BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET

Transkript

1 BETYDNINGEN AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING FOR Å LYKKES I UTDANNINGSLØPET Av Christine H. Kristoffersen den

2 PRESENTASJON FORANKRET I TERJE OGDENS ARTIKKEL FRA 2012 Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge (

3 Hvorfor skal jeg snakke om dette? Var prosjektadministrator for en longitudinell studie ved Atferdssenteret som følger ca småbarnsfamilier fra barna er 6 måneder gamle. Familiene kommer fra Bamble, Drammen, Porsgrunn, Skien og Tinn. Kunnskapen fra prosjektet skal brukes til å bedre barns oppvekst gjennom nye tiltak som fremmer utvikling av sosial kompetanse og forebygge atferdsvansker.

4 OPPVARMINGS ØVELSE Vet du hva sosial kompetanse er? Er du sosial kompetent? Snakk sammen to og to

5 SOSIAL KOMPETANSE ER kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, og er en forutsetning for sosial mestring, sosial akseptering og for vennskap.

6 Sosial kompetanse som barns kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. Weissberg & Greenberg, 1998 Sosial kompetanse handler om å kunne regulere både egne og andres følelser, reaksjoner og handlinger

7 Personlig kompetanse Fysisk kompetanse Sosial kompetanse Kognitiv kompetanse Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse

8 SOSIAL KOMPETANSE I PRAKSIS Sosial kompetanse vil si at barn og unge forstår og analyserer sosiale situasjoner, løser problemer, setter seg mål og forutser hvilke positive og negative konsekvenser valgene kan få, Det omfatter motivasjon for å gjøre et godt inntrykk på andre og om å kunne regulere følelser som kan gripe forstyrrende inn i samhandlingen, for eksempel sinne eller angst, Det handler også om ferdigheter som gjør det mulig å få innpass blant jevnaldrende, skaffe seg venner eller overbevise samtalepartnere,

9 SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING Sosial kompetanse må læres kontinuerlig, barn og unges forventning om mestring i samhandling med andre blir dermed avgjørende for hva de lærer eller ikke lærer. Barn og unge med lave forventninger om egen sosial mestring vil i mindre grad enn andre prøve å ta i bruk nye eller ikke lærte sosiale ferdigheter. De vil heller utvikle ulike strategier for å takle de lave forventningene de har til seg selv.

10 REFLEKSJON SPØRSMÅL Hva var ditt yndlingsfag eller idrettsgren når du var ung? Hvorfor opplevde du det slik? Mest sannsynlig mestring og ferdigheter innen faget eller idretten og god bekreftelse fra andre voksne/jevnaldrende.

11 MESTRINGSGLEDE Barn og unge trenger ferdigheter og kompetanse for å mestre viktige utviklingsoppgaver, men også for å mestre stress og motgang Opplæring kan kompensere for manglende sosiale ferdigheter, men den kan også virke problemforebyggende og utviklende for sosialt dyktige barn og unge Mestringsglede er en viktig motivasjonsfaktor for sosialt kompetent atferd

12 HVA ER SOSIALT KOMPETENT ATFERD? Hva som er sosialt kompetent atferd, er ofte basert på andres vurdering, feks hva foreldre, lærere eller venner mener er akseptabel og ønsket atferd. Sosial kompetanse er et normativt begrep, som må ses i forhold til noe eller noen. Det innebærer feks at lærere og elever ikke behøver å være enige om hva sosial kompetanse er eller at det varierer mellom miljø.

13 HVA SYNES DU ER SOSIALT KOMPETENT ATFERD PÅ FACEBOOK?

14 ULIK DEFINISJON AV SOSIAL KOMPETANSE PÅ TVERS AV ALDER PÅ FACEBOOK?

15 UTDANNINGSKRAV FØR OG NÅ - BETYDNING AV SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING

16 HVORFOR ER SOSIAL KOMPETANSE OG MESTRING VIKTIG? Det moderne samfunn og arbeidsliv i 2014 stiller like store krav til sosiale ferdigheter som til lesing, skriving og regning. Econ rapport: Fra har antall uføre i Norge mellom år økt med 41 % mot 24 % i alle aldersgrupper Årsak: krav til sosiale kompetanse og flere og tidligere satte diagnoser som depresjoner og ADHD.

17 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG FRAFALL 17-åringers forhold til vgs: 1975: 38 % 2005: 95 % Frafallsproblematikk: Omtrent % av hvert årskull greier ikke å oppnå fagbrev eller studiekompetanse på normert tid Utfordringene størst på yrkesfag og blant gutter Kravene til å fullføre videregående skole spiller negativt inn for de med atferdsvansker. Alle skal med- men passer alle til det? Store konsekvenser å falle utenfor.

18 GUTTER OG JENTER Jenter gjør det bedre i skolen enn guttene (Ogden 1995, Nordahl 2000, Hægeland og Kirkebøen 2007). Jenter får bedre karakterer på ungdomstrinnet enn gutter, og at omlag 2 av 3 som mottar spesialundervisning er gutter (Sollie 2004). Resultatene viser at gutter skårer signifikant dårligere enn jenter på sumskåren i sosial kompetanse (Nordahl 2007)

19 UNGDATA SYKT BRA? Rapporten forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med mindre atferdsproblemer, rus og kriminalitet. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. På den annen side er omfanget av mobbing like høyt som tidligere, både på digitale medier og andre arenaer Samtidig viser rapporten at altfor mange unge sliter psykisk, opplever stress i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Jentene spesielt. Satsing på sosial kompetanse og mestring er derfor like viktig nå som før for barn og unge pga et sosialt liv der de skal levere og mestre det sosiale spillet og man kan aldri «logge seg av»

20 Krav i arbeidslivet før og nå

21 NORDLANDSPOSTEN INSPIRERT AV OVE PEDERSEN, UNIVERSITETET I NORDLAND

22

23

24 KRAV OM SOSIAL KOMPETANSE I SKOLE, ARBEIDSLIV OG SOSIALE DIGITALE ARENAER HAR ENDRET SEG Men har skolehverdagen tatt høyde for å tilrettelegge for det?

25 TO ASPEKT SOM ER MEGET VIKTIG FOR MESTRING AV SOSIALE LIVET PÅ SKOLEN OG ARBEIDSLIVET ER: Sosiale ferdigheter Selvregulering

26 SOSIALE FERDIGHETER Sosiale ferdigheter er byggesteiner i sosial kompetanse og kan forklares som føle, tenke og handle i sosiale sammenhenger (Raver & Zigler, 1997, p. 367), Består av spesifikk og konkret verbal og non-verbal atferd, er lært og utrykkes frivillig Sosiale ferdigheter bygger på språk og motorikk, og barn med gode språkferdigheter uttrykker seg på måter som er positivt for utvikling av gode sosiale relasjoner, Ferdighetene i tidlig barnealder er stort sett de samme som brukes for å utvikle livslange vennskap, nære relasjoner, gode foreldreferdigheter, samarbeidsferdigheter og evnen til å holde på en jobb.

27 SELVREGULERING Selvregulering handler om at barn i økende grad får kontroll over -oppmerksomhet, (oppmerksomhetsregulering) -følelser (emosjonsregulering) -atferd, (atferdsregulering) Det handler blant annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser. Marshmallow-testen

28

29 EKSEMPEL PÅ MANGLENDE SOSIAL FERDIGHETER OG SELVREGULERING Tina og Bettina-

30 HVORFOR SOSIAL LÆRING I SKOLEN?

31 TRE VIKTIGSTE UTVIKLINGSOPPGAVER I OPPVEKSTEN 1) Etablere et godt vennskap 2) Lykkes i skolen 3) Tilpasse seg normer og regler i familie/skole/samfunn (Masten og Coatsworth, 1998) for å mestre dette må de ha kompetanse kognitivt, motorisk og sosialt. Dette begrunner hvorfor det er behov for et bredt læringsbegrep i skolen som omfatter personlig, sosial og skolefaglig læring.

32 SOSIAL KOMPETANSE HAR FLERE FUNKSJONER Viktig funksjon for skolen for inkludering, redusere atferdsproblemer og bedre læringsmiljø. Viktig i forebyggende arbeid mot rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer Sosial kompetanse = verktøykasse for sosial fungering

33 Sosial kompetanse forebygger Atferdsproblemer Psykisk helse Mobbing Rus og kriminalitet Har vi råd å la være?

34 SOSIAL LÆRING I SKOLEN Å utvikle elevenes sosiale kompetanse et viktig bidrag til å realisere målsettingene i læreplanverkets generelle del Mestre elevrollen Kunne kommuniserer med og utvikle gode sosiale relasjoner til medelever, lærere, familie og senere kollegaer

35 MANGLER SOSIAL FAGPLAN. Ingen systematisk oversikt over sosiale læringsmål eller lærebøker, hjelpemidler, vurderingsmåter på sosial kompetanse. Mangler sosial fagplan på linje med andre skolefag.

36 HVORDAN UNDERVISE OM SOSIAL KOMPETANSE I SKOLEN?

37 TEORI OG PRAKSIS Hvorfor er det så vanskelig? Eller er det vanskelig? Foreldre har i snitt 2.2 barn de skal tilrettelegge og veilede for god sosial utvikling Lærere skal tilrettelegge for 25 barn

38

39 HVORDAN UNDERVISE? Sosiale ferdigheter kan undervises på samme måte som skolefag gjennom strukturert og autentisk læring (skolebaserte programmer) Sosial læring bør integreres i øvrig undervisning I tillegg til undervisning i sosiale ferdigheter må elevene motiveres til å bruke de også

40 DET FINNES TO TILNÆRMINGER AV TILTAK FOR Å STYRKE SOSIAL KOMPETANSE I SKOLEN 1) Vektlegging av kognitive ferdigheter 2)Vektlegging av sosiale ferdigheter

41 LÆRING AV KOGNITIVE OG SOSIALE FERDIGHETER 1) Den sosial-kognitive tilnærmingen legger blant annet vekt på læring av kognitive ferdigheter som sosial problemløsning, på mål middel-tenkning og forståelse av konsekvenser, 2)Den sosiale ferdighetstilnærmingen legger vekt på å lære barn og unge praktiske sosiale kommunikasjonsferdigheter slik at de blir dyktigere til å samhandle med andre, Selv om tilnærmingene legger vekt på ulike forhold er de ikke gjensidig utelukkende. Vanligvis legges det størst vekt på de praktiske ferdighetene i arbeidet med barn, mens kognitive ferdigheter har en bredere plass i intervensjoner beregnet på ungdom.

42 SKOLEBASERTE PROGRAMMER FOR SOSIAL- KOGNITIV OG SOSIAL FERDIGHETSOPPLÆRING Skoler og barnehager kan være ideelle læringsarenaer for forebygging av antisosial atferd gjennom sosial ferdighetsopplæring (Boxer mfl., 2005; Fraser mfl., 2005), Eksempler: Interpersonal Social Problem Solving (Spivack & Shure, 1994; Shure & Spivack, 1976), Second Step (Committee for Children, Beeland, 1991) Positive Alternative Thinking Strategies (PATHS) (Greenberg & Kusche, 2002) The Social Skills Intervention Guide (Elliott & Gresham, 1991), Reasoning and re-acting, (KREPS), (Fabiano & Porporino, 1997), Livsviktig (Kimber, 2001), Du og jeg og vi to (Lamer, 1987).

43 2006

44 SOSIAL-KOGNITIVE FERDIGHETER, SOSIALE FERDIGHETER OG ANTISOSIAL ATFERD I behandlingssituasjoner kan sosial-kognitiv og sosial ferdighetslæring bidra til å redusere antisosial atferd, blant annet i kombinasjon med foreldrebehandling (Kazdin, Siegel & Bass, 1992; Tremblay mfl., 1995; Webster-Stratton & Lindsay, 1999). Programeksempler: Problem Solving Skills Training (PSST) (Kazdin, 2010, Kazdin & Bass, 1992), The Dinosaur School (Webster-Stratton, 2010; 2005), The Anger Coping Program (Lochman, 1992), Stop Now And Plan (SNAP), (Day & Augimeeri, 1996) Skillstreaming, Aggression Replacement Training (ART) (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998).

45 DET REKKER IKKE MED STRUKTURERTE PROGRAM Skolen er godt egnet som forebyggende arena og for målrettet opplæring i sosiale ferdigheter, Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene og tilpasset alderstrinnet, Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet en kan ikke kurse elevene til å bli sosialt kompetente, Det er viktig å kombinere universell ferdighetstrening med tiltak for elever som trenger intensiv og langsiktig opplæring (bl.a. SNAP, ART og Dinosaur skolen ).

46

47 NÅR BLIR DET SOSIALE FERDIGHETS OG FUNKSJONSPROBLEMER?

48 SOSIALE FERDIGHETS- OG FUNKSJONSPROBLEMER Sosiale problemer er typisk for mange nevrologiske og utviklingspsykologiske vansker, for kroniske medisinske og psykiatriske forhold og forekommer også i forbindelse med foreldres psykopatologi eller miljømessig deprivasjon. Sosiale problemer oppstår enten 1) direkte som forstyrrelse av sosiale eller kognitive ferdigheter eller 2) sekundært som en konsekvens av stigmatisering, restriksjoner i sosial deltakelse eller begrensninger i sosiale muligheter. Likevel blir ofte sosiale problemer oversett, kanskje fordi de er vanskelig å observere i praktisk-kliniske sammenhenger. Foreldre har også en tendens til å nedprioritere sosiale vansker i forhold til psykologiske, atferdsmessige og skoleproblemer, barn derimot vurderer sosiale ferdigheter som primære. Beauchamp & Anderson, 2010

49 SOSIAL INFORMASJONS BEARBEIDINGS TEORI Sosial informasjonsbearbeidings teori forklarer hvordan interaksjonsferdigheter utvikler seg som en funksjon av komplekse sosial-kognitive operasjoner (Crick & Dodge, 1994), 1) Encoding of cues, (oppmerksomhetsregulering), 2) Interpretation of cues, (fortolkning og attribusjon), 3) Clarification of goals, (avklaring og avveining av mål). 4) Response access or construction, (problemløsning), 5) Response decision, (selvregulering), 6) Response, (verbal og non-verbal kommunikasjon).

50 SVIKTENDE SOSIAL INFORMASJONSBEARBEIDING HOS ANTISOSIALE BARN OG UNGE Koder og organiserer mindre sosial informasjon og færre sosiale signaler (Dodge & Newman, 1981), - vansker med å gjenkjenne og dekode følelser, Vansker med å fortolke sosiale situasjoner og handlinger, Attribuere fiendtlige intensjoner i situasjoner med tvetydige signaler eller provokasjoner (Crick & Dodge, 1994; Guerra & Slaby, 1989), Setter seg mål som er potensielt skadelige for sosiale relasjoner (Slaby & Guerra, 1988), mangler problemløsningsferdigheter og impulskontroll, Aktiverer aggressive reaksjoner, har færre reaksjonsalternativer (Asarnow & Callan, 1985), og vurderer aggressiv gjengjeldelse om berettiget (Fontaine & Dodge, 2009). Evaluere aggressive reaksjoner positivt og som et middel til å oppnå ønskede resultater (Fontaine & Dodge, 2006).

51 Side 51

52