Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats"

Transkript

1 Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats 4. Nordiske LP-konferanse «Sammen er vi forskjellen! Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole, Scandic Hamar 21. mai, 2015 Terje Ogden Atferdssenteret- Unirand Universitetet i Oslo

2 Hva er systemrettet arbeid? Systemrettet arbeid tar utgangspunkt i et økologisk perspektiv og legger vekt på kompetanse- og organisasjonsutvikling, Forebyggende tiltak som fremmer helse, selvregulering og sosial kompetanse, Tiltak som øker læreres kompetanse, for eksempel innen grunnleggende lese- og skriveopplæring, Tiltak som forbedrer læringsmiljøet eller kvaliteten på opplæringen, Tiltak som legger til rette for et systematisk samarbeid i skolen, mellom skole og barnehage og mellom forskjellige etater.

3 Mål og begrunnelser for systemrettet arbeid Skiftende regjeringer har fastslått at den tilpassede opplæringen skal forbedres slik at alle elever får et bedre læringsutbytte. I Melding til Stortinget ( ) På rett vei påpekes det at behovet for spesialundervisning kan reduseres når skolen klarer å styrke den tilpassede opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Kvaliteten på den ordinære opplæringen kan ha betydning for om en elev har rett til spesialundervisning. Økt lærertetthet, lærernes kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder kan ha betydning for hvor mange elever som får tilpasset opplæring heller enn spesialundervisning.

4 Hvem er de utsatte barna? Barn som ikke er «skoleklare» - som ikke mestrer overgangen til skole, som blir underytere og presterer dårligere enn de har forutsetninger for, Barn med utagerende atferd i og utenfor barnehagen og skolen, som avvises og ekskluderes, og som senere skulker og ikke fullfører videregående opplæring, Barn som har en konfliktpreget samhandlingsstil og som ikke kommer overens med medelever og voksne, Barn med vanskelige hjemmeforhold (sosio-økonomisk og/eller psykososialt), og barn som er plassert av barnevernet i institusjoner og/eller fosterhjem.

5 Manglende identifikasjon og tiltak i førskolealder I de yngste aldersgruppene er det få henvisninger til psykisk helsevern og det registreres en markant økning i behandlingsraten når barna begynner på skolen (Kristofersen, 2007), Barnehagene oppdager og reagerer i liten grad på små barns psykiske problemer og problemene oppdages i større grad når barna ikke klarer å tilpasse seg skolesituasjonen, Det også få barn som får spesialpedagogisk og annen hjelp i barnehagen sammenlignet med skolen, og fremdeles meldes få barn til barnevernet. 5/21/2015 Side 5

6 Mangfold som utfordring for skolen Høsten 2013 fikk elever i grunnskolen enkeltvedtak om spesialundervisning (8,3%), og 40% av undervisningen gis av ufaglærte, Tre av fire elever som får spesialundervisning får sin opplæring utenfor den ordinære klassen, Mer enn 5000 elever i grunnskolen får sin skolegang utenfor ordinære klasser (Utdanning 15/2012). 479 skoler rapporterte at de tok elever ut av vanlige klasser og plasserte dem i forsterkede eller alternative skoletiltak. 5/21/2015 Side 6

7 Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet Side 7

8 Hva kan barnehagen gjøre? Barnehagen er en viktig utkikkspost for å avdekke behov for tidlig innsats, men er også en viktig arena for læring og stimulering, funksjonstrening og mestring. Tidlig innsats handler om lite inngripende tiltak som å lære foreldre og ansatte i barnehager hvordan de kan stimulere, trene, oppmuntre og støtte barn til å mestre viktige utviklingsoppgaver (få venner, følge regler, mestre skolen). Barnehagens viktigste forebyggende bidrag: 1) høy personalkompetanse og 2) innslag av voksenstyrte aktiviteter som læring av sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter, blant annet som strukturerte programmer med dokumentert effekt. Men; alle programmer/tiltak er ikke like virksomme, og de som har høy kvalitet er ikke billige, og de er krevende å implementere nasjonalt Side 8

9 Strukturert sosial læring i barnehagen Det bør være et visst innslag av strukturert og voksenstyrt læring eller programmer i barnehagen bl.a. i forhold til språk og sosiale ferdigheter, En spydspiss i barnehagens tiltaksarbeid, særlig på viktige praksisområder for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av utagerende og internalisert problematferd Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom kompetansestyrking og miljøutvikling, og dermed styrke barns selvregulering og sosiale kompetanse.

10 Hva kan skolen gjøre? Tidlig innsats i førskolealder utjevner ikke alle ulikheter ved skolestart, og er ingen garanti mot at ulikhetene øker mellom barn det er derfor også behov for sosiale utjevningstiltak i skolealder (J. Waldfogel: Gaps in early childhood, school readiness & School achievment: Policy responses) Variasjoner i foreldreferdigheter er den viktigste forklaringsfaktoren for individuelle forskjeller ved skolestart, og derfor bør skolen formidle tilbud om foreldreveiledning og opplæring. «Noe til alle, og mer til de som trenger det»: skoleomfattende tiltak med positiv forskjellsbehandling er nødvendig hvis en skal utjevne sosiale forskjeller i prestasjoner, atferd og sosial kompetanse. Skolen kan bidra til tidlig intervensjon gjennom kartlegging og screening ved skolestart, samt sørge for at elever får rask hjelp, blant annet i form av tidlig innsats og henvisninger til barnevern og psykisk helsevern Side 10

11 Rom for inkludering Inkluderende skoler og inkluderende undervisning vil si at flest mulig elever undervises i vanlige klasser og skoler, Elever med spesielle behov kan ha faglig og sosialt utbytte av å gå i vanlige klasser, (Markussen, 2010), Desto lengre barn og unge går i vanlig skole, desto bedre klarer de seg senere i livet, Prinsippet om den minst restriktive plassering: Elever som tas ut av undervisningen flyttes kortest mulig vei for kortest mulig tid, Andre elever har også faglig og sosialt utbytte av inkluderende skoler og klasser, og få negative ringvirkninger er rapportert Side 11

12 Forebyggende programmer Også i skolen er programmene en spydspiss i det helsefremmende og kompetanseutviklende arbeidet, særlig på områder hvor praksis svikter, for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av utagerende og internalisert problematferd.

13 Forutsetninger for en inkluderende praksis Felles visjon og målsetting som felles forpliktelse hos alle ansatte og med vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ for elever med kombinasjoner av individuell-, gruppe- og klasseundervisning, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og kompetanse, Sosial og faglig støtte til alle elever og deres lærere fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - og at ressurser følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

14 Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen Arnesen, Ogden, & Sørlie (2006;2007). Positive behavior and supporing learning nvironment in school (Norwegian & Danish) Arnesen, Meek-Hansen, Sørlie, & Ogden (2014): Positive learning support the whole school takes part.

15 PALS som implementert i Norge PALS er implementert i 215 norske skoler, de fleste på barnetrinnet, Skoleomfattende positiv atferdsstøtte inkludert undervisning i skolens regler, positive forventninger, sosiale ferdigheter, og systematisk ros og oppmuntring av positiv atferd, Tilsyn på alle skolens arenaer med bruk av School-Wide Information System (SWIS), Kollektive og skoleomfattende atferdskorreksjoner med «milde» og umiddelbare konsekvenser, Tidsavgrenset smågruppeundervisning og opplæring i skolefaglige eller sosiale temaer (f.eks. SNAP grupper), «Sjekk-inn-sjekk ut» rutiner for elever, Klasseledelse for lærere, Foreldreinformasjon og samarbeidsstrategier, Funksjonell atferdsvurdering (FBA) og individuelle planer.

16 Tidligere forskning om PALS PALS ble først prøvd i Norge i og evaluert etter 2 år i 4 skoler, med lovende resultater. En andre evaluering med et mer robust design startet I PALS skoler, 17 PALS kortversjon og 20 sammenligningsskoler, Den 6. og siste datainnsamlingen i 65 skoler (1-7. trinn) var i 2012 med 1200 lærere og 7640 elever (Sørlie & Ogden, 2014).

17 Konklusjoner Funnene tyder på at PALS har betydelige og positive effekter på nivået av problematferd i skolen, på læringsmiljøet i klassen, så vel som på inkludering, lærerpraksis i klasserommet og på lærernes egenvurderte kompetanse (self-efficacy og collective efficacy). PALS hadde også differensielle effekter: Bedre resultater på skoler med høy implementeringskvalitet, Bedre resultater i skoler med liten og moderat størrelse, Bedre resultater for elever med høyt risikonivå. Sørlie & Ogden (2015)

18 Modell for systemrettet arbeid i skolen «Response to intervention» (RTI) Response to intervention (RTI) er et skoleomfattende perspektiv som identifiserer og hjelper elever så snart de får vansker (tidlig intervensjon): 1) økende intensitetsnivå på tiltak, 2) kunnskaps/forskningsbaserte tiltak, 3) en problemløsende tilnærming for å tilpasse tiltak til elevens behov og for å ta beslutninger om undervisningen, 4) systematisk innsamling av data og evaluering for å avgjøre om eleven gjør tilfredsstillende framskritt.

19 Response to interventions: Tilpasning av tiltak til elevenes funksjonsnivå

20 Systemrettet og skoleomfattende innsats Systemrettet arbeid og skoleomfattende tiltak: Vekt på skolens læringsmiljø, elevenes familiesituasjon og vennepåvirkninger, Vekt på inkluderende tiltak, forebygging og elevenes mestring, PPT som bidrar til organisasjonsutvikling og kompetanseheving, Skoleomfattende klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring, Response to intervention; «noe til alle og mer til de som trenger det», Nye yrkesgrupper i skolen, - miljøarbeidere, og mindre bruk av ufaglærte, Stabil skolegang, intensive og omfattende tiltak for elever med store vansker foreldre og familierettet innsats veiledning til lærere.

21 OECD: Skills for the 21st century Families can play an important role in raising children s social and emotional development from birth, Schools can further enhance children s social and emotional skills by introducing innovations in teaching and learning through curricular and extracurricular activities, Fostering social and emotional skills is a key objective of every education system. Communities can further enhance social and emotional skills by providing valuable contexts for informal learning.

22 Selv om programmet gir et unikt bidrag til endring, betyr det ikke at forhold som praktikernes kompetanse og samarbeidet med barn og familier er uviktig. Evidensbaserte programmer har sin legitime og viktige plass i et kunnskapsdrevet tjenestesystem. De er ikke universalløsninger, men øker sannsynligheten for at problemer forebygges eller reduseres hos barn og unge.

23 Det rekker ikke med strukturerte program For å virke optimalt, bør forebyggende programmer integreres i arbeidet for å utvikle barns oppvekstmiljø i hjem, barnehage og skole (Weare & Nind, 2009), Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre så mye mer, men om forhold som kvaliteten av kontakt og samhandling, så som positive relasjoner, høye forventninger, engasjerende undervisning og kompetent klasseledelse (Durlak et al., 2011), Programvirksomheten må støttes av miljøtiltak på alle oppvekst- og læringsarenaer, slik at nye ferdigheter og kompetanse kan integreres i daglig virksomhet.

24 Er miljøutvikling et alternativ til programvirksomhet? Side 24

25 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Notat Evaluering av den nasjonale satsningen Bedre læringsmiljø Fem sentrale faktorer skal i henhold til Utdanningsdirektoratet ligge til grunn for skolenes arbeid med læringsmiljøet: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen I alt 40 skoleeiere fikk prosjektstøtte i satsningen. 30 av de 38 prosjektene inkluderer klasseledelse i sin målsetting, 28 inkluderer lærer elevrelasjonen og 26 har med målsettingen om bedre elevrelasjoner og kultur for læring.

26 Evalueringen av «Bedre læringsmiljø» Hovedinntrykket var at elevene var fornøyde med læringsmiljøet og at denne oppfatningen var relativt konstant for alle skolene uavhengig av prosjektbetingelsene. Til tross for positive enkeltresultater, så hadde intervensjonsskolene ikke hatt noen merkbar forbedring i forhold til andre skoler. Samlet så det ikke ut til at læringsmiljøsatsingen ga spesielle utslag i forhold til læringsmiljøet, Det hadde vært en viss framgang for samtlige skoler, noe som kan tyde på at arbeidet med å styrke læringsmiljøet er satt på dagsorden i Skole Norge og at det er denne effekten en her ser konturene av.

27 Implementering Side 27

28 Evaluering av SEAL, et nasjonalt skolebasert program i England for å fremme sosial og emosjonelle ferdigheter hos elever og personalet, Hovedkomponenter: En skoleomfattende tilnærming for å skape et positivt skoleklima og ethos, Direkte undervisning i sosiale og emosjonelle ferdigheter i sammenholdte klasser, Ferdigheter; selvregulering, motivasjon, empati, sosiale ferdigheter og selvbevissthet, Kontinuerlig profesjonell utvikling av skolens personale. Framfor å følge en felles modell ble skolene ble oppmuntret til fleksibel implementering for å øke lokalt eierskap og sikre videreføring, Dette fikk en entusiastisk mottakelse blant personalet ved skolene fordi det anerkjente lokale prioriteringer og oppmuntret profesjonell autonomi Side 28

29 Læringserfaringene fra SEAL Lokal tilpasning ga økt eierskap, men det viste seg at lærerne ikke implementerte SEAL i tråd med utviklernes retningslinjer, - dermed uteble resultatene, Læringserfaring nr. 1: Evidensbaserte intervensjoner kan kombineres slik at kan tilpasses lokale behov, men skolene bør kun bruke intervensjoner med dokumentert effekt, Læringserfaring nr. 2: Program bør testes i kontrollerte studier før de implementeres nasjonalt, og «kritiske komponenter» bør identifiseres og implementeres med grundighet, Læringserfaring nr. 3: De implementeringsansvarlige bør vite hvordan en sikrer implementeringskvalitet, dvs. hvor ofte og hvor lenge og med hvilke kritiske komponenter implementert med integritet Side 29

30 Virksom implementering Å sikre at tiltak gjennomføres i det omfanget og med den kvaliteten som forskningen har vist er virksom, I en travel skolehverdag kan lærere bruke mindre tid på å forklare og utdype enn det som var tenkt og elevene kan da få mindre tid til å lære seg eller bearbeide stoffet, Implementering påvirkes av læreres engasjement og entusiasme, men også om de har fått en god nok opplæring til å formidle tiltaket på en kompetent måte, Korte innføringskurs er ofte utilstrekkelige, og løpende veiledning fra noen som behersker metoden, kan være mangelvare Side 30

31 En norsk kunnskapsoversikt og prosjekt for å ta vare på og bygge ut en velferdsstatlig fellesskoletradisjon, hvor økt læringsutbytte for alle er mulig, uten at innsatsen bidrar til økt segregering

32 Systematisk kunnskapsoversikt Forskning om sosialt arbeid i skolen dokumenterer effekt på elevenes sosiale, emosjonelle og faglige læring og utvikling, men effektstørrelsene er små til moderate, Universelle intervensjoner har større effekt enn mer målrettede intervensjoner på gruppenivå, men hvem som gir dem og hvor lenge de varer virker inn på resultatene, Bruk av lærerassistenter viser blandete resultater: når de leder målrettede intervensjoner kan det ha en positiv effekt på elevenes læring, men utstrakt bruk av lærerassistenter har en negativ effekt, lærerassistenter må læres opp i oppgavene og involveringen følges opp av kvalifisert personell, Sosiale og emosjonelle programmer (SEL) gir positive resultater på sosiale og emosjonelle ferdigheter hvis programmet gjennomføres av lærer, hvis en benytter prinsippene for god implementering og ikke støter på problemer underveis, de viser små til moderate effekter og oppfølgingsstudier viser at effekten avtar over tid. Borg, Drange, Fossestøl & Jarning, 2014

33 Miljøarbeidere og ambulante team Miljøarbeid i skolen utføres av cirka 500 barnevernspedagoger (N=200), sosionomer og vernepleiere, også omtalt som miljøterapeuter (BSV). Miljøarbeidernes arbeidsoppgaver: Forebyggende arbeid rettet mot hele skolen, som en ressurs for alle elever, foreldre, lærere og ledelse, Arbeid med enkeltelever og elever som har fått enkeltvedtak, Deltakelse i tverrfaglige, ambulante, kommuneomfattende team. I Norge finnes det 41 ambulante team, de fleste konsentrert rundt store byer (Grini & Jahnsen, 2013). Disse skal motvirke tendensen til å segregere elever med særskilte behov. Gjennom å utvikle læringsmiljøet ved skolen skal teamene redusere og forebygge problematferd, samt jobbe for at elever skal få være i klasserommet, til tross for lav motivasjon eller problematferd. Borg, Drange, Fossestøl & Jarning, 2014

34 Fra individrettet til systemrettet innsats Inkludering. En sterkere politisk markering av at elever skal få mest mulig av sin opplæring i sin egen klasse og ved sin egen skole, Desentralisering og kommunalisering av barne- og ungdomstjenester (skoler, barnevern, psykisk helsevern), Systemrettet arbeid med individer, grupper og skoler/barnehager (pptjenesten, MST, klasse- og gruppeledelse, læringsmiljøutvikling), Skoleomfattende, kunnskapsbaserte programmer og tiltak, Differensierte, graderte og integrerte tiltak (Response to Intervention, RTI), Forebyggende fokus og tidlig avdekking og innsats.

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. HVA ER LØSNINGENE? Årskonferanse for «De utrolige årene» Bergen, 20. mai 2015 Terje Ogden 27.05.2015 Side 1 27.05.2015 Norsk

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen «Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse Utdanningskonferansen 2018 God opplæring for elever som trenger ekstra hjelp Fylkesmannen i Rogaland, Clarion Energy Hotell, 16. januar Terje Ogden Nasjonalt

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no

Detaljer

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik Thorfinn Oustorp Rektor på Mysen skole 1. 7. skole med 440 elever PALS siden 2007 Ønske om høy kvalitet på læringsmiljø,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge

Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge Konferansen «Sjumilssteget» Fylkesmannen Rogaland Clarion Hotel Energy, Stavanger 10. juni 2015 Terje

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore. TEMAHEFTER FRA PPT FOR YTRE NORDMØRE TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.no PPT for Ytre Nordmøre

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak Are Karlsen Martin Engel Hauge Fredrik Holmene Jacob Melsom Tønsberg kommune NAFO-seminaret Storefjell, 09.05.14 1 Agenda Presentasjon av Atferdsanalytisk

Detaljer

«Samhandling til barn og unges beste»

«Samhandling til barn og unges beste» Helhetlig forebygging for barn og unge «Samhandling til barn og unges beste» Sarpsborg scene Sarpsborg 11. februar 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 2/11/2014

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING STEG STEG STEG STEG Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Alle elever på hvert trinn Intensiv % Individuell vurdering Individuell undervisning x

Detaljer

Samhandling til barn og unges beste

Samhandling til barn og unges beste Samhandling til barn og unges beste Oppvekstkonferanse Fylkesmannen i Finnmark 17. september 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/17/2014 The Norwegian Center

Detaljer

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013 Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013 med bakgrunn i kvalitetsplan for Askim-skolen og resultater fra ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, kartlegginger, nasjonale prøver, eksamen, elev- og foreldreundersøkelser

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden. Last ned

Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden. Last ned Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden Last ned Forfatter: Terje Ogden ISBN: 9788205480858 Antall sider: 306 Format: PDF Filstørrelse:18.18 Mb Problematferd kommer

Detaljer

ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007

ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007 ÅRSMELDING FOR PPT FOR NAMSOS-REGIONEN SKOLEÅRET 2006/2007 PERSONALSITUASJONEN I PPT Kontoret har 9,7 stillinger. Det er 8,2 fagstillinger. 0,5 administrativ stilling og 1/1 sekretærstilling. Ansettelser

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Elevenes psykiske helse i framtidens skole Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Ludvigsen-utvalgets kompetansebegrep Fire kompetanseområder: - Fagspesifikk kompetanse - Kompetanse i å lære - Kompetanse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer