Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge

Transkript

1 Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge Konferansen «Sjumilssteget» Fylkesmannen Rogaland Clarion Hotel Energy, Stavanger 10. juni 2015 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand 6/26/2015 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

2 Barnekonvensjonen Oversikt Hva er utfordringene i lokalt samarbeid om barn og unge? Hva er samarbeid til barns beste? Hvor godt fungerer samarbeidet? Tverrfaglig samarbeid hva, hvordan og med hvilke resultater? Skoleinternt og skole-eksternt samarbeid, Tidlig avdekking og tidlig innsats, Psykisk helsefremmende arbeid i skolen, Helhetlig innsats for barn og virksomme tiltak.

3 Barnekonvensjonen Til barnets beste Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn. Foreldreansvaret Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter Holde familien sammen Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. Å si sin mening og bli hørt Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

4 Barnekonvensjonen Barn under offentlig omsorg Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der. Utdanning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Målet med utdanning Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk.

5 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid HVA ER UTFORDRINGENE?

6 Barn i et organisatorisk kaos? Samarbeid til barns beste hva er det? Hvem vet hva som er barns beste? Hvem skal uttale seg på vegne av barna? Hvordan skal barn bli hørt? Hvordan organisere og lede tverretatlig samarbeid?

7 The Norwegian Center for Child 6/26/2015 Side 7

8 Samarbeidsproblemer? Skolen er mistenksom overfor barnevernet. Barnevernet liker ikke skolen. Barnepsykiatrien liker verken skolen eller barnevernet. Oppsøkende tjenester liker ingen andre og ingen andre liker politiet (Buskerudprosjektet, 1980).

9 Tverrfaglig samarbeid i kommunen Helsestasjon Skolehelsetjeneste Habiliteringstjeneste Psykisk helsevern Tverrfaglig samarbeid Sosiale og medisinske inst. Barnevernstjeneste Skoler PP-tjeneste Barnehager

10 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

11 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barn til gode!

12 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid HVA ER LØSNINGENE?

13 «Samarbeid til barns beste» Samarbeid om omsorg, utdanning og oppdragelse slik at barn kan vokse opp, gå i barnehage og skole på sitt hjemsted og helst bo i egen familie, Samarbeid som foregår der barn er: kompetansen inn i barnehager og skoler og familievennlige tjenester, Samarbeid som er sensitivt i forhold til kunnskap en har om barns behov og forutsetninger, - som fremmer mestring, kompetanse og helse, Tiltak for barn, der barn medvirker i planleggingen og der de får si sin mening og hvor godt tilbudet er tilpasset egne interesser, forutsetninger og behov, Integrerte tjenester som samarbeid og samhandling på tvers av sektorer, etater, tjenester og miljøer.

14 Fra flerfaglig til tverrfaglig samarbeid Flerfaglig samarbeid: parallell profesjonell praksis fra ulike profesjonsgrupper på et felles prosjekt (oppgavedeling, samlebånd), Regelmessig kommunikasjon og samordning, men der hver tjeneste arbeider for å nå sine mål (arbeidsdelingsmodellen), Tverrfaglig samarbeid: aktiv utveksling av fagspesifikk kompetanse der en overskrider tradisjonelle profesjonsgrenser, Tilstrekkelig bredde i faglig kompetanse med felles beslutninger og felles ansvar, - felles opplæring og kompetanseutvikling, Der en bruker like mye tid på å drøfte og evaluere samarbeidet som på drøfte saker.

15 Personlige forutsetninger Å kunne vise tillit, respekt og forståelse i samarbeidet, Kunne kommunisere på tvers av profesjoner (faglige begreper og forståelsesrammer unngår «silo-tenkning»), Åpenhet og fleksibilitet for å kunne tenke nytt og løse problemer, Legge til side holdninger preget av konkurranse og krav om egen autonomi, Tilstrekkelige og positive erfaringer med tverrfaglig samarbeid.

16 Resultater av tverrfaglig samarbeid Redusert konkurranse mellom yrkesgrupper og etater, Redusert fragmentering av tjenester, Økt fleksibilitet: overskrider roller og tar felles beslutninger for å imøtekomme barn og familiers behov, Synergi effekter: utnytter flere perspektiver, forståelse og ekspertise, Rett hjelp til rett tid: Bedre utbytte for barn og familier, - økt tilfredshet.

17 Behovet for integrerte tjenester Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Familievennlige tjenester tar hensyn til barn og foreldres preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Integrerte tjenester forutsetter felles målsettinger, felles faglige referanserammer og forpliktende samarbeid om tiltak, Integrerte tjenester er kunnskapsbaserte og krever ledelse med autoritet til å forandre praksis.

18 Samarbeid i skolen Skoleinternt samarbeid kan foregå mellom lærere og spesialpedagoger, rådgivere, skoleledelse, helsesøster, miljøterapeuter (BSV) lærerassistenter og SFO. Oppgaver: miljøarbeid, bidra til tidlig identifikasjon og innsats samt henvisning til PPT, spesialpedagogiske og sosialpedagogiske tiltak, psykisk helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid, Skoleeksternt samarbeid foregår bl.a. mellom skolen og PPT, ambulerende team, barnevernstjenesten og psykisk helsevern. Oppgaver: familierettet arbeid (hjemmebesøk, foreldre-samtaler), deltakelse i ansvarsgrupper mm.

19 Lærere Skoleledelse Helsesøster Skoleinternt samarbeid om: ELEVEN Miljøterapeuter Spesialpedagoger Lærerassistenter Rådgiver SFO-ansatte

20 Nye innslag i skoleinternt samarbeid Lærerassistenter: som har fått opplæring og under veiledning leder målrettede intervensjoner kan ha en positiv effekt på elevenes læring, men utstrakt bruk av lærerassistenter har en negativ effekt, Miljøarbeidere (BSV, N=500): 1) driver forebyggende arbeid rettet mot hele skolen, 2) arbeider med enkeltelever og 3) deltar i tverrfaglige, ambulante, skole- eller kommuneomfattende team, Oppgaver som lærere ikke har kapasitet til å ta seg av, bl.a. elever med enkeltvedtak, eller ad-hoc oppgaver som følge av kriser og konflikter ved en skole, Ambulerende, tverrfaglige team i skolen (N=41) skal motvirke tendensen til å segregere elever med særskilte behov; de skal utvikle læringsmiljøet ved skolen for å redusere og forebygge problematferd, samt jobbe for at elever skal få være i klasserommet, til tross for lav motivasjon eller problematferd (Grini & Jahnsen, 2013). Borg, Drange, Fossestøl & Jarning, 2014

21 Hva sier forskningen om flerfaglig kompetanse i skolen Internasjonal og norsk forskning samt erfaringer fra skolen peker i retning av at bedre bruk av flerfaglig kompetanse i skolen kan bidra positivt til elevenes læring under gitte betingelser, bl.a. at skoleledelsen involveres, Men mangel på planmessig utnyttelse av ad-hoc ekstra ressurser (f.eks. lærerassistenter eller miljøarbeidere), kan virke mot sin hensikt, Primærstudier understreker verdien av kunnskapsoverføring fra sosialarbeidere til lærerne, særlig knyttet til skoler med store atferdsproblemer (dvs. komplementaritet og ikke oppgaveovertakelse), Elementer av systematikk, opplæring og veiledning er viktig når en skal utvikle og iverksette nye og bedre modeller for bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. Borg, Drange, Fossestøl & Jarning, 2014

22 Sjumilsteget TIDLIG INTERVENSJON

23 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Side 23

24 Hva er tidlig innsats? Tidlig innsats forutsetter tidlig avdekking av sårbarhet og risiko både i barns tidlige utvikling og tidlige faser av problemforløp (f.eks. i skolen). Tidlig innsats bør ha fokus på barns kognitive, men også sosiale og emosjonelle utvikling der de to siste utviklingsområdene ofte er underfokusert i praksis. Tidlig innsats forutsetter tidlig avdekking og identifikasjon av utsatte barn, men også oppfølging med adekvat hjelp og tiltak, Tidlig innsats for de yngste barna (0-3år) bør ha fokus på foreldrenes omsorgs- og oppdragelseskompetanse, men etter hvert er barnehager og skoler viktige arenaer for utvikling av helse, kompetanse og livsmestring.

25 Familiebevarende og forebyggende tiltak Familiebevarende og forebyggende tiltak handler om å støtte foreldre til å utvikle og praktisere gode foreldreferdigheter, Helsestasjoner: tiltak for alle småbarnsfamilier, kunnskap og ferdigheter som forbereder mødre og fedre på foreldrerollen blant annet gjennom informasjon, undervisning og veiledning, Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år, Behandlingstilbud til 1) foreldre som har barn med store funksjonshemninger eller atferdsvansker, 2) foreldre med samlivsproblemer og familier med vedvarende stress og konflikter pga psykiske problemer, rusproblemer og familievold, Avlastning, økonomiske og praktiske støttetiltak for barnefamilier, Side 25

26 Hva kan barnehagen bidra med? Tidlig avdekking; Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan forebygge barns vansker, Tidlig innsats: Forskning dokumenterer positive påvirkninger av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, Ferdighetslæring: barn kan øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Råd og veiledning til foreldre og personalet om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring og kompetansestyrking.

27 Sjumilssteget BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

28 Psykisk helse som utfordring Ca 3,5% av norske barn mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse, dvs. cirka barn. Antall barn som årlig får hjelp er estimert til cirka 0,4% eller 4456 barn og unge. Side 28

29 Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer griper forstyrrende inn i læring, Bekymrede, ensomme, og redde eller frustrerte, sinte og oppgitte elever lærer dårlig selv om det finnes unntak. Psykisk helse er en målsetting i sin egen rett, men bidrar også til skolefaglig læring, trivsel, inkludering og trygghet,

30 En idealtypisk modell for psykisk helsearbeid Skoleomfattende tiltak som omfatter alle elever og alle ansatte, - og som bygger på et bredt læringsbegrep, Positiv atferdsstøtte: vekt på positive virkemidler som ros, oppmuntring, veiledning og problemløsning, Ferdighetslæring i fokus å undervise i læringsferdigheter, praktiske ferdigheter og sosiale ferdigheter, Differensiert tilnærming: bygger på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer, Implementeringskvalitet: Sikre at tiltak gjennomføres etter sine forutsetninger (praktisk gjennomføringskraft), Integrert; problemforebyggende tiltak bør integreres i undervisningen heller enn behandles som et eget tema Side 30 Weare & Nind, 2011

31 Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Rådgivning, samtalegrupper og henvisning til behandling, Forebyggende programmer mot mobbing, vold, og psykiske helseproblemer, - helsefremmende tiltak, Læring og utvikling av sosiale ferdigheter og kompetanse, Fremme mestringsferdigheter og positiv selvoppfatning, Sosial støtte fra voksne og medelever, Positive sosiale relasjoner og samhandling med lærere.

32 Barriérer for psykisk helsearbeid i skolen Lærere oppplever kryssende forventninger der økt faglig læringstrykk stilles opp mot psykisk helsefremmende arbeid, Ikke alle skoler og lærere vil prioritere psykisk helsefremmende arbeid i skolen og hevder det tar oppmerksomhet og ressurser bort fra kjerneoppgavene undervisning og læring, Lærere kan mene at de forebyggende oppgavene ikke er en del av deres utdanning, og derfor fjernt fra deres pedagogiske kompetanse, Faglige og skolerelevante resultater av psykisk helsearbeid har vært lite i fokus, og det har vært mer fokus på kvantitet enn på kvalitet, Utilstrekkelig opplæring av lærere som formidlere av forebyggende tiltak og programmer (antimobbe programmer, sosial ferdighetsopplæring) Side 32

33 Den forebyggende universalmedisinen: «Vennskap»

34 Helhetlig innsats for barn Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, i barnehager og andre steder hvor barn og unge oppholder seg, Kompetansestyrking: innsats for å styrke den faglige kompetansen, og for en bedre utnyttelse av menneskelige og andre ressurser i tjenestene, - og som fremmer barns kompetanse, Lederskap: etablere felles visjoner og mål gjennom lederskap og relasjonsbygging i lokalmiljøet, Autoritet og beslutninger: felles beslutningsforum der deltakerne har autoritet til å forandre rutiner, regler og praksis, Felles faglige referanserammer: for å kunne kommunisere på tvers av etater/tjenester, felles problemløsning og tiltaksplanlegging.

35 Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlig innsats, med bredde og varighet og som forebygger fragmentering, brukersensitive med basis i skolen eller barnehagen (f.eks. interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder og dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (f.eks. inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag (f.eks. natteravner, fadderordninger, mentorvirksomhet og kameratstøtte), Baser i nærmiljøet ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.

36 Takk, det var det hele! 6/26/2015 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 36