Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter"

Transkript

1 Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

2 Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer og overaktivitet, Atferdsproblemer (CD og ODD) eksternaliserende problemer, Rusproblemer alkohol, narkotika, legemidler og andre rusmidler, Selvskading (6-10%) Spiseforstyrrelser, bl.a. anoreksi, bulemi, tvangsspising Psykose (0,6%) bl.a. schizofreni, bipolar lidelse.

3 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, mestring og psykisk helse.

4 Skoleprestasjoner Skole- og læringsmiljø Psykisk helse Side 4 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

5 Psykisk helsefremmende arbeid i skolen Sosiale, emosjonelle og atferdsmessige problemer kan gripe forstyrrende inn i læringsarbeidet, og skolevansker kan påvirke elevers psykiske helse negativ, Forebyggende psykisk helsearbeid er en målsetting i sin egen rett, men også et bidrag til skolefaglig læring, inkludering, trivsel og trygghet, Bekymrede, ensomme, og redde eller frustrerte, sinte og oppgitte elever lærer dårlig selv om det finnes unntak.

6 Forskning: Oppsummerte 52 systematiske forskningsoversikter og konkluderte med at de mest vellykkede tiltakene var rettet mot alle elever, mens de mest risikoutsatte profiterte på en kombinasjon av universelle og individuelle tiltak, Temaer: Øke positiv atferd og ferdigheter, redusere negativ atferd og emosjonelle problemer (depresjon/angst), selvtillit og selvoppfatning, tilknytning til skolen, skoleprestasjoner, karakterer og frammøte, Tiltak som ikke virket baserte seg på løse retningslinjer og brede prinsipper, og uansett hvor gode disse var, var de lite virksomme uten god implementering, God implementering: teoribasert, definerte mål, fokusert, eksplisitte retningslinjer, grundig opplæring og kvalitetskontroll, feedback på tiltakseffekter og lite utskifting i staben.

7 En idealtypisk modell for psykisk helsearbeid i skolen (Weare & Nind, 2011) Skoleomfattende tilnærming som formidler felles holdninger, forventninger og praksis, Positiv atferdsstøtte: en kommunikasjonskultur blant lærere med en overvekt av positive virkemidler (5:1), Ferdighetslæring i fokus å undervise i sosiale ferdigheter og utvikle kompetanse fremmer elevenes psykiske helse og forebygger og reduserer utagerende så vel som internaliserende problemer, Differensiert tilnærming: bygger på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer, Integrert; kompetanseutviklende og psykisk helsefremmende tiltak bør integreres i undervisningen heller enn behandles som et eget tema.

8 Inkludering og psykisk helse Inkludering, tilhørighet og mestring i skolen virker positivt på elevers psykiske helse og selvoppfatning, Gode relasjoner til klassekamerater og lærere kan beskytte mot psykiske helseproblemer, Marginale og sårbare elever og elever med særlige behov kan ha faglig og sosialt utbytte av å gå i vanlige klasser, og uten negative ringvirkninger for resten av elevene, Men klasser har også en begrenset kapasitet for integrering praktisk og sosialt, - og overskrides denne, taper alle Side 8 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

9 Hva kjennetegner inkluderende skoler? Felles målsetting og felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med elever med spesielle behov, Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

10

11

12 Differensiert tilnærming

13

14 Side 14 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

15 Vårt utgangspunkt og rammer 9000 elever og 1700 lærlinger og lærekandidater 10 videregående skoler SMI skole ( skole for sosialmedisinske institusjoner) Fagskolen i Vestfold 4 skoler er plukket ut til å være prosjektskoler PPT består av 16 fagstillinger, 1 leder og 1 prosjektleder

16 Bakgrunn: Etter vedtak i fylkestinget 2013, ble det bevilget 3 millioner kroner til gjennomføring av et 3 årig prosjekt i PPT. Målet med prosjektet er å bidra til å hjelpe sårbare elever å ivareta sin psykiske helse, slik at de er bedre rustet til å nå sine opplæringsmål. Gjennom prosjektperioden skal det etablere en praksis for dette i PPT.

17 Prosjektet er tredelt på tiltaksnivå, og PPT skal gjennom et lavterskelnivå tilby: Kompetansehevingstiltak i skolen Gruppesamtaler til elever Individuelle samtaler til elever Vi måler og evaluerer tiltakene våre.

18 Delmål 1. PPT skal oppdage i tide, og fange opp ungdom som strever, gjennom et godt samarbeid med ungdom, lærere og skole. 2. PPT skal bistå skolene i sin satsning på klasseledelse og relasjonskompetanse knyttet til psykisk helse. 3. PPT skal tilby et samtaletilbud til de som strever med lette psykiske vansker. 4. PPT skal tilby mestringsgrupper for ungdom som strever. 5. PPT skal hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester.

19 1.PPT skal oppdage i tide, og fange opp ungdom som strever, gjennom et godt samarbeid med ungdom, lærere og skole. Forankring av prosjektet i skolens ledelse og elevtjeneste Etablere faste møtetider mellom PPT og Elevtjenesten Etablere et samarbeid mellom elevtjenesten og PPT ift psykisk helse Informere ungdom om PPTs tilbud ved skolestart Informere elevrådet om PPT sitt tilbud Utarbeide gode rutiner og prosedyrer for samarbeid med skolene Fokus på overgangsarbeid og samarbeid med kommunal PPT Kompetanseheving av PPT i screening som fanger opp psykiske vansker

20 2. PPT skal bistå skolene i deres satsning på klasseledelse og relasjonskompetanse knyttet til psykisk helse I samarbeid med skolene kan PPT tilby kurs, forelesninger og veiledning til enkeltlærere eller grupper av lærere. Inviterer skolens ledelse og elevtjeneste i dialogmøter med tema hvordan skolene ønsker at PPT skal bidra med deres utviklingsarbeid på dette området Sette av tid til å jobbe systemrettet sammen med skolene etter behov Systematisere kompetansen som er i PPT Videreutvikle kompetansen som er i PPT

21 3. PPT skal gi et samtaletilbud til de som strever med lette psykiske vansker Informere elevtjenestene om at ungdom som strever med psykiske vansker kan tilmeldes PPT dersom ungdommen ønsker det Informere ungdom om at de kan kontakte PPT for hjelp hvis de strever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse Utarbeide gode rutiner for tilmelding Delta på kurs/kompetanseheving og arrangere interne fagdager Opprette refleksjonsgrupper innad i PPT Ha samtaler med ungdom som tilmeldes eller kontakter PPT for hjelp knyttet til sin psykiske helse

22 4. PPT skal tilby mestringsgrupper for ungdom som strever Etablere et samarbeid med skolen om rammer rundt et gruppetilbud Informere elvetjenestene om at ungdom som strever med psykiske vansker kan tilmeldes PPT dersom ungdommen ønsker det Informere ungdom om at de kan kontakte PPT for hjelp hvis de strever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse, og at det er mulig å få et gruppetilbud Ha gruppesamtaler med ungdom som tilmeldes eller kontakter PPT for hjelp knyttet til sin psykiske helse (SMART) Delta på kurs om psykiske vansker og arrangere fagdager Opprette refleksjonsgrupper innad i PPT

23 SMARTutviklet av Simon Peter Neumer og Juliane Junge Hoffmeister Programmet består av åtte ukentlige kurs, hvert av to timers varighet med klar målsetting, basert på KAT. Detaljert beskrivelse av konsepter og øvelser for å jobbe med angst, depresjon og selvhevdelse/sosiale ferdigheter. Klar struktur og 5 moduler; intro, depresjon, angst, sosial kompetanse og avslutning. Temaspesifikke oppgaver og informasjons-materiale.

24 5. PPT skal hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester Invitere til samarbeid mellom skolene, PPT, kommunene og spesialisthelsetjenesten Delta på møter i ungdomsutvalg sammen med skolene Avklare roller og forventinger med kommunale samarbeidspartnere Avklare roller og forventninger med spesialisthelsetjenestene

25 Resultat: Prosjekt psykisk helse er kommet godt i gang, og PPT har tilegnet seg ny og oppdatert kompetanse innenfor fagfeltet ungdoms psykisk helse og avbruddsproblematikk. I en tidlig fase i prosjektet ble det besluttet at hele PPT skal jobbe med psykisk helse, og ikke bare de som er knyttet til prosjektskolene. Dette betyr at alle elever i Fylkeskommunen får et bedre tilbud knyttet til sin psykiske helse.

26 Vi er underveis: Alle har en psykisk helse! Vårt arbeid med psykisk helse i videregående utdanning er skoleomfattende, ferdighetsbasert, differensiert og integrert i PPT og skolens felles oppgaver. Ved å tilnærme oss utfordringene på denne måten, kan vi hjelpe elever med utfordringer knyttet til sin psykiske helse å nå sine opplæringsmål!

27 Hva sier forskningen? Side 27 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

28 Evaluering av universelle programmer En meta-analyse av 75 programmer ( ) der målet for de fleste var å øke sosiale ferdigheter og redusere antisosial atferd, Universelle sosiale/emosjonelle/atferds programmer som ikke begrenset seg til risiko elever, ga gode resultater, noe som viser at skoler kan bidra med mer en tradisjonell kunnskapsformidling, De kortsiktige resultatene (inntil 6 mndr) var bedre dokumentert og mer positive enn de langsiktige, særlig for ferdigheter, holdninger og pro-sosial atferd mens forebygging av antisosial atferd og rusmisbruk viste seg på lengre sikt, Hovedbudskap: å velge programmer som har en manual og der det foreligger positive målinger av implementeringens kvalitet Side 28 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

29 Strukturerte programmer En spydspiss i skolens tiltaksarbeid, særlig på områder hvor praksis svikter, for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av utagerende og internalisert problematferd Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom kompetansestyrking og miljøutvikling,

30 «Det rekker ikke med strukturerte program» Forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd. Fem dimensjoner ved skolemiljø er identifisert som viktigere enn andre: trygghet, relasjoner, undervisning og læring, institusjonelle omgivelser og skoleutvikling, Et hovedfunn i oppsummeringen er at langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen.

31 Er miljøutvikling et alternativ til programvirksomhet? Side 31 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

32 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Notat Evaluering av den nasjonale satsningen Bedre læringsmiljø Fem sentrale faktorer skal i henhold til Utdanningsdirektoratet ligge til grunn for skolenes arbeid med læringsmiljøet: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen I alt 40 skoleeiere fikk prosjektstøtte i satsningen. 30 av de 38 prosjektene inkluderer klasseledelse i sin målsetting, 28 inkluderer lærer elevrelasjonen og 26 har med målsettingen om bedre elevrelasjoner og kultur for læring.

33 Evalueringen av «Bedre læringsmiljø» Hovedinntrykket var at elevene var fornøyde med læringsmiljøet og at denne oppfatningen var relativt konstant for alle skolene uavhengig av prosjektbetingelsene. Til tross for positive enkeltresultater, så hadde intervensjons-skolene ikke hatt noen merkbar forbedring i forhold til andre skoler. Samlet så det ikke ut til at læringsmiljøsatsingen ga spesielle utslag i forhold til læringsmiljøet, Det hadde vært en viss framgang for samtlige skoler, noe som kan tyde på at arbeidet med å styrke læringsmiljøet er satt på dagsorden i Skole Norge og at det er denne effekten en her ser konturene av.

34 Implementering av psykiske helsetiltak Side 34 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

35 Evaluering av SEAL, et nasjonalt skolebasert program i England for å fremme sosial og emosjonelle ferdigheter hos elever og personalet, Hovedkomponenter: En skoleomfattende tilnærming for å skape et positivt skoleklima og ethos, Direkte undervisning i sosiale og emosjonelle ferdigheter i sammenholdte klasser, samt undervisnings og læringstilnærminger som støtter læring av slike ferdigheter, Ferdigheter; selvregulering, motivasjon, empati, sosiale ferdigheter og selvbevissthet, Kontinuerlig profesjonell utvikling av skolens personale. Framfor å følge en felles modell ble skolene ble oppmuntret til fleksibel implementering for å støtte skolens prioriteringer, og dermed øke lokalt eierskap og sikre videreføring, Dette fikk en entusiastisk mottakelse blant personalet ved skolene fordi det anerkjente lokale prioriteringer og oppmuntret profesjonell autonomi Side 35 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

36 Læringserfaringene fra SEAL Lokal tilpasning ga økt eierskap, men det viste seg at lærerne ikke implementerte SEAL i tråd med utviklernes retningslinjer, Dermed lyktes en ikke med å forbedrer alle sider ved skolemiljøet, Læringserfaring nr. 1: Evidensbaserte intervensjoner kan kombineres slik at kan tilpasses lokale behov, men skolene bør kun bruke intervensjoner med dokumentert effekt, Læringserfaring nr. 2: Program bør testes i kontrollerte studier før de implementeres nasjonalt, og «kritiske komponenter» bør identifiseres og implementeres med grundighet, Læringserfaring nr. 3: De implementeringsansvarlige bør vite hvordan en sikrer implementeringskvalitet, dvs. hvor ofte og hvor lenge og med hvilke kritiske komponenter implementert med integritet Side 36 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

37 Virksom implementering av programmer og tiltak Implementering handler om å få tiltak til å virke, i tråd med sine teoretiske og empiriske forutsetninger Manglende resultater kan skyldes at tiltaket ikke var virksomt eller at implementeringen var mislykket eller utilstrekkelig, God implementering avhenger av personlig formidling, lav turnover, god praktisk støtte, og av lærernes kollektive og individuelle engasjement og entusiasme Side 37 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

38 Barriérer for psykisk helsearbeid i skolen Kryssende forventninger og prioriteringskonflikter, der økt faglig læringstrykk stilles opp mot inkludering, sosial og personlig læring, Ikke alle skoler og lærere støtter psykisk helsearbeid i skolen og hevder det tar oppmerksomhet og ressurser bort fra kjerneoppgavene undervisning og læring, Lærere kan mene at de forebyggende oppgavene ikke er en del av deres utdanning, og derfor fjernt fra deres pedagogiske kompetanse, Faglige og skolerelevante resultater av psykisk helsearbeid har vært lite i fokus, Utilstrekkelig opplæring av lærere som formidlere og manglende innpassing i forhold til skolens time- og romplaner Side 38 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

39 Psykisk helsearbeid i skolen Skolens kan ivareta sin helse- og kompetansefremmende innsats gjennom å gjøre det den skal gjøre: å realisere målet om en inkluderende skole og gi tilpasset opplæring slik at alle elever lykkes og presterer ut fra sine forutsetninger, Strukturerte programmer for psykisk helsearbeid har en viktig plass og funksjon i skolen, både som universelle og intensive tiltak, I tillegg må skolens læringsmiljø støtte opp om programmenes mål og verdier, blant annet gjennom positiv læringsstøtte Side 39 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge. HVA ER LØSNINGENE? Årskonferanse for «De utrolige årene» Bergen, 20. mai 2015 Terje Ogden 27.05.2015 Side 1 27.05.2015 Norsk

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats 4. Nordiske LP-konferanse «Sammen er vi forskjellen! Inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole, Scandic Hamar 21. mai, 2015 Terje Ogden

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

«ET LAG RUNDT LÆREREN»

«ET LAG RUNDT LÆREREN» FoU-prosjektet «ET LAG RUNDT LÆREREN» AFI-forum 2. desember 2014 Sammensatt bakgrunn for sammensatte utfordringer KORTSIKTIG MÅL (LRL) Utvikle forslag til en eller flere modeller for bruk av flerfaglig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Elevenes psykiske helse i framtidens skole Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Ludvigsen-utvalgets kompetansebegrep Fire kompetanseområder: - Fagspesifikk kompetanse - Kompetanse i å lære - Kompetanse

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre

Detaljer

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Larvik arena, Larvik kommune 14. august 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Skolen som arena for barn og unges psykiske helse ET FoU-PROSJEKT FOR Å STYRKE SKOLENES ARBEID MED Å FREMME ELEVENES PSYKISKE HELSE 28. Februar 2017 ØYVIND PÅLSHAUGEN Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Seterbråten skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Seterbråten skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Seterbråten Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid? 1. Kunnskapsbaserte tiltak 2. Iverksetting av tiltak/implementering

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer