Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen?

Transkript

1 Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

3 Skolen som marginaliseringsgenerator Manglende utdanning er en grunnleggende prediktor for marginalisering i arbeids- og samfunnsliv og viktige risikoindikatorer er dårlige resultater fra grunnskolen og manglende gjennomføring av videregående skole, I utdannings- og kunnskapssamfunnet er skolen den sentrale marginaliseringsgeneratoren, og det handler mindre om dårlige karakterer enn om å mangle grunnleggende kompetanse samt å ha et negativt forhold til skole og utdanning (Frønes & Strømme, 2010). Det sosiale kompetanseperspektivet blir underkommunisert og underprioritert i hele utdanningsløpet, til tross for at det står sentralt i forståelsen av sosial eksklusjon og marginalisering.

4 Marginale barn i førskolealder I 2008 hadde barn (5%) med nedsatt funksjonsevne eller med behov for særskilt hjelp og støtte plass i barnehage, Blant barn under opplæringspliktig alder fikk 1,7% spesialpedagogisk hjelp mot 3,8% av barna på første trinn i grunnskolen, Estimert har cirka 8% (70.000) av alle barn i alderen 3 til 18 år på et gitt tidspunkt en psykisk lidelse, og 3,2% av 8-10 åringer kvalifiserte for diagnosen atferdsforstyrrelse (Barn i Bergen, Heiervang mfl., 2007), Det ser ut til at barnehagene i liten grad oppdager og reagerer på psykiske problemer hos barn og at det er en markant økning i behandlingsraten når barna begynner på skolen (Kristofersen, 2007).

5 Hvilket fokus skal tidlig innsats ha? Det er et økende press på barnehagene om å drive skrive- og leseforberedende aktiviteter samt fokusere matematikkferdigheter; Dette gir barnehagene økt faglig status og man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen, Men spørsmålet om være skoleforberedt handler ikke bare om å lese- og tallferdigheter; det handler også om å etablere og vedlikeholde positive relasjoner med barn og voksne, Noen barn har vanskeligere for å lære seg å regulere og mestre følelser enn å lære seg å telle og lese. 12/13/2010 Side 5 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

6 Barnehagenes fokus Midtlyngutvalget: En av hovedutfordringene er tendensene til ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet, og utvalget uttrykker et sterkt ønske om å forsterke barnehagen som en organisert og formell læringsarena, Fordelingsutvalget: Når det ikke er noen sammenheng mellom barnehagedeltakelse og sosial kompetanse peker det i retning av at barnehagene bør ha et sterkere fokus på sosial kompetanse og barn som viser tegn på atferdsvansker.

7 Betydningen av programvirksomhet Det bør være et visst innslag av strukturert programvirksomhet i barnehager og skoler (bl.a. forebyggende programmer, sosiale ferdighetstrening, skoleomfattende programmer), Slike programmer er en spydspiss i utviklingsarbeidet, og retter fokus mot områder der skolens eller barnehagens praksis bør være tydeligere og mer resultatorientert (eksv. tiltak mot mobbing, vold og skulk/frafall), Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom systematisk og planmessig kompetansestyrking og miljøutvikling.

8 Unge uføre I perioden har antall unge uføre i alderen år økt med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose, Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser er de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre, Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet er en avgjørende forklaring på uføreveksten. Econ- rapport ( ): Hvorfor blir flere unge uføre og Aftenposten 11. februar 2010

9 Hvorfor blir det flere unge uføre? Econrapport Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke. For de med atferds- og personlighetsforstyrrelser kan dessuten kravene til fullført videregående skole spille negativt inn. Kunnskapssamfunnet og den moderne skolen stiller større krav til sosial kompetanse enn industrisamfunnet, gjennom sine krav til selvdisiplin, konsentrasjon og mestring av sosiale relasjoner (Frønes & Strømme, 2010).

10 Svakt fokus på sosial fungering og kompetanse Forskning så vel som praksis viser at manglende sosiale ferdigheter er typisk for mange nevrologiske og utviklingspsykologiske vansker, i kroniske medisinske og psykiatriske forhold og i sammenheng med sosiale bakgrunnsforhold, Likevel blir dette ofte oversett i praktisk utredningsarbeid, kanskje fordi det er vanskelig å observere sosiale funksjonsproblemer i pedagogiske så vel som behandlingsmessige kontekster, Foreldre har også en tendens til å nedprioritere sosiale funksjonsproblemer i forhold til medisinske og utdanningsmessige problemer, Barn derimot, vurderer sosiale ferdigheter som primære.

11 Betydningen av et godt vitnemål fra grunnskolen Blant svenske 9. klassinger får 1/6 av elevene de laveste gjennomsnittskarakterene fra grunnskolen (22% av guttene og 11% av jentene), Årsakene til dette kan en finne hos individet, familien og i skolen, men korrelasjonen mellom karakterer og intelligens er bare moderate, Alvorlig kriminalitet i ung voksenalder var 8-10 ganger så vanlig blant elevene med dårlige karakterer sammenlignet med de øvrige elevene i alle sosio-økonomiske grupper, En privilegert sosial oppvekstbakgrunn ingen beskyttende faktor for problemutvikling hos elever med svake skoleprestasjoner. Socialstyrelsen, Social rapport, 2010

12 Forekomst av psykososiale problemer blant elever med de dårligste gjennomsnittskarakterene (Barn født ) Narkotikamisbruk f.o.m. 20-årsdagen Alkoholmisbruk f.o.m. 20-årsdagen Lagförd för brott f.o.m. 15 årsdagen Alvorlig kriminalitet f.o.m. 20-årsdagen Kvinner Menn Dårligste karakterer (alle) Dårligste karakterer (alle) 3,6% (1,0) 8,1% (3,2) 1,4% (0,4) 8,6% (3,6) 20,9% (8,9) 49,7% (28,6) 2,4% (0,5) 12,5% (4,7) Tenåringsforelder 10,1% (2,7) 1,6% (0,6) Noe økonomisk bistand ved 25 år Lever på økonomisk bistand ved 25 år 23,5% (7,3) 14,5% (6,3) 5,0% (1,1) 4,8% (1,7)

13 Praktiske implikasjoner Dårlige eller ufullstendige vitnemål fra årskurs 9 var den sterkeste risikofaktoren for framtidige psykososiale problemer hos svenske barn, uansett sosial bakgrunn, Omvendt var det å ikke mislykkes i skolen den sterkeste beskyttende faktoren, Om samfunnet vil forbedre framtidsutsiktene for utsatte barn er det sannsynligvis nødvendig å gi dem en kraftig støtte under skolegangen, Barnevernet (socialtjänsten) bør gjøre plasserte barns skolegang til et høyprioritert område. Socialstyrelsen, Social rapport, 2010

14 Spesialundervisningens bidrag til marginalisering Spesialundervisning bidrar til marginalisering i den grad den gjennomføres på måter som bidrar til sosial stempling og stigmatisering av elevene som mottar den (organisatorisk, diagnostisk praksis, rettighetsperspektivet), Spesialundervisningen bør ha et sterkt forebyggende fokus med vekt på tidlig identifikasjon og hjelp, og med vekt på elevenes sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utvikling, Spesialundervisningen bør vurderes i forhold til sitt bidrag til at elever som får slik undervisning fullfører grunnskolen med den sosiale og skolefaglige kompetansen de har forutsetninger for, og for sitt bidrag til å forebygge frafall i videregående skole.

15 Målsettinger for spesialpedagogisk praksis (1) Spesialpedagogisk praksis bør være fleksibel og mangfoldig, men med vekt på kollektive tiltak i skolen som holder flest mulig elever lengst mulig og mest mulig i ordinære klasser og skolemiljøer, Spesialpedagogisk praksis bør legge vekt på tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon og bidra til at skolen har et forebyggende perspektiv, Inkludering i barnehager og skoler og samfunnsmessig integrering er viktige mål, men det må drøftes om slik inkluderende praksis både er mål og middel, Spesialundervisningens resultater og implementering bør evalueres.

16 Målsettinger for spesialpedagogisk praksis (2) Spesialpedagogisk forskning bør styrke kunnskapsgrunnlaget om barn med særlige behov, og bidra til å utvikle praksis, Spesialpedagogisk praksis bør tilstrebe et godt balanseforhold mellom det språklig-kognitive og det sosial-emosjonelle perspektivet, Alle ansatte i skoler og barnehager bør ha grunnleggende kunnskap om funksjonshemninger, om problemer knyttet til læring, psykisk helse og atferd, og hvilke implikasjoner dette har for praksis, I tillegg er det behov for høy spesialpedagogisk fagkompetanse for å forebygge og tilrettelegge læringsmiljøet for elever som har behov for ekstra hjelp og støtte.

17 Utdanning til sosial kompetanse We fail to see the folly in denying a child access to appropriate instruction and opportunities for learning self-regulation and then holding him or her responsible for incompetent behavior that results in a violent act in young adulthood. Chronic violence should be conceptualized as social incompetence that is a failure of society to educate. Therefore, one could contemplate a comprehensive system of education and social marketing to prevent chronic violence.this system has both a systematic government policy of public education and a societal commitment through social capital investment.