Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

Transkript

1 Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? «Helsefremmende oppvekst» Asker, 22. November 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Universitetet i Oslo Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) Side 2 1

2 Familie- og skolebaserte intervensjoner i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge Parent Management Training (PMTO) Multisystemisk Terapi (MST) PALS skolemodell Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Funksjonell familieterapi (FFT) Læringsbasert rusbehandling (MST/CM) PMTO minoritetsprosjektet Behandlingsfosterhjem (TFCO) MATCH Modulbasert behandling av barn med angst, atferdsproblemer og depresjon Side 3 Kompetanse og ferdighetsperspektivet Kompetanse og ferdighetsperspektivet understreker hva barn trenger for å mestre viktige utviklingsoppgaver som elev, venn, arbeidstaker, kollega, nabo, sjef, far eller mor, Språk har en atferdsregulerende funksjon og legger grunnlag for sosial kompetanse og sosiale ferdigheter, Sosial kompetanse har både en sosial og en kognitiv side og blant kognitive ferdigheter inngår selvregulering og problemløsning, blant annet som sosial informasjonsbearbeiding, Sosial kompetanse legger grunnlag for mestring av viktige livsoppgaver knyttet til vennskap, skoleprestasjoner, arbeidsliv, familie og foreldreskap. 12/13/2017 Side 4 2

3 Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse vil si at barn oppfatter og forstår sosiale situasjoner, løser problemer, setter seg mål og forutser hindringer eller hvilke konsekvenser valgene kan få, Det omfatter motivasjon for å gjøre et godt inntrykk på andre og om å kunne regulere sterke følelser som for eksempel sinne eller angst, Det handler også om ferdigheter som gjør det mulig å få innpass blant jevnaldrende, skaffe seg venner eller overbevise samtalepartnere, Gjennom oppveksten trenger barn og unge stadig nye, bedre eller mer avanserte ferdigheter slik at de kan forstå og påvirke sine omgivelser eller tilpasse seg nye situasjoner. Hvilke ferdigheter trenger barn? I familien lærer barn å kommunisere, å snakke og tilpasse seg andre familiemedlemmer, - familien er barns første læringsarena, I barnehagen lærer barn å forholde seg til andre omsorgspersoner, men også til andre barn sosial tilpasning og vennskap forutsetter sosiale ferdigheter, I skolen lærer barn å forholde seg til lærere og medelever på ulike trinn den sosiale arenaen utvides men det gjør også læringsmulighetene, I arbeidslivet lærer ungdom og voksne hvordan de skal skaffe seg og holde på en jobb, og der en kombinasjon av ferdigheter er viktig for å mestre ulike roller. 3

4 Sosiale risikofaktorer Sosial risiko handler om å mangle ferdigheter eller motivasjon for sosial mestring, men også om å ha begrensede læringsmuligheter, I familien kan det handle om dårlig kommunikasjon, manglende stimulans eller stadig tilbakevendende konflikter, men også om alvorlige familieproblemer som omsorgssvikt og overgrep, I barnehage og skole kan risiko handle om å bli dominert, avvist eller oversett, men også om mobbing og trakassering, I arbeidslivet kan risiko handle om arbeidsledighet eller utstøting til trygd, Dårlig impulskontroll og aggresjon, psykiske helseproblemer og kaotiske oppvekstforhold kan øke risikonivået. SOSIAL INFORMASJONS- BEARBEIDINGSMODELL (SIP) (Crick & Dodge, 1994) Vurderer aggressiv gjengjeldelse som berettiget Mangler problemløsningsferdigheter og har få reaksjonsalternativer Aggressive reaksjoner som positive og forventet virksomme Setter mål som kan være skadelige for sosiale relasjoner Manglende impulskontroll Attribuerer fiendtlige intensjoner Vansker med å fortolke og kode sosial informasjon 4

5 Barn som mestrer (resiliens) Sosialt kompetente barn, barn med bestemte talenter eller som har gode kognitive ferdigheter og skoleprestasjoner, Andre mestringsferdigheter som humor og optimisme, reformulering, søker sosial støtte eller profesjonell hjelp, At det etableres mins én forpliktende relasjon til en stabil, beskyttende og støttende omsorgsperson, God oppdragelseskompetanse hos foreldre omsorg, regulering og hjemmets læreplan, Uformell sosial kontroll i nærmiljøet med gode sosiale nettverk og tjenester for barn og unge. Hjemmets læringsmiljø Hjemmets læringsmiljø handler om foreldres holdninger til læring og utvikling, og om de har positive forventninger på sine barns vegne, Hva som påvirker kvaliteten av hjemmets læringsmiljø: Hvor tidlig og hvor ofte foreldre leser for sine barn og som snakker med dem om det de leser, Hvordan og hvor ofte foreldre snakker med barnet, Turtaking og følge barns oppmerksomhet, Alderstilpassede leker og bøker, Synge for og med barn og leke med ord; rim og regler, Snakke med barnet, bl.a. om bokstaver og tall. 5

6 6

7 En 20-års studie viser en sammenheng mellom barns sosiale ferdigheter i barnehage og deres trivsel i tidlig voksen alder. Barn som var flinke til å "dele" eller som var «hjelpsomme" i barnehagen hadde større sannsynlighet for å få høyere utdanning og ha heltidsjobber nesten tyve år senere, i følge studien. Barn som manglet disse sosial kompetanseferdighetene hadde i større grad mer negative resultater da de var 25, blant annet rusproblemer, vansker med å finne arbeid eller de hadde problemer med loven. 7

8 Totalt er i dag mottakere av uføretrygd, viser ferske tall fra NAV. I perioden økte antall unge uføre i alderen år med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Ved utgangen av 2015 mottok personer mellom 18 og 29 år uføretrygd. 8

9 2017: Unge uføre; ikke blitt sykere Det er først og fremst psykisk sykdom som gjør at unge blir uføre. Det er ikke flere unge nå enn før som har alvorlige sykdom, men flere får diagnose, noe man må ha for å få uføretrygd. Før i tida fikk ikke de unge noen diagnose for de samme problemene. Trenden med økende grad av unge uføre startet i 1994, og det har ikke kommet noen nye momenter som forandrer konklusjonene fra Arbeidslivet har endret seg, og endrer seg fortsatt på en måte som gjør det vanskeligere for unge med psykiske problemer å få innpass. Det handler ikke nødvendigvis om kompetanse, men det er få jobber der man slipper å «by på seg selv» og slipper mye kontakt med andre, noe psykisk syke har problemer med. Unge uføre Flere og hyppigere diagnoser kan være en del av forklaringen og 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose, Endringer i arbeidslivet gjør det også vanskeligere for unge å få og beholde en jobb, Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange, For de med atferds- og personlighetsforstyrrelse kan dessuten kravene til fullført videregående skole spille negativt inn. Econ- rapport ( ): Hvorfor blir flere unge uføre og Aftenposten 11. februar

10 Tre dokumenter som framhever betydningen av sosial kompetanse 12/13/2017 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 19 Investering i sosiale ferdigheter, særlig blant sårbare barn i tidlig barndom, kan redusere sosial og økonomisk ulikhet ferdigheter er viktigere enn familieinntekt hvis en skal utligne sosiale forskjeller. Å øke sosiale og emosjonelle ferdigheter er særlig viktig for bedre helse, trivsel og redusert antisosial atferd Lærere og foreldre kan bidra til å forbedre barns sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom sterke relasjoner og gjennom praktiske læringsopplevelser. OECD-landene anerkjenner betydningen av å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter som kan redusere forskjeller i kunnskaper, forventninger og kompetanse 10

11 «Ludvigsen-utvalget» om framtidens skole Betydningen av kommunikasjon og deltakelse øker i samfunnet, og elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for faglig læring og for elevenes senere liv, Derfor er det viktigere enn før at skolen jobber systematisk med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling i fagene, I framtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning. 11

12 Sosiale ferdigheter Samarbeid Dele med og hjelpe andre følge regler og beskjeder Selvkontroll Emosjonsregulering Selvhevdelse Hevde meninger, rettigheter og behov på positive måter Empati Ta andres perspektiv, innlevelse og medfølelse Ansvarlighet Holde avtaler og vise respekt for andres eiendeler og arbeid Sosiale ferdighetsdimensjoner (SSRS, Gresham & Elliott, 1990) Kriminalitet, frafall i skolen og dårlig helse kan forebygges gjennom satsing på tidlig intervensjon for å styrke barns ferdigheter og forutsetninger. Offentlig politikk i mange land fokuserer på å fremme og måle kognitive evner målt ved IQ eller prestasjoner og tester, PISA-resultatet har blitt et viktig mål for evaluering av europeisk utdanning, Men et ensidig fokus på prestasjons- og testskårer overser viktige ikke-kognitive faktorer som bidrar til at barn lykkes i livet. 12/13/2017 Side 24 12

13 Meld.St.28: Fornying av Kunnskapsløftet Dagens læreplaner er preget av stofftrengsel, de bør henge bedre sammen og konsentreres mer om det viktigste elevene skal lære, Kjerneelementene i det enkelte fag og progresjonen i læreplanene skal bli tydeligere og det skal bli bedre sammenheng og mindre overlapping mellom fagene, I den nye generelle læreplanen skal skolen skal ha som mål at elevene utvikler sin sosiale kompetanse, Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring, fordi læring foregår i stor grad i et fellesskap. 12/13/2017 Side 25 13

14 Sosialt kompetente barn lærer mer i skolen Lærerne skaper læringsmuligheter i klassen, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de viser større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Skolefaglig og sosial læring De samme underliggende prosessene forklarer både skolefaglig og sosial læring Selvregulering Sosialkognitive ferdigheter Jennings & DiPrete, 2010 Strukturerte programmer En spydspiss i tiltaksarbeid, særlig på områder hvor praksis svikter, for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av utagerende og internalisert problematferd Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom kompetansestyrking og miljøutvikling, 14

15 Kunnskapsbaserte programmer Kunnskapsbaserte programmer har sin legitime og viktige plass i et kunnskapsdrevet tjenestesystem. De er ikke universalløsninger, men øker sannsynligheten for at problemer forebygges eller reduseres hos barn og unge ( Selv om program gir et unikt bidrag til endring, betyr det ikke at lærernes kompetanse, faglige skjønn og samarbeid med andre er uviktig. Det rekker ikke med strukturerte program Skoler og barnehager er godt egnet som forebyggende arenaer fordi de når praktisk talt alle barn, Sosiale ferdigheter og kompetanse læres og utvikles gjennom strukturert og autentisk læring, blant annet modell læring, Det er viktig å kombinere universell ferdighetsopplæring med tiltak for elever som trenger intensiv og langvarig opplæring, og for noen kombinert med veiledning av foreldre, Det er viktig å understreke at læring av sosial kompetanse påvirkes av miljøet den forekommer i en kan ikke kurse barn og unge til å bli sosialt kompetente, - miljøendringer er også nødvendig. 15

16 Prinsipper Læringsmål i New Zealands nasjonale læreplan Grunnleggende læringsområder Grunnleggende ferdigheter Holdninger og verdier Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? Kompetente barn mestrer kognitive og sosiale utfordringer som de møter under oppveksten, Barn har en medfødt mestringstrang og mestringsglede som viser seg på mange utviklingsområder - Kognitive ferdigheter er viktige, og handler i stor grad om barns medfødte forutsetninger, men trenger også stimulering, Sosiale ferdigheter må læres og kan i større grad påvirkes gjennom læringserfaringer læringspotensialet øker med alder, Betydningen av sosiale ferdigheter underkommuniseres i mange sammenhenger, blant annet i skole og arbeidsliv, Sosial kompetanse handler om mestring av sosiale ferdigheter og forståelsen av når, hvor og hvordan en skal ta dem i bruk. 16