Dragvoll Årsplan

Transkript

1 Dragvoll Årsplan Om oss SiT Barn Dragvoll eies og drives av studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Barnehagens pedagoger er førskolelærere, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere, med variert og spennende erfaringsbakgrunn. Driften av barnehagen sikres gjennom Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen, i tillegg til vår egen årsplan. Årsplanen skal synliggjøre de grunnleggende verdiene og arbeidsmetodene i vår barnehage. Lederansvaret i barnehagen er plassert hos styrer, pedagogisk konsulent og pedagogiske ledere. Foreldresamarbeid Studentretta tilbud I hektiske perioder, for eksempel i forbindelse med eksamen, vet vi at foreldre kan ha behov for ekstra avlastning. SiT Barn har derfor et tilbud til barn kalt «kulturverksted». Kulturverkstedet er åpent to kvelder i uka, samt lørdager. Mer informasjon om åpningstider og påmelding finnes på hjemmesidene Ved behov, for eksempel ved praksisperioder, kan vi tilby utvidet åpningstid i barnehagene ved nærmere avtale med personalet. Vi har også eksamensgaranti, slik at foreldre får mulighet til å gjennomføre sin eksamen selv om barnet blir sykt (studentretta tilbud gjelder kun for foreldre som er studenter). Barnehagen skal tilby barnet andre opplevelser og erfaringer enn det får sammen med familien. Et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er viktig for både barn og foreldres trygghet, og bør preges av gjensidig respekt for hverandres ansvar og oppgaver. Gjennom foreldresamtaler deler man erfaringer og tanker, noe som ofte bidrar til at begge parter lærer å forstå barnet bedre. Gjennom foreldremøter, samarbeidsutvalg og deltakelse i foreldreråd medvirker foreldre i barnehagens virksomhet.

2 Den gode hverdagen hva betyr det for oss? Hverdagen er rammen rundt det gode livet i barnehagen. Den skal preges av glede og humor, og ha rutiner som gjør dagen forutsigbar for barnet. I hverdagen lærer man å forholde seg til hverandre, bygge relasjoner og knytte vennskap. Hos oss har hverdagen et stort fokus. For oss handler en god hverdag om å skape et godt og trygt miljø for barna som går i barnehagen. Omsorg, lek og læring henger tett sammen. Barn trenger å føle seg trygge for å kunne utforske og leke i barnehagens omgivelser. Gjennom gode rammer og rutiner blir dagene forutsigbare, og det blir enklere for barna å forholde seg til alt det nye og spennende de opplever hver dag. Omsorg, lek og læring bidrar til barns danning. Danning er en livslang prosess, og handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med menneskene og omgivelsene. I barnehagen er barna en del av et demokrati. Dette innebærer å erfare at egne meninger blir hørt, å samarbeide med andre, og å være en del av et inkluderende felleskap. Barna skal medvirke i sin barnehagehverdag. Barns medvirkning forutsetter kompetente pedagoger som lytter, og som ser barns initiativ. Det krever at vi ser hva barn vil og kan, men også hva vi ser barn har behov for. Alle barn innehar en unik kompetanse, og for å løfte fram denne krever det at vi gir barna tid og rom til å bruke den. Barna: - Aktive - Medvirkende - Kompetente Pedagogene: - Engasjerte - Lyttende - Fleksible Det fysiske miljøet: - Inspirerende - Foranderlig - Variert Vi må hele tiden reflektere over hva barn trenger hjelp [Skriv til, og inn hva innhold de gjennom veiledning og oppmuntring kan klare selv. Dette er viktig for utvikling for sidestolpen. av selvfølelse En og selvtillit. Gjennom observasjon og samspill med barna, sidestolpe er et reflekterer vi over det vi ser og gjør. Dette er spesielt viktig i arbeid med de yngste, som frittstående tillegg til uttrykker seg gjennom kroppsspråk, mimikk og lyder. hoveddokumentet. Barns medvirkning forutsetter aktive pedagoger som Det reflekterer er ofte justert over hva vi tilbyr barn i barnehagen, og det krever at vi har evne til å være mot fleksible venstre eller i hverdagen. Å lytte til barnas tanker og interesser ender ofte opp i et prosjektarbeid. høyre side av siden, Når vi jobber med prosjekter leter vi etter «spor» i barnegruppa, samtidig som vi eller jobber plassert med å øverst gi barna impulser, inspirasjon og verktøy. eller nederst. Bruk kategorien Tegneverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sidestolpe.]

3 Det kan være at de aller yngste barna er svært opptatt av insekter, eller at de eldste barna deler en felles interesse for verdensrommet. Vi tilrettelegger for at barna skal få utforske de fenomenene de er opptatt av. Når tidsrommet mellom våre faste gjøremål er åpne, kan vi for eksempel dra ut og lete etter insekter, eller starte arbeidet med å finne ut mer om verdensrommet. Språket er et viktig redskap når en skal forholde seg til andre. Barna oppmuntres til å bruke språket i alle sammenhenger i barnehagen. Vi legger til rette for et rikt og variert språkmiljø ved hjelp av samtale, høytlesning, fortelling, lytting, sang, drama, rim, regler, tilgang til bøker og bruk av IKT. Observerer vi at noen har spesielle utfordringer knyttet til sin språklige utvikling, har vi god kunnskap og et rikt utvalg hjelpemidler til støtte i dette arbeidet. Språkgrupper kan være en god metode. Pedagogisk dokumentasjon er viktig for oss når vi skal jobbe med prosjekter, eller når vi reflekterer over hvordan barn lærer. Når vi dokumenterer ser vi med nye øyne. Bilder, tekst og film hjelper oss til å se, reflektere over og vurdere det som har skjedd, og hjelper oss videre i prosessen. Dette krever pedagoger som løfter fram barnas ideer, tilrettelegger, er nysgjerrige og kreative. Barna blir også viktige bidragsytere for hverandre, de deler sin kunnskap og hjelper hverandre fram. Å skape og oppleve noe sammen, styrker både gruppefølelsen, og den sosiale kompetansen til hvert enkelt barn. Å forholde seg til andre er det mest vesentlige man lærer i barndommen. Å jobbe med prosjekt handler om å møte barna der de er, på deres nivå og utvikling. Et prosjekt med de yngste vil se annerledes ut enn et prosjekt med de eldste. Hos de yngste vil det å holde en blyant, å få prøve seg fram med ulike redskaper være det viktigste. Gjennom progresjon, vil neste steg være å utfordres til å uttrykke seg gjennom bruk av redskaper, for eksempel tegne noe som er knyttet opp i mot et tema, for eksempel dyr eller transport. Produktet er ikke det viktigste men det vi lærer underveis. I tillegg til progresjon gjennom å mestre ulike redskaper, lærer også barna mer; Hvordan ser en geit ut? Hva spiser den? Hvilke farger har den? I et prosjekt om lyd vil det hos de yngste kanskje være nok å oppleve hvordan lyset fungerer. Hos de eldste vil det være viktigere å snakke mer om lyset, og finne nye måter å utforske lyset på. Mer om hvordan vi i SiT Barn jobber med progresjon gjennom prosjektarbeid finnes her: Vi bruker dokumentasjoner som redskap for refleksjon, men også sammen med barna for å se hvordan et prosjekt kan drives videre. Barna lager arbeidstegninger hvor de får jobbet videre med sine ideer. Ved hjelp av periodeplaner og foreldrenett dokumenterer vi også ovenfor foreldre, slik at de får innblikk i hvilke opplevelser og erfaringer barna får i barnehagen. Se eksempel i vedlegg 1 & 2, periodeplaner for storbarn og småbarn. I lek og samspill med andre barn, lærer barn seg å forholde seg til andre, de bygger relasjoner og knytter vennskap. Derfor er vi også opptatt av den frie leken, både ute og inne. Barn må få god tid til egen lek, fordi barn gjennom leken lærer av alt de opplever og erfarer. Pedagogenes oppgave blir å tilrettelegge for ulike typer lek, og være veiledere og rollemodeller for barna. I barnehagens rom må barn få tilgang til ulike materialer som bidrar til lek og samspill. Våre rom er til enhver tid foranderlige, ut i fra hvilke leker, materialer og romløsninger barnegruppa har behov for. SiT Barn progresjonsdokument

4 Satsningsområdene våre Gode inneareal og flotte uteområder gir oss varierte og gode muligheter for bevegelse og uteliv. Vi har store uteområder, og vi ønsker at barna skal få gode opplevelser og oppleve glede når de er ute. Vi drar på turer både i nærområdet og med bussen til spennende steder. Barnehagen er Grønt Flagg sertifisert, og vi er opptatt av at barn skal få et godt forhold til det å ta vare på og bruke naturen. Dette innebærer å behandle naturen med varsomhet når vi er ute i den. I år har vi spesielt fokus på fysisk aktivitet og helse i Grønt flagg arbeidet. Vi har tilgang til idrettsbygget på NTNU Dragvoll, hvor barna får utfolde seg fritt i gymsalen. Bevegelsesglede er vår satsning i forhold til alle barna i barnehagen. De eldste barna møtes hver uke til sirkus. Her får de nye utfordringer, de balanserer, sjonglerer og trener seg på ulike kunststykker. Barn har ulik kompetanse, og i sirkus er det slik at alle gode i noe. Å bejuble og anerkjenne hverandre er en viktig del av sirkus. Før skolestart skal barna ha gode forutsetninger for å ha mot til å prøve nye ting, utfordre seg selv, og kunne samarbeide med andre. dager i uka. Frukt og grønnsaker serverer vi hver dag. Vi ønsker å være en barnehage med mye kreativitet og kulturelle opplevelser. Barna får være skapende, og utvikler sin estetiske sans gjennom formingsaktiviteter og bruk av ulike materialer. Sang og musikk bidrar til fellesskap og mye glede, og vi har derfor et stort fokus på musisk aktivitet. På småbarnsavdelingene har vi musikksamlinger for de aller yngste, i tillegg har vi sangsamlinger hvor hele barnehagen samles. I september arrangerer SiT Barn «MiniUKA», som er en kulturfestival med musikk, aktiviteter og teater. Mer informasjon kommer. Vi har mange ulike ressurser blant de ansatte, og et mål for oss er at alle skal få bruke sin kompetanse i arbeid med barna. Det er en berikelse for oss å få inn medarbeidere med ulik bakgrunn, som et bidrag til vår satsing på kultur. Vi har ansatte med bakgrunn innen både musikk, forming, drama & teater, og vi samarbeider ofte på tvers av avdelingene slik at alle får ta del i de ressursene vi har. Etter jul tar pedagogisk leder kontakt med skoler som er aktuelle, for å få innsikt i deres tanker om forberedelse til skolestart og planer for innskriving. I en aktiv hverdag er et godt kosthold viktig. Vi er derfor opptatt av å tilby gode måltid. Til frokost serverer vi havregrøt og økologisk melk. Til lunsj har vi brødmåltid to dager i uka, og varm mat tre I 2014 startet vi også arbeidet med våre verdiord: MESTRING, ØYEBLIKKET, FELLESSKAP, FORSKJELLIGHET og ENGASJEMENT. Verdiordene skal synliggjøre våre viktigste verdier, og skal gjenspeile seg i måten vi jobber på.

5 Årshjul Årshjulet viser når og hvordan vi gjennomfører felles personalarbeid i SiT Barn. Pedledermøter og assistentmøter har et faglig fokus, hvor vi reflekterer over viktige tema og sørger for at personalgruppa får oppdatert kunnskap. I tillegg til fellesmøtene i SiT Barn, har vi ukentlig interne pedleder- og/eller assistentmøter og avdelingsmøter. Det viktigste foreldresamarbeidet skjer i hverdagen, men årshjulet viser når i året vi gjennomfører planlagte samtaler og møter. Alle møter i barnehagen inneholder vurdering av barnehagens pedagogiske arbeid.

6 Vedlegg 1, Periodeplan storbarn Periodeplan for Toppen (4-5 åringer) Perioden som har gått Perioden som har gått kalles tilvenningsperiode i barnehagen. For de fleste av barna på Toppen har denne perioden ikke vært som en vanlig tilvenning fordi de kjenner barnehagen fra før og/eller har noen kjente venner og voksne å komme til. Det har allikevel vært en tilvenningsperiode i den forståelse at vi har flyttet utendørs, har måtte jobbe (og fremdeles jobber) med å finne gode rutiner og løsninger og jobbe oss sammen som en god gruppe. Selv om flere av de gamle vennskapene står sterkt, er også nye etablert; L har første dag etter ferien. Hun finner fort K og E, og ved formiddagsmaten kan R og jeg observere tre jenter som legger hendene oppå hverandre for så å ta de opp i luften samtidig som de sier: «Bestevenner for alltid!» Og være helt ny i barnehagen, og ikke minst i et nytt land, kan by på utfordringer, men O har glidd godt inn i gruppa. Denne lille praksisfortelling fra B, M s mamma, viser at de andre barna har tatt godt i mot ham. Det er en av O s første dager i barnehagen. B er kommet for å hente M. Han holder på med syklene sammen O. «Mamma, her e O. Han e vænnen min!» O henger over styret og smiler mot B. Språklig hinder er ingen hinder for lek. Både barna og voksne storkoser oss på tur tre dager i uka. Det er så mye spennende man kan utforske både på vei til turmålet, på turmålet og tilbake til barnehagen igjen. Av og til kommer det litt «klager» på at de må bære sekken selv, men de har fått prøve sekkene til oss voksen og funnet ut at det er best å ta sin egen.

7 Her prøver L seg på Reidar sekk. Vi har vært på tur på Øvre Stokkan barnehage. Ved Pindia-bekken slenger M av sekken; «Æ orke ikke å ta den nå mere! Kan du ta den Ingunn?». «Ska æ ta to da M? Det e no ikke helt rettferdig. Æ kan din hvis du tar min..». «Okei,» svarer M med et stort glis om munnen. Vi bytter sekk og jeg hjelper ham med å ta på min sekk for så å ta på hans på min rygg. M jobber med å holde balansen; «Oi, den va tung». «Ska vi bytte igjen eller?». «Mhm». En lettet M løper glad og fornøyd avgårde med sekken hoppende opp og ned på ryggen. Tidlig i august begynte vi å lese Ronja Røverdatter under måltidene, etter tips fra K s pappa. I starten var det litt utfordrende å sitte rolig og lytte mens den voksne leste, men vi merket fort en merkbar endring og barna etterlyste boka dersom vi ikke tok den fram selv. Rammeplan for barnehagen (2011) sier at barnehagen skal være en arena hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved blant annet høytlesning. Til tider er boka nesten litt for spennende med villvetter, grådverger og hopping over Helvetesgapet, samtidig kan vi le over tullete Mattis, røverne hans og huldretussene som går rundt og sier «åffor då, då?» (skal sies at det er umulig for oss som er vokst opp med Ronja Røverdatter på svensk å si dette på norsk, eller å si det uten å rynke litt på panna samtidig som man sier det). Rammeplanen sier også at felles opplevelser og aktiviteter gir unike muligheter for kommunikasjon mellom barn. Fortellingen om Ronja er noe barna tar med seg i leken, både i barnehagen og på turene våre. De graver Helvetesgap i sandkassa og bruker pinner o.l. som figurer for karakterene i boka, de leter etter hula til huldretussene under trerøtter i skogen, når vi hører lyder i skogen øver vi oss på å være tøffe fordi dersom man ikke er redd vil grådvergene gå sin vei, og om vi finner fjær kan det jo være noen villvetter som har mistet de tidligere.

8 Her har E gravd et hull som er Helvetesgapet. Jeg foreslår at de kan finne noen pinner eller lignende som kan være Ronja og Birk, og straks er rolleleken i gang. Underveis finner de flere pinner og alle røverne og mammaen og pappaen til Ronja og Birk er med, og også flere barn deltar i leken. På Kleiva-tur fant flere av barna ut at dette måtte være deler av Helvetesgapet. Her ble det viktig å passe på at man ikke falt nedi. De hoppet litt rundt på kanten og de klatret forsiktig ned for å se om hva som var så skummelt i bunnen. På turer får barna utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Det er veldig fascinerende å se hvordan barna veileder hverandre til å løse nye utfordringer, som f.eks. klatring i et tre med få grener.

9 På turer for barna utfordret seg selv både fysisk og psykisk. Det er veldig fascinerende å se hvordan barna veileder hverandre til å løse nye utfordringer, som f.eks. klatring i et tre med få grener. Her har barna funnet et litt utfordrende tre, hvor det er lite greiner. L prøver først og kommer seg opp til toppen. P vil også prøve, men klarer ikke helt. L tilbyr seg å vise P hva han selv gjorde og P følger nøye med underveis.når L er ned igjen prøver P på nytt. Han klarer litt mer, og snart vil nok også han komme til toppen.

10 De siste gangene vi har vært på tur har vi tatt med matematikk bevisst inn i det vi gjør sammen barna. Blant annet har vi målt hvor lange alle på Toppen er til sammen; Ikke mindre enn 1640 cm er vi til sammen (1292 cm hvis vi trekker fra de voksne)! Dette må vi forske mer på. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger (RP, 2011). Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse, her blir det vår rolle som voksne å legge til rette for ulike måter å måle og eksperimentere med tall og måling på. I tillegg har vi hatt telling på hvor lenge vi klarer å holde oss fast i en trestokk spent mellom to andre trær. Her er det ingen konkurranse om hvem som holder lengst, men mer en personlig konkurranse - Barna synes det er spennende å se om de klarer å holde like lenge som forrige gang eller kanskje lengre eller kortere. Her prøver de også ulike måter å holde seg fast i greina.

11 Også de voksne må prøve for se om de klarer å holde, barna teller med fullt engasjement. Vi har notert ned tallene, disse skal vi lage søylediagram med, og så kan vi prøve igjen om litt tid for å se tallene blir de samme eller om de endrer seg. Her får barna i tillegg til matematikk utvikle en glede ved å bruke naturen til kroppslige utfordringer (RP, 2011). Sporjakt og veien videre MiniUKA står for dør neste uke. Vi har begynt med forberedelser med øving av sanger og dans og vi gleder oss veldig. Nå på onsdag er det kreativt verksted sammen dere foreldre, satser på mye fint å dekorere festivalområdet med. Litt info vedrørende Toppen på MiniUKA; vi har fått tillatelse til å «flytte inn» på festivalområdet, vi ønsker derfor at barna leveres der på morgen. Dersom dette blir vanskelig for noen av dere er det bare å si ifra så finner vi en løsning på dette sammen. Vi trenger da en litt større matpakke disse dagene, siden den må dekke både frokost og fruktmåltidet (formiddagsmat ordner vi som vanlig). Som vanlig under MiniUKA foregår henting nede på festivalområdet, hentetid er som vanlig Men vi oppfordrer alle som har mulighet til å være med på så mye av festivalen dere får til. Dette er en festival for hele familien, med flotte kulturopplevelser. Det vil også bli fyrt opp griller, slik at dere kan legge middagen på området og dermed få med dere konserter osv. uten å måtte skynde dere hjem. Fullstendig program finner dere på facebooksiden til MiniUKA: eller dere kan se plakaten som henger på døra i barnehagen. For de av dere som har mulighet ønsker vi også å oppfordre dere til å melde dere som frivillige. Her kan man ønske seg ulike områder, eller man kan komme med forslag på ting man er ekstra god på. Send i så fall en mail til kristin.skogstad@sit.no I tillegg til MiniUKA vil vi fortsette med Ronja Røverdatter og matematikk-leken vår. Vår voksnes roller vil vær, som de fleste av dere kjenner med vår pedagogiske arbeidsmåte, å observere hva som interesserer og opptar barna. For så å se hvordan vi kan bidra til å utvide barnas lek og undring. Diverse info Vi har, og vi prøver og feiler litt fremdeles i forhold til praktiske løsninger. Vi setter stor pris på deres tålmodighet og innspill underveis. En av de tingene vi har vurdert og ønsker en endring på er i forhold til tursekkene. De skal fra nå av være i barnehagen. Dette betyr at dere ikke lengre kan ta med disse hjem, men dere må sjekke at det er skiftetøy i den (grei huskeregel; dersom noe sendes med hjem må tilsvarende bringes tilbake til barnehagen dagen etter). I tillegg ønsker vi at dere tar med turmatboksene, med innhold og navnet, til barnehagen. Vi vil rengjøre disse etter tur og så putte de i sekkene til barna. Begge disse tingene gjør at vi til enhver tid kan ha tursekker med matbokser klare til tur og dermed kan

12 kommer oss litt raskere avgårde på tur om dagene. Vi vet at flere av dere bruker sekken som til- og frasekker, men vi føler oss trygge på at dere finner en annen løsning på dette. For de fem eldste vil Sirkus begynner etter MiniUKA. Med ønske om en fortsatt fin høst, R og I Vedlegg 2, periodeplan småbarn Periodeplan for Kleiva (1 åringen) Oktober og november Barnegruppa har blitt godt kjent nå, og alle begynner å finne seg godt tilrette i barnehagehverdagen. Nå mangler vi bare A, som vil starte i løpet av oktober. Det er 6 jenter og 4 gutter på avdelingen Godt med et fang å sitte i når man nettopp har våknet! Det sosiale på avdelingen Vi ser mye godt samspill og morsomme situasjoner i hverdagen. Det er fint å se den gjensynsgleden barna har for både hverandre og barnehagen. De eldste barna spør etter hverandre, og kommenterer høyt og tydelig når noen kommer i barnehagen.

13 Eiiiiiisa roper flere av barna fornøyd, og peker mot vinduet. Alle snur seg og ser mot vinduet mens de smiler. Et annet eksempel er på bussen på veg ned til MiniUka. S sitter og ser rundt seg inne på bussen, og sjekker tydeligvis at alle som skal være med faktisk er med. Plutselig roper hun fortvilt: W, W og hun ser seg rundt for å finne han. W sitter godt skjult innenfor en voksen, og S slår seg ikke til ro før W har blitt løftet opp i lufta, og hun helt tydelig har sett at han også er med på bussen. Disse små snuttene forteller mye om hvilke bånd barna raskt knytter til hverandre. Vår rolle i dette blir å forsterke disse initiativene ved å benevne, tydeliggjøre og hjelpe barna fortsette å være oppmerksomme på hverandre. Vi legger stor vekt på omsorg og nærhet i løpet av dagen, og ønsker å ta vare på de små og fine situasjonene som oppstår barna i mellom. Dette er med på å videreutvikle grunnleggende følelser og ferdigheter i forhold til barnas selvoppfattelse, selvutvikling og sosiale ferdigheter. Her har W hentet en leke til E. E starter fornøyd og leke med den, mens W stolt går og finner seg noe annet å leke med. Her ble voksenrollen det å løfte frem den positive handlingen W gjorde for E, og man kan tydelig se at W ble stolt.

14 På det første bildet synes plutselig W det ble litt skummelt å stå i vinduskarmen, og S løper bort for å hjelpe han ned. På det siste bildet har nettopp en voksen trukket W og A en tur rundt i vognen, men W vil gjerne kjøre mer, og A prøver å hjelpe til, selv om det ble litt for tungt. Barna er glade i å gi hverandre omsorg, og vil gjerne hjelpe hverandre. Dette må vi fortsette å oppmuntre, og huske på at også de små har mye omsorg å gi. For at omsorg og empati skal vokse og utvikle seg, må man gi barna rom og muligheter til nettopp dette. De aller yngste har sin helt egne måte og være sammen, og å leke «sammen» på. Det kan være lett og tenke at de er for små til å ha så mye samlek, men også her ser vi stort utbytte av det å gjøre barna oppmerksomme på hverandre, og å koble barnas lek sammen. De kan vise mye glede av å være sammen, og å delta i en felles lek. Hmmm. Hvordan kan man bruke dette materialet? E ser konsentrert på. Vi roper på E som også kommer bort for å se hva som skjer. E får nå bøtta, og E følger spent med. Jippi! Fikk endelig bøtta på hodet! E vil også prøve. Felles undring, og felles glede!

15 Denne bildeserien viser hvordan man enkelt kan legge tilrette for gode felles opplevelser også mellom de aller yngste. Vann! Sit barn er en Reggio Emilia inspirert barnehage, og jobber med utgangspunkt i denne pedagogiske retningen. Et sentralt område i vårt pedagogiske arbeid er at vi følger barnas initiativ og interesser, og jobber ut i fra dette. Vi følger barnas spor i hverdagen, og jobber prosjektbasert ut i fra dette. Dere får mer innblikk i hvordan vi jobber etterhvert som vi kommer skikkelig i gang. Vi har sett at barna har en stor interesse for vann. Det å samles rundt vasken på badet er veldig populært, og de fleste av barna kunne godt tenkt seg å stå her og leke med vann i lange, lange stunder. Det å leke med vann inne når man skal vaske hendene er en aktivitet vi voksne lett vil bryte inn i og stoppe. Det er ikke alltid det passer at hele badet og alle barna blir klissbløte, men noen ganger er det rom for dette også. Her ser dere A, D og S som leker med vasken. De spruter vann, smaker på vannet med hendene og splæsher vann i ansiktet. Her var det mye latter og glede, og vi hadde mulighet til å la barna stå lenge og utforske. Etterpå fikk klærne inn i tørkeskapet, og glade og fornøyde barn fikk lagt seg og hvilt med en god felles opplevelse i baklomma.

16 En søledam kan være noe av det mest fantastiske som finnes! Hvordan kan vi legge tilrette for at barnas interesse for vann kan videreutvikle seg? Og hva er det egentlig som er så spennende med dette fasinerende elementet? Vi kommer til å fokusere på vann fremover, og det å gi barna gode muligheter til lek, utforsking og gode felles opplevelser rundt dette. Dette blir en spennende og flott høst, med en super barnegruppe! Hilsen: M, T og T