Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv

Transkript

1 Økt behov for sosial kompetanse i framtidens skole og arbeidsliv I kjølvannet at Stortingsmelding 28 Fag-fordypning-forståelse ( ). En fornyelse av Kunnskapsløftet. Arendalskonferansen, 4. mai 2016 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 5/5/2016 Slide 1 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

2 Hva vil vi med skolen? Prestasjonsskolen: hvordan skolens elever hevder seg i lokale og nasjonale rangeringer eller internasjonale komparative studier. Den inkluderende skolen: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet i prestasjoner, motivasjon og atferd blant elever. Kvalitetsskolen som kombinerer gode prestasjoner med en inkluderende skole og et bredt læringsbegrep.

3 Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter Sosial kompetanse: Kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og nå sine sosiale mål Sosiale ferdigheter er handlinger som bidrar til å nå sosiale mål, blant annet vennskap, sosial kontakt og mestring.

4 Tre dokumenter som framhever betydningen av sosial kompetanse 5/5/2016 Side 4 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

5 OECD fra prestasjonsfokus til sosiale og emosjonelle ferdigheter Lærere og foreldre kan forbedre barns sosiale og emosjonelle ferdigheter ved å fremme gode relasjoner og gjennom praktiske læringsopplevelser Individer og jobber blir stadig tettere forbundet, og derfor vil sosiale ferdigheter bli stadig viktigere, 2015 Investering i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig blant sårbare barn kan redusere sosial og økonomisk ulikhet; Ferdigheter betyr mer enn familieinntekt for individers mestring og framtidsmuligheter.

6 Kognitive og "myke" ferdigheter er viktig Nyere litteratur viser at mange store økonomiske og sosiale problemer som kriminalitet, tenåringsgraviditet, frafall i skolen og dårlig helse er knyttet til lave ferdigheter og forutsetninger. Offentlig politikk i mange land fokuserer på å fremme og måle kognitive evner målt ved IQ eller prestasjoner og tester. PISA-resultatet har blitt et viktig mål for evaluering av europeisk utdanning. Men et ensidig fokus på prestasjonstestskårer overser viktige ikke-kognitive faktorer som fremmer at barn lykkes i skolen og livet. 5/5/2016 Side 6

7 En ny 20-års studie viser en sammenheng mellom barns sosiale ferdigheter i barnehage og deres trivsel i tidlig voksen alder. Barn som var flinke til å "dele" eller som var «hjelpsomme" i barnehagen hadde større sannsynlighet for å få høyere utdanning og ha heltidsjobber nesten tyve år senere, i følge studien. Barn som manglet disse sosial kompetanseferdighetene hadde i større grad mer negative resultater da de var 25, blant annet rusproblemer, vansker med å finne arbeid eller de hadde problemer med loven.

8 Sosialt kompetente elever lærer mer i skolen Lærerne skaper læringsmuligheter i klassen, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de viser større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Selvregulering Skolefaglig og sosial læring De samme underliggende prosessene forklarer både skolefaglig og sosial læring Sosialkognitive ferdigheter Jennings & DiPrete, 2010

9 Kan skolen brukes til noe mer enn å formidle kunnskap? SELVREGULERING Når barn med stigende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd, Selvregulering som impulskontroll, kunne motstå fristelser, viljestyrke og utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver. Selvregulering utvikles i sosiale interaksjoner og læres gjennom forutsigbar ytre regulering.

10 Sosial kompetanse i skole og arbeidsliv Jobb kompetanse i års alderen har sine røtter i barne- og ungdomsalder, via flere utviklingsbaner, og venneproblemer i barndommen predikerer ansettelsesproblemer i voksen alder (Masten et al., 2010), Antisosial atferd kan være mer avgjørende for hvordan menn klarer seg i arbeidslivet mens skoleprestasjoner kan være viktigere for kvinner, Sosiale ferdigheter i kontakten med «uselekterte» andre, inkludert medelever, kolleger og veiledere, kan være viktigere for å lykkes i arbeidslivet enn kompetanse i forhold til venner som en selv har valgt, Men fremdeles vet vi ikke hvilke sosiale ferdigheter som er viktigst for framtidig mestring av arbeids- og samfunnsliv, og vi vet heller ikke nok om hvordan en sosiale ferdigheter best kan formidles og læres. 5/5/2016 Side 10

11 Unge uføre I perioden økte antall unge uføre i alderen år økt med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose, Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser var de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre, Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet kan være en avgjørende forklaring på uføreveksten. Econ- rapport ( ): Hvorfor blir flere unge uføre og Aftenposten 11. februar 2010

12 Hvorfor blir det flere unge uføre? Econrapport Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke. For de med atferds- og personlighetsforstyrrelser kan dessuten kravene til fullført videregående skole spille negativt inn. Barn og unges psykiske helse og sosiale kompetanseutvikling har vært et underkommunisert og underprioritert tema i hele utdanningsløpet; mens det moderne samfunn og arbeidsliv stiller like store krav til sosiale samhandlingsferdigheter som til lesing, skriving og regning.

13 «Ludvigsen utvalget» Utvalget ble bedt om å vurdere hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtidens samfunns- og arbeidsliv og for å leve gode liv, i et perspektiv på år. Utvalget anbefalte at følgende kompetanseområder vektlegges i skolens faglige innhold i et langtidsperspektiv: - fagspesifikk kompetanse, - kompetanse i å lære, - kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og - kompetanse i å utforske og skape Side 13

14 Sosial og emosjonell læring Betydningen av kommunikasjon og deltakelse øker i samfunnet, og elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for faglig læring og for elevenes senere liv, Derfor er det viktigere enn før at skolen jobber systematisk med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling i fagene, I framtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning, Skolens samfunnsoppdrag handler om noe mer enn faglige kompetansemål; Å støtte elevenes identitetsutvikling, Å skape gode mellommenneskelige relasjoner og Systematisk arbeid med det sosiale miljøet ved skolen.

15 5/5/2016 Side 15 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

16 Hvordan gikk det sist gang med Kunnskapløftet? I oppsummeringen av følgeforskningen som besto av 10 oppdragsprosjekter konstaterte Utdanningsdirektoratet (2012) at evalueringen hadde dokumentert få positive virkninger av reformen. Nordenbo (2012) konstaterte i en synteserapport at Kunnskapsløftet ennå ikke hadde vist seg som endringer i lærerpraksis eller elevlæring, og på flere prioriterte områder i reformen forelå det heller ingen evalueringsresultater. «svært lite tyder på at Kunnskapsløftet, slik reformen så langt har vært utformet og blitt praktisert, vil ha en utjevnende innvirkning på karakterulikhetene. Men de forholdsvis små endringene vi kan observere, peker stort sett i retning av økende sosial ulikhet under Kunnskapsløftet» (Bakken & Elstad, 2012, s. 250). Andelen elever som gjennomførte videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse, endret seg ikke i reformperioden (Olsen et al., 2012). Det hadde vært en klar økning i bruk av spesialundervisning, både som en del av det ordinære pedagogiske tilbudet og i form av segregerte opplæringstilbud og det var heller ingen tendens til økt tidlig innsats i grunnskolen (Nordahl & Hausstätter, 5/5/ ). Side 16

17

18 Flerdimensjonal tilnærming til læring: Læring foregår i samspill mellom kognitive og sosiale og emosjonelle ferdigheter.

19 Ny generell del av læreplanverket Skolen skal bidra til at elevene utvikler sin sosiale kompetanse, og målene for dette skal gå klart fram av den generelle delen av læreplanverket, Elevene skal utvikle empati og respekt for andre, og evne til å samarbeid og samhandle, De skal få erfare at samhandling og deltakelse ikke bare er basert på å hevde seg selv og sine egne synspunkter, men at det forutsetter gjensidig respekt, Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring, fordi læring foregår i stor grad i et fellesskap, Når elevene utvikler sin sosiale kompetanse, kan de bidra positivt til et godt læringsmiljø. 5/5/2016 Side 19 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

20 Fagfornyelse Ikke-kognitive, eller sosiale og emosjonelle ferdigheter, som for eksempel utholdenhet, samarbeidsevne, nysgjerrighet og evne til å jobbe målrettet og takle motgang, er viktige for faglig læring og for å lykkes i samfunns- og arbeidslivet, Skolen skal stimulere elevenes sosiale kompetanse og andre ikke-kognitive ferdigheter. Dette skjer i stor grad i arbeidet med fagene, Skolens ansvar for elevenes sosiale kompetanse og andre viktige forutsetninger for læring skal være en viktig del av, og framgå tydelig av den nye generelle delen av læreplanen. Departementet ønsker imidlertid ikke at sosiale og emosjonelle ferdigheter skal få en større plass i kompetansemålene i fagene enn i dag fordi kompetansemålene er grunnlag for vurdering i fag. 5/5/2016 Side 20 The Norwegian Center for Child Behavioral Development

21 Ludvigsen utvalget foreslo at sosiale og emosjonelle ferdigheter skulle inngå blant målene i fagplanene: Engasjement i og holdninger til fag og til egen læring i fagene (positive holdninger til læring og skole), Utholdenhet (målrettethet), Mestringsforventninger (basert på mestringserfaringer) Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser (selvregulert læring), Kunne kommunisere og samhandle med andre (sosial kompetanse).

22 Sosiale ferdigheter Samarbeid Dele med og hjelpe andre følge regler og beskjeder Selvkontroll Emosjonsregulering Selvhevdelse Hevde meninger, rettigheter og behov på positive måter Empati Ta andres perspektiv, innlevelse og medfølelse Ansvarlighet Holde avtaler og vise respekt for andres eiendeler og arbeid Sosiale ferdighetsdimensjoner (SSRS, Gresham & Elliott, 1990)

23 Prinsipper Grunnleggende læringsområder Grunnleggende ferdigheter Skolen trenger en sosial læreplan som en del av læreplanens generelle del, men også i fagplandelen slik at den blir en del av lærernes felles ansvar og oppgave Holdninger og verdier