Samhandling til barn og unges beste
|
|
- Rebekka Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samhandling til barn og unges beste Er mestringsferdigheter og sosial kompetanse viktigere enn prestasjoner og karakterer? Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Troms 27. november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand /27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1
2 Samhandling til barns beste Utfordringer i arbeidet med barn og unge, Barns tidlig utvikling Tidlig intervensjon viktig, men forsømt, Barnehagens utfordringer og muligheter, Hva vil vi med skolen? Hva trenger elever å lære i skolen? Barn og unge i et organisatorisk kaos.
3 Barn og unges psykiske helse Folkehelseinstituttet anslår at prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har problemer med å fungere i hverdagen fordi de har symptomer på psykiske lidelser, Angst og depresjon (4-8%), ADHD (3-5%), Rusmisbruk alkohol, narkotika, legemidlerog andre rusmidler, Selvskading (6-10%) Spiseforstyrrelser Psykoser (0,6%). 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 3
4 «Barn og unge med atferdsforstyrrelse får ikke nok hjelp» Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferds-forstyrrelse (CD), Antall barn som årlig for hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%, Selv om det knyttes mange forbehold til tallene, konkluderer rapporten med at det er en betydelig underdekning i tilbudet til barn og unge.
5 Framtidsperspektiver: Unge på uføretrygd I perioden har antall unge uføre i alderen år økt med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser er de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre, Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose, Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske lidelser å få og beholde en jobb, og det er særlig økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk. Econ- rapport ( ): Hvorfor blir flere unge uføre og Aftenposten 11. februar 2010
6 Forskning om barns sosiale utvikling «Barns sosiale utvikling» er en studie av 1159 barns sosiale utvikling fra 6 mndr til skolealder i fem østlandskommuner, Kunnskapen om den tidlige sosiale utviklingen kan anvendes i arbeidet med fremme barns helse og kompetanse, og til å forebygge at de får faglige problemer eller venneproblemer i skolen. Kunnskapen kan også anvendes i arbeidet med å identifisere risikoutsatte barn og iverksette forebyggende og kompenserende tiltak i barnehager og skole, men også i barnevernstjenesten og psykisk helsevern Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 6
7 Hva er normalt, marginalt eller avvikende? For barn under 3 år har individuelle risikofaktorer en begrenset prediktiv verdi, men fysisk utagerende atferd (aggresjon) en sterk prediktor for senere problemutvikling (jf også andre reguleringsvansker, tilbaketrekking og inadekvat tilknytningsatferd), Men det er viktig å kunne skille mellom forbigående alderstypiske vansker og alvorlige vansker som barnet trenger hjelp eller behandling for, Mens de fleste lærer seg emosjonsregulering så er det noe som har vanskeligere for å lære seg å mestre følelser enn å lære seg å telle eller lese. Nærde et al. (2012)
8 Gutter og jenter hadde omtrent samme fysiske aggresjonsnivå ved 8 måneder, men kjønnsforskjellene økte med alder, og mest for guttene. Kjønnsforskjeller i aggresjonsutvikling
9 Gutter med vanskelig temperament, med søsken på samme alder og foreldre med psykiske helseproblemer, hadde den høyeste utviklingskurven for aggresjon. Barn med høyt og lavt aggresjonsnivå
10 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 10
11 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8 Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige barn, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker
12 «Utsatte barn har dårlig tid» Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp Det kan bidra til å dempe bekymring, men samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor, Forskning og utredninger med et samstemt krav om å unngå tendensen til å «vente og se» Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 12
13 Barns sosial utvikling i barnehagen En longitudinell studie av 1159 barn i 5 kommuner fra 6 mndr til skolestart: TIDLIG START: Å begynne i barnehagen før barna var 18 måneder førte til høyere sosial kompetanse, men også mer fysisk utfordrende atferd, trass og regelbrudd ved 2 års alder, ANTALL TIMER: Barn som var mange timer i barnehagen var mer bråkete enn barn som var færre timer i barnehagen, men det var neppe på grunn av barnehagen, VOKSENTETTHETEN i barnehagen hadde ingen betydning for barnas sosiale funksjonsnivå. A.Nærde, K. Nordahl, M. Narayanan, I. Zambrana og H.D. Zachrisson
14 Barn i barnehagen GRUPPEINNDELING: Hvis 3 åringen var eldst i gruppen ble de vurdert som mer sosialt kompetente og var mindre trassige enn hvis de gikk i grupper hvor de eldste var 5 år. GRUPPESTØRRELSE: Blant 3-åringene avtok den sosial kompetansen med økende gruppestørrelse, BARNEHAGE ELLER IKKE. Ingen klare forskjeller i sosial fungering, INKLUDERING: Internalisert problematferd var mer avgjørende enn den eksternaliserte for om barn ble inkludert eller ekskludert i barnehagen. A.Nærde, K. Nordahl, M. Narayanan, I. Zambrana og H.D. Zachrisson
15 Barnehagenes bidrag Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan gjøre mye for å forebygge barns vansker, Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også tilgang til råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.
16 Sosial kompetanse er viktig for små barn Det er økende forventninger om at barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser lett betydningen av sosial kompetanse, Forskning og erfaringer viser imidlertid at sosial kompetanse er like viktige som språklige og intellektuelle ferdigheter for hvordan barn mestrer overgangen fra barnehage til skole.
17 Barns ferdigheter ved overgangen til skole Data fra de fem første datainnsamlingsrundene av the Early Childhood Longitudinal Study Kindergarten cohort (ECLS-K). Barna ble testet i lesing og matematikk ved begynnelsen og slutten av barnehagen, ved slutten av første og tredje klasse, og lærerne vurderte deres sosiale ferdigheter, Det var en signfikant korrelasjon mellom elevenes sosiale ferdigheter og deres skolefaglige prestasjoner, og lærerne påvirket utviklingen av sosiale ferdigheter mer enn skolefaglige ferdigheter, Lærernes formelle kompetanse var mindre viktig enn deres erfaring og hvor viktig de mente at de sosiale ferdigheter var. Jennings & DiPrete, 2010
18 Utviklingsoppgaver Å skaffe seg og holde på venner Å prestere i skolen Å følge regler Masten & Coatsworth, 1998
19 Mestrings- og kompetanseperspektivet Mestring handler om å mobilisere følelser, tenkning og atferd i møtet med viktige utviklingsoppgaver, men også motgang og livskriser, Konstruktiv mestring av motgang og kriser kan handle om problemløsning, fleksibilitet, positive reformulering, optimisme, opplevd personlig kontroll, sosial støtte og positive familieforhold som samhold, felles verdier og foreldreomsorg. Proaktiv mestring kan beskrives som sosial kompetanse og kan læres hjemme, i barnehagen og på skolen. 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 19
20 Den forebyggende universalmedisinen: «Vennskap»
21 Barns er mer formbare og har større sosiale lærings- og utviklingsmuligheter enn voksne. I arbeidslivet finnes det voksne uten sosiale antenner, empati og kommunikasjonsferdigheter 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 21
22 Nivådebatten: hvordan elevene hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger (den prestasjonseffektive skolen) Hva vil vi med skolen? Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, i prestasjoner, motivasjon og atferd (den inkluderende skolen)
23 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale
24 Skolen som marginaliseringsgenerator I utdannings- og kunnskapssamfunnet er skolen den sentrale marginaliseringsgeneratoren, og det handler ikke bare om dårlige karakterer, men også om mangle kompetanse samt å ha et negativt forhold til skole og utdanning, Kunnskapssamfunnet og den moderne skolen stiller større krav til sosial kompetanse enn industrisamfunnet, gjennom sine krav til selvdisiplin, konsentrasjon og mestring av sosiale relasjoner (Frønes & Strømme, 2010).
25 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 25
26 I en longitudinell studie av 140 åttende klassinger, ble selvdisiplin målt med elev-, foreldre- og lærerrapporter, og viste seg å predikere avsluttende karakterer, skoleframmøte, og skårer på standardiserte prestasjonstester neste vår. I en replikasjon med 164 åttende klassinger la man til en venteoppgave, spørsmål om studievaner og en IQ gruppetest. Sammenlignet med IQ forklarte selvdisiplin målt om høsten mer enn dobbelt så mye av variasjonen i avslutningskarakterene, skoleframmøte og antall timer brukt til lekser. Effekten av selvdisiplin på avslutningskarakterene holdt seg selv om en korrigerte for tidlige karakterer, prestasjonsskårer og målt IQ. Funnene tyder på at en viktig årsak til at elever ikke utnytter sine intellektuelle forutsetninger er manglene selvdisiplin.
27 Sosialt kompetente barn og unge Barns sosiale ferdigheter er de samme som i voksen alder bidrar til varige vennskap, intime relasjoner, foreldreferdigheter, evnen til å holde en jobb og samarbeide med andre, Sosial kompetanse handler om å forstå sosiale signaler, kunne navigere i sosiale situasjoner, og samhandle positivt med andre elever og voksne, Eksempler på dette er samtaleferdigheter, problemløsnings- og konfliktmestringsferdigheter, vennskapsferdigheter og gruppeferdigheter, Sosial kompetanse forutsetter oppmerksomhetskontroll og å kunne mestre sterke følelser som sinne, eller å motstå fristelser Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 27
28 Sosialt kompetente barn lærer mer i skolen Sosiale ferdigheter bidrar til at barn fungerer godt i skolen, Lærerne skaper læringsmuligheter i klassen, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de viser større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Jennings & DiPrete, 2010
29 Sosial læring i skolen Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte som skolefag strukturert og tilfeldig læring, Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og bør integreres i denne (skolens sosiale læreplan) Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet en kan ikke kurse elevene til å bli sosialt kompetente, Sosiale ferdigheter anvendes når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes.
30 Betydningen av programvirksomhet i barnehagen og skolen Det bør være et visst innslag av forebyggende og tiltaksprogrammer i barnehagen og i skolen i forhold til språk, sosiale ferdigheter med mer(eks. ICDP, Marte Meo, TIBIR, Steg for steg, Du og jeg og vi to) ( Slike programmer er en spydspiss i barnehagens og skolens utviklingsarbeid, og retter fokus mot områder der praksis bør være tydeligere og mer intensiv, Men det rekker ikke med programmer - forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak må integreres i barne- og ungdomstjenestenes og i skolenes og barnehagenes ordinære arbeid.
31
32 Sammenheng mellom sosial og skolefaglig kompetanse Skoleforskningen viser hvordan de skolefaglige (kognitive) og sosiale læringsdimensjonene samvirker, og sosiale ferdigheter gjør det lettere for elever å anvende sine skolefaglige ferdigheter, Lærerne skaper læringsmuligheter i klasserommet, og oppmuntrer til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og sosialt kompetente elever benytter seg mer av disse mulighetene. Underliggende forklaringsfaktorer for både sosial og skolefaglig læring kan være: selvregulering av oppmerksomhet, atferd og emosjoner, og sosial-kognitive ferdigheter (eksv. problemløsning, læringsstrategier og informasjonsbearbeiding). Welsh, Parke, Widaman, O Neil 2001 Jennings & DiPetre, 2010
33 Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Det er mulig at skolen best ivaretar sin helse- og kompetansefremmende innsats gjennom å gjøre det den skal gjøre: fremme elevenes læring og utvikling gjennom skoleorganisasjon, læringsmiljø og pedagogisk praksis. Men også gjennom: Starte tidlig med helsefremmende, kompetanseutviklende og forebyggende tiltak for alle elever, Rådgivning og henvise til behandling, Lærerstøtte (sensitiv tilnærming, positiv læringsstøtte), Læring og utvikling av vennskap og andre sosiale ferdigheter, Fremme mestringsferdigheter og en positiv selvoppfatning, Etablere sosiale nettverk som støtter og kontrollerer, Godt samarbeid og allianser med foreldre og foresatte.
34 Den inkluderende skolen 1. Visjon og målsetting forpliktelse på alle nivåer, 2. Plassering i det minst restriktive alternativ, 3. Tilpasset opplæring Læreplan felles for alle, men tilpasset, Evaluering for læring, formativ evaluering, Undervisning: evidensbaserte strategier, Aksept positive holdninger i møtet med elevene, 4. Sosial og faglig støtte fra medelever, team og foresatte, 5. Ressurser som følger elevene, 6. Ledelse for å implementere punktene ovenfor. Mitchell, 2008
35 Barn i et organistorisk kaos?
36 The Norwegian Center for Child 11/27/2013 Side 36
37 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).
38 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.
39 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!
40 Behovet for integrerte tjenester Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Familievennlige tjenester tar hensyn til brukernes preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Integrerte tjenester forutsetter felles målsettinger, felles faglige referanserammer og forpliktende samarbeid om tiltak, Integrerte tjenester er kunnskapsbaserte og krever ledelse med autoritet til å forandre praksis.
41 Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlige og nærmiljøomfattende tiltak, som har bredde og varighet, gjerne med basis i skolen eller barnehagen (interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kameratstøtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.
Samhandling til barn og unges beste
Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center
DetaljerSamhandling til beste for barn og unges psykiske helse
Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no
Detaljer«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen
«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til
DetaljerVarför tidiga insatser?
Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller
DetaljerHvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge
Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge Konferansen «Sjumilssteget» Fylkesmannen Rogaland Clarion Hotel Energy, Stavanger 10. juni 2015 Terje
DetaljerPsykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver
Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og
Detaljer»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen
»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral
DetaljerHva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? «Helsefremmende oppvekst» Asker, 22. November 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge
Detaljer«Samhandling til barn og unges beste»
«Samhandling til barn og unges beste» Sjumilsstegkonferansen 2013 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hotel Alexandre, Loen 13. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
Detaljer«Samhandling til barn og unges beste»
Helhetlig forebygging for barn og unge «Samhandling til barn og unges beste» Sarpsborg scene Sarpsborg 11. februar 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 2/11/2014
DetaljerHvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Skiptvet 26. april 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge, Universitetet
DetaljerDen inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag
Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no
DetaljerKritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen?
Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen?
DetaljerSkolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge
Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerHvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?
Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Arendal 16. august 2016 Fylkesmannen i Agder Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Side
DetaljerPALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring
PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret
DetaljerØkt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet
Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 09.11.15 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Sosial kompetanse og sosiale
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerVoksne skaper vennskap sammen!
Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere
DetaljerPsykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter
Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer
DetaljerKvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerKJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU
KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerForholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal
Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten
DetaljerKvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)
Herøy kommune Foreløpig utkast Herøy skole Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO) 06.09.19 Innholdsfortegnelse: 1.Innledning.s.1 2.Pedagogiske rammer..s.2 Lovverk Lek Voksenrollen 3.Voksenrollen. s.3
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerRegionmøte Fremtidens PP-tjeneste. Trond Hansen Riise
Regionmøte Fremtidens PP-tjeneste Trond Hansen Riise 07.11.18 Er det mulig å hjelpe skoler utenfra? Dette bekymrer Opplæringens mål «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
Detaljerforord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden
Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerBarn og ungdom med atferdsvansker hva virker?
Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? «Spesialundervisning som virker» Chateau Neuf, 1. juni 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Atferdsproblemer blant barn og unge Vold,
DetaljerBarnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.
Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. HVA ER LØSNINGENE? Årskonferanse for «De utrolige årene» Bergen, 20. mai 2015 Terje Ogden 27.05.2015 Side 1 27.05.2015 Norsk
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerØkt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv
Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv I kjølvannet at Stortingsmelding 28 Fag-fordypning-forståelse (2015-016). En fornyelse av Kunnskapsløftet. Arendalskonferansen, 4. mai 2016
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5
DetaljerInnhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13
Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerImplementering hvordan omsette kunnskap til praksis
Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerHvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?
Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober
DetaljerMay Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU
May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerKvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerAtferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oslo, 2015-01-16 Atferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerForskjeller og variasjoner i dagtilbud
Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Del 1 Skoleomfattende positiv læringsstøtte «alle med»... 17 Kapittel 1 «Alle med»... 21 Skoleomfattende, positiv læringsstøtte tre fokusområder... 22 Skoleomfattende
DetaljerMiljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerForebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14
Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerFremtidens tjenester. Monica Martinussen
Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
Detaljer