Økonomirapport for 3. kvartal 2018

Transkript

1 Til: Fra: Økonomirapport for 3. kvartal 2018 Formannskapet og kommunestyret Rådmann Sak: Økonomirapportering 3. kvartal 2018 Dato: 13. novembert 2018 Behandles i formannskapet 20. november og kommunestyret 29. november Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Rådmannens risikokart 2018 vurdering av risiko Sykefravær pr 3. kvartal Oppsummering økonomi Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Renter og avdrag Generelle statstilskudd Oppsummering iht. budsjettskjema 1A: Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr. tjenesteområde økonomisk status Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor velferd Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Fagenheter og andre Investeringer Status større byggeprosjekter pr Status investeringsbevilgninger Rapportering finans- og gjeldsforvaltning Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapportering - langsiktig plassering Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Risikovurdering inkludert stresstest Konklusjon:...26 Side 1 av 26

2 1 Innledning 3. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjett 2018 ble vedtatt som kommunestyresak 115/17, med et budsjettert mindreforbruk på 44 mill. kroner. Budsjettert netto driftsresultat 2018 er 0,9 %. Lillehammer kommunes langsiktige mål er 1,75%. Budsjettet ble justert via 1. kvartalsrapport i kommunestyresak 50/18. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. I den situasjonen Lillehammer kommune står i ved 3. kvartal 2018, anser rådmannen dette som påkrevd og foreslår budsjettjusteringer tilsvarende reduksjon i budsjettert mindreforbruk med 20 mill. kroner. Det meldes i denne rapporten om betydelige økonomiske utfordringer innenfor tjenesteområdet Hjemmetjenesten, Lillehammer helsehus, Tilrettelagte tjenester og Samhandlingsreformen. Utfordringene på disse områdene har blitt større ila 3. kvartal. Samtidig har skatteinngangen endret seg positivt ila høsten, marginoppgjør og forholdstall for 2017 er sikre, og det meldes om en økt sikker skatteinngang på 17 mill. kroner og ytterligere forventet økning på 8-10 millioner kroner. Det meldes totalt for Lillehammer kommune om prognoser som er om lag 20 mill. kroner forverring i forhold til budsjett. Det er fortsatt noe usikkerhet til anslagene. I kommunestyresak 83/18 vedtok Kommunestyret å konvertere lån til Eidsiva Energi til egenkapital. I forbindelse med dette forventes et ekstraordinært utbytte i størrelsesorden 38 mill. kroner for Lillehammer kommune i Dette foreslås budsjettert inn via 3. kvartalsrapport. Det foreslås å redusere inneværende års investeringsbevilgninger med 123 mill. kroner. Side 2 av 26

3 1.1 Rådmannens risikokart 2018 vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet. Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko i budsjett 2018 Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst I statsbudsjettet er det forutsatt en generell økonomisk vekst (økning i BNP) i 2018 på om lag 2,5%. Nivået på kommunesektorens skatteinntekter er koblet til den generelle økonomiske veksten først og fremst gjennom sysselsetting og lønnsnivå. Hvis veksten blir lavere enn forutsatt kan dette gi høyere arbeidsløshet og mindre lønnsvekst, noe som også vil redusere veksten i kommunenes skatteinngang. Lillehammer kommune budsjetterer på samme nivå som anslag fra forslag til statsbudsjett Skatteveksten pr. 3. kvartal ligger foreløpig over anslaget i statsbudsjettet, men noe lavere vekst enn tilsvarende periode i fjor. I skrivende stund er både marginoppgjør og forholdstall fra 2017 klart og vil gi Lillehammer kommune betydelig merinntekt i Budsjettet bygger på at den generelle prisstigningen (KPI) blir på 1,6 % i Eventuelle endringer i den generelle prisstigningen anses isolert sett å innebære en begrenset risiko for kommunens årsbudsjett. Dette fordi innkjøp av varer og tjenester utgjør om lag bare 30 % av totalbudsjettet, hvorav prisvilkårene for de fleste varer og tjenester er avklart i rammeavtaler for mill.kroner til + 10 mill. kroner - 5 mill. kroner Vurdert risiko i budsjett 2018 pr. 3. kvartal +20 mill. kroner mill. kroner -0 til -2 mill. kroner Ekstern risiko Utvikling i finansmarkedene, herunder renteutvikling Årslønnsveksten fra 2017 til 2018 ble forutsatt å bli 3,0 % i statsbudsjettet. Lønnsoppgjøret i 2018 er et hovedoppgjør. Det er avsatt midler til å håndtere et lønnsoppgjør i denne størrelsesorden. Lønnsoppgjøret er via RNB nedjustert til en forventning på 2,8%. Den kommunale deflatoren beholdes imidlertid uendret, da prisveksten forventes å være høyere enn forutsatt. Hovedsakelig er dette pga energipriser. Lønnsveksten er nå kjent, og er innenfor anslaget. Prisveksten kan fortsatt utfordre driftsnivået, spesielt med tanke på energipriser. I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn at kommunens innlånsrente vil ligge på 1, 55% (gjelder nye lån og lån med flytende rente). Dagens situasjon i norsk økonomi er på linje med den utviklingen i norsk økonomi som Norges Bank har lag til grunn for heving av styringsrenten i september. I sine prognoser forventer Norges Bank en svak økning i korte pengemarkedsrenter (3 mnd.) mot slutten av inneværende år. Styringsrenten vil med svært stor sannsynlighet økes etter rentemøtet i Norges Bank i september og dette er allerede i stor grad reflektert i dagens rentemarked. Effekten av 1 prosentpoengs endring på årsbasis utgjør i størrelsesorden 3-5 mill. kroner netto. Grunnen til forholdsvis lavt utslag er at Lillehammer kommune har over 40 % av lånene bundet i rentebytteavtaler. På den andre siden er Lillehammer kommune långiver av startlån og långiver til LGE Holding, og Lillehammer kommune belaster innbyggerne med renter på vann og avløps investeringer. Lillehammer kommune har derfor liten til moderat risiko i rentemarkedet pr. 3. kvartal mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -4 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). Intern risiko Volumendringer brukere Sykefravær Utskrivningsklare pasienter Gjennomføring av sentrale budsjettiltak Bosetting av flyktninger Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten utgjør en økonomisk risiko for Lillehammer kommune. Det er forutsatt at dette skal løses innenfor den enkeltes budsjettrammer. Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kroner på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. Se for øvrig omtale nedenfor. Endringer i bruk av egne plasser på helsehuset samt åpning av Gartnerhagen 6 skal sammen med andre tiltak (bl.a. innsatsteam) bidra til reduksjon i betalingsdøgn på sykehuset. Det vil fortsatt være behov for å kjøpe noen plasser eksternt (Skogli og Tretten). Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Stor risiko i Det er knyttet usikkerhet til bosetting av flyktninger i Det er lagt inn en forutsetning om betydelig reduksjon i antall flyktninger i 2018, og som følge av dette en reduksjon i rammen til LLS (lavere introduksjonslønn). Lillehammer -6 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -6 mill. kroner 0 mill. korner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -12 mill. kroner til -10 mill. kroner -40 mill. kroner mill. kroner -3 mill. kroner 0 mill. kroner Side 3 av 26

4 Flom kommune har vedtatt å ta i mot 32 flyktninger i 2018, herav 2 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 112/17 om bosetting av flere flyktninger. Dette er noe høyere enn forutsatt i budsjettet til Lillehammer kommune. I statsbudsjett 2017 ble det vedtatt en ny tilskuddsordning for enslige mindreårige flyktninger (emf), en fast sats avhengig av alder. Det er derfor også knyttet en usikkerhet til sammensetningen av emf. Det er avsatt 50 mill. kroner til investeringer i flomsikring i 2018, samt rebudsjettert 1,89 mill. kroner fra Det er risiko for framdriften og merforbruk med hensyn til kompleksitet i flomtiltakene, men anser risikoen for lav for merforbruk i PR 3. kvartal foreslår rådmann å redusere bevilgningen. Lav risiko Lav ingen risiko Rådmannens styringsark for 2018 svares opp i årsberetningen for Sykefravær pr 3. kvartal 2018 Pr. 3. kvartal 2018 var det totale sykefraværet 7,8 % mot 8,7 % på samme tid i fjor. Det tilsvarer en prosentvis nedgang på 10 %. Alle sektorene har nedgang i forhold til 3.kvartalsmålingen i I sektor Helse og omsorg er fraværet målt til 10,6 % mot 12,8 %. Det er et lavere samlet fravær enn ved tidligere målinger i år. I Hjemmetjenesten er sykefraværet gått fra 14,6 % til 10 %. Ved Lillehammer Helsehus viser målingen at fraværet fortsatt er høyere enn i 2017, med et fravær på 12,2 % mot 11,7 %. Differanser er derimot mindre enn ved tidligere målinger. I sektor Velferd er fraværet redusert fra 9,1 % til 8,6 %. I målingene 1. og 2.kvartal var fraværet høyere enn i I Psykisk helse og rus er fraværet fortsatt noe høyere enn i 2017, men endringen er mindre. Fraværet er nå på 8,7 % mot 8,2 % i fjor. Tilrettelagte tjenester har en svak nedgang fra 9,3% til 9,2%. I sektor Oppvekst, utdanning og kultur er fraværet målt til 6,8% mot 7,7 %. Det er på samme nivå som vi har sett ved tidligere målinger i år. Grunnskole har nedgang fra 8,3 % til 5,9 %, og det ser ut til at tjenesteområdet stabiliserer seg rundt 6 %. I Barnehagene er fravær på 8,6 % mot 7,8%. Det kan med dette se ut til at nedgangen vi har sett tidligere i år har bremset opp. I sektor By- og samfunnsutvikling er det en nedgang fra 6,5 % til 5,9 %, dvs. på samme nivå som vi har sett tidligere i år. Nedgangen er størst innen Eiendom, ra 8,0 % til 5,7 %. De øvrige tjenesteområdene har et fravær på mellom 3,1 % og 7,6%. For virksomhetene utenfor sektor er det en økning i fraværet fra 5% til 5,7%. Dette omfatter flere mindre virksomheter, og fraværsprosenten vi isolert sett for ett område bli høy. Med dataene for 3. kvartal 2018 ser det fortsatt ut til at trenden med nedgang i fraværet totalt sett fortsetter, slik tidligere målinger i år har vist. Det er en positiv utvikling, samtidig som det fortsatt må jobbes kontinuerlig for å oppnå ytterligere reduksjoner i flere tjenesteområder. Side 4 av 26

5 2 Oppsummering økonomi Budsjettjusteringer: Rådmannen foreslår i denne sak å redusere budsjettert mindreforbruk med 20 mill. kroner fra 44 mill. kroner til 24 mill. kroner. Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune på overordnet nivå vurderes å være i størrelsesorden 20 mill. kroner lavere enn vedtatt budsjett. Side 5 av 26

6 Enhet Enhet(T) Opprinnelig budsjett Justeringer hittil i år Justert budsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer pr. 3. kvartal Årsprognose etter budsjettendringer 90 Eiendom Teknisk drift Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Byggesak Plan og miljø Fagavdeling by og samfunnsutvikling Lillehammer kirkelige fellesråd Sektor by- og samfunnsutvikling Hjemmetjenesten Lillehammer helsehus Rehabilitering Samhandlingsreformen Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Sektor helse og omsorg Tilrettelagte tjenester Psykisk helse og rus Tildelingsenheten Miljøbehandling Sektor velferd Barnevernstjenesten Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kult Kultur Lillehammer helsestasjon Nav Lillehammer læringssenter Barnehager Sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannsfunksjon Politisk virksomhet HR Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi Fagenhet for digitalisering og IKT Kommuneadvokat Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Næringsutvikling Fellesområdet Fagenheter og andre Bevilgningsområde Bevilgningsområde Lillehammer og Øyer Brannvesen LØB Sum Lillehammer kommune Side 6 av 26

7 Prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene vurderes i størrelsesorden 50 mill. kroner høyere enn budsjett. Fellesinntekter og fellesutgifter har en vurdert prognose på om lag mill. kroner bedre enn budsjett som følge av forventet merinntekter. Driftsreserve: Driftsreserve er pr. 3. kvartal på 8,8 mill. kroner. Oppsummert utfordring og forslag til budsjettjusteringer: Budsjettert mindreforbruk er 44 mill. kroner. Prognose før eventuelle budsjettjusteringer er i sum i størrelsesorden 26 mill. kroner. Rådmannen foreslår å redusere budsjettert mindreforbruk med 20 mill. kroner til 24 mill. kroner. Etter budsjettjusteringer, er det fortsatt risiko for negativ prognose på drift i størrelsesorden 5 mill. kroner. Gjenværende driftsreserve på 8,8 mill. kroner gjør at forventet prognose etter eventuell budsjettjustering vil være på nytt budsjettert nivå med mindreforbruk 24 mill. kroner. De foreslåtte kompensasjonene i driftsbudsjettene må ikke anses som styringssignal inn mot 2019, men snarere en erkjennelse om at de økonomiske målsettingene isolert sett for 2018 ikke vil bli oppfylt. Investeringer; Det foreslås en reduksjon i årets investeringer tilsvarende 123 mill. kroner. Side 7 av 26

8 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har opprinnelig budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 777,8 mill. kroner i Årsbudsjett ble justert til 778 mill. kroner i 1. kvartal som følge av endringer i statsbudsjettets forlik. Skatteinngang pr. 3. kvartal er nær 634 mill. kroner, og er i overkant av 8 mill. kroner høyere enn budsjettert nivå. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 27,5 mill. kroner for Pr. 3. kvartal er inntektsutjevningen nærmere -2 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er 6 mill. kroner høyere enn budsjett pr Både utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2017 er klare og har stor innvirkning på skatteinngangen. Marginoppgjøret for 2017 vil bidrar til en pluss på ca 8 mill. kroner for Lillehammer kommune (bokføres først i november), og endelige fordelingsnøkler gir en høyere andel skatteinntekter til Lillehammer kommune ca 9,4 mill. kroner. Endelig skatteinngang er fortsatt usikker, men det ligger an til å bli et godt skatteoppgjør for Lillehammer kommune. Prognose skatteinntekter etter ev. budsjettkompensasjon vurderes å være i størrelsesorden 8-10 mill. kroner bedre enn budsjett. Rådmann anbefaler å øke budsjettet på skatt med 17 mill. kroner med bakgrunn i at marginoppgjør og fordelingsnøkler fra 2017 er klare. Det forventes også en positiv skatteinngang utover dette, men det er usikkerhet knyttet til størrelsen på denne Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2018, er 131,8 mill. kroner. Prognose eiendomsskatt er ca 2,8 mill. kroner lavere enn budsjettert nivå. Dette henger sammen med større justeringer som følge av klagebehandlingen enn forutsatt i budsjettet. Jamfør kapittel 4.4.1, har arbeidet med taksering av eiendomsskatt ligget til Byggesak. Prosjektet er i ferd med å avsluttes. Se vurderinger i kapittel Rådmannen anbefaler å redusere budsjett på eiendomsskatt med 2,8 mill. kroner. 3.2 Rammetilskudd For 2018 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 638,8 mill. kroner. Budsjettet ble justert til 639,5 mill. kroner i 1. og 2.kvartal som følge av endringer i statsbudsjettets forlik og justeringer i RNB Prognose for rammetilskudd er likt budsjett, og rådmannen foreslår derfor å opprettholde budsjettet. Side 8 av 26

9 3.3 Skjønnstilskudd For 2018 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 1,6 mill. kroner. Prognose skjønnstilskudd er likt budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. 3.4 Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune skal som hovedregel iht. revidert finansreglement gjeldende fra 1.juni fordele lånene sine med 25 % på fast rente, 25 % på flytende rente mens 50 % tilpasses etter forholdene i rentemarkedet og situasjonen i Lillehammer kommune. Pr er ca. 61% av lånene knyttet til flytende lån, mens 39 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn en rente på 1,55 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på ca. 2,4 %, og 1,1 % på innskudd. Budsjetterte renteutgifter er 69,4 mill. kroner, og budsjetterte renteinntekter er 43,4 mill. kroner (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer). Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 0,84 % til 1,14 %, med et snitt på ca. 1 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca. 1,5 % på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr på hele låneporteføljen inkludert fastrenteavtalene er på 2,35 %, omtrent som budsjett. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi mindre rentesensitiv, da en endring i renteutgifter i stor grad blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til Vann og avløps-sektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt. Budsjetterte netto renteutgifter anbefales opprettholdt Avdrag Avdrag er budsjettert med 86,5 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag i løpet av et år, jf. kommune-lovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Avdrag 2018 er nå estimert til 90,8 mill. kroner, noe som er 4,3 mill. kroner høyere enn budsjettert Hovedårsaken til dette er at lån ved inngangen til 2018 var noe høyere enn forutsatt ved fremlegg av budsjett Rådmannen anbefaler å øke budsjettert minimumsavdrag med 4,3 mill. kroner. Side 9 av 26

10 3.4.3 Utbytte fra selskaper I 2018 er det budsjettert med 20 mill. kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbytte er nå vedtatt i LGE Holdings generalforsamling, og ble 1,6 mill. kroner høyere enn budsjettert for Lillehammer kommune. Rådmannen foreslår å øke budsjettert minimumsavdrag med 1,6 mill. kroner. I Kommunestyresak 83/18 ble det vedtatt å konvertere ansvarlig lån til Eidsiva over til egenkapital i selskapet. Som følge av dette, forventes det ekstraordinært utbytte fra LGE Holding inneværende år på om lag 38 mill. kroner. Dette er en engangsutbetaling, som rådmannen anbefales ført til fond i sin helhet. Det ekstraordinære utbytte vurderes ikke som en del av driftssituasjonen til Lillehammer kommune i denne saken Oppsummert finans Totalbudsjettet på renteutgifter og renteinntekter anbefales opprettholdt. Rådmannen anbefaler å justere budsjettet: Årets utbytte økt inntekt på 1,6 mill. kroner Minimumsavdrag økt utgift på 4,3 mill. kroner Ekstraordinært utbytte fra LGE Holding økt inntekt på 38 mill. kroner. Denne inntekten anbefales avsatt til Kompetanse og rekrutteringsfond 5 mill. kroner, og disposisjonsfond 33 mill. kroner. Det vises for øvrig til finansrapportering pr i denne sak. 3.5 Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd for 2018 er opprinnelig budsjettert med 52,7 mill. kroner, og justert til 55 mill. kroner i 1. kvartal pga. økte bosettinger. Budsjettet for 2018 ble lagd med utgangspunkt i bosetting av 25 flyktninger. Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 32 flyktninger i 2018, herav 2 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 112/17 om bosetting av flere flyktninger. Forventet integreringstilskudd 2018 pr. 3. kvartal er 56,5 mill. kroner. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i Rådmannen anbefaler å øke integreringstilskuddet med 1 mill.kr og kompensere LLS med tilsvarende beløp. Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 4,4 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå. 3.6 Oppsummering iht. budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å beholde opprinnelig budsjett med unntak av følgende budsjettjusteringer: Skatteinntekter økning inntekter 17 mill. kroner Eiendomsskatt reduksjon inntekter 2,8 mill. kroner Side 10 av 26

11 Integreringstilskudd økt inntekt 1,5 mill. kroner Årets utbytte økt inntekt på 1,6 mill. kroner Minimumsavdrag økt utgift på 4,3 mill. kroner Ekstraordinært utbytte fra LGE Holding økt inntekt på 38 mill. kroner. Denne inntekten anbefales avsatt til Kompetanse og rekrutteringsfond 5 mill. kroner, og disposisjonsfond 33 mill. kroner. (Holdes utenfor driftsvurderingene). Utover budsjettjusteringer, forventes økte skatteinntekter i størrelsesorden 8-10 mill. kroner. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til finanspostene. Side 11 av 26

12 4 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr. tjenesteområde økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 4.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Samlet for alle tjenesteområder i Sektor for by- og samfunnsutvikling er det et totalt avvik pr 3. kvartal på ca. 11 mill. kr., hvor halvparten skyldes periodiseringsavvik. Øvrige avvik er kommentert på det enkelte tjenesteområde. Sektor forventer budsjettbalanse ved årets slutt, men det er knyttet usikkerhet til et mulig merforbruk innenfor tjenesteområdene Park og idrett og Veg og trafikk Byggesak Tjenesteområdet Byggesak har hatt ansvaret for Eiendomsskatteprosjektet gjennom årene 2016, 2017 og Det ble bevilget totalt 7,9 mill. kroner til taksering av eiendommer gjennom 2016 og Ved utgangen av 2017, var det ubrukte midler på 0,8 mill. kroner. I 2018 er det brukt ca 2,1 mill. kroner til klagebehandling av eiendomsskattetakster. Ubrukte midler finansierer 0,8 mill. kroner, og rådmannen foreslår å tilføre TO Byggesak resterende 1,3 mill. kroner. Ved starten av året var det en forventning at Eiendomsskatteinntekter utover budsjett skulle dekke dette. Imidlertid er disse inntektene lavere enn budsjett, jamfør punkt Tjenesteområdet forventer utover ovenstående forhold budsjettbalanse ved årets slutt Eiendom Tjenesteområdet har et mindreforbruk på 5,5 mill. kr. Årsaken til dette er at det er store igangsatte arbeider som ikke er fakturert, samt noe større driftsinntekter på bolig. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Park og idrett Som rapportert 1. og 2. kvartal 2018 vil en konsekvens av nye miljøkrav knyttet til drift av kunstgressbaner føre til at tjenesteområdet vil få en merkostnad i 2018 på ca. 0,2 mill. kr. Det varsles om mulig merforbruk. Curlinghallen genererer ikke inntekter i samsvar med budsjettet. Dette var også utfordring i 2017, men inntektssvikten ble da dekket innenfor tjenesteområdet, noe som gikk på bekostning av øvrige prioriterte anlegg/områder/tjenester. Inntektssvikten er anslått til ca. 0,5 mill. kr. Det ligger an til merforbruk på strøm/fjernvarme (haller og uteanlegg) på totalt ca. 0,5 mill. kr. Det jobbes med at tjenesteområdet skal oppnå budsjettbalanse ved årets slutt selv om det er knyttet usikkerhet til ovennevnte avvik Plan og miljø Tjenesteområdet har et merforbruk på ca. 0,8 mill. kr. Noe av dette skyldes lavere gebyrinntekter enn budsjettert, men det forventes at dette vil justere seg mot slutten av året. Side 12 av 26

13 Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Vann og avløp Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt, inklusive avsetninger og bruk av fond. Dette forutsetter kalkulatoriske renter og avskrivninger iht. vedtatt budsjett Veg og trafikk Tjenesteområdet er kompensert for vinterdrift i forbindelse med 1. kvartal. Det ble satt inn ekstra ressurser for grusopptak og rengjøring av kommunale veger i perioden fram til 17. mai. Det forventes at dette dekkes innenfor revidert budsjettramme, men dette avhenger igjen av en «normal» forvinter. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. 4.2 Sektor velferd Tilrettelagte tjenester Prognose: - 10 mill. kroner Tjenesteområdet har et negativt avvik på - 8 mill. kroner etter 3. kvartal. Den samlede prognosen for tjenesteområdet er et negativt avvik - 10 mill. kroner. Årsaken til dette overforbruket er sammensatt. Det har vært volumøkninger som er utover det som var tilført budsjettrammen til dette formålet. Det har vært en økning på tjenester til ressurskrevende brukere som tilsammen vil utgjøre en merinntekt på kr 2,45 mill. kr. Innslagspunktet for ressurskrevende brukere er nå 1,320 mill kr. For nye brukere er denne kostnaden en del av volumøkningen sammen med flere nye brukere som har et bistandsbehov i tilnærmet samme størrelsesorden. Enkelte avdelinger fikk utfordringer med rekruttering av ferievikarer gjennom sommeren, og som har medført økte utgifter på overtid gjennom sommeren. Vakante stillinger og ekstra brukerutfordringer genererer økte kostnader til opplæring. Det er også stillinger som det er vanskelig å rekruttere til. Det er ikke tilstrekkelig tilgang på vikarer, noe som utløser økt bruk av overtid. Det er stort fokus på overtidsbruk i oppfølgingen av avdelingene og overtidsbruken vil bli lavere i 2018 enn i Det ble i 2017 besluttet endringer og tiltak som ga en reduksjon i budsjettrammen for 2018 på 8,5 mill kr. Tiltakene er gjennomført, med unntak av tiltak for 1,1 mill kr som er under gjennomføring i fra oktober /november og ut året. Dette er en del av det negative resultatet, men det vil gi effekt i Årsaken til at de ikke har vært gjennomført tidligere er brukersituasjon og ny turnus. Ved gjennomgang av budsjettramme 2017 og budsjettramme 2018 for tjenesteområdet framkommer det at det er videreførte generelle nedtak på ramme fra tidligere år og kompensering for ressurskrevende brukere og andre tiltak i 2017 på totalt 6 mill kr, som ikke er kompensert på rammen for 2018, og som er en vesentlig del av budsjettutfordringen i Tiltak for å redusere overforbruket: - To avdelinger har endret turnus etter endret brukerbehov, dette vil redusere noe av avviket Side 13 av 26

14 - Tett oppfølging av ansvar med størst utfordringer - Reduksjon av vaktlengder så langt det lar seg gjøre - Rekruttering av nye vikarer for å forebygge overtidskostnader, har etablert samarbeid med NAV på dette Rådmannen foreslår å tilføre tjenesten 2,4 mill. kroner som følge av økning ressurskrevende brukere. I tillegg erkjenner rådmann at det er urealistisk å nå budsjetterte mål for 2018, og foreslår derfor å tilføre ytterligere 3,6 mill. kroner. Dette foreslås som en engangskompensasjon i Psykisk helse og rus Prognose: 0 Tjenesteområdet har et mindre avvik på 44. Antall tjenestemottakere øker generelt i tjenesteområdet. I rustjenesten øker antall pasienter/brukere jevnt, det er en utfordring at deler av målgruppen nå er blitt eldre og trenger mere tjenester og tilpassede botilbud som vi ikke har. Det brukes nå mer av ressursene i tjenesten på denne målgruppen, som går på bekostning av forebyggende arbeid og arbeid mot de som ruser seg i mindre grad. Bo og oppfølgingstjenesten/langesgate har også en jevn pågang av nye pasienter, også under 18 år. Kompleksiteten er stor og vanskelig å håndtere med de ressurser og kompetansen vi har i dag. I Psykisk helseteam har pågangen på ulike kurs økt enormt. Denne høsten er alle kurs fulltegnede og to kurstyper må gjennomføres to ganger. Dette er positivt, da dette er tilbud som er av mer forebyggende karakter til de som ikke har utviklet alvorlige problemer. Gjenbruket har et stort negativt avvik, på grunn av økt husleie, redusert salg og moms på salg fra våren Omsetningen påvirkes av at det er blitt mange aktører som selger brukt. Ubenyttede avsatte midler til KAD plasser og ekstra midler over statsbudsjettet som ble fordelt i 2018 gjør at budsjettet vil gå i balanse Tildelingsenheten Prognose: 0 Det forventes at tjenesteområdet går i balanse ved årets slutt Miljøbehandlingsteamet Meierigården Prognose: 0 Det forventes at tjenesteområdet går i balanse ved årets slutt. 4.3 Sektor for helse og omsorg Hjemmetjenesten Prognose: -15 millioner Side 14 av 26

15 Korrigert avvik pr. september er -14 millioner kroner. Det er en forverring fra 2.kvartal med 1 mill. kroner og gir en sterk indikasjon på et stort merforbruk gjennom året. Analyse av tall viser at overforbruket er i all hovedsak knyttet til innleie fra vikarbyrå. Årsaken har vært behov for fagfolk i en omstillingsperiode for å sikre forsvarlige tjenester. Det er tatt grep i tjenesten for å bedre situasjonen permanent. Fra er det etablert fagoverbygg, demenslag og generelle lag for å sikre riktig bruk av sykepleierkompetansen og faglig forsvarlighet i tjenesten. En slik organisering vil gi kvalitativ bedre tjenester for pasientene og et tjenestetilbud som står rustet til å ta imot pasienter som skrives ut fra sykehus. Det er forventet av ny organisering skal sikre forsvarlige tjenester innenfor tjenesteområdet sine økonomiske rammer for Månedlig forbruk er redusert de senere månedene. Dette betyr at det ved inngangen til 2019 er forventet et økonomisk nivå lik budsjettert nivå Rådmannen erkjenner at de økonomiske målsettingene for 2018 ikke vil nås, og foreslår derfor å tilføre 11 mill. kroner i budsjettrammen til Hjemmetjenesten for Dette foreslås som en engangskompensasjon i Lillehammer helsehus Korrigert avvik pr. september er -11 millioner kroner, en forverring på over 5 millioner siden 2.kvartal. Negativt avvik skyldes primært innleiebehov av sykepleiekompetanse, økt bemanning grunnet overbelegg pasienter og utfordrende pasienter. Det er igjennom året vært et overbelegg ved LHH på inntil 6-8 pasienter. I tillegg har tjenesten flere ressurskrevende brukere over 67 år som det ikke kan søkes tilskudd for. En del krever 1:1 pleie i perioder fordi det mangler kompetanse i personalgruppen, tilrettelagte lokaler og velferdsteknologiske hjelpemidler til å ivareta pasienten på en annen måte. Årsak til avvik ved årsslutt: Økt bemanning gjennom 2018 som følge av overbelegg av 6-8 plasser. Merforbruk på inn leie av kompetanse via vikarbyrå Fortsatt oppbemanning knyttet til overbelegg og ressurskrevende pasienter. Økte driftskostnader i Legeavdelingen knyttet til ny godkjent vaktordning samt rekruttering til alle årsverk i avdelingen. Tiltak for å redusere merforbruket i 2018: Avsluttet bruken av overbelegg ved LHH i oppstart 2019 Ledelsesfokus på restriktiv praksis for inn leie og oppbemanning samt sykefraværsoppfølging Systematisk redusere bemanning i avdelinger ift ressursbehovene pasientene har. Tjenesteområdet melder om en negativ prognose på 11 mill. kroner. Side 15 av 26

16 Nettoeffekt av ressurskrevende brukere er beregnet til kr og reduserer prognosen tilsvarende. Rådmannen foreslår å tilføre tjenesten 2,0 mill. kroner med bakgrunn i økt refusjon ressurskrevende brukere. Rådmannen erkjenner at de økonomiske målsettingene for 2018 ikke vil nås, og foreslår derfor å tilføre 5,4 i budsjettrammen til Lillehammer helsehus for Dette foreslås som en engangskompensasjon i Rehabilitering Prognose: 2,1 millioner Vurdert avvik er kroner pr. september. Positiv prognose for tjenesten er vurdert til 2,1 million ved årets slutt. Det skyldes i hovedsak forsinkelse i ansettelser inne Aktiv omsorg samt økning i fastlønnstilskuddet for Samhandlingsreformen Prognose: -11,2 millioner Avvik 3.kvartal er på -4,5 millioner kroner. Avviket skyldes merforbruk for kjøp av plasser ved Skogli og Øyer Helsehus og utskrivningsklare pasienter fra Sykehuset Innlandet. Kjøp av plasser, 7 totalt, videreføres ut året og betyr et merforbruk på 1,2 millioner kroner utover budsjett. Utskrivningsklare pasienter er budsjettert med 30 døgn pr. måned. I 3.kvartal har vi hatt i snitt 90 døgn på sykehuset som vi betaler for. Hvis denne trenden fortsetter vil det koste kroner utover budsjett de siste tre månedene i Gjennom 2018 har Lillehammer Helsehus hatt et overbelegg på 6-8 plasser for å dekke opp noe av behovet for å kunne ta imot pasienter som er ferdig behandlet ved sykehus. Kostanden ved disse ekstraplassene er beregnet til 4 millioner kroner og overføres til Samhandlingsreformen. Fra oktober er det åpnet 5 plasser i 1.etage ved Gartnerhagen 6. Ordningen gjelder frem til og kostnaden er beregnet til kroner. Til sammen forventes tjenesteområdet å gå med en negativ prognose på 11,2 millioner kroner i Rådmannen erkjenner at de økonomiske målsettingene for 2018 ikke vil nås, og foreslår derfor å tilføre 10,2 mill. kroner i budsjettrammen for Dette foreslås som en engangskompensasjon i Side 16 av 26

17 4.3.5 Fag- og utviklingsenheten Prognose: 1 million Det forventes et positivt avvik ved årets slutt tilsvarende på 1 million kroner Legehelsetjenester Prognose: -0 millioner Lillehammer Legevakt styrer innenfor budsjett og prognose er balanse ved årets slutt. Vurdert års prognose for Legehelsetjenester er på budsjettert nivå. 4.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Barnehage Prognose: -1-3 millioner kroner. Risiko middels Barnehage har korrigert for periodiseringsavvik, et resultat på 2 millioner kroner per 3. kvartal. Det har vært budsjettert med et lavere tilskudd til private barnehager tilsvarende 2 millioner kroner høsten 2018 i forhold til våren. Dette skyldes en forventning om at det er færre barn i barnehagene på høsten og at det ville være grunnlag for å avkorte tilskuddet til noen private barnehager. Det viser seg at denne forventningen har slått til. Det er forutsatt i statsbudsjettet 2018 og i barnehages ramme at økt kontantstøtte skal gi færre barn i barnehagen og en innsparing på 1 million kroner. Dette er ikke reelt. Barnetallet på tellestidspunktet var uendret fra året før. Antall foreldre med rett til redusert foreldrebetaling har økt gjennom 2017 og gir en utfordring for Søskenmoderasjonen ser ut til å kunne få et negativt avvik på ca 1 millioner kroner. Det er en økt inntekt på refusjon for barn fra andre kommuner på inntil 2 millioner kroner Barnevern Prognose -0,5 1 million kroner. Stor risiko Barnevernstjenesten omfatter barnevernstjenesten og bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger. Ansvar 2431 barneverntjenesten framstår med et negativt avvik på kr 4 millioner kroner. Korrigert for periodiseringsavvik, er resultatet pr september kr -1,2 millioner kroner. Barnevern har en reserve. Til sammen forventes det et resultat på -0,5 mill. kroner ut fra kjente forhold pr dato. Samlet sett fremstår bofellesskap for enslige mindreårige med en negativ prognose på 1,2 millioner kroner. Det er forventet en inntekt på 0,89 millioner kroner i 2019 som skal dekke utgifter i I tillegg kom det i august en tilleggsanmodning på 5 ungdommer. Tidspunktet for denne bosettingen er imidlertid uavklart fra IMDI. Dette skaper en noe uoversiktlig situasjon. Side 17 av 26

18 Samlet prognose for tjenesteområdet er et merforbruk på 0,5 til 1 million kroner Grunnskole Prognose: 0. Middels risiko To-Grunnskole fremkommer med et positivt resultat på nesten 1,6 mill.kroner. Utviklingen på skolene har vært positiv utover høsten. Risikoen i budsjettet knytter seg bl.a. til utgifter til barn som går på skole i andre kommuner samt en markant økning av barnehagebarn som har behov for særskilt tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det siste utgjør som nevnt i 2. kvartal ca. 0,9 millioner kroner for høsten Målet er at tjenesten når balanse ved årets slutt Lillehammer Læringssenter Prognose: - 1 million kroner. Risiko middels Anmodningen om bosettingen av flyktninger ble noe høyere enn det som var kjent når budsjettet ble lagt. LLS ble derfor kompensert for 2,4 millioner kroner i 1. kvartal. Dette tilsvarte økningen i integreringstilskuddet på det tidspunktet. Det har som beskrevet i 1. kvartal vært ytterligere noen bosettinger i høst. Samtidig har integreringstilskuddet økt med ca 1,5 millioner kroner. Tilrettelegging for en funksjonshemmet flyktning har gitt en uforutsett utgift på 1 million kroner. Under forutsetning at tjenesteområdet tilføres 1,5 millioner kroner i økt integreringstilskudd, vil tjenesten ha en prognose på et merforbruk på 1 million kroner Kultur Prognose: million kroner. Stor risiko Det knytter seg en viss usikkerhet til kinodriften, men besøket har økt betraktelig. Det er ved utgangen av oktober solgt like mange billetter som i hele Fortsetter trenden, kan kinoen nå balanse ved årets slutt. Det er budsjettert med høyere billettinntekter i høstmånedene, men så langt har det slått til. Det er også usikkert om Kulturhuset Banken biblioteket greier å nå balanse. Dettes skyldes bl.a. økte utgifter til strøm. Strømmen har blitt vesentlig dyrere. Biblioteket har i tillegg lengre åpningstider ved meråpent bibliotek NAV Prognose: -1,2 millioner kroner. Risiko middels Den negative prognosen skyldes for en stor del et merforbruk til kvalifiseringsprogrammet (KVP). Økonomisk sosialhjelp ser ut til å kunne gå litt i pluss Helsestasjon Prognose: 0 Risiko middels Helsestasjon har et positivt avvik på 1,5 millioner kroner. Det skyldes i hovedsak midler fra Helsedirektoratet som skal brukes til å styrke jordmortjenesten og helsesøstertjenesten til nyfødte i.h.t. nasjonal veileder, jfr. rapport for 1. kvartal. Helsestasjon forventes å gå i balanse ved årets slutt. Side 18 av 26

19 4.4.8 Øvrige områder Øvrige tjenesteområder i sektoren har pr. 2. kvartal en prognose på 0 og risikoen ansees som lav Fagenheter og andre Digitalisering og IT Digitalisering og IT har en vekst innenfor utgifter til IT-struktur, spesielt forsterkning av trådløse nett i forbindelse med økt digitalisering. Det meldes om en negativ prognose i størrelsesorden 1 mill. kroner. 5 Investeringer 5.1 Status større byggeprosjekter pr Nordre Ål skole Nærmer seg tett bygg, utfordring med tak leverandør som ikke klarer å levere i henhold til plan. Siste tilbake melding er at takelementene produseres i uke 41 og monteres i påfølgende uke. Entreprisen er i henhold til fremdrift, bortsett fra flerbrukshall, og innenfor målpris ifølge entreprenør. Prosjektet forventes gjennomført innenfor budsjettramme og planlagt tidsperiode Jørstadmoen skole Byggearbeidet er ferdigstilt og entreprenør er i gang med å rive gamle Jørstadmoen skole. Noe utomhus arbeid på nordsiden gjenstår, blir utført våren 2019 i påvente av at bygget til Jorekstad står ferdig. Ellers er prosjektet fullført innenfor planlagt tid og forventes fullført innenfor vedtatt budjsettramme. Er nå inne i prøvedriftsperioden, har hatt 2 prøvedriftsmøter. 5.2 Status investeringsbevilgninger Senhøstes 2018 ser en at noen av investeringsbevilgningene ikke vil bli fullt ut benyttet i I de fleste tilfeller er det en forskyvning, slik at det meste foreslås budsjettert opp igjen i forbindelse med opprinnelig budsjett 2019: Vann og avløp Av totale investeringsbevilgninger innenfor VA på 235,3 mill. kroner i 2018, vil det være om lag 85 mill. kroner som ikke blir benyttet. Dette med bakgrunn i framdrift på flere store prosjekter. Beløpet foreslås tatt ut av 2018-budsjettet og er allerede foreslått inn i 2019-budsjettet Rådmannsfunksjon - Flomsikring Av totale investeringsbevilgninger til Flomsikring på 51,9 mill. kroner, foreslås 20 mill. kroner tatt ut av 2018-budsjettet. Dette med bakgrunn i framdrift på prosjekter som er påbegynt. Beløpet er foreslått budsjettert opp igjen i opprinnelig budsjett Side 19 av 26

20 5.2.3 Veg og trafikk Vingnesbrua. Det ligger totalt 5 mill. kroner til rehabilitering Vingnesbrua i 2018-budsjettet. Her foretas en ny vurdering av helt nødvendige tiltak, og prioritert rehabilitering forutsettes gjennomført i Bevilgningen foreslås tatt ut i 2018-budsjettet. Deler av bevilgningen er lagt inn i forslag til budsjett Eiendom Kjøp av mindre eiendommer. 10 mill. kroner vil ikke bli brukt i Rådmannen foreslår å redusere bevilgningen for 2018, og har lagt inn beløpet som forslag i investeringsbudsjettet for Rehabilitering eiendom. 3 mill. kroner av årets bevilgning anses ikke nødvendig å bruke i 2018 og anbefales overført til Bevilgningen er foreslått i budsjett 2019, spesielt tiltenkt rehabilitering til bolig for bruk av barnevernsprosjektet «Under samme tak». Rådmannen foreslår en reduksjon i investeringer for 2018 tilsvarende låneopptak på 123 mill. kroner. Side 20 av 26

21 6 Rapportering finans- og gjeldsforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. 6.1 Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 231,6 95 % 379,6 97 % 391,7 97% 469,1 98 % Pengemarkedsfond 11,9 5 % 11,9 3 % 12,0 3% 12,0 2 % Samlet kortsiktig likviditet 243,5 100 % 391,5 100 % 403,6 100% 481,1 100 % Avkastning pengemarked hittil i år Avkastning pengemarked p.a. 1,3 % 0,3 % 0,6% 0,9 % 1,3 % 1,2 % 1,3% 2,0 % Avkastning bank p.a 1,1 % 1,1 % 1,2% 1,2 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 0,4 % 0,2 % 0,4% 0,4 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har bankinnskudd på 469,1 mill. kroner og 12,0 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år vært 2,0 % p.a. Siden har de kortsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 1,96 % mot benchmark 1,19% (ST1X). Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Rådmannen vurderer annen plassering av ledige midler for å oppnå bedre avkastning innenfor forsvarlig risikoprofil. Side 21 av 26

22 6.2 Rapportering - langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0 % 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0 % 0 % Obligasjonsfond 22,9 75 % 23,1 76 % 23,2 74 % 23,9 74 % Rentepapirer 22,9 75 % 23,1 76 % 23,2 74 % 23,9 74 % Aksjer Norge 7,6 25 % 7,4 24 % 8,3 26 % 8,3 25,7 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0 % 0 % 0 % Samlet langsiktig likviditet 30,5 100 % 30,6 100 % 31,5 100 % 32,2 100 % Avkastning hittil i året 4,5 % 0,3 % 3,2 % 5,4 % Avkastning p.a. 4,5 % 1,1 % 6,6 % 7,2 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 0,9 % 0,1 % 0,6 % -0,3 % Avkastning OSEBX hittil i året 19,1 % -1,1 % 7,9 % 15,2 % Avkastning OSEBX p.a. 19,1 % -4,5 % 16,7 % 20,8 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 23,9 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 8,3 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en avkastning på 5,35 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil denne referanse indeksen gitt en avkastning på 5,17 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt en høyere avkastning på sin portefølje enn referanse indeksen. Dette skyldes i første rekke en sterk utvikling i aksjefondet i 2. halvår. Denne utviklingen har medført at porteføljen er svakt overvektet i aksjefond ifht gjeldene finansreglement. Korreksjoner i aksjemarkedet etter 30.9 har redusert denne overvekten. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Referanseindeksen (ST4X) for obligasjonsfond har hatt en negativ utvikling så langt i år. Avkastningen på investeringene i obligasjonsfond og aksjer har hittil i år vært på 7,2% p.a. Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,5 % mot benchmark på 4,2 % p.a.. Side 22 av 26

23 6.3 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. % Mill. % NOK NOK Lån med pt rente 350,3 14 % 345,0 12 % 393,7 14% 442,7 16 % Lån med NIBOR-basert rente 2239,7 86 % 2430,3 88 % 2423,0 86% 2412,8 84 % Lån med fast rente 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0% 0 % Sum lånegjeld 2590,0 100 % 2775,3 100 % 2816,7 100% 2855,5 100 % Herav lån med forfall <1år (kortsiktig gjeld/ 877,7 33,9 % 727,7 26,2 % 727,7 25,8% 727,7 25,5 % sertifikatlån) Rentebytteavtaler med forfall>1år 1050,0 1100, ,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 100,0 200, ,0 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,6 3,2 4,2 4,0 Andel fastrente 41 % 40 % 28% 39 % Finansiell leasing 11,9 11,9 11,9 11,9 Samlet langsiktig gjeld 2601,9 2787,2 2827,6 2867,4 Rentekostnad pt 2,46 % 2,41 % 2,44% 2,35 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 0,83 % 1,07 % 1,01% 1,19 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 677,2 26,0 % 677,2 24,3 % 677,2 23,9% 677,2 23,6 % Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld, inklusiv leasing, pr på over 2,85 mrd. kroner Refinansiering og årets låneopptak Det er i 3. kvartal refinansiert 2 sertifikatlån; et sertifikatlån på 250 mill. kroner og et sertifikatlån på 264,3 mill. kroner. Administrasjonen har valgt å refinansiere med nye sertifikatlån med løpetid på 3 mnd som kan gi redusert rentekostnad. Det er tatt opp ytterligere 50 mill. kroner i lån i Husbanken (formidlingslån) til Startlån/etableringslån. Hittil i år er det tatt opp 100 mill. kroner i lån i husbanken. Den totale nye lånebevilgningen for 2018 er på 669, 4 mill. kroner, inkludert 100 mill. kroner i startlån/ etableringslån Leasingavtaler Kommenteres ved årsslutt Rentebytteavtaler Det er ikke inngått noen nye rentebytteavtaler i perioden. Andel fastrente er p.t. på 39% og tallet inkluderer ikke fastrenteavtaler som forfaller innen 1 år. Inkluderes disse avtalene øker fastrenteandelen til 47%. Rådmannen vurderer løpende behovet for nye rentebytteavtaler. En avtale vil utløpe i 4. kv inneværende år og 2 avtaler vil utløpe i Side 23 av 26

24 6.3.5 Sammensetning av gjeldsporteføljen Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 350,4 5,4 0,0 345,0 1,3 50,0 393,7 0,9 50,0 442,7 Kommunalbanken 685,7 9,3 0,0 676,4 8,3 668,1 9,3 658,8 Sertifikatlån 877,7 150,0 0,0 727,7 727,7 727,7 Obligasjonslån 677,2 0,0 350, , , ,2 Leasing 11,9 0,0 0,0 11,9 11,9 11,9 Lån og avdrag -0,9 0,0 0,0-0,9 0,0 0,0-0,9-0,9 Sum langsiktig gjeld 2 601,9 164,7 350, ,2 9,6 50, ,6 10,2 50, ,4 442,7 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Årets lånebevilgning for startlån er på 100 mill.kr. Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 25% til fast rente, 25% til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Porteføljen har en rentebindingstid på 4 år og en fastrenteandel på 39 % p.t, noe som er innenfor reglementets rammer. Det vises for øvrig til «Nøkkeltall for gjeldsporteføljen» utarbeidet av Nordea som ikke avdekker noen avvik fra finansreglementet. Side 24 av 26