«Samhandling til barn og unges beste»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Samhandling til barn og unges beste»"

Transkript

1 Helhetlig forebygging for barn og unge «Samhandling til barn og unges beste» Sarpsborg scene Sarpsborg 11. februar 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Atferdssenteret Unirand Terje Christiansen Utviklingsavdeling for barn Elisabeth Askeland Forsknings- Avdelingen Terje Ogden Utviklingsavdeling for ungdom Bernadette Christensen Parent Management Training- Oregon Tidlig innsats for barn i risiko Positiv læringsstøtte i Skolen (PALS) Intervensjonsforskning Implementeringsforskning Longitudinell forskning: «Barns sosiale utvikling» Multisystemisk terapi Funksjonell familieterapi Behandlingsfosterhjem (MST; FFT; MTFC) Logistikk-team 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 2

3 Oversikt Hva skal forebygges og hva er utfordringene? Psykiske helseproblemer, atferdsproblemer, rus, kriminalitet, skoleproblemer, Samarbeidsproblemer Hva er forebygging? Samordnet, fokusert og varig innsats, - kriterier for valg av tiltak Tidlig avdekking og innsats for sårbare barn Forebyggingsarenaer og aktører, Barnehagen, skolen, PPT og andre tjenester for barn og unge, Skoleomfattende modeller for positiv atferd Psykisk helsefremmende arbeid, kognitiv og sosial stimulering, Kunnskapsbasert forebygging, Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) og Positiv læringsstøtte i skolen (PALS), Klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring Hva kjennetegner forebyggende tiltak?

4 Psykiske vansker som utfordring De vanligste lidelsene er angst, depresjon, atferdsforstyrrelser, ADHD, autismeliknende forstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykoser, Prosenttallene har vært relativt stabile gjennom flere år, Lite tyder på at en kan behandle seg ut av psykiske vansker, vold, rus og kriminalitet, forebygging er nødvendig. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 4

5 Atferdsvansker som utfordring Rapporten estimerer at minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% Antall barn som årlig for hjelp er cirka til 4450, og utgjør 0,4%. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 5

6 Å forebygge vil si å «bygge» Å redusere risiko for utvikling av problematferd, psykiske eller fysiske helseproblemer, eller problemer i skolen, Å kartlegge og utvikle barn og ungdoms ressurser og talenter, Å fremme barn og unge kompetanse for å mestre stress, motgang og kriser, Hjelp til selvhjelp en verktøykasse for livsmestring og til å ta kontroll over eget liv.

7 Hva skal forebygges og hva er målet? Forebyggende fokus på rusmisbruk, psykiske helseproblemer, kriminalitet, vold og aggressiv atferd, eventuelt forebygge videre opptrapping og spredning av problemene, Andre forebyggingstemaer: rasisme, diskriminering, mishandling, overgrep og omsorgssvikt, lærevansker, mobbing, skulk, frafall, samt helseskadelig atferd (f.eks. røyking), På kort sikt skal forebyggende innsats bidra til inkludering i barnehage og skole slik at barn og unge får delta, føle tilhørighet og prestere ut fra sine forutsetninger, Langsiktige mål for forebyggende tiltak er sosial og samfunnsmessig inkludering, at barn og unge skal delta og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.

8 Virker virker ikke? VI ER ALLE FOREBYGGERE : Forebygging kan knyttes til det meste fra fotballklubber, til fritidsklubber og en lang rekke kulturelle aktiviteter det holder ungdom unna uheldige påvirkninger og gir dem sunne interesser DEN GODE HENSIKT: Mange forebyggende tiltak har først og fremst til hensikt å formidle at noen tar problemene på alvor og at en vil markere seg som seriøs aktør KOM OG KJØP : Forebyggende program og tiltak kjennetegnes av og til mer av god layout og velorganisert markedsføring enn av faglig troverdighet EVALUERINGSNØD: Det er mulig at forebygging virker, men svært lite er systematisk evaluert og vi vet at noe ikke virker eller virker mot sin hensikt

9 Analyse av forebyggende arbeid TING HENGER I HOP : Barn og særlig unges risikoatferd har over tid en tendens til å danne et sammenhengende mønster som kan bestå av kriminalitet, rus og psykiske helseproblemer, SÅRBARHET OG RISIKO: Det er ofte de samme underliggende sosiale og psykologiske prosesser som fører til at barn og unge utvikler forskjellige problemer, FRAGMENTERING: Det forebyggende arbeidet er derimot ofte område-spesifikt (rus, kriminalitet, vold, mobbing, røyking, kosthold) og sektorinternt (barnevern, skole, helsetjeneste, psykisk helsevern) HELHETLIG FOREBYGGING: Forebygging bør ta utgangspunkt i hele problemspekteret og fokusere på de felles underliggende risikofaktorene for å ha tilstrekkelig tyngde og intensitet

10 Kunnskapsbasert forebygging Å utnytte den til enhver tid beste kunnskap om hva som virker problemløsende, forebyggende og kompetanseutviklende, La forskning veilede praksis og bruke program, metoder og tiltak som gjennom kontrollerte evalueringer vist seg å gi forventede resultater, Kunnskapsbasert praksis er et kontinuerlig arbeid for å bidra til mer virksomme tiltak, Implementeringsevaluering for å se om praksis gjennomføres etter plan og målsettinger, og at tiltak fører til målbare resultater, Å håndtere samarbeidsutfordringer i et fragmentert tjeneste- og tiltakssystem for barn og unge.

11 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

12 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

13 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

14 Kriterier for valg av programmer og tiltak Teori: De bygger på en teori som begrunner og forklarer hvorfor de virker, Inklusjonskriterier: Det bør framgå hvem de egner seg for og hvem de ikke egner seg for (inklusjonskriterier), Beskrivelse: En skriftlig beskrivelse av innhold, som retningslinjer, prinsipper eller i form av en håndbok, Opplæring: En opplæring som gir nødvendig forståelse og tilstrekkelig kompetanse for praktisering, Implementering: Kontroll med at innholdet gjennomføres som forutsatt i beskrivelsen (mengde og kvalitet), Evaluering: Det foreligger evalueringer som underbygger at programmet eller tiltaket er virksomt grader av evidens og helst en evaluering foretatt av andre enn programutvikleren. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 14

15 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 15

16 Forebygging i alderen 0-6 år For barn under 3 år er familien den viktigste målgruppen for forebyggende tiltak, Helsestasjoner mfl. : Forebygging som universelle tiltak for alle småbarnsfamilier (folkeopplysning, informasjon og kurs), Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år (barnevern, helsetjenester), Gode barnehager med gode kartleggingsrutiner, høy personalkompetanse og differensierte stimulerings og opplæringstilbud Norsk senter for stuerd og innovativ praksis Side 16

17 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8 Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige barn, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker

18 «Utsatte barn har dårlig tid» Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp Det kan bidra til å dempe bekymring, men samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor, Forskning og utredninger med et samstemt krav om ikke å se gjennom fingrene med tendensen til å «vente og se» Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 18

19 Barnehagenes forebyggende bidrag Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Tett oppfølging i overgangen mellom barnehage og skole, og flere yrkesgrupper i barnehagen med supplerende kompetanse, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

20 Sosial kompetanse er viktig for små barn Det er økende forventninger om at barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser lett betydningen av sosial kompetanse, Forskning og erfaringer viser imidlertid at sosial kompetanse er like viktig som språklige og kognitive ferdigheter for hvordan barn mestrer overgangen fra barnehage til skole.

21 Foreldre kan lære barn problemløsning Fra «Interpersonlig kognitiv problemløsning» til JEEP: «jeg-er-en-problemløser» Å lære barn hvordan de skal tenke og løse problemer i kontakten med andre barn og voksne, Finne flere løsninger, tenke over konsekvenser, forstå egne og andres følelser og vurdere om en idé er god eller dårlig.

22 Selvregulering Hva: selvregulering handler om at barn med økende alder lærer seg å kontrollere: -oppmerksomhet, (oppmerksomhetsregulering), -følelser (emosjonsregulering) og -atferd, (atferdsregulering) Når: impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser, Hvordan: selvregulering utvikles gjennom ytre regulering i sosiale interaksjoner og blir deretter internalisert (sosial informasjonsberabeiding).

23 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 23

24 Å styrke barns selvregulering Barn kan lære seg bedre selvregulering, Best resultater får en gjennom pedagogiske programmer, Gode resultater er oppnådd med 4-5 åringer blant annet med «Tools of the mind» (toolsofthemind.org).

25

26 «Tools of the mind» Tiltak for å fremme barns selvregulering og dermed deres læring, prestasjoner og sosiale kompetanse, Kjernekomponentene handler blant annet om språkets atferdsregulerende funksjon (Vygotsky) som når barn «tenker høyt» eller gestikulerer, gjennom rollelek og dramatisering, Barns kognitive selvregulering støttes når de minnes på å være oppmerksomme, når de konsentrerer seg om å huske og når de fleksibelt arbeider med læringsoppgaver, Selvkorrigerende aktiviteter fremmer selvregulering, men også positiv samhandling med andre barn som i felles oppmerksomhet når de leser for hverandre, løser oppgaver sammen eller korrigerer hverandre.

27 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, tilhørighet, mestring og prestasjoner.

28 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

29 Kunnskapsbasert forebygging i skolen Skolen egner seg godt som forebyggende arena: det er et normaltiltak som når alle barn og unge og som kan forebygge uten å stigmatisere utsatte elever, Struktur i undervisning og læringsaktiviteter virker forebyggende på elevers problematferd (rutiner, forutsigbarhet, konsekvens), Maksimal bruk av kollektive tiltak for å endre undervisning og læringsmiljø heller enn individuelle tiltak, Felles holdninger og regler som praktiseres konsekvent av alle skolens ansatte på alle skolens områder, Læreres kompetanse i undervisnings- og læringsledelse og sosial ferdighetsopplæring.

30 «La forskning veilede praksis» a&n, nr.2, 2007

31 Skolen forebygger Kanskje skolen forebygger best gjennom å gjøre det den er satt til å gjøre: Å fremme elevenes læring og utvikling gjennom skoleorganisering, pensum og pedagogisk praksis. Markham & Aveyard, 2003 En inkluderende skole forebygger sosial marginalisering i skole, arbeidsliv og samfunn.

32 Implementering fra kunnskap til praksis Implementering handler om å få tiltak til å virke og om å få kunnskap omsatt til praksis, Hva hemmer og fremmer arbeidet med å få tiltak til å virke? Vi har i dag mer kunnskap om hva som virker i forebyggende arbeid enn hva som skal til for å få de som arbeider med barn og unge til å bruke den på en systematisk og forpliktende måte, Manglende resultater kan skyldes at tiltak ikke er virksomme, eller at implementeringen mislykkes, Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 32

33 Implementering i skolen Readiness: I hvilken grad personalet er motiverte og bestemmer seg for å starte utviklingsarbeid/ta i bruk tiltak eller programmer, Problembevissthet: Når flertallet ønsker å prioritere et problem og sette det på dagsordenen, Forståelse: Tiltaket eller programmet oppfattes som relevant i forhold til skolens utforderinger og at det antas å være mer virksomt enn gjeldende praksis, Ressurser: Det settes av tilstrekkelige med ressurser i form av tid, penger og personale, Ildsjeler: At det finnes personer med kompetanse og vilje til å iverksette endring av praksis (gjennomføringskraft), Opplæring: Tilstrekkelig opplæring og veiledning av personalet og rutiner for å håndtere «turnover» i ledelse og personale.

34 På vei mot en inkluderende skole?

35 En inkluderende skole Inkluderende skoler: V + P + 3T + A + S + L V = Visjon og verdigrunnlag P = Plassering 3T = Tilpasset: pensum, evaluering/vurdering og undervisning A = Aksepterende holdninger, S = Støtte L = Ledelse Mitchell, 2008

36 Forutsetninger for en inkluderende praksis Felles visjon og målsetting som felles forpliktelse hos alle ansatte og med vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ for elever med kombinasjoner av individuell-, gruppe- og klasseundervisning, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og kompetanse, Sosial og faglig støtte til alle elever og deres lærere fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - og at ressurser følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

37 FOREBYGGENDE PSYKISK HELSEARBEID I SKOLEN Skoleprestasjoner kole- og læringsmiljø Psykisk helse Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 37

38 Forskning om tiltak som fremmer psykisk helse og positiv atferd i skolen Forskning: En oppsummering av 52 systematiske forskningsoversikter og meta-analyser av tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge problematferd i skolen. (Weare & Nind, 2011) Universelle tiltak: De mest vellykkede intervensjonene var universelle dvs rettet mot alle elever, mens de mest risikoutsatte elevene hadde størst utbytte av prosjekter som kombinerte universelle med individuelle tiltak, Vekt på ferdighetsundervisning: Å undervise i sosiale ferdigheter forebygger og reduserer utagerende så vel som internaliserende problemer (bla. selvkontroll og selvhevdelse), Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme forebyggende programmer Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 38

39

40 Oversikt over psykisk helsefremmende arbeid Starte tidlig med helsefremmende, kompetanseutviklende og forebyggende tiltak for alle barn, Personal- og lærerstøtte dempe presset på elever som stresses av høye forventninger, karakter- og eksamenspress, Læring og utvikling av vennskap, samarbeid og andre sosiale ferdigheter, - etablere grupper og sosiale nettverk, Gi mestringsmuligheter, og fremme mestringsferdigheter (coping skills), Godt samarbeid og allianser med foreldre og foresatte.

41 Positiv læringsstøtte og inkludering (PALS) Målet er et inkluderende, kompetansefremmende og problemløsende miljø i skolen for å fremme læring for alle elever, En felles positiv kommunikasjonskultur med en overvekt av ros, oppmuntring og veiledning erstatter en reaktiv og straffende praksis, Siden 2002 er PALS implementert i mer enn 200 norske skoler (6-7%) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 41

42 Arnesen & Meek-Hansen 2013

43 PALS og inkludering Antall elever som pga. problematferd får undervisning utenfor ordinær klasse ved pre og post T T BAU PALS PC Informasjon fra rektor

44 «HELE SKOLEN MED» En inkluderende tilnærming Felles verdier og forventninger «La forskning veilede praksis» «Noe til alle og mer til dem som trenger det» «Fem ganger så mye vennlighet» SKOLEOMFATTENDE POSITIV LÆRINGSSTØTTE Ferdighets- og kompetansebasert Et bredt læringsbegrep Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 44

45 TIBIR tidlig innsats for barn i risiko Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Side 45 Kartlegging Kartlegging

46 TIBIR som lavterskel tilbud i kommunene TIBIR er et lavterskel tilbud for tidlig å forebygge og redusere eksternaliserende problematferd blant barn, Tiltakene og opplæringen retter seg mot ansatte i kommunenes helsetjeneste, barnevernstjeneste og PP- tjeneste, og for én av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage, TIBIR er organisert i moduler og kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet, En formell kontakt med kommuneledelsen følges av et til rette-leggingsmøte der det lages en implementeringsplan og en intensjonsavtale. (Apeland,A., Askeland,E., Christiansen,T., & Solholm,R. og Nasjonalt implementeringsteam (NIT)) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 46

47 TIBIR intervensjonene Intervensjon Opplæringsprogram Målgruppe og evaluering Antall møter Kartlegging Foreldrerådgivning 3 dagers kurs I bruk av kartleggingsverktøy 9 dager opplæring over ½ år, med ½ års påfølgende opplæringsveileding. Ansatte i kommunen Foreldre (RCT) 3-5 Sosial ferdighetstrening Konsultasjon til ansatte i barnehage og skole PMTO Gruppe 6 dager opplæring over ½ år, kombinert med opplæringsveileding i sosial ferdighetstrening. 4 dager opplæring i konsultasjon for PMTO terapeuter og foreldrerådgivere (ansatte i PPtjenesten) Barn (RCT) 8-10 Ansatte i skole og barnehage (RCT) 2 dager opplæring for PMTO terapeuter Foreldre (RCT) PMTO behandling Side dagers (basisuke + 5 arbeidssemiarer) opplæring kombinert med veiledning over 1 ½ år Foreldre (RCT) 20 30

48 Implementering av TIBIR: Kommuner som har implementert én eller flere moduler, mars utøvere i 81 kommuner Bodø Alta Saltdal Nesseby Vardø Steigen Harstad Karasjok Rana Tana Namsos Stjørdal Volda Sande Trondheim Steinkjer Levanger Hareid Sunndal Molde Ulstein Ålesund Nærøy Vikna Verdal Malvik Herøy Meråker Selbu Tydal Haram Orkdal Fjaler Førde Klepp Gulen Fyllingsdalen Haugesund Kvinnherad Ytre-Bygda Voss Sola Solund Høyanger Hyllestad Balestrand Masfjorden Askvoll Larvik Sandefjord Porsgrunn Tønsberg Grimstad Evje Kristiansand Øvre Eiker Nedre Eiker Lørenskog Nesodden Grorud Østensjø Søndre Nordstrand Alna Oppegård Moss Ski Sel Lillehammer Dovre Lom Kongsvinger Skjåk Vågå Ringsaker Lesja Side 48

49 Forebyggende tiltak som ikke virker Tiltak som samler høyrisikoungdom på måter som fremmer negative påvirkninger, Praktikerne får ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning og blir ikke holdt ansvarlig for resultatene, Tiltak som begrenser seg til skremselstaktikk eller strategier for røff behandling, Informasjon og voksne som belærer barn/unge National Institute of Health state-of-the-science conference statement, 2004

50 Hva kan lærere gjøre?

51 Sosial ferdighetslæring Sosial kompetanseopplæring fremmer elevenes psykiske helse og forebygger utagerende så vel som internaliserende problematferd, Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme forebyggende programmer og tiltak i skolen, Sosialt kompetente barn har tro på at de kan lære, står på når de møter motgang, løser problemer, mestrer stress, og organiserer skolearbeidet sitt bedre (Durlak et al., 2011). Selvregulering av oppmerksomhet og emosjoner og sosial-kognitive ferdigheter (problemløsning, informasjonsbearbeiding) kan være felles underliggende forklaringsfaktorer for skolefaglig så vel som sosial læring Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 51

52 Betydningen av programvirksomhet i barnehagen og skolen Det bør være et visst innslag av forebyggende og kompetansefremmende programmer i barnehagen og i skolen i forhold til språk, sosiale ferdigheter med mer(eks. ICDP, Marte Meo, TIBIR, Steg for steg, Du og jeg og vi to) (www.ungsinn.no) Slike programmer er en spydspiss i barnehagens og skolens utviklingsarbeid, og retter fokus mot områder der praksis bør være tydeligere og mer intensiv, Men det rekker ikke med programmer - forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak må integreres i barne- og ungdomstjenestenes og i skolenes og barnehagenes ordinære arbeid.

53 Det rekker ikke med strukturerte program For å virke optimalt, bør imidlertid forebyggende programmer integreres i arbeidet for å utvikle barns oppvekstmiljø i hjem, barnehage og skole, Programvirksomheten må støttes av miljøtiltak på tvers av barns oppvekst- og læringsarenaer, og slik at nye ferdigheter og kompetansse integreres i daglig virksomhet, Det handler om utvikling av foreldreferdigheter, lærernes kompetanse i elevbehandling, om samarbeidstiltak mellom hjem og skole, involvering av lokalmiljøet og samarbeid med skolehelsetjenesten, pp-tjenesten, barnevernstjenesten og psykisk helsevern.

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Er mestringsferdigheter og sosial kompetanse viktigere enn prestasjoner og karakterer? Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Troms 27. november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Forsker John Kjøbli og fagdirektør Elisabeth Askeland Atferdssenteret, UiO Stockholm, 14. september 2012 20.09.2012 Side 1 Plan for dagen Omfang av atferdsvansker

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 Hva jeg vil

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Tidiga insatser för familjer

Tidiga insatser för familjer Nordens Barn Helsingfors 11 mars 2013 Tidiga insatser för familjer Kristin Marklund Projektledare Nordens Välfärdscenter 17-04-2013 Nordens Välfärdscenter 1 Uppdrag Nordiska ministerrådet prioriterar

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Detaljer

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

Tidlig, tilpasset og tilgjengelig hjelp til barn i familier med atferdsvansker

Tidlig, tilpasset og tilgjengelig hjelp til barn i familier med atferdsvansker Plan for dagen Tidlig, tilpasset og tilgjengelig hjelp til barn i familier med atferdsvansker Fagdirektør Elisabeth Askeland og ass. fagdirektør Anett Apeland Atferdssenteret, UiO Nasjonal fagkonferanse

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. HVA ER LØSNINGENE? Årskonferanse for «De utrolige årene» Bergen, 20. mai 2015 Terje Ogden 27.05.2015 Side 1 27.05.2015 Norsk

Detaljer

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats 4. Nordiske LP-konferanse «Sammen er vi forskjellen! Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole, Scandic Hamar 21. mai, 2015 Terje Ogden

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE OG PROBLEMATFERD Te ka slags nøtte?, Nordnorsk Kompetansesenter rus Narvik 17. september 2008 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Senter for studier av problematferd og innovativ praksis,

Detaljer

Barne- og ungdomstjenesten

Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Dok.id.: VII.1-11 Side: 1 ungdomstjenesten TILTAKETS NAVN: Tiltak PMTO (Parent Management Training - Oregon) og Pals Ansvar: Enhetsleder ungdomstjenesten Marianne Johansen Tlf.: 77 02 61

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene!

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Mulighet for mestring Nasjonalt kompetansesenter t for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 15 års jubileumskonferanse Oslo, Grand

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Sosial kompetanse og problematferd i skolen

Sosial kompetanse og problematferd i skolen Terje Ogden Sosial kompetanse og problematferd i skolen Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag 2001 ISBN 82-05-28088-6 Omslagsdesign:

Detaljer

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Foreldre rådgivning/ veiledning i tjenestene Marte Meo DUÅ foreldreprogram Småbarnslosen FORELDRE STØTTENDE TILTAK ICDP Ser du meg Samtalegrupper For barn

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Trond Hansen Riise PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset Hvordan rigger man seg slik at en lykkes? Hva gjør vi i dag for å være ajour om 5 år? Molde 11.09.14

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Larvik arena, Larvik kommune 14. august 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET

BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den 11.06.2014 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

ATFERDSVANSKER I SKOLEN ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen?

Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Kritisk analyse av marginaliseringsprosesser hvordan påvirker spesialundervisningen marginaliseringen? Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen?

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore. TEMAHEFTER FRA PPT FOR YTRE NORDMØRE TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.no PPT for Ytre Nordmøre

Detaljer

Introduksjon til Parent Management

Introduksjon til Parent Management Introduksjon til Parent Management Training, i Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 9. nasjonale fagkonferanse 10. november 2009 Oslo Kongressenter Kristin Richardsen og Elin Thue

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene (kommunene og bydelene); Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad,

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Rammeverk

Detaljer