Økonomirapport for 3. kvartal 2017

Transkript

1 Økonomirapport for 3. kvartal 2017 Til: Formannskapet og kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 3. kvartal 2017 Dato: 7. november 2017 Behandles i formannskapet 14. november og kommunestyret 23. november Side 1 av 22

2 1 INNLEDNING Vurdering av risiko Sykefravær OPPSUMMERING ØKONOMI FELLESINNTEKTER OG FELLESUTGIFTER JAMFØR BUDSJETTSKJEMA 1A Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Renter og avdrag ANDRE SENTRALE ELEMENTER: Refusjon ressurskrevende brukere DRIFTSUTGIFTENE PR. 3. KVARTAL PR TJENESTEOMRÅDE ØKONOMISK STATUS Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor velferd Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Fagenheter og andre INVESTERINGER RAPPORTERING FINANSFORVALTNING Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Risikovurdering inkludert stresstest Konklusjon: Side 2 av 22

3 1 Innledning 3. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjett 2017 ble vedtatt som kommunestyresak 100/16, med et budsjettert mindreforbruk på 20 mill. kroner. Gjennom sak 6/17 Retaksering av eiendommer i Lillehammer kommune, har budsjettert mindreforbruk økt til 43,7 mill. kroner. Budsjettert netto driftsresultat 2017 er 1,4 %. Lillehammer kommunes langsiktige mål er 1,75 %. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen foreslår i denne sak å justere driftsbudsjett knyttet til skatteinntekter, rammetilskudd og barnehage som følge av revidert nasjonalbudsjett og noen enkeltområder som er beskrevet videre i rapporten. I tillegg foreslås det å redusere investeringsbevilgningene. 3. kvartals rapport inneholder forslag til budsjettjusteringer, og rapportering på en prognose for 2017 som er på budsjettert nivå. Rådmannen foreslår å redusere årets investeringsbevilgninger med 99,8 mill. kroner. Disse foreslås utsatt til kommende økonomiplanperiode, hovedsakelig til Side 3 av 22

4 Intern risiko Ekstern risiko 1.1 Vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko i budsjett 2017 Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst Utvikling i finansmarkedene, herunder renteutvikling Volumendringer brukere I statsbudsjettet er det forutsatt en generell økonomisk vekst (økning i BNP) i 2017 på om lag 1,7 %, og 2,4% for Nivået på kommunesektorens skatteinntekter er koblet til den generelle økonomiske veksten først og fremst gjennom sysselsetting og lønnsnivå. Hvis veksten blir lavere enn forutsatt kan dette gi høyere arbeidsløshet og mindre lønnsvekst, noe som også vil redusere veksten i kommunenes skatteinngang. Lillehammer kommune budsjetterer på samme nivå som anslag fra forslag til statsbudsjett Budsjettet bygger på at den generelle prisstigningen (KPI) blir på 2,0% i Per 2. kvartal er årsprognosen jf, Norges bank, på 2,2 %. Endringer i den generelle prisstigningen anses isolert sett å innebære en begrenset risiko for kommunens årsbudsjett. Dette fordi innkjøp av varer og tjenester utgjør om lag bare 30 pst. av totalbudsjettet, hvorav prisvilkårene for de fleste varer og tjenester er avklart i rammeavtaler for Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 var i budsjettet forutsatt å bli 2,7%. Lønnsoppgjøret i 2017 er forøvrig et mellomoppgjør. Anslag på årslønnsveksten per 2. kvartal ligger på mellom 2,4 % som er rammen det ble enighet rundt i kommuneoppgjøret. Det er altså avsatt midler til å håndtere et lønnsoppgjør i denne størrelsesorden. Basert på at anslag ligger på om lag samme nivå som budsjettert økes utfallsrommet til budsjettbalanse til merforbruk på 5 mill. kr. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn at kommunens innlånsrente vil ligge på 1,7%. (gjelder nye lån og lån med flytende rente). Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5% etter sist rentemøte i oktober, og signaliserer at rentenivået fortsatt vil ligge lavt i de nærmeste årene. Effekten av 1 prosentpoengs endring på årsbasis utgjør i størrelsesorden 2-4 mill. kr netto for Lillehammer kommune. Grunnen til forholdsvis lavt utslag er at Lillehammer kommune fortsatt har en relativt høy andel av lånene bundet i rentebytteavtaler (36%). På den andre siden er Lillehammer kommune långiver av startlån og långiver til LGE Holding, og Lillehammer kommune belaster innbyggerne med renter på vann og avløps investeringer. Lillehammer kommune har derfor liten til moderat risiko i rentemarkedet pr 3.kv Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten utgjør en økonomisk risiko for Lillehammer kommune. Dersom Tilrettelagte tjenester blir kompensert med 4 mill. kroner som foreslått i 2.kvartalsrapport, reduseres risikoen for overforbruk knyttet til volumendringer brukere sammenlignet med 1.kvartal. Sykefravær Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kr på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. På grunn av at sykefraværet ligger noe over målsetningen per 3. kvartal reduseres sannsynligheten for positivt bidrag inn i kommune budsjettet samlet. Se for øvrig omtale nedenfor. Utskrivningsklare pasienter Gjennomføring av sentrale budsjettiltak Bosetting av flyktninger Flom Endringer i bruk av egne plasser på helsehuset skal sammen med andre tiltak (bl.a innsatsteam) bidra til reduksjon i betalingsdøgn på sykehuset. Det er gjennom 2. og 3. kvartal tilført området 4,95 mill. kroner. Det er likevel knyttet stor risiko til totalkostnadene i Det skal i løpet av planperioden etableres tjenesten øyeblikkelig hjelp døgnopphold for målgruppen med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Det varsles derimot ikke betalingsfrist for utskrivningsklare pasienter i denne pasientgruppen før 2018, og utgjør dermed liten økonomisk risiko i Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Det har i tidligere kvartal vært varslet en usikkerhet knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. 4 bofellesskap er nå fylt opp, og økonomisk risiko er redusert fra tidligere kvartal. Ofte skjer det en del bosettinger i 4.kvartal, og det er dermed fortsatt knyttet usikkerhet til bosetting av flyktninger i Det er avsatt 58 mill. kroner til investeringer i flomsikring i Det forventes at dette er mer enn man vil gjennomføre i Rådmannens styringsark for 2017 svares opp i årsberetningen. -10 mill.kroner til + 10 mill. kroner - 5 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -6 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner Vurdert risiko i budsjett 2017 per 3. kvartal 0 mill. kroner til + 20 mill. kroner 0 til + 4 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -3 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+0 mill. kroner -4 mill. kroner -1 mill. kroner -10 mill. kroner til -5 mill. kroner -3 mill. kroner 0 mill. kroner 0 0 Side 4 av 22

5 1.2 Sykefravær Status sykefravær pr. 3. kvartal 2017 Det prosentvise fraværet det vises til er gjennomsnittlig sykefravær for perioden Tall i parentes viser fravær for tilsvarende periode forrige år. Pr. 3. kvartal 2017 er fraværet for Lillehammer kommune totalt sett på 9,0%. Fraværet for tilsvarende periode i 2016 var på det samme, 9,0%. Sektor oppvekst, utdanning og kultur (OUK), Sektor helse og omsorg (HO) og sektor Velferd (V) har hatt en negativ utvikling. I sektor HO er fraværet på 13,5% (13,1%). Fraværet i Hjemmetjenesten er på 17,1% (15,3%). Samtidig er økningen mindre i 3.kvartal enn det var i 2.kvartal. Utvikling er således i en positiv retning. Ved Lillehammer Helsehus er fraværet på 12,9% (13,7%). I 3.kvartaI er nedgangen i fraværet lavere enn den var i 2.kvartal. Det viser at nedgangen har stagnert. I sektor V er fraværet på 9,2% (8,5%), hvorav tjenesteområdet for Tilrettelagte tjenester og i Psykisk helse og rus har fravær på henholdsvis 9,5% (9,0%)og 7,8% (5,4%). Trenden viser et økende fravær innen disse tjenesteområdene. I sektor OUK er fraværet på fra 7,5% (7,1%). Økningen er innen Grunnskole 8,3% (6,3%), Lillehammer Helsestasjon 6,2% (3,2%), NAV 8% (6,7%), og Lillehammer læringssenter 7,7% (6,9%). Barnehagene og Barneverntjenesten har fortsatt en positiv utvikling, med fravær på henholdsvis 7,9% (10,4%) og 5,2% (8,3%). Fraværet i sektor for By- og samfunnsutvikling og øvrige områder viser fortsatt nedgang, med fravær på henholdsvis 6,3% (7,5%) og 4,7% (7,6%). Samlet sett er fraværet i Lillehammer kommune høyere enn i sammenlignbare kommuner. Størst fravær er det i de store tjenesteområdene innen Helse, omsorg og Velferd. Generelt høyt fravær i disse sektorene er også bakgrunnen for KS sitt sykefraværsprogram «IA-ledelse 2.0/NED». Flere av tjenesteområdene er godt i gang. Så langt er det kun i barnehagene at fraværet har gått ned over tid, som også er en utvikling vi har sett fra før satsingen på KS programmet. Grunnskole har hatt et relativt lavt nivå tidligere, men vi ser at den negative trenden fra 2.kvartal fortsetter. Samtidig er det tjenesteområder med positivt utvikling. Årsakene til økningene er sammensatte. Det er grunn til å sto at krav til omstilling i flere tjenesteområder har fått betydning for redusert nærvær. En vesentlig faktor for å redusere fraværet, og etablere varig høyt nærvær, er å lykkes i omstillingsarbeidet og ha et godt fokus på arbeidshverdagen samtidig. Det er etablert flere medvirkningsarenaer mellom ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste, noe som er vesentlig for gode omstillingsprosesser og daglig drift. Samtidig må både form og innhold på disse arenaene styrkes ytterligere for at arbeidet skal medføre tiltak og løsninger som alle kan akseptere og jobbe sammen om. Side 5 av 22

6 2 Oppsummering økonomi Rådmannen foreslår i denne sak budsjettjusteringer innenfor drift og investering: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Inntekter eiendomsskatt - økte inntekter 3,4 mill. kroner Driftsutgifter på tjenesteområdene (jf skjema 1B): Tjenesteområde byggesak økte engangsutgifter i forbindelse med arbeid med ny eiendomsskatt økte utgifter 3,4 mill. kroner Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå eller bedre jamfør tabell nedenfor og vurderinger gjort nedenfor tabellen. Investeringer; Rådmannen foreslår å redusere følgende investeringsbevilgninger jamfør forklaring i kapittel 6: Rådmannsfunksjonen flomsikring reduksjon 40 mill. kroner inneværende år Næringsutvikling reduksjon 20 mill. kroner Park og idrett reduksjon 6 mill. kroner Veg og trafikk 18,8 mill. kroner Vann og avløp 15 mill. kroner. Side 6 av 22

7 Enhet(T) Beløp Opprinnelig budsjett Justeringer gjennom 1., 2. og 3. kvartal Justert budsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer pr. 3. tertial Årsprognose etter budsjettendringer Eiendom Teknisk drift Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Byggesak Plan og miljø Fagavdeling by og samfunnsutvikling Lillehammer kirkelige fellesråd Sektor by- og samfunnsutvikling Hjemmetjenesten Lillehammer helsehus Rehabilitering Tildelingsenheten Samhandlingsreformen Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Sektor helse og omsorg Tilrettelagte tjenester Psykisk helse og rus Sektor velferd Barnevernstjenesten Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur Kultur og fritid Lillehammer helsestasjon Nav Lillehammer læringssenter Barnehager Sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannsfunksjon Politisk virksomhet HR Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi IT Kommuneadvokat Rådhusforvaltning Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Næringsutvikling Fellesområdet Fagenheter og andre Bevilgningsområde Bevilgningsområde Etter foreslåtte budsjettjusteringer, vil prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene eks. fellesområdet være i størrelsesorden 17 mill. kroner høyere enn budsjett. Side 7 av 22

8 Driftsreserve: Driftsreserve er pr 3. kvartal på 12,75 mill. kroner. Rådmannen foreslår at driftsreserven holdes urørt gjennom 3. kvartals rapport. Driftsreserven er hensyntatt i tabellen. Områdene hensyntatt i tabellen viser en negativ prognose på 4-5 mill. kroner. Det er forventet positiv prognose knyttet til fellesutgifter og fellesinntekter. Pensjonsutgifter (premieavvik og avkastning premiefond), refusjon knyttet til ressurskrevende brukere og skatteinntekter forventes bedre enn budsjett. Oppsummert prognose: Budsjettert mindreforbruk er 43,7 mill. kroner (økt med 23,7 mill. kroner i KS-sak 6/17 om retaksering av eiendommer). Mindreforbruket er i sin helhet budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Prognose 2017 forventes å bli på budsjettert nivå eller bedre. Driftsreserven og forventede økte inntekter vurderes pt tilstrekkelig til å dekke forventede overskridelser i tillegg til eventuelle uforutsette hendelser på slutten av året. Side 8 av 22

9 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har opprinnelig budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 728,5 mill. kroner i Årsbudsjettet ble justert til 728,8 mill. kroner etter 2.kvartal. Skatteinngang pr 3.kvartal er 605,5 mill. kroner, og er 18,5 mill.kr høyere enn budsjettert nivå. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 33,4 mill. kroner for Pr 3.kvartal er inntektsutjevningen 4,9 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er 13,6 mill.kr høyere enn budsjett pr Både utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2016, som kommer i okt.- nov., har stor innvirkning på hvordan skatteinngangen blir til slutt. Marginoppgjøret for 2016 viser at avsetningene har vært tilstrekkelige til å dekke opp utbetalingene. Foreløpig beregning av de korrigerte fordelingstall for personlige skatteytere for inntektsåret 2016, viser at Lillehammer kommune vil få høyere fordelingstall og vil gå til dels i pluss etter omfordelingene. Hensyntatt disse forhold er skatteinngangen betydelig høyere enn budsjettert. De nye fordelingstallene vil bli lagt inn i skatteregnskapet og omfordeling av innbetalte beløp vil skje i november. Det er fortsatt igjen en stor skattemåned, november, som gjør at inntektene enda ikke er sikre. Endelig skatteinngang er fortsatt usikker, men prognostiserte merinntekter er vesentlig høyere enn budsjettert. Prognostisert nivå på skatteinntekter er betydelig bedre enn budsjettert Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2017 etter retaksering, jfr. sak 6/17, er 125,4 mill. kroner. Regnskap pr 3. kvartal er høyere enn budsjett. Hensyntatt vedtak på fritakssøknader, forventes inntekter knyttet til Eiendomsskatt å bli om lag 8 mill. kroner høyere enn budsjett. Klagebehandlingen er ikke endelig, og det er usikkert hvor store inntekter som skal krediteres. Rådmannen foreslår å øke budsjetterte eiendomsskatteinntekter med 3,4 mill. kroner. Dette skal finansiere prosjektarbeidet med eiendomsskattetaksering og klagebehandling i 2017 jamfør forklaring under TO Byggesak. Resterende 5,6 mill. kroner er buffer for kreditteringer etter klagebehandling. Buffer vurderes å være tilstrekkelig. 3.2 Rammetilskudd For 2017 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 623,9 mill. kroner. Årsbudsjettet ble redusert til 623,4 mill. kroner etter 2.kvartal. Rådmannen foreslår å beholde rammetilskudd på budsjettert nivå. 3.3 Skjønnstilskudd For 2017 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 2 mill. kroner. Hittil er det bokført 1,7 mill. kroner. Prognose skjønnstilskudd er likt budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. Side 9 av 22

10 3.4 Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er ca 64 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca 36 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn en rente på 1,7 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på 2,5 %, og 1,75 % på innskudd. Budsjetterte renteutgifter er 63,9 mill. kroner, og budsjetterte renteinntekter er 44,1 mill. kroner (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer) Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 1,08 % til 0,8 %, med et snitt på ca. 0,9 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca 1,5% på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr på hele låneporteføljen, inkludert fastrenteavtalene er på 2,5 %. Det forventes ikke store endringer på netto renteutgifter i 2017 i forhold til budsjett. Budsjetterte netto renteutgifter anbefales derfor opprettholdt Avdrag Avdrag er budsjettert med 75,4 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf. kommune-lovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Minimumsavdrag for 2017 er beregnet til å være 77,8 mill. kroner, 2,4 mill. kroner høyere enn budsjett Utbytte fra selskaper I 2017 er det budsjettert med 22,4 mill. kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbytte er nå vedtatt i LGE Holdings generalforsamling. Lillehammer kommune har fått utbetalt 23,1 mill.kr, noe som er kr høyere enn budsjett Oppsummert finans Totalbudsjettet på renteutgifter og inntekter, samt utbytte og avkastning på verdipapirer anbefales opprettholdt. Prognose på finanspostene er totalt sett på budsjettert nivå. Det vises for øvrig til finansrapportering pr i denne sak Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd. Justert årsbudsjett etter 2.kv. er 59,2 mill.kr, 4 mill.kr høyere enn opprinnelig budsjett. Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 64 flyktninger i 2017, herav 15 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 93/16 om bosetting av flere Side 10 av 22

11 flyktninger. Prognose pr nå er å bosette 10 enslige mindreårige i 2017, 5 færre enn vedtatt i kommunestyret. Prognose for bosetting av voksne og familier er i tråd med vedtaket. I tillegg kommer et høyt antall familiegjenforeninger i størrelsesorden Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i Rådmannen foreslår å beholde integreringstilskudd på budsjettert nivå. Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 4,6 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå Oppsummering ihht budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å beholde budsjettet med unntak av eiendomsskatt. Det er knyttet mest usikkerhet til nivået på skatt og integreringstilskudd. Rådmannen foreslår å budsjettjustere inntekter fra eiendomsskatt med 3,4 mill. kroner. 4 Andre sentrale elementer: 4.1 Refusjon ressurskrevende brukere Refusjon ressurskrevende brukere har et budsjett på 90,4 mill. kroner for 2017, i tillegg til 6,7 mill. kroner som er inntektsført i 2017, men opprinnelig kommer fra avregning Økningen for 2016 forventes også å få samme effekt for Det er imidlertid noe usikkerhet, og rådmannen vurderer å avvente denne eventuelle økningen til senere kvartalsrapportering. I forslag til statsbudsjett 2018, foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for ordningen med kroner. Dette vil eventuelt også få konsekvenser for regnskapsåret 2017, og vurderes å ha økonomisk effekt på ca 2 mill. kroner for Lillehammer kommune. Side 11 av 22

12 5 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 5.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Samlet for alle tjenesteområder i Sektor for by- og samfunnsutvikling rapporteres det om en årsprognose i balanse Byggesak Per 3.kvartal ligger tjenesteområdet godt an i forhold til gebyrinntekter, og det antas at området vil gå i balanse ved årets slutt. Klagebehandling knyttet til prosjekt «Retaksering eiendommer», jf KS-sak 0047/16 har vært mer omfattende enn forutsatt i budsjettet og vil føre til høyere utgifter i 2017 enn budsjettert. Totale utgifter i 2017 knyttet til takseringsprosjektet, klagebehandling, konsulentbistand og møtevirksomhet i nemndene forventes å bli på 5,1 mill. kroner. Gjenværende fra bevilgning i 2016 (på fond) er 1,7 mill. kroner. Rådmannen foreslår å tilføre tjenesteområde Byggesak og prosjekt Retaksering og klagebehandling eiendomsskatt 3,4 mill. kroner som finansieres av økte inntekter fra eiendomsskatt Eiendom Eiendom inkluderer fra 1. januar 2017 de tidligere tjenesteområdene Byggservice og Rådhusforvaltning, jf Budsjett Årsprognosen for tjenesteområdet Eiendom er balanse Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Park og idrett Leieinntekter på enkelte idrettsanlegg er lavere enn budsjettert. I tillegg har fjernvarmeutgiftene vært høye første halvdel av året grunnet en lang og kald ettervinter som har krevd lengre og hardere fying enn normalt. Med streng kostnadsstyring ut året forventer tjenesteområdet budsjettbalanse ved årets slutt Plan og miljø Til planrevisjonsarbeid og andre store prosjekter har det blitt kjøpt tjenester til faglige utredninger/analyser. Det meste av utgiftene knyttet til dette vil komme i løpet av høsten. Planrevisjonsarbeidet er godt i gang med framdrift som samordnes med kommunedelplan E6. Dette tilsier høring av planene i februar Det var vært vakanse i stilling innenfor tjenesteområde deler av året. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Vann og avløp Tjenesteområdet er et selvkostområde og vil gå i balanse ved årets slutt etter avsetninger på fond. Dette forutsetter imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger er i henhold til vedtatt budsjett. Side 12 av 22

13 5.1.7 Veg og trafikk Det har vært noe høyere forbruk på overtid egne mannskaper knyttet til snøbrøyting, snørydding og feiing enn budsjettert. Dette dekkes ved besparelser på andre områder. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. 5.2 Sektor velferd Tilrettelagte tjenester Årsprognose: - 2 mill. kroner. Bakgrunnen for prognosen gjelder i hovedsak et effektiviseringskrav knyttet til strukturendringer fra 2016 og 2017 og et høyere driftsnivå ved årets start enn først budsjettert. For å kunne håndtere effektiviseringskrav og volumvekst innenfor eksisterende budsjettramme, er det utarbeidet en plan for omstilling i tjenesteområdet. Det arbeides fortløpende med gjennomføring av tiltak. Tiltak som ikke krever turnusendringer er iverksatt fra september/oktober. Mange av tiltakene i plan for omstillingsprosess medfører turnusendringer og vil berøre ansatte utover vanlige endringer i et arbeidsforhold. For å sikre gode og ryddige personalprosesser, hvor konsekvensene av alle tiltakene blir sett i en sammenheng er det valgt å iverksette disse tiltakene samlet. Gjennomføringen av disse tiltakene er derfor satt til medio januar 18. Hovedeffekten av omstillingstiltakene vil derfor bli i Økt fokus på å redusere bruk av overtid resten av året. Det er økning av nye brukere som det må gis oppfølging og veiledning til, og det er ofte langvarige oppfølgingsbehov Psykisk helse og rus: Årsprognose: 0. Det er et positivt avvik etter 3. kvartal og det er forventet et positivt regnskapsresultat ved årets slutt. Dette skyldes at ansettelse av psykolog ble gjort senere enn antatt og at det i løpet av året har vært flere ansatte med permisjon i % stilling. Det er vanskelig å erstatte disse småstillingene med kvalifisert personell. Det har vært høyere sykepengerefusjon enn hva som har vært benyttet til innleie av vikarer. Antall tjenestemottakere øker noe generelt i tjenesteområdet. Det er i større grad enn tidligere økning i målgruppen med størst tjenestebehov, både i kompleksitet og omfanget av tjenestebehov. Deler av målgruppa blir eldre og har somatiske og psykiske problemer pga langvarig rusmisbruk og har omfattende tjenestebehov. Med utgangspunkt i sentrale føringer, behovet for å ha fleksible tjenester for å kunne møte behovene, gi rask psykisk helsehjelp og psykososialt kriseteam som har mange oppgaver, så har tjenesten en kapasitetsutfordring Tildelingsenheten Årsprognose: 0. Det har vært en netto økning i antall mottakere av omsorgslønn i 2016 og 2017 og det forventes et negativt resultat på ca 1 mill kr ved årets slutt. Det er innenfor tjenesteområdet for øvrig et positivt Side 13 av 22

14 resultat på grunn av ledighet/permisjon i stillinger og høyere sykepengeinntekter enn budsjettert. Tjenesteområdet vil ha et positivt resultat ved årets slutt. 5.3 Sektor for helse og omsorg Tallene for 3. kvartal viser at sektoren samlet sett har en års prognose for sektoren på -16,5 millioner kroner, en forverring på vel 6 mill. kroner fra 2. kvartal. Det knyttes lite risiko til vurdert prognose for 2017 på nåværende tidspunkt Hjemmetjenesten Årsprognose: -4,5 mill. kroner. Forklaring: Regnskapsavviket pr. 3. kvartal er -2,7 mill. kroner og knytter seg hovedsakelig til vikarinnleie for å sikre tilstrekkelig fagdekning, samt driftskostnader i forbindelse med økt intensitet i utrulling av trygghetsalarmer. Tiltak: Planlagt omorganisering er utsatt til tidligst andre uka i januar. Opprettelse av spesialiserte arbeidslag har som hensikt å gi en høyere grad av samhandling og bedre utnyttelse av fagkompetansen i tjenesteområdet. Store omstillinger de siste årene har vært krevende for tjenesten. På tross av dette har sykefraværet hatt en positiv utvikling den siste tiden Lillehammer helsehus Årsprognose: -5,5 mill. kroner. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Regnskapsavviket pr. 2. kvartal er ca 3 mill. kroner, og er i stor grad knyttet til vikarinnleie for å sikre tilstrekkelig fagdekning, samt reduserte inntekter. Tiltak: LHH fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Sykefraværsprosjekt NED i samarbeid med KS og NAV prioriteres. Dette må, som for hjemmetjenesten, også sees i sammenheng med etableringen av Ressursavdelingen som vil være bidragsytende til at avdelingssykepleierne får bedre tid til å følge opp den enkelte ansatte tettere og bli mer synlige som ledere i avdelingen Samhandlingsreformen Årsprognose: -3,5 mill. kroner. Det har pr. 3. kvartal vært en økning i antall utskrivningsklare pasienter sammenlignet med samme periode i Samtidig er annet eksternt kjøp av plasser redusert. Utvikling går i feil retning og plass situasjonen har vært vanskelig og til dels kritisk den siste tiden. Behovet for å skaffe til veie flere plasser har vært akutt. Gjennom midlertidige løsninger, både ved å etablere flere egne senger samt kjøp av flere plasser ekstern fra Øyer, har løst situasjonen. Dette er løsninger som må videreføres inntil KAD plasser er flyttet til ny legevakt så ført som mulig i 2018 og Gartnerhagen 6 er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er bevilget 2,250 millioner kroner ut året for å løse plass situasjonen ut Legehelsetjenester Årsprognose: -2 mill. kroner. Risikoen vurderes som høy. Side 14 av 22

15 Det er et avvik pr. 3. kvartal på ca. -2 mill. kroner. Avviket har sammenheng med reduserte inntekter for legevakta, overtid og ekstra innleie på legevakt, i tillegg til økte legekostnader forbundet med vikarinnleie i fastlegehjemmel Andre områder i sektor helse og omsorg For øvrige tjenesteområder innen sektoren er prognose på budsjettert nivå. 5.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Barnevernstjenesten Prognose: +3 til +4 mill. kroner. Risikoen for negativt avvik er minimal, risikoen for å treffe på prognosen er fortsatt middels. Ansvar 2431 Barneverntjenesten har per september et mindreforbruk på kr 1,4 mill. kroner Korrigert for manglende refusjoner er mindreforbruk på kr 2,8 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak færre plasseringer på institusjon og i beredskapshjem enn budsjettert. Barneverntjenesten har prognose ved årsslutt på ca. kr 4 mill. kroner med det som per i dag er kjent. Barnevernet er uforutsigbart, og prognosen er dermed fortsatt usikker. Bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger består av fire bofellesskap. De har samlet et positivt avvik korrigert for manglende refusjoner, på kr. 0,8 mill. kroner. Et mindreforbruk på dette området vil bli avsatt til fond ved årsavslutningen Grunnskole Prognose: 0. Middels risiko TO Grunnskole fremkommer med et positivt resultat på 0,2 mill. kroner. Korrigert for periodiseringsavvik er resultatet per september på minus 0,6 mill. kroner. Utgiftene til spesialundervisning i privatskolene hadde en kraftig økning i skoleåret 2016/17. Det er satt i gang tiltak for å redusere denne utgiften. I 2017 vil det imidlertid bli et negativt avvik i forhold til budsjett. Mange skoler jobber godt med krevende rammer for å nå budsjettmålene. Det forventes at tjenesteområdet er i balanse ved årets slutt Kultur Prognose: -1 ( -1,5) mill. kroner. Stor risiko Kultur og Fritid, kulturskolen og biblioteket forventes å gå i balanse ved årets slutt. Kulturhuset Banken har per i dag et merforbruk, men har bl.a. en 50% stilling ubesatt ut året. Dette vil bidra til å redusere merforbruket. Hovedutfordringen i budsjettet er kinodriften. Lillehammer kino fremkommer med et merforbruk på kr. 1 million korrigert for periodiseringsavvik. Billettsalget høsten 2017 har så langt vært dårligere enn budsjettert og dårligere enn høsten Kinoprogrammet ut året mangler de helt store publikumsfilmene. Snømannen har ikke blitt hva man kunne håpe og en av årets storfilmer er flyttet til årsskifte. Det er derfor grunn til å tro at resultatet kan forverres ytterligere. Side 15 av 22

16 5.4.4 Lillehammer Læringssenter Prognose: 0 til -1 mill. kroner. Middels risiko Forutsatt at foreslått kompensering i 2.kvartal blir vedtatt i denne sak, så er prognosen på nivå med budsjett. Eventuelt overforbruk kan kompenseres via tidligere avsatte midler på flyktningefond. 5.5 Fagenheter og andre HR Det forventes et resultat ved slutten av 2017 på om lag 0,5 mill. kroner lavere enn budsjett. Dette er i hovedsak knyttet til sykelønnsrefusjon og vakanse Digitalisering og IT Det prognostiseres med et negativt avvik i størrelsesorden 1,4 mill. kroner som i hovedsak skyldes økte utgifter til linjeleie Kommuneadvokat Det prognostiseres et negativt avvik ved årets slutt på om lag 0,25 mill. kroner. Dette knyttes til innkjøp av eksterne advokattjenester spesielt knyttet til barnevern. 6 Investeringer Det ble i opprinnelig budsjett 2017 vedtatt en total bevilgning på investeringer på 323,9 mill. kroner på ikke selvfinansierende investeringer og 241,5 mill. kroner på selvfinansierende investeringer. Totalt låneopptak i opprinnelig budsjett var på 614,9 mill. kroner. Dette inkluderte også startlånsbevilgninger og midlertidig låneopptak knyttet til investeringen i Fåberggata 152 som erstattes med tilskudd når bygget er ferdig. Gjennom 1. kvartalsrapport ble det ytterligere bevilget 102,6 mill. kroner. Dette var rebudsjettering av bevilgninger fra Gjennom 2. kvartalsrapport ble bevilgningen redusert med 56 mill. kroner knyttet til prosjekter som ikke vil bli gjennomført i 2017, men senere. Investeringsbudsjettet er jamfør lovverk ett-årig slik som driftsbudsjettet. Investeringsprosjektene er imidlertid stort sett fler-årige, og er ofte utfordrende nøyaktig å plassere i et ettårig budsjett. Følgende prosjekter eller delprosjekter vil ikke bli fullt ut gjennomført i 2017, og rådmannen foreslår å redusere bevilgningen i 2017 for å flytte disse framover i tid; Rådmannsfunksjon; Flomsikring; Via opprinnelig budsjett og overføring av midler fra 2016, er det avsatt 58 mill. kroner til flomsikring i Det kommer til å bli brukt i underkant av 20 mill. kroner i Årsaken til etterslepet skyldes lengre planleggingstid, samt mulighet for å få tak i ledige entreprenører. Røyslimoen er komplekst, og når dette igangsettes (vår/sommer 2018) vil det være behov for midler overført fra tidligere år, samt bevilgning for Rådmannen foreslår å redusere årets bevilgning med 40 mill. kroner. Side 16 av 22

17 Park og idrett: innenfor Kommunale idrettsanlegg i 2017-budsjettet, var det lagt inn 6 mill. kroner til ny kunstgressbane. Rådmannen foreslår å flytte denne til Rådmannen kommer videre til å foreslå i 2018-budssjettet at denne bevilgningen økes til 7 mill. kroner slik at bevilgningen kan gi rom for at kunstgressbanen blir bygget slik at det ved en eventuell senere anledning kan bygges fotballhall på eksisterende bane. Næringsutvikling; innenfor næringsutvikling er det satt av 20 mill. kroner til å styrke egenkapitalen til Lillehammer kommunale eiendomsselskap (LKE). Dette gjennom kommunestyresak 89/16.LKE signaliserer at disse midlene ikke vil bli etterspurt før i 2018, og rådmannen foreslår å overføre disse til Vann og avløp: Av et totalt investeringsbudsjett i 2017 på 171,8 mill. kroner, vil ca 15 mill. kroner ikke blir brukt i i2017. Rådmannen foreslår å flytte disse til Veg og trafikk: Følgende investeringer, til sammen 18,8 mill. kroner, vil ikke bli gjennomført i 2017, og rådmannen foreslår å overføre disse til 2018: Kjøp av maskiner 1,8 mill. kroner. Driftsmidlene er bestilt, men vil først belastes Lillehammer kommunes regnskap i Trafikksikkerhetstiltak 1,0 mill. kroner Møblering gågata 2,5 mill. kroner. Vingnesbrua 3,9 mill. kroner gjennomføring i henhold til FDV planen utføres i Infrastruktur-samferdsel 9,6 mill. kroner kommunal andel utbyggingstiltak/avtaler som gjennomsføres i 2018 Oppsummert foreslår rådmannen å redusere årets investeringsbevilgninger med 99,8 mill. kroner. Reduksjon av bevilgning i 2017 vil bli tatt inn i forslag til investeringer i økonomiplan for , hovedsakelig budsjett Side 17 av 22

18 7 Rapportering finansforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 99,4 89 % 328,7 97 % 362,0 97 % 264,5 96 % Pengemarkedsfond 11,8 11 % 11,8 3 % 11,8 3 % 11,9 4 % Samlet kortsiktig likviditet 111,1 100 % 340,5 100 % 373,8 100 % 276,4 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 1,9 % 0,5 % 0,8 % 1,1 % Avkastning pengemarked p.a. 1,9 % 1,9 % 1,6 % 1,4 % Avkastning bank p.a 1,8 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har bankinnskudd på 264,5 mill. kroner og 11,9 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år vært 1,4 % p.a., noe som både er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 0,5 %, og enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Av årets låneopptak er 300 mill.kr tatt opp tidlig på året Rapportering - langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0 % 0 % 0 % Obligasjonsfond 22,5 77 % 23,0 77 % 22,9 77 % 23,1 75 % Rentepapirer 22,5 77 % 23,0 77 % 22,9 77 % 23,1 75 % Aksjer Norge 6,7 23 % 6,7 23 % 7,0 23 % 7,6 25 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 29,2 100 % 29,7 100 % 29,9 100 % 30,7 100 % Avkastning hittil i året 5,2 % 1,5 % 2,4 % 5,1 % Avkastning p.a. 5,2 % 6,1 % 4,8 % 6,8 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 0,7 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % Avkastning OSEBX hittil i året 12,1 % 0,6 % 2,2 % 14,5 % Avkastning OSEBX p.a. 12,1 % 2,3 % 4,4 % 19,9 % Side 18 av 22

19 Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 23,1 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 7,6 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en avkastning på 5,1 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 5,6 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt ganske lik avkastning på sin portefølje som sammenlignings-indeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,7 % mot benchmark 4,2 %. 7.2 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 322,5 15 % 317,9 13 % 354,6 14 % 350,6 14 % Lån med NIBOR-basert rente 1863,7 85 % 2157,8 87 % 2152,8 86 % 2143,5 86 % Lån med fast rente 0,3 0 % 0,2 0 % 0,2 0 % 0,0 0 % Sum lånegjeld 2186,5 100 % 2475,8 100 % 2507,6 100 % 2494,1 100 % Herav lån med forfall <1år (kortsiktig gjeld) 675,7 30,9 % 775,7 31,3 % 775,7 30,9 % 775,7 Rentebytteavtaler med forfall>1år 900,0 900,0 900,0 900,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 0,0 0,0 0,0 100,0 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,7 2,6 2,6 Andel fastrente 41 % 36 % 36 % 36 % Finansiell leasing 4,7 4,7 4,7 4,7 Samlet langsiktig gjeld 2191,2 2480,5 2512,2 2498,8 Rentekostnad pt 2,74 % 2,57 % 2,51 % 2,47 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,16 % 1,02 % 0,87 % 0,80 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån* 677,2 30,9 % 677,2 27,3 % 677,2 27,0 % 677,2 27,1 % Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 2,494 mrd. kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er rett i underkant av 2,5 mrd.kroner Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Ett sertifikatlån er refinansiert i 3. kvartal. Det er ikke tatt opp andre nye lån i 3.kvartal. Lånebevilgningen for 2017 ble i 2.kvartal justert til 644,9 mill. kroner, inkl. startlån på 50 mill. kroner. Det er pr 3.kvartal tatt opp 350 mill. kroner av årets lånebevilgning Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i 3.kvartal Leasingavtaler Det er ikke inngått nye finansielle leasingavtaler i 3.kvartal Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen 900 mill. kroner. Rentebytteavtale med forfall i september 2017 er erstattet av en ny renteavtale med oppstart fra samme periode. Side 19 av 22

20 7.2.5 Sammensetning av gjeldsporteføljen Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 322,5 4,6 0,0 317,9 13,3 50,0 354,6 4,0 0,0 350,6 Kommunalbanken 510,8 6,0 200,0 704,9 5,0 0,0 699,9 9,3 0,0 690,6 DNB 0,3 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 0,2 0,2 0,0 0,0 Sertifikatlån 675,7 0,0 100,0 775,7 0,0 0,0 775,7 0,0 0,0 775,7 Obligasjonslån 677,2 0,0 0,0 677,2 0,0 0,0 677,2 0,0 0,0 677,2 Leasing 4,7 0,0 0,0 4,7 0,0 0,0 4,7 0,0 0,0 4,7 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 2 191,2 10,7 300, ,5 18,3 50, ,2 13,5 0, ,7 350 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Årets lånebevilgning for startlån er på 50 mill.kr, og er tatt opp i 2.kv Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,6 år og fastrenteandel til 36 %, noe som ligger innenfor reglementets bestemmelser, men det observeres at nøkkeltallene vil bevege seg mot nedre sjiktet i løpet av de nærmeste årene. Rådmannen planlegger derfor inngåelse av nye rentebytteavtaler i 2017/ Side 20 av 22

21 7.3 Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Ifølge finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter Stresstest Beregnet mulig Balanse Endrings Durasjon tap MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 594,1 2 % -31,9 Gjeld med fast rente 900,0 Leasing 4,7 2 % -0,1 Finans passiva 2 498,8 3,73-32,0 Ansvarlig lån Eidsiva Energi AS 194,0 Ansvarlig lån LGE Holding AS 77,0 2 % 1,5 videreutlån husbankmidler 286,7 2 % 5,7 Rentekompensasjon 142,0 2 % 2,8 Selvkostområde VAR 1) 538,5 2 % 10, ,2 20,9 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 23,1 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 7,6-30 % -2,3 Langsiktig plassering 30,7-3,4 Pengemarkedsfond 11,9 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 264,5 2 % 5,3 Ledig likviditet 276,4 5,3 Finans aktiva 1 545,3 22,9 Mulig tap vil utgjøre -9,1 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 9,1 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Side 21 av 22

22 7.3.2 Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videre utlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond Refinansieringsrisiko- andel kortsiktig gjeld Det er vedtatt endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning f.o.m Formålet med endringen er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak (refinansieringsrisiko) og for at den risikoen blir synliggjort for kommunestyret. Det planlegges å legge fram forslag til nytt finansreglement første kvartal Kommunestyret har dermed foreløpig ikke vedtatt noen grenser for hva som er hensiktsmessig andel kortsiktig gjeld for Lillehammer kommune. Tabellen i kap viser at andel gjeld i sertifikatmarkedet er ca 30% pr 3.kvartal Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 30,7 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Lillehammer kommune har en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 178 mill. kroner pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. 7.4 Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Side 22 av 22