«Samhandling til barn og unges beste»

Transkript

1 Helhetlig forebygging for barn og unge «Samhandling til barn og unges beste» Sarpsborg scene Sarpsborg 11. februar 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Atferdssenteret Unirand Terje Christiansen Utviklingsavdeling for barn Elisabeth Askeland Forsknings- Avdelingen Terje Ogden Utviklingsavdeling for ungdom Bernadette Christensen Parent Management Training- Oregon Tidlig innsats for barn i risiko Positiv læringsstøtte i Skolen (PALS) Intervensjonsforskning Implementeringsforskning Longitudinell forskning: «Barns sosiale utvikling» Multisystemisk terapi Funksjonell familieterapi Behandlingsfosterhjem (MST; FFT; MTFC) Logistikk-team 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 2

3 Oversikt Hva skal forebygges og hva er utfordringene? Psykiske helseproblemer, atferdsproblemer, rus, kriminalitet, skoleproblemer, Samarbeidsproblemer Hva er forebygging? Samordnet, fokusert og varig innsats, - kriterier for valg av tiltak Tidlig avdekking og innsats for sårbare barn Forebyggingsarenaer og aktører, Barnehagen, skolen, PPT og andre tjenester for barn og unge, Skoleomfattende modeller for positiv atferd Psykisk helsefremmende arbeid, kognitiv og sosial stimulering, Kunnskapsbasert forebygging, Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) og Positiv læringsstøtte i skolen (PALS), Klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring Hva kjennetegner forebyggende tiltak?

4 Psykiske vansker som utfordring De vanligste lidelsene er angst, depresjon, atferdsforstyrrelser, ADHD, autismeliknende forstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykoser, Prosenttallene har vært relativt stabile gjennom flere år, Lite tyder på at en kan behandle seg ut av psykiske vansker, vold, rus og kriminalitet, forebygging er nødvendig. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 4

5 Atferdsvansker som utfordring Rapporten estimerer at minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% Antall barn som årlig for hjelp er cirka til 4450, og utgjør 0,4%. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 5

6 Å forebygge vil si å «bygge» Å redusere risiko for utvikling av problematferd, psykiske eller fysiske helseproblemer, eller problemer i skolen, Å kartlegge og utvikle barn og ungdoms ressurser og talenter, Å fremme barn og unge kompetanse for å mestre stress, motgang og kriser, Hjelp til selvhjelp en verktøykasse for livsmestring og til å ta kontroll over eget liv.

7 Hva skal forebygges og hva er målet? Forebyggende fokus på rusmisbruk, psykiske helseproblemer, kriminalitet, vold og aggressiv atferd, eventuelt forebygge videre opptrapping og spredning av problemene, Andre forebyggingstemaer: rasisme, diskriminering, mishandling, overgrep og omsorgssvikt, lærevansker, mobbing, skulk, frafall, samt helseskadelig atferd (f.eks. røyking), På kort sikt skal forebyggende innsats bidra til inkludering i barnehage og skole slik at barn og unge får delta, føle tilhørighet og prestere ut fra sine forutsetninger, Langsiktige mål for forebyggende tiltak er sosial og samfunnsmessig inkludering, at barn og unge skal delta og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.

8 Virker virker ikke? VI ER ALLE FOREBYGGERE : Forebygging kan knyttes til det meste fra fotballklubber, til fritidsklubber og en lang rekke kulturelle aktiviteter det holder ungdom unna uheldige påvirkninger og gir dem sunne interesser DEN GODE HENSIKT: Mange forebyggende tiltak har først og fremst til hensikt å formidle at noen tar problemene på alvor og at en vil markere seg som seriøs aktør KOM OG KJØP : Forebyggende program og tiltak kjennetegnes av og til mer av god layout og velorganisert markedsføring enn av faglig troverdighet EVALUERINGSNØD: Det er mulig at forebygging virker, men svært lite er systematisk evaluert og vi vet at noe ikke virker eller virker mot sin hensikt

9 Analyse av forebyggende arbeid TING HENGER I HOP : Barn og særlig unges risikoatferd har over tid en tendens til å danne et sammenhengende mønster som kan bestå av kriminalitet, rus og psykiske helseproblemer, SÅRBARHET OG RISIKO: Det er ofte de samme underliggende sosiale og psykologiske prosesser som fører til at barn og unge utvikler forskjellige problemer, FRAGMENTERING: Det forebyggende arbeidet er derimot ofte område-spesifikt (rus, kriminalitet, vold, mobbing, røyking, kosthold) og sektorinternt (barnevern, skole, helsetjeneste, psykisk helsevern) HELHETLIG FOREBYGGING: Forebygging bør ta utgangspunkt i hele problemspekteret og fokusere på de felles underliggende risikofaktorene for å ha tilstrekkelig tyngde og intensitet

10 Kunnskapsbasert forebygging Å utnytte den til enhver tid beste kunnskap om hva som virker problemløsende, forebyggende og kompetanseutviklende, La forskning veilede praksis og bruke program, metoder og tiltak som gjennom kontrollerte evalueringer vist seg å gi forventede resultater, Kunnskapsbasert praksis er et kontinuerlig arbeid for å bidra til mer virksomme tiltak, Implementeringsevaluering for å se om praksis gjennomføres etter plan og målsettinger, og at tiltak fører til målbare resultater, Å håndtere samarbeidsutfordringer i et fragmentert tjeneste- og tiltakssystem for barn og unge.

11 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

12 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

13 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

14 Kriterier for valg av programmer og tiltak Teori: De bygger på en teori som begrunner og forklarer hvorfor de virker, Inklusjonskriterier: Det bør framgå hvem de egner seg for og hvem de ikke egner seg for (inklusjonskriterier), Beskrivelse: En skriftlig beskrivelse av innhold, som retningslinjer, prinsipper eller i form av en håndbok, Opplæring: En opplæring som gir nødvendig forståelse og tilstrekkelig kompetanse for praktisering, Implementering: Kontroll med at innholdet gjennomføres som forutsatt i beskrivelsen (mengde og kvalitet), Evaluering: Det foreligger evalueringer som underbygger at programmet eller tiltaket er virksomt grader av evidens og helst en evaluering foretatt av andre enn programutvikleren. 2/11/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 14

15 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 15

16 Forebygging i alderen 0-6 år For barn under 3 år er familien den viktigste målgruppen for forebyggende tiltak, Helsestasjoner mfl. : Forebygging som universelle tiltak for alle småbarnsfamilier (folkeopplysning, informasjon og kurs), Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år (barnevern, helsetjenester), Gode barnehager med gode kartleggingsrutiner, høy personalkompetanse og differensierte stimulerings og opplæringstilbud Norsk senter for stuerd og innovativ praksis Side 16

17 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. NOU 2010:8 Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige barn, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker

18 «Utsatte barn har dårlig tid» Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp Det kan bidra til å dempe bekymring, men samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor, Forskning og utredninger med et samstemt krav om ikke å se gjennom fingrene med tendensen til å «vente og se» Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 18

19 Barnehagenes forebyggende bidrag Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Tett oppfølging i overgangen mellom barnehage og skole, og flere yrkesgrupper i barnehagen med supplerende kompetanse, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

20 Sosial kompetanse er viktig for små barn Det er økende forventninger om at barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser lett betydningen av sosial kompetanse, Forskning og erfaringer viser imidlertid at sosial kompetanse er like viktig som språklige og kognitive ferdigheter for hvordan barn mestrer overgangen fra barnehage til skole.

21 Foreldre kan lære barn problemløsning Fra «Interpersonlig kognitiv problemløsning» til JEEP: «jeg-er-en-problemløser» Å lære barn hvordan de skal tenke og løse problemer i kontakten med andre barn og voksne, Finne flere løsninger, tenke over konsekvenser, forstå egne og andres følelser og vurdere om en idé er god eller dårlig.

22 Selvregulering Hva: selvregulering handler om at barn med økende alder lærer seg å kontrollere: -oppmerksomhet, (oppmerksomhetsregulering), -følelser (emosjonsregulering) og -atferd, (atferdsregulering) Når: impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser, Hvordan: selvregulering utvikles gjennom ytre regulering i sosiale interaksjoner og blir deretter internalisert (sosial informasjonsberabeiding).

23 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 23

24 Å styrke barns selvregulering Barn kan lære seg bedre selvregulering, Best resultater får en gjennom pedagogiske programmer, Gode resultater er oppnådd med 4-5 åringer blant annet med «Tools of the mind» (toolsofthemind.org).

25

26 «Tools of the mind» Tiltak for å fremme barns selvregulering og dermed deres læring, prestasjoner og sosiale kompetanse, Kjernekomponentene handler blant annet om språkets atferdsregulerende funksjon (Vygotsky) som når barn «tenker høyt» eller gestikulerer, gjennom rollelek og dramatisering, Barns kognitive selvregulering støttes når de minnes på å være oppmerksomme, når de konsentrerer seg om å huske og når de fleksibelt arbeider med læringsoppgaver, Selvkorrigerende aktiviteter fremmer selvregulering, men også positiv samhandling med andre barn som i felles oppmerksomhet når de leser for hverandre, løser oppgaver sammen eller korrigerer hverandre.

27 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, tilhørighet, mestring og prestasjoner.

28 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

29 Kunnskapsbasert forebygging i skolen Skolen egner seg godt som forebyggende arena: det er et normaltiltak som når alle barn og unge og som kan forebygge uten å stigmatisere utsatte elever, Struktur i undervisning og læringsaktiviteter virker forebyggende på elevers problematferd (rutiner, forutsigbarhet, konsekvens), Maksimal bruk av kollektive tiltak for å endre undervisning og læringsmiljø heller enn individuelle tiltak, Felles holdninger og regler som praktiseres konsekvent av alle skolens ansatte på alle skolens områder, Læreres kompetanse i undervisnings- og læringsledelse og sosial ferdighetsopplæring.

30 «La forskning veilede praksis» a&n, nr.2, 2007

31 Skolen forebygger Kanskje skolen forebygger best gjennom å gjøre det den er satt til å gjøre: Å fremme elevenes læring og utvikling gjennom skoleorganisering, pensum og pedagogisk praksis. Markham & Aveyard, 2003 En inkluderende skole forebygger sosial marginalisering i skole, arbeidsliv og samfunn.

32 Implementering fra kunnskap til praksis Implementering handler om å få tiltak til å virke og om å få kunnskap omsatt til praksis, Hva hemmer og fremmer arbeidet med å få tiltak til å virke? Vi har i dag mer kunnskap om hva som virker i forebyggende arbeid enn hva som skal til for å få de som arbeider med barn og unge til å bruke den på en systematisk og forpliktende måte, Manglende resultater kan skyldes at tiltak ikke er virksomme, eller at implementeringen mislykkes, Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 32

33 Implementering i skolen Readiness: I hvilken grad personalet er motiverte og bestemmer seg for å starte utviklingsarbeid/ta i bruk tiltak eller programmer, Problembevissthet: Når flertallet ønsker å prioritere et problem og sette det på dagsordenen, Forståelse: Tiltaket eller programmet oppfattes som relevant i forhold til skolens utforderinger og at det antas å være mer virksomt enn gjeldende praksis, Ressurser: Det settes av tilstrekkelige med ressurser i form av tid, penger og personale, Ildsjeler: At det finnes personer med kompetanse og vilje til å iverksette endring av praksis (gjennomføringskraft), Opplæring: Tilstrekkelig opplæring og veiledning av personalet og rutiner for å håndtere «turnover» i ledelse og personale.

34 På vei mot en inkluderende skole?

35 En inkluderende skole Inkluderende skoler: V + P + 3T + A + S + L V = Visjon og verdigrunnlag P = Plassering 3T = Tilpasset: pensum, evaluering/vurdering og undervisning A = Aksepterende holdninger, S = Støtte L = Ledelse Mitchell, 2008

36 Forutsetninger for en inkluderende praksis Felles visjon og målsetting som felles forpliktelse hos alle ansatte og med vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ for elever med kombinasjoner av individuell-, gruppe- og klasseundervisning, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og kompetanse, Sosial og faglig støtte til alle elever og deres lærere fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - og at ressurser følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

37 FOREBYGGENDE PSYKISK HELSEARBEID I SKOLEN Skoleprestasjoner kole- og læringsmiljø Psykisk helse Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 37

38 Forskning om tiltak som fremmer psykisk helse og positiv atferd i skolen Forskning: En oppsummering av 52 systematiske forskningsoversikter og meta-analyser av tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge problematferd i skolen. (Weare & Nind, 2011) Universelle tiltak: De mest vellykkede intervensjonene var universelle dvs rettet mot alle elever, mens de mest risikoutsatte elevene hadde størst utbytte av prosjekter som kombinerte universelle med individuelle tiltak, Vekt på ferdighetsundervisning: Å undervise i sosiale ferdigheter forebygger og reduserer utagerende så vel som internaliserende problemer (bla. selvkontroll og selvhevdelse), Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme forebyggende programmer Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 38

39

40 Oversikt over psykisk helsefremmende arbeid Starte tidlig med helsefremmende, kompetanseutviklende og forebyggende tiltak for alle barn, Personal- og lærerstøtte dempe presset på elever som stresses av høye forventninger, karakter- og eksamenspress, Læring og utvikling av vennskap, samarbeid og andre sosiale ferdigheter, - etablere grupper og sosiale nettverk, Gi mestringsmuligheter, og fremme mestringsferdigheter (coping skills), Godt samarbeid og allianser med foreldre og foresatte.

41 Positiv læringsstøtte og inkludering (PALS) Målet er et inkluderende, kompetansefremmende og problemløsende miljø i skolen for å fremme læring for alle elever, En felles positiv kommunikasjonskultur med en overvekt av ros, oppmuntring og veiledning erstatter en reaktiv og straffende praksis, Siden 2002 er PALS implementert i mer enn 200 norske skoler (6-7%) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 41

42 Arnesen & Meek-Hansen 2013

43 PALS og inkludering Antall elever som pga. problematferd får undervisning utenfor ordinær klasse ved pre og post T T BAU PALS PC Informasjon fra rektor

44 «HELE SKOLEN MED» En inkluderende tilnærming Felles verdier og forventninger «La forskning veilede praksis» «Noe til alle og mer til dem som trenger det» «Fem ganger så mye vennlighet» SKOLEOMFATTENDE POSITIV LÆRINGSSTØTTE Ferdighets- og kompetansebasert Et bredt læringsbegrep Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 44

45 TIBIR tidlig innsats for barn i risiko Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Side 45 Kartlegging Kartlegging

46 TIBIR som lavterskel tilbud i kommunene TIBIR er et lavterskel tilbud for tidlig å forebygge og redusere eksternaliserende problematferd blant barn, Tiltakene og opplæringen retter seg mot ansatte i kommunenes helsetjeneste, barnevernstjeneste og PP- tjeneste, og for én av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage, TIBIR er organisert i moduler og kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet, En formell kontakt med kommuneledelsen følges av et til rette-leggingsmøte der det lages en implementeringsplan og en intensjonsavtale. (Apeland,A., Askeland,E., Christiansen,T., & Solholm,R. og Nasjonalt implementeringsteam (NIT)) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 46

47 TIBIR intervensjonene Intervensjon Opplæringsprogram Målgruppe og evaluering Antall møter Kartlegging Foreldrerådgivning 3 dagers kurs I bruk av kartleggingsverktøy 9 dager opplæring over ½ år, med ½ års påfølgende opplæringsveileding. Ansatte i kommunen Foreldre (RCT) 3-5 Sosial ferdighetstrening Konsultasjon til ansatte i barnehage og skole PMTO Gruppe 6 dager opplæring over ½ år, kombinert med opplæringsveileding i sosial ferdighetstrening. 4 dager opplæring i konsultasjon for PMTO terapeuter og foreldrerådgivere (ansatte i PPtjenesten) Barn (RCT) 8-10 Ansatte i skole og barnehage (RCT) 2 dager opplæring for PMTO terapeuter Foreldre (RCT) PMTO behandling Side dagers (basisuke + 5 arbeidssemiarer) opplæring kombinert med veiledning over 1 ½ år Foreldre (RCT) 20 30

48 Implementering av TIBIR: Kommuner som har implementert én eller flere moduler, mars utøvere i 81 kommuner Bodø Alta Saltdal Nesseby Vardø Steigen Harstad Karasjok Rana Tana Namsos Stjørdal Volda Sande Trondheim Steinkjer Levanger Hareid Sunndal Molde Ulstein Ålesund Nærøy Vikna Verdal Malvik Herøy Meråker Selbu Tydal Haram Orkdal Fjaler Førde Klepp Gulen Fyllingsdalen Haugesund Kvinnherad Ytre-Bygda Voss Sola Solund Høyanger Hyllestad Balestrand Masfjorden Askvoll Larvik Sandefjord Porsgrunn Tønsberg Grimstad Evje Kristiansand Øvre Eiker Nedre Eiker Lørenskog Nesodden Grorud Østensjø Søndre Nordstrand Alna Oppegård Moss Ski Sel Lillehammer Dovre Lom Kongsvinger Skjåk Vågå Ringsaker Lesja Side 48

49 Forebyggende tiltak som ikke virker Tiltak som samler høyrisikoungdom på måter som fremmer negative påvirkninger, Praktikerne får ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning og blir ikke holdt ansvarlig for resultatene, Tiltak som begrenser seg til skremselstaktikk eller strategier for røff behandling, Informasjon og voksne som belærer barn/unge National Institute of Health state-of-the-science conference statement, 2004

50 Hva kan lærere gjøre?

51 Sosial ferdighetslæring Sosial kompetanseopplæring fremmer elevenes psykiske helse og forebygger utagerende så vel som internaliserende problematferd, Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme forebyggende programmer og tiltak i skolen, Sosialt kompetente barn har tro på at de kan lære, står på når de møter motgang, løser problemer, mestrer stress, og organiserer skolearbeidet sitt bedre (Durlak et al., 2011). Selvregulering av oppmerksomhet og emosjoner og sosial-kognitive ferdigheter (problemløsning, informasjonsbearbeiding) kan være felles underliggende forklaringsfaktorer for skolefaglig så vel som sosial læring Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 51

52 Betydningen av programvirksomhet i barnehagen og skolen Det bør være et visst innslag av forebyggende og kompetansefremmende programmer i barnehagen og i skolen i forhold til språk, sosiale ferdigheter med mer(eks. ICDP, Marte Meo, TIBIR, Steg for steg, Du og jeg og vi to) ( Slike programmer er en spydspiss i barnehagens og skolens utviklingsarbeid, og retter fokus mot områder der praksis bør være tydeligere og mer intensiv, Men det rekker ikke med programmer - forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak må integreres i barne- og ungdomstjenestenes og i skolenes og barnehagenes ordinære arbeid.

53 Det rekker ikke med strukturerte program For å virke optimalt, bør imidlertid forebyggende programmer integreres i arbeidet for å utvikle barns oppvekstmiljø i hjem, barnehage og skole, Programvirksomheten må støttes av miljøtiltak på tvers av barns oppvekst- og læringsarenaer, og slik at nye ferdigheter og kompetansse integreres i daglig virksomhet, Det handler om utvikling av foreldreferdigheter, lærernes kompetanse i elevbehandling, om samarbeidstiltak mellom hjem og skole, involvering av lokalmiljøet og samarbeid med skolehelsetjenesten, pp-tjenesten, barnevernstjenesten og psykisk helsevern.