ER DET UMULIGE MULIG T H O M A S K O E F O E D

Transkript

1 ER DET UMULIGE MULIG T H O M A S K O E F O E D

2 NAV Totalt er i dag mottakere av uføretrygd, viser ferske tall fra nav. I perioden økte antallet unge uføre i alderen år med 41% mot 24% i alle grupper Ved utgangen av 2015 mottok personer mellom 18 og 29 år uføretrygd Thomas Koefoed 2

3 2017: UNGE UFØRE; IKKE BLITT SYKERE (T.OGDEN 2017) Det er først og fremst psykisk sykdom som gjør unge blir uføre Det er ikke flere unge nå enn før som har alvorlig sykdom, men flere får diagnose Før i tida fikk ikke de unge noen diagnoser for de samme problemene Trenden med økende grad av unge ufør startet i 1994, og det har ikke kommet noen nye momenter som forandrer konklusjonen fra 2009 Arbeidslivet har endret seg, og endrer seg fortsatt på en mæte som gjør det vanskelig for unge med psykiske problemer å få innpass Det handler ikke nødvendigvis om kompetanse, men det er få jobber de man slipper å «by på seg selv» og slipper mye kontakt med andre, noe psykisk syke har problemer med Thomas Koefoed 3

4 LA OSS TENKE SAMMEN HVA ER DET VI IKKE FORSTÅR? HVA ER IKKE MED I ANALYSEN? Thomas Koefoed 4

5 GRUPPESVAR Mangel på praktiske tilbud Umulig å drive utviklingsarbeid på skolen Mangel på indre «sult» indre motivasjon Hjerne føde Våre forståelse har i liten grad tatt inn over seg det biologiske perspektivet og hva traumer skaper av endring i hjernen Hva skal vi gjøre mindre av Strukturer for at læreren kan være mentorer Endringsmotstand Thomas Koefoed 5

6 Etter min mening, mangler vi en kollektiv erkjennelse av at mennesket er langt mer kompleks enn det vi tror, og at vitenskap og pedagogikk, på nåværende tidspunkt, er utilstrekkelig. Kompleksiteten er så stor, at vi i valgøyeblikkene i arbeidet med elever, som oftest forenkler, bruker intuisjon og reflekser, i stedet for refleksjoner og analyse. Vi er jo bare vanlige mennesker som ble kastet ut i en jobb som vi hadde mye teorikunnskap om, men ingen praktisk trening i selvkontroll og væremåter Thomas Koefoed 6

7 Barnehage/skole er blitt bedre for elever som lærer og mestrer, men når det gjelder mobbing, frafall, psykiske lidelser og store atferdsvansker er det lite endring, på tross av store summer som er tilført vår sektor Thomas Koefoed 7

8 Det kan lett føre til avmakt, dårlig mestringsfølelse, motivasjon for de som jobber i utdanningssektoren med utfordrende elever. Det fører i verste fall til at de som skulle veilede, motivere og være forbilder for elevene får «atferdsvansker» som til forveksling, kan ligne problemelevenes Thomas Koefoed 8

9 DE VIKTIGE ELEMENTENE I EN GOD SKOLE (DETTE HAR VI HØRT MANGE GANGER) God skoleledelse Lærerens relasjonskompetanse, evne til å organisere undervisningen og faglighet. Fravær av mobbing Skole-hjem samarbeid Og så videre Thomas Koefoed 9

10 VI HAR DERFOR LETT FOR Å SØKE ENKLE FORKLARINGER OG LØSNINGER (TRENDER) Thomas Koefoed 10

11 JEG NEVNER I FLENG Involveringspedagogikk Verkstedsundervisning Målstyring (læringsmål) Læringsstiler Åpne landskap Aldersblandete grupper Ansvar for egen læring Forandringsfabrikken Og så videre Thomas Koefoed 11

12 SOSIALE RISIKOFAKTORER (T.OGDEN 2017) Sosial risiko handler om mange ferdigheter eller motivasjon for sosial mestring, men også å ha begrensede læringsmuligheter I familien kan det handle om dårlig kommunikasjon, manglende stimulans eller stadig tilbakevendende konflikter, men også om alvorlige familieproblemer som omsorgssvikt og overgrep I barnehage og skole kan risiko handle om å bli dominert, avvist eller oversett, men også om mobbing og trakasering I arbeidslivet kan risiko handle om arbeidledighet eller utstøting til trygd Dårlig impulskontroll og aggresjon, psykiske helseproblemer og kaotiske oppvekstforhold kan øke risikonivået Thomas Koefoed 12

13 ÅRSAKSFAKTORER Trygghet hjemme Trygghet sosialt Mestring Diagnoser Trygghet skole / tilpasning Egenforventning Utydelige voksne/rigide voksne/utydelige voksne Skolesystemet rigid og fagsentrert/målstyrt Modernistisk samfunn, komplekst Livshendelse/traumer/livssituasjon God livsveiledning Ikke bli sett Fysiobiologiske forutsetninger Thomas Koefoed 13

14 FAKTORER Fysiologiske og biokjemiske faktorer Gener Intelktuel kapasitet Påtenning av gener Emosjonelle faktorer Kulturelle faktorer Sosialiseringsfaktorer Systemiske faktorer Livshendelser Livs og skolemestring Thomas Koefoed 14

15 STATUS Barn og ungdom er langt bedre enn sitt rykte De trives generelt godt i livet og i skolen Kunnskapsnivået er sånn passe, men når de tar høyere utdanning er de blant de beste i verden Norske ungdommer er stort sett frie, utadvent og tilpasset Det kan se ut som kvaliteten er best i barneskolen Det er flere eksempler på videregående skoler som får gode resultater. Det tilbys gode systemiske programmer som virker, hovedsakelig på barnetrinnet. Det kan se ut som om ungdomsskolen sliter mest med å individualiser og tilpasse undervisningen Undersøkelser gjort får å avdekke frafallet, peker på at problemene ofte startet i ungdomsskolen eller før Videregående blir en avfallskvern for elever som kommer til kort Siden utdanningsløper er oppstykket og delvis under forskjellig administrasjon blir årsakssammenhengene skjult Thomas Koefoed 15

16 STATUS 2 Det mangler en helhetlig tenkning som gjennomsyrer hele utdanningsløpet Leddene henger ikke sammen, kommunikasjonen er fraværende eller mangelfull mellom nivåene Risikoanalyser som prøver å fange opp elever i faresonen er for lite utviklet. Kompetanse og titakskjeder er mangelfulle Skolen er ofte fokusert på bestått eksamen og ikke individuelle utvikling. For mange elever er skolen for teoretisk. Følelse av å ikke mestre, mistrivsel og avmakt preger en for del av elevgruppen Resultater er utagering/innagering, svak innsats, skulk og frafall for en for stor gruppe elever Thomas Koefoed 16

17 NOEN TENDENSER Antallet ungdommer som faller ut er konstant på tross av reformer og tiltak Gruppen antisosiale ungdommer blir mer synlig i et 12 årlig løp Rus, vold og nettavhengighet øker. Vi er i ferd med å etabler et delt samfunn med tapere og vinnere Av taperne er 85% gutter, men andelen jenter øker. Antisosiale barn med høyt aktivitetsnivå er særlig utsatt Thomas Koefoed 17

18 DEN TYPISKE SLUTTER Problemene kommer til syne i barneskolen i form av faglige problemer, utagering og isolering Mye fravær på ungdomsskolen. Dårlige karakterer. Bor med aleneforsørger eller dysfunksjonell familie. Antisosial karriere Psykiske lidelser Thomas Koefoed 18

19 KJENNETEGN ELEVER MED HØYT FRAVÆR Feilvalg Kjedelig Vg1 (for generelt) Dataspilling Hybel Hjemmeforhold Lite oppfølging av tidlig fravær Mislykkes på skolen Thomas Koefoed 19

20 KJENNETEGN ELEVER MED LAVT FRAVÆR Programområde med høye inntakskrav God innskoling Aktivitet på tvers av trinn Stabile hjemmeforhold Pro-sosiale holdninger God sosial kompetanse Tett oppfølging av tidlig fravær Thomas Koefoed 20

21 ANDRE KJENNETEGN Autorativt oppdratt. (krav og støtte) Høy grad av foreldreinvolvering Godt stimulert Tidlig kompensering for manglende sosial kompetanse, språk og tallforståelse. Eventuelt tidlig oppfanget av barnehage eller skole. Tidlig igangsatt tverrfaglig hjelp. (3-9 år) Thomas Koefoed 21

22 ÅRSAKSFAKTORER Thomas Koefoed 22

23 NOEN NEVROBIOLOGISKE FAKTORER Helse, søvn og mat ADHD, Tourettes og lignende Kognitiv kapasitet Erfaringer som kan skape alarmtilstand i hjernen, (traumer)(kan lett forveksles med ADHD) Psykiske lidelser Thomas Koefoed 23

24 TRAUMER

25 Lagringsenter Tenkesenter (prefrontal korteks) (hippocampus) Alarmsystem (amygdala og hjernestammen) Thomas Koefoed 25

26 Smart Langsom Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen «Dum» Fyrbøter Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen Rask Thomas Koefoed 26

27 Thomas Koefoed 27

29 ALARMBEREDSKAP fight flight freeze Thomas Koefoed 29

30 OVERAKTIVERT Kroppen i beredskap; Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvensen øker Blodet strømmer til de store muskelgruppene Symptomene vi ser: Uro Hyperaktivitet Atferdsvansker Vold Utagering Thomas Koefoed 30

31 HVA ER AGGRESJON? Thomas Koefoed 31

32 HVA ER SINNE? Thomas Koefoed 32

34 REAKTIV AGGRESJON Frustrasjonsbetinget form for aggresjon. Når det reaktivt aggressive individet blokkeres i å nå sitt mål, vil han eller hun oppleve frustrasjon (Vitaro & Brendgen, 2005) Thomas Koefoed 34

35 PROAKTIV AGGRESJON En intendert negativ handling hvor målet er å oppnå makt og tilhørighet ved å påføre andre skade (Roland og Idsøe, 2001) Thomas Koefoed 35

36 ATMOSFÆRE SOM FAKTOR I den nye forståelsen av det vi kan kalle stressfaktorer som påvirker oss, vil klassemiljø, skolemiljø og atmosfære få større betydning Thomas Koefoed 36

37 ALARMBEREDSKAP I HJERNEN Ny forskning har påvist at langvarig påvirkning som stress, omsorgspersoners ustabilitet og lignende fører til en tilstand av konstant følelsesmessig alarmberedskap Frontallappene kobles raskt ut og urinstinktene (fight, flight og freese) gjør at logikk og fornuft virker mot sin hensikt. Personer i alarmberedskap trenger aksept, ro og avledning Thomas Koefoed 37

38 TRAUMER OG NEVROLOGISKE SÅRBARHETER Er enten påførte hjerne endring (traumer) eller genetiske disposisjoner Gjør at frontallappene ikke får utført lederskapet sitt. Kan minne om alarmberedskap i hjernen Trenger forståelse, tilrettelegging og logikk og fornuft virker også her mot sin hensikt Thomas Koefoed 38

39 CO-REGULERING Thomas Koefoed 39

40 ANTISOSIAL ATFERD (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) Brudd på aksepterte sosiale normer Fiendtlighet til andre Aggresjon Vilje til å bryte regler Motstand mot voksnes autoritet Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling Thomas Koefoed 40

41 KJENNETEGN VED ALVORLIGE ATFERDSFORSTYRRELSER (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) Høyt aggresjonsnivå Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form Blandingstilstander Thomas Koefoed 41

42 BLANDINGSTILSTANDER MED ANDRE LIDELSER (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet Thomas Koefoed 42

43 UTVIKLING AV ANTISOSIAL ATFERD: (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) Stadium 1) Grunntrening Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2) Reaksjon fra de sosiale omgivelsene Reprogrammerer miljøet Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende Thomas Koefoed 43

44 FORTS. Stadium 3) Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter Søker likesinnede Avvikstrening Stadium 4) Karriere som antisosial voksen Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn Thomas Koefoed 44

45 OPPDRAGERSTIL (BAUMRIND ) Responsiv Ikke-responsiv Kravstill ende Autoritativ stil Autoritær stil Kravunnvikelse Permissiv stil Uinvolvert stil Thomas Koefoed 45

46 SYSTEMFORSTÅELSE, GRUPPE (S. STØRKSEN, SENTER FOR ATFERDSFORSKNING) Periferien Gråsonen Kjernen Brusetkollen skole T. Koefoed 46

47 ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER FOR EN DEL ASYLSØKERE OG FLYKTNINGBARN/UNGDOM Språk Traumer (posttraumatisk stresslidelse) Manglende livskontinuitet, nettverk og sosial støtte Oppdratt i en kollektiv kultur hvor familien er garantien for beskyttelse, stat, politi og øvrighetspersoner som blant annet barnevern er «farlige» Annerledes oppdragermønster i form av forventinger, kjønnsroller, lydighet og straffemetoder Thomas Koefoed 47

48 ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER HOS BARNET (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) Temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Kognitiv funksjon Manglende sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Svake skoleprestasjoner Medlem i avvikende kameratgruppe Depresjon og lav selvfølelse Manglende foreldreinvolvering Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting Thomas Koefoed 48

49 ÅRSAKER OG RISIKOFAKTORER (FORTS.) Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes asosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer Thomas Koefoed 49

50 ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER FORELDRE (BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER) Vanskelige livsbetingelser f.eks. dårlig boligstandard svak økonomi Overbefolkning Familiestørrelse belastet nærmiljø endringer i familiestruktur foreldres opplevelse av stress foreldres psykopatologi Thomas Koefoed 50

51 ANTONOVSKY: «FAKTORER SOM PÅVIRKER LIVSMESTRING Thomas Koefoed 51

52 EGENKONTROLL Følelser/aktivering Se sammenhenger og forstå situasjoner Påvirke situasjoner Løse utfordringer Thomas Koefoed 52

53 FIRE FOKUSOMRÅDER Indre følelser Sosiale relasjoner Psykisk stabil Involvering i givende aktiviteter Thomas Koefoed 53

54 NØKKEL Identifisere ressurser som kan fremme effektiv mestring av spenning Thomas Koefoed 54

55 MESTRINGSRESSURSER FØLELSE AV KULTURELL SAMMENHENG Kultur Sosial støtte Verdier Fysiske og biokjemiske ressurser Materielle verdier Kontinuitet, oversikt og kontroll Mestringsstrategier Kunnskap og intelligens Opplevelse av seg selv (egoidentitet) Thomas Koefoed 55

56 RESILIENS-FAKTORER Kreativitet symbolisering, kunst, lek og vitalitetsutfoldelse Kontinuitet i dagliglivet, fortid-nåtid, ritualer Fellesskap tilhørighet, stole på/få hjelp av, støtte hverandre, få til sammen Mestring Stressmestring Ferdighetsmestring/kunnskap MC Borchgrevink etter Christie og Waaktaar Thomas Koefoed 56

57 RESILEIENS-TILLEGGSFAKTORER Humor Egenverd (egentlig den viktigste faktoren som rommer alle andre?) selvbilde opplevd/uttrykt kompetanse verdighet (oppreisning/ære) MC Borchgrevink etter Christie/Waaktaar Thomas Koefoed 57

58 MOTIVASJON Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmoti vasjons modell og imitasjons læring verbal overtalelse Thomas Koefoed 58

59 FORVENTINGER OM MESTRING (BANDURA) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring Thomas Koefoed 59

60 FORVENTINGER OM MESTRING 2 (BANDURA) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger Thomas Koefoed

61 SKOLEBASERTE FAKTORER M E TASTUDI E R Thomas Koefoed 61

62 FAKTORENES MED STOR BETYDNING: (HATTIE 2009, 2012) Egenvurdering: (1,44) Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser: (0,90) Klare standarder for undervisning, microteaching: (0,88) Faglig diskusjon/interaksjon i dialogsform: (0,82) Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen: (0,75) En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer: (0,72) Thomas Koefoed 62

63 FAKTORER MED MINDRE BETYDNING (HATTIE 2009, 2012) Åpen eller lukket undervisningsrom/landskap: (0,01) Nivådelte grupper: (0,12) Klassestørrelse: (0,21) Lekser: (0,29) Reduksjon av problematferd: (0,34) Thomas Koefoed 63

64 JOHN HATTIE FEEDBACK «the most powerful single influence enhancing achievement is feedback» støtte og oppmuntring korrigerende informasjon alternative strategier klargjøring av faglige ideer og begreper fasit eller løsningsforslag Thomas Koefoed 64

65 TETT OPPFØLGING I SKOLEN Elevene må på bakgrunn av sine læringsmål for perioder og timer, få tett oppfølging og tilbakemelding på egen fremgang Eleven må få oppfølgingssamtaler hvor trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært, er sentrale temaer Oppfølgingssamtalene må skje i dialog hvor elevene vurderer eget arbeid elevene bevisstgjøres på hvordan de lærer best elevene får vurdering/tilbakemelding fra lærer Thomas Koefoed 65

66 GAMLE, MEN EVIGVARENDE PRINSIPPER I SPESIALPEDAGOGIKKEN Bygg opp relasjon Finn «gulvet» Bygg opp mestring gjennom kjent stoff Tilpass opplæring gjennom riktig læringskanaler og strategier Introduser nytt stoff i riktig mengde, passe utfordring, til riktig tid og på riktig måte Aldri ukjent stoff i lekse eller egenarbeid Feir all læringsframgang Thomas Koefoed 66

67 Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig Thomas Koefoed 67 18

68 Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit Thomas Koefoed 68 18

69 Thomas Koefoed 69 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre

70 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling januar 18 Thomas Koefoed

71 Fatt mot Vi kan bare gjøre så godt vi kan, med de personlige ressursen vi har, den kunnskapen vi rår med og de gitte rammebetingelsen som eksisterer. Det umulige er noen ganger umulig Vi blir ikke bedre av å dvele for mye med det vi ikke rår med Men vi kan jobbe sammen om alltid å få mer innsikt, ta til oss ny kunnskap og øve mer på egen kontroll og fredigheter Thomas Koefoed 71 18