Samhandling til barn og unges beste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samhandling til barn og unges beste"

Transkript

1 Samhandling til barn og unges beste Er mestringsferdigheter og sosial kompetanse viktigere enn prestasjoner og karakterer? Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Troms 27. november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Samhandling til barns beste Utfordringer i arbeidet med barn og unge, Barns tidlig utvikling Tidlig intervensjon viktig, men forsømt, Barnehagens utfordringer og muligheter, Hva vil vi med skolen? Hva trenger elever å lære i skolen? Barn og unge i et organisatorisk kaos.

3 Barn og unges psykiske helse Folkehelseinstituttet anslår at prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har problemer med å fungere i hverdagen fordi de har symptomer på psykiske lidelser, Angst og depresjon (4-8%), ADHD (3-5%), Rusmisbruk alkohol, narkotika, legemidlerog andre rusmidler, Selvskading (6-10%) Spiseforstyrrelser Psykoser (0,6%). 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 3

4 «Barn og unge med atferdsforstyrrelse får ikke nok hjelp» Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferds-forstyrrelse (CD), Antall barn som årlig for hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%, Selv om det knyttes mange forbehold til tallene, konkluderer rapporten med at det er en betydelig underdekning i tilbudet til barn og unge.

5 Framtidsperspektiver: Unge på uføretrygd I perioden har antall unge uføre i alderen år økt med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser er de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre, Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose, Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske lidelser å få og beholde en jobb, og det er særlig økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk. Econ- rapport ( ): Hvorfor blir flere unge uføre og Aftenposten 11. februar 2010

6 Forskning om barns sosiale utvikling «Barns sosiale utvikling» er en studie av 1159 barns sosiale utvikling fra 6 mndr til skolealder i fem østlandskommuner, Kunnskapen om den tidlige sosiale utviklingen kan anvendes i arbeidet med fremme barns helse og kompetanse, og til å forebygge at de får faglige problemer eller venneproblemer i skolen. Kunnskapen kan også anvendes i arbeidet med å identifisere risikoutsatte barn og iverksette forebyggende og kompenserende tiltak i barnehager og skole, men også i barnevernstjenesten og psykisk helsevern Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 6

7 Hva er normalt, marginalt eller avvikende? For barn under 3 år har individuelle risikofaktorer en begrenset prediktiv verdi, men fysisk utagerende atferd (aggresjon) en sterk prediktor for senere problemutvikling (jf også andre reguleringsvansker, tilbaketrekking og inadekvat tilknytningsatferd), Men det er viktig å kunne skille mellom forbigående alderstypiske vansker og alvorlige vansker som barnet trenger hjelp eller behandling for, Mens de fleste lærer seg emosjonsregulering så er det noe som har vanskeligere for å lære seg å mestre følelser enn å lære seg å telle eller lese. Nærde et al. (2012)

8 Gutter og jenter hadde omtrent samme fysiske aggresjonsnivå ved 8 måneder, men kjønnsforskjellene økte med alder, og mest for guttene. Kjønnsforskjeller i aggresjonsutvikling

9 Gutter med vanskelig temperament, med søsken på samme alder og foreldre med psykiske helseproblemer, hadde den høyeste utviklingskurven for aggresjon. Barn med høyt og lavt aggresjonsnivå

10 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 10

11 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8 Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige barn, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker

12 «Utsatte barn har dårlig tid» Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp Det kan bidra til å dempe bekymring, men samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor, Forskning og utredninger med et samstemt krav om å unngå tendensen til å «vente og se» Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 12

13 Barns sosial utvikling i barnehagen En longitudinell studie av 1159 barn i 5 kommuner fra 6 mndr til skolestart: TIDLIG START: Å begynne i barnehagen før barna var 18 måneder førte til høyere sosial kompetanse, men også mer fysisk utfordrende atferd, trass og regelbrudd ved 2 års alder, ANTALL TIMER: Barn som var mange timer i barnehagen var mer bråkete enn barn som var færre timer i barnehagen, men det var neppe på grunn av barnehagen, VOKSENTETTHETEN i barnehagen hadde ingen betydning for barnas sosiale funksjonsnivå. A.Nærde, K. Nordahl, M. Narayanan, I. Zambrana og H.D. Zachrisson

14 Barn i barnehagen GRUPPEINNDELING: Hvis 3 åringen var eldst i gruppen ble de vurdert som mer sosialt kompetente og var mindre trassige enn hvis de gikk i grupper hvor de eldste var 5 år. GRUPPESTØRRELSE: Blant 3-åringene avtok den sosial kompetansen med økende gruppestørrelse, BARNEHAGE ELLER IKKE. Ingen klare forskjeller i sosial fungering, INKLUDERING: Internalisert problematferd var mer avgjørende enn den eksternaliserte for om barn ble inkludert eller ekskludert i barnehagen. A.Nærde, K. Nordahl, M. Narayanan, I. Zambrana og H.D. Zachrisson

15 Barnehagenes bidrag Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan gjøre mye for å forebygge barns vansker, Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også tilgang til råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

16 Sosial kompetanse er viktig for små barn Det er økende forventninger om at barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser lett betydningen av sosial kompetanse, Forskning og erfaringer viser imidlertid at sosial kompetanse er like viktige som språklige og intellektuelle ferdigheter for hvordan barn mestrer overgangen fra barnehage til skole.

17 Barns ferdigheter ved overgangen til skole Data fra de fem første datainnsamlingsrundene av the Early Childhood Longitudinal Study Kindergarten cohort (ECLS-K). Barna ble testet i lesing og matematikk ved begynnelsen og slutten av barnehagen, ved slutten av første og tredje klasse, og lærerne vurderte deres sosiale ferdigheter, Det var en signfikant korrelasjon mellom elevenes sosiale ferdigheter og deres skolefaglige prestasjoner, og lærerne påvirket utviklingen av sosiale ferdigheter mer enn skolefaglige ferdigheter, Lærernes formelle kompetanse var mindre viktig enn deres erfaring og hvor viktig de mente at de sosiale ferdigheter var. Jennings & DiPrete, 2010

18 Utviklingsoppgaver Å skaffe seg og holde på venner Å prestere i skolen Å følge regler Masten & Coatsworth, 1998

19 Mestrings- og kompetanseperspektivet Mestring handler om å mobilisere følelser, tenkning og atferd i møtet med viktige utviklingsoppgaver, men også motgang og livskriser, Konstruktiv mestring av motgang og kriser kan handle om problemløsning, fleksibilitet, positive reformulering, optimisme, opplevd personlig kontroll, sosial støtte og positive familieforhold som samhold, felles verdier og foreldreomsorg. Proaktiv mestring kan beskrives som sosial kompetanse og kan læres hjemme, i barnehagen og på skolen. 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 19

20 Den forebyggende universalmedisinen: «Vennskap»

21 Barns er mer formbare og har større sosiale lærings- og utviklingsmuligheter enn voksne. I arbeidslivet finnes det voksne uten sosiale antenner, empati og kommunikasjonsferdigheter 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 21

22 Nivådebatten: hvordan elevene hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger (den prestasjonseffektive skolen) Hva vil vi med skolen? Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, i prestasjoner, motivasjon og atferd (den inkluderende skolen)

23 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

24 Skolen som marginaliseringsgenerator I utdannings- og kunnskapssamfunnet er skolen den sentrale marginaliseringsgeneratoren, og det handler ikke bare om dårlige karakterer, men også om mangle kompetanse samt å ha et negativt forhold til skole og utdanning, Kunnskapssamfunnet og den moderne skolen stiller større krav til sosial kompetanse enn industrisamfunnet, gjennom sine krav til selvdisiplin, konsentrasjon og mestring av sosiale relasjoner (Frønes & Strømme, 2010).

25 11/27/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 25

26 I en longitudinell studie av 140 åttende klassinger, ble selvdisiplin målt med elev-, foreldre- og lærerrapporter, og viste seg å predikere avsluttende karakterer, skoleframmøte, og skårer på standardiserte prestasjonstester neste vår. I en replikasjon med 164 åttende klassinger la man til en venteoppgave, spørsmål om studievaner og en IQ gruppetest. Sammenlignet med IQ forklarte selvdisiplin målt om høsten mer enn dobbelt så mye av variasjonen i avslutningskarakterene, skoleframmøte og antall timer brukt til lekser. Effekten av selvdisiplin på avslutningskarakterene holdt seg selv om en korrigerte for tidlige karakterer, prestasjonsskårer og målt IQ. Funnene tyder på at en viktig årsak til at elever ikke utnytter sine intellektuelle forutsetninger er manglene selvdisiplin.

27 Sosialt kompetente barn og unge Barns sosiale ferdigheter er de samme som i voksen alder bidrar til varige vennskap, intime relasjoner, foreldreferdigheter, evnen til å holde en jobb og samarbeide med andre, Sosial kompetanse handler om å forstå sosiale signaler, kunne navigere i sosiale situasjoner, og samhandle positivt med andre elever og voksne, Eksempler på dette er samtaleferdigheter, problemløsnings- og konfliktmestringsferdigheter, vennskapsferdigheter og gruppeferdigheter, Sosial kompetanse forutsetter oppmerksomhetskontroll og å kunne mestre sterke følelser som sinne, eller å motstå fristelser Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 27

28 Sosialt kompetente barn lærer mer i skolen Sosiale ferdigheter bidrar til at barn fungerer godt i skolen, Lærerne skaper læringsmuligheter i klassen, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de viser større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Jennings & DiPrete, 2010

29 Sosial læring i skolen Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte som skolefag strukturert og tilfeldig læring, Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og bør integreres i denne (skolens sosiale læreplan) Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet en kan ikke kurse elevene til å bli sosialt kompetente, Sosiale ferdigheter anvendes når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes.

30 Betydningen av programvirksomhet i barnehagen og skolen Det bør være et visst innslag av forebyggende og tiltaksprogrammer i barnehagen og i skolen i forhold til språk, sosiale ferdigheter med mer(eks. ICDP, Marte Meo, TIBIR, Steg for steg, Du og jeg og vi to) (www.ungsinn.no) Slike programmer er en spydspiss i barnehagens og skolens utviklingsarbeid, og retter fokus mot områder der praksis bør være tydeligere og mer intensiv, Men det rekker ikke med programmer - forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak må integreres i barne- og ungdomstjenestenes og i skolenes og barnehagenes ordinære arbeid.

31

32 Sammenheng mellom sosial og skolefaglig kompetanse Skoleforskningen viser hvordan de skolefaglige (kognitive) og sosiale læringsdimensjonene samvirker, og sosiale ferdigheter gjør det lettere for elever å anvende sine skolefaglige ferdigheter, Lærerne skaper læringsmuligheter i klasserommet, og oppmuntrer til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og sosialt kompetente elever benytter seg mer av disse mulighetene. Underliggende forklaringsfaktorer for både sosial og skolefaglig læring kan være: selvregulering av oppmerksomhet, atferd og emosjoner, og sosial-kognitive ferdigheter (eksv. problemløsning, læringsstrategier og informasjonsbearbeiding). Welsh, Parke, Widaman, O Neil 2001 Jennings & DiPetre, 2010

33 Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Det er mulig at skolen best ivaretar sin helse- og kompetansefremmende innsats gjennom å gjøre det den skal gjøre: fremme elevenes læring og utvikling gjennom skoleorganisasjon, læringsmiljø og pedagogisk praksis. Men også gjennom: Starte tidlig med helsefremmende, kompetanseutviklende og forebyggende tiltak for alle elever, Rådgivning og henvise til behandling, Lærerstøtte (sensitiv tilnærming, positiv læringsstøtte), Læring og utvikling av vennskap og andre sosiale ferdigheter, Fremme mestringsferdigheter og en positiv selvoppfatning, Etablere sosiale nettverk som støtter og kontrollerer, Godt samarbeid og allianser med foreldre og foresatte.

34 Den inkluderende skolen 1. Visjon og målsetting forpliktelse på alle nivåer, 2. Plassering i det minst restriktive alternativ, 3. Tilpasset opplæring Læreplan felles for alle, men tilpasset, Evaluering for læring, formativ evaluering, Undervisning: evidensbaserte strategier, Aksept positive holdninger i møtet med elevene, 4. Sosial og faglig støtte fra medelever, team og foresatte, 5. Ressurser som følger elevene, 6. Ledelse for å implementere punktene ovenfor. Mitchell, 2008

35 Barn i et organistorisk kaos?

36 The Norwegian Center for Child 11/27/2013 Side 36

37 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

38 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

39 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

40 Behovet for integrerte tjenester Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Familievennlige tjenester tar hensyn til brukernes preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Integrerte tjenester forutsetter felles målsettinger, felles faglige referanserammer og forpliktende samarbeid om tiltak, Integrerte tjenester er kunnskapsbaserte og krever ledelse med autoritet til å forandre praksis.

41 Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlige og nærmiljøomfattende tiltak, som har bredde og varighet, gjerne med basis i skolen eller barnehagen (interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kameratstøtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

«Samhandling til barn og unges beste»

«Samhandling til barn og unges beste» Helhetlig forebygging for barn og unge «Samhandling til barn og unges beste» Sarpsborg scene Sarpsborg 11. februar 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 2/11/2014

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen?

Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen?

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 09.11.15 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Sosial kompetanse og sosiale

Detaljer

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer

Detaljer

Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv

Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv I kjølvannet at Stortingsmelding 28 Fag-fordypning-forståelse (2015-016). En fornyelse av Kunnskapsløftet. Arendalskonferansen, 4. mai 2016

Detaljer

Betydningen av psykisk helse for barn og unges utvikling og læring Parallellsesjon

Betydningen av psykisk helse for barn og unges utvikling og læring Parallellsesjon Betydningen av psykisk helse for barn og unges utvikling og læring Parallellsesjon Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen i Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. HVA ER LØSNINGENE? Årskonferanse for «De utrolige årene» Bergen, 20. mai 2015 Terje Ogden 27.05.2015 Side 1 27.05.2015 Norsk

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Atferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering

Atferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oslo, 2015-01-16 Atferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats 4. Nordiske LP-konferanse «Sammen er vi forskjellen! Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole, Scandic Hamar 21. mai, 2015 Terje Ogden

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Introduksjon Psykisk helse i skolen... 15 Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Psykiske helseplager en betydelig utfordring... 16 Psykiske helse et ansvar for

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Rammeverk

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Kurs som forberedelse for videre utdanning Kurs som forberedelse for videre utdanning Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Tiltakskategorier med effekt College-oriented programming Supplemental academic services

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

De Utrolige Årenes (DUÅ) Universalforebyggende. universalforebyggende. Odd Fyhn og Oddbjørn Løndal

De Utrolige Årenes (DUÅ) Universalforebyggende. universalforebyggende. Odd Fyhn og Oddbjørn Løndal De Utrolige Årenes (DUÅ) Universalforebyggende universalforebyggende tiltak i i barnehage skole, SFO og skole og barnehage Odd Fyhn og Oddbjørn Løndal RKBU Nord, Odd Fyhn UiT, og Tromsø Oddbjørn Løndal,

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den 11.06.2014 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial

Detaljer

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 Hva jeg vil

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING Kvalitetsplan for barnehagene i Midt-Troms 2012-2016 Region Midt-Troms Bardu Dyrøy Lavangen Målselv Salangen Berg Lenvik Torsken Tranøy Troms Fylkeskommune 15.03.2012

Detaljer

Sosial kompetanse og problematferd i skolen

Sosial kompetanse og problematferd i skolen Terje Ogden Sosial kompetanse og problematferd i skolen Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag 2001 ISBN 82-05-28088-6 Omslagsdesign:

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Talenter for framtida

Talenter for framtida Talenter for framtida Hovedmål Kommunene i Grenland skal gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og økt samarbeid, bidra til at flere blir kvalifisert for arbeidslivet. For å

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer