Innhold. Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5. Temaartikler 21 FNO 41

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Velkommen til Finansnæringen 2011 4. Statusoversikt 5. Temaartikler 21 FNO 41"

Transkript

1 FINANSNÆRINGEN 2012

2

3 INNHOLD Innhold Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5 Europa påvirker norsk økonomi 6 Står støtt 8 Svekkede resultater i livsforsikringsselskapene 12 Overskudd tross mye uvær 16 Temaartikler 21 Samfunnets finansielle nav 22 Utfordrende å omsette Solvens II i praksis 24 Forslag til nytt kapitaldekningsregelverk 26 Konsekvenser av ny teknologi 28 Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima 30 Et nytt trusselbilde 32 Skadeforebygging er langsiktig samarbeid 33 Spennende tider 34 Trafikkforsikringsforeningen er der for deg 36 Ungdom og økonomi 38 Ga gaver for 4,1 milliarder de siste åtte årene 40 FNO 41 Dette er FNO 42 Organisasjonskart 43 Styringsstruktur 44 Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 45 Medlemsoversikt 46 3

4 Velkommen til Finansnæringen 2012 Sterk, effektiv og veldrevet næring Norsk finansnæring er en sterk, effektiv og veldrevet næring. Den utgjør en helt nødvendig del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Finansnæringen lever i et økonomisk skjebnefellesskap med samfunnet rundt seg. Med om lag 2 prosent av syssel set tingen og 6 prosent av samlet verdi skaping (BNP) i fastlands-norge er norsk finansnæring en vesentlig bidrags yter i samfunnet. Finansnæringen har også hatt en meget god produktivitetsutvikling de siste tiårene. Målt som bruttoprodukt per timeverk i faste priser har produktiviteten i finansiell tjenesteyting økt med 150 prosent fra 1990 til Til sammenlikning var produktivitetsveksten i fastland-norge i samme periode drøyt 45 prosent. I BIs forskningsprosjekt «Et kunnskaps basert Norge» framheves finansnæringen som en av Norges mest lønnsomme næringer. Det påpekes at norsk finansnæring gjennom det siste tiåret kan vise til en imponerende vekst. Til tross for finanskrisen i 2008 og 2009 har næringen hatt betydelig høyere verdiskapingsvekst enn andre næringer de siste ti årene, og både ansatte, eiere og staten har nytt godt av dette gjennom høyere lønn, økte overskudd og høyere skatteinntekter. Lærdommer av finanskrisen Finanskrisen gjorde det tydelig for alle hvor sårbart samfunnet er, når finansmarkedene bryter sammen. Finanskrisens utløsende årsak var sammenbruddet i subprime boligmarkedet i USA. Men grunnlaget for krisen var lagt gjennom de store ubalansene som gjennom flere år hadde fått lov å utvikle seg i verdensøkonomien, og som medførte stor økning i tilgang på likviditet, lave renter og til at bobler ble skapt. Den internasjonale finanskrisen har senere blitt etterfulgt av en statsgjeldskrise i flere europeiske land. Usikkerheten er stor, og virkningene vil være med oss lenge. Norge har kommet bedre fra krisen enn kanskje noe annet vestlig land, takket være en gunstig næringsstruktur, robuste statsfinanser, kraftfulle myndighetstiltak, sterke finansinstitusjoner og et godt og helhetlig regelverk og tilsyn. Når vi skal trekke lærdommer av finanskrisen er dette en viktig bakgrunn å ha med seg. Da finanskrisen kom måtte flere land løse den ved å sende regningen til skattebetalerne. Det var ikke tilfelle i Norge. Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Finansnæringen var ingen byrde for statskassen under finanskrisen tvert i mot! Staten har oppnådd en rentegevinst av den såkalte bytteordningen. Statens risiko var også beskjeden. Tiltak for bedre obligasjonsmarked Problemene som oppstod i Norge skyldes ikke primært forhold i Norge. Problemene ble importert til Norge gjennom vår store avhengighet av å hente finansiering fra de internasjonale finansmarkedene. Norske kredittinstitusjoner lånte netto milliarder kroner i utlandet ved utgangen av 3. kvartal Redusert avhengig het av opplåning i utlandet vil være et viktig bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge. Det må bl.a. utvikles et større, bredere og mer likvid obligasjonsmarked i Norge. Nytt regelverk og lavt rentenivå I EU har det i flere år pågått et viktig arbeid med et helt nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper, kalt Solvens II. For livsforsikringsselskaper med lange pensjonsforpliktelser vil den største underliggende risikoen også i det nye solvensregelverket være manglende evne til å oppnå avkastningen som er nødvendig for å sikre de garanterte ytelsene. Et scenario med lave renter over en lengre periode vil kunne være problematisk. Dette er betydelige utfordringer både for myndighetene og næringen som må håndteres på en god måte. Lite spillerom for særnorske regler Det er betydelig internasjonal konkurranse i finansnæringen, noe sammensetningen av tilbydere i det norske finansmarkedet er et tydelig bevis på. Det er derfor avgjørende at norsk regulering følger den regulering som det blir internasjonal enighet om, og den gjennomføringsplan som EU vedtar. Særlig strenge eller tidlige norske krav vil innebære tap av konkurransekraft og dermed markedsandeler for norske aktører. Nordisk harmonisering må anses som et absolutt minimumskrav. Finansnæringen utgjør bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet, enten det gjelder lån og kreditter, forvaltning av sparemidler, gjennomføring av betalinger eller avlastning av risiko. En for hardhendt eller inngripende regulering av næringen risikerer å svekke effektiviteten i det økonomiske kretsløpet, og dermed vekstevnen i økonomien og til syvende og sist sysselsettingen. Omfanget av reguleringer av næringen må derfor balanseres mot hensynet til å opprettholde den økonomiske veksten. Hvis ikke finansnæringen fungerer bra, får det store konsekvenser for husholdninger, bedrifter og andre som vil sikre seg mot risiko. Det er viktig at den finansielle sektor fortsatt skal kunne spille sin rolle som katalysator og vekstmotor for økonomien, ikke minst i turbulente tider som nå. Arne Hyttnes adm.direktør FNO 4

5 STATUSOVERSIKT

6 NORSK ØKONOMI Europa påvirker norsk økonomi I Norge holder aktiviteten så langt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Det er likevel tegn til at den svake veksten internasjonalt nå rammer norsk økonomi. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands- Norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjo nalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativt svak vekst gjennom I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. Todeling i industrien I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men veksten forventes å avta noe fremover. Det er nå klare tegn til en todeling i norsk industri. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert øking i bygg- og anleggs aktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginveste ringene. Også i bedrifter innen verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Stor usikkerhet internasjonalt Verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten svekket seg mot slutten av 2011 og vekst utsiktene er redusert. Årene fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges hushold ningene i en rekke land av høy arbeids ledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euro området, og risikoen for en dyp nedgangskonjunktur har her økt. Andre land, herunder fremvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. Svak vekst og finansuro har blitt møtt med meget ekspansiv pengepolitikk og i de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Flere sentralbanker har også gjeninnført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Lav rente også fremover Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011, til 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Lav prisvekt, sterk kronekurs Konsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom fjoråret. Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester som følge av lavt kostnadspress. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent det siste året og var i februar i år på 1,2 prosent. Kronekursen svekket seg under finans krisen, men har i ettertid steget tilbake til et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Solid sysselsettingsvekst Sysselsettingen falt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og var ved utgangen av 2011 på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3¼ prosent av arbeidsstyrken gjennom Internasjonal finansuro og svakere vekst ut sikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. Forsiktige forbrukere Etter en solid oppgang i husholdningenes konsum i 2010, har konsumet utviklet seg svakt gjennom Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, men konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser. Husholdningene velger i økt grad å spare i stedet for å øke sitt konsum, 6

7 NORSK ØKONOMI og spareraten har dermed nådd høye nivåer. Denne utviklingen må ses i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Ifølge FNO og TNS Gallups trendindikator falt stemningen i hus holdningene gjennom 2011, men tiltok noe i 1. kvartal i år. Høy aktivitet i boligmarkedet Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert. Boligprisene økte videre i 2011 og var i desember 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel. Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom I 2011 ble det igangsatt 24 prosent flere boliger enn i Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Veksten i boligbyggingen har imidlertid avtatt de siste månedene. Økt gjeldsvekst Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og I desember 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,7 prosent på tolvmånedersbasis, mot 6,1 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent (på tolvmånedersbasis) og er på sitt høyeste nivå siden desember Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjelds veksten til foretakene tatt seg opp igjen, men økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover. Solid oppgang i handelsoverskuddet Den positive utviklingen i byttefor holdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utvik lingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i pris veksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid tilbake i kjølvannet av finans krisen, men har tatt seg kraftig opp igjen til nær 400 milliarder kroner. Utviklingen i handelsbalansen påvirkes i hovedsak av utviklingen i internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Holder olje prisen seg på dagens høye nivå vil handelsoverskuddet øke videre. Finanspolitikken Norge har en meget gunstig statsfinansiell situasjon på grunn av de store oljeinntektene fra Nordsjøen. Det gjør at Norge har stor fleksibilitet i finans politikken og kan øke offentlige utgifter for å dempe nedgangsperioder i økonomien. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses konjunktur situasjonen, slik at en i dårlige økonomiske tider typisk vil ligge noe over 4-prosentbanen, og motsatt i gode økonomiske tider. Bruken av petroleumsinntektene ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen for å dempe virkningene fra finans krisen. I lys av bedringen i økonomien har regjeringen beveget seg mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk de siste årene. For 2012 har regjeringen lagt til grunn et svakt ekspansivt budsjett. Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Samtidig står vi fremover overfor betydelig økte kost nader knyttet til aldringen av befolkningen. Flere har derfor reist spørsmål om handlingsregelen bør revideres i retning av en noe langsommere innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. n 7

8 BANK Står støtt Bankene i Norge står støtt, tross økonomisk uro i Europa. Likevel ligger det mange utfordringer i tiden framover. Bankene kom ut av 2011 med styrket soliditet, selv om resultatet var noe lavere enn året før. En større andel av overskuddet enn vanlig har gått til å styrke egenkapitalen, samtidig som noen banker har hentet egenkapital i markedet. For å være rustet for framtidige utfordringer ikke minst på likviditetsområdet jobber bankene med å utvikle markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Den raske teknologiske utviklingen gir forventninger om ytterligere effektivisering av betalingsformidlingen. Finanstilsynets strengere retningslinjer for boliglån får stor oppmerksomhet og det knytter seg mye usikkerhet til spørsmålet om skattelegging av finansnæringen. Frykten er at dette skjer raskere og strengere i Norge enn i de landene som viktige konkurrentbanker opererer fra. Statsgjeldskrise og finansuro Statsgjeldkrisen og utsikter til svak vekst internasjonalt har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene. Rentene på stats obligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som anses som sikre havner, slik som Tyskland, USA og Norge. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har til dels vært krevende i 2011, og nye låneopptak skjer nå med betydelige risikopåslag. Statsgjeldssituasjonen i euroområdet har medført dyrere finansiering også for norske banker. Hvilken rente bankene må betale i markedet er avhengig både av nivået på pengemarkedsrentene og risikoforhold knyttet til den enkelte bank. Endringer i sentralbankenes styringsrenter vil normalt ha sterkt gjennomslag i pengemarkedsrentene, men den siste tiden har disse økt uavhengig av Norges banks styrings rente. Rentene på obligasjonslån til norske banker, herunder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), har også økt som følge av finansuroen. Ettersom bankene løpende refinansierer sin gjeld til høyere renter, øker bankenes finansieringskostnader. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter, nervøse investorer og store svingninger, og aksjeprisene falt klart gjennom Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med fem prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. Aksjeprisene har imidlertid steget kraftig tilbake i de første månedene i år, og nervøsiteten blant investorer har avtatt. Obligasjonsmarkedet Betydningen av å ha et velutviklet og velfungerende obligasjonsmarked har blitt stadig tydeligere, som følge av nye kapitalkravsregler for både banker (CRD IV) og forsikringsselskaper (Solvens II). Det nasjonale obligasjonsmarkedet i NOK er i dag begrenset både i volum og likviditet, men har noen sterke sider som tilsier at det kan utvikle seg positivt fremover. På grunn av den positive utviklingen i norsk økonomi og den gunstige statsøkonomiske stillingen nyter det norske markedet generelt stor tillit internasjonalt og blant norske investorer. Obligasjonsmarkedet har stor samfunnsmessig interesse, særlig som kilde for bedrifters finansiering. Et godt og effektivt obligasjonsmarked vil samtidig være en god referanse for prising av kreditt til norsk næringsliv. For den finansielle stabilitet er det viktig at det eksisterer et obligasjonsmarked som kan avlaste bankene hvis de får behov for å redusere utlånene, og uten at det fører til sterk reduksjon av kreditt til bedriftssektoren. De nye og skjerpede kravene til kapital for bankene vil kunne gi slike effekter. Obligasjoner med fortrinnsrett Etter at lovverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ble vedtatt i 2007, har det vært en sterk vekst i dette markedet. Siden starten er det etablert mer enn 20 norske kredittforetak som er aktive utstedere av OMF. Dette er nå den største gruppen av obligasjoner i det norske markedet, større enn markedet for statsobliga sjoner. Alle obligasjonene som utstedes i Norge er notert på Oslo Børs eller Oslo ABM (Alternativ Bond Market). Den positive utviklingen i markedet kan etter hvert gjøre at OMF fremstår som et referansemarked for andre rentemarkeder, istedenfor statsobligasjonsmarkedet. Banker og kredittforetak er helt avhengige av obligasjonsmarkedet for å finansiere virksomheten, fordi andelen av utlån som finansieres av bankinnskudd, synker. De største institusjonene låner både i utlandet og det norske markedet. Etter finanskrisen i 2008 har det vært store svingninger i det utenlandske markedet, og det har til dels vært util gjengelig for private norske utstedere. Det øker betydningen av å ha et stort og likvid norsk marked. De nye likviditetskravene som norske kredittinstitusjoner etter hvert blir underlagt, må oppfylles med særlig likvide papirer som knapt finnes i det norske markedet i dag. Siden bankenes virksomhet i hovedsak er basert på NOK, trenger de likviditet i NOK. OMF-markedet er ikke i dag likvid nok til å tilfredsstille de strenge kravene som følger av CRD IV. Det blir en stor utfordring å utvikle det norske OMF-markedet slik at det kan tilfredsstille de nye, strenge kravene til likviditet. Dette vil være av stor betydning for norske kredittinstitusjoner når de skal oppfylle de nye kravene etter CRD IV. Her vil både markedsaktørenes aktivitet og myndighetenes implementering av regelverket ha stor betydning. Innskuddsgarantien EU-kommisjonen la sommeren 2010 fram forslag til revidert innskudds 8

9 BANK garanti direktiv. Forslaget skal vedtas ved bruk av medbestemmelsesprosedyren. Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen må derfor bli enige om en identisk traktat. Selv om en synes enige om hovedtrekkene, er det fortsatt uenighet om enkelte vesentlige punkter, særlig vedrørende enkelte økonomiske forhold og lengden av utbetalingstid. Fra norsk side har spørsmålet om å kunne beholde den særnorske innskuddsgarantien på 2 millioner norske kroner stått sentralt. Myndighetene, med støtte av FNO, har drevet aktiv lobbyvirksomhet for å påvirke EU-organene. Det er imidlertid fortsatt uklart hva resultatet blir. Sikringsfondet er betydelig større enn det som foreslås av EUs organer. Økt krav til fondets størrelse vil dermed ikke få umiddelbare virkninger for Norge. Kommisjonen foreslår en reduksjon i utbetalingstid av innskuddsgarantien fra 20 til 7 dager. Europaparlamentet har fulgt opp dette ytterligere med en reduksjon til 5 dager, dog med unntak for spesielle konti. Ministerrådet fastholder fortsatt 20 dagers utbetalingstid. I likhet med Finanskriseutvalget har Finansdepartementet foreslått at utbetalingsfristen settes til 7 dager. FNO har i høringsuttalelse til Finansdepartementet understreket betydningen av en rask tilbakebetaling av garanterte innskudd. Det vises imidlertid til at utbetalingsfristen bør harmoniseres med EUs nye bestemmelser når de foreligger. Videre bør utbetalingsfristen være realistisk og planlagte tester bør gjennomføres og evalueres før ny frist blir besluttet. Nye retningslinjer for boliglån Finanstilsynet publiserte 1. desember 2011 reviderte og strengere retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål. Sentrale elementer i endringen: Belåningsgraden skal normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen. Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering. For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsbetaling fra første termin. Normal belåningsgrad for rammekreditter senkes fra 75 til 70 prosent av boligens markedsverdi. De reviderte retningslinjene er basert på et forslag fra Finanstilsynet som møtte motstand fra flere hold. Det tok derfor nokså lang tid før endelig beslutning ble fattet. FNO ga klart uttrykk for at strengere retningslinjer er et forsøk på å redusere tilbudet, og ikke etterspørselen, etter kreditt. Slik tilbudssideregulering har historisk vist seg å være et lite egnet virkemiddel i den økonomiske politikken. Strengere krav til egen kapital vil dessuten først og fremst ramme unge førstegangsetablerere som ellers har god betjeningsevne, men som ikke har mulig het til å skaffe seg tilleggssikkerhet eller egenkapital på annet hold. Boligkooperasjonen (OBOS og NBBL) og byggenæringen er også kritiske til innstramningene. Husbanken og KS har uttrykt bekymring i forhold til at alle lån nå skal telle med i forhold til anbefalingen om maksimalt 85 prosent belåningsgrad, fordi dette vil kunne ramme startlån fra Husbanken som er basert på kredittvurdering fra kommunene. Dette er et viktig virkemiddel for å hjelpe unge og vanskeligstilte inn i boligmarkedet, og gis i stor utstrekning som et topplån sammen med ordinær bankfinansiering. Både et flertall i finanskomiteen og finansministeren har lagt til grunn at med en fortsatt forsvarlig kreditt vurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt, og slik som i dag, kan gå ut over 85 prosent av boligens markedsverdi. t 9

10 BANK t Særskatt på finansnæringen Av Nasjonalbudsjettet 2012 fremgår det at Finansdepartementet har satt i gang et internt arbeid for å se nærmere på Finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter overfor finansnæringen. Departementets vurderinger tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt, og mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt utredes nå nærmere. Finansdepartementet vurderer også om det kan være hensiktsmessig å innføre en stabilitetsavgift i Norge, og om en slik avgift er egnet til å ivareta de formål som Finanskriseutvalget beskriver, dvs. rette opp en markedssvikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen i krisesituasjoner. Finansnæringens syn er at vi først må se effekten av pågående reguleringsinitiativer og skatteforslag i EU, før det tas en eventuell beslutning om ny beskatning av norske finansinstitusjoner. Innføring av en aktivitetsskatt vil gi økt usikkerhet og redusere finanssektorens muligheter til å oppfylle de nye kravene. Hovedutfordringen nå, er å styrke egenkapitalen og likviditeten i bankene. En særskatt vil gi en uheldig konkurranse vridning i norske bankers disfavør, samtidig som det vil gjøre det mer krevende å imøtekomme myndighetenes forventninger om å holde kredittilførselen oppe for å forhindre for stor reduksjon i den økonomiske aktiviteten i en nedgangskonjunktur. Kortbruken øker BankAxept er bankenes nasjonale system for kortbetalinger. BankAxept eies og forvaltes av FNO. De enkelte bankene utsteder kortene i konkurranse med hverandre. Bankene konkurrerer også på innløsningssiden. Åtte av ti kortbetalinger skjer med BankAxept. I 2011 ble det foretatt 1,1 milliarder kortbetalinger med BankAxept til en verdi av 387 milliarder kroner. Samtidig som bruken av BankAxept fortsatt vokser, øker de internasjonale kortordningene som Visa og Master Card sine markedsandeler i Norge. Dette henger trolig sammen med at disse kortsystemene ofte tilbyr kundefordeler som rentefri kreditt, rabatt ved kjøp av varer og tjenester og gratis forsikring mv. Færre kontantuttak Kontantenes betydning for betaling av varer og tjenester faller i takt med økt kortbruk. Trenden de siste årene er færre kontantuttak i minibanker og i butikk når vi handler. Det siste tiåret har slike uttak falt med 37 prosent, fra 232 millioner til 146 millioner uttak per år. Det er positivt for samfunnet. Betaling med kontanter er gjennomgående mer kostnadskrevende enn elektronisk kortbruk. Kun chip for BankAxept Fra 1. desember 2011 var det slutt for BankAxept-transaksjoner via magnetstripen. Nå er det kun chip som blir akseptert. Chip-teknologi gir økt sikkerhet, og bidrar til å opprettholde tilliten til BankAxept som en trygg betalingsløsning. Overgangen fra magnetstripe til chip har forløpt uten større problemer både for publikum, brukersteder, banker og terminalleverandører. Særskilte brukere Enkelte personer kan ikke få bankkonto eller betalingskort. Dette skyldes i første rekke at de mangler legitimasjon som tilfredsstiller kravene i hvitvaskingsloven. FNO har derfor utarbeidet interbankregler for BankAxept-kort til særskilte brukere. Kortene kan bare utstedes til personer som får lovbestemt økonomiske støtte fra NAV eller sosial kontoret, samt til asylsøkere og flyktninger. Betalingskortene fungerer slik at stønadsyter «fyller opp» betalings kortet med stønadsbeløpet og gir deretter kortet til stønadsmottakeren. Stønadsmottaker kan bruke kortet med PIN-kode i norske minibanker og butikkterminaler. Kortene kan fylles opp igjen av stønadsyter. Formelt sett er stønadsyter eier av midlene så lenge de står på kontoen som kortet er knyttet til. Stønadsmottakeren er kun disponent. Den enkelte bank utvikler og tilbyr selv betalingskort på grunnlag av reglene. Fokus på stabil drift BankAxept er et effektivt betalingssystem som leverer et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Den betyd ning BankAxept-systemet har for kunder og samfunnet generelt tilsier strenge krav til operasjonell stabilitet og gode beredskapsløsninger i alle ledd i transaksjonskjeden. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å sikre stabilitet og sikkerhet i kortsystemet. Det er svært sjelden det er nedetid i BankAxept som får konsekvenser for publikum. Det skjedde imidlertid i påsken Driftsproblemer hos en aktør medførte at et stort antall kunder ikke fikk brukt kortene sine. Hendelsen viste at det var forbedringsmuligheter i infrastrukturen. Dette ble det raskt rettet opp i. I etterkant av disse problemene har Finanstilsynet hatt tett oppfølgning av banker, driftsoperatører i kortsystemet og FNO som eier og forvalter av BankAxept-systemet. I rundskriv til bankene har Finanstilsynet rede gjort for tiltak de mener er nødvendige at bankene gjennomfører for å unngå tilsvarende problemer i fremtiden. Det har vært dialog mellom FNO og Finanstilsynet for å sikre ytterligere driftsstabilitet i BankAxept. FNO har blant annet etablert et forum som skal bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom sentrale aktører i behandlingen av BankAxept-betalinger. Over 3 millioner BankIDer BankID er en elektronisk legitimasjon som bankene utsteder til privatpersoner og juridiske enheter. Over 2,7 millioner har en eller flere BankIDer, og antallet utstedte BankIDer passerte tre millioner mot slutten av Nær 70 prosent av befolkningen over 15 år har BankID. BankID benyttes i 130 banker for sikker pålogging til nettbank og kjøp av produkter. BankID benyttes også i over 200 bedrifter, offentlige etater og kommuner for sikker identifisering og avtaleinngåelser. Brønnøysundregistrene og Statens Kartverk er blant de største brukerne av signering med BankID utenom bankene. Kunnskapen om BankID i næringslivet er lav. Under 30 prosent av lederne i bedrifter og det offentlige vet at BankID kan brukes til å inngå juridisk bindende avtaler, ifølge en undersøkelse. Ønsker BankID i ID-porten Våren 2010 ga Direktoratet for IKT og Forvaltning (Difi) avslag på BankIDs tilbud om deltagelse i ID-porten, en felles eid-infrastruktur for offentlig sektor. Begrunnelsen var at meldingskryp tering ikke inngikk i tilbudet. Løsninger for meldingskryptering utredes slik at BankID kan brukes i ID-porten dersom det blir aktuelt. Det offentlige vil kunne oppleve en rask økning i e-dialog med innbyggerne ved å åpne for BankID. BankID blir enda mer mobil kunder har BankID på mobil, en simkortlagret BankID som gjør det mulig å bruke BankID uten engangskodekalkulator. Dette er en tredobling fra året før. DNB Bank, Skandiabanken, banker i Terra Alliansen og SpareBank1 Alliansen tilbyr BankID på mobil. Flere banker og teleoperatører er på vei til å lansere tjenesten. I 2011 startet utviklingen av en appli kasjon som vil gjøre det mulig å handle og logge inn med BankID fra 10

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2015

Styrets beretning pr. 30.06.2015 2. kvartal 2015 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Resultater 4. Kvartal 2006

Resultater 4. Kvartal 2006 Resultater 4. Kvartal 2006 Hovedpunkter Den gode utviklingen i selskapet fortsetter både med sterke resultater og god vekst. For hele 2006 fremkommer følgende hovedtrekk: Brutto forfalt premie MNOK 516

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

LIVSTATISTIKK. Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring. 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015)

LIVSTATISTIKK. Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring. 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015) LIVSTATISTIKK Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015) 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto forfalt premie for livsforsikring... 3 3. Nytegnet premie... 4 4. Forsikringsforpliktelser...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Jernbanepersonalets Forsikring Side 1 Kvartalsrapport pr 31. mars 2014 Sammendrag Driftsresultat I viser et overskudd på 26,3 mill., mot et overskudd på 78,5 mill. i fjor.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Kvartalsrapport. Jernbanepersonalets Forsikring. 2. kvartal 2014. Gjensidig

Kvartalsrapport. Jernbanepersonalets Forsikring. 2. kvartal 2014. Gjensidig Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Jernbanepersonalets Forsikring Kvartalsrapport pr 30. juni 2014 Sammendrag Driftsresultat I viser et overskudd på 118,2 mill., mot et overskudd på 121,7 mill. på samme tid

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

rapport for 1. kvartal 2013

rapport for 1. kvartal 2013 rapport for 1. kvartal 2013 Rapport pr. 1. kvartal 2013 for konsernet Virksomheten Scandinavian Insurance Group AS (SIG) er et norsk skadeforsikringsselskap som opererer i privat- og bedriftsmarkedet samt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg Verdipapirfondenes Forening Øistein Medlien, 18. mars 2015 Livselskapene stenger butikken Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor Lave renter (og forventninger om

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Forsikring Side 1 Kvartalsrapport pr 30. september 2013 Sammendrag Driftsresultat I viser et overskudd på 191,0 mill., mot et overskudd på 147,1 mill.

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER

FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER Seksjonsdirektør Erik Johansen Seksjon for Bank og samfunnsøkonomi Disposisjon Finanskriseutvalgets mandat mv. Utvalgets forslag og FNOs syn om:

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001 DnB-konsernet Tre første kvartaler 2001 1 Et spesielt kvartal God utvikling i driften Rentenetto øker Stabile kostnader God porteføljekvalitet Solid resultatutvikling i DnB Markets Men tredje kvartal ble

Detaljer

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99:

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99: PRESSETJENESTE Storebrand-resultat pr. 30.09.99: Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat Storebrands driftsresultat økte med 3.220 millioner kroner etter gode finansresultater.

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet. Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen 14. desember 2010

Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet. Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen 14. desember 2010 Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen Kapitalkrav pensjonskasser Jf. forsikringsvirksomhetsloven 7-5 og 7-9 Minste grunnkapital = 10 G (p.t. 756

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.09.2014

Styrets beretning pr. 30.09.2014 3. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012

Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE Styrets be retn fl g RESULTAT PR 30.06.2012 FINANSKONSERN. Danica PensjonsforsikringAS Dppnådde pr. 30.06.2012: VI ER I DAG 60

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

rapport for 3. kvartal 2012

rapport for 3. kvartal 2012 rapport for 3. kvartal 2012 Rapport pr. 3. kvartal 2012 for konsernet Virksomheten Scandinavian Insurance Group AS (SIG) er et norsk skadeforsikringsselskap som opererer i privat- og bedriftsmarkedet samt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer