Økonomirapport for 1. kvartal 2017

Transkript

1 Økonomirapport for 1. kvartal 2017 Til: Formannskapet og kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 1. kvartal 2017 Dato: 2. mai 2017 Behandles i formannskapet 9. mai og kommunestyret 1. juni Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Rådmannens styringskart 2017 vurdering av risiko Sykefravær Oppsummering økonomi Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Renter og avdrag Andre sentrale elementer: Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor velferd Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Områder utenfor sektorene Investeringer og startlån Rebudsjettering ubrukte lånemidler fra Rebudsjettering ubrukte startslånsmidler fra Rapportering finansforvaltning Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Risikovurdering inkludert stresstest Refinansieringsrisiko- andel kortsiktig gjeld Konklusjon: Side 1 av 25

2 1 Innledning 1. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjett 2017 ble vedtatt som kommunestyresak 100/16, med et budsjettert mindreforbruk på 20. Gjennom sak 6/17 Retaksering av eiendommer i Lillehammer kommune, har budsjettert mindreforbruk økt til 43,7. Budsjettert netto driftsresultat 2017 er 1,4%. Lillehammer kommunes langsiktige mål er 1,75%. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen foreslår i denne sak å justere driftsbudsjett knyttet til skatteinntekter og rammetilskudd som følge av endelig statsbudsjett 2017 og på enkelte tjenesteområder. 1. kvartals rapport inneholder forslag til budsjettjusteringer, og rapportering på en prognose for 2017 som er på budsjettert nivå. Det er tidlig på året, og det må meldes om usikkerhet. Lillehammer kommune har en budsjettmodell som innebærer at de enkelte tjenesteområder selv har ansvar for å sette av nødvendige reserver innenfor egne områder. Rådmannen skal ved slutten av hvert år vurdere om tjenesteområdene får med seg overskudd inntil 2 % av budsjettrammen eller må dekke tap inntil 2 % av budsjettrammen var et krevende år for mange tjenesteområder og kommunen står fortsatt framfor et større omstillingsarbeide. Overføring av overskudd bør finansieres av overføring av underskudd. Områdene som eventuelt skal finansiere dette, har så vidt store utfordringer i opprinnelig budsjett 22017, og rådmann vurderer derfor at risikoen er for stor ved å overføre overskudd/underskudd. Side 2 av 25

3 Intern risiko Ekstern risiko 1.1 Rådmannens styringskart 2017 vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko i budsjett 2017 Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst Utvikling i finansmarkedene, herunder renteutvikling Volumendring er brukere I statsbudsjettet er det forutsatt en generell økonomisk vekst (økning i BNP) i 2017 på om lag 1,7 %, og 2,4% for Nivået på kommunesektorens skatteinntekter er koblet til den generelle økonomiske veksten først og fremst gjennom sysselsetting og lønnsnivå. Hvis veksten blir lavere enn forutsatt kan dette gi høyere arbeidsløshet og mindre lønnsvekst, noe som også vil redusere veksten i kommunenes skatteinngang. Lillehammer kommune budsjetterer på samme nivå som anslag fra forslag til statsbudsjett Budsjettet bygger på at den generelle prisstigningen (KPI) blir på 2,0% i Per 1. kvartal er årsprognosen jf, Norges bank, på 2,2 %. Endringer i den generelle prisstigningen anses isolert sett å innebære en begrenset risiko for kommunens årsbudsjett. Dette fordi innkjøp av varer og tjenester utgjør om lag bare 30 pst. av totalbudsjettet, hvorav prisvilkårene for de fleste varer og tjenester er avklart i rammeavtaler for Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 er forutsatt å bli 2,7%. Lønnsoppgjøret i 2017 er forøvrig et mellomoppgjør. Anslag på årslønnsveksten per 1. kvartal ligger på mellom 2,3 til 2,8 % i anslag fra finansdepartementet, SSB og Norges bank. Det er avsatt midler til å håndtere et lønnsoppgjør i denne størrelsesorden. Basert på at anslag ligger på om lag samme nivå som budsjettert økes utfallsrommet til budsjettbalanse til merforbruk på 5 mill. kr. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn at kommunens innlånsrente vil ligge på 1,7%. (gjelder nye lån og lån med flytende rente). Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5% etter sist rentemøte 16.mars, og signaliserer at rentenivået fortsatt vil ligge lavt i de nærmeste årene. Effekten av 1 prosentpoengs endring på årsbasis utgjør i størrelsesorden 2-4 mill. kr netto for Lillehammer kommune. Grunnen til forholdsvis lavt utslag er at Lillehammer kommune fortsatt har en relativt høy andel av lånene bundet i rentebytteavtaler (36%). På den andre siden er Lillehammer kommune långiver av startlån og långiver til LGE Holding, og Lillehammer kommune belaster innbyggerne med renter på vann og avløps investeringer. Lillehammer kommune har derfor liten til moderat risiko i rentemarkedet pr 1.kv Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten utgjør en økonomisk risiko for Lillehammer kommune. Det er forutsatt at dette skal løses innenfor den enkeltes budsjettrammer. Sykefravær Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kr på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. På grunn av at sykefraværet ligger noe over målsetningen per 1. kvartal reduseres sannsynligheten for positivt bidrag inn i kommune budsjettet samlet. Se for øvrig omtale nedenfor. Utskrivningsklare pasienter Gjennomføring av sentrale budsjettiltak Bosetting av flyktninger Flom Endringer i bruk av egne plasser på helsehuset skal sammen med andre tiltak (bl.a innsatsteam) bidra til reduksjon i betalingsdøgn på sykehuset. Det er likevel risiko knyttet til dette. Det skal i løpet av planperioden etableres tjenesten øyeblikkelig hjelp døgnopphold for målgruppen med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Det varsles derimot ikke betalingsfrist for utskrivningsklare pasienter i denne pasientgruppen før 2018, og utgjør dermed liten økonomisk risiko i Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Det er knyttet usikkerhet til bosetting av flyktninger i 2017, spesielt mht. bosetting av enslige mindreårige (emf). Prognosen tilsier at Lillehammer kommune vil bosette 5 færre emf i 2017 enn forutsatt i budsjettet. Tidligere ordning med utgiftsrefusjon for enslige mindreårige asylsøkere er erstattet med et fast tilskudd (høy/ lav sats avhengig av alder). Det er bosatt flere med lav sats (>17år) enn forutsatt i budsjettet, og flere har kommet senere enn ventet. Økonomisk utslag av dette er fortsatt usikkert. Det er avsatt 40 til investeringer i flomsikring i Det er risiko for merforbruk med hensyn til kompleksitet i flomanleggene. Med hensyn til at det er foreslått rebudsjettert 18,14 mill. kr, så tilgjengelige investeringsmidler i 2017 vil ligge på totalt 58,14 mill. kr anses risiko som lav for vesentlige avvik. Rådmannens styringsark for 2017 svares opp i årsberetningen. -10 mill.kroner til + 10 mill. kroner - 5 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 (bare renterisiko). -6 mill. kroner 0-10 mill. kroner/ mill. kroner 0-10 mill. kroner/ mill. kroner 0 Vurdert risiko i budsjett 2017 per 1. kvartal - 5 mill. kroner til + 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0-3 mill. kroner til + 3 (bare renterisiko). -6 mill. kroner 0-10 mill. kroner/+ 5-5 mill. kroner mill. kroner/ mill. kroner Side 3 av 25

4 1.2 Sykefravær Pr. 1 kvartal 2017 (perioden ) er fraværet på 8,8 prosent, som er på samme nivå som i I årsberetningen for 2016 ser vi en nedgang mellom årene 2015 og Det kan se ut som om nedgangen nå har stagnert. Sektor Oppvekst, utdanning og kultur (OUK), og sektor Helse og omsorg (HO) har hatt en negativ utvikling med endring i fraværet på henholdsvis 3% og 8%. Størst økning i fraværet i OUK er det i tjenesteområdet Grunnskole - fra 5,8 til 7,9 prosentpoeng. I HO er det størst økning i fraværet i Hjemmetjenesten fra 11,4 til 17,1 prosentpoeng. I sektor OUK og HO er det samtidig tjenesteområder med positiv utvikling. Dette gjelder særlig Lillehammer helsehus og i Barnehagene, med henholdsvis 11,9 prosentpoeng (2016: 14,5) og 8,5 prosentpoeng (2016: 11,1). De øvrige sektorene har hatt en positiv utvikling, med mindre variasjoner. Det stilles store krav til omstilling i flere tjenesteområder, både på kort og lang sikt. Samtidig er det et særlig fokus på omstilling i Hjemmetjenesten, og rammebetingelsene for Grunnskole er tydelig strammere. Det er grunn til å tro at det økte fraværet har sammenheng med dette, og det er en ikke uventet kostnad. Fraværet i Hjemmetjenesten er på et bekymringsfullt nivå. Hjemmetjenesten deltar også derfor i KS programmet «Ned med sykefraværet», for å sette økt fokus på å utvikle gode tiltak blant ledere og medarbeidere. I omstillings- og endringsarbeidet er det også bred medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjeneste. Det er også grunn til å overvåke den videre utviklingen i Grunnskole, da det er et tjenesteområde hvor det vanligvis har vært et relativt lavt fravær. Side 4 av 25

5 2 Oppsummering økonomi Rådmannen foreslår i denne sak budsjettjusteringer innenfor drift og investering: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Skatteinntekter +0,9 mill.kroner Rammetilskudd 2 Driftsutgifter på tjenesteområdene (jf skjema 1B): Tilrettelagte tjenester 2,2 Lillehammer helsehus 2 Fellesområdet økte inntekter 4,2 knyttet til refusjon ressurskrevende brukere. Grunnskole -0,7 Barnehage -0,4 Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå. Side 5 av 25

6 Enhet(T) Opprinnelig budsjett Justeringer gjennom 1. kvartal Justert budsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer pr. 1. kvartal Årsprognose etter budsjettendringer Eiendom* Teknisk drift Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Byggesak Plan og miljø Fagavdeling by og samfunnsutvikling Lillehammer kirkelige fellesråd Sektor by- og samfunnsutvikling Hjemmetjenesten Lillehammer helsehus Rehabilitering Tildelingsenheten Samhandlingsreformen Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Sektor helse og omsorg Tilrettelagte tjenester Psykisk helse og rus Sektor velferd Barnevernstjenesten Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur Lillehammer helsestasjon Kultur** Lillehammer læringssenter Barnehager Nav*** Sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannsfunksjon Politisk virksomhet HR Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi IT Kommuneadvokat Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Næringsutvikling Fellesområdet Fagenheter og andre Bevilgningsområde Bevilgningsområde *Tjenesteområde Eiendom er tidligere tjenesteområder Eiendom, Byggservice og Rådhusforvaltning **Tjenesteområde Kultur er tidligere tjenesteområder Kultur og fritid, Kulturhuset banken, Lillehammer bibliotek, Lillehammer kino og Lillehammer kulturskole *** NAV er flyttet fra sektor Velferd til sektor Helse og omsorg Etter foreslåtte budsjettjusteringer, vil prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene være i størrelsesorden 11 høyere enn budsjett. Side 6 av 25

7 Driftsreserve: Driftsreserve er pr 1. kvartal på 15. Rådmannen foreslår at driftsreserven holdes urørt gjennom 1. kvartals rapport. Oppsummert prognose: Budsjettert mindreforbruk er 20. Prognose 2017 forventes å bli på budsjettert nivå. Driftsreserven vurderes pt tilstrekkelig til å dekke forventede overskridelser i tillegg til eventuelle uforutsette hendelser på slutten av året. Investeringer; Rådmannen foreslår å rebudsjettere ubrukte bevilgninger fra 2016 som det er behov for i Totalt foreslås å rebudsjettere 102,6 til investeringer og 33,2 i startlån. Investeringsbevilgningen vil føre til et låneopptak på 86,5. Bevilgningen på startlån er i sin helhet knyttet til ubrukte lånemidler pr Rådmannen vil først ta opp totalt låneopptak i siste halvår. Det vil bli rapportert om investeringsnivå i kvartalsrapportene som kommer, og behovene vil vurderes løpende. Side 7 av 25

8 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har opprinnelig budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 728,5 mill. kroner i Skatteinngang i 1.kvartal er 223,1, og er 8,8 mill.kr høyere enn budsjettert nivå. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 33,4 millioner kroner for Pr 1.kvartal er inntektsutjevningen 2 lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er 6,8 høyere enn budsjett pr Både utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2016, som kommer i okt.-nov., har stor innvirkning på hvordan skatteinngangen blir til slutt. Endelig skatteinngang er derfor svært usikker. Rådmann foreslår å øke budsjett på skatt med kr i tråd med endelig statsbudsjett, jfr. punkt 3.2 rammetilskudd. Inntektsutjevning foreslås beholdt på budsjettert nivå Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2017 etter retaksering, jfr. sak 6/17, er 125,4 millioner kroner. Regnskap pr 1. kvartal er noe høyere enn budsjett, men hensyntatt pågående fritakssøknader og klagesaker så foreslår rådmann å beholde budsjettert inntekt eiendomsskatt på samme nivå. 3.2 Rammetilskudd For 2017 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 623,9. Statsbudsjettet ble vedtatt redusert med 2 til Lillehammer kommune med bakgrunn i endringer i skatteopplegget ( kroner), øremerking tidlig innsats ( kroner) og redusert barnehageetterspørsel pga økt kontantstøtte ( kr). Rådmannen foreslår å redusere budsjettert rammetilskudd med Skjønnstilskudd For 2017 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 2. Hittil er det bokført 0,6 mill. kroner. Prognose skjønnstilskudd er likt budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. 3.4 Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er ca 64 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca 36 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn en rente på 1,7 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på 2,5 %, og 1,75 % på innskudd. Side 8 av 25

9 Budsjetterte renteutgifter er 63,9, og budsjetterte renteinntekter er 44,1 (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer) Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 1,08 % til 0,96 %, med et snitt på ca. 1,02 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca 1,6% på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr på hele låneporteføljen, inkludert fastrenteavtalene er på 2,6 %. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi mindre rentesensitiv, da en endring i renteutgifter i stor grad blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til Vann og avløps-sektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det ikke forventes store endringer på netto renteutgifter i 2017 i forhold til budsjett. Budsjetterte netto renteutgifter anbefales opprettholdt Avdrag Avdrag er budsjettert med 75,4. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf. kommune-lovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Avdrag 2017 forventes på budsjettert nivå Utbytte fra selskaper I 2017 er det budsjettert med 22,4 millioner kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbytte er ikke endelig vedtatt i LGE Holdings generalforsamling, men det forventes utbytte på budsjettert nivå Oppsummert finans Totalbudsjettet på renteutgifter og inntekter, samt utbytte og avkastning på verdipapirer anbefales opprettholdt. Det vises for øvrig til finansrapportering pr i denne sak Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd. For 2017 er det budsjettert med 55,2 millioner kroner i integreringstilskudd. Forventet integreringstilskudd 2017 er omtrent på nivå som budsjett. Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 64 flyktninger i 2017, herav 15 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 93/16 om bosetting av flere flyktninger. Prognose pr nå er å bosette 10 enslige mindreårige i 2017, 5 færre enn vedtatt i kommunestyret. Det er knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i 2017, og rådmannen anbefaler å avvente justering av budsjettet. Side 9 av 25

10 Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 4,6 for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå Oppsummering ihht budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å beholde opprinnelig budsjett med unntak av rammetilskudd og skatt. Det er tidlig på året, og det er knyttet mest risiko til nivået på renter, skatt og integreringstilskudd. Rådmannen anbefaler å redusere budsjettert rammetilskudd med 2, som følge av statsbudsjettets forlik som kom etter Lillehammer kommune vedtok budsjett Det anbefales videre å redusere skatt med kr, Grunnskole med kr og Barnehage med kr. 4 Andre sentrale elementer: Refusjon ressurskrevende brukere Refusjon ressurskrevende brukere har et budsjett på 86,2. Prognose er pr. 1. kvartal på 90,4. Det foreslås derfor en økning i den budsjetterte inntektsforventningen med 4,2. Dette tilføres hhv. Lillehammer helsehus med 2 og Tilrettelagte tjenester med 2,2 Side 10 av 25

11 5 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 5.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Samlet for alle tjenesteområder i Sektor for by- og samfunnsutvikling forventes det budsjettbalanse ved årets slutt Byggesak Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Eiendom Eiendom inkluderer fra 1. januar 2017 de tidligere tjenesteområdene Byggservice og Rådhusforvaltning, jf Budsjett Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Park og idrett Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Plan og miljø Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Vann og avløp Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Veg og trafikk Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. 5.2 Sektor velferd Tilrettelagte tjenester Årsprognose: - 5,5 (-3,3 etter kompensasjon). Høy risiko. Bakgrunnen for prognosen gjelder i hovedsak et effektiviseringskrav knyttet til strukturendringer fra 2016 og 2017 på til sammen 4. Prognosen er også basert på et høyere driftsnivå ved årets start enn først budsjettert. Dette skyldes økning i volum i løpet av høst/vinter 2016, samt at det har oppstått ekstraordinær brukersituasjon i 2017 utover budsjett. For å kunne håndtere effektiviseringskrav og volumvekst innenfor eksisterende budsjettramme, er det utarbeidet en plan for omstilling i tjenesteområdet. Den inneholder flere tiltak og arbeidsprosesser som skal gjennomføres i Enkelte av tiltakene vil innebære endringer i turnus og som medfører noe tid før de kan iverksettes. Det jobbes Side 11 av 25

12 fortløpende med endringer, og flere tiltak iverksettes fra mai/juni. På grunn av mulige gjennomføringstidspunkter for tiltakene i 2017 vil vi ikke oppnå helårseffekt av tiltakene i Rådmannen kommer tilbake til progresjonen i disse tiltakene i senere kvartalsrapporteringer. Tilrettelagte tjenester ble ved fjorårets slutt kompensert for 2,2 med bakgrunn i økt refusjon for ressurskrevende brukere. Dette ble ikke videreført i budsjett 2017, og det anbefales derfor at 2,2 tilføres rammen i Endelig avregning for refusjon ressurskrevende tjenester i 2016 er pr. 1. kvartal ikke avklart. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med rapportering pr. 2. kvartal Foreløpige tall viser at refusjonen vil bli noe større enn det som er avsatt i regnskap Psykisk helse og rus: Årsprognose: 0. Middels risiko. Antall tjenestemottakere øker noe generelt i tjenesteområdet. Det er i større grad enn tidligere økning i målgruppen med størst tjenestebehov, både i kompleksitet og omfanget av tjenestebehov. Vi ser spesielt en økning innen rustjenesten. Det har blitt et større kommunalt ansvar og merkbare forventninger til tjenesteleveranse, med bakgrunn i sentrale føringer og endringene i spesialisthelsetjenestens ansvar. Opptrappingsplanen for rusfeltet, innføring av pakkeforløp, kvalitet og systematikk i tjenesten skal økes. Dette har helt klart konsekvenser for hvordan vi utvikler og gir tjenester, som igjen krever tid og ressurser. Tjenesteområdet har økt sitt fokus på sikkerhet for ansatte, med bakgrunn i økte tendenser til vold og trusler. Det lages nå en risikokartlegging og sikkerhetsplan for hele tjenesteområdet. Der er en noe uforutsigbar utvikling som kan medføre at ekstra tiltak og tjenester må iverksettes. 5.3 Sektor for helse og omsorg Hjemmetjenesten Årsprognose: -3. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Regnskap pr. 1. kvartal viser et avvik på ca. -0,9. Dette er hovedsakelig knyttet til høyt sykefravær og vikarinnleie. Tiltak: Hjemmetjenesten fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Planlagt omorganisering gjennomføres med tentativ oppstartdato første halvdel av oktober. Sykefraværsprosjekt NED i samarbeid med KS og NAV prioriteres. Side 12 av 25

13 5.3.2 Lillehammer helsehus Årsprognose: -2 før kompensasjon. Risikoen vurderes som moderat. Forklaring: Reelt avvik pr. 1. kvartal er på ca. -0,5. Avviket er i stor grad knyttet til lønnskostnader og reduserte inntekter. Lhh har økte kostnader til ressurskrevende tjenester som vil generere kostnader på ca. 3,75 i av dette kan forventes refundert fra Helsedirektoratet. Det anbefales at 2 tilføres budsjettrammen. Tiltak: LHH fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Sykefraværsprosjekt NED i samarbeid med KS og NAV prioriteres Samhandlingsreformen Årsprognose: -3. Høy risiko. Det har i første kvartal vært en økning i antall utskrivningsklare pasienter sammenlignet med første kvartal Samtidig er annet eksternt kjøp av plasser redusert. Den totale kostnadsreduksjonen er likevel ikke like stor som forutsatt i budsjett Legehelsetjenester Årsprognose: -1 Det er et avvik på ca knyttet til legevakt. Avviket har sammenheng med økte legekostnader ved innfasing av ny forskrift vedr. akuttmedisinske tjenester. Legevakt flytter inn i nye lokaler i løpet av juni/juli. Flytting av kritiske tjenester har risiko både knyttet til økonomi og fag Andre områder i sektor helse og omsorg For øvrige tjenesteområder innen sektoren er prognose på budsjettert nivå. 5.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Barnehage Årsprognose: 0. Risiko middels Kommunale barnehager har et positivt avvik per 1. kvartal og forventes å gå i balanse ved årets slutt. Fødselstallene får 2015 og 2016 er lavere enn de forutgående årene og gjør at det kan forventes en nedgang i behovet antall barnehageplasser fra høsten Det er budsjettert med færre barn ved oppstart av nytt barnehageår. Det er en risiko forbundet med om det lar seg gjøre å redusere utgiftene tilsvarende. Private barnehage avgjør selv hvor mange barn de ønsker å ta inn. Barn som tas inn fra andre kommuner, er refusjonsberettiget. Rammetilskuddet ble redusert med ca. 0,4 i endelig statstilskudd som følge av forventet redusert barnehageetterspørsel på grunn av økt kontantstøtte. Rådmannen foreslår å trekke dette ut av budsjettrammen til barnehage. Side 13 av 25

14 5.4.2 Barnevern Årsprognose: Usikker. Høy risiko. Avviksforklaring: Barnevernet består av barnevernstjenesten og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Barnevernstjenesten har per 1. kvartal et mindreforbruk på 0,8. Det skyldes en nedgang i antall barn plassert på institusjon eller i beredskapshjem. Ut fra det som er kjent per i dag, bør barnevernstjenesten kunne få et positivt avvik ved årets slutt. Forutsetningene kan imidlertid endre seg. Lillehammer kommune skulle etter planen bosette 15 enslige mindreårige flyktninger (EMF) i IMDI har imidlertid redusert anmodningen fra 15 til 10. Det betyr at ett av fem bofellesskap ikke vil bli satt i drift. Dette har en kostnadsside for kommunen som IMDI/staten ikke har avklart. Hus er kjøpt, personalet ansatt mm. I tillegg bosettes ungdommen seinere i året enn opprinnelig avtalt. Rådmannen forbereder et refusjonskrav mot staten og er av den formening at kommunen bør få dekket de merutgiftene statens avtalebrudd har ført til. Det er lagt til grunn i budsjettet at ungdommene har en jevn aldersfordeling. De ungdommene som er bosatt i 2017 er i det all vesentlige 16 år eller eldre. Fra 1.1. la staten om tilskuddsordningen til kommunene slik at tilskuddet blir vesentlig redusert fra og med det året ungdommen fyller 17 år. De bofellesskapene som er i full drift har en årsprognose på ca. -1,3. Rådmannen foreslår å holde budsjettet uendret, med ny vurdering ved neste kvartal Grunnskole Årsprognose: 0. Middels risiko Justert for periodiseringsfeil mm har Grunnskole et negativt avvik på ca. 1 per 1. kvartal. Grunnskole har i utgangspunktet et stramt budsjett. Dette har blitt forsterket ved at det har vært en vesentlig økning av kostnader til spesialundervisning til de private skolene gjennom ,3 mill. kroner er derfor flyttet fra lønn i grunnskolen til å dekke økningen i de private skolene i Dette er ikke kompensert i budsjett Det er krevende å redusere lønnsutgiftene, det vil si voksentettheten i skolen midt i et skoleår. Skolene følges tett på økonomi og målet er at tjenesteområdet skal gå i balanse ved årets slutt. Grunnskole har fått tilført midler til lærertetthet på trinn. Midlene blir fordelt ut på barneskolene etter elevtallet på trinn. Lillehammer kommune mottok kr 3,3 i 2016 og kr. 5,6 i Samtidig er ca. 0,7 trukket ut av statens rammetilskudd for Rådmannen foreslår å justere ned tjenesteområdets ramme med 0,7, tilsvarende statens trekk i rammeoverføring Lillehammer Læringssenter Årsprognose: 0 til -2. Høy risiko Side 14 av 25

15 Nye bosettinger og familiegjenforeninger i 2017 medfører så langt en ekstrautgift på ca. 3,6 mill. kroner. Denne utgiften må sees i sammenheng med økt integreringstilskudd. Om økningen i integreringstilskuddet vil være tilstrekkelig, avhenger av sammensettingen av de flyktningene som kommer. Det er forholdsvis lavere utgifter til familier en til enslige. Ut fra det som er kjent av økte inntekter per i dag vil rådmannen komme tilbake til vurdering om tjenesteområdet skal kompenseres i 2. kvartal Kultur Årsprognose: 0 Høy risiko Kultur er fra slått sammen til et tjenesteområde bestående av avdelingene Kultur og Fritid, Kulturhuset Banken, Lillehammer bibliotek, Lillehammer kino og Lillehammer kulturskole. Risikoen i budsjett 2017 knytter seg først og fremst til kinoen. Resultatet for 1. kvartal er i.h.t. budsjett. Billettinntektene ligger noe under det som er forutsatt. Ut fra erfaring er det budsjettert med en større inntekt på billettsalg høst enn vår. Samtidig er en avhengig av nye filmer som selger godt. Det er en streng kostnadskontroll ved kinoen og det er og blir, gjennomført justeringer i bemanningen som gir lavere lønnskostnader. Billettprisene er ikke indeksregulert siden Dette har ikke blitt gjort årlig fordi man ønsker «runde» priser. Lillehammer kino har lave billettpriser sammenlignet med andre kinoer. Rådmann foreslår derfor at billettprisen økes med 5 kroner fra I 2016 økte momsen på kinobilletter, og prisene ble satt opp med 5 kroner. Dette var et noe høyere beløp enn den reelle momsøkningen. En prisøkning på 5 kroner fra hensyntar også dette. Rådmannen foreslår nye billettpriser: Pris før prisjustering Pris etter prisjustering Barn Voksen Tillegg 3D film NAV Årsprognose: 0. Lav risiko. Sammenslåingen med NAV Gausdal er gjennomført. Et mer-/mindreforbruk knyttet til den interkommunale delen av kontoret, vil ved årets slutt bli andelsmessig fordelt etter innbyggertall i Lillehammer og Gausdal kommune. Det er forventet balanse ved årets slutt. Personytelser som gis til innbyggerne i de respektive kommunene holdes separert i regnskapet, slik at det ved årets slutt kun er det som gjelder Lillehammers innbyggere som påvirker det økonomiske resultatet for Lillehammer kommune. Det forventes balanse ved årets slutt når det gjelder personytelser for Lillehammer Øvrige områder Øvrige tjenesteområder i sektoren har per 1. kvartal en prognose på 0 og risikoen ansees som lav. Side 15 av 25

16 5.5 Områder utenfor sektorene HR-enheten forventer et positivt resultat for 2017 på om lag 0,2. For resten av fagenhetene og andre områder forventes pr 1. kvartal ingen avvik ved årets slutt. 6 Investeringer og startlån Lillehammer kommune hadde pr ubrukte lånemidler på 49,3. Av dette er ubrukte lånemidler vedrørende startlån 33,2, og ubrukte lånemidler til investeringer 16, Rebudsjettering ubrukte lånemidler fra 2015 Investeringsbudsjettet er ett-årig på lik linje med driftsbudsjettet. Ubrukte lånemidler fra tidligere år må derfor rebudsjetteres inn i nytt år. Avviksforklaringen på disse bevilgningene ble gitt i årsberetning Rådmannen anbefaler overføring av investeringsmidler på 102,55, jamfør tabellen og beskrivelser nedenfor. Dette medfører i utgangspunktet et ekstra låneopptak på 86,5 mill. kr i 2017 (Differanse rebudsjettert investeringsmidler 102,6 mill. kr og utbrukte lånemidler 16,1 mill. kr). Bakgrunnen for dette er at Lillehammer kommune i 2016 ikke tok opp totalt budsjettert låneopptak. Hvorvidt dette ekstra låneopptaket blir fullt ut tatt opp vil vurderes i sammenheng med total fremdrift på kommunens samlede investeringsportefølje i Dette vil det rapporteres til kommunestyret på i framtidige kvartalsrapporter. Tjenesteområde Regnskap 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Justert budsjett 2016 Avvik i kr Regnskap-justert budsjett Anbefalt rebudsjettert til 2017 Barnevernstjenesten ,37 0, , ,37 0,00 Tilrettelagte tjenester , , , ,00 0,00 Lillehammer og Øyer Brannvesen , , , , ,69 Psykisk helse og rus , , , , ,00 Eiendom drift , , , , ,80 Eiendom , , , , ,86 Grunnskole 0, ,00 0,00 0,00 0,00 Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur , , , ,88 0,00 Hjemmetjenesten 0, , , , ,00 Kultur og fritid ,75 0,00 0, ,75 0,00 Kulturhuset banken , , , , ,68 Lillehammer bibliotek , , , , ,20 Lillehammer kino ,85 0, , ,85 0,00 Lillehammer helsehus , , , , ,00 Lillehammer læringssenter ,00 0,00 0, ,00 Rehabilitering ,20 0,00 0, ,20 0,00 Vann og avløp , , , , ,91 Park og idrett , , , , ,75 Side 16 av 25

17 Veg og trafikk , , , , ,79 Plan og miljø , , , , ,00 Lillehammer kirkelige fellesråd , , , , ,50 Legehelsetjenester , ,00 0, , ,00 Rådmannsfunksjon , , , , ,28 Politisk virksomhet ,97 0,00 0, ,97 0,00 Barnehager ,73 0, , ,27 0,00 Dokumentasjon og Service , , , , ,07 Økonomi ,54 0, , ,54 0,00 IT , , , , ,36 Rådhusforvaltning ,70 0, ,00 810,30 0,00 Innkjøp , , , , ,00 Økonomisk planlegging og analyse ,46 0,00 0, ,46 0,00 Næringsutvikling 0, , , , ,00 Sum , , , , ,35 Overføringer på de enkelte tjenesteområder i tabellen ovenfor: Lillehammer og Øyer Brannvesen Det anbefales overføring av 0,12. Dette gjelder midler til sluttføring av øvelsesanlegg på Roverudmyra Psykisk helse og rus Det anbefales overføring av 0,25 som gjelder anskaffelse av møbler til nye lokaler Eiendom For eiendom anbefaler rådmannen overføring av 30,4. Dette gjelder prosjekter knyttet til: Servicevogner 0,69 Kjøp av boliger og leiligheter inkludert boliger til enslige mindreårige 9,22. Kristinshall oppgradering av tekniske anlegg -3,99. Den negative bevilgningen er knyttet til tilskudd. Utbygging kino og kunstmuseum -8,55. Det kommer tilskudd fra Oppland fylkeskommune/departementet tilsvarende dette beløpet. Utbygging Jørstadmoen skole -0,21. Forbruk 2016 dekkes av bevilgning i 2017 SD-anlegg 1,00. Fåberggata 152, Nye omsorgs boliger 4,92 Hammartun skole, nye personalgarderober 0,47. Utbedringer etter pålegg fra arbeidstilsynet EPC-ENØK 16,68. Prosjektet sluttføres i Ny legevakt 17,47. Prosjektet sluttføres i Nordre Ål skole -0,52. Motregnes tildelte prosjektmidler i Ungdomshallen -5,94. Gjelder tilskudd. Bofellesskap -0,12. Forbruk dekkes av bevilgning i 2017 på 25. Side 17 av 25

18 6.1.4 Hjemmetjenesten For hjemmetjenesten anbefales det overføring av 2,7. Beløpet gjelder prosjekter knyttet til Elektroniske låser/digital nøkkel 0,7 mill. kr Velferdsteknologi 2, Kulturhuset Banken Det anbefales overføring 1,27. Dette gjelder midler til nye festsalstoler, hvor regningen og leveransen forfalt først i Lillehammer bibliotek Det anbefales overført 0,43 til sluttføring av RFID prosjekter Lillehammer helsehus Det anbefales overført 1,6 knyttet til velferdsteknologiprosjekter Vann og avløp Merforbruk I forhold til justert bevilling på 108,9 (opprinnelig 140,5 ) anbefales overført. Dette utgjør -4, Park og idrett For Park og idrett anbefales rebudsjettert 4,4 til Dette gjelder prosjekter knyttet til: Maskiner og utstyr 0,38 Park og friluftsanlegg 1,10 Idrettsanlegg 2, Veg og trafikk For vei og trafikk anbefales det overført 20,22 til 2017 av ubrukte lånemidler. Dette gjelder prosjekter knyttet til: Utskifting av parkeringsteknisk utstyr -0,49. Sykkelby 0,31 Kjøp av biler/maskiner 4,69. Gjelder strøbil på omlag 3,5 samt kantklipper til om lag 1 Trafikksikkerhetstiltak 0,98. Ny trafikksikkerhetsplan fordrer større investeringer. Infrastruktur/samferdsel 14,07. Gjelder deler av Industrigata/Rosenlund samt utbyggingsavtaler. Fortau Birkebeineren -3,74. Vingnesbrua 4,40. Planlagt gjennomført 2016, gjennomføres 2017 ihht vedlikeholdsplan Plan og miljø For plan og miljø anbefales rebudsjettert 0,48. Dette gjelder Utvikling av Terrassen-området 0,16. Side 18 av 25

19 GIS-infrastruktur 0, Lillehammer kirkelige fellesråd Det anbefales overført 3,78. Dette gjelder Kirkegård Søre Ål kirke 2,93 Rehabilitering av kirker 0,53 Diverse oppgraderinger av utstyr til kirkegårdene 0, Legehelsetjenester Det anbefales å overføre 0,3 til databehandlingssystem for legehelsetjenestene Rådmannsfunksjonen For prosjekter som sorterer under rådmannen anbefales over til sammen 21,28. Dette gjelder Flomsikring 18,14. Dette inkluder skjønnsmidler fra Fylkesmannen vedrørende flommen i 2014 med om lag 10 Diverse investeringer 3,13. Det anbefales overført en generell bevilgning som prioriteres av rådmannen ved behov Dokumentasjon og service Det anbefales å rebudsjettere 0,68. Dette gjelder Møteromsutforming 0,30 ESA (Elektronisk saksbehandler arkiv) 0, It-enheten For it-enheten anbefaler rådmannen å overføre -1,49. Dette gjelder It-investeringer 1,79. Digitalisering av tjenester 1,29. Kjøp av It-utstyr -4,62. Merforbruk dekkes av bevilgning i Prosjekt it-infrastruktur 1,31. Innkjøp lesebrett og infrastruktur i skolen -1,26. Merforbruk dekkes av bevilgning i Innkjøp Det anbefales overført 0,45 til sluttføring av e-handelsprosjektet Næringsutvikling Det anbefales overført 20,0 til styrking av egenkapital i LKE. 6.2 Rebudsjettering ubrukte startslånsmidler fra 2016 Ubrukte lånemidler knyttet til startlån anbefales rebudsjettert til Dette utgjør 33,19 mill. kr. Side 19 av 25

20 7 Rapportering finansforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea Mill. NOK % Mill. NOK % 99,4 89 % 328,7 97 % Pengemarkedsfond 11,8 11 % 11,8 3 % Samlet kortsiktig likviditet Avkastning pengemarked hittil i år Avkastning pengemarked p.a. 111,1 100 % 340,5 100 % 1,9 % 0,5 % 1,9 % 1,9 % Avkastning bank p.a 1,8 % 1,2 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,6 % 0,5 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har bankinnskudd på 328,7 og 11,8 i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år vært 1,9 % p.a., noe som både er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 0,5 %, og enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Ubrukte lånemidler er hovedårsaken til relativt høy bankbeholdning pr 1.kvartal. Av årets låneopptak er 300 mill.kr tatt opp tidlig på året. Side 20 av 25

21 7.1.3 Rapportering - langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0 % Obligasjonsfond 22,5 77 % 23,0 77 % Rentepapirer 22,5 77 % 23,0 77 % Aksjer Norge 6,7 23 % 6,7 23 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 29,2 100 % 29,7 100 % Avkastning hittil i året 5,2 % 1,5 % Avkastning p.a. 5,2 % 6,1 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 0,6 % 0,5 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 0,7 % 0,9 % Avkastning OSEBX hittil i året 12,1 % 0,6 % Avkastning OSEBX p.a. 12,1 % 2,3 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 23 i langsiktige obligasjonsfond og 6,7 i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en avkastning på 1,5%. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,2 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt noe høyere avkastning på sin portefølje enn sammenlignings-indeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,65 % mot benchmark 4,24 %. 7.2 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 322,5 15 % 317,9 13 % Lån med NIBOR-basert rente 1863,7 85 % 2157,8 87 % Lån med fast rente 0,3 0 % 0,2 0 % Side 21 av 25

22 Sum lånegjeld 2186,5 100 % 2475,8 100 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 900,0 900,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 0,0 0,0 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,7 Andel fastrente 41 % 36 % Finansiell leasing 4,7 4,7 Samlet langsiktig gjeld 2191,2 2480,5 Rentekostnad pt 2,74 % 2,57 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,16 % 1,02 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån* 677,2 677,2 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 2,476 mrd. kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 2,480 mrd. kroner Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Det er tatt opp 300 mill.kr av årets låneopptak, herav 100 mill.kr i sertifikatlån og 200 mill.kr som langsiktig lån i Kommunalbanken. Sistnevnte for å redusere refinansieringsrisikoen. Lånebevilgningen gitt i opprinnelig budsjett for 2017 er på 614,9, inkl. startlån på 50 mill. kroner Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i 1.kvartal Leasingavtaler Det er ikke inngått nye finansielle leasingavtaler i 1.kvartal Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen 900. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper september Sammensetning av gjeldsporteføljen Avdrag Nye lån Husbanken 322,5 4,6 0,0 317,9 Kommunalbanken 510,8 6,0 200,0 704,9 DNB 0,3 0,2 0,0 0,2 Sertifikatlån 675,7 0,0 100,0 775,7 Obligasjonslån 677,2 0,0 0,0 677,2 Leasing 4,7 0,0 0,0 4,7 Sum langsiktig gjeld 2 191,2 10,7 300, ,5 Side 22 av 25

23 318 av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Årets lånebevilgning for startlån er på 50 mill.kr. Det er pr 1.kv ikke tatt opp nye startlån. Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,7 år og fastrenteandel til 36 %, noe som ligger innenfor reglementets bestemmelser, men det observeres at nøkkeltallene vil bevege seg mot nedre sjiktet i løpet av de nærmeste årene. Rådmannen planlegger derfor inngåelse av nye rentebytteavtaler i Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Ifølge finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter Stresstest Balanse Endrings Durasjon Beregnet mulig Side 23 av 25

24 tap MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 575,7 2 % -31,5 Gjeld med fast rente 900,2 Leasing 4,7 2 % -0,1 Finans passiva 2 480,5 3,73-31,6 Ansvarlig lån Eidsiva Energi AS 194,0 Ansvarlig lån LGE Holding AS 77,0 2 % 1,5 videreutlån husbankmidler 281,3 2 % 5,6 Rentekompensasjon 142,0 2 % 2,8 Selvkostområde VAR 1) 538,5 2 % 10, ,8 20,8 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 23,0 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 6,7-30 % -2,0 Langsiktig plassering 29,7-3,1 Pengemarkedsfond 11,8 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 328,7 2 % 6,6 Ledig likviditet 340,5 6,6 Finans aktiva 1 603,0 24,3 Mulig tap vil utgjøre -7,3 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 7,3 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. Side 24 av 25

25 En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videre utlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. 7.4 Refinansieringsrisiko- andel kortsiktig gjeld Det er vedtatt endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning f.o.m Formålet med endringen er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak (refinansieringsrisiko) og for at den risikoen blir synliggjort for kommunestyret. Rådmannen vil innarbeide endringene i nytt finansreglement i løpet av Kommunestyret har dermed foreløpig ikke vedtatt noen grenser for hva som er hensiktsmessig andel kortsiktig gjeld for Lillehammer kommune. Tabellen under viser at andel kortsiktig gjeld, med løpetid mindre enn 1 år, er redusert fra ca 40% i 3.kv.2016 til rundt 30% i 1.kv Sertifikatlån har løpetid på mindre enn 1 år og regnes dermed i denne sammenheng som kortsiktig gjeld. Lillehammer kommune har i den senere tid tatt opp enn større andel i obligasjonslån og også et nytt lån i Kommunalbanken for å redusere refinansieringsrisikoen. Obligasjonslånet utløper i desember 2020, mens lån i kommunalbanken er serielån med løpetid opp mot 30år. Reduksjon av refinansieringsrisko vil medføre noe høyere rente pga risikopåslag Andel kortsiktig og langsiktig gjeld Andel % Andel % Andel % Husbanken 308,1 13,9 % 322,5 14,7 % 317,9 12,8 % Kommunalbanken 515,8 23,2 % 510,8 23,4 % 704,9 28,5 % DNB fastrentelån 0,3 0,0 % 0,3 0,0 % 0,2 0,0 % Obligasjonslån 494,2 22,2 % 677,2 31,0 % 677,2 27,4 % Sertifikatlån (løpetid<1år, kortsiktig 905,4 40,7 % 675,7 30,9 % 775,7 31,3 % gjeld) Sum langsiktig gjeld, eks. leasing 2 223,7 100,0 % 2 186,5 100,0 % 2 475,9 100,0 % Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 29,7 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Lillehammer kommune har en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 178 pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. 7.5 Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Side 25 av 25