Samhandling til barn og unges beste

Transkript

1 Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 9/17/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Samhandling til barns beste Hvem er de sårbare eller utsatte barna? Samarbeidsutfordringer, Familien som ramme om barns oppvekst, Helsefremmende arbeid for barn og unge, Tidlig avdekking og intervensjon viktig, men forsømt, Inkluderende barnehager, skoler og lokalmiljøer som basis for helhetlige tiltak.

3 Psykiske vansker blant barn og unge Folkehelseinstituttet anslår at prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har problemer med å fungere i hverdagen fordi de har symptomer på spiseforstyrrelser, depresjon, atferdsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. De vanligste lidelsene er angst, depresjon, atferdsforstyrrelser, ADHD, autismeliknende forstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykoser. 9/17/2014 Side 3

4 Barn i barnevernstjenesten Barn som utsettes for omsorgssvikt, mishandling og overgrep, Barn som har psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre, Barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, inkludert lovbrudd, rusmisbruk, rømming og skoleskulk. I 2009 tok barn i mot tiltak fra barnevernet 5,3% mer enn året før, og 46% mer enn i 2000 (29,5 pr barn), 8 av 10 barn får hjelpetiltak, mens ved utgangen av 2009 var barn plassert utenfor hjemmet; tre av fire i fosterhjem. 9/17/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 4

5 «Barn og unge med atferdsforstyrrelse får ikke nok hjelp» Minst norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse dvs ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og 1,7% på alvorlig atferds-forstyrrelse (CD), Antall barn som årlig for hjelp er estimert til 4456, og utgjør 0,4%, Selv om det knyttes mange forbehold til tallene, konkluderer rapporten med at det er en betydelig underdekning i tilbudet til barn og unge.

6 Barnehager, skoler og PP-tjenesten Hørselsproblemer: Tunghørte og døve Språk og talevansker Barn og unge med særskilte behov Sosiale og emosjonelle vansker Atferdsvansker Utviklingshemning og forstyrrelser Synsproblemer: Blinde og svaksynte Spesifikke lærevansker: Dysleksi Dyskalkuli

7 Elever med spesialundervisning i grunnopplæringen I NOU 2009:18 Rett til læring hevdes det at 25% av elevene i norsk skole har vansker med å delta aktivt i opplæringen. Høsten 2013 fikk elever i grunnskolen enkeltvedtak om spesialundervisning (8,3%), Cirka 68 prosent er gutter og andelen spesialundervisningselever er omtrent tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn, Tre av fire elever som får spesialundervisning får sin opplæring utenfor den ordinære klassen, Andelen elever med spesialundervisning i videregående opplæring er 6 prosent på nasjonalt nivå dvs nesten elever (Utdanningsdirektoratet, 2014).

8 The Norwegian Center for Child 9/17/2014 Side 8

9 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

10 Alle vil samordne, men ingen vil samordnes (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

11 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

12 Behovet for integrerte tjenester Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Familievennlige tjenester tar hensyn til brukernes preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Integrerte tjenester forutsetter felles målsettinger, felles faglige referanserammer og forpliktende samarbeid om tiltak, Integrerte tjenester er kunnskapsbaserte og krever ledelse med autoritet til å forandre praksis.

13 Den norske familien under press? Årlig er det omtrent like mange ekteskapsbrudd som ekteskapsinngåelser i Norge, I 2012 opplevde 9600 barn under 18 år at foreldrene ble skilt, mens barn opplevde at foreldrene ble separert, Det finnes ikke tall for brudd blant samboere, men samboere med barn har over tre ganger så stor tilbøyelighet til å flytte fra hverandre som gifte med barn. En økende tendens til samlivsbrudd blant gifte og samboende foreldre fører til at antall eneforsørgere øker og i disse familiene rapporteres flere problemer både blant barn og omsorgsgivere. 9/17/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 13

14 til barna skiller oss ad? Risikoen for samlivsbrudd og konflikter mellom foreldre øker raskt i barnas første leveår, Utfordringene knytter seg både til familiestruktur (flere eneforsørgere), foreldrekonflikter og samlivsbrudd samt manglende omsorgsevne (bl.a. på grunnav psykiske helseproblemer og rusmisbruk). 9/17/2014 Side 14

15 Familiendringer og samlivsbrudd Negative konsekvenser: 1) dårlig økonomi, 2) foreldre barn relasjoner preget av stress, depresjon og konflikter, 3) konflikter mellom foreldrene, og eventuelt med nye partnere og 4) problemer i skolen, Atferdsproblemer øker ved samlivsbrudd, men avtar for de fleste barn cirka to år etter bruddet; 2/3 kommer fra det uten varige problemer, Konfliktnivået etter samlivsbruddet og kontakt med begge foreldrene er mest avgjørende for barns atferd og utvikling på sikt. 9/17/2014 Side 15

16 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Side 16

17 «Utsatte barn har dårlig tid» Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp Det kan bidra til å dempe bekymring, men samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor, Forskning og utredninger med et samstemt krav om ikke å se gjennom fingrene med tendensen til å «vente og se» Side 17

18 En tre trinns kartleggingsmodell Uformelle vurderinger etter standardiserte kriterier Standardiserte vurderinger CBCL/SDQ/A&SQ Systematisk observasjon og funksjonsanalyse En tilpasset kartlegging og utredning som munner ut i en tiltaksplan.

19 Familiebevarende og forebyggende tiltak For barn under 3 år er familien den viktigste målgruppen for forebyggende tiltak, Helsestasjoner mf.l. Forebygging som universelle tiltak for alle småbarnsfamilier, Kunnskap og ferdigheter som forbereder mødre og fedre på foreldrerollen; Informasjon, undervisning og veiledning av foreldre, Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år (barnevern, helsetjenester). 9/17/2014 Side 19

20 Familiebevarende og forebyggende tiltak Behandlingstilbud til foreldre som har barn med store funksjonshemninger eller atferdsvansker, Hjelp til foreldre med samlivsproblemer og familier som opplever vedvarende stress og konflikter pga psykiske problemer, rusproblemer og familievold, Avlastning, økonomiske og praktiske støttetiltak for barnefamilier, Barnehager med gode kartleggingsrutiner, høy personalkompetanse og differensierte voksenstyrte stimulerings og opplæringstilbud. 9/17/2014 Side 20

21 Hva kan barnehagen bidra med? Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan gjøre mye for å forebygge barns vansker, Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Foreldre og personalet trenger også tilgang til råd og veiledning om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring, Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

22 Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlige og nærmiljøomfattende tiltak, som har bredde og varighet, gjerne med basis i skolen eller barnehagen (interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kameratstøtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.

23 Helhetlig innsats for barn og ungdom Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, i barnehager og andre steder hvor barn og unge oppholder seg, Kompetansestyrking: innsats for å styrke den faglige kompetansen, og for en bedre utnyttelse av menneskelige og andre ressurser i tjenestene, Lederskap: etablere felles visjoner og mål gjennom lederskap og relasjonsbygging i lokalmiljøet, Autoritet og beslutninger: felles beslutningsforum og autoritet til å forandre rutiner, regler og praksis, - barnevennlige lokalmiljøer, Felles faglige referanserammer: for å kunne kommunisere på tvers av etater/tjenester, felles problemløsning og tiltaksplanlegging.