig og nødvendig opplæring skal bli gitt. KHiBs virksomhet tilsier at HMS har høy prioritet: Potensielt farlige maskiner, skadelige væsker, avgasser etc. stiller høye krav til opplæring og oppmerksomhet. Mange ved KHiB gjør en stor innsats for å sikre at arbeids- og læringsmiljøet er fullt ut forsvarlig og tilfredsstiller lovpålagte krav. HMS-opplæring blir gjennomført etter fastsatte planer, primært i tilknytning til opplæring i de enkelte verkstedene Vernerunder bekrefter at KHiB har en velfungerende verneorganisasjon. Studenter og ansatte følger pålagte vernetiltak Sikkerhetsinstruks for studentenes bruk av verkstedene følges lojalt Utvidet HMS introduksjonskurs for nye studenter ved studiestart Samarbeid mellom arbeidsmiljøutvalg og læringsmiljøutvalg Alle studenter og tilsatte gjennomfører regelmessig obligatorisk brannvernkurs. Fast samarbeid med firmaet HMS-gruppen, som bidrar med rådgivning og veiledning og utfører aktuelle målinger HMS-argumenter har høy prioritet ved budsjettprioriteringer til utstyr/investeringer Kontinuerlig og målbevisst arbeid med HMS. Opprettholde et positivt fokus på HMS-arbeidet 17

22 4.3 Lokaler og verksteder KHiBs lokaler skal være mest mulig funksjonelle og tilgjengelige innenfor fysiske og budsjettmessige rammer. Verkstedene skal innenfor disse rammene gi muligheter til praktisk opplæring og arbeid i henhold til studieplanene. Alle rom skal utnyttes effektivt. KHiB har i dag lokaler i seks bygninger fordelt på tre studiesteder. Lokalene er i stor grad tungdrevne og lite effektive. Med unntak av lokalene i Vaskerelven 8, er resterende bygningsmasse dårlig egnet til eksterne visninger og tilgangen for publikum er vanskelig. Samlokalisering i 2017 er under detaljplanlegging. KHiBs spredte lokalisering, med verksteder og prosjektrom i ulike bygg i ulike deler av sentrum, skaper unødig faglig og sosial avstand. Studiehverdagen blir oppstykket, preget av praktiske utfordringer og krevende logistikk En hovedutfordring er mangelen på fysiske møteplasser i flere bygg, som reelt sett betyr mangel på faglige møteplasser arenaer hvor studenter kan lære av hverandre gjennom faglig samtale. Et faglig-sosialt diskusjonsmiljø er avgjørende for kvalitet i kunst- og designutdanning. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse KHIBs virksomhet innenfor de begrensete rammer dagens arealsituasjon gir Vektlegge hensiktsmessig og mest mulig rettferdig fordeling av arbeidsplasser til studenter Samlokalisering av arbeidsplasser for studenter og ansatte ved Avdeling for design i Kong Oscars gt. 62 Nye studentarbeidsplasser i C- Sundts gate Bedre organisering av verksteder og tydeligere forankring av verksmesterrollen Sikre helhetlig drift av, og tilgjengelighet til, verksteder og spesialrom i nytt bygg 18

23 4.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KHiBs IKT-ressurser skal være mulig tilrettelagt ut fra prioriterte mål og budsjettmessige rammer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et felt i stadig endring og derfor et krevende område å forvalte. Utviklingen av både utstyr og bruksvaner går svært raskt på dette feltet, og ressursbehovet er omfattende. På grunn av spredningen over bygg i ulike deler av Bergen sentrum, er det vanskelig å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Når de fleste studenter har egne maskiner til ordinære oppgaver, stiger behovet for færre men mer spesialiserte enheter. Ved større utstillinger er ønskene om digitalt visningsutstyr betydelig større enn det KHiB kan oppfylle. Sikkerhetsoppdateringer etter sårbarhetsanalyse, oppgradering av backup-rutiner prioritert IKT-strategi Løpende oppgradering av nettverkene og oppfølging av nettverksproblemer Årlige avsettes betydelige midler til IKT-utstyr som Tett oppfølging av flytteprosesser i eksisterende bygningsmasse Forberede samlokalisering i nytt bygg Videreføre budsjettmidler til visningsutstyr i forbindelse med utstillinger. Videreføre budsjettmidler til IKT-utstyr for tilsatte. Vurdere balansen mellom hva vi kan forvente at den enkelte student skaffer selv og hva institusjonen bør anskaffe. 19

24 4.5 Bibliotek Biblioteket skal gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanning og annen faglig virksomhet ved KHiB. Biblioteket skal bygge opp og vedlikeholde samlinger av bøker, tidsskrift, elektroniske dokumenter og annet materiale, videreutvikle digitale bibliotektjenester og gi veiledning og støtte. Biblioteket ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et fag- og forskningsbibliotek med hovedvekt på samtidskunst og design. Samlingene er tilgjengelige for alle, men spesielle tjenester som fjernlån, omfattende litteratursøk og kurs er for studenter og ansatte ved skolen. Biblioteket arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av samlingene. Forberedt overgang til biblioteksystemene BiBSYS, og deretter Alma. Biblioteket har en instans i søketjenesten OriA, konfigurert og driftet med tanke på lokale behov, og en egen virtuelle nyhetshylle i Oria Biblioteket sitt emnevokabular på rundt 6500 termer er oppdatert, konvertert til MARC21 og ligger nå fritt tilgjengelig for andre Alma-bibliotek for gjenbruk og deling. Biblioteket er klargjort for overgang til automatisert utlån i nybygget idet ca bøker og 1200 DVD har fått RFID-brikker. Vi har laget kravspesifikasjoner for RFID-utstyr i det nye biblioteket. Anbud er mottatt og vurdert og leverandør er valgt. Det jobbes kontinuerlig med oppdatering og vedlikehold av egne samlinger, i samarbeid med ansatte og studenter. Websidene våre blir kontinuerlig oppdatert og vedlikeholdt Biblioteket har egen facebook-side Kurs og veiledning for studenter og ansatte er gjennomført Forberede og gjennomføre flytting til nytt bygg Forberede og gjennomføre mulig sammenslåing med Universitetsbiblioteket i Bergen Mer veiledning og opplæring av studenter og ansatte Styrke samlingen av Artists books og fanziner Skaffe flere elektroniske ressurser (som e-bøker, elektroniske tidsskrift, bildedatabaser, fulltekstdatabaser og lignende) Få KHiB sitt emnevokabular med over i det nye nasjonale autoritetsregisteret Videreutvikle biblioteket innenfor nye organisatoriske rammer 20

25 4.6 Studieadministrative oppgaver KHiB skal tilby en profesjonell informasjons- og veiledningstjeneste for studenter og potensielle studenter. Studenter skal få den informasjon og veiledning de trenger for å søke om og gjennomføre et delstudium i utlandet/ved KHiB. Kompleksiteten i ansvarsområdet til de studieadministrative støttefunksjonen er stort. En sentral oppgave er søknads- og studieinformasjon, som også inkluderer individuell veiledning og oppfølging av studenter i studieadministrative saker. KHiB samarbeider med et stort antall institusjoner innenfor ulike nettverk, og har et godt grunnlag for studentutveksling. Internasjonal koordinator er bindeledd mellom KHiBs studenter og samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Med etablering av Enhet for avdelingsstøtte har KHiB fått en bedre organisering av kjerneoppgaver som støtte i opptak, vurdering og eksamen Enheten har høy tilgjengelighet Det svares på en rekke henvendelser fra potensielle søkere fra inn- og utland. Det er god kommunikasjon mellom enheten og fagmiljøene i oppfølging av enkeltsaker, også i vanskelige saker som er unntatt offentlighet og krever tett oppfølging FS søknadsweb og FS studentweb er tatt i bruk Integrasjonsløsning mellom FS og andre systemer Videreutvikle Enhet for avdelingsstøtte og samarbeidet med avdelingene Synliggjøre veiledningstjenester og bindeleddsfunksjon til samskipnad og andre organ Sikre helhetlig studieadministrativ støtte til fagmiljøene 21

26 4.7 Utvekslingsstudenter ved KHiB Utvekslingsstudenter skal bli faglig og sosialt integrert i studiemiljøet ved KHiB. Relevant faglig og praktisk informasjon skal bli formidlet. KHiB er en internasjonal utdanningsinstitusjon med en rekke nasjonaliteter representert blant både ansatte og studenter. Fagmiljøene er oversiktlige, utvekslingsstudenter har tilgang til bygninger og utstyr på lik linje med andre studenter. Innreisende studenter setter ikke minst pris på tilgangen til utstyr og verksteder, men de uttrykker størst tilfredshet med den tette kontakten mellom studenter og ansatte ved KHiB. Muligheten til å arbeide konseptuelt og selvstendig fremheves som en positiv KHiBerfaring av mange innreisende studenter Språk er en kontinuerlig men håndterbar utfordring, enkelte innreisende studenter har svake kunnskaper i engelsk og for norske studenter kan det være utfordrende å delta i undervisning på engelsk Hvert år vender tidligere utvekslingsstudenter tilbake til KHiB ved at de får opptak til masterprogrammene Videreutvikling av engelske hjemmesider Sikre lik tilgang til arbeidsplass og infrastruktur for utvekslingsstudentene Opprettholde høyt volum av fornøyde utvekslingsstudenter. Sørge for systematisk tilbakemelding fra utvekslingsstudentene etter at oppholdet ved KHiB er avsluttet. 22

27 5. Stipendiater 5.1 Rekruttering av stipendiater KHiB skal rekruttere stipendiater ut fra faglige strategiske mål. Prioriterte søkere skal få relevant oppfølging fram til den nasjonale søknadsfristen. KHiB har rekruttert stipendiater siden 2003, og har over tid utviklet og målrettet sitt rekrutteringsarbeid i samarbeid og dialog med stipendiatprogrammet. Etter omleggingen av programmet, med overføring av ansvar til institusjonene, har KHiB selv sørget for fagfellevurderinger av de mest aktuelle søkerne. Mot slutten av studieåret ble det klart at KHiB fikk én ny stipendiat i 2014-opptaket, i kunst. To KHiB-søkere ble funnet kvalifisert for opptak, men kun én fikk opptak og finansiering. Målrettet rekrutteringsarbeid gir resultater Fagmiljøene og administrative støttefunksjoner samarbeider og følger felles prosedyrer Potensielle stipendiater får systematisk veiledning 2014-opptaket gav positive erfaringer med institusjonelt ansvar for å gjennomføre fagfellevurderinger av de sterkeste søkerne Nye retningslinjer for KHiBs deltakelse i stipendiatprogrammet presiserer hvordan roller og ansvar er distribuert internt Forankring av nye retningslinjer i fagmiljøene Opprettholde målrettet rekrutteringsarbeid Oppslutning om fastsatt ansvars- og arbeidsdeling 23

28 5.2 Oppfølging av stipendiater og kontakt med stipendprogrammet KHiB skal delta aktivt i stipendiatprogrammet. Stipendiatene skal gjennomføre sine prosjekter i samsvar med intensjonene og bidra til styrking av kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB. KHiB deltar aktivt i stipendiatprogrammet, både som deltakende institusjon på linje med andre institusjoner og som operatør. Stipendiatene er inkludert i fagmiljøene og i interne fora hvor kunstnerisk utviklingsarbeid blir presentert og diskutert. Stipendiatenes veiledere samarbeider og møtes jevnlig KHiB prioriterer programaktivitetene med stor grad av deltagelse fra faglige ledere, veiledere og rådgivere på de halvårlige samlingene Stipendiatene følges regelmessig opp av sine veiledere og av dekan/ku-leder Deltakelse på veilederseminar i regi av stipendprogrammet Aktiv deltakelse i evaluering av programmet, men særlig vekt på oppdatering av regelverk og kravene som stilles til stipendiatenes refleksjoner Tett oppfølging av stipendiater som blir forsinket Forankring av nye retningslinjer i fagmiljøene Felles refleksjon over veiledning på doktorgradsnivå, også sett i sammenheng med veiledning på MA- og BA-nivå Systematisk integrasjon av stipendiatene i fagmiljøene 24

29 5.3 Sluttvurdering av stipendiatprosjektene Sluttvurderingen skal bidra til at stipendiatene når den faglige kvalifikasjon som er fastsatt for stipendiatprogrammet og gjennomføres i henhold til regelverket. Regelverket i programmet angir hvilke kunstneriske kvaliteter som skal legges til grunn for bedømmelse, samt hvilke krav som stilles til refleksjon og dokumentasjon. Én stipendiat ved Avdeling for kunst disputerte i høstsemesteret Sluttvurdering er en omfattende prosess som stiller store krav til samordning og samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert De nye retningslinjene i programmet representerer forenkling, transparens og tydeligere ansvarsdeling mellom programmet og institusjonene Erfaringsgrunnlaget med sluttvurdering er økende, kunnskap og erfaring deles og brukes i oppfølging av stipendiater og opplæring av veiledere Stipendiatenes refleksjoner er samlet og publisert på khib.no Det legges ned et grundig arbeid i å sette sammen høyt kvalifiserte bedømmelseskomiteer. Prøvedisputas gjennomføres for at veiledere og dekan kan gi tilbakemelding på struktur og relevans i den planlagte presentasjonen Tiltak som er planlagt Exit-intervju med stipendiatene Forankring av nye retningslinjer, med ulike modeller for sluttbedømmelse, i fagmiljøene Tett oppfølging av alle prosesser og aktører som inngår i sluttvurderingen 25