Transkript

1 SOSIAL KOMPETANSE OG PROBLEMATFERD Te ka slags nøtte?, Nordnorsk Kompetansesenter rus Narvik 17. september 2008 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Oslo

2 Kompetanse som mestring av viktige utviklingsoppgaver Prestere i skolefagene, Ha venner og komme overens med jevnaldrende, Overholde regler og normer i skole og hjem (norm- og regelstyrt atferd). Masten & Coatsworth,, 1998

3 Personlig kompetanse Fysisk kompetanse Sosial kompetanse Kognitiv kompetanse Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse

4 Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse dreier seg om å integrere kunnskap, ferdigheter og holdninger for å etablere og vedlikeholde vennskap, oppnå sosial aksept og utvikle en positiv sosial selvoppfatning.

5 En tretrinns modell for sosial kompetanse Personnivået: et: Et absolutt kompetansenivå med personlige forutsetninger og ferdigheter som gjør r det mulig å lykkes sosialt, Transaksjonsnivået: Praktisere ferdighetene slik at de passer inn i konteksten eller i forhold til samhandlingen i miljøet hvor en ønsker å lykkes, Resultatnivået: et: Ferdighetene brukes for å oppnå konkrete mål m l eller resultater i en bestemt situasjon. Resultatnivå Transaksjonsnivå Personnivå (Felner, Lease & Phillips, 1990)

6 Sosiale ferdigheter Samarbeid Selvkontroll Selvhevdelse Empati Ansvarlighet

7 Sosiale ferdighetsdimensjoner SAMARBEID dele med og hjelpe andre følge regler og beskjeder EMPATI se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det vise omtanke og respekt for andres følelser f og synspunkter innlevelse og medfølelse SELVKONTROLL bringe følelser f under tankemessig kontroll SELVHEVDELSE hevde egne meninger og rettigheter påp positive og tydelige måter m ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress ANSVARLIGHET holde avtaler og forpliktelser vise respekt for eiendeler og arbeid. Gresham & Elliott, 1990

8 Den sosiale kompetansens økologi Ogden,T. & Sørlie,M-A. (2001). Sosial kompetanse i et funksjonelt og empirisk perspektiv. Nordisk Psykologi, 3,

9 Kompetansens kognitive, emosjonell og atferdsmessige dimensjoner Kognitivt : ferdighetenes indre representasjon som en beredskap til å handle kompetent; kunnskap og innsikt, forståelse og fortolkning, sette mål m l og løse l problemer. Emosjonelt: : verdier, holdninger og motivasjon, Atferd: : handlinger eller praktiske ferdigheter som blir vurdert som positive eller som er funksjonelle i forhold til å nå sosiale må. m

10 Selvregulering Selvreguleringsferdigheter handler om at barn og ungdom i økende grad får f r kontroll over oppmerksomhet, følelser f og atferd, Oppmerksomhetsregulering er grunnleggende og forbundet med prososial atferd og popularitet blant jevnaldrende mens det motsatte har blitt forbundet med AD/HD, antisosial atferd og skolefaglige problemer, Emosjonell selvregulering bringe følelser f under intellektuell kontroll, Atferdsregulering kunne organisere hverdagen, motstå fristelser, unngå risikobetonte situasjoner og miljøer, kontrollere impulsivitet og tendenser till utagerende, voldelig atferd. Masten & Coatsworth, 1998

11 Å forebygge = Å bygge Redusere risikofaktorer for utvikling av problemer, Helsefremmende tiltak (matvaner, mosjon etc.), Å kartlegge og utvikle barn og unges ressurser og talenter, Å fremme barn og unges kompetanse for å mestre stress, motgang og kriser, Hjelp til selvhjelp en verktøykasse for livsmestring og kontroll over eget liv.

12 Hva skal forebygges? Forebyggende fokus påp rusmisbruk, psykiske helseproblemer, kriminalitet, vold og aggressiv atferd, eventuelt forebygge videre opptrapping og spredning av problemene Andre forebyggingstemaer: rasisme, diskriminering, mishandling, overgrep og omsorgssvikt, lærevansker l samt helseskadelig atferd (f.eks. røyking). r

13 Analyse av forebyggende arbeid TING HENGER I HOP : : Barn og særlig s unges risikoatferd har over tid en tendens til å danne et sammenhengende mønster m som kan bestå av kriminalitet, rus og psykiske problemer SÅRBARHET OG RISIKO: Det er ofte de samme underliggende sosiale og psykologiske prosesser som fører f til at barn og unge utvikler problemer FRAGMENTERING: Det forebyggende arbeidet er derimot ofte område de-spesifikt (rus, kriminalitet, vold, mobbing, røyking, r kosthold) og sektorinternt (barnevern, skole, helsetjeneste, psykisk helsevern) HELHETLIG FOREBYGGING: Forebygging bør b r ta utgangspunkt i hele problemspekteret og fokusere påp de felles underliggende risikofaktorene for å ha tilstrekkelig tyngde og intensitet

14 Virker virker ikke? VI ER ALLE FOREBYGGERE : : Forebygging kan knyttes til det meste fra fotballklubber, til fritidsklubber og en lang rekke kulturelle aktiviteter det holder ungdom unna uheldige påvirkninger og gir dem sunne interesser DEN GODE HENSIKT: Mange forebyggende tiltak har først f og fremst til hensikt å formidle at noen tar problemene påp alvor og at en vil markere seg som seriøs s aktør KOM OG KJØP : : Forebyggende program og tiltak kjennetegnes av og til mer av god layout og velorganisert markedsføring ring enn av faglig troverdighet EVALUERINGSNØD: Det er mulig at forebygging virker, men svært lite er systematisk evaluert og vi vet at noe ikke virker eller virker mot sin hensikt

15 Forebyggende tiltak som ikke virker Tiltak som samler høyrisikoungdom h påp måter som fremmer negativ smitte, Det er uklart hvordan tiltaket skal implementeres, Personalet får f r ikke tilstrekkelig veiledning og blir ikke holdt ansvarlig for resultatene, Tiltak som begrenser seg til skremselstaktikk eller strategier for røff behandling, Tiltak som hovedsaklig innebærer at voksne belærer barn/unge National Institute of Health state-of-the-science conference statement, 2004

16 Kunnskapsbasert forebygging Å utnytte den til enhver tid beste kunnskap om hva som virker forebyggende (empirisk validert, evidensbasert) La forskning veilede praksis og bruke program, metoder og tiltak som har vist seg å kunne leve opp til forventningene Kunnskapsbasert praksis er et kontinuerlig arbeid for å bidra til mer effektive metoder, program, tiltak eller handlingsplaner ( evigdansbasert ) Det måm evalueres at det praksis gjennomføres etter plan og målsettinger, og at det fører f til endret atferd eller handlingsmønster nster hos barn og unge (implementeringsevaluering).

17 En meta-analyse analyse av 94 rusforebyggende program i skolen (Gottfredson og Wilson 2003) Kognitive atferdsprogram var virksomme for å redusere bruk av alkohol og andre rusmidler i høyrisikogruppen h sammenlignet med hele elevgruppen, Det var ikke avgjørende hvem som presenterte programmet for elevene, men en viss positiv effekt av å formidle gjennom jevnårige rige, Universelle program som er effektive for alle elever fungerer ikke ke ikke i arbeidet med ungdom som allerede har begynt å misbruke alkohol og andre rusmidler. Slike program har faktisk vist seg å ikke ha noen effekt i det hele tatt, eller til og med ha en negative virkning påp ungdom som allerede bruker rusmidler. (Hansen m.fl., 1988; Ellickson m.fl., 1993).

18 Kritikk av evidensbaserte forebyggende program i skolen Goreman er kritisk til skolebasert forebyggende program generelt, og til rusforebyggende program spesielt (Goreman,, 2003; 2002; 1998;1996)... there is as yet, no approach to school-based violence and drug prevention that can be described as research-based in the sense that there is a body of methodologically sound evidence demonstrating its efficacy (Gorman,, 1998; 2002)

19 Virksomme skolebaserte rusforebyggende program Ennet m.fl. (2003) positive korttidseffekter påp ungdoms bruk av rusmidler: 1) kunnskap: : normativ undervisning om jevnaldrendes reelle bruk av rusmidler, effekter av rus og media, 2) affektivt innhold: : med vekt påp selvoppfatning og følelser, f personlig innsikt, selv-bevissthet bevissthet,, holdninger, overbevisning og verdier, 3) avvisningsferdigheter: åpen forpliktelse om ikke å anvende rusmidler, kognitive atferdsferdigheter, og aktiviteter som danner nettverk med ungdom som ikke bruker rusmidler, 4) generelle ferdigheter som øker personlig og sosial kompetanse som beslutninger, kommunikasion, mestring,, sosiale ferdigheter i forhold til eget og det andra kjønn samt selvhevdelse.

20 Kriterier for effektive skolebaserte forebyggende program En interaktiv og deltagende innlæringsform, Formidler relevant kunnskap som utfordrer pro-voldelige holdninger og hensikter, Fremmer persepsjon av normer, prososiale holdninger og verdier, Fremmer generelle livsferdigheter, Styrker elevenes interpersonlige og sosiale ferdigheter Undervisningsmetoder som engasjerer elevene, fremmer bruk av lærestoffet i naturlige situasjoner og endrer måten m å kommunisere på i problemsituasjoner, Multikomponent, flerårig rig og iverksettes påp flere nivåer, der venner, foreldre og andre i nærmiljn rmiljøet oppmuntrer til å anvende ferdighetene. Ferrer-Wreder, Stattin m.fl. 2004

21 Kan vi eliminere ANT undervisning og annet forebyggende arbeid i skolen? Markham og Aveyard (2003) mener at skolen best ivaretar sin forebyggende og helsefremmende innsats gjennom å gjøre det den skal gjøre: fremme elevenes læring og utvikling gjennom skoleorganisasjon, læreplan l og pedagogisk praksis.

22 Å forebygge og redusere bruk av rusmidler Forebyggende universalmedisin: vennskap, Utsette debut gjennom restriktive holdninger i hjemmet Redusere tilgjengelighet Kognitive atferdsorienterte program Sosial kompetanse går g r som en rød r d tråd d gjennom virksomme forebyggende tiltak Avvisningsferdigheter Selvhevdelse Kontakt og problemløsningsferdigheter Selvkontroll

23 Behandlingsbegrepet Behandling har som målsetting m å motivere, veilede og støtte tte positiv endring, Behandlingsmetoder kan bygge påp et godt teori- og forskningsgrunnlag, men bør b r ikke nødvendigvis n følge f en veldefinert protokoll, Strukturerte behandlingstiltak basert påp kognitiv atferdsteori og sosial læringsteori l i kombinasjon med systematisk bekreftelse av positiv atferd kan redusere antisosial atferd, Kognitiv atferdstilnærming rming har som mål m å påvirke ungdommens atferd og tenkemåte og omfatter tiltak som tegn-økonomi (systematisk bruk av positive konsekvenser for ønsket atferd), eksponering for positive rollemodeller, påvirkning p gjennom diskusjonsgrupper og trening i aggresjons kontroll.

24 Årsaksmodellstudier av kriminalitet og rusmisbruk Kondensert longitudinell modell Familie - Tidligere kriminalitet + Lavt foreldretilsyn Manglende omsorg Høyt konfliktnivå Antisosiale venner + Kriminalitet og rus Skole Svak involvering i skolen Dårlige skoleprestasjoner - Elliott, Huizinga & Ageton (1985)

25 Multisystemisk Terapi (MST) MST-team består r av terapeuter og en klinisk veileder (team-leder) Hver terapeut har ansvar for minimum 3 og maksimum 6 familier Teamet er tilgjengelig 24 timer i døgnet, d 7 dager i uken Teamets arbeid foregår r i familie og nærmiljn rmiljø,, med daglige besøk k i hjem og skole i perioder Varighet: måneder m i de fleste sakene (evt. når n behandlingsmålene lene er nådd) n

26

27 ,5 Rusmisbruk,4,3 Estimated Marginal Means,2,1 0,0 -,1 -,2 1 2 Behandlingsaltern. MST Andre tjenester 3 TIME

28 Resultater ved avslutning av behandlingen eller etter cirka 6 måneder Av de som bodde hjemme ved inntak bodde 90.6% av MST ungdommene fremdeles hjemme ved avslutningen av behandlingen, sammenlignet med 58.1% av AT ungdommene MST gruppen viste en signifikant større reduksjon i internalisert problematferd og en marginalt signifikant større reduksjon i eksternalisert atferd ved avslutningen av behandlingen sammenlignet med andre tiltak Multi-informantvurderinger informantvurderinger av sosial kompetanse viste en signifikant endring i favør r av MST.

29 Bakgrunn for MST/CM studien 50% av ungdom som henvises til MST i Norge hadde rusmisbruk som en av sine 3 viktigste henvisningsproblemer, Blant de vanskeligste sakene for norske MST terapeuter inngår r de hvor ungdommene har rusproblemer, Hvordan øke behandlingseffekten av MST i hjemmebasert rusbehandling av ungdom? En studie finansiert av US National Institute of Drug Abuse (NIDA) og det norske barne- og likestillingsdepartementet, En replikasjonsstudie og et samarbeidsprosjekt mellom Atferdssenteret-Unirand (Per Holth og Torbjørn rn Torsheim) ) og Family Services Research Center, MUSC (Ashli( Sheidow and Scott Henggeler).

30 Integrering av MST og læringsbasert l rusbehandling - Contingency Management (CM) Kombinerer to evidensbaserte intervensjoner og måler m effekten av intensiv kvalitetssikring av behandlingsintegritet.

31 Contingency Management (CM) (Læringsbasert rusbehandling) Kognitive behandlingsmetoder (CBT) Måter å fortelle andre på at han/hun ikke ønsker å bruke rusmidler, Hvordan reagere på triggere Trigger liste Praktisering av avvisningsferdigheter Unngå situasjoner som innebærer bruk av rusmidler Monitoring Konsekvenser av testresultater, Konsekvenser fra foreldrene, Informasjon om resultater av urinprøver innen 24 timer, Alkohol/rus test.

32 INNTAKSKARTLEGGING Screening og rekruttering av ungdom som brukte rusmidler over cut-off skåren. PROSEDYRE BASISLINJE: 4 måneder C/M WORKSHOP for alle 8 MST teamene RANDOMISERING Av de 2 gruppene til standard MST and Intensiv Kvalitets Kontroll (IQC) INTERVENSJON Monitoring rusbruk og behandlingsintegritet over 4 måneder.

33 Deltakere 2 grupper som hver besto av 4 MST team tilfeldig fordelt på standard MST behandling og MST med intensiv kvalitetssikring, 44 ungdommer med uttalte rusproblemer (screening) henvist til MST, 40 tilfredsstilte inntakskriteriene, Gjennomsnittsalder: 15 år r og 10 måneder, m 26 gutter og 14 jenter, Behandlingsalternativ: 25 med IKS og 15 med standard MST-behandling behandling.

34 Måleinstrumenter Diagnostisk kartlegging av cannabis (SCID( SCID-intervju) Form 90 (30) selvrapportering av cannabis bruk, Urinprøver, Strukturerte intervju med foreldre og ungdommer Demografi, rusbruk, arrestasjoner og behandling, Behandlingsintegritet rapportert av foreldre, ungdommer, terapeuter og veileder.

35 Positive urinprøver ved avslutningen av behandlingen (begge behandlingsbetingelser) % youths positive on drugs /3 4/7 2/7 1/ Months

36 Konklusjoner Begge behandlingsbetingelsene, MST + CM (læringsbasert rusbehandling) førte f til reduksjoner i bruk av rusmidler dokumentert gjennom urinprøver og selvrapportering, Det var gjennomgående ende høy h y grad av behandlings- integritet i forhold til MST modellen i alle team, Det var en sterk og vedvarende tendens i retning av høyere behandlingsintegritet (TAMS) i MST/CM gruppen sammenlignet med MST standard gruppen, Tendensen var den samme for alle teamene.

37 La forskning veilede praksis Forskning må oversettes forskningsresultater må tilpasses ulike policy og praksis settinger, Entusiasme hos nøkkelpersoner, Kontekstuell analyse for forstå og arbeide med det som hemmer og fremmer endring, Troverdighet sterk dokumentasjon fra troverdige kilder, inkludert aksept og støtte tte fra meningsledere, Lederskap i miljøene der tiltak skal implementeres, Integrering av nye aktiviteter i forhold til eksisterende aktiviteter og systemer. Sandra Nutley

38 Takk, det var det hele!