Økonomirapport for 2. kvartal 2018

Transkript

1 Økonomirapport for 2. kvartal 2018 Innholdsfortegnelse: Til: Fra: Formannskapet og kommunestyret Rådmann Sak: Økonomirapportering 2. kvartal 2018 Dato: 28. august 2018 Behandles i formannskapet 4. september og kommunestyret 27. september 1 Innledning Rådmannens risikokart 2018 vurdering av risiko Sykefravær pr 2. kvartal Oppsummering økonomi Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Renter og avdrag Generelle statstilskudd Oppsummering iht. budsjettskjema 1A: Driftsutgiftene pr. 2. kvartal pr. tjenesteområde økonomisk status Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor velferd Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Andre områder Investeringer Status større byggeprosjekter pr Status investeringsbevilgninger Rapportering finans- og gjeldsforvaltning Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapportering - langsiktig plassering Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Risikovurdering inkludert stresstest Konklusjon: Side 1 av 26

2 1 Innledning 2. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjett 2018 ble vedtatt som kommunestyresak 115/17, med et budsjettert mindreforbruk på 44 mill. kroner. Budsjettert netto driftsresultat 2018 er 0,9 %. Lillehammer kommunes langsiktige mål er 1,75%. Budsjettet ble justert via 1. kvartalsrapport i kommunestyresak 50/18. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen anbefaler ikke større budsjettendringer i denne sak, men vurderer dette løpende fram mot 3. kvartals rapport. Det meldes i denne rapporten om betydelige økonomiske utfordringer innenfor tjenesteområdet Hjemmetjenesten, Lillehammer helsehus, Tilrettelagte tjenester og Samhandlingsreformen. Utfordringene har blitt betydelig større ila 2. kvartal. Det meldes totalt for Lillehammer kommune om prognoser som er 25 til 30 mill. kroner forverring i forhold til budsjett. Samtidig meldes det om stor grad av usikkerhet og at det er iverksatt tiltak for å rette opp i situasjonen. Det rapporteres på en prognose for 2018 som er lavere enn budsjettert nivå. Det meldes om betydelig merforbruk i forbindelse med 2. kvartalsrapportering, og selv med større innstramming i siste halvår, er prognosen i skrivende stund, pr 28. august 2018, negativ i forhold til det budsjetterte driftsnivået med et budsjettert mindreforbruk på 44 mill. kroner. Det knytter seg spenning til skatteinntektene, særlig fordi disse har vært betydelig høyere enn budsjett senere år. Skatteinntektene er pr er på budsjettert nivå. Det kan ikke forventes en tilsvarende skattemerinntekt i 2018 slik tilfellet var i Prosess for økonomiplan og årsbudsjett 2022 er i gang. Det forventes generelt at nåværende budsjettrammer skal holdes inn i 2019, og tjenesteområdelederne og deres organisasjoner jobber nå med å definere tiltak innenfor egen budsjettramme for Videre jobber de med hele fireårsplanen for å definere eventuelt endringer i tjenestene i fireårsperioden innenfor den budsjettrammen de har. Side 2 av 26

3 Intern risiko Ekstern risiko 1.1 Rådmannens risikokart 2018 vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet. Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko i budsjett 2018 Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst I statsbudsjettet er det forutsatt en generell økonomisk vekst (økning i BNP) i 2018 på om lag 2,5%. Nivået på kommunesektorens skatteinntekter er koblet til den generelle økonomiske veksten først og fremst gjennom sysselsetting og lønnsnivå. Hvis veksten blir lavere enn forutsatt kan dette gi høyere arbeidsløshet og mindre lønnsvekst, noe som også vil redusere veksten i kommunenes skatteinngang. Lillehammer kommune budsjetterer på samme nivå som anslag fra forslag til statsbudsjett Skatteveksten pr. 2. kvartal ligger foreløpig over anslaget i statsbudsjettet, men noe lavere vekst enn tilsvarende periode i fjor. Det er forventet lavere lønnsvekst enn forutsatt i budsjettet. Se nedenfor. Budsjettet bygger på at den generelle prisstigningen (KPI) blir på 1,6 % i Eventuelle endringer i den generelle prisstigningen anses isolert sett å innebære en begrenset risiko for kommunens årsbudsjett. Dette fordi innkjøp av varer og tjenester utgjør om lag bare 30 % av totalbudsjettet, hvorav prisvilkårene for de fleste varer og tjenester er avklart i rammeavtaler for mill.kroner til + 10 mill. kroner - 5 mill. kroner Vurdert risiko i budsjett 2018 pr. 2. kvartal -10 mill.kroner til + 10 mill. kroner -0 til -5 mill. kroner Utvikling i finansmarkedene, herunder renteutvikling Årslønnsveksten fra 2017 til 2018 ble forutsatt å bli 3,0 % i statsbudsjettet. Lønnsoppgjøret i 2018 er et hovedoppgjør. Det er avsatt midler til å håndtere et lønnsoppgjør i denne størrelsesorden. Lønnsoppgjøret er via RNB nedjustert til en forventning på 2,8%. Den kommunale deflatoren beholdes imidlertid uendret, da prisveksten forventes å være høyere enn forutsatt. Hovedsakelig er dette pga energipriser. I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn at kommunens innlånsrente vil ligge på 1, 55% (gjelder nye lån og lån med flytende rente). Dagens situasjon i norsk økonomi er på linje med den utviklingen i norsk økonomi som Norges Bank har lag til grunn for heving av styringsrenten i september. I sine prognoser forventer Norges Bank en svak økning i korte pengemarkedsrenter (3 mnd.) mot slutten av inneværende år. Styringsrenten vil med svært stor sannsynlighet økes etter rentemøtet i Norges Bank i september og dette er allerede i stor grad reflektert i dagens rentemarked. Effekten av 1 prosentpoengs endring på årsbasis utgjør i størrelsesorden 3-5 mill. kroner netto. Grunnen til forholdsvis lavt utslag er at Lillehammer kommune har over 40 % av lånene bundet i rentebytteavtaler. På den andre siden er Lillehammer kommune långiver av startlån og långiver til LGE Holding, og Lillehammer kommune belaster innbyggerne med renter på vann og avløps investeringer. Lillehammer kommune har derfor liten til moderat risiko i rentemarkedet pr. 2. kvartal mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -4 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). Volumendringer brukere Sykefravær Utskrivningsklare pasienter Gjennomføring av sentrale budsjettiltak Bosetting av flyktninger Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten utgjør en økonomisk risiko for Lillehammer kommune. Det er forutsatt at dette skal løses innenfor den enkeltes budsjettrammer. Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kroner på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. Se for øvrig omtale nedenfor. Endringer i bruk av egne plasser på helsehuset samt åpning av Gartnerhagen 6 skal sammen med andre tiltak (bl.a. innsatsteam) bidra til reduksjon i betalingsdøgn på sykehuset. Det vil fortsatt være behov for å kjøpe noen plasser eksternt (Skogli og Tretten). Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Det er knyttet usikkerhet til bosetting av flyktninger i Det er lagt inn en forutsetning om betydelig reduksjon i antall flyktninger i 2018, og som følge av dette en reduksjon i rammen til LLS (lavere introduksjonslønn). Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 32 flyktninger i 2018, herav 2 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 112/17 om bosetting av flere flyktninger. Dette er noe høyere enn forutsatt i budsjettet til Lillehammer -6 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -6 mill. kroner 0 mill. korner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -8 mill. kroner til -6 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner Side 3 av 26

4 Flom kommune. I statsbudsjett 2017 ble det vedtatt en ny tilskuddsordning for enslige mindreårige flyktninger (emf), en fast sats avhengig av alder. Det er derfor også knyttet en usikkerhet til sammensetningen av emf. Det er avsatt 50 mill. kroner til investeringer i flomsikring i 2018, samt rebudsjettert 1,89 mill. kroner fra Det er risiko for framdriften og merforbruk med hensyn til kompleksitet i flomtiltakene, men anser risikoen for lav for merforbruk i Lav risiko Lav risiko Rådmannens styringsark for 2018 svares opp i årsberetningen for Sykefravær pr 2. kvartal 2018 Pr. 2. kvartal 2018 var det totale sykefraværet 8,2 % mot 8,7 % på samme tid i fjor. Det tilsvarer en prosentvis nedgang på 6 %. Nedgangen er noe lavere enn den var ved målingen i 1. kvartal. Nedgangen er i all hovedsak fortsatt knyttet til positiv utvikling innen tjenesteområder i sektor Helse og omsorg og i sektor Oppvekst, utdanning og kultur. Samlet sett er fraværet i sektor Helse og omsorg på 11,4 % mot 12,3 % på samme tid i fjor. I Hjemmetjenesten er sykefraværet gått fra 14,8 % til 11,8 %. Ved Lillehammer Helsehus viser målingen at fraværet er noe stigende, med et fravær på 12,4 % mot 11,5 % ved fjorårets 2. kvartal måling. I sektor Velferd har fraværet økt fra 8,7 % til 9,2 %. Dette er samme utvikling som vi så ved 1. kvartal måling. Det er særlig i Psykisk helse og rus at fraværet er økende, med 9,5 % mot 7,1 % i fjor. I de øvrige tjenesteområdene det også noen mindre økninger, hvorav Tildelingsenheten har størst endring fra 6,4 % til 7 %. I sektor Oppvekst, utdanning og kultur bekreftes nedgangen vi så ved 1. kvartals måling. Ved 2. kvartal er fraværet på 7 % mot 7,8 % forrige år. Grunnskole har nedgang fra 8,5 % til 6,2 %, og ser nå ut til å være tilbake på nivået fra tidligere år - rundt 6 %. I Barnehagene er fravær på 8,3 %, som tilsvarer nivået 2. kvartal Det kan se ut til at barnehagenes nedgang kan ha stabilisert seg på et nivå rundt 8 %. I sektor By- og samfunnsutvikling er det en nedgang fra 6,5 % til 5,8 %, dvs. uendret fra 1. kvartalsmålingen. Nedgangen er størst innen Eiendom, med nedgang fra 8,7 % til 5,9 %. Tjenesteområdene har et fravær på mellom 3,9 % til opp imot 7 %, og det er ingen store endringer. For de øvrige tjenesteområdene er det uendret. Med dataene for 2. kvartal 2018 kan se ut til at trenden med nedgang i fraværet fortsetter, slik målingen pr. årsskiftet og 1. kvartal også viste. Side 4 av 26

5 2 Oppsummering økonomi Budsjettjusteringer: Rådmannen foreslår i denne sak kun enkelte mindre budsjettjusteringer vedrørende drift. Allikevel varsles det, med bakgrunn i rapportert prognose i denne sak, at det kan bli aktuelt å foreslå budsjettendringer pr 3. kvartal. Rådmannen foreslår kun å øke budsjettert rammetilskudd med kroner som følge av justeringer i RNB 2018 (Gratis kjernetid). Barnehager foreslås kompensert med tilsvarende beløp. Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med usikkerhet, vurderes å være lavere enn budsjettert nivå: Side 5 av 26

6 Enhet Enhet(T) Opprinnelig budsjett Justeringer gjennom 1. og 2. kvartal Justert budsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer pr. 2. kvartal Årsprognose etter budsjettendringer 90 Eiendom Teknisk drift Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Byggesak Plan og miljø Fagavdeling by og samfunnsutvikling Lillehammer kirkelige fellesråd Sektor by- og samfunnsutvikling Hjemmetjenesten Lillehammer helsehus Rehabilitering Samhandlingsreformen Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Sektor helse og omsorg Tilrettelagte tjenester Psykisk helse og rus Tildelingsenheten Sektor velferd Barnevernstjenesten Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur Kultur Lillehammer helsestasjon Nav Lillehammer læringssenter Barnehager Sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannsfunksjon Politisk virksomhet HR Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi Digitalisering og IKT Kommuneadvokat Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Næringsutvikling Fellesområdet Fagenheter og andre Bevilgningsområde Bevilgningsområde Lillehammer og Øyer Brannvesen LØB Sum Lillehammer kommune Prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene vurderes i størrelsesorden mill. kroner høyere enn budsjett. Prognosen angis i et intervall pga kompleksiteten i tjenester som er i stor forandring som gjør at prognoserisikoen anses høy. Side 6 av 26

7 Driftsreserve: Driftsreserve er pr. 2. kvartal på 8,8 mill. kroner dersom tilførsel Grunnskole og Helsestasjon gjennomføres. Oppsummert prognose: Budsjettert mindreforbruk er 44 mill. kroner. Prognose fellesinntekter og fellesutgifter er på budsjettert nivå. Forventet merforbruk på drift er i størrelsesorden mill. kroner. Gjenværende driftsreserve på 8,8 mill. kroner gjør at forventet prognose er i størrelsesorden 25 til 30 mill. kroner lavere enn budsjett. Det vil si et prognostisert mindreforbruk pr i størrelsesorden 14 til 19 mill. kroner. Investeringer; Rådmannen vil først ta opp totalt låneopptak i siste halvår. Det vil bli rapportert om investeringsnivå i kvartalsrapportene som kommer, og behovene vil vurderes løpende. Det foreslås en omdisponering av investeringsmidler knyttet til kjøp av eiendom i denne sak. Side 7 av 26

8 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har opprinnelig budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 777,8 mill. kroner i Årsbudsjett ble justert til 778 mill. kroner i 1. kvartal som følge av endringer i statsbudsjettets forlik. Skatteinngang pr. 2. kvartal er nær 390 mill. kroner, og er 2,5 mill. kroner høyere enn budsjettert nivå. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 27,5 mill. kroner for Pr. 2. kvartal er inntektsutjevningen 2,2 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er tilnærmet budsjett pr (+0,3 mill. kroner). Vekstanslaget på skatteinntekter i Nasjonalbudsjett 2018 var 1,3 % for kommunesektoren. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB) er det imidlertid anslått at lønnsveksten i 2018 vil bli lavere enn tidligere antatt. Nedjusteringen av lønnsvekstanslaget medfører at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter settes ned. De nye vekstanslagene er nå 1 % for kommunene. Både utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2017, som kommer i oktobernovember, har stor innvirkning på hvordan skatteinngangen blir til slutt. Endelig skatteinngang er derfor svært usikker. Rådmann anbefaler å opprettholde budsjett på skatt og inntektsutjevning Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2018, er 131,8 mill. kroner. Prognose eiendomsskatt er noe lavere enn budsjettert nivå. Det forventes 1-2 mill. kroner lavere enn budsjettert nivå, men prognosen er noe usikker og rådmannen foreslår derfor å beholde budsjettert inntekt eiendomsskatt på samme nivå. 3.2 Rammetilskudd For 2018 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 638,8 mill. kroner. Budsjettet ble justert til 639,4 mill. kroner i 1. kvartal som følge av endringer i statsbudsjettets forlik. Rådmannen foreslår å øke budsjettert rammetilskudd med kroner som følge av justeringer i RNB 2018 (Gratis kjernetid). Barnehager foreslås kompensert med tilsvarende beløp. 3.3 Skjønnstilskudd For 2018 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 1,6 mill. kroner. Hittil er det bokført nærmere 1 mill. kroner. Prognose skjønnstilskudd er likt budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. Side 8 av 26

9 3.4 Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune skal som hovedregel iht. revidert finansreglement gjeldende fra 1.juni fordele lånene sine med 25 % på fast rente, 25 % på flytende rente mens 50 % tilpasses etter forholdene i rentemarkedet og situasjonen i Lillehammer kommune. Pr er ca. 28 % av lånene knyttet til flytende lån, mens 72 % er knyttet til fastrente lån. Fastrenteandelen øker allerede fra juli, da nye rentebytteavtaler begynner å løpe (jf. finansrapportering i samme sak). I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn en rente på 1,55 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på ca. 2,4 %, og 1,1 % på innskudd. Budsjetterte renteutgifter er 69,4 mill. kroner, og budsjetterte renteinntekter er 43,4 mill. kroner (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer). Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 0,84 % til 1,14 %, med et snitt på ca. 1 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca. 1,5 % på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr på hele låneporteføljen inkludert fastrenteavtalene er på 2,4 %, omtrent som budsjett. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi mindre rentesensitiv, da en endring i renteutgifter i stor grad blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til Vann og avløps-sektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, men det er større risiko for økte renter enn nedgang i renter i forhold til budsjett Budsjetterte netto renteutgifter anbefales opprettholdt Avdrag Avdrag er budsjettert med 86,5 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag i løpet av et år, jf. kommune-lovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Avdrag 2018 er nå estimert til 90,8 mill. kroner, noe som er 4,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er at lån ved inngangen til 2018 var noe høyere enn forutsatt ved fremlegg av budsjett Rådmannen anbefaler å se finanspostene i sammenheng og anbefaler derfor å beholde budsjettert minimumsavdrag Utbytte fra selskaper I 2018 er det budsjettert med 20 mill. kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbytte er nå vedtatt i LGE Holdings generalforsamling, og ble 1,6 mill. kroner høyere enn budsjettert for Lillehammer kommune. Side 9 av 26

10 3.4.4 Oppsummert finans Totalbudsjettet på renteutgifter og inntekter, samt utbytte og avkastning på verdipapirer anbefales opprettholdt. Det vises for øvrig til finansrapportering pr i denne sak. 3.5 Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd for 2018 er opprinnelig budsjettert med 52,7 mill. kroner. Årsbudsjettet ble justert til 55 mill. kroner i 1. kvartal pga. økte bosettinger. Budsjettet for 2018 ble lagd med utgangspunkt i bosetting av 25 flyktninger. Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 32 flyktninger i 2018, herav 2 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 112/17 om bosetting av flere flyktninger. Forventet integreringstilskudd 2018 pr. 2. kvartal er 55 mill. kroner. Det har kommet forespørsel om ytterligere bosettinger i 2. halvår (jf. kommentarer under Barnevern og LLS), og det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i Rådmannen anbefaler å avvente ytterligere justering av budsjettet til 3./ 4.kvartal. Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 4,4 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå. 3.6 Oppsummering iht. budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å beholde opprinnelig budsjett med unntak av rammetilskudd. Rådmannen anbefaler å øke budsjettert rammetilskudd med kroner, som følge av justeringer i RNB 2018 vedrørende gratis kjernetid. Årsbudsjettet til Barnehager foreslås kompensert med tilsvarende beløp. Det er knyttet mest risiko til nivået på renter, skatt og integreringstilskudd. Side 10 av 26

11 4 Driftsutgiftene pr. 2. kvartal pr. tjenesteområde økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 4.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Samlet for alle tjenesteområder i Sektor for by- og samfunnsutvikling er det et totalt avvik 2. kvartal på ca. 6 mill. kroner. Avvikene er kommentert på det enkelte tjenesteområde. Sektor forventer budsjettbalanse ved årets slutt, men det er knyttet usikkerhet til et mulig merforbruk innenfor tjenesteområdene Park og idrett og Veg og trafikk Byggesak Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Eiendom Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Park og idrett Som rapportert 1. kvartal 2018 vil en konsekvens av nye miljøkrav knyttet til drift av kunstgressbaner føre til at tjenesteområdet vil få en merkostnad i 2018 på ca. 0,2 mill. kroner. Det varsles om mulig merforbruk. Curlinghallen genererer ikke inntekter i samsvar med budsjettet. Dette var også utfordring i 2017, men inntektssvikten ble da dekket innenfor tjenesteområdet, noe som gikk på bekostning av øvrige prioriterte anlegg/områder/tjenester. Inntektssvikten er anslått til ca. 0,5 mill. kroner. Det jobbes med at tjenesteområdet skal oppnå budsjettbalanse ved årets slutt selv om det er knyttet usikkerhet til ovennevnte avvik Plan og miljø Tjenesteområdet har et merforbruk på ca. 0,4 mill. kroner. Noe av dette skyldes lavere gebyrinntekter enn budsjettert, men det forventes at dette vil justere seg utover høsten. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt Vann og avløp Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt, inklusive avsetninger og bruk av fond. Dette forutsetter kalkulatoriske renter og avskrivninger iht. vedtatt budsjett Veg og trafikk Tjenesteområdet er kompensert for vinterdrift i forbindelse med 1. kvartal. Det ble satt inn ekstra ressurser for grusopptak og rengjøring av kommunale veger i perioden fram til 17. mai. Det forventes at dette dekkes innenfor revidert budsjettramme, men dette avhenger igjen av en «normal» forvinter. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. Side 11 av 26

12 4.2 Sektor velferd Tilrettelagte tjenester Prognose: - 7 til -9 mill. kroner. Tjenesteområdet har et overforbruk pr 2. kvartal på 5,5 mill. kroner, etter korrigering for periodiseringsfeil. Årsakene til overforbruket er ekstraordinære brukerutfordringer og mottak av flere brukere i bolig og på sysselsetting/dagtilbud som har et høyere bistandsbehov. Vakante stillinger og ekstra brukerutfordringer genererer økte kostnader til opplæring. Det er også stillinger som det er vanskelig å rekruttere til. Det er ikke tilstrekkelig tilgang på vikarer, noe som utløser økt bruk av overtid. Det er enkeltavdelinger som har ekstra store utfordringer knyttet til drift som medfører betydelig forbruk utover budsjett og det er igangsatt spesifikke tiltak knyttet til gjennomgang av årsaksforhold. Den samlede prognosen for tjenesteområdet er et overforbruk på om lag 8,0 mill. kr som skyldes økning av nye brukere, økt bistandsbehov hos enkelt brukere, overtidsbruk, utfordringer med rekruttering og mangel på vikarer. Det jobbes med tiltak knyttet til rekruttering av fast ansatte og av vikarer. Det iverksettes tettere oppfølging av enkeltansvar og rapportering på overtidsbruk Psykisk helse og rus Prognose: 0. Antall tjenestemottakere øker generelt i tjenesteområdet. Det gjelder både i gruppen personer med lettere lidelser og i gruppen personer med tyngre psykiske lidelser og rusproblematikk. Det er en lavere økning innenfor sistnevnte gruppe, men bistandsbehovet er mere krevende og omfattende, og ressursbehovet er større. Flere skal behandles hjemme/i kommunen og det innebærer større behov for tjenester og kompetanse enn hva vi har hatt behov for tidligere. Det vurderes at det er behov for heldøgns tjenester med andre rammer og mer kompetanse til de med størst funksjonssvikt og tjenestebehov, for å gi et bedre og mer hensiktsmessig tjenestetilbud. Det igangsettes utredning/vurdering av hvordan dette behovet kan løses. I dag gis all bo- oppfølging i rusfeltet som ambulant oppfølging, det vil si at det ikke er definerte botilbud med bemanning, tilpasset ulike grupper av rusmisbrukere. Dette gir ikke rammer/muligheter for hensiktsmessig oppfølging for store deler av denne målgruppen. Gjenbruket har et stort negativt avvik, 0,5 mill. kroner på salgsinntekter. Det er mindre salg i butikken enn forventet, omsetningen påvirkes av at det er blitt mange aktører som selger brukt. Det jobbes aktivt med markedsføring, gatearrangement og lignende for å øke salget. I tillegg er det en uforutsett husleieøkning på 0,3 mill. kroner for Gjenbruket. Det er en noe uforutsigbar utvikling, det er en usikkerhet i hvorvidt antallet tjenestemottakere vil øke, som kan medføre at ekstra tiltak og tjenester må iverksettes. Tjenesteområdet forventes å gå i balanse, men det er usikkerhet knyttet til prognosen ved årets slutt. Side 12 av 26

13 4.2.3 Tildelingsenheten Prognose: 0 mill. kroner. 4.3 Sektor for helse og omsorg Økonomisk rapportering 2.kvartal for sektor helse og omsorg viser store avvik. I rapportering for det enkelte tjenesteområdet vil vi ta opp utfordringer og behov for kompenserende tiltak. Med foreslåtte tiltak har sektoren en negativ års prognose i størrelsesorden millioner kroner. Tjenestene er sammensatte og risikoen i prognosene er derfor store. Derfor er derfor vanskelig å prognostisere mer eksakt Hjemmetjenesten Prognose 12 til -16 mill. kroner Korrigert avvik pr. juni er 8,5 mill. kroner. Regnskapstall for juni gir sterk bekymring med et stort merforbruk. En analyse av tallene viser at økningen skyldes i all hovedsak innleie av helsepersonell (fra vikarbyrå). Forverringen kan knyttes til omorganisering av tjenesten. Hjemmetjenesten har over lengre tid hatt utfordringer knyttet til å gi god kvalitet på tjenestene, spesielt knyttet til lite tilgjengelighet på sykepleiere. Det ble derfor i januar bestemt at man skulle etablere et toppteam (samling av sykepleiere i ett lag for å sikre tilgjengelighet på denne kompetansen). Situasjonen ble oppfattet som så kritisk at etablering av toppteam ble iverksatt uten endring av grunnturnuser og uten at hjemmetjenesten var fysisk samlokalisert. Dette har medført et større behov for personell for å dekke «hull» i turnus. Samtidig har det ved siden av innleie av sykepleiere fra vikarbyrå medført et betydelig bruk av forskjøvet arbeidstid og overtid. Etter en turbulent tid, og etter at det er iverksatt korrektive tiltak, har driften i stor grad stabilisert seg og det meldes ikke alvorlige avvik. Antall timer brukt pr uke er nå redusert og på veg tilbake på samme nivå som før etablering av toppteam. Det er likevel behov for ytterligere tiltak for å bringe tjenesten innenfor gitte budsjettrammer. Det er tatt grep for å kunne bedre situasjonen på kort og lang sikt. Turnus i hjemmesykepleien er sagt opp med virkning fra 24/9. Drift av toppteamet er satt i system og det er flyttet 14 årsverk sykepleiere tilbake til ute lag for å sikre kvalitet på bl.a. medisinhåndtering. Etter at sommer turnus avsluttes settes det inn tiltak for å redusere inn leie så langt det er mulig. Det er forventet at Hjemmesykepleien gir forsvarlige tjenester innenfor vedtatt ramme 2018 fra da ny organisering med tilpassede turnuser gjennomføres. Dette innebærer at tjenesten vil ha en inngangsfart til 2019 i trå med vedtatt budsjettramme for Følgende kortsiktige tiltak settes i verk frem til iverksetting av ny turnus : Side 13 av 26

14 - Det er satt strenge kriterier for innleie og med krav til arbeidslagene om samarbeid på tvers for redusere behovet. - Gjennomgang av tjenestenivået for brukere med stort hjelpebehov - Gjennomgang av vedtak knyttet til legemiddelhåndtering for å vurdere om dette kan reduseres. Det er vurdert ytterligere å redusere antall arbeidslister med mulig besparelse 1,2 millioner kroner. TO leders vurdering er at hvis dette blir gjennomført så vil vi igjen kunne komme i en situasjon der tjenesten blir utfordret på forsvarlighet. I tillegg er det behov for å ivareta den positiviteten som er i tjenesten i dag. Ny organisering og nye turnuser fra vil ivareta behov for ytterligere ned tak. Hjemmetjenesten har også et negativt avvik i bokollektiv for demente hvor det har vært nødvendig å sette inn bemanning tilsvarende 1:1. så langt i år utgjør dette et negativt avvik på 1,5 millioner kroner. Hjemmetjenesten vil ha et betydelig merforbruk knyttet til uro og omstilling tjenesten. Med foreslåtte vedtak vil dette innebære et merforbruk i 2018 i størrelsesorden 9,5 til 11,3 millioner kroner. I tillegg vil det komme et merforbruk i forbindelsene behov for tjenester i bokollektiv i forventet størrelsesorden 2 millioner kroner. Samlet negativ prognose for Hjemmetjenesten er i størrelsesorden 12 til 16 mill. kroner i merforbruk i forhold til budsjett. Det er lagt opp til et ambisiøst løp for å bringe tjenesten til budsjettert driftsnivå. Prosessen må følges nøye og en må samtidig sikre at tjenesten opprettholder nødvendig kvalitet. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor raskt en klarer å få resultater av iverksatte tiltak og dette skaper også en usikkerhet i å vurdere økonomisk års prognose for tjenesten. Det er likevel viktig at tjenesten er tilpasset vedtatt driftsnivå før en viderefører omstilling i tjenesten utover høsten Lillehammer helsehus Prognose -3 til -6 mill. kroner Avvik på drift: -5,3 millioner kroner Lillehammer helsehus har gjennom hele 2018 tatt inn 4-6 flere korttidspasienter enn det de har i opprinnelige ramme. Dette er krevende driftssituasjon som krever ekstra innleie av personell. Drift av 4-6 ekstra senger har så langt i år kostet i overkant av 2 million kroner. Lillehammer kommune har fortsatt marginalt med institusjonsplasser og behovet for disse ekstra korttidsplassene ved Lillehammer helsehus er et viktig supplement. I tillegg til ekstra senger har tjenesten ressurskrevende brukere som krever betydelig mer ressurser rundt seg enn det som ligger i bemanningsnorm for institusjonsplasser. For 1.halvår i år er denne merkostnaden beregnet til om lag 2 millioner kroner. Det vil bli søkt støtte til ressurskrevende brukere gjennom den statlige finansieringsordningen ved årets slutt. Side 14 av 26

15 Både flere senger og ressurskrevende brukere har økt behovet for inn leie. Manglende rammeavtale med eksterne aktører på markedet gir betydelig økte kostnader ved inn leie av byråvikarer Det er i gang et arbeid for å sikre at nye rammeavtaler kommer på plass. Fokus på inn leie er viktige tiltak for å redusere merforbruket i tjenesten. Det vil fortløpende bli gjennomført individuelle samtaler med ledere for kartlegge behovet for innleie og sikre gode rutiner ved hver avdeling. Ansvaret for ekstra inn leie må være tydelig og godt kjent for alle ansatte. (Merkostnaden for Lillehammer Helsehus dekkes gjennom kjøp av plasser fra Samhandlingsreformen, på samme måte som ved kjøp av plasser fra øyer eller Skogli.) Rekruttering av riktig og nok fagkompetanse er en utfordring i tjenesten og et av de mer langsiktige tiltakene er å sikre fokus på dette arbeidet, satt i system. Endre oppgave- og stillingsinstrukser for en del støttepersonell er et av tiltakene for å sikre nok fokus på dette viktige arbeidet. Lillehammer Helsehus anslås å ha en negativ prognose på 3-6 millioner kroner for Samhandlingsreformen Prognose -6 til -8 mill. kroner Avvik pr utgangen av 2.kvartal er 3,9 millioner kroner som er knyttet til utskrivningsklare pasienter 2,5 millioner kroner og kjøp av plasser ved Øyer Helsehus -1,4 mill. Utskrivningsklare pasienter for 2.kvartal er på 173 døgn. April 63, mai 12 og juni 98. Kjøp av plasser i Øyer er redusert til 5 plasser fra juni og gjennom sommeren. Kjøp fra Skogli ligger stabilt på 1-2 plasser. I budsjett 2018 er det forutsatt at kjøp av plasser opphører fra og med medio april. Det forutsettes at utskrivningsklare døgn ved Sykehus Innlandet ikke overstiger 30 budsjetterte døgn pr. måned fra april og ut året. Det betyr en prognose for denne utgiften som tilsvarer merforbruk pr.1.kvartal på 2,1 millioner kroner. I budsjett 2018 har vi lagt inn 3 millioner kroner til kjøp av plasser for perioden januar til og med april. Vi har imidlertid kjøpt 10 plasser fra Øyer Helsehus i mai og 5 plasser fra juni til august. Dette er en merkostnad på 1,8 millioner kroner ut året. I tillegg er det brukt 4-6 plasser ved Lillehammer Helsehus utover det de har i ramme. Dette utgjør så langt en merkostnad på 2,2 millioner kroner. Forutsatt ikke kjøp av plasser hverken på Øyer eller Lillehammer Helsehus utover høsten vil vi få en negativ prognose for 2018 på 6,1 millioner kroner. Det er knyttet stor usikkerhet ved dette tiltaket og kan medføre flere utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Prognose vurderes til å være 6-8 mill. kroner. Ved ferdigstilling av Gartnerhagen 6 i april ble det bestemt å avvente bruken av 1. etg. Opprinnelig plan var å tildele dette som ordinære omsorgsboliger, men man ville avvente til høsten for å se om etablering av 32 HDO-boliger var tilstrekkelig for å frigjøre korttidsplasser ved LHH. Det er for tidlig å endelig vurdere om effekten av de 32 plassene var tilstrekkelig, men en bør forberede en mulig alternativ bruk av de 15 ledige plassene på Gartnerhagen 6 og se dette i sammenheng med prosessen rundt «gode pasientforløp». Side 15 av 26

16 Prognose for TO Samhandlingsreformen anslås til 6-8 millioner kroner Legehelsetjenester/legevakt Interkommunal legevakt holder seg innenfor revidert budsjett, og prognose for året forutsettes å være i balanse. Lillehammer kommune bevilget 3,3 millioner kroner i 1.kvartal og de andre 6 kommunene behandler revidert budsjett etter hvert. Legehelsetjenester forventes å gå i balanse ved årets slutt Andre områder i sektor helse og omsorg Lillehammer Rehabilitering Tjenesteområdet har et positivt avvik i 2.kvartal 2018 på kroner. Positivt avvik skyldes mindreutgifter på fastlønn i Aktiv omsorg. Siste ubesatte stilling er på plass fra slutten av august. Og mindreutgifter til 0,5 kommunal avtalehjemmel pga ubesatt stilling frem til 1 mai. Positiv prognose for Rehabiliteringstjenesten anslås til ca kroner for Fagavdeling helse og velferd. Enheten forventes å gå i balanse ved årets slutt. 4.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Barnehage Prognose: -1 til -3 mill. kroner. Barnehage har korrigert for periodiseringsavvik, et resultat på 2 mill. kroner pr. 2. kvartal. En risikofaktor i budsjettet er at det er forutsatt at høsthalvåret skal ha en lavere aktivitet enn vårhalvåret tilsvarende 2 mill. kroner. Dette bygger på erfaringene med at behovet for barnehageplasser er lavere på høsten enn våren. Hvordan dette går er ikke endelig avklart. Det er forutsatt i budsjettet at økt kontantstøtte skal gi færre barn i barnehagen og en innsparing på 1 mill. kroner. Dette er ikke reelt. Barnetallet på telletidspunktet var uendret fra året før. Fra økes pedagognormen i barnehagene. Det betyr at det blir flere barnehagelærere. Det er gitt tilskudd fra staten som ligger i budsjettet, men dette er noe underfinansiert. Side 16 av 26

17 Foreldre med rett til redusert foreldrebetaling har økt gjennom 2017 og gir en utfordring for våren Søskenmoderasjonen ser ut til å øke med 0,6 mill. kroner. Det er en økt inntekt på refusjon for barn fra andre kommuner på ca. 1 mill. kroner. I revidert statsbudsjett får Lillehammer kommune tilført ytterligere kroner til å dekke økt inntektsgrense for gratis kjernetid. Dette er i tillegg til kroner som ble tilført i 1. kvartal, jf. statsbudsjettets forlik). Rådmannen foreslår at disse midlene overføres til barnehage. Rådmannen foreslår å se an situasjonen før en vurderer å kompensere barnehage ytterligere Barnevern Prognose: 0. Stor risiko. Barnevernstjenesten omfatter barnevernstjenesten og bofellesskapene for enslige mindreårige flyktninger. Ansvar 2431 Barneverntjenesten har korrigert for periodiseringsavvik, et negativt resultat på kroner. Med det som er kjent, bør ansvarsområdet gå i balanse ved årets slutt. Tjenesten er uforutsigbar og bildet kan fort endre seg. Det er fire bofellesskap for enslige mindreårige med til sammen 22 ungdommer. I tillegg bor 11 ungdommer på hybel med oppfølging fra bofellesskapet. Det har kommet en tilleggsanmodning på 4 ungdommer i sommer. Bosettingen i 2018 forventes med disse å bli 7 ungdommer. Dette reduserer i første omgang utfordringene med det som så ut til å bli en overkapasitet i bofellesskapene i Det vil pr. nå ikke være aktuelt med en reduksjon i antall bofellesskap fra , slik det ble antydet i 1. kvartal. Bofellesskapene har et avvik på kroner pr. juni. Flere ungdommer vil kunne forbedre resultatet høsten Lillehammer kommune er en av to kommuner som har fått en tilleggsanmodning på en enslig mindreårige under 15 år. Tjenesteområdet bør kunne gå i balanse ved årets slutt, men risikoen er stor Grunnskole Prognose: 0. Middels risiko. To-Grunnskole fremkommer med et positivt resultat på 2 mill. kroner. Korrigert for periodiseringsavvik knyttet til elever i andre kommuner, er resultatet ca. 1 mill. kroner. Det er noe overforbruk på lønn i vårhalvåret som må tas inn i høst. Den nye lærenormen er innført fra Det ser ikke ut til at Lillehammer kommune får noen vesentlig økning i tilskudd fra staten utover det som tidligere er gitt i til lærertetthet på trinn. Side 17 av 26

18 Det er stor pågang på logopedtjenester til barn i barnehage og skole. Ansvaret for å gi tjenesten, er flyttet fra LLS til grunnskole ved PPT. Rådmann mener dette er en tjeneste som må styrkes for at en skal kunne gi et forsvarlig tilbud. Tjenesten utvides med 0,5 stilling til 2 stillinger fra Kostnad høsten 2018 er på kroner. Rådmannen anbefaler å kompensere Grunnskole for dette og å finansiere dette fra driftsreserven. Det vil kommende barnehageår være en markant økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og støttepedagog i barnehagen. Det ser ut til at dette vil gjelde særlig for dette barnehageåret. For høsten 2018 forventes det at dette innebære en ekstra kostnad på 0,9 mill. kroner for PPT. Det er usikkerhet til dette anslaget. Vurdert prognose er budsjettert nivå Lillehammer Læringssenter Prognose: 0. Middels risiko. Anmodningen om bosettingen av flyktninger var noe høyere enn det som var kjent når budsjettet ble lagt. LLS ble derfor kompensert for 2,3 mill. kroner i 1. kvartal. Dette tilsvarte økningen i integreringstilskuddet på det tidspunktet. I ettertid har kommunen blitt bedt om å bosette ytterligere to familier samt seks personer hvorav fire skal være enslige mindreårige (se avsnitt om Barnevern). Dette vil bety en økning i utgiftene til introduksjonsprogrammet utover høsten samtidig som inntektene vil øke. LLS må derfor kompenseres for de bosettingene som skjer i høst. Rådmann vil komme tilbake til dette i 3. eller 4. kvartal. Med forutsetningen at nye bosettinger kompenseres, vil tjenesteområdet kunne nå balanse ved årets slutt Kultur Prognose: 0 til -1 million. Stor risiko Usikkerheten knytter seg først og fremst til kinodriften. Besøket har økt med 7,5 % i perioden januar til juli 2018 sammenlignet med Samtidig er kravet til inntjening høyt. Korrigert for periodiseringsavvik, har Lillehammer kino et negativt avvik på kroner pr Det er budsjettert med høyere billettinntekter i høstmånedene. Det er basert på erfaring, men øker allikevel risikoen i budsjettet NAV Prognose: 0. Middels risiko. Målet er å gå i balanse ved årets slutt. Usikkerheten knyttes som vanlig til utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det er et overforbruk samlet for tjenesteområdet på kroner pr. 30. juni, men erfaringene fra de siste to årene tilsier at NAV bør kunne gå i balanse ved årets slutt Helsestasjon Prognose: 0. Middels risiko. Side 18 av 26

19 Helsestasjon har et positivt avvik på 1,5 mill. kroner. Det skyldes i hovedsak midler fra Helsedirektoratet som skal brukes til å styrke jordmortjenesten og helsesøstertjenesten til nyfødte iht. nasjonal veileder, jf. rapport for 1. kvartal. Helsestasjon forventes å gå i balanse ved årets slutt. Som nevnt i 1. kvartal har helsestasjonen i samarbeid med Studentorganisasjonen i Innlandet tilbud om helsestasjon for ungdom i alderen år med vekt på trygg sex. Tilbudet har vært prosjektfinansiert fram til sommeren Etter rådmannens vurdering bør studentbyen Lillehammer ha et slikt tilbud til studentene. Videreføring av tilbudet ut 2018 koster kroner. Rådmannen foreslår å tilføre helsestasjon kroner. Bevilgningen foreslås dekket av driftsreserven Øvrige områder Øvrige tjenesteområder i sektoren har pr. 2. kvartal en prognose på 0 og risikoen ansees som lav Andre områder Digitalisering og IT Digitalisering og IT har en vekst innenfor utgifter til IT-struktur, spesielt forsterkning av trådløse nett i forbindelse med økt digitalisering. Det meldes om en negativ prognose i størrelsesorden 1 mill. kroner. 5 Investeringer 5.1 Status større byggeprosjekter pr Nordre ål skole; byggingen er godt i gang. Betongarbeidet er nesten ferdig, og deler av den bærende trekonstruksjon i massivtre og limtre er montert. Prosjektet forventes gjennomført innenfor budsjettramme og planlagt tidsperiode. Jørstadmoen skole; bygningsmessig ferdig så langt det lar seg gjøre. Noe bygningsmessig utvendig mot Jorekstad gjenstår. Dette fullføres når bygget til Jorekstad kobles sammen med skolen. Utomhusarbeidet er nesten fullført, og gjenstående asfaltarbeid utføres 14. og 15. august. Noe utomhusarbeid på nordsiden gjenstår. Dette blir utført våren 2019 da bygget til Jorekstad står ferdig. Riving av den gamle skolen starter 10. september og det forventes at parkering vil være klar i løpet av oktober. Prosjektet fullføres innenfor planlagt tid, og forventes fullført innenfor vedtatt budjsettramme. 5.2 Status investeringsbevilgninger Lillehammer er i stor utvikling, i den forbindelse er det betydningsfullt at Lillehammer kommune ser på fremtidig behov for areal for å kunne følge opp forskjellige typer tjenesteyting i de nye bysentrene. Det er da slik at det dukker opp «mulighets vinduer» i forhold til sentrale areal i denne utviklingen. Konkret er det nå to eiendommer i Nordre ÅL hvor det er forhandlet frem en avtale hvor en er i posisjon til å sikre seg sentrale areal. Dette må sees i et langsiktig strategisk perspektiv med en proaktiv holdning til byens pågående og forestående transformasjon. Det er i denne sammenheng behov for omdisponering av investeringsmidler på 10 mill. kroner. Side 19 av 26

20 Rådmannen foreslår omdisponering av 10 mill. kroner til kjøp av næringseiendom, og at dette omdisponeres fra andre prosjekter på TO Eiendom; restbevilgning EPC og Fåberggata 152 (Gartnerhagen 6), og kjøp av boliger. Side 20 av 26

21 6 Rapportering finans- og gjeldsforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. 6.1 Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea Mill. NOK % Mill. NOK % 231,6 95 % 379,6 97 % 391,7 97% Pengemarkedsfond 11,9 5 % 11,9 3 % 12,0 3% Samlet kortsiktig likviditet Avkastning pengemarked hittil i år Avkastning pengemarked p.a. 243,5 100 % 391,5 100 % 403,6 100% 1,3 % 0,3 % 0,6% 1,3 % 1,2 % 1,3% Avkastning bank p.a 1,1 % 1,1 % 1,2% Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 0,4 % 0,2 % 0,4% Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har bankinnskudd på 391,7 mill. kroner og 12,0 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år vært 1,3 % p.a. Siden har de kortsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 2,0 % mot benchmark 1,2 % (ST1X). Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Relativt høy bankbeholdning pr kan forklares med ubrukte lånemidler og en forbedret fondssituasjon. Rådmannen vurderer annen plassering av ledige midler for å oppnå bedre avkastning innenfor forsvarlig risikoprofil. Side 21 av 26

22 6.2 Rapportering - langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0 % Obligasjonsfond 22,9 75 % 23,1 76 % 23,2 74 % Rentepapirer 22,9 75 % 23,1 76 % 23,2 74 % Aksjer Norge 7,6 25 % 7,4 24 % 8,3 26 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0 % 0 % Samlet langsiktig likviditet 30,5 100 % 30,6 100 % 31,5 100 % Avkastning hittil i året 4,5 % 0,3 % 3,2 % Avkastning p.a. 4,5 % 1,1 % 6,6 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,4 % 0,2 % 0,4 % p.a. Avkastning benchmark (ST4X) 0,9 % -2,8 % 0,0 % p.a. Avkastning OSEBX hittil i året 19,1 % -1,1 % 7,9 % Avkastning OSEBX p.a. 19,1 % -4,5 % 16,7 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 23,2 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 8,3 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en avkastning på 3,2 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil denne indeksen være 3,2 % p.a. lavere. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt en høyere avkastning på sin portefølje som en referanse indeks. Dette skyldes i første rekke en sterk utvikling i aksjefondet i 2. kvartal. Denne utviklingen har medført at porteføljen er overvektet i aksjefond ift. gjeldene finansreglement. Administrasjonen vil gjøre tiltak for å bringe aksjefondsandelen innenfor maksimalgrensen på 25 %. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,5 % mot benchmark på 4,2 % p.a.. Side 22 av 26

23 6.3 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med p.t. rente 350,3 14 % 345,0 12 % 393,7 14 % Lån med NIBOR-basert rente 2239,7 86 % 2430,3 88 % 2423,0 86 % Lån med fast rente 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0% Sum lånegjeld 2590,0 100 % 2775,3 100 % 2816,7 100 % Herav lån med forfall <1år 877,7 33,9 % 727,7 26,2 % 727,7 25,8 % (kortsiktig gjeld/ sertifikatlån) Rentebytteavtaler med forfall>1år 1050,0 1100,0 800 Rentebytteavtaler med forfall<1år 100,0 200,0 250 Gjennomsnittlig rentebindingstid 3,6 3,2 4,2 (år) Andel fastrente 41 % 40 % 28 % Finansiell leasing 11,9 11,9 11,9 Samlet langsiktig gjeld 2601,9 2787,2 2827,6 Rentekostnad p.t. 2,46 % 2,41 % 2,44 % 3 mnd. NIBOR (gj.snitt siste mnd.) 0,83 % 1,07 % 1,01 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 677,2 26,0 % 677,2 24,3 % 677,2 23,9 % Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld, inklusiv leasing, pr på over 2,8 mrd. kroner Refinansiering og årets låneopptak Det er i 2. kvartal refinansiert et sertifikatlån på 250 mill. kroner. Administrasjonen har valgt å refinansiere med et nytt sertifikatlån med kortere løpetid (3 mnd.) som kan gi redusert rentekostnad. Det er tatt opp 50 mill. kroner i nytt lån i Husbanken (formidlingslån) til Startlån/etableringslån. Den totale nye lånebevilgningen for 2018 er på 723,9 mill. kroner, inkludert 100 mill. kroner i startlån/ etableringslån Leasingavtaler Kommenteres ved årsslutt Rentebytteavtaler Det er inngått 2 nye rentebytte avtaler i 2. kvartal. En avtale med oppstart i juli 2018 og en med oppstart i Pr foreligger det løpende rentebytteavtaler på til sammen 1,05 mrd. kroner. Det forfaller avtaler for 250 mill. kroner innen 1 år og avtaler med fremtidig start på 900 mill. kroner. Side 23 av 26